Utredning av grensejustering mellom Hole kommune og Bærum kommune som omfatter området Sollihøgda
Faktagrunnlag datert 31. januar 2018 – høring
Innhold
1 Bakgrunn ... 3
2 Prosess ... 3
3 Tema ... 5
3.1 Folketall ... 5
3.2 Areal ... 7
3.3 Geografi ... 8
3.4 Kommunikasjonsforhold ... 9
3.5 Pendling ... 12
3.6 Utbyggingsmønstre ... 12
3.7 Kommunale tjenestetilbud ... 16
3.8 Kommuneøkonomi... 18
3.9 Næringsliv ... 21
3.10 Frivillig arbeid, foreninger og lignende ... 22
3.11 Friluftsliv og rekreasjon ... 23
4 Oppsummering ...24
5 Videre prosess ...26
1 Bakgrunn
Fylkesmannen i Buskerud mottok i juni 2016 to søknader om grensejustering mellom Hole kommune i Buskerud fylke og Bærum kommune i Akershus fylke:
1) «Hele Sollihøgda inn i Bærum» - brev av 7. juni 2016
2) Styret i Sollihøgda vel - Initiativ til grensejustering på Sollihøgda mellom Hole kommune og Bærum kommune – brev av 14. juni 2016
Det er fremmet følgende forslag om grensejustering:
2 Prosess
De mottatte innbyggerinitiativene er tatt opp til behandling etter lov av 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune og fylkesgrenser (inndelingsloven)
Fylkesmannen oversendte 16. august 2016 kopi av søknadene til Hole kommune og Bærum kommune til orientering, jf. inndelingsloven § 8 fjerde ledd. Fylkesmannen ba i samme brev om berørte kommuner og fylkeskommuners uttalelse til hvorvidt spørsmålet om grensejustering bør utredes eller ikke. Både Hole kommune og Bærum kommune mener at det er riktig at
grensejustering mellom Hole og Bærum kommuner på Sollihøgda utredes, jf. Hole kommunens brev av 31. august 2016 og Bærum kommunes brev av 14. september 2016.
Grunnet arbeid med kommunereform ble sakene etter henstilling fra Kommunal- og
moderniseringsdepartementet stilt i bero. I brev av 9. mai 2017 ba departementet om å få en oversikt
over alle lokale initiativ som hvor departementet skal avgjøre om utredning av grensejustering skal iverksettes og fatte endelig vedtak.
Fylkesmannen oversendte de to tidligere mottatte innbyggerinitiativene om grensejustering Sollihøgda til Kommunal- og arbeidsdepartementet for behandling i brev av 9. juni 2017.
Forslag til ny grense – innbyggerinitiativ - Hele Sollihøgda inn i Bærum
Forslag til ny grense –
innbyggerinitiativ - Sollihøgda Vel (postområde 3538 Hole)
Fylkesmannen i Buskerud ble i brev av 4. juli 2017 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet gitt i oppdrag å utrede konsekvensene av en grensejustering mellom Hole kommune og Bærum kommune som omfatter området Sollihøgda.
Fylkesmannen inviterte 23. oktober 2017 Hole kommune og Bærum kommune til møte hvor departementets oppdragsbrev av 4. juli 2017 ble gjennomgått. Videre ble Fylkesmannens forslag til gjennomføring og fremdriftsplan fremlagt for diskusjon og innspill fra kommunene.
Departementet ber om at utredningen skal beskrive konsekvensene av en grensejustering med utgangspunkt i faktaopplysninger om følgende forhold:
• Folketall
• Areal
• Geografi
• Kommunikasjonsforhold
• Pendling
• Utbyggingsmønstre
• Kommunale tjenestetilbud
Det følger av inndelingslovens forarbeider at den som står ansvarlig for utredning kan avgjøre hva som er nødvendig for å utrede den enkelte sak, jf Ot.prp. nr. 41 (2000-2001) side 73.
Fylkesmannen fant grunnlag for å utvide listen over forhold som bør utredes med følgende punkter:
• Kommuneøkonomi
• Næringsliv
• Frivillig arbeid, foreninger og lignende
I brev 31. oktober 2017 fra Fylkesmannen ble Hole kommune og Bærum kommune bedt om å redegjøre for ovennevnte forhold og konsekvensen innenfor hvert av disse forholdene. I tillegg til å vurdere konsekvensene innenfor hvert av disse forholdene ble kommunene bedt om å gi en samlet vurdering av de fordeler og ulemper en grensejustering kan ha for kommunen som helhet og for de direkte berørte innbyggerne.
De to forslagene til grensejustering er ikke direkte sammenfallende og Fylkesmannen ba derfor kommunene se på begge forslagene under arbeidet med innhenting av faktaopplysninger.
Fylkesmannen har mottatt omfattende faktagrunnlag fra de to kommunen i brev fra Hole kommune 20.
desember 2018 og brev fra Bærum kommune 19. desember 2018.
Opplysninger i denne rapporten baserer seg på opplysninger mottatt i ovennevnte dokumenter fra de to kommunene. Rapporten er en sammenstilling av de opplysningene kommunene har gitt og Fylkesmannen vil ikke nå kommentere kommunenes vurderinger av ulike konsekvenser.
Dokumentene er ikke full ut tatt inne i dette dokumentet, men vil ligge ved som vedlegg og dessuten være tilgjengelige på Fylkesmannens hjemmeside.
Fylkesmannen har mottatt e-post (16. januar 2018) fra Lennart Hovland på vegne av «Hele Sollihøgda inn i Bærum» med kommentarer til enkelte punkter i faktagrunnlaget fra Hole kommune.
Fylkesmannen kommenterer ikke dette nærmere. Dette vil inngå som innspill i den ordinære høringsrunden.
3 Tema
3.1 Folketall
Hole kommune
Hole kommune var 1. januar 2017 registrert med 6.772 innbyggere, av disse var 261 bosatt på Sollihøgda (kretsgrense), og utgjør nær 4% av innbyggertallet.
2010 2012 2015 2017 Endring 2010-
Folketallet har stått nokså stille i mange år pga uavklart framdrift på E16 og varslede innsigelser fra statlig hold dersom det åpnes for ny boligbygging før E16 er lagt om.2017
*Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer ikke årlige tall på grunnkretsnivå fordelt på aldersgrupper.
Tallene i tabellen er fra SSB for 2001 og 2011, tall for 2017 (*) er beregnet.
Det er få småbarnsfamilier i området.
Befolkningsprognose
Hole kommune har et mål om årlig befolkningsvekst på 2%. I justert planforslag for Sollihøgda er det lagt til grunn at 7% av veksten skal komme på Sollihøgda og vil gi ca 600 innbyggere over de neste 30 årene.
I planforslaget foreslås å legge til rette for en befolkningsvekst på 268 nye innbyggere og 122 nye boliger fram til 2030 og en videre utbygging fram til år 2043 hvor det legges til rette for en samlet vekst på 375 nye innbyggere og 170 nye boliger.
Området har i dag hovedsak eneboliger og det flytter nesten ikke småbarnsfamilier til Sollihøgda. I forslaget til planprogram legges til rette for en mer differensiert boligbygging som er mer egnet for småbarnsfamilier.
Bærum kommune
Folketallet i Bærum generelt
For å gi en generell beskrivelse og forståelse av Bærum kommune og deretter Sollihøgda på
Bærumssiden, er det nødvendig å starte med en oversikt over hele kommunen.
Ifølge Bærum kommunes prognoser vil antall bæringer per 31.12.17 være 125 549. Prognosene ble utredet med Kompas-modellen i regi av avdelingene Områdeutvikling og Strategi og utvikling i juni 2017. Hvis vi ser på innholdet i prognosen for de nærmeste årene, kan man slå fast at dersom forutsetninger i boligbygging og befolkningsvekst i prognosen holder, blir det 129 275 bæringer i 2020, 152 500 i 2030 og nesten 169 000 i 2040.
Folketall i skolekretsen Emma Hjorth–Skui hvor Sollihøgda hører til
Sollihøgda på Bærumssiden tilhører skolekretsen Emma Hjorth – Skui som strekker seg helt fra Emma Hjorth-området i nærheten av Kirkerudbakken helt til Sollihøgda på vestsiden. Skolekretsen har flere barnehager, to barneskoler; Emma Hjorth og Skui, og én ungdomsskole; Vøyenenga. I tråd med tall fra prognosene vil skolekretsen ha ca. 7 000 innbyggere i 2017, 7 700 i 2020, 9 000 i 2030 og 9 400 i 2040.
Folketallet i grunnkrets Sollihøgda
Grunnkrets 2016 Sollihøgda med grenser rommer alle innbyggerne som bor på Bærumsiden av Sollihøgda samt nærliggende områder. Stort sett strekker denne grunnkretsen seg langs E-16, fra Bjørum sag til grensen mot Hole kommune. Som nevnt tidligere, er denne grunnkretsen en del av skolekretsen Emma Hjorth-Skui, og Bærum kommune sitter derfor med innbyggerinformasjon.
Ved å legge til grunn siste kjente statistikk fra SSB får vi en oversikt over innbyggere per 31.12.2016, som kan ses i tabell 5 og diagram 3.
Bærum kommune har ikke prognoser per grunnkrets. Analyse av faktisk statistikk viser at innbyggertallet har holdt seg stabilt de siste 10 årene. Når det er sagt, kan dette endre seg dersom planer som har vært drøftet blir godkjent og gjennomført.
Faktisk utvikling av innbyggertallet for Sollihøgda grunnkrets per 31.12 hvert år
Tabellen viser at innbyggertallet har holdt seg stabilt i de siste 10 årene med en topp på 283
innbyggere i 2010, som gikk tilbake til 260 i 2016. Byggesøknader har lav aktivitet, noe som gjør at antall boenheter også ligger stabilt.
3.2 Areal
Hole
De to innbyggerinitiativene har ulikt forslag til grensejustering som fremgår av brevene.
Dersom man legger grunnkretsen Sollihøgda til grunn utgjør arealet 16,463 km2 av Hole kommunes samlede areal på 192,7 km2, dvs 9 %.
Sollihøgda består i stor grad av skog- og friluftarealer (83%), spredt boligbebyggelse og noe næringsareal. Deler av Sollihøgda ligger i området som omfattes av Markaloven.
For Hole kommune vil en eventuell grensejustering bety at kommunen mister et samfunn med bebyggelse og arbeidsplasser, et viktig lokalt og regionalt utfartsområde som i dag setter Hole på kartet og viktige utbyggingsarealer.
Sollihøgda er ett av tre satsingsområder for boligområder i Hole kommune. Sollihøgda er for Hole det område som er minst konfliktfylt i forhold til vernehensyn og jordverninteresser. Det er derfor svært viktig for Hole kommunes muligheter til å få utvikle seg til et bærekraftig samfunn med balansert vekstmuligheter, at kommunen ikke reduseres, men får mulighet til ytterligere vekst.
Bærum
For å se nærmere på arealfordeling har Geodataavdelingen i Bærum kommune lagd nye kart med Bærums kartsystem, som tar i utgangspunkt den informasjonen som kommer frem fra Fylkesmannen i Buskerud.
Kartene fra Fylkesmannen har noen kjente referanser: Grensene fra Bærum og Hole, postområde 3538 i Hole, noen kjente punkter på grensene og noen stedsnavn som kan hjelpe til for å tegne grensene.
Med en slik inntegning kan kartene endres etter behov.
Kart med arealer og geografiske referanser for forslag 1
Bærum kommune, faktagrunnlag til utredning om justering av kommunegrensen på Sollihøgda.
Skisseforslag til nye grenser på Sollihøgda som ønskes inn i Bærum
Fra kartene tegnet av Geodataavdelingen kan det etableres en arealoversikt som er vist i tabell 6.
Arealoversikt over de to kartforslagene i antall kvadratkilometer
Noen kommentarer kan knyttes til disse kartene:
• Det ble skrevet i notat fra Fylkesmannen i Buskerud at forslag 2 fra innbyggerinitiativ og Sollihøgda Vel at grensene for postområdet skulle følges. Kartskissene viser at det er noe avvik på vestsiden når det gjelder vann og land.
• 2,8 km2 som fremkommer på kartene på Bærumside, er bare det arealet som er en del av grunnkrets 2016 Sollihøgda som vist på kart 1. Totalarealet på grunnkrets 2016 er like stort eller større enn summen av arealet som tilhører forslag 1 i Hole kommune.
3.3 Geografi
Hole
Hole kommune er en del av Ringeriksregionen i Buskerud. Sollihøgda ligger sør i kommunen, langs E16s høyeste punkt mellom Hønefoss og Sandvika, og grenser til Bærum og Lier kommuner. Grensen mot Bærum er også grensen mellom Buskerud og Akershus fylker.
I forbindelse med regionreformen vil Buskerud, Akershus og Østfold fylke bli slått sammen til region Viken fra 1.1.2020. Det medfører f.eks. at valgfriheten til videregående skole blir sterkt utvidet.
Reisetid til Sundvollen ca 15 minutter, Sandvika ca 13 minutter og Oslo ca 23 minutter.
Bærum
Områdene som er gjenstand for denne innsamlingen av informasjon ligger høyt i terrenget på en topografisk åsrygg langs Holsfjorden. Åsen har Holsfjorden i vest (63 moh) og Djupdalen i øst (155 moh). Grenselinjen for postområde 3538 befinner seg i overkant av én kilometer i luftlinje fra Sørsetra i Hole i nord og cirka en halv kilometer nord for Skoglund i Bærum.
Det høyeste punktet er å finne ved Høgås med 454 meter over havnivå. Det laveste punktet på
området er mot sør ved Skoglund med en høyde på ca. 220 meter over havnivå. Toppen av E-16 når nedstigningen begynner ved selve Sollihøgda, befinner seg på cirka 340 meter over havnivå.
Nordlandsåsen, Rønningsåsen, Briskehaugen og Barlingåsen er de høyeste åsene som befinner seg i dette området på Hole kommunes side. Høgbrenna, Kollen og Høgbrennåsen er de høyeste åsene som befinner seg i nærheten av dette området mot Bærum kommunes side.
Angående hydrologien sogner de fleste tjern, vann og bekker mot Isielven som renner nedover langs Djupedalen, som også kalles for Kjaglidalen. Dette er en del av det hydrologiske nedbørsfeltet for Sandvikelva som munner ut i Sandvika.
Innenfor dette området finner man også flere vann og tjern. De største og mest kjente er Auretjern, Plassevatnet, Holmevatnet og Tjernslitjernet.
Når det gjelder naturkvaliteter har disse høytliggende åsene typisk vegetasjon som for det meste består av furu, gran, bjørk samt andre tretyper som er mindre dominerende i antallet. Djupedalen er et naturreservat som anses av stor verdi og befinner seg både i Hole og Bærum kommune.
Det finnes to store områder som har vegetasjon av spesiell interesse: Det ene i skråningene av Skaret langs E-16 og det andre ved Djupedalen langs Isielva. Disse er kartlagt og er områder med naturtyper i naturbasen til Miljødirektoratet.
Det finnes en del kjente steder og gårder i disse områdene som Møllbakk, Toresplassen, Rønningsetra.
Benteplassen, Steinsvollen og Langebro. Stedene er kjent fra eldre dager fordi de er en del av Kongeveien over Krokskogen på Holesiden.
Høymyr, Niskinn, Skogen og Avtjerna er kjente lokale steder i nærheten av Sollihøgda ved E-16.
3.4 Kommunikasjonsforhold
Hole
Sollihøgda har svært god kollektivdekning med rutebuss mellom Hønefoss og Oslo. Det kjøres både ekspressbusser og busser med noen flere stopp. I rushtiden morgenen og ettermiddagen kjøres 3-4 busser i timen, mens resten av dagen går det en buss i timen.
Det er et godt utbygget gang- og sykkelvegnett gjennom Sollihøgda.
Det er egen skolebuss som bringer skoleelever fra Sollihøgda til Sundvollen (barneskole) og Vik (ungdomsskole).
Skiforeningen har skibuss til Sollihøgda i helgene fra januar til og med palmehelgen i påsken.
Sollihøgda ligger langs E16, og har god biltilgjengelighet. Reisetid til Hønefoss med bil er ca 22 minutter, til Vik kommunesenteret i Hole 18 minutter, Sandvika ca 13 minutter og Oslo ca 23 minutter. På utfartsdager og i rushtida økes reisetiden betraktelig.
En eventuell grensejustering vil ikke bedre kollektivforholdene for Sollihøgda i Hole. Reiseavstand til skole i Hole i dag er hhv 15 minutter til grunnskole (SOS oppvekstsenter) og 18 minutter til
ungdomsskole (Hole ungdomsskole). Reiseavstand til barneskole i Bærum er om lag det samme, ungdomsskole noe lengre reiseavstand i Bærum.
Utbygging av ny firefelts E16 mellom Sandvika-Hønefoss med delstrekning Bjørum-Skaret skal etter planen være ferdig i 2023. Planen innebærer at ny veg legges i en 2,3 km lang tunnel under
Sollihøgda fra Avtjerna til Aslegård og videre i dagløsning fram til Skaret tunnel.
Ny E16 vil har store konsekvenser for Sollihøgda først og fremst knyttet til mindre trafikk (ca 11.300 kjøretøy pr døgn over Sollihøgda i dag), men også kortere reiseavstander. Med ny E16 er det lagt til
rette for pendlerparkering både nord og sør for Sollihøgda.
I kommunedelplanen legges det fortsatt til rette for at Sollihøgda kan betjenes med buss.
Bærum
På Sollihøgda er det bygget flere veier som varierer fra traktor- og grusveier til veier som tilhører det europeiske veisystemet.
Europavei E-16
Den viktigste kommunikasjonskomponenten i område er E-16 som er en Europavei og forbinder Osloregionen med Bergenregionen.
Det har vært flere planer om å endre denne Europaveien som er bygget i et kupert terreng og som har forårsaket flere ulykker. Tiltak har blitt innrettet og ulykkene er minimert.
For tiden gjennomføres de nye planene med en standard som er på høyde med de europeiske veistandardene. De siste planene som berører de omtalte områdene ved Sollihøgda, er parsellen Bjørum-Skaret som kan beskrives slik:
E-16 mellom Sandvika og Hønefoss bygges ut til firefelts motorveg på hele strekningen som totalt er cirka 40 kilometer lang. Prosjektet er delt opp i flere delstrekninger hvor strekningen Wøyen-Bjørum ble åpnet i 2009.
Hele prosjektet er forventet ferdigstilt i 2023-2024. Strekningen Sandvika-Wøyen (3,5 km) ble påbegynt i 2015 og avsluttes etter planen i 2020. Kostnaden er anslått til 3,8 milliarder kroner.
Bjørum-Skaret i Bærum er 8,4 kilometer og kostnaden er anslått til ca. 4 milliarder kroner.
Ny E-16 mellom Sandvika og Skaret.
I følge planene fra Statens Vegvesen skal strekningen mellom Bråtan i Bærum og Skaret i Hole bygges i tunnel under Sollihøgda. Dagens vei beholdes som en lokal vei.
Siste statusoppdatering fra Statens vegvesen er at oppstart av oppbygging av delstrekningen Bjørum- Skaret vil foregå i 2019, og at det er beregnet 4 års byggetid.
Ringeriksbanen
En annen kommunikasjonskomponent som berører området, er Ringeriksbanen i særdeleshet i utbyggingsfasen. Bergensbanen fra Oslo må først til Drammen og deretter til Hønefoss, noe som forlenger reisen til Bergen med 30 minutter med dagens togsystemer. Det er ønske om å bygge en
trasé på Ringeriksbanen som går nesten i rett linje fra Sandvika, noe som vil forkorte denne unødvendige omveien.
Dette prosjektet har vært diskutert lenge og bygger på at strekningen stort sett vil bygges i tunnel.
Bærum kommune har arbeidet ut fra at det blir en stasjon i nærheten av Avtjerna. Fylkestinget støtter Bærums ønske og har medvirket til at spørsmålet har blitt drøftet av Samferdselsdepartementet.
Departementet har bedt om at det utredes en stasjon, og vurderingene blir avgjørende for å fatte en endelig avgjørelse om en fremtidig stasjon eller ikke.
Avtjerna er et område som er avsatt i kommuneplanens arealdel i 1990 som fremtidig areal for boligutvikling. En mer omfattende beskrivelse av området gis i punktet om utbyggingsmønstre.
Planleggingen av Ringeriksbanen pågår nå med en statlig reguleringsplan hvor Bærum deltar med forskjellige avdelinger. Det er Kommunal- og moderniseringsdepartement som er planmyndighet, og dermed er det de som vedtar reguleringsplanen.
Under planleggingsprosessen har Bane NOR drøftet behovet for å hente de massene som tunnelen vil utløse under utbyggingsprosessen med Bærum kommune. Dette dreier seg om strekningen mellom Sandvika og Sundvollen hvor det skal utløses ca. 7 millioner m3 med masser. For å ta ut disse
masseneer det nødvendig med flere tverrslag og sidetunneler og anleggsveier til overflaten hvor store lastebiler må transportere disse massene bort.
På den andre siden er det behov for arealer for å håndtere de massene som hentes ut. Bærum kommune har utarbeidet en masseforvaltningsplan som peker på Avtjerna-området som et mulig anleggsområde hvor tunge maskiner kan videreforedle massene for å anvende dem i andre utbyggingsprosjekter.
Bærum kommune utreder for tiden et konsept kalt ressursbank for masser hvor videreforedlede masser lagres på stedet, slik at massene kan tas i bruk og transporteres til andre utbyggingsprosjekter når det er behov for dem.
Det er behov for store arealer til ressursbanken. Det ser ut til at Avtjerna som tidligere har blitt regulert til massedeponering, kan omreguleres for å etablere foredlingsanlegg og ressursbank.
Oversiktskart Ringeriksbanen og E-16 delstrekningen Høgkastet-Hønefoss
Ringeriksbanen er en del av Intercity-satsingen og sammen med E-16 Høgkastet-Hønefoss det største fellesprosjektet for veg og jernbane i Norge. Dagens status fra Bane NOR er at ifølge Nasjonal Transportplan (NTP) 2018-2029 blir byggestart for Ringeriksbanen og E-16 i 2021 og antatt byggetid er på 5-6 år.
3.5 Pendling
Hole
Næringslivet i Hole kommune er konsentrert rundt Røyse og Sundvollen. 89% av sysselsettingen er lokalisert her.
Hole kommune var i 2016 registrert med 2236 sysselsatte med arbeidssted i kommunen, av disse pendler 1173 inn til kommunen. Av totalt 3 405 sysselsatte med bosted i kommunen pendler 2342 ut av kommunen. Arbeidsplassdekningen var 66%.
Området Sollihøgda rommer forholdsvis mye næringsvirksomhet med 19 bedrifter registrert med 2 eller flere ansatte. Dette er av stor betydning for kommunen rent næringspolitisk og økonomisk, men også i forhold til mulighet for utvikling av arbeidsplasser i egen kommune, samt muligheter for utprøving av arbeid for innbyggere med manglende/marginal tilknytning til arbeidslivet. Hole kommune har i dag et godt samarbeid med enkelte bedrifter på Sollihøgda. Det vil være en betydelig svekkelse av Hole kommunes næringsmuligheter og mulighet for vekst.
Det er et næringsområde med flere arbeidsplasser på Sollihøgda, i tillegg til arbeidsplasser i Sollihøgda barnehage, et privat omsorgssenter, ett hestesenter og skogforvaltning.
Sist tilgjengelig statistikk på grunnkretsnivå fra 2011 viser at av 225 sysselsatte var 67% knyttet til tjenesteyting, 16% offentlig tjenester, og 16% sekundærnæringer og 2% skogbruk/jordbruk.
Hole kommune har en netto utpendling på 1 169 (34% av sysselsatte). Det foreligger ikke statistikk over pendling på grunnkretsnivå ifølge SSB.
Bærum
I tidig fase av arbeidet med kommunereform samarbeidet kommunene Asker, Bærum, Hole. Lier, Røyken og Hurum om utarbeiding av faktagrunnlag. I dette faktagrunnlaget inngår blant annet temaet pendling. Som vedlegg 2 følger et utdrag av faktagrunnlaget som gir relevant informasjon om
pendling.
Det er registrert 27 barn i grunnskolealder på Sollihøgda. Disse reiser til og fra skolen i form av foreldreskyss med bil, med rutebuss (Både Brakar og Ruter), samt egne skoleskyssordninger som opereres av Konsentra. Det er 13 ungdommer i aldersgruppen 16 – 19. Disse pendler til og fra videregående skoler.
3.6 Utbyggingsmønstre
Hole
Den siste, største utbyggingen på Sollihøgda skjedde på 1980- og tidlig på 1990-tallet, da Hole kommune regulerte et større utbyggingsområde (Fagerliveien). I etterkant av dette, er det ikke regulert nye boligområder i området og det har i liten grad skjedd fortetting.
E16 deler tettstedet Sollihøgda i to og har i mange år vært en stor barriere for ytterligere utvikling av området.
Hole kommune opplyser at hensikten med å lage en kommunedelplan for Sollihøgda er å legge til rette for en utvikling av tettstedet med et perspektiv på 30 år. Omlegging av E16 utenom tettstedet
muliggjør en utvikling, med fokus på boligutbygging og å sikre interesser knyttet til friluftsliv. Det er også interesser knyttet til videre bruk av næringsarealene på Sollihøgda.
Hole kommune har et vekstmål på maks 2 % økning i befolkningen pr. år. Det er vedtatt at hoveddelen av veksten i Hole kommune skal skje i Vik og på Sundvollen, samtidig som det er ønskelig å tilrettelegge for vekst også andre steder i kommunen. I henhold til kommuneplanens mål vil det derfor være snakk om et begrenset antall boliger på Sollihøgda.
Kommunedelplan for Sollihøgda skal tilrettelegge for en bærekraftig og miljøvennlig utvikling i Sollihøgda, med fremtidsrettet bolig- og næringsutvikling, og bomiljøer med høy kvalitet. Planen skal bidra til at stedet øker sin attraktivitet og styrker sitt omdømme:
Hovedgrepene er i planen er:
• Sollihøgda skal styrkes som tettsted og lokalsamfunn gjennom utbygging av tettstedsnære boligområder og en bedre sammenknytning av områdene sør og nord for dagens E16.
• Sollihøgdas betydning som friluftsområde sommer og vinter videreutvikles og friluftskorridorer sikres.
• Sollihøgda skal ha noe næringsvirksomhet, med mulighet for begrenset utvidelse.
I kommunedelplanen legges det til rette for boligbygging på begge sider av dagens E16, med hovedvekt på området mellom E16 og Marka. Tre av disse områdene, ett på østsiden og to på
nordsiden ble møtt med innsigelser av Fylkesmannen (områdene B2, B3 og B4). Den del av planen er til behandling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og det forventes en beslutning rundt årsskiftet 2017/2018. Det er viktig for Hole at kommunedelplanen med forslag til betydelige satsinger på Sollihøgda behandles før denne saken.
Den del av planen som kommunestyret egengodkjente er i november 2017 stadfestet av Klima- og miljøverndepartementet knyttet til Markaloven. Denne del av planen er nå klar for detaljregulering for de som ønsker.
Den viktigste drivkraften for utvikling av Sollihøgda er omlegging av E16. Ny E16, delstrekning Bjørum-Skaret over Sollihøgda skal etter planen stå ferdig i 2023.
Sollihøgda vil være det området som kan frigis først i Hole i forhold til nye samferdselsutbygginger, forutsatt et vedtak av planen i årsskifte 2017/2018, og med oppstart av reguleringsplanarbeidet i 2018, vil en kunne starte en utbygging her parallelt med utbyggingen av E16 Bjørum-Skaret.
Sollihøgda er derfor at stor strategisk betydning for Hole kommune og svært viktig for fremtidig næringsutvikling og vekst.
Bærum kommune
Ideer og planer de siste årene
Bærum kommune har hatt flere drøftelser og diskusjoner om behovet for å etablere noen
reservearealer for å bygge boliger i fremtiden, som kan bli rimeligere enn de som har blitt bygget i sentrale områder mellom Lysakerelven og aksen Sandvika-Kolsåstoppen.
I denne sammenheng ble Avtjerna utpekt som en mulig lokalisering for dette fremtidige behovet. I kommuneplanens areadel fra 1998 ble det definert et stort område på ca. 3,1 km2 som strekker seg mellom Bjørum sag og Avtjerna ved Sollihøgda. Hele området fikk navnet Avtjerna og er utformet slik det er for å ta hensyn til naturreservatet i Kjaglidalen.
Avtjerna som fremtidig boligområde har blitt bekreftet i alle kommuneplaner som har blitt rullert etter 1998, inkludert revisjonen som nå er til politisk behandling for arealdelen 2017-2035.
Nærmere om fremtidig Avtjerna
Siden Avtjerna-området ligger nær Sollihøgda er det av interesse å gå inn i drøftelsene som har blitt foretatt i anledning rullering av kommuneplanens arealdel. Dette er av stor betydning fordi tanker rundt en fremtidig utvikling av Avtjerna kan indikere om Sollihøgda får en bra dekning av den sosiale infrastruktur på sikt, eller ikke.
Avsnittene som følger henviser til det som er skrevet i planbeskrivelsen av arealdelen i kommuneplanen 2017-2035.
Avtjerna er kommunens langsiktige utbyggingsretning og forutsettes bygget ut etter 2036.
Utbyggingsområdene har ligget i kommuneplanen siden 1998. I forbindelse med innspillsrunden ble det fremmet forslag om å utvide det eksisterende utbyggingsområdet på Avtjerna med 3 nye områder.
Avtjerna-området som en mulig og fremtidig utvikling av Sollihøgda
Kartutsnittet over viser utbyggingsområdene på Avtjerna. Områdene markert med rødt er de tre nye utbyggingsområdene som ble fremmet som innspill til utvidelsen, og som ble lagt ut på høring. De øvrige utbyggingsområdene ble lagt inn ved vedtak av kommuneplanens arealdel for perioden 1998- 2015.
Kommuneplanens rekkefølgebestemmelser stiller krav om kollektivbetjening i form av
banetilknytning. Den eneste reelle muligheten for banetilknytning vil være å etablere en stasjon for Ringeriksbanen på Avtjerna.
Bane NOR har igangsatt arbeid med en statlig reguleringsplan for Ringeriksbanen. Et planprogram for planarbeidet ble fastlagt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 5.9.2017.
Gjeldende kommuneplan forutsetter en stasjon lokalisert på Bjørum sag. Denne lokaliseringen ligger ikke innenfor korridoren hvor jernbanetraseen planlegges nå. Da planarbeidet ble igangsatt var Bane NORs utgangspunkt at muligheten for stasjon kan ivaretas dersom det av jernbanetekniske grunner er behov for en dagstrekning nær Avtjerna.
Bane NOR har foreløpig konkludert med at fremtidig trasé vil gå i såkalt «dyp linje». Et slikt valg vil utelukke stasjon på Avtjerna. I behandlingen av Nasjonal transportplan 2018-2029 har Stortinget bedt om at man i forbindelse med utvikling av Ringeriksbanen vurderer å etablere en stasjon på Avtjerna.
Som følge av Stortingets føringer, har Samferdselsdepartementet i brev til Jernbanedirektoratet av 7.
juli 2017 bedt Bane NOR om en nærmere vurdering av en stasjon ved Avtjerna. Denne vurderingen vil foreligge på slutten av 2017.
Ved behandlingen av planprogrammet skriver Kommunal- og moderniseringsdepartementet at en mulighet for dagløsning ved Avtjerna foreløpig må holdes åpen. Når utredningen fra
Jernbanedirektoratet foreligger, vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet og
Samferdselsdepartementet i samråd beslutte om den videre planleggingen av Ringeriksbanen skal omfatte løsninger som muliggjør en fremtidig stasjon ved Avtjerna, eller om disse skal forkastes.
Et premiss for å kunne etablere en stasjon på et senere tidspunkt, er at jernbanetraseen har en
dagsone i området Rustan-Avtjerna. Bane NOR mener at det er større fordeler med en dypereliggende linje enn med en dagsone i området Rustan-Avtjerna, og at en dagsone ikke er hensiktsmessig.
I forbindelse med høringen av arealdelen har Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Statens vegvesen fremmet innsigelser til utbyggingen på Avtjerna. Høringsinstansene mener utbygging av Avtjerna er i strid med Regional plan for areal- og transport, samt statlige planretningslinjer for bolig, areal og transportplanlegging. Begge instanser fremmer innsigelser både til de 3 nye områdene og til de opprinnelige områdene som ligger inne i gjeldende kommuneplan.
Statens vegvesen og Fylkesmannen mener kommunen ikke har gjort en konkret vurdering av Avtjerna sett i lys av føringene gitt i regional plan.
Akershus fylkeskommune fremmer innsigelse til de 3 nye områdene, men mener det er forsvarlig at kommunen unnlater å ta Avtjerna ut av kommuneplanen inntil det foreligger en avklaring om stasjonsspørsmålet.
Fylkesmannen og Statens vegvesens innsigelse er delvis knyttet til at kommunen ikke har gjort en konkret vurdering av om Avtjerna er i tråd med mål, strategier og retningslinjer i den regionale planen for areal og transport (RPAT). I henhold til retningslinje R5 i RPAT forventes det at «områder avsatt i gjeldende kommuneplaner til hovedformål bygg og anlegg, som ikke er regulert pr. vedtaksdato for den regionale planen for areal og transport i Oslo og Akershus, og som ikke er i tråd med mål, strategier og retningslinjer i den regionale planen, vurderes tatt ut ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Det forventes at en eventuell videreføring av slike arealer til utbyggingsformål i ny arealdel begrunnes.»
Videre heter det i retningslinje R3 i RPAT at i kommuner med regionale byer skal det legges til rette for at 90 % av veksten skal skje i prioriterte vekstområder. I Bærum er prioriterte vekstområder definert som regionale byer (Sandvika), prioriterte lokale byer og tettsteder (Fornebu), regionale områder for arbeidsplasskrevende virksomheter (Fornebu, Lysaker), samt bybåndet. Bybåndet er ikke entydig avgrenset i den regionale planen (arbeid med dette pågår), men er definert som «det
sammenhengende byområdet mellom Oslo og Asker, Lillestrøm og Ski.»
I følge RPAT er det banebaserte kollektivtilbudet best egnet til å håndtere befolkningsveksten.
Utbygging i bybåndet bør derfor i så stor grad som mulig skje i gang- og sykkelavstand til eksisterende og planlagte baner.
Bærum følger opp den regionale planen på en god måte ved at 95% av veksten styres til
hovedutbyggingsretninger og sentre/knutepunkter på banenettet. Kun 5% av fortettingen er forutsatt utenfor disse områdene. Avtjerna er ikke forutsatt utbygget innenfor planperioden frem til 2035, og inngår ikke i vekstforutsetningene i arealdelen.
Bybåndet er i den regionale planen definert som et prioritert vekstområde. Bybåndet er ikke en endelig avgrenset størrelse, men et dynamisk område basert først og fremst på utviklingen av det banebaserte kollektivsystemet. I følge RPAT gjelder dette både eksisterende og planlagte baner.
Dersom staten gjennom vedtak av reguleringsplan for Ringeriksbanen legger til rette for stasjon på Avtjerna, så bør stasjonen danne grunnlag for en langsiktig avgrensing av bybåndet.
I lys av dette synes det prematurt å foreta en realitetsvurdering av spørsmålet om utbygging på Avtjerna før stasjonsspørsmålet er avklart. Det anbefales imidlertid at de 3 nye områdene tas ut av
planen. De opprinnelige utbyggingsområdene anbefales ikke endret i planen, men foreslås unntatt rettsvirkning inntil innsigelsene er avklart. Trasé for Ringeriksbanen og stasjonsområde på Avtjerna slik det er vist i gjeldende kommuneplan, foreslås videreført inntil det foreligger en avklaring på stasjonspørsmålet.
3.7 Kommunale tjenestetilbud
Hole kommune
Innbyggerne på Sollihøgda mottar et bredt spekter av tjenester fra Hole kommune. Det er kommunal barnehage og et kapell på Sollihøgda, men ikke egen skole eller kommunale institusjoner.
Barnehage
Hole kommune har 400 barn med barnehagetilbud, av disse bor fem på Sollihøgda. Fire av de går i Sollihøgda barnehage og en i barnehage i Bærum (november 2017).
Hole kommune har opprettholdt kommunal barnehage på Sollihøgda, plassene brukes i stor grad av barn som bor andre steder.
I forslag til barnehageplan presentert for kommunestyret på plan- og perspektivkonferansen i juni 2017 foreligger forslag om å bygge ny kommunal barnehage til erstatning for Vik formingsbarnehage, Sollihøgda og Sundvollen barnehager. I planen er det lagt til grunn at Sollihøgda barnehage selges og at ny barnehage etableres på avsatt tomt på Sollihøgda når behovet tilsier det.
I forslag til kommunedelplan vil den foreslåtte befolkningsveksten knyttet til boligutbygging gi grunnlag for ny barnehage på Sollihøgda.
Skole
Det er ikke egen skole på Sollihøgda, barna fraktes i dag til barneskole i Sundvollen og ungdomsskole på Vik. Reiseavstand til skolene er hhv 15 og 18 minutter. For elevene vil reiseavstanden i liten grad bli påvirket av en grensejustering mot Bærum kommune.
Når det gjelder videregående skole vil grensene her mest sannsynlig utslettes i forbindelse med regionreformen hvor Buskerud, Akershus og Østfold slås sammen til Viken fra 1.1.2020.
Tekniske tjenester
Tekniske tjenester har ansvar for renhold og byggetekniske tjenester knyttet til Sollihøgda barnehage. I tillegg kommer veg, vann- og avløp.
Sollihøgda har ikke tilfredsstillende løsninger for vann og avløp. Dagens renseanlegg og ledningsnett holder ikke godkjent standard. Alle husstandene i boligfeltet ved Fagerliveien samt Tursenteret er koblet til kommunalt avløp. Øvrige husstander har private løsninger med tett tank.
Noen få private bygg like over fylkesgrensa er koblet på Bærum kommunes renseanlegg gjennom ledning langs vegen, ingen husstander fra Hole kommune.
Når det gjelder drikkevann, er det borrevann til boligfeltet ved Fagerliveien. Det er noe problemer med enkelte private brønner som ligger utsatt til for forurensning.
Kommunestyret vedtok i forbindelse med årsbudsjettet for 2018 å fremskynde oppgradering av renseanlegget på Sollihøgda for gjennomføring i 2018. Dette legges frem som egen sak på nyåret.
Med en befolkningsvekst som lagt til grunn i kommunedelplanen vil det også være et bedre grunnlag for forbedringer av eksisterende vann- og avløpssystem som etterspørres av innbyggerne.
Bærum kommune
For data om kommunale tjenestetilbud vises til vedlegg 1 kapittel 8.2. i kommunens samlede faktagrunnlag. Kommunale tjenestetilbud er også omtalt i kapittelet under kommuneøkonomi.
Vann og avløp Historie
Rundt 1990 tok beboerne på Sollihøgda kontakt med kommuneadministrasjonen for å drøfte
muligheten for kommunal vannforsyning. Bakgrunnen var til dels store problemer med vannkvaliteten fra mange private brønner.
Etter et betydelig utredningsarbeid besluttet kommunestyret i 1996 (sak 81/96) at kommunen skulle bygge et eget offentlig vann- og avløpsanlegg for den delen av Sollihøgda som ligger i Bærum kommune. Det ble i samme sak vedtatt at det skulle betales samme årsgebyr som kommunen for øvrig. Det er en egen sats for tilknytningsgebyr for eventuelle nybygg i området.
Anleggsarbeidene ble gjennomført i perioden 1996-1997.
Vannverket Dagens situasjon
Drikkevannet tas fra to grunnvannsbrønner i fjell og er lokalisert ved Niskinnveien 36. Inntaket er på 40-60 meters dyp. Vannet pumpes opp til et basseng på 215 m3. Råvannet har god kvalitet og vannet trenger kun enkel behandling – lufting for å øke oksygeninnholdet og desinfisering med klor
(hypokloritt). Anlegget er helautomatisk og overvåkes via kommunens driftskontrollanlegg.
Anlegget forsyner abonnentene via gravitasjon og dekker i dag drøyt 50 husstander (ca. 130 personer).
I dag baseres reserveforsyningen (løsning dersom vannverket ikke kan levere vann) på tilkjøring av vann med tankbil.
I forbindelse med etablering av ny E 16 er det mulig at dagens vanninntak må flyttes. Dette er eventuelt en kostnad som veiutbygger må dekke.
Konsekvenser ved innlemming av Hole
Anlegget har god kapasitet og vil kunne levere vann til de husstander og næring som i dag er etablert i tettbebyggelsen på Sollihøgda. Anlegget har imidlertid ikke kapasitet til å kunne forsyne den
befolkningsveksten som ligger inne i kommunedelplanen.
Det er også tvilsomt om man kan basere reserveforsyningen på dagens løsning med tilkjøring av vann med tankbil. Det bør utredes om vannverket på Holesiden skal bestå slik at anleggene kan stå i reserve for hverandre.
Avløpsrensing Dagens situasjon
Kommunen har etablert avløpsrenseanlegget ved Ringeriksveien 464. Anlegget er et biologisk/kjemisk renseanlegg av typen Biovac minirenseanlegg. Restuslippet fra renseanlegget slippes ut i Rustadelva ca. 170 meter nedstrøms anlegget. Dagens anlegg har kapasitet til ca 150 personer.
Konsekvenser ved innlemming av Hole
Avløpsrenseanlegget har i dag ikke kapasitet til å rense vann fra Hole, men det er bygningsmessig lagt til rette for utvidelse av anlegget. Kostnader for en slik utvidelse er ikke beregnet.
Anlegget har imidlertid ikke kapasitet til å kunne håndtere den befolkningsveksten som ligger inne i kommunedelplanen.
Før en utvidelse av rensekapasiteten gjennomføres, må det gjøres en nærmere analyse av om det er riktig å utvide dagens anlegg, og på den måten øke utslippet til Rustadelva, eller om det bør bygges et eget anlegg på vestsiden av vannskillet.
Ledningsnettet Dagens situasjon
Det kommunale vann- og avløpsnettet er om lag to kilometer langt og ligger i hovedsak i
gang/sykkelveien langs E 16 fra Ringeriksveien 460 til Hole kommunegrense. Vannledningen er lagt med dimensjon 150 mm og avløpsledningen med 160 mm og 200 mm.
Konsekvenser ved innlemming av Hole
Rørnettet på Bærumssiden er tilstrekkelig dimensjonert til å kunne forsyne også Holesiden med drikkevann. Tilsvarende er dimensjoneringen tilstrekkelig til å kunne transportere avløpsvannet.
Det er ikke kjent hvilke tiltak som må gjøres på Holesiden.
3.8 Kommuneøkonomi
Hole kommune
I beregningene er lagt til grunn at hele grunnkretsen skilles ut med 261 innbyggere. Det er fra Hole kommunes side ikke foretatt beregninger på de to ulike alternativene, det legges til grunn at det vil være små forskjeller i forhold til kommuneøkonomi.
Rammetilskudd fra staten, skatt på inntekt og formue
Det er vanskelig å beregne nøyaktig hvor stort inntektstapet vil ble, da inntektssystemet er svært komplekst, og mange faktorer griper inn i hverandre. Hole kommune er en kommune med skatteinntekter over landsgjennomsnittet. Pr oktober 2017 ligger Hole på 119,6% av
landsgjennomsnittet før inntektsutjevningen mellom kommuner og 106,6% etter inntektsutjevning.
Med utgangspunkt i rådmannens budsjettforslag for 2018-2021 for skatt og rammetilskudd legges følgende anslag til grunn:
Skatt av inntekt og formue (skatteprognose på 214 mil kr) kr 8.185.000 Inntektsutjevning (prognose 10,2 mill kr) kr -390.000
Rammetilskudd fra staten (prognose 162,3 mill kr) kr. 2.975.000 Sum reduserte inntekter skatt og rammetilskudd kr. 10.770.000
En lavere befolkning gir et inntektstap for kommunen anslått til nær 11 mill kr. I en "normalsituasjon"
skal inntektene og utgiftene gå i null. Utfordringen når det foretas en justering av en såpass liten andel av befolkningen er at "avvik fra normalen" blir svært utslagsgivende. En person med spesielle behov kan alene gi en ekstra utgift over en million. Motsatt kan en person med svært unormal høy inntekt påvirke de samlede inntektene betydelig, slik det har vært for Hole knyttet til særskilt skatteyter på Sollihøgda. Dermed vil en adskillelse av Sollihøgda fra Hole kommune få store konsekvenser for Hole.
Eiendomsskatt
Hole kommune innførte i 2016 eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer med laveste sats (2 promille) og et bunnfradrag på kr 400.000 . I 2016 utgjorde eiendomsskatten 13,2 mill kr. I 2017 er prognosen nær 14 mill kr.
Ved en eventuell grensejustering innebærer dette et inntektstap på mellom 0,469 mill kr og 0,495 mill kr avhengig av de to alternativene til ny grense. Dette er med dagens satser, dersom
kommunestyret ved senere anledning skulle vedta å øke promillesatsen blir inntektstapet tilsvarende høyere.
Kommunale kostnader på Sollihøgda
Hole kommune har en barnehage i drift på Sollihøgda (i lokaler etter nedlagt skole), ingen skole eller helseinstitusjon.
Andre kommunale kostnader:
Kommunaltekniske kostnader til drift av Sollihøgda barnehage var i 2016 på kr 250.000.
Driftskostnader veg kr. 280.000.
Sollihøgda kapell driftes av Hole kirkelig fellesråd som igjen får tilskudd fra Hole kommune.
Skyss av skolebarn – med 14 elever og en kostnad på kr 7.900 pr år utgjør dette kr 110.600 i reduserte kostnader.
Oppsummert:
Legger man inntektssystemet for kommunene til grunn for beregning av skatt og rammetilskudd og kommunens egne skatteprognose for 2018 vil kommunen kunne tape 11 mill kr i fremtidige inntekter, i tillegg kommer 0,5 mill kr i tapte eiendomsskatteinntekter. Totalt 11,5 mill kr.
Utfordring i forhold til å ta ned kostnadene tilsvarende det man taper i inntekt, er at det er her snakk om en forholdsvis liten andel av tjenestemottakerne fordelt på mange ulike tjenester. 5 færre barn i barnehagene og 14 elever færre i skolen fordelt på to skoler og flere klasser, må man forvente at færre barn ikke nødvendigvis gir redusert kostnad for drift, men snarere at stykkprisen øker.
Konsekvensen vil bli at Hole kommune får en utfordring med å tilpasse driften til lavere inntekter samtidig som en lavere inntektsside gir en mindre robust økonomi. Dette vil få alvorlige økonomiske konsekvenser for en liten kommune over tid.
Bærum kommune Befolkningsgrunnlag
For vurdering av sosial infrastruktur er det tatt utgangspunkt i følgende infrastruktur
Dagens befolkningsgrunnlag på Sollihøgda samlet, områder tilhørende begge kommunene, utgjør 521 innbyggere. Sollihøgda har andelsmessig færre barn enn gjennomsnittet ellers for Bærum. En
eventuell grensejustering som innebærer at hele Sollihøgda skal ligge i Bærum representerer en svært marginal økning i behovet for kommunale tjenester i Bærum. Om boligpotensiale som ligger i Hole sin kommuneplan realiseres vil behovet for kommunale tjenester øke noe. Økt boligpotensiale i Bærum er primært koblet til en mulig fremtidig realisering av Avtjerna. Dette er et svært stort utbyggingsområde som krever etablering av barnehager, skoler osv. innenfor utbyggingsområdet og som vil endre inntaksområder etc. i denne delen av kommunen. Vurderingene under er ut i fra dagens strukturer.
Makroøkonomiske konsekvenser
Frie inntekter – skatt og rammetilskudd
Holes beregninger av effekten på de frie inntektene ved at grensene justeres er 10,8 mill. I tillegg kommer beregnet eiendomsskatt på 0,5 mill.
Bærums egne beregninger viser at grensejusteringene gir en merinntekt for Bærum på om lag 11,6 mill. Dette er grove anslag basert på Holes egne beregnede befolkningstall og befolkningsgrupper.
Bærum har ingen eiendomsskatt.
Vurdering av kostnader som følge en grensejustering
Bærum har gjort en grov vurdering av økte kostnader relatert til økt innbyggertall. Det er de største tjenesteområdene som er tatt med i beregningene og det er enhetskostnader fra de ulike
demografimodellene som er lagt til grunn. For tekniske tjenester er det kun driftsutgifter vei (tall fra Hole som er deflatorjustert) som er hensyntatt. Det vil ikke bli økte investeringsbehov i sosial infrastruktur på kort og mellomlang sikt som en konsekvens av en eventuell grensejustering på Sollihøgda. Det vil være kapasitet innenfor de eksisterende og planlagte investeringer i området. Det beregnes derfor ingen finansutgifter.
De overordnede beregningene viser at det ved en grensejustering vil bli økte inntekter som dekker økte kostnader knyttet til de store tjenesteområdene.
Behov for sosial infrastruktur
Skole
Sollihøgda tilhører inntaksområdene til Skui barneskole og Vøyenenga ungdomsskole. Skui
barneskole har i dag felles inntaksområde med Emma Hjorth skole. Det pågår og planlegges relativt mye boligbygging i området. Emma Hjorth skole er planlagt utvidet, med ferdigstillelse høst 2020. I den forbindelse vil det også etableres egne inntaksområder for hver av skolene Skui og Emma Hjorth.
En økning på totalt 14 barn i grunnskolealder gir i snitt kun ca. 1 elev pr. klassetrinn og representerer ingen utfordring for de aktuelle skolene. Om boligbyggingen som ligger i Hole sin kommuneplan realiseres vil dette kunne gi ca. 5 elever pr. klassetrinn. Noe som også er relativt marginalt og kan hensyntas i kommende behovsanalyser, om det skulle bli en utfordring kapasitetsmessig.
Befolkningsgrunnlaget i området, selv med den potensielle utbyggingen av boliger, forsvarer ikke etablering av eget skoletilbud. Tilbudet vil være dagens skoler. Et mulig fremtidig tilbud vil være skoler som etableres i forbindelse med utviklingen av Avtjerna.
Barnehage
Sollihøgda tilhører opptaksområde Vøyenenga. Området har hatt en viss overdekning, og da med noe ledig kapasitet i de barnehager som ligger nærmest Sollihøgda geografisk. Utbyggingen av boliger og de planer som er for økt kapasitet i opptaksområde Vøyenenga forventes over tid å gi en moderat underdekning (håndteres i tilliggende opptaksområder). En økning på ca. 5 barn i barnehagealder representerer ingen utfordring for kapasiteten i denne delen av kommunen. Samlet vil det, ut i fra dagens befolkningsgrunnlag, være ca. 19 barn i barnehagealder på Sollihøgda. Dette forsvarer normalt ikke opprettholdelse/etablering av eget barnehagetilbud på Sollihøgda. Eventuell boligbygging i området vil øke mulighetene for at det over tid kan opprettholdes et barnehagetilbud i området. Dette må ses opp imot barnehagetilbudet ellers i opptaksområdet, herunder også et eventuelt fremtidig tilbud på Avtjerna.
Tjenester til eldre
Det er i dag få innbyggere over 80 år som er bosatt på Sollihøgda. Befolkningsgruppen 67-79 er noe større. Området må som i dag betjenes av kommunens ordinære tjenester, herunder
hjemmetjenester. Avstander etc. er i forhold til kommunen forøvrig en utfordring, men dette endres ikke i negativ retning som følge av at befolkningsgrunnlaget eventuelt øker. Økt befolkningsgrunnlag kan heller bety en noe økt effektivitet om tjenestetilbyder uansett er i området.
Bærum kommune legger i sitt planverk til grunn en fremtidig dekningsgrad for heldøgnsplasser på 22 prosent, som andel av innbyggere over 80 år. Befolkningsgrunnlaget på Sollihøgda er begrenset, vil ha marginal effekt på det totale tilbudet av heldøgnsplasser og vil som i dag omfattes av tilbud lokalisert andre steder i kommunen.
3.9 Næringsliv
Hole kommune
Sollihøgda har i dag få servicefunksjoner. Det er en barnehage og et kapell.
I Brønnøysundregisteret er det registrert 19 foretak med 2 eller flere ansatte på Sollihøgda i Hole kommune. Det er et næringsområde med flere bedrifter i tillegg til Sollihøgda barnehage, et privat omsorgssenter, ett hestesenter og skogforvaltning. Næringsarealet har vært og er attraktivt for en type næringsvirksomhet som er rettet mot Oslo-regionen, men som av arealmessige- og økonomiske årsaker ønsker å ligge i randsonen.
Med den befolkningsvekst som legges til grunn i kommunedelplanen vil det på sikt legge til rette for noe lokal service, for eksempel butikk og service knyttet til friluftsinteressene.
Næringslivet på Sollihøgda er svært viktig for Hole fremover.
Bærum kommune
Det finnes registrert næringsvirksomhet på Sollihøgda fra begge kommunene.
Til sammen er det registrert 30 juridiske enheter som aksjeselskap, hvorav 20 er registeret i Hole.
Registrerte arbeidsplasser er 113 hvorav 90 ligger i Hole. Kun to bedrifter har over 20 ansatte.
I tillegg er det registrert 54 enkeltmannsforetak innenfor postområdet.
Sollihøgda må anses å være et samlet lokalt næringsområde som i hovedsak har virksomheter innen handel, bygg og anlegg, transport/logistikk og teknisk tjenesteyting. Én virksomhet, i Hole, er registrert med skogbruksvirksomhet som aksjeselskap; forøvrige er det fire enkeltmannsforetak innenfor hhv jordbruk og skogbruk.
Ut i fra bedriftenes karakter ligger de på Sollihøgda hovedsakelig pga tilgang til lagerarealer inne og ute, samt til E-16. Det er videre rimelig å anta at største del av bedriftenes «hjemmemarked» er langs E-16 østover og videre mot Oslo.
Total omsetning for bedriftene er 273 MNOK; hvorav nesten 250 MNOK er fra bedrifter i Hole.
Dette har gått opp betydelig de to siste årene, men skyldes utelukkende at den største bedriften i området (MPI AS) med en omsetning på 155 MNOK flyttet sin virksomhet og lager fra Bærum til Hole i 2015.
Sollihøgda generelt er interessant som lokalisering av små/mellomstore service- og handelsbedrifter pga tilgang til arealer og rimelig husleie. Området er et meget attraktivt utfarts- og rekreasjonsområde sommer som vinter; og det er potensial for utvidelser/ etablering av virksomheter innen service- og tjenesteyting
En eventuell sammenslåing vil ikke ha stor betydning for endring i Bærum kommunes tjenesteproduksjon utover de utvidelsene i tekniske tjenester som vil måtte følge.
For næringsvirksomhetene er det uten betydning om man velger alternativ 1 eller 2 som grensejustering.
3.10 Frivillig arbeid, foreninger og lignende
Hole kommune
Innbyggere på Sollihøgda deltar i foreningslivet og fritidsaktiviteter innen idrett og kultur i Hole kommune. Idrettslaget Holeværingen og Hole kulturskole er de største tilbudene for deltagelse i kulturlivet for barn og unge. Sollihøgda har også egen velforening og Sollihøgda Ski og
Salongskytterlag (SSL) som aktive lokale foreninger.
Sollihøgda Ski og Salongskytterlag
Sollihøgda skiklubb ble stiftet i 1923. I 1928 ble salongskyting tatt opp på programmet, og navnet ble endret til Sollihøgda ski- og salongskytterlag. Laget arrangerer i dag familieskirenn, gubberenn,
«nullløp» og turmarsj. Laget har klubbhus (på Bærumsiden), lysløype og skileik på Høymyr (Holesiden).
Sollihøgda velforening
Sollihøgda velforening har en årlig lokal 17.mai markering med Ordførerens tale og flaggheising.
Dette er før alle barna deltar i Hole kommunes felles 17.mai markering på Vik.
Sollihøgda kapell
I 1908 kjøpte hoffjegermester Thomas Fearnley på Toresplassen setervollen og skogen som tilhørte Bjørnstad på Sollihøgda. Her ble Sollihøgda kapell innviet i 1911. Fearnley gav tomt og
materialer og opprettet også et legat til kirkens vedlikehold. Parsellen rundt kapellet ble i 1915 skjøtet fra Thomas Fearnley til Hole og Bærum kommuner uten vederlag.
Sollihøgda kapell ligger i dag til Hole kirkelige fellesråd.
Bærum kirkelig fellesråd har tidligere tatt del i driftsutgiftene til Sollihøgda kapell. Medfinansiering av drift har etter avtale blitt faset ut.
Bærum kommune
Frivillige lag og organisasjoner: Bærum har et rikt kulturliv med mange frivillige lag og organisasjoner.
Totalt er det nærmere hundre kulturorganisasjoner i Bærum. Bærum kommune tildeler årlig 11 mill.
kroner i tiskudd til kulturformål. Dette er midler til frivillige lag og organisasjoner, samt driftstilskudd til Henie Onstad kunstsenter.
Frivillighetsmidler/frivilligsentraler: Pr. 1.12.17 har Bærum kommune etablert tre frivilligsentraler (Sandvika, Rykkinn, Fronebu).
Sollihøgda er et svært viktig utfartssted for Bærum kommunes befolkning, spesielt vinterstid.
Bærum kommune betaler Skiforeningen for å preparere skiløyper mellom Sollihøgda og Kleivstua.
Disse løypene er svært mye brukt av Bærums befolkning. I tillegg gir Bærum kommune tilskudd til driften av Sørsetra dagsturhytte.
Bærum kommune har finansiert lysløypa på Sollihøgda. Skiforeningen preparerer den og Sollihøgda ski og salongskytterlag har ansvar for lyset. Sollihøgda ski og salongskytterlag mottar tilskudd til drift av lyset. I tillegg mottar de ordinært driftstilskudd fra Bærum kommune.
Bærum kommune har flere utfartssteder. De viktigste på vinterstid er Fossum klubbhus, Østernvann, Burudvann, Vestmarka, Jordbru, Lommedalen (Bykrysset og Tobonn) og Sollihøgd, hvorav
Sollihøgda er et av de største.
Når det gjelder lysløyper har Bærum følgende lysløyper: Fossum, Skui, Jordbru, Gupu, Einåsen og Sollihøgda.
Tilskudd til dagsturhytter/serveringshytter: Bærum kommunes tilskuddspost til dette formålet er på kr 570.000 (2016) hvorav Sørsetra skistue mottok kr 36.500.
Tilskudd til idrettslag i Bærum: Bærum kommune tildelte i 2016 ca. kr 6,8 mill i tilskudd til idrettslag.
Av dette mottok Sollihøgda Ski og salongskytterlag kr 48.950.
Når det gjelder idrett og friluftsliv så vil en endring av kommunegrensen ha liten betydning.
3.11 Friluftsliv og rekreasjon
Hole kommune
Sollihøgda har en viktig funksjon knyttet til friluft og rekreasjon lokalt og regionalt. Sollihøgda utgjør en regional frilufts korridor mellom Vestmarka og Krokskogen, med et tett nettverk av stier og skiløyper, særlig på nordsida av E16. Sollihøgda preges av at det er et friluftsområde og et område for
særlig helgeutfart. På en vanlig skisøndag på vinteren syder det av liv på Sollihøgda. Det velkjente turrennet Grenaderløpet har i mange år passert Sollihøgda. Tidligere krysset løypa E16, nå i
gangvegbru/skibru over E16 ved Sollihøgda Tursenter. Ved Høymyr er det anlagt lysløype 3 km langs Djupdalsveien, lysløype ned til Sollihøgda Kapell og et område for skileik.
4 Oppsummering
Hole kommune
Hole kommune har gitt en slik samlet vurdering av de fordeler og ulemper en grensejustering kan ha for Hole kommune og dens innbyggere:
En kommunegrense skal iht inndelingslova bidra til å skape enheter som er formålstjenlig og gir innbyggere og næringsliv tilfredsstillende tjenester og forvaltning. Loven sier ingenting om hvor stor vekt en skal legge på de ulike momentene i en sak. I dette tilfelle er det Kommunal- og
moderniseringsdepartementet som har delegert myndighet til å ta avgjørelse på grunnlag av en skjønnsmessig helhetsvurdering.
Folketall
En grensejustering som her foreslått vil redusere innbyggertallet i Hole med 4% og vurderes som betydelig. En liten kommune vil bli enda mindre og få svekket økonomi, kompetanse og evne til å gi gode tjenester til innbyggerne.
Areal
En grensejustering som her foreslått vil innebære tap av et viktig lokalsamfunn som også er porten til Ringeriksregionen. Sollihøgda har en viktig funksjon knyttet til friluftsliv og rekreasjon både lokalt og regionalt og vil innebære betydelig tap av frilufts- og rekreasjonsområder.
Geografi
Sollihøgda ligger sør i Hole kommune med grense mot Lier og Bærum kommune. Reiseavstander til skole og sentra er om lag de samme enten man kjører mot Sundvollen eller Sandvika.
Kommunikasjonsforhold
Det er meget godt kollektivtilbud mot Hønefoss og Oslo. Det går skolebuss til Sundvollen og Vik. E16 mellom Hønefoss og Oslo går gjennom Sollihøgda og det er om lag samme reiseavstander til skole og sentra i Hole og Bærum.
Kommunikasjonsforholdene forventes ikke å påvirkes av en eventuell grensejustering.
Pendling og arbeidsplasser
Det foreligger ikke statistikk for dette, men kommunen legger til grunn at det er stor andel pendling fra Sollihøgda til Bærum og Oslo-regionen.
Det er et ikke ubetydelig antall arbeidsplasser på Sollihøgda. I Brønnøysundregisteret er det registrert 19 foretak med 2 eller flere ansatte.
Utbyggingsområde
Staten har i sitt vedtak om ny vei og bane forutsatt at kommunen må bygge opp under de statlige investeringene som gjøres. Gjennom arbeidene med kommunedelplanene for Vik og Sundvollen legges det til rette for fortetting og konsentrert utbygging i og rundt disse tettstedene. Selv med en tett utbytting her vil det være en utfordring å imøtekomme den forventede befolkningsveksten de kommende 30 år. Det er for Hole derfor naturlig å se på utbygging av Sollihøgda som er et
eksisterende tettsted ved hovedveien mellom Hønefoss og Oslo og hvor det er god kollektivdekning.
For Hole kommune er Sollihøgda det området som er så å si klart for utbygging: Berører ikke dyrket mark, berører ikke Markaloven, har få miljømessige utfordringer, attraktivt område – ligger langs hovedvegen mellom Hønefoss og Oslo, har best kollektivtilbud, får ny 4-felts motorveg – oppstart 2018- i tunnel under området og ligger til rette for og har tilgang til marka- og allmennheten.
Med en befolkningsvekst vil det også være et bedre grunnlag for flere servicefunksjoner og forbedringer av eksisterende vann- og avløpssystem som etterspørres av innbyggerne. Hole kommunestyret har vedtatt fremskynding av oppgradering av renseanlegget på Sollihøgda til gjennomføring i 2018.
Kommunalt tjenestetilbud
Det er pr i dag 261 innbyggere på Sollihøgda. Innbyggerne på Sollihøgda mottar et vidt spekter av tjenester fra Hole kommune. Kommunen har barnehage, men ikke egen skole eller egne institusjoner i området. Innenfor det enkelte tjenesteområde utgjør innbyggerne på Sollihøgda en forholdsvis liten andel av tjenestemottakerne. For skolene vil bortfall av tjenestemottakere gi lavere
produktivitet i form av høyere kostnad pr elev.
For noen områder som barnehage, skole og hjemmetjenester vil en grensejustering innebære
reduserte kostnader for kommunen i form av drift av barnehagen, reduserte utgifter til skoleskyss og transportkostnader for hjemmetjenestene. I tillegg kommer reduserte vedlikeholdsutgifter veger.
For innbyggerne på Sollihøgda legges til grunn at det ikke er stor forskjell på kvaliteten på tjenestene mellom Hole og Bærum kommune, og en grensejustering vil ha liten betydning for reiseavstand til de ulike tjenestene som helsestasjon, barnehager og skoler.
Kommuneøkonomi
Hole kommune vurderer det slik at en grensejustering vil ha store negative konsekvenser for kommunen. Hole vil få svekket økonomi, kompetanse og dårligere tjenestetilbudet til innbyggerne.
Inntektstapet anslås å være i størrelsesorden 11-12 mill kr. Det vil være krevende for kommunen å redusere kostnadene tilsvarende, da grensejusteringen ikke innebærer bortfall av hele tjenester som f.eks. en skolenedleggelse, men noe reduksjoner forbundet med en rekke tjenesteområder og vil gi økte stykkpriskostnader i f.eks. skole. Konsekvensen vil forventes å gi ytterligere krav til
kostnadsreduksjoner innen de fleste områder.
Oppsummering:
For Hole kommune vil grensejusteringen innebære en reduksjon i innbyggertallet med 261 (4%) og vil ha større negativ konsekvens for Hole som en mellomstor kommune enn hva det vil innebære for Bærum kommune med sine 124 000 innbyggere.
Generelt er vi av den oppfatning at å redusere innbyggertallet og størrelsen på kommunen er uheldig. Dette både mtp utvikling av kommunale tilbud og tjenester, samt muligheten til å bestå og opprettholde kommunale tilbud, tilsvarende det man har i dag. Kommunestørrelse er grunnlag for rammetilskudd og ofte av betydning både for rekruttering og i den sammenheng også kompetanse.
Hole kommune vil tape anslagsvis 11-12 mill kr i inntekter gjennom skatt, rammetilskudd og
eiendomsskatt, beregnet utfra normalbefolkning. Dette vil gjøre økonomien mindre robust. Det vil på kort sikt være krevende å ta kostnadene ned tilsvarende uten at det går utover tjenestene til alle innbyggerne i Hole.
Hole kommune forutsetter at innbyggerne vil få like gode tjenester fra begge kommunene, det er ikke store forskjeller i reiseavstander eller tjenestetilbud mellom kommunene slik Hole kommune vurderer det.
Hole kommune har siden 2013 jobbet planmessig med utvikling av Sollihøgda i god dialog med
innbyggerne. Deler av planene er pr november 2017 klare til å realisere, øvrige deler er til behandling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet etter innsigelser fra fylkesmannen i Buskerud. Her ventes en beslutning rundt årsskifte 2017/2018. Hole kommune legger til grunn at Bærum kommune må forholde seg til de samme prosesser for utbygging.
Hole kommune har målsetting om befolkningsvekst for å møte store statlige investeringer i veg og bane. Kommunen har lagt til grunn at ca 7% av denne veksten skal skje på Sollihøgda. En vekst vil ha gi muligheter til å dekke innbyggernes ønske om mer variert boligbygging, noe økt lokal service og service knyttet til friluftsinteresser slik kommunedelplanen legger opp til.
For Hole kommune er Sollihøgda det området som er så å si klart for utbygging. Området berører ikke dyrket mark, ligger utenfor marka, har best kollektivtilbud og får ny 4-fellts motorveg i tunnel under området.
Bærum kommune
Bærum kommune har ikke gitt en tilsvarende oppsummering og Fylkesmannen viser derfor til kommunens omtale for øvrig.
5 Videre prosess
Februar/mars/april 2018:
• Høring: Rettet mot innbyggere, organisasjoner, statlige etater, næringsliv.
Behandling i Hole kommunestyre og Bærum kommunestyre.
• Innbyggerundersøkelse for de direkte berørte:
Telefonundersøkelsen gjennomføres av Opinion AS i løpet av uke 11-12 og det vil bli ringt fra følgende telefonnummer 61 40 01 09.
Mai 2018:
Fylkesmannen oversender anbefaling til Kommunal- og moderniseringsdepartementet
departementet. Med denne fremdriftsplanen tas det sikte på at departementet kan behandle saken i løpet av 2018.
Telefon sentralbord: 32 26 66 00 E-post: fmbupost@fylkesmannen.no
Besøksadresse:
Statens Hus, Grønland 32, Drammen
Postadresse:
Postboks 1604, 3007 Drammen
Internett: www.fylkesmannen.no/Buskerud
