AVSLAG PÅ TILTAKSPLAN

OPPORAG OPPDRAGSLEDER DATO

Terminalbygg for BossNett i Berge

sentrum

OPPORAGSNUMMER OPPRETTET AV

98603005-01 Krishna Aryal

Håndtering av forurenset grunn: Spunting som et alternativt tiltak

5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

85

1 Innledning

BossNett AS skal bygge et terminalbygg for bosssug på en tomt lokalisert langs Torborg Nedreaasgate på Jekteviken i Bergen kommune. Tomten er en del av den kommunale gassverkstomten. Det er undersøkt sterkt forurensede masser på tomten, ref. /3/. I tillegg er det funnet sterk lukt i massene ved prøvegraving. Krav for håndtering av forurensede masser må oppfylles både i anleggfase og i driftsfase. Det er også et framtidskrav at spredning av forurenset grunnvann fra tomten må unngås. Foreslått tiltak mot spredning er å etablere permanent spunt rundt terminalbygget. Hensikten med spunting er å isolere de forurensede massene og/eller forurenset grunnvann inne på tomten.

2 Grunnlag

Notatet er utarbeidet etter en drøfting i et fellesmøte, datert 5. juni 2013, sammen med oppdragsgiver, miljørådgiver fra Multiconsult og RIB og RIG fra Sweco. I tillegg er følgende grunnlag tatt med i vurderingene:

- Multiconsult (2013): Bossnett AS, Jekteviken, Grunnundersøkelser, rapport nr.

614587-01, 6. mai 2013.

- Sweco (2013): D1 — Kravspesifikasjon, Anskaffelse ved totalentreprise, åpen anbudskonkuranse, Terminalbygg for nett for bossug i Bergen sentrum, datert 8. februar 2013.

- Multiconsult (2011): Jekteviken Terminal, Miljøtekniske grunnundersøkelser, rapport nr. 613236-1, datert 28. februar 2011

1 (6)

Sweco Norge AS

AKP x. 986x: 9$60300S gasoverAmornten I jektev,ken lerroral ror bosstro i oergcn sen:Aim -gco'08 tapponer og notatennetat nr I WunIflg .docx

5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

86

3 Spunting rundt bygget

Det er foreslått å etablere en tilnærmert vanntett spunt rundt terminalbygget. Tiltaket er foreslått under forutseting at løsningen gir samlet sett gunstig resultat. Grunnvannet i forurenset grunn under terminalbygget antas å være forurenset. Ved en eventuell masseutskifting av forurensede masser på nabotomt og tilbakefylling med rene masser, vil forurenset grunnvann under terminalbygget forurense de rene tilførte massene på nabotomten. Ved å etablere en tilnærmet vanntett spunt rundt terminalbygget er det forventet å stoppe spredning av forurenset vann. Dette tiltaket oppfyller framtidskrav for eventuelt fjerning av forurensede masser under bygget.

Fjerning av disse massene medfører riving av bygget. Oppdragsgiver opplyser at drift i terminalbygget blir fjernstyrt og driftspersonell behøver ikke å være til stede. Dessuten benyttes tett membran under gulv for å stoppe dårlig lukt som kan komme ut av den forurensede grunnen.

Fullstendig utgraving av forurensede masser, som transporteres med båt i lukket konteiner til godkjent deponi i utlandet, er vurdert som en lite gunstig løsning. Fordi det vil være store ulemper med lukt og risiko for naboer og omgivelser ved en slik operasjon. Det vil sannsynligvis innebære at naboer må flytte midlertidig og abeidsplasser nær området må stenge en periode. Det er altså en vanskelig og kostbar operasjon med risiko for helse, miljø og sikkerhet i anleggsperioden uten at miljøutfordringen i området vil bli vesentlig forberedet. Løsningen med tilnærmet vanntett spunt anses derfor som en gunstigere.

4 Valg av spunttype

Spunting er vurdert som en gjennomførbar løsning for miljøtiltak. Vurderingen er basert på de geotekniske og miljøtekniske grunnundersøkelsene. Løsningen anses som rimeligere enn fullstendig masseutskifting og tilbakefylling med rene steinmasser.

Anbefalt spunttype er enten konvensjonell spunt eller rørspunt. Ved etablering av konvensjonell spunt kommer ikke forurensede masser opp i dagen. I dette tilfelle rammes spunten ca. 0,75 m utenfor senterlinje av yttervegg til terminalbygget.

Alternativ til konvensjonell spunt kan være å benytte rørspunt med lås. Rørene blir etablert ved boring, noe som medfører borkaks bestående av forurenset slam. Disse massene må sendes til godkjent deponi i utlandet. Ved valg av rørspunt foreslås det å kombinere dette med fundament for yttervegger.

Nedenfor er fordeler og ulemper listet for valg av spunttype.

2 (6) NOTAT 17.06.2013

AKP x. 966&98603005 gassverks1crtuenlie'sleveen, termeel for bossug i bergen sentrum -geo \08 rapportor og nalatel nOlat nr. t_spunting .doex

S un eFordeler

Konvensjonell - Behøver ikke å håndtere

spuntforurensede masser.

- Løsningen kan være rimeligere.

Rørspunt- Kan kombineres med fundament til ytre vegger - Den kombinerte løsningen

kan totalt sett være rimeli ere.

Ulem er

- Vanskeligerammeforholdkan inntreffe på enkelte steder.

- Støyproblematikk ved spuntramming - Krevende og kostbart å få samlet

opp og transportert forurenset slam - Krever helsemessige forebyggende

tiltak til anleggspersonell og naboer

5 Dimensjonering av spunt

Spunten dimensjoneres for forutsatt levealderen av bygget. Dimensjonering med hensyn på korrosjonhastighet utføres etter standarden for forurenset grunn: NS-EN 1993-5:2007/NA:2010 (tabell NA.4.1). For et sterk forurenset miljø, som i dette tilfelle, antas aggresive masser ved estimering av korrosjon. Med en konservativ antagelse vurderes korrosjonshastigheten til å være 6,0 mm /100 år. For denne korrosjonshastigheten foreslås følgende størrelse på konvensjonell spunt:

AZ26, W = 2600 cm3/m med godstykkelser 13,0 og 12,2 mm. Med tosidig korrosjon forutsettes denne spunten for en levetid på 100 år.

Som en alternativ løsning vurderes rørspunt med RD peler som er tilnærmet vanntett.

Ved valg av rørspunt med lås, for å få en tilnærmet vanntett spunt, vurderes en rørstørrelse på 0220 x t = 12,5 mm.

Løsningen med rørspunt kan kombineres både som miljøtiltak og fundamentering ved at spunten fungerer som bærende konstruksjon til yttervegger. Ved prosjektering vurderes rørstørrelsen og godstykkelsen sammen med nødvendig fundamentskapasitet beregnet for levealderen av bygget.

6 Kostnadsoverlag

Entreprenørservice har gitt et prisoverslag på samlet enhetspris for AZ26 spunt på 2000 kr /m2 ekskl. mva. I denne enhetsprisen er det inkludert mobilisering- og demobiliseringskostnader av spuntrigg, levering og ramming av AZ26 spunt med smurte låser. Ved endelig valgt løsning bør kostnadsoverslag innhentes fra flere entreprenører.

3 (6)

NOTAT 17.06.2013 5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

87

AKP zA986xxk98603005 gasseerestornIen I jeggeviken.:erminal for bessug ibergen sererum igeo‘08 reoporter cg notateinolat nr. 1..epunting

5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

88

Nødvendig mengde for konvensjonell spunt er beregnet til: 166 Im x 5,5 m = 913 m2.

Estimert pris for spuntarealet er 2.0 mill. NOK (913 m2 x 2000 kr /m2). Prisen anses som noe lav og må kontrolleres når endelig prosjektering foreligger.

RUUKKI har oppgitt pris på leveranse av RD peler Ø 220 x t = 12,5 mm til 5000 kr /m2 eks. mva. I denne prisen er det kun inkludert transport til Bergen, men utførelse kommer i tillegg. Prisen virker for høy.

Nødvendig mengde for rørspunt er beregnet til: 160 lm x 6,5 m = 1040 m2. Kostnad for spunten alene blir dermed 5.2 mill. NOK (1040 m2 x 5000 kr/m2). Kostnader for utførelse kommer i tillegg. Løsningen med RD rørspunt kan være for dyrt kun for miljøtiltak.

7 Grunnforhold og utførelse

Den siste grunnundersøkelsen viser at bergoverflate varierer fra kote -0,6 til -6,1.

Tykkelsen på lesmasser på tomten varierer altså fra 3,1 m til 8,5 m, ref /1/. De utførte prøvegravingene tyder på at like under asfalt ligger stein og grus som er hard og fast.

Videre er det undersøkt humus i fyllmasser, ref /2/. For installasjon av tilnærmet vanntett spunt foreslås det å forgrave en grøft på 0,5 m x 0,5 m. Under asfalten består de øverste massene av stein og grus, ned til ca. 1,0 m. Disse massene anses som rene, mens videre i dybden anses massene forurenset, ref /2/.

Undersøkelsene viser at konvensjonell spunt kan forhåpentvis rammes ned til morenemasser og/eller berg, unntatt i steinblokk som antatt lite sannsynlig. Spunten rammes i den etablerte greften gjennom relativ løst lagrede og/eller finstoffholdige masser ned til morene og/eller til berg. Morene antas nesten vanntett, dvs, med veldig lav permeabilitet. Konvensjonell spunt blir installert ved hjelp av ramming med minste fallodd for å redusere støy til akseptabelt nivå for tettbebygd strøk. Dersom støynivået er over grenseverdi, vurderes spunting av vibrasjon som et alternativ. Der det oppstår problemer med spuntramming på grunn av steinblokker, vurderes det forboring og eventeull sprengning i borhullet.

Hvis rørspunt med lås, altså «tilnærmet vanntett spunt», benyttes, bores det gjennom løsmasser ned til godt berg. Det antas som tilstrekkelig med ca. 1 m under registrert bergoverflate. Ved boring samles slam med forurensede masser i lukket konteiner og fraktes med båt til godkjent deponi i utlandet. Rørspunten med utstøping dimensjoneres også for å overføre lastene fra yttervegger på terminalbygget.

8 Oppsummering

Bossnett terminalbygg bygges på en tomt med forurenset grunn. Det er anbefalt at de foururensede massene på tomten ikke berøres mer enn absolutt nødvendig, med hensyn på HMS for arbeidere, naboer og arbeidsplasser i området. Med den hensikt å

4 (6)

NOTAT 17.06.2013

AKP x. 986,A93603006 gassmkslcmen i joidoviion. termral tor bosiug ibelgon sentnim .geol08 r»ppoler og nolater`no:al rt. 1_spurning .docx

5-1000_1120000_05300030210000000202402s 89

forhindre fremtidig spredning av forurenset grunnvann til utenfor tomten, er spunting rundt terminalbygget foreslått som en gjennferbar løsning.

De utførte grunnundersøkelsene tyder på at bygget vil bli fundamentert på løsmasser.

Mektighet på løsmasser varierer fra 3,1 m til 8,5 m. Gjennomsnittlig løsmassemektighet er undersøkt til 6 m. Løsmassene består i hovedsak av sand- og grusmasser med humus og humusblanding over morene og/eller påtruffet berg. Ved direktefundamentering på tomten med en gammel fylling ved kaiområde som består av humus og humusholdige masser, gir uakseptable setninger.. For å unngå setningskader er derfor foreslått å fundamentere bygget på stålkjemepeler som i kap.

21, ref /2/.

Med en forutsetning at bygget skal fundamenteres på stålkjernepeler, anbefaler vi å velge rørspunt for framtidsmiljøtiltak og å benytte den samme rørspunten for fundamentering av yttervegger. Rørspunten dimensjoneres med utstøping i henhold til levetiden for bygget. Dette innebærer at det må utføres forberedelser for å håndtere forurenset slam som kommer opp ved installasjon av rørspunt rundt bygget og ved installasjon av ståkjemepeler for resten av fundament. Slammet med de forurensede massene må fraktes med båt i lukket konteiner til et godkjent deponi i utlandet.

Foreløpig kostnadoverlag indikerer at rørspunt med RD peler er dyrere enn konvensjonell AZ spunt. Men rørspunten kan være rimeligere dersom den benyttes for fundamentering i tillegg til miljøtiltak. Vi foreslår derfor å utarbeide et kostnadestimat for to alternative løsninger: Alternativ 1: AZ spunt for miljøtiltak og stålkjernepeler med foringsrør for fundamentering og Alternativ 2: Rerspunt med RD peler for både miljøtiltak og fundamentering for yttervegger og stålkjemepeler med foringsrør for resten av fundamentering.

SWECO Norge AS Utarbeidet av Krishna Aryal

Kvalitetssikret av Kjell-Einar Knutsen

5 (6)

NOTAT 17.06.2013

AKP x.966,b5.6603006 gassverkstomten ijektevben. lerminal rer bossug I bergen sentarm -geo`.08 rxporter og notatemotee nr. t_spuntimj .c1oex

9 Referanse

/1/ Multiconsult (2013): Bossnett AS, Jekteviken, Grunnundersøkelser, rapport nr.

614587-01, 6. mai 2013.

/2/ Sweco (2013): D1 — Kravspesifikasjon, Anskaffelse ved totalentreprise, åpen anbudskonkuranse, Terminalbygg for nett for bossug i Bergen sentrum, datert 8.

februar 2013.

/3/ Multiconsult (2011): Jekteviken Terminal, Miljøtekniske grunnundersøkelser, rapport nr. 613236-1, datert 28. februar 2011.

6 (6) NOTAT 17.06.2013 5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

90

AKP x..066.u198603005 gassverkstcfnlen i jeictevken. lerrninal !or bossug ibergen seneum.geo108 rapponer cg notalemotet nr. 1_spunting docx

w.

4? \\

kark1_{1848 rn2} .S?PR6

Undersekt område—, \ b

PRIO ^=,-

PRI

OPUS BERGEN AS JEKTEVIKEN TERMINAL

1.~« llowne 04132M-TIGNMER-G1

GaiNint

k1000 liontalert

Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33

[email protected] www.bergen.kommune.no

Multiconsult AS Nesttunbrekka 95 5221 NESTTUN

Deres ref.Deres brev av Vår refEmnekodeDato

201218701/24EBYGG-5210160913 KRHA

AVSLAG PÅ TILTAKSPLAN

Svar på soknad om godkjenning av tiltaksplan etter forurensningsloven § 9, jf forskrift kap 2, § 2-8

Eiendom : Gnr 164 Bnr 4

Tiltakets adresse : Dokkeboder 1 Tiltakets art • Annet bygg

5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

93

Saksgrunnlaget:

Saken gjelder ny søknad om tiltaksplan etter avslag gitt 26.03.2013. For oppføring av ny bossugterminal. Nybygget har et bruksareal på 1630 m2.

VEDTAK:

I medhold av forurensningsloven § 9, jf forskrift om begrensning av forurensning kap 2, § 2-8 avslås tiltaksplan som er utarbeidet.

Det vises til søknad «Terminal for bossnett i Jekteviken, Tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn» datert 02.07.2013.

SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET:

Gassverkstomten i Jekteviken er som kjent en tomt som er svært forurenset. Utførte

undersøkelser viser forurensing av: PAH16 over tilstandsklasse 5 (farlig avfall), Bly, THC og Benzen i tilstandsklasse 5, Arsen og Kobber i tilstandsklasse 4, Kvikksølv og Sink i

tilstandsklasse 3, Krom, Kadmium og PCB7i tilstandsklasse 2. I henhold til

Miljødirektoratet sin veileder «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn» aksepteres det ikke at slike konsentrasjoner blir liggende igjen i grunnen.

Viser videre til mail fra Vanja Alling seniorrådgiver hos Miljødirektoratet, seksjon for avfallsbehandling og forurenset grunn.

« ...Hovedkonklusjon fra vår side er at vi er svært skeptiske til kken om at forsegle så forurensede masser under et bygg og dermed umuliggjore seinere opplydding. I

henhold til TA-2553 2009 (Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grum) så skal

5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

94

rekontaminering av de rene masser som man bruker som erstatning for de foritrensede under bygget.»

Der er i dag ingen konkrete planer om sanering av de sterkt forurensede massene fra

Gassverkstomten. Det er derfor viktig at nye løsninger som etableres ikke må bli til hinder for en eventuell fremtidig opprydding av hele tomten. Foreslått løsning med å sette en vanntett spunt rundt den nye bygningen er, slik vi ser det, ingen permanent løsning da spunten etterhvert vil ruste vekk.

Etat for byggesak og private planer anbefaler derfor at massene fjernes i tråd med anbefalingenes fra Miljødirektoratet.

Ny tiltaksplan må etter vår vurdering inneholde sikring av rene masser.

Klageadgang:

Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven § 28

"Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak" er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring.

Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer 201218701.

ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen

Dette dokutnentet er godkjent elektronisk.

Kristin Habbestad - saksbehandler Åge Vallestad - gruppeleder

Kopi: Bir AS, Postboks 6004 Postterminalen, 5892 BERGEN ABO PLAN & ARKITEKTUR AS, Postboks 291, 5203 OS

Saksnummer 201218701

(forvaltingslovens § 28)

Rett til å kreve begrunnelse:

(forvaltingslovens §§ 24 og 25)

Klagens innhold:

(forvaltingslovens § 32)

Utsetting av gjennomføring av vedtaket:

(forvaltingslovens §§ 31 og 42)

Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning:

(forvaltingslovens § 11)

5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

95

Kostnader ved klagen:

(forvaltingslovens § 36)

avgjørelsen/vedtaket.

Klagen kan rettes til overordnet forvaltningsorgan som er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen.

Klagefristen er tre 3 - uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det

foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av

Fylkesmannen, kan ikke påklages videre.

Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp.

Klagefri sten blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager.

I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må undertegnes av klager eller hans fullmektig.

Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt

iverksettingen av vedtaket, inntil Idagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning.

Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken.

Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre

saksbehandlingen.

Det er adgang til å kreve dekning for nødvendige og vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand, der vedtaket er endret til gunst for klager. Kravet må være fremsatt innen 3 uker etter at underretning om det nye vedtaket er kommet frem til vedkommende part.

Det kan også søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp etter lov om fri rettshjelp. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning.

Saksnummer 201218701 Side 3 av 3

Hvem kan det klages til:

(forvaltingslovens § 28)

Klagefrist:

(forvaltingslovens §§ 29, 30 og 31)

Emne: VS: Tiltaksplan Gassverkstomten Jekteviken i Bergen Registreres inn i sak: 201218701 på meg KRHA

Fra: Vanja Alling [mailto:van'a.allin Sendt: 6. september 2013 10:51 Til: Habbestad, Kristin

Emne: SV: Tiltaksplan Gassverkstomten Jekteviken i Bergen

5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

97

Hei Kristin!

Nå har vi diskutert igjennom denne sak i seksjonen. Jeg tenkte vi kunde ta en prat på telefon, kan du ringe meg i dag?

Hovedkonklusjon fra vår side er at vi er svært skeptiske til idéen om at forsegle så forurensede masser under et bygg og dermed umuliggjøre seinere opprydding. I henhold til TA-2553/2009 (Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn) så skal masser i tilstandsklass V og over fjernes. Det skal mye spesielle forhold til for dispensasjon, og kostnadsreduksjon er ikke et godtakbart kriteria. Det er i så fall tal om spesielle byggtekniske årsaker.

Man kan isteden vurdere tiltak som motvirker rekontaminering av de rene masser som man bruker som erstatning for de forurensede under bygget.

Men ring gjerne, skjønner du sitter i en vanskelig situasjon.

Vennlig hilsen Vanja Alting

seniorrådgiver, seksjon for avfallsbehandling og forurenset grunn

Miljødirektoratet

Telefon: 03400 / 22 57 34 41 E-post: van'a.allin @mil'odir.no

www.rniCedirektoratet.no -www.rniljøstatus.no

Miljødirektoratet er fra 1. juli 2013 en sammenståing av Direktoratet for naturforvattning (DN) og Ktirna- og forurensningsdirektoratet (Ktif).

Fra: Habbestad, Kristin [mailto:Kristin.Habbestad ber en.kommune.no Sendt: 2. september 2013 13:32

Til: Vanja Alling

Emne: Tiltaksplan Gassverkstomten Jekteviken i Bergen

Sender som avtalt tiltaksplan for bygging av bossugterminal på Gassverkstomten i Bergen Mvh

Etat for byggesak og private planer

5-1000_1120000_053000302100000002024026 98

Notat

Saksnr.: 201218701-27

Saksbehandler: GHA

Emnekode: EBYGG-5210

Til: Byggesakssjef Petter Wiberg

Fra: Kommunaldirektør Anne hen Fagerbakke Dato: 2. oktober 2013

5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

99

Behandling av tiltaksplan for forurensing for eiendom gnr. 164, bnr 4 Det vises til sak 201218701, og avslag gitt i vedtak av 16. september 2013.

Byråden har forstått det slik at søker ønsker å påklage vedtaket i saken.

Saken omhandler etableringen av en terminal for boss-sug i Jekteviken, hvor det er forurenset grunn. På grunn av sakens spesielle karakter vil byråden selv vurdere det samlede

problemkomplekset i saken. Det bes derfor om at faginstansen foretar en vurdering i saken, og at denne vurderingen oversendes byråden for beslutning.

Saken skal prioriteres.

Anne Iren Fagerbakke kommunaldirektør

Geir Haveraaen

Emne:

Vedlegg:

SV: Klage på avslag på tiltaksplan. Kommunens ref.201218701 Bergenhus gnr 164 bnr 4 m.fl. Gassverkstomten. Terminalbygg for bossug - del 2 av 2 Vedlegg 3 - Levetider i praksis.pdf; Vedlegg 4 - Reguleringsplankart og bestemmelser.pdf

Klage sendes på nytt på grunn av plassbegrensninger ikommunens e-post.

Med vennlig hilsen,

David Faukner Bendiksen

Jurist/Rådg iver

Byggesak og eiendomsrådgivning Mobil +47 90563328 David.Bendiksen sweco.no

Sweco Norge AS

Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen

Telefonnumrner +47 55 275000

www.sweco.no SWECO

Fra: Bendiksen David Faukner Sendt: 3. oktober 2013 10:33

Til: '[email protected]'

Kopi: kristin.habbestad ber en.kommune.no; laila.m'an er bir.no; [email protected];

'[email protected]'

Emne: Klage på avslag på tiltaksplan. Kommunens ref.201218701 Bergenhus gnr 164 bnr 4 m.fl.

Gassverkstomten. Terminalbygg for bossug

5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

101 Vedlagt er klage på avslag på tiltaksplan etter forurensningsloven.

Det bes om at undertegnede blir holdt orientert om videre saksgang.

Med vennlig hilsen,

David Faukner Bendiksen Jurist/Rådgiver

Byggesak og eiendomsrådgivning Mobil +47 90563328

David.Bendiksen sweco.no

Sweco Norge AS Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen

Telefonnummer +47 55 275000

www.sweco.no SWECO

- Prinsipper og bruksområder

5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

103

i.

5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

104

Side 2 av 19

5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

105

Forord

Levetidsdata er en nødvendighet ved blant annet beregning av livssykluskostnader og ved vurdering av miljøpåvirkning av bygg. I dag er det knyttet usikkerhet til bruken av tilgjengelig levetidsdata.

Informasjonen har blant annet blitt benyttet som bevismateriale ved rettsavgjørelser ved tvister ved salg av hus der Avhendingsloven gjelder. Dette viser at tabellene blir brukt som om disse utgjør en vel dokumentert sannhet, noe som vitner om uvitenhet i forhold til tabellenes opphav og tiltenkte bruksområde. Tabellene ble i sin tid laget slik at det skulle være mulig å regne livssykluskostnader.

Denne veilederen tar sikte på å gi en innføring i hva som ligger i begrepet levetid, hva som påvirker denne og den praktiske bruken av levetidstabeller.

Målgruppe

Eiere og leietagere som har økonomisk ansvar for bygget og ønsker å vite de økonomiske konsekvensene ved valg av ulike material-/komponenttyper.

Rådgiver, arkitekt og prosjektadministrasjon som skal beregne livssykluskostnader, samt vurdere alternativ materialbruk.

Eiendomsforvaltere med ansvar for vedlikeholdsplanlegging.

Dette heftet er skrevet på oppdrag fra KoBE og er en av to hefter, der det andre heftet omhandler Levetidsplanlegging.

Ansvarlige for utarbeidelsen av dette heftet har vært Anette Kampesæter, Svein Bjørberg og Christian A.

Listerud.

Oslo, desember 2009

Svein Bjø

5-1000_1120000_05300030210000000202402s 106

INNHOLDSFORTEGNELSE

1.

2.

Innledning 1.1Bakgrunn

1.2Rapportoppbygging Definisjon av levetider

5 5 5 6

2.1 Teknisk levetid 6

2.2 Flinksjonell levetid 6

2.3 Estetisk levetid 6

2.4 Økonomisk levetid 6

3. Levetid er viktig- ulike bruksområder 7

3.1 Livssykluskostnader 7

3.2 Avskrivninger 8

3.3 Vedlikeholdsplanlegging 8

4. Levetider ved planlegging av bygg 10

5. Hva påvirker levetidene 12

5.1 Faktorer som påvirker teknisk levetid 12

5.2 Faktorer som påvirker funksjonell levetid 14

6. Levetider i praksis 15

6.1 Erfaringer og datakilder 15

6.2 Bruk av levetidstabeller i praksis 16

6.3 Teknisk eller funksjonell levetid 17

7. Bibliografi 19

Side 4 av 19

1. Innledning

1.1 Bakgrunn

Bærekraftig utvikling er i dag en etablert politisk målsetning både nasjonalt og internasjonalt.

Bygningssektoren er svært viktig i dagens samfunn, både sosialt, økonomisk og miljømessig.

Den står også for store deler av utslippet av klimagasser og deponert avfall. Både i økonomisk og miljømessig sammenheng er levetiden til bygningsdeler et viktig moment. I §6 i Lov om offentlige anskaffelser kreves det at i alle offentlige byggeprosjekter skal livssykluskostnader regnes ut i tillegg til at miljømessige konsekvenser skal tas hensyn til. Levetiden til

bygningsdelene i bygget er viktig grunnlagsinformasjon for beregning av livssykluskostnader.

I dag finnes det et begrenset antall kilder til levetidsdata og det er knyttet usikkerhet til bruken av disse.

5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

107

1.2 Rapportoppbygging

Denne veilederen er delt opp i fire hoveddeler.

Kapittel 2 omhandler definisjoner av ulike typer levetider med eksempler på tilfeller der de respektive levetidene er begrensende.

Kapittel 3 omhandler hvorfor levetiden til bygningsdeler er viktig. Levetiden har en avgjørende faktor ved beregning av livssykluskostnader, avskrivninger,

vedlikeholdsplanlegging og ved valg av komponentoppbygging i bygninger.

Kapittel 4 tar for seg de påvirkningsfaktorer som er med på å bestemme en komponents levetid. Med bakgrunn i kjennskap til forholdene som påvirker levetiden kan en selv vurdere om levetiden til en komponent blir kortere eller lenger enn normalt.

Kapittel 5 omhandler bruken av levetidsdata i praksis. Levetidsdata er i dag tilgjengelig fra et

begenset antall kilder. Kapittelet gir en innføring i bakgrunnen til levetidstabellene og

hvordan disse kan brukes i praksis.

5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

108

2. Definisjon av levetider

Levetiden til et bygg eller en bygningsdel defineres som den tiden det tar før bygget eller dets deler ikke lenger tilfredsstiller gitte minimumskrav. Brukstid og levetid er to forskjellige begreper. Brukstid er total levetid for bygget inntil riving eller større ombygging skjer. Levetid relateres til funksjonalitet, dvs, om bygget eller bygningsdelen oppfyller krav til ønsket funksjon.

Det skilles mellom flere ulike levetider. Blant disse er teknisk-, funksjonell-, økonomisk- og estetisk levetid, der de to fi3rste blir behandlet nærmere i dette heftet. De fire levetidene er beskrevet under.

2.1 Teknisk levetid

Den tekniske levetiden er den tiden det tar å slite ut en bygningsdel eller en teknisk

installasjon. For å få en optimal teknisk levetid forutsettes at bygningsdelen er brukt riktig. Det er flere faktorer som kan påvirke den tekniske levetiden. I bygningens brukstid avhenger den tekniske levetiden av materiallcvalitet, design, utførelse, eksponeringsmiljø, bruksbelastning og vedlikehold.

Ved vedlikeholdsplanlegging er det nødvendig å se på den tekniske levetiden. Det er denne som har størst betydning for nødvendig vedlikehold. Målet er ikke maksimal levetid, men en fornuftig levetid med et riktig vedlikehold.

2.2 Funksjonell levetid

På grunn av økende krav til bygninger gjennom strengere myndighetskrav eller øk-te krav fra bruker, er ikke levetiden til et bygg eller bygningsdel nødvendigvis den tekniske levetiden.

Funksjonell levetid er tiden til en bygningsdel ikke lenger tilfredsstiller opprinnelige

kravifunksjon, eller som følge av endrede brukerkrav, til tross for at den fortsatt fungerer rent teknisk.

Funksjonell levetid kan for eksempel inntreffe for enkelte bygningsdeler ved omorganisering av kjemevirksomheten eller ved bytte av leietakere. Det kan være ønsker og behov for ny planløsning og da må enkelte bygningsdeler skiftes ut før endt teknisk levetid er nådd.

Erfaring viser at funksjonell levetid ofte inntreffer før teknisk levetid for enkelte bygningsdeler.

2.3 Estetisk levetid

Estetisk levetid er den tiden frem til en bygningsdel ikke lenger er estetisk tilfredsstillende.

Den tekniske og funksjonelle levetiden vil fortsatt kunne være intakt. Denne typen levetid vil normalt avhenge av trender, og delvis av vedlikehold og design. Estetisk levetid relateres ofte til overflater som for eksempel tapet, maling eller gulvbelegg. Det er ofte den estetiske levetiden som inntreffer hvis en overflate er stygg eller skjemmende, til tross for at overflaten fremdeles oppfyller de rent tekniske kravene til beskyttelse.

2.4 Økonomisk levetid

En bygningsdels økonomiske levetid tilsvarer den reelle levetiden, men overskrider ikke den tekniske levetiden. Det er altså optimal tid før utskifting er nødvendig. Forutsatt at estetiske årsaker ikke initierer utskiftningen, kan økonomisk levetid sies å være nådd når

"totaløkonomien ved å beholde og vedlikeholde en bygningsdel er mindre gunstig enn

Side 6 av 19

totaløkonomien ved å skifte den ut med en tilsvarende bygaingsdel". Det er mulig å velge materialer og vedlikeholdsmetode ut fra hensyn til en optimal økonomisk levetid.

3. Levetid er viktig- ulike bruksområder

Levetidsdata er helt avgjørende som grunnlag for blant annet verdifastsettelse av bygninger, tilstandsvurdering, forsvarlig vedlikehold, beregning av livssykluskostnader, livsløpsanalyser og miljødeklarasjoner. Noen av de viktigste er omtalt under.

3.1Livssykluskostnader

Livssykluskostnader omfatter alle kostnader i løpet av en bygnings brukstid. Det vil si investeringskostnader ved anskaffelse, kostnader tilknyttet forvaltning, drift, vedlikehold og utvilding i driftsfasen og kostnader ved riving.

Særlig levetider og vedlikeholdsintervaller er sentrale faktorer for beregning av livssykluskostnader ved kjøp, salg og forvaltning av eiendom, i tillegg til at de er avgjørende ved verdifastsettelse.

Presjektkirstaader

Tid

Livorldaskastoader (NS 3454)

Årlhge kastaader

Tid

5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

109

Livssyklusberegninger for bygninger utføres i dag på bakgrunn av deflnisjoner, kostnadsstruktur og

kalkyleanvisning gitt i NS 3454 "Livssykluskostnader

for byggverk — prinsipper og struktur". Figur 1 viser

sammenhengen mellom begreper som benyttes i NS

3454.

Tabell 1 viser en sammenlikning mellom linoleum og fliser ved valg av gulvbelegg ved bruk av 7% realrente.

Årskostaades

Linoleumsbelegget har en levetid på 30 år,

vedlikeholdsintervall på 15 år og en

investeringskostnad på 210kr/m2. Flisene har en levetidELL,

på 60 år, vedlikeholdsintervall på 30 år og en

investeringskostnad på 500 kr/m2. Eksempelet

illustrerer hvilken innvirkning vedlikehold og levetid

har ved beregning av årskostnader iht. NS 3454. Selv

om levetiden og vedlikeholdsintervallet til flisene er dobbelt så lang som linoleumen er det linoleum som kommer best ut. Mye av grunnen til dette er at renholdskostnadene for linoleum er lavere enn for fliser.

Tabell 1: Sammenlikning mellom årskostnaden ved valg av fliser eller lirtoleum som gulvbelegg.(Bjørberg, et al., 2007)

:r..-esNtr rs-skowsx:

1~11 Kostriad

krim2

eir~s- taktor

Freserkrave: linolourn kmn2

..1

ania% vacilbsrrod - ettar '5 ar 75 :. w.t24 27

-attar 3.: ar :.1314 15

- attar 45 .:ir 75 : . :4 76 .:

-,t51.,tt rg -INtsr 3.." ja. 24C :.1314 ?:

anhoid .. r.>*,..m ^{25 14.3C4 1755}

=I, st< ^•4.7, I4.23a 1:34

..i.øiwdl 2432 ::127

koi4nad 0.0712 177 144

5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

110

3.2 Avskrivninger

Avskrivninger er per definisjon en systematisk periodisering av anskaffelseskostnad (investering) for et anleggsmiddel over økonomisk levetid. I praksis betyr dette at valg av avskrivningsmodell og valg av økonomisk levetid avgjør størrelsesordenen på avskrivningene.

Figur 2 viser tre vanlige avskrivningsprinsipper som benyttes i dag. Et grunnleggende prinsipp for avskrivninger er at de skal reflektere reell verdiutvikling av anleggsmiddelet.

100.0 90.0 80.0 70.0 60.0 50.0 40,0 30.0 20.0 10.0

° •' ° _2Ri. ,T.R;IÅRR2.`2 9222 3999 Tid (114

— Lfflar avsknvnIng J KOSTRA 40arhempd

— " sakica.stn."4,9 ht skaturtgler

Annutoesavsivp~g 4rskostn4dsmodld hadtnadsdeddisfido hut164), NS 3454. 60 års levet4

Figur 2: Sammenlikning mellom ulike avskrivningsprofiler.(Bjørberg, et al., 2005)

Avskrivninger benyttes blant annet til beregning av husleie. Det er altså den økonomiske levetiden som brukes ved beregning av avskrivninger og som vises i regnskapet. Hvis funksjonell eller teknisk levetid derimot inntreffer før den økonomiske, må avskrivningene korrigeres i forhold til dette.

For å illustrere dette kan en tenke seg at den lineære avskrivningen på figur 2 ikke er satt opp med den faktiske levetiden som komponenten oppnår. Dersom komponenten må byttes ut etter 30 år så representerer dette et tap på 25% av komponentens tidligere verdi. Dette viser

viktigheten av å ha et godt begrep om levetiden til alle deler av en bygning.

3.3 Vedlikeholdsplanlegging

I henhold til NS 3454- Livssykluskostnader for bygninger defmeres både planlagt vedlikehold og utskiftninger under begrepet vedlikehold.

Når man snakker om bygningskomponenters levetider er det også viktig å ta i betraktning intervaller for vedlikehold. Hvis det ikke utføres vedlikehold, vil levetiden bli kortere enn forutsatt. Ut i fra frekvens og kvaliteten på vedlikeholdet kan man evaluere bygningsdelenes levetider. Motsatt er også levetider viktig for å kunne si noe om hvor ofte bygningsdelen må vedlikeholdes slik at den tekniske levetiden blir lengst mulig.

Når det gjelder intervaller for vedlikehold, kan dette variere. Bygninger som for eksempel er utsatt for store miljø- og klimapåkjenninger, har høy alder eller lav kvalitet på materialer, prosjektering eller arbeidsutførelse bør ha korte intervaller for utvendig vedlikehold og utskiftinger. Derimot kan yngre bygg som er utsatt for små klima- og miljøpåkjenninger ha lengre intervaller. Intervaller for innvendig vedlikehold bør være kortere i bygninger med stor slitasje, som for eksempel skolebygninger.

Side 8 av 19

A alitai FunkIjon

Orvi, st

„

el•

k NATIr,

5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

111

Figur 3: Forsømt vedlikehold fører til kortere levetid (ref Multicnsult).

Vedlikeholdsplanlegging er en viktig prosess for å sikre bygningsmassens verdi over tid. Et godt vedlikehold fører til lang levetid på materialer og dermed god økonomi. Prosessen består av:

Utvikle en vedlikeholdsstrategi Lage en vedlikeholdsplan Utføre vedlikeholdet

De tre oppgavene skal henholdsvis ivaretas av det strategiske, taktiske og operative nivået i organisasjonen.

Forankringen for vedlikeholdsplanlegging skal ligge i vedlikeholdsstrategien. En

vedlikeholdsstrategi skal gi et klart holdepunkt ved planlegging av periodisk vedlikehold og utskiftninger. Den skal omfatte og konkretisere målsetninger for vedlikeholdet av

bygningsmassen og beskrive hvordan målene skal nås. Ofte baserer en vedlikeholdsstrategi seg på et verdibevarende vedlikehold. Det vil si at eieren forplikter seg til å opprettholde verdien på sine bygninger gjennom å sørge for tilstrekkelig vedlikehold.

En vedlikeholdsplan er et viktig verktøy for å få oversikt over det reelle vedlikeholdsbehovet for den enkelte bygning i et flerårlig perspektiv. Planen vil gi oversikt over tilstand og behov for tiltak på både kort og lang sikt. Dette fungerer som et godt grunnlag for utarbeidelse av realistiske budsj etter. Ved at tilstrekkelige midler avsettes minskes sannsynligheten for forsømt vedlikehold. Hvordan planleggingen gjennomføres avhenger av hvor i byggets livssyklus man er. De ti første årene fra et bygg er nytt er det sjeldent behov for større vedlikeholdsarbeider.

Derfor kan planen i denne perioden utformes på grunnlag av vedlikeholdsanvisninger fra

produsent. Etter ti år blir behovet for større vedlikeholdsarbeider mer nødvendig og en bør

derfor gå over til å drive en tilstandsbasert vedlikeholdsplanlegging. Planen kan for eksempel

baseres på tilstandsanalyser hvert femte år. etter 20-30 år vil det ofte være behov for å

modernisere og bygge om. Da er det naturlig å se vedlikehold i sammenheng med dette

arbeidet.

5-1000_1120000_05300030210000000202402s 112

4. Levetider ved planlegging av bygg

Til nå har levetidsdata i høy grad vært basert på erfaringer. Det er derfor et stort behov for forbedrede levetidsdata og særlig "reelle" levetider som faktisk inntreffer. Det vil si levetider i praksis. Mye avhenger av klimapåkjenninger, utførelse og materialkvalitet. Derfor vil det alltid være vanskelig å angi eksakt levetid, og man må foreta vurderinger for når bygningsdelen bør skiftes ut.

Det er viktig å hele tiden benytte seg av den reelle levetiden, enten det er den tekniske,

funksjonelle, estetiske eller økonomiske. I planleggingsfasen av et bygg, bør man alltid prøve å forutse hvilken levetid som kommer til å inntreffe først. Teknisk levetid er alltid den lengste.

Planlegging av levetider gir et godt grunnlag for riktig forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygget i hele dens levetid.

Bygningsdelene i et bygg har ulike levetider og oppbygningene av disse må planlegges med dette i tankene. For å unngå at bygningsdeler med lang levetid må demonteres for å komme til en bygningsdel med kort levetid bør en planlegge bygget i lag, slik det er vist i figur 4, der de innerste lagene har lengst levetid, mens de ytterste kan tillates å ha kortere levetid.

hutredning Planlosniug Installasjoner Bærekonstruksjoner

"Flud--Yttervegg Tomt

Kilde: S. Brand -Flow Buildings learn-

Figur 4: Levetider for byggets ulike deler. Jo flere piler, jo raskere livsløp

Innredning, planløsning og installasjoner endres ofte flere ganger gjennom byggets levetid.

Derfor er det viktig å planlegge bygget slik at disse delene kan skiftes ut med minst mulig endringer i bygningskroppen ellers.

De komponenter som gir bygget strukturell stabilitet skal som oftest ikke endres gjennom byggets levetid. Ofte er det heller ikke mulig å gjøre endringer. Levetiden på disse delene må derfor være minst like lang som byggets prosjekterte levetid.

I Norge finnes det ikke noen krav som går direkte på levetider til bygningsdeler. New Zealand innførte derimot allerede i 1992 krav til levetider i sin plan- og bygningslov. Som vist i tabell 2 er kravene blant annet basert på hvor komponenten er plassert i bygningen.

ISO 15686 er en internasjonal standard som omhandler levetidsplanlegging. En viktig del av levetidsplanlegging er å sette krav til levetiden på bygningsdeler. Tabell 3 viser forslag til minimumslevetider for ulike typer bygningsdeler fra ISO 15686.

Side 10 av 19

Tabell 2: Krav til levetid for bygningsdeler etter New Zealands plan- og bygningslov(Department of Building and housing, 1992).

Kate ori Levetid

sdeler som strukturell stabilitet Minst 50 år sdeler som er vanskeli eller umuli å komme til Minst 50 år ler som er lette å komme tiL men er vanskeli e å skifte Minst l5 år Lett utskiltbare komponemer som innrednin . overflater osv. Minst 5 år

Tabell 3: Foreslåtte minimumslevetider i henhokl til 1SO 15686-1(1S0, 2000).

Design life of budding

Cornponents wnefe InaccessibkOf replacement is

structuralexpensive or diffscult components : rIC b4. CVi grC :

:f 3 rtigt.

lAz,or replaceable

compon•ms Building services

1:: 1C: D: r,C 25

80 50 ec ze ^,r

25 :5 25

15 5 1! 15 15

13 3 I C tC t C

.ICTE1 Emy :::: 5;13 Ce CCT:Cre-...5 ^,r, '3,E. itsg" .es 1 3 tr5 -i.eat's

tiCTE ^Ar rr7.to z•ess;i ,rtecroi.1 xt,i "e:Jit3 :41+;" X:Cr

5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

113

5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

114

5. Hva påvirker levetidene

Levetidene blir hele tiden påvirket av ulike faktorer. Det er derfor helt nødvendig å ta disse i betraktning når levetider på bygningsdeler velges allerede i planleggingsfasen.

En avgjørende faktor som ofte begrenser og nedsetter levetiden i praksis er mangelen på samvirke mellom materialene og komponentene i en konstruksjon. Selv om materialene i seg selv har en lang levetid kan sammensetningen av to materialer gjøre at levetiden til de to produktene blir forkortet.

5.1 Faktorer som påvirker teknisk levetid

„ Materialkvalitet

Design Utforelse

Vedlikehold BruksbelastnIng

Eksponeringsmiljø

Figur 5: Levetidsmodell som viser sammenhengen mellom faktorene som påvirker den tekniske levetiden. (Ref. Multiconsult)

Den tekniske levetiden til en bygningsdel påvirkes av en rekke elementer. For teknisk levetid er dette faktorer som bryter ned materialet fysisk. Figur 5 viser sammenhengen mellom nedbrytningsfaktorene og levetiden. Materiale, design og utførelse er elementene som skal sikre lang levetid. Miljøfaktorer som klima og brukspåkjenninger bryter ned komponenten til den ikke lenger er brukbar. Vedlikehold er det som skal korrigerer for nedbrytningen slik at levetiden ikke blir uforholdsmessig kort.

Ved planlegging av et bygg er det valget av materialkvalitet som først og fremst kan påvirke levetiden til komponentene og bygget generelt sett. Det er likevel viktig å merke seg at detaljeringen mellom de ulike komponentene også har stor påvirkning på levetiden. Kvalitet kan defineres som å møte eller overgå de forventninger som er satt til et produkt eller en tjeneste. Hva som er med på å indikere god materialkvalitet avhenger dermed av type komponent, materiale og hvor den skal plasseres i bygningen. Innledningsvis kan god eller tilstrekkelig kvalitet sikres ved å velge materialer som har norsk eller europeisk teknisk godkjenning og som er CE- merket. Kriteriene for å få en slik godkjenning er at produktet er vurdert som egnet til sin tiltenkte bruk og at produsenten driver løpende produksjonskontroll.

Egnethet for bruk blir vurdert fra laboratorietesting og praktisk erfaring med produktet.

Side 12 av 19

Produktegenskapene skal først og fremst være bestemt i henhold til metoder som er beskrevet i Byggevaredirektivet. I tillegg skal produktet tilfredsstille eventuelle minstekrav til egenskaper som kreves for CE- merking gitt i relevante europeiske produktstandarder. (SINTEF

Byggforsk, 2007)

Designen eller med andre ord kvaliteten på prosjekteringen er avgjørende for å oppnå den levetiden som produktet i utgangspunktet kan oppnå. Kvaliteten på prosjekteringen kan sikres gjennom at den blir utført etter beste praksis. I Norge kan man for eksempel regne SINTEF Byggforsks byggdetaljblader som beste praksis. Der dette ikke er mulig bør det påses at den prosjekterte løsningen er i henhold til de anbefalinger som er gitt av produsenten.

5-1000_1120000_05300030210000000202402s 115

Kvaliteten på u«orelsen av

installasjonen på byggeplass er også en viktig forutsetning for å oppnå lengst mulig levetid. Installasjonen skal skje i henhold til slik det er prosjektert og installasjonsinstrukser fra produsenten.

Feil på byggeplass kan knyttes til flere årsaker. Det kan eksempelvis være dårlig utført arbeid og dårlig lagring av materialer på byggeplass. En kan redusere risikoen for feil utførelse ved å påse at det blir gjort byggeplasskontroll, velge en utførende med høy

kompetanse, ha værbeskyttelse av bygget under utførelsen og sikre at materialer blir lagret riktig på byggeplass.

Eksponeringsmiljøet som materialene utsettes for er en viktig faktor som

innvirker på levetiden i driftsfasen. I begrepet eksponeringsmiljø inngår både klimatiske og forurensningsmessige forhold. For komponenter som er plassert innvendig i et bygg kan nedbrytningsmiljøer for eksempel klassifiseres etter type rom eller areal. Et bad vil for eksempel ha et mye høyere fuktnivå enn et kontor eller et lager, noe som i sin tur kan føre til kortere levetid for materialene på badet. Utendørsmiljøet består av mange faktorer som er med på å bestemme levetiden til materialer som er plassert utvendig. Det er store forskjeller på levetider på metall i kystnære strøk sammenliknet med innlandsstrøk. På samme måte innvirker for eksempel slagregn, relativ fuktighet, vind og temperatur på levetiden til

materialer. I tillegg fører ulike typer luftforurensninger til raskere nedbrytning. Større mengder av bakkenær ozon fører for eksempel til raskere nedbrytning av polymerer og maling. I urbane strøk, der det ofte forekommer store mengder luftforurensning, kan man dermed forvente forkortet levetid på en del materialer.

Bruksbelastningen på komponenter er helt avgjørende for en rekke materialer i et bygg. For slitedeler og overflater er bruksfrekvensen ofte det som er dimensjonerende for levetiden. Et gulvbelegg har for eksempel kortere levetid i et publikumsareal enn i et bøttekott. Et byggs brukergruppe har også innvirkning på levetid. I en barneskole bør man forvente en kortere levetid og vedlikeholdsfrekvens på for eksempel dører og vinduer på grunn av at bruken er hardere og mer hensynsløs.

Vedlikehold er faktoren som skal korrigere for nedbrytningen fra de overstående faktorene. Det vil si at hvor hyppig vedlikehold må utføres er avhengig av hvordan de andre faktorene påvirker materialet. I tillegg er hvilken vedlikeholdsstrategi en har valgt en viktig faktor. Går

Figur 6: Dårlige forhold og aibeid på byggeplass fører til foncortet levetid på bygningsdeler (Fellesforbundet, 2009).

strategien ut på å drive et verdibevarende vedlikehold vil vedlikehold utføres så ofte det er nødvendig for at bygningen skal beholde sin verdi. Dersom det ikke er valgt en strategi eller det er valgt en ad- hoc strategi vil bygningsdelen sannsynligvis få muligheten til å forfalle slik at det oppstår vedlikeholdsetterslep. Dette kan føre til at levetiden til bygningsdelen blir kortere enn nødvendig, som igjen fører til større kostnader enn dersom det hadde vært utført jevnlig vedlikehold. Godt og riktig vedlikehold kan sikres gjennom å ha en fastsatt

vedlikeholdsstrategi, som bygger på et verdibevarende vedlikehold. Med forankring i strategien bør det utformes vedlikeholdsplaner som styrer vedlikeholdet på det operative nivået.

5.2 Faktorer som påvirker funksjonell levetid

Den funksjonelle levetiden påvirkes hovedsakelig av tilpasningsdyktighet, endrede brukerkrav, krav fra myndighetene og teknologisk utvikling. I våre dager har den funksj onelle levetiden mer og mer å si fordi en bygning inneholder store deler tekniske systemer og innredning, slik som vist i figur 7, som det hyppig endres krav til.

100% , 90%

80%

70%

60%

50%

40% n 30%

20% f 10%

Bygningskropp

• Innredninger Innstallasjoner

0%

5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

116

1900 1930 1950 1970 1990 2007

Figur 7: Utviklingen av bygningssammensetning siden 1900 (Mørk, et al., 2008)

Endrede brukerkrav kan for eksempel føre til at det er nødvendig å bytte planløsning eller inventar. Endret planløsning fører til at bygningsdeler som lettvegger og elektriske anlegg blir byttet ut selv om den tekniske levetiden er mye lenger enn det som er oppnådd.

Krav fra myndighetene kan føre til at levetiden til bygningsdeler blir kortere enn den tekniske levetiden. For eksempel vil skjerpede krav til innemiljø føre til at mange ventilasjonssystemer må skiftes ut før den tekniske levetiden er oppnådd.

Teknologisk utvikling kan føre til at den funksjonelle levetiden blir kortere enn den tekniske levetiden. Nye produkter kan for eksempel være mer energieffektive eller gjøre

kjernevirksomhetens virksomhet mer effektiv slik at det lønner seg å skifte komponenten ut før den har nådd sin tekniske levetid.

Tilpasningsdyktigheten til en bygning har mye å si for et byggs totale levetid. Dersom et bygg er tilpasningsdyktig slik at det er mulig å gjøre endringer på en rask og enkel måte vil det føre til at bygget som helhet kan brukes gjennom hele dets tekniske levetid. For å beskrive et byggs

Side 14 av 19

tilpasningsdyktighet finnes det tre begreper som benyttes: Fleksibilitet, generalitet og elastisitet. Et byggs fleksibilitet beskriver hvor enkelt det kan deles opp eller bygges om ved endrede behov. Eksempler kan være endring fra cellekontorer til landskap. Et fleksibelt bygg har vegger som er enkle å flytte eller fierne og det er ikke tekniske systemer installert i de flyttbare veggene. Med generalitet menes muligheten for å utføre endringer i byggets funksjon og bruk. Eksempel på dette er ombygging fra kontorbygg til leiligheter. Elastisiteten til et bygg kommer an på dets evne til å oppta forandringer innenfor samme virksomhet. Dette kan føre til endringer i byggets form, for eksempel ved påbygg av en etasje.

6. Levetider 1 praksis

6.1 Erfaringer og datakilder

Som beskrevet tidligere er det mange grunner til hvorfor en bygningsdel oppnår den levetiden den gjør. Figur 8 viser resultatet fra en undersøkelse som ble gjort på hvorfor bygningsdeler byttes ut. Undersøkelsen konlduderte med at teknisk svikt kun var grunnen til utskiftning i 17

% av tilfellene. Derfor er det viktig å fokusere mer på den funksjonelle levetiden når levetider til komponenter for eksempel skal brukes i sammenheng med avskrivninger.

Subjektive meninger til byggherre

Endringer i bruk

Teknisk levetid oppnådd

5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

117

økonomi og endringer i omgivelser

Figur 8: Reelle grunner til utskiftning av bygningskomponenter (Aikivouri, 1999).

dag flnnes det et fåtalls kilder til levetider fr bygningsdeler. Alle er basert på erfarte levetider som er hentet inn på en mer eller mindre ustrukturert måte. Den mest brukte kilden til levetider er SINTEF Byggforsk bygningsforvaltningsblad 700.320. I det nevnte bladet er det angitt teknisk levetid for mange vanlige bygningsmaterialer og komponenter. De er angitt med kort, middels og lang levetid. Hvilken av disse som gjelder kommer an på hvor intense

påvirkningsfaktorene er. En annen kilde er den

britiske "HAPM Component Life Manual" som er

svært omfattende og angir levetider for over 500

bygningskomponenter. Denne opererer med såkalt —

forsikret levetid. Dette er fordi manualen ble brukt

som grunnlag for forsikring av boliger. Levetidene

som er oppgitt i manualen

ifølge utgiveren minst

20% lavere enn det som vil være reell teknisk levetid.

Videre er det i noen tilfeller også mulig å fmne

informasjon om levetider i FDV- dokumentasjon eller 0 0

tekniske godkjenninger.

Figur 9: Levetid er en statistisk variabel

I praksis er levetid en statistisk variabel som kan ha

mange ulike fordelinger. I de fleste tilfeller øker

5

1000_1120000_05300030210000000202402- s

118

antallet komponenter som svikter til en

maksimurnsverdi før det igjen synker til

alle komponentene har feilet, slik det er vist i figur 9. Det er derfor problematisk å angi :53 levetider som en enkelt verdi. Levetider i

dag blir som oftest angitt med tre verdier

som beskrevet over. Selv om en vet mye

om intensiteten til påvirkningsfaktorene er det ofte vanskeligere å omsette dette til

:Z3

hvor mye forholdene påvirker levetiden.

Levetider, slik de blir oppgitt i dag, blir

Figur hvilket område den totale

ikke beskrevet med hvilke forutsetninger

som er lagt til grunn for de angitte

levetidene. I tillegg er det lite kunnskap om

hvordan levetiden til ulike materialer blir påvirket av miljøet de er utsatt for. I den

internasjonale standarden ISO 15686-8 er det foreslått en beregningsmetode for levetider på bygningsdeler. Den baserer seg på at man har en såkalt referanselevetid. Det vil si en levetid der man har all relevant informasjon om forutsetningene for den angitte levetiden. Deretter justeres referanselevetiden med sju faktorer som hver representerer et element som påvirker

levetiden. Som eksempel er det i standarden brukt faktorer som ligger i området mellom 0,8 og 1,2. Ved å benytte disse verdiene på faktorene kan den beregnede levetiden På et stort

nedslagsfelt. Dersom alle faktorene er 1,2 vil den totale faktorverdien bli 3,58 og i motsatt fall hvis alle er 0,8 vil den totale faktorverdien bli 0,2. I praksis vil dette si at eksempelvis et fasademateriale med referanselevetid på 40 år kan få en beregnet levetid på mellom 8 og 143 år. Dette tilsier at en skal være svært forsiktig med å benytte seg av en slik metode for videre bruk av levetiden i sammenheng med avskrivninger og beregning av livssykluskostnader.

6.2 Bruk av levetidstabeller i praksis

Levetidstabeller lik de som er gitt ut av SINTEF Byggforsk ble i sin tid laget fordi det var behov for levetidsdata i sammenheng med kravet til beregning av livssykluskostnader. Det er med andre ord ingen forsikret levetid slik som den britiske HAPM opererer med. Det har vært eksempler på at levetidstabellene fra S1NTEF Byggforsk har blitt forsøkt benyttet som bevis i rettsavgjørelser.

Det er viktig å huske på at levetidstabellene ikke er en dokumentert sannhet, men heller en indikasjon på når man kan forvente at en bygningsdel vil ha behov for utskiftning. En kan benytte tabellene som veiledning, men en forventet levetid må vurderes i hvert tilfelle i forhold den situasjonen man er i. Figur 11 viser et eksempel på hvordan en kan gå frem for å vurdere forventet levetid ved hjelp av levetidstabeller. I figuren er det vurdert sentrale faktorer som er med på å påvirke levetiden. Med lav, middels og høy menes hvordan faktoren er i

sammenliknet med det som man mener er normalt. For eksempel kan en forvente at det er et fuktigere miljø på vestlandskysten enn i innlandet. Dette har påvirkning på for eksempel trevirke plassert utvendig.

Side 16 av 19