Marianne Kristin Brenna
Videreutdanningsmaster i arkitekturvern Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Oslo 6. juli 2020
Ikke til salgs
– kampen om småhusområdenes herlighetsverdier
Sammendrag
Småhusområder utgjør en sentral del av Oslos bebyggelse og er en historiefortelling om byens utvikling. På 1990-tallet ble det bestemt at Oslos småhusområder skal fortettes for å
imøtekomme en voksende befolkning. I år 2000 ble det vedtatt at byen skal utvikles langs banenettet, en klimavennlig måte å utvikle en by på. Bilbruken skal ned, og det skal bli enklere å velge offentlig transport, sykkel og gange. Det skal bygges høyere og tettere rundt kollektivknutepunkt langs banenettet, noe som skal gjøre at flere kan bo nær offentlig kommunikasjon. Boligområdene skal ha urbane og bymessige kvaliteter. I Kommuneplan 2015 ble småhusområder på Grefsen og Smestad definert som utviklingsområder.
Småhusområdene består i all hovedsak av hjem, og forandringer som gjøres der kan oppleves som svært inngripende for de som berøres. Massiv motstand oppsto blant beboerne i de berørte områdene. Flere forhold gjorde at planene for Grefsen ble reversert, mens på Smestad, som er kasus i oppgaven, er arbeidet med ny områderegulering i gang.
Kulturminneverdier er bare ett av mange temaer som skal belyses i arbeidet med en områderegulering. Byantikvaren i Oslo har gjort en kartlegging av småhusområdet på Smestad og gitt en anbefaling om hva som bør bevares for å videreføre Smestads
kulturhistoriske kvaliteter og stedsidentitet. Kulturminnevernet har sine kriterier som skal oppfylles når verneverdier kartlegges. Når det er hjem det er snakk om, får også andre verdier relevans, som levekårsverdi, nabolagsverdi og affeksjonsverdi. Siden boligen er nordmenns største investeringsobjekt, og mange har det meste av formuen bundet opp i boligen, utgjør den også en betydelig økonomisk verdi. For eiendomsaktører er småhusområdene svært attraktive, og nye boliger har en betydelig omsetningsverdi. Verneverdier kan være en begrensning for utbygger, men brukt på rett måte kan de også bidra til å øke prisen på nye boliger. Samtidig kan de som sitter igjen med et verneobjekt bli bundet opp; et vernet hus i et utbyggingsområde kan være vanskelig å selge.
Interessene er mange når et område som Smestad skal fortettes og verdier er i spill. Med dette som bakgrunn har jeg i denne oppgaven undersøkt hva slags verdier som finnes i Oslos småhusområder, og hvilken betydning disse får når områder skal utvikles etter prinsippene som ligger i en banebasert byutviklingsstrategi.
Abstract
Oslo’s row house areas make up a significant part of the city’s housing stock and is a story about its development. The row house areas consist primarily of homes, and changes to those areas can be felt as highly intrusive for the people affected. In the 1990s it was decided that Oslo’s row house areas are to be densificated to accommodate a growing population. In 2000 it was decided that the city will be developed along the metro and railway system, a climate friendly approach to city development. Automobile use must be reduced, and it must be easier to choose public transportation, bicycling and walking. The hub-based city development strategy, with tall and dense settling around public transportation hubs makes sure that more people can live close to public services and is supposed to create residential areas with urban and city-like qualities.
In Kommuneplan 2015 (Municipality plan 2015) the small house settlements at Grefsen and Smestad was defined as development areas. Massive resistance arose among the inhabitants of the affected areas and action committees was established. This reversed the plans for Grefsen, while at Smestad, case of this thesis, the area zoning process is ongoing. The planning
authorities in Oslo has surveyed the row house area and given recommendations to what should be preserved to continue Smestad’s cultural and historical qualities and place identity.
Cultural heritage preservation has its criteria that must be met when conservation values are surveyed. When we are speaking about homes other values comes into play as well, such as living value, neighborhood value, affection value and nostalgia. Since the residence is Norwegian’s biggest investment with most of the wealth tied to the residence for many, it is also a considerable financial asset. For property investors the small house settlements are very attractive and new residences has sizable market value. Conservation values can be a
hindrance for a developer but used correctly it can also be used to raise the property value of new residences. At the same time those stuck with a residence with conservation status can be restrained; a listed house in a development area can be a tough sell. Conservation values can be used by politicians, the municipality, owners, and neighbors to further their own agenda.
This is the background for the research I have conducted in this thesis, what value is in Oslo’
small house settlements and how this is considered when areas is developed by the principles enshrined in a metro and railway based urban development strategy.
Takk til:
veileder Even Smith Wergeland for faglige råd og støtte slik at jeg kom i havn til slutt
tålmodige Erlend og mamma som har tatt hensyn og satt planer på vent
Erlend for sikker korrektur
Kenneth Fossbakken Jakobsen for oversettelse
Haavard Nordlie for intervju om aksjonsgruppene og kommuneplanen
Christian Ebbesen for inspirerende samtale om nabolagsverdier og Vestre Aker
Hans-Henrik Egede-Nissen som på kort varsel hev seg på varesykkelen og kom til unnsetning, da det oppsto akutt skrivekrise
Ingeborg Magerøy for hjelp til å lande hva oppgaven skulle handle om
Marte Sæther for oppmuntring underveis og litt bistand på slutten
gode medstudenter – spesielt Bodil Paulsen, Mélanie Björklund og Svein Ole Storøy – for kaffepauser, middager og meldinger som har bidratt til å holde motet oppe
oppmuntrende og interesserte kolleger i Forsvarsbygg som tålmodig har spurt om hvordan det går gjennom fem år – ingen nevnt, ingen glemt
En takk også til arkitekt Trond Eliassen som stilte opp til intervju om modernismens materialer, da oppgaven først skulle handle om det. Det må bli en fagartikkel i stedet.
Innhold
1 Innledning ____________________________________________________ 13
1.1 Bakgrunn ________________________________________________________________________ 13 1.2 Problemstilling ___________________________________________________________________ 16 1.3 Metode og avgrensning _____________________________________________________________ 17 1.4 Status på feltet ____________________________________________________________________ 19
2 Teorier om vern, nabolag og fortetting ____________________________ 21
2.1 Kulturminneforvaltningens verdikriterier _____________________________________________ 21 2.2 Verdien av kulturminner ___________________________________________________________ 25 2.3 Narrativt vern ____________________________________________________________________ 25 2.4 Teorier om sted, nabolag og fortetting ________________________________________________ 26 2.4.1 Stedsidentitet ______________________________________________________________________________ 26 2.4.2 Nabolagsverdier ___________________________________________________________________________ 29 2.4.3 Levekårsverdier ___________________________________________________________________________ 30 2.4.4 Affeksjonsverdi og nostalgi __________________________________________________________________ 31 2.5 Kompakt by, fortetting eller knutepunktbasert byutvikling ______________________________ 32 2.5.1 Forskning på feltet _________________________________________________________________________ 33
3 Sentrale begrep og noe fakta_____________________________________ 35
3.1 Hva er fortetting? _________________________________________________________________ 35 3.2 Hva er et småhusområde? __________________________________________________________ 36 3.3 Boligen __________________________________________________________________________ 37 3.3.1 Boligmarkedet _____________________________________________________________________________ 38 3.3.2 Boligbyggingen ____________________________________________________________________________ 39 3.3.3 Kulturminner og villakvaliteter i markedsføringen av leiligheter ___________________________________ 40 3.4 Oslo – en delt by __________________________________________________________________ 44
4 Kommunal byplanlegging _______________________________________ 47
4.1 Planer for småhusområdene på 1990-tallet ____________________________________________ 47 4.1.1 Kartlegging av Oslos småhusområder _________________________________________________________ 47 4.1.2 Småhusplanen _____________________________________________________________________________ 48 4.2 Kommuneplanen 2015 _____________________________________________________________ 50 4.3 Kommuneplan 2017, høringsutkast __________________________________________________ 52 4.3.1 Fortetting i stasjonsområder _________________________________________________________________ 53 4.4 Kommuneplan 2018 _______________________________________________________________ 55 4.4.1 Endringer i 2018 ___________________________________________________________________________ 55 4.4.2 Hva sier kommuneplanene om småhus? ________________________________________________________ 58 4.5 Byantikvarens rolle i en områderegulering ____________________________________________ 59
5 Aksjonisme, høring og debatt ____________________________________ 60
5.1 Aksjonsgruppene _________________________________________________________________ 60 5.1.1 Aksjonsgruppen «Stopp ødelegging av nedre Grefsen» ___________________________________________ 60 5.1.2 Aksjonsgruppen «Bevar Smestad – bevar den grønne byen» _______________________________________ 61 5.1.3 Grefsen-beboer Haavard Nordlie forteller ______________________________________________________ 61 5.1.4 Nordlie om forskjellen på Smestad og Grefsen __________________________________________________ 62 5.1.5 Nordlies refleksjoner rundt kommuneplanen ___________________________________________________ 63 5.1.6 Beboeraksjon Oslo – bevar byens nabolag ______________________________________________________ 64 5.2 900 høringsinnspill ________________________________________________________________ 65 5.2.1 Sammendrag av høringsinnspillene ___________________________________________________________ 65 5.2.2 Oppsummert fra høringsuttalelsene ___________________________________________________________ 66 5.2.3 Eksempler fra høringsuttalelsene _____________________________________________________________ 67 5.3 NIMBY _________________________________________________________________________ 69
6 Utviklingsområdet Smestad _____________________________________ 71
6.1 Status for Smestad ________________________________________________________________ 71 6.2 Stedet Smestad ___________________________________________________________________ 72 6.3 Byantikvarens kartlegging __________________________________________________________ 73 6.3.1 Bebyggelsen og strukturene __________________________________________________________________ 73 6.3.2 Ikke-registrerte bygninger og boliger __________________________________________________________ 75 6.3.3 Byantikvarens tilleggsregistrering ____________________________________________________________ 75 6.3.4 Byantikvarens anbefaling ___________________________________________________________________ 76 6.4 Plan- og bygningsetatens stedsanalyse ________________________________________________ 76 6.5 Parallelloppdraget ________________________________________________________________ 78 6.6 Mulighetsstudiene _________________________________________________________________ 79 6.6.1 50 prosent områdeutnyttelse _________________________________________________________________ 79 6.6.2 75 prosent områdeutnyttelse _________________________________________________________________ 80 6.6.3 100 prosent områdeutnyttelse ________________________________________________________________ 81 6.7 Planprogram for Smestad __________________________________________________________ 83 6.7.1 Arkitektonisk verdifulle bygg ________________________________________________________________ 85 6.7.2 Objekter som viderefører stedsidentiteten ______________________________________________________ 88 6.8 Smestad i media __________________________________________________________________ 89 6.8.1 Nå vil kommunen ha seks etasjers blokk der huset hans står. ______________________________________ 89 6.8.2 Noen vil selge ______________________________________________________________________________ 90 6.8.3 To hus i Sørkedalsveien _____________________________________________________________________ 91 6.8.4 Kommunen planlegger blokk der huset hennes står ______________________________________________ 92 6.8.5 Huset som ikke vil rives! ____________________________________________________________________ 93
7 Småhusområdenes herlighetsverdier ______________________________ 94
7.1 Verneforslaget på Smestad og Byantikvarens kriterier __________________________________ 94 7.1.1 Arkitektonisk verdi ________________________________________________________________________ 94 7.1.2 Materialautentisitet som forsterkende motiv ____________________________________________________ 96 7.1.3 De andre verdikritene ______________________________________________________________________ 98 7.2 Miljøet eller husene ________________________________________________________________ 99
7.2.1 Er eplehagenes tid forbi? ___________________________________________________________________ 100 7.2.2 Vern og tap av funkis ______________________________________________________________________ 101 7.2.3 Småhusområder til glede for flere ____________________________________________________________ 102 7.3 Stedsidentitet for hvem? ___________________________________________________________ 102 7.4 Anekdoten om Smestad ___________________________________________________________ 106 7.5 Å selge en historie ________________________________________________________________ 108 7.6 Å selge en idyll ___________________________________________________________________ 109 7.7 Småhusidyllen – fiksjon eller virkelighet? ____________________________________________ 111 7.8 Verdier – en potensiell kilde til konflikt ______________________________________________ 113 7.9 Byantikvarens vanskelige rolle _____________________________________________________ 114
8 Avslutning ___________________________________________________ 116
8.1 Veien videre _____________________________________________________________________ 118
9 Litteratur- og kildeliste ________________________________________ 121 10 Vedlegg og illustrasjoner _______________________________________ 131
1 Innledning
Villa- og småhusområder utgjør en sentral del av Oslos bebyggelse og er en historiefortelling om byens utvikling fra jordbrukssamfunn til informasjonssamfunn. Områdene endrer seg i takt med samfunnsutviklingen, som resten av byen gjør. Småhusområdene består i all
hovedsak av hjem, og forandringer som gjøres der kan oppleves som ekstra inngripende for de som berøres.
1.1 Bakgrunn
Mitt engasjement for Oslos småhusområder startet våren 2016, da nedre del av Grefsen var blitt utviklingsområde i Kommuneplan 2015. Her ligger barndomshjemmet mitt, og det var brutalt å høre Espen Ophaug, lokalpolitiker for Venstre og tidligere nestleder i
byutviklingskomiteen, si at Grefsen vil være ferdig utbygd innen 10–15 år.1 Det hele startet med at Grefsen-beboer Haavard Nordli oppdaget at småhusområdet på nordsiden av
kollektivknutepunktet Storo var blitt utviklingsområde i ny kommuneplan og dermed kunne bli transformert med bymessig bebyggelse. Hverken beboerne i området eller lokalpolitikerne hadde fått med seg dette da kommuneplanen var ute på offentlig høring i 2014.2 Da
bydelspolitikerne i Nordre Aker behandlet forslaget til ny kommuneplan, registrerte de ikke at den åpnet opp for en tidobling av antall boliger i form av blokker. Leder for
bydelsadministrasjonen i bydel Nordre Aker, Øyvind Henriksen, fortalte i et intervju med Aftenposten i mai 2017 at grunnlagsmaterialet i saken var formulert slik at poenget ikke ble fanget opp, hverken av erfarne saksbehandlere i bydelen eller politikerne som skulle behandle saken.3 Saksbehandlerne klarte ikke å belyse problemstillingene rundt fortettingen og hva den ville medføre for beboerne. Hvor komplisert kommuneplanen var bekreftet også
Fortidsminneforeningens jurist, Sten Sture Larre. Han var én av flere fagpersoner som brukte mange uker på å sette seg inn i planen. I mai 2017 uttalte han følgende til Aftenposten:
«Hovedproblemet med kommuneplanen er at den er så omfattende og komplisert at folk flest knapt har muligheten til å overskue konsekvensene av den. Selv for fagfolk er det svært krevende.»4
1 Haga (2016a)
2 Nordlie (2016)
3 Kirkebøen (2017)
4 Kirkebøen (2017)
Et tilsvarende småhusområde på Smestad var utpekt som utviklingsområde. I tillegg skulle det fortettes rundt stasjoner i småhusområder over hele byen. På Grefsen og Smestad ble det skissert så høy utnyttelse at begge områdene skulle planlegges på ny, med nye veier og teknisk og sosial infrastruktur. Massiv motstand oppsto blant beboerne i de berørte områdene, og det ble etablert aksjonsgrupper.
Fortettingsdebatten blusset kraftig opp, med til tider daglige debattinnlegg i mediene. Det ble arrangert foredrag og debatter i regi av aksjonsgrupper, kommunen, profesjonelle utøvere og andre interesserte. Ordskiftet tilspisset seg mellom de ulike interessegruppene: utbyggere, beboere, politikere og byråkrater. Til tross for at en mer moderat fortetting planlegges nå, er ikke debatten over. Så lenge Smestad skal transformeres, småhusområder som Oppsal, Slemdal og Tåsen skal utvikles med bymessige kvaliteter, og flere stasjonsnære
småhusområder står for tur, vil fortsatt mange komme til å oppleve nærmiljøet deres som truet.
I 2017 ble ny samfunnsdel til kommuneplan for Oslo lagt ut på offentlig høring. Denne gikk lengre enn den forrige ved å foreslå nye småhusområder som utviklingsområder og fortetting rundt enda flere banebaserte stasjoner i småhusområdene. Det resulterte i det største antallet høringsinnspill Oslo kommune noen gang har mottatt, over 900. Nytt forslag til kommuneplan ble lagt fram for bystyret 28. juni 2018, og vedtatt av bystyret 30. januar 2019. Da var flere av fortettingsplanene i småhusområdene reversert. Den største endringen var at nedre Grefsen ikke lenger var et utviklingsområde – og småhusbebyggelsen der ble spart.
Fortetting har vært en nasjonal strategi for å kunne møte en kommende befolkningsvekst siden tidlig på 1990-tallet. Allerede da ble det bestemt at villa- og småhusområder skulle fortettes, og i 1997 fikk vi Småhusplanen. Oslos knutepunkt- og banebaserte
byutviklingsstrategi, som går ut på at byen skal utvikles innenfra og ut langs banenettet, og at det skal bygges høyere og tettere rundt kollektivknutepunkt, ble første gang nedfelt i
Kommuneplan 2000.5 Dette ansees som en klimavennlig måte å utvikle en by på. Siden har det vært en strategi i Oslos kommuneplaner, men innsatsområdene har variert. Hensikten er få ned bilbruken og gjøre det enklere å velge offentlig transport, sykkel og gange, som i tillegg
5 Oslo kommune, byrådet (2015a), s. 34
til å bidra til en mer miljøvennlig livsstil, også vil gi en helsegevinst. Tall fra 2017 viser at 55 prosent av klimagassutslipp i Oslo kommer fra veitrafikk, og personbiler står for 54 prosent av dette utslippet.6 Å bo mer konsentrert i nærheten til næring, arbeidsplasser og ulike servicefunksjoner vil minske behovet for transport i hverdagen. Et tydelig mål i
Kommuneplan 2018 er at Oslo skal bli en nullutslippsby. Kommunen vil også legge til rette for økt boligbygging og næringsutvikling, og bidra til å redusere sosial ulikhet.7 Det er vedtatt at all utbygging skal skje innenfor dagens byggesone for å ta vare på rekreasjonsområder, matjord og biologisk mangfold.
Oslo og Norge påvirkes av globale forhold som miljø og klimakrise, befolkningsvekst og urbanisering, som også legger premisser for byens utvikling.8 Urbanisering er en trend over hele verden. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer, og tilflyttingen til byer vil øke dramatisk i årene framover 9. Oslo har vært den raskest voksende storbyen i Europa i mange år, men de siste prognosene viser at befolkningsveksten har avtatt de siste årene.
Statistisk sentralbyrå (SSB) sine prognoser for befolkningsframskrivinger anslår at Oslo vil ha ca. 815.000 innbyggere i 2040, en økning på 21 prosent fra 2018.10 Befolkningsvekst og år med få ferdigstilte nye boliger har ført til en kraftig boligprisvekst i hovedstaden, og personer med normal inntekt har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet. Dette bidrar til å skape økte forskjeller i en allerede segregert by.
Mange tenker nok at det å fortette er å bygge på ledig areal, blant annet i store hager, såkalt eplehagefortetting. Denne oppfatningen ble ofte lagt til grunn da debatten om
småhusområdene raste som verst, og det ble fort et spørsmål om utsikt. Fortetting kan
imidlertid gjøres på mange måter, blant annet ved å erstatte eksisterende bebyggelse med ny, noe som var et premiss for fortettingen av småhusområdene på Grefsen og Smestad i
Kommuneplan 2015. Det ble lagt føringer om helhetlig planlegging og utarbeiding av en ny områderegulering for å unngå at utviklingen skulle skje stykkevis og delt, og det er dette arbeidet som nå pågår på Smestad. Det gjorde Smestad til en opplagt kasus i denne oppgaven.
6 Sørgjerd (2020)
7 Oslo kommune, byrådet (2019), s. 4
8 Oslo kommune, byrådet (2017), s. 5
9 FN-SAMBANDET (2019)
10 Statistisk sentralbyrå (2018)
1.2 Problemstilling
Med bakgrunn som fagperson innen kulturminnefeltet, og med kommuneplanen som
bakteppe, har jeg i denne oppgaven sett på hvilke verdier som finnes i småhusområdene. Noe skapte det betydelige engasjementet blant beboerne da småhusområdene på Grefsen og Smestad ble utviklingsområder. Innenfor kulturminnevernet opererer man med tre kategorier av verneverdier – kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bruksverdier – med den
akademiske tilnærmingen til begrepet som kulturmyndighetene har.11 Når det er hjem det er snakk om, får også andre verdier som levekårsverdi, nabolagsverdi og affeksjonsverdi, relevans. Siden boligen er nordmenns største investeringsobjekt, og mange har det meste av formuen bundet opp i boligen, utgjør huset også en betydelig økonomisk verdi. For
eiendomsaktører er småhusområdene svært attraktive, og nye boliger har en betydelig omsetningsverdi. At eiendomsmeglere bruker både villakvaliteter og eplehagen i
markedsføringen av nye boligblokker, viser at livet i villa med hage har kvaliteter som selger, til tross for at urbane kvaliteter framheves som det attraktive i dag. Forskning viser at
verneverdi også kan gi en bolig økonomisk merverdi.
Kulturminneverdier er bare ett av mange temaer når en områderegulering skal utarbeides.
Byantikvaren i Oslo (heretter Byantikvaren) har gitt en vurdering av hva som bør bevares for at Smestads kulturhistoriske kvaliteter og stedsidentitet skal videreføres.12 Byantikvaren som fagetat vil fortsatt ha en sentral rolle i det videre arbeidet med områdereguleringen for
Smestad, som til tider har vært ganske konfliktfylt. Med en gang man stiller spørsmål om hva som er verdt å bevare, ligger det implisitt i spørsmålet at resten ikke har verdi og dermed kan rives. Fra et vernefaglig ståsted har jeg sett på hvilke verdier som er i spill når et stort
småhusområde som det på Smestad skal fortettes. Jeg tar ikke stilling til om fortetting er riktig eller galt ut fra et byutviklingsperspektiv. Målet med oppgaven har vært å reflektere over, mer enn det å finne svar på følgende:
Hva slags verdier finnes i Oslos småhusområder, og hvilken betydning får disse når områder skal utvikles etter prinsippene som ligger i Oslos banebaserte
byutviklingsstrategi?
11 Det norske kulturminnevernets verdikriterier bygger på det svenske Riksantikvarieämbetets verdikriterer og Axel Unnerbäcks rapport Kulthurhistorisk värdering av bebyggelse (2002).
12 Byantikvaren i Oslo (2017)
1.3 Metode og avgrensning
Denne oppgaven er skrevet over tre år, og i løpet av perioden er kommuneplanen blitt endret to ganger. Kildematerialet er enormt, og det har vært vanskelig å begrense stoffmengden og plukke ut det viktigste. Det har resultert i en lang faktadel. I 2017 startet jeg med å sette meg grundig inn i samfunnsdelen til Kommuneplan 2015, som jo var utgangspunktet for valg av tema, for å danne meg et bilde av kommunens fortettingsstrategi, betydningen den har for Oslos småhusområder og omfanget. En gjennomgang av forslaget til ny kommuneplan i 2017 og gjeldende kommuneplan, Kommuneplan 2018 (vedtatt i 2019), gir et bilde av
forandringene som ble gjort som følge av motstand, medvirkning og debatt. En interessant observasjon er hvor mye mer oppmerksomhet og omtale småhusområdene har fått for hver plan som er blitt utarbeidet.
For å forklare hvorfor fortetting er et så aktuelt tema, har jeg sett på hva som ligger i dette begrepet som siden 1990-tallet har vært nasjonal byutviklingspolitikk. Småhusplanen, som første gang ble vedtatt i 1997, er selve grunnlaget for den skisserte fortettingen i
småhusområdene. Det ble for omfattende å gå dypt inn i planen, men jeg har i korte trekk redegjort for hvordan den forholder seg til kulturminner og eksisterende bebyggelse når det skal fortettes.
I Oslo er høye boligpriser med på å forsterke de økte sosiale forskjellene og det tydelige skillet mellom østkanten og vestkanten. Statistikk som viser ulikheter mellom bydeler i Oslo, som inntektsnivå, levealder, trangboddhet og andel av innvandrere, har jeg presentert kort som bakgrunnsstoff. Fakta om utviklingen i boligbyggingen og boligmarkedet er også viktig og setter debatten om småhusområdene i perspektiv.
I oppgaven har jeg tatt for meg en rekke offentlige publikasjoner om Smestad-reguleringen.
Byantikvaren i Oslo har gjennomført en systematisk kartlegging av bebyggelsen på Smestad, med registrering av blant annet byggeår, arkitekt og byggherre samt en kulturminnefaglig vurdering, og jeg så derfor ingen grunn til å gjøre en egen kartlegging, men har basert min drøfting på Byantikvarens undersøkelse. Jeg har sett på hvordan Byantikvarens anbefaling er brukt i parallelloppdraget, og redegjort for de tre mulighetsstudiene for Smestad, med
utnyttelse av området på 50, 75 og 100 prosent, som til slutt har endt opp i et forslag til
planprogram for området. Planprogrammet er starten på den formelle reguleringsprosessen på Smestad. Dette er det nyeste offentlige dokumentet jeg har undersøkt. Forslag til
områderegulering med konsekvensutredning er under arbeid og skulle etter planen ferdigstilles og sendes ut på offentlig ettersyn i mai 2020, for så å sendes til politisk behandling i desember 2020.13
For å forstå aksjonismen har jeg gjort en retorisk frekvensanalyse, med vekt på
høringsuttalelser og oppslag i media, samt sett på et lite utvalg av de 900 høringsuttalelsene.
Hensikten var å fange opp beskrivelser av Oslos småhusområder som kan belyse hvilke verdier innbyggerne tillegger områdene. Det ble for omfattende å gå vitenskapelig til verks og gjennomgå et representativt utvalg basert på kjønn, alder og geografisk tilhørighet i denne oppgaven.
Grefsenbeboer Haavard Nordlie, som oppdaget endringene i kommuneplanen, har jeg intervjuet. Han tok initiativ til å starte aksjonsgruppen på Grefsen, og bidro også da Smestad opprettet aksjonsgruppe. Han har fulgt prosessen tett, både lokalt og på politisk nivå i bydelen og i kommunen, og har aktivt deltatt i debatten. Jeg kunne har intervjuet flere, for eksempel fra aksjonsgruppen på Smestad, Beboeraksjon Oslo eller politikere, byplansjefen eller aktører i eiendomsbransjen. For å avgrense oppgaven har jeg valgt å la være, og intervjuer har derfor ikke vært en viktig kilde.
Det har blitt skrevet mye i både tradisjonelle og sosiale medier om kommuneplanen og småhusområdene. Kommuneplanens betydning for småhusområdene og det politiske spillet har vært dekket bredt i bydelsaviser, av Aftenposten og NRK. Mange har engasjert seg ved å stille opp til intervju, med debattinnlegg i avisene og i kommentarfeltene i sosiale medier. For å belyse engasjementet har jeg presentert et begrenset utvalg artikler og debattinnlegg som reflekterer ulike syn på fortetting og verdiene i småhusområdene, også i et NIMBY-
perspektiv. På den ene siden står beboerne, på den andre siden kommunen representert av politikerne og byråkratiet, og markedskreftene representert av eiendomsbransjen.
13 På grunn av koronasituasjonen er planarbeidet satt på vent til høsten 2020.
1.4 Status på feltet
I teorikapittelet ser jeg på litteratur innen steds- og verneteori. Jeg redegjør for teorier og forskning som er relevant, og noe av materialet har jeg trukket inn i drøftingen til slutt i oppgaven. Jeg har blant annet sett på kulturminnevernets tradisjonelle vernekriterier, men også narrativt vern som setter kulturminnevernet i et litt kritisk lys. Stedsidentitet er relevant som ett av de mest sentrale kriteriene for vern på Smestad. Nabolagsverdier og
levekårsverdier kan man finne forskningsbasert informasjon om, mens affeksjonsverdi og nostalgi er følelsesverdier som ikke lar seg belyse av fakta, men like fullt er reelle opplevelser av verdi. Innen byutvikling presenterer jeg noen eksempler på nyere forskning fra Norge og noen eldre publikasjoner om fortetting.
Her følger en oversikt over noen master- og diplomoppgaver fra de to siste tiårene som kan berøre noe av den samme tematikken som jeg skriver om.
Seks nyere masteroppgaver og en eldre hovedfagsoppgave, berører fortetting i
småhusområder. Ingeborg Magerøy skrev i 2005 en hovedfagsoppgave i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo med tittelen Samspillet mellom husene – Om fortetting i tun, trebyer og villastrøk.14 Magerøy har brukt fire fortettingsprosjekter i villahager for å studere hvordan resultatet blir når man henter mønster fra tun og trebyer.
Hans Petter Jakobsen leverte i 2016 en masteroppgave ved institutt for sosiologi og
samfunnsgeografi ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo (UiO), med tittelen Vekst eller vern? En kvalitativ studie av eiendomsutvikleres avveininger mellom vekst og vern i tre utbyggingsprosjekter i Oslo indre by.15 Oppgaven tar for seg tre
utbyggingsområder i Oslo indre by og undersøker hvordan eiendomsutviklere bruker historiske bygninger med verneverdi strategisk i sin markedsføring.
Håkon Aarskog Knutsen leverte i 2016 en masteroppgave i by- og regionplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) med tittelen Fortetting i Oslo: En analyse og redegjørelse av kommunens fortettingsstrategier.16 Oppgaven tar for seg
14 Magerøy (2005)
15 Jakobsen (2016)
16 Knutsen (2016)
kommuneplaner for Oslo fra 1984 til 2015. Her analyserer han kommunens prinsipper og strategier, og systematiserer hvordan ulike områder er blitt utpekt til fortetting gjennom disse over 30 årene. Han ser på alle typer av fortetting, både i ytre og indre by, i industriområder, havneområder og rundt kollektivknutepunkt.
Samme år leverte Øivind Skaar en oppgave ved samme institutt med tittelen Fortetting med kvalitet i kollektivknutepunkter En undersøkelse av fortettingsveilederen ‘Fortetting med kvalitet’.17 Målet med oppgaven var å undersøke om veilederen, som ble utgitt av
Miljøverndepartementet i 1995, vil gi god utbygging ved knutepunkt. Skaar konkluderer med at veilederen er mangelfull og at bymorfologi kan være et nyttig supplement.
Året etter, i 2017, leverte Linn Merete Skaare, også hun ved institutt for by- og
regionplanlegging ved NMBU, en masteroppgave med tittelen Bymessig utvikling i Oslos småhusområder: utfordringer og virkemidler.18 Hun bruker utviklingsområdet på nedre Grefsen som kasus. Oppgaven ser på hvilke utfordringer kommunen møter på ved fortetting i veletablerte småhusområder, som Grefsen, og hvilke virkemidler kommunen har for å
gjennomføre fortettingsstrategien.
Marie Løken og Marthe Christensen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo leverte en masteroppgave i 2017 som studerer fenomenet med fortetting i et Oslo-perspektiv: The Oslo experience: discovering the compact city.19 I forbindelse med studiet fikk de utviklet en app som skal forbedre opplevelsen av Oslo for unge reisende ved å tilrettelegge for ruter som viser fram Oslo som en kompakt by, der brukeren blir ført til skjulte skatter av en lokal chatbot (en chattetjeneste).
Samme år, i 2017, leverte Kristoffer Røgeberg, diplomoppgaven Densifying Suburbia ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.20 I den ser han på eksisterende forstadsstrukturer, byspredning og om man kan lage et nytt forstadsideal. Han har blant annet studert hvordan villastrøkenes befolkningstetthet kan tredobles uten at ett eneste hus rives.
17 Skaar (2016)
18 Skaare (2017)
19 Løken & Christensen (2017)
20 Røgeberg (2017)
Siden fortetting i småhusområder er et dagsaktuelt tema, er det sannsynlig at flere enn meg for tiden skriver om samme eller nærliggende temaer.
2 Teorier om vern, nabolag og fortetting 2.1 Kulturminneforvaltningens verdikriterier
Kriteriene som benyttes når et kulturminne skal gis verdi og velges ut for vern, skal forsvare kulturminnets eksistensgrunnlag mot konkurrerende samfunnsinteresser. I Norge benytter vernemyndighetene et sett med verdikriterier som Axel Unnerbäck utarbeidet på 1980-tallet.21 Kulturhistorisk värdering av bebyggelse ble utgitt av Riksantikvarämbetet i 2002 som et hjelpemiddel for kulturminneforvaltningen. Hensikten med heftet er systematisk å kunne analysere kulturhistoriske bygninger og bygningsmiljøer for å sikre en mest mulig nøytral og enhetlig vurdering.
Unnerbäcks verdisetting bygger på den østerrikske kunsthistorikeren Alois Riegl sitt tankesett som regnes for å være det som ga det vestlige kulturminnevernet et verneteoretisk fundament, og er opphavet til dagens praksis med verdisetting av det bygde.22 Riegl satte verdisettingen i et system som skulle sikre at man fant sannheten om objektets verdi. Han skilte mellom de villede minnesmerkene, som bevisst var laget for å minnes en begivenhet eller en person, og de utilsiktede minnesmerkene, objekter vi tillegger kulturminneverdi, men som ikke
opprinnelig var ment å ha det.
Unnerbäck deler verdiene inn i to hovedgrupper: dokumentasjonsverdier, som baserer seg på kilder og dermed objektive, og opplevelsesverdier, som omfatter mer subjektive og abstrakte verdier. I Norge deler kulturminneforvaltningen verdiene i tre grupper: kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bruksverdier.23 Under disse hovedgruppene av verdier er det til sammen femten delverdier, hvorav noen er mer relevante enn andre når småhusområder skal verdivurderes.
21 Unnerbäck (2012)
22 Egede-Nissen, 2014, s. 50
23 Riksantikvarens ordliste. Søkeord: kulturminneverdi. (Oppslag 11.04.2020) https://www.riksantikvaren.no/ordlister-med- ordforklaringer-bokmal
Arkitektonisk verdi er en opplevelsesverdi som Byantikvaren har brukt som verdikriterium i sin vurdering av Smestad.24 Verdien er abstrakt og har med estetikk å gjøre. Det kan for eksempel dreie seg om hvordan arkitekten har tegnet bygningen med hensyn til tomten, miljøet rundt, proporsjoner eller fasadekomposisjon. Arkitektonisk verdi kan også gjelde for en gruppe av bygninger som er komponert på en gjennomført måte, for eksempel et planlagt villaområde.
En annen av Unnerbäcks opplevelsesverdier er identitetsverdi. Byantikvaren benytter stedsidentitet, og det er relevant å se på om de to begrepene er sammenfallende.25
Autentisitet betyr ekthet og er et sentralt begrep i kulturminnevernet. Unnerbäck bruker
autentisitet som et forsterkende motiv for bevaring når andre delkriterier er oppfylt.26 Det er et relativt begrep ved at det handler både om en objektiv og konstaterbar ekthet ved at noe er urørt, og en mer subjektiv opplevelse av at noe er ekte eller har høy alder. For eksempel kan en fasade ha mistet mye av sin autentisitet i det arkitektoniske uttrykket på grunn av slitasje, men bevart materiell autentisitet i det aldrende materialet. Nettopp relevansen av materiell autentisitet – hvor viktig eksistensen av opprinnelig materiale er for et kulturminnes verdi – ser Hans-Henrik Egede-Nissen på i sin Ph.d.-avhandling Autentisitetens relevans ved å analysere rekonstruksjoner av tre kulturminner som er blitt ødelagt.27 Han mener at
autentisitet hadde status som krav i vestlig kulturminnevern før Venezia-charteret, og at det i løpet av 1980-tallet særlig fikk stor betydning i norsk kulturminnevern.28
Bygningshistorisk verdi er et vitnesbyrd om tidligere tiders byggeskikk. Selve bygningen er kilden, og bygningens biografi kan fortelle om planlegging og bygging, estetiske idealer som utsmykning og innredning, samt ombygginger, skader og reparasjoner. Den kan være
dokumentasjon på eldre byggeteknikker, eller en bestemt bruk, og vise funksjoner og praktiske krav.29 Med bygningsteknisk verdi er det mer spesifikt en type konstruksjon, en byggeteknikk eller -metode som tillegges verdi.30 Eksempler kan være en type murteknikk, en
24 Unnerbäck (2012), s. 75-77
25 Unnerbäck (2012), s. 89-91
26 Ibid. s. 98-99
27 Egede-Nissen (2014)
28 Ibid. s. 12
29 Unnerbäck (2012), s. 50
30 Ibid. s. 52-54
bærekonstruksjon, hvordan panelet er skåret eller steinen er hogd, eller murfugenes
utforming. Bygningen kan illustrere tekniske nyvinninger, som bruk av spesielle materialer eller metoder. Bygningsteknikken forteller også noe om kunnskapen til håndverkerne som oppførte bygningen.
Arkitekturhistorisk verdi kan både knyttes til enkeltbygninger og hele anlegg. Objekter kan representere funksjoner som har ledet fram til en spesiell type bygninger eller arkitektur.31 De formålsbygde fengslene eller sykehusene fra siste halvdel av 1800-tallet er gode eksempler.
Innenfor boligbygging er funksjonalismens nye måte å bygge på, lokalsentrene på 1950-tallet og drabantbyene på 1960-tallet gode eksempler. Tilsvarende kan disse bygningene og
bygningsmiljøene ha samfunnshistorisk verdi ved å fortelle noe om samfunnsutviklingen, for eksempel beskrive et sted eller et samfunns fremvekst, eller utviklingen av et område.
Objektene kan ha verdi både nasjonalt, regionalt og lokalt.32
Sosialhistorisk verdi viser hvordan mennesker har levd, arbeidet og eksistert sammen.33 Det kan være samfunnsinstitusjoner, men også boliger for ulike samfunnsklasser som bygårder, bondegårder eller miljøer av boliger, som småhusområdene. Bygninger der opprinnelig funksjon fortsatt er lesbar eller har samme bruk som opprinnelig, er særlig verdifulle. På et mer detaljert nivå kan en bolig med tykke lag av tapet vitne om at mange mennesker har bodd der. En bygning eller et miljø som gir kunnskap om en kjent person, har personalhistorisk verdi.34 Det gjør bygningen ofte til et unikt objekt av nasjonal interesse, men det kan også gjelde bygninger knyttet til en person med betydning for lokalsamfunnet.
Kunstnerisk verdi er mindre relevant i denne sammenheng, da det først og fremst handler om rik utsmykning i interiører, som veggmalerier, eller fasadeutsmykning som skulpturer.35 Det samme gjelder patina, som både er en opplevelsesverdi og har dokumentasjonsverdi, er spor etter tiden som har gått og gir en opplevelse av høy alder, for eksempel slitasje som i positiv forstand skaper en atmosfære av levd liv.36
31 Unnerbäck (2012), s. 55-57
32 Ibid. s. 57-61
33 Ibid. s. 62-64
34 Ibid. s. 65-70
35 Ibid. s. 78-79
36 Ibid. s. 51 og 80
Derimot er miljøskapende verdi, som handler om verdien av et helhetlig miljø, svært
relevant.37 En bygning kan ha begrenset egenverdi, men høy miljøskapende verdi som del av et miljø. Det kan være miljøer, for eksempel et bygårdskvartal eller et planlagt
småhusområde, men også miljøer uten en klar bebyggelsesplan, men der form,
fasadematerialer, takvinkler og fargesetting spiller på lag og gir bygningene en enhetlig karakter.
Kontinuitetsverdi illustrerer en historisk fremvekst og en kontinuerlig forandring i et levende samfunn, for eksempel en by.38 Et bymiljø utvikles, forandres, ødelegges og repareres
gjennom generasjoner. Bygninger blir minner om det som en gang var når det rundt forandres.
Denne verdien er svært aktuell i måten man tenker bevaring ved utviklingen av Smestad.
En bygning eller miljø som tillegges tradisjonsverdi bevares for å bære en tradisjon videre og er ofte knyttet til hendelser.39 Denne verdien er mindre relevant ved bevaring i
småhusområder. Det samme gjelder symbolverdi, som gis byggverk som bevares som uttrykk for en hendelse, en idé, makt, rikdom, en ideologi eller lignende.40
Noen forhold kan bidra til å forsterke de andre bevaringsmotivene.41 God kvalitet, som godt utført håndverk, bruk av solide materialer eller forseggjorte detaljer, kan gjøre at
bevaringskriteriene blir styrket. At en bygning eller et bygningsmiljø er lite endret og i stor grad framstår som slik det opprinnelig var, kan øke bevaringsverdien. Samtidig kan synlige spor etter generasjoners bruk gjøre objektet mer ekte og dermed gi det økt verdi.
Representativitet øker også bevaringsverdien betraktelig; en bygning kan ha stor verdi som enkeltobjekt i et område hvor den er sjelden, men mindre verdi i et område der den er vanlig.
I artikkelen «Behovet for endringer og ønsket om vern» i Fortidsminneforeningens årbok i 1996 setter Karl Otto Ellefsen kulturminnevernet et kritisk søkelys på kulturminnevernets rolle i byplanleggingen, og på at vern i dag er utvidet til også å omfatte sosiokulturelle kriterier.42 Hans påstander er relevante i diskusjonen om vernet på Smestad.
37 Unnerbäck (2012, s. 85-88
38 Ibid. s. 91-93
39 Ibid. s. 93
40 Ibid. s. 95
41 Ibid. s. 97-106
42 Ellefsen (1996), s. 165-176
2.2 Verdien av kulturminner
I 2016 publiserte Fortidsminneforeningen i sin årbok artikkelen Verdien av kulturminner – Økonomisk merverdi på boliger i Oslo 2004–2013. Artikkelen bygger på
Kommunerevisjonens rapport 10/2014 Bevaringsverdig på Gul liste – saksbehandling og konsekvenser og en undersøkelse som viser at listeførte boliger i Oslo i gjennomsnitt har 17 prosent høyere kvadratmeterpris enn boliger uten kjent bevaringsverdi.43 Merverdien for eneboliger ligger på 7,4 prosent, mens for småhus, som rekkehus og tomannsboliger, er merverdien 5,0 prosent. Boliger uten bevaringsverdi i nabolag med stor tetthet av
kulturminner, prises også høyere, fordi effekten av kulturmiljøet er så stor.44 Jo strengere vernet er, dess større er merverdien, da risikoen for endringer som kan forringe nabolaget, for eksempel fortetting, er mindre der det er bygninger med bevaringsverdi. Effekten ser ut til å være sterkest for eneboliger.45 Samtidig kan en villa med stor hage i Oslo ha høyere
markedsverdi om den ikke har et vern, da inntjeningen er stor ved høy utnyttelse av tomten.
En annen relevant publikasjon er rapporten Verdien av kulturarv – en samfunnsøkonomisk analyse med utgangspunkt i kulturminner og kulturmiljøer utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra Riksantikvaren. Her analyseres den samfunnsøkonomiske verdien av
kulturminner og kulturmiljø.46 Studien ser blant annet på verdien av å bo i en verneverdig bolig eller i områder med flere verneverdige boliger, og på verdien av å bo i eller i nærheten av et kulturmiljø. Undersøkelser i andre land viser tilsvarende at boliger i kulturmiljøer med erkjent kulturminneverdi får høyere pris enn boliger i områder uten historisk verdi. I for eksempel Danmark fikk eneboligene med høyest bevaringsverdi opptil 30 prosent merverdi.47
2.3 Narrativt vern
Karl Otto Ellefsen beskriver Oslos vernestrategi som «narrativt vern», et begrep han selv har introdusert, i en artikkel i Arkitektur N i 2008.48 Vernestrategien legger vekt på anekdotene og
43 Nome & Stige (2016) s. 196
44 Ibid. s. 199
45 Ibid. s. 203
46 Gierløff, et al. (2017)
47 Nome & Stige (2016) s. 207
48 Ellefsen (2008)
fortellingene, og er nær knyttet til den mer kjente betegnelsen anekdotisk vern.49 Narrativ kommer av det latinske verbet narrare som betyr å fortelle.50 Narrativ betyr dermed
fortellende, eller «det som gjelder handlingsforløpet i en fortelling», mens narrasjon betyr en fortelling eller beretning.51 I artikkelen bruker han narrativ som betegnelsen på en
vernestrategi som knytter fortellinger til arkitektoniske enkeltobjekter. De brukes som
historiefortellende fragmenter som i dag er løsrevet fra helheten de tidligere befant seg i. Han trekker fram tre eksempler på narrativt vern i Oslo: 1) Sagene lunsjbar, som ble vernet som en fortelling om bygningen og bevertningstedet, men i dag er en rekonstruksjon uten autentisitet;
2) «Togahjørnet», del av regjeringsbygningen R5 på hjørnet av Akersgata og Teatergata, som ble vernet for å representere bygningsmiljøet langs en av Oslos eldste gater, men i dag kun har fasadene bevart; 3) Kommandørens stall ved Forsvarets ledelsesbygg (2006), i dag
Statsministerens kontor, på Akershus festning, en hverdagsbygning av tre fra ca. 1860, som ble bevart på grunn av høy materialautentisitet. Ifølge Ellefsen ville et tilsvarende vern som sistnevnte aldri kunne funnet sted i et annet land enn Norge. Ellefsen viser til Adrian Fortys bok, Words and Buildings. A Vocabulary of modern Architecture (2000), som tar for seg forholdet mellom arkitektur og språk, som er med på å styre hvordan vi tenker på og lever med bygninger.52 Forty mener at det bygde er fortellingen – eller minnet – om det det som var, med referanse til John Ruskins Seven Lamps of Architecture og påstanden hans om at vi ikke kan huske uten arkitekturen.53 Ellefsen viser også til Aldo Rossis bok The Architecture of the City (1982) der byens arkitektur framstilles som bærer av byens kollektive minne.54
2.4 Teorier om sted, nabolag og fortetting
2.4.1 Stedsidentitet
Stedsidentitet er et uklart begrep som ofte brukes uten en definisjon. I Kommuneplan 2017 er stedsidentitet forklart slik i ordlisten bakerst: «Stedsidentitet kan være ditt eget forhold til et
49 Ellefsen (2008), s. 55
50 Wikipedia. Søkeord: Narrativ. (Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Narrativ, oppslag 25.02.2020)
51 Universitetet i Oslo. Søkeord: Narrasjon. (Kilde: https://www.norgeshistorie.no/hvordan-blir-historie- til/Historiefaget/2045-narrasjon.html, oppslag 25.02.2020)
52 Adrian Forty (1948) er professor i arkitekturhistorie ved The Bartlett, the Faculty of the Built Environment at University College London. (Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Adrian_Forty, oppslag 25.02.2020)
53 (Ellefsen, Narrativt vern, 2008), s. 56
54 Aldo Rossi (1931–97) var en italiensk arkitekt og designer som på 1970- og 80-tallet ble svært innflytelsesrik innen arkitekturteori med sine skrifter der han kritiserte mangelen på forståelse av byen som vårt kollektive minne og verdien av at den er konstruert over tid. (Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Aldo_Rossi, oppslag 25.02.2020)
sted – et sted du identifiserer deg med og føler tilhørighet til. Det kan også forstås som fysiske egenskaper ved et sted – egenskaper som gjør at et sted skiller seg fra et annet og ser ut på en helt spesiell måte.»55 Definisjonen skiller mellom det sosiokulturelle knyttet til et sted og stedet med dets fysiske avgrensning.
Ifølge Arkitekturleksikon kommer ordet sted av norrønt staðr og er en samlebetegnelse for alt som har navn i et land, et landskap eller på et kart.56 Identitet kommer av det latinske idem som betyr «det samme».57
Stedsidentitet er et tema som det skrives om innenfor mange ulike fag, blant annet
arkitekturteori, byplanlegging og filosofi. I Mellom jord og himmel skriver Nordberg-Schulz om genius loci – stedets ånd eller vesen – som handler om omverdenens egenart og er noe mer enn det rene, topografisk definerte fysiske stedet.58 Han mener at de fysiske omgivelsene påvirker oss direkte gjennom sin utforming, for eksempel gjennom planløsning, materialbruk og størrelse, i motsetning til hvordan vi oppfatter et sted ut fra vår sosiale bakgrunn, som er avgjørende for hvordan vi responderer på for eksempel et fysisk byrom og tillegger dette identitet.59 Nordberg-Schulz bygger sitt syn blant annet på den tyske filosofen, Martin Heideggers og hans fenomenologi – menneskets subjektive opplevelse av et fenomen.
Nordberg-Schulz skriver at vi må åpne oss for omverdenens egenart for å finne fotfeste i tilværelsen.60 Hans tenkning kan betraktes som en kritikk av senmodernismens måte å se sammenhengen mellom arkitektur, sted og identitet på, og er fortsatt et aktuelt perspektiv å se på måten vi bygger byer og tettsteder i dag. Samtidig har Nordberg-Schulz’ forståelse av stedsidentitet og stedstap høstet mye kritikk og vært tema i flere vitenskapelige tekster de siste tiårene. Blant annet har professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Mari Hvattum, problematisert hans tolkning i artikkelen, Stedets tyranni, som sto på trykk i Arkitektur N i 2009.61
55 Plan- og bygningsetaten, Avdeling for byutvikling (2017), s. 75
56 Gunnarsjaa (2007), s. 733
57 Store norske leksikon, søkeord: identitet (oppslag 19.05.2019)
58 Norberg-Schultz (1978), s. 31 (fysisk determinisme – at fysisk form bestemmer over folk, Andersen & Skrede, 2019, s. 9)
59 Andersen & Skrede (2019), s. 8
60 Norberg-Schultz (1978), s. 31
61 Hvattum (2009/2017)
I Place: A short introduction gransker Cresswell stedsbegrepet i vid forstand.62 Steder kan være stasjonære, kontinuerlige og uforanderlige, men de preges også av endring, dynamikk og mobilitet. Dette er i tråd med Norberg-Schulz sin idé om 'stedets ånd', og samtidig en kontrast til den tradisjonelle måten å snakke om stedsidentitet på. Cresswell ser også på hvor mye endring et sted tåler før det mister sin identitet. Samtidig er han kritisk til den essensialismen som ligger i ideen om stedets ånd, altså at steder har en slags evigvarende atmosfære som alltid vil være der. Ifølge Cresswell er det mer interessant å snakke om stedsidentitet i lys av endring over tid, eksempelvis hvordan områder som Smestad gradvis har endret karakter i takt med de ulike byggefasene. Han representerer dermed et mer dynamisk syn på begrepet sted sammenlignet med Norberg-Schulz.
I artikkelen Steder og identiteter i Oslo publisert i første utgave av Plan i 2019 har
urbanantropolog Bengt Andersen og sosiolog Joar Skrede sett på hvilken oppgave politikere og eiendomsutviklere står overfor når steder skal gis en bestemt identitet. De henviser til den amerikanske filosofen, Edward S. Casey, og hans idé om at stedet er avgjørende for
menneskets eksistens: Å eksistere innebærer at man er et sted. Samtidig kan mennesket være til stede på ulike måter og skape seg forskjellige steder.63 De siterer også den engelske politiske filosofen, John N. Gray, om hvordan vi skaper oss et sted.64 Videre viser de til den engelske antropologen, Keith H. Basso, som mener at stedsidentitet kan forstås som en idé om hva et sted er.65 Identitet er knyttet til personlighet – den man er. Innen psykologi vil det «å finne sin identitet» si å danne seg et selvbilde å leve opp til, for så etablere en livsstil.
Innenfor samfunnsvitenskap og sosialantropologi er identitet knyttet til det å se individet i relasjon til sosiale, kulturelle eller etniske grupper. Ut fra dette kan vi si at stedsidentitet har med de romlige omgivelsene i møtet med opplevelsen eller ideen om hva stedet er, men det finnes også ulike forestillinger om et steds identitet.66 For eksempel kan det at det bor mange innvandrere på østkanten, gjøre at områder får en dårlig klang hos enkelte grupper av
befolkningen. Dette er eiendomsmeglere klar over, og velger for eksempel heller stedsnavn som den ønskede kundegruppen vil assosiere seg med. Imidlertid kan man ikke vedta en stedsidentitet. Beboerne må tilegne seg stedet og gi det identitet, noe som er en prosess.
62 Cresswell (2004)
63 Casey, i Andersen & Skrede (2019), s. 9
64 Gray, sitert i Andersen & Skrede (2019)
65 Basso, i Andersen & Skrede (2019), s. 9-10
66 Andersen & Skrede (2019), s. 10
2.4.2 Nabolagsverdier
Nabolagsverdier forteller noe om det psykososiale miljøet i et nabolag og handler om trivsel, trygghet og sosialt samhold. I 2007 gjennomførte Statistisk sentralbyrå og
forskningsinstituttet NOVA en nasjonal undersøkelse om livsløp, generasjon og kjønn. En artikkel om undersøkelsen i Samfunnspeilet i 2009 handler om nabolagsintegrasjon, som brukes som et mål på bokvalitet i nabolag basert på nabokontakt og sosialt samhold.
Undersøkelsen viser at det er store forskjeller mellom by og land: Mindre kommuner og spredtbygde strøk skårer høyt på nabolagsintegrasjon, mens nabolag i byer med blokker og bygårder skårer lavest.67 Småhusområder i byer får imidlertid høye skår, tilsvarende nabolag i spredtbygde strøk.
På landsbasis bor 42 prosent i nabolag med høy nabolagsintegrasjon.68 Nabolaget er imidlertid mindre viktig for sosial kontakt og tilhørighet enn før. Spesielt i urbane strøk er sosial kontakt med venner viktigere enn med naboer, og folk velger andre i samme livssituasjon uavhengig av bosted.69 Nabolaget kan likevel ivareta felles interesser, for eksempel gjennom
velforeninger, dugnad og ulike former for samarbeid, og være avgjørende for hvor trygg man føler seg. Sosial kontroll i positiv forstand – at folk griper inn eller sier ifra om uønsket sosial adferd – er det minst sjanse for i storbyene. Det handler blant annet om å føle seg trygg utendørs, og i byene er det forskjell på sentrum og ytre by. Spørsmål som ble stilt i
undersøkelsen, var blant annet hvor mange man hilser på i nabolaget, slår av en prat med, kan låne ting av eller be om tjenester. Høye skår viser at nabolaget er preget av samhørighet og tillit. Jo større kommune man bor i, desto færre er integrert i nabolaget, men det er store variasjoner, blant annet på om man bor i enebolig, blokk eller bygård. I byene har de som bor i rekkehus høyest skår på nabolagsintegrasjon, høyere enn de som bor i eneboliger.
Undersøkelsen viser at det er sammenheng mellom de bygde miljøet og hvor godt man trives i et nabolag. I den forbindelse er det relevant å vise til den amerikansk-kanadiske urbanisten og stedsaktivisten, Jane Jacob, sin bok, The Death and Life of Great American Cities fra 1961, som regnes som et hovedverk innen byplanhistorie og nabolagsaktivisme, og som påvirket debatten om byplanlegging på 1960-tallet.70 Her argumenterer hun imot Le Corbusiers
67 Lima & Slagsvold (2009)
68 Lima & Slagsvold (2009)
69 Villa 1999, sitert i Lima & Slagsvold (2009)
70 Jacobs (1961)
byplanidealer, som presset vekk fotgjengerne til fordel for høyhus og motorveier. Hun startet blant annet en grasrotbevegelse som stanset rivingen av Greenvich Village, og protesterte mot en byutvikling som førte til fragmentering av lokal identitet og samhold. Jacobs forsvarer de mange verdiene et nabolag har og får over tid, blant annet det at folk kjenner hverandre, passer på hverandre og har en felles forståelse for hva som er god utvikling.
I kommuneplanen knyttes nabolagsverdier mer til de fysiske omgivelsene, som blågrønn struktur, bygninger, byrom og bymiljøer. Av elementer som kan bygge opp under en felles tilknytning til stedet, nevnes møteplasser, kulturminner, bomiljøer, parker, bekker, arkitektur og byggverk, lekeplasser, turveier, en benk med fin utsikt, badeplasser, kafeer og annen næringsvirksomhet. Dette kan gi et område særpreg, blant annet ved å være
identitetsskapende og historiefortellende.71
2.4.3 Levekårsverdier
I Skandinavia er levekår sterkt knyttet til vårt velferdssystem. Det er individuelt hva som oppfattes som et godt liv, men samfunnet har noen definisjoner. Levekår måles i
levekårsforskjeller, blant annet innenfor arbeid, folkehelse, levealder og sosial tilhørighet. Når det kommer til bosted, har beliggenhet som nærhet til arbeidsplass, servicefunksjoner og offentlig kommunikasjon, betydning. At bomiljøet er trygt og stabilt rangeres høyt, noe som påvirkes av for eksempel andelen med innvandrerbakgrunn, antallet kommunale boliger og sosiale ulikheter i blant annet inntekt og utdanning. Det å ha god plass, og det å ha like muligheter for eksempel når det gjelder fritidstilbud, er særlig viktig for barn og unges oppvekstsvilkår.
Forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI), Susanne Nordbakke, har i artikkelen Barn og unge i den kompakte byen, publisert i tidsskriftet Plan i 2018, analysert sammenhengen
mellom befolkningstetthet i Oslos bydeler og opplevd oppvekstmiljø. Her konkluderer hun med at barns lekeområder er dårligst i Oslos tetteste bydeler. Barn som leker ute uten tilsyn av voksne har i Oslo sunket fra 42 prosent i 2005 til 24 prosent i 2013.72 Frykten for kriminalitet gjør at flere mener tilsyn er nødvendig i tett befolkete områder. Barn som bor i enebolig leker mest ute, mens de som bor i blokk leker minst ute. Beboere i bydelen i Oslo med lavest
71 Oslo kommune (2019), s. 50
72 Nordbakke (2018), s. 20
befolkningstetthet, Vestre Aker, er mest fornøyd med barnas oppvekstsvilkår.73 Beboere i bydelen som er tettest befolket, Sagene bydel, opplever at det er kamp om uteplassene, og det at man der bor på mindre plass, skaper større behov for uteareal. I sentrumsbydelene er det flere interessekonflikter, da flere aktiviteter konkurrerer om den samme plassen. For eksempel er parken en lekeplass for barna, men også en arena for voksenaktiviteter som konserter og uteliv.74 Det er flere barnefamilier som bor i Oslo indre by enn tidligere, men samtidig flere som flytter ut, og det er det med høyest sosioøkonomisk kapital som flytter mest. 75
I 2017 kom boka Oslo – ulikhetenes by ut. Boka tar for seg Oslo som en delt by med tydelige sosiale skiller som følger geografiske skillelinjer.76 Eksperter innen ulike fagfelt belyser temaer som sosiologi, samfunnsgeografi, statsvitenskap, samfunnsøkonomi, sosialantropologi og arkitektur. Relevante temaer er særlig bostedssegresjon, boligmarked og flytting, formue, arkitektur og nabolagseffekter.
2.4.4 Affeksjonsverdi og nostalgi
Affeksjonsverdi kommer fra fransk – valeur affective – og er en subjektiv verdi knyttet til et objekt.77 Affeksjonsverdi er en individuell, følelsesmessig verdi som oppstår på grunn av personlige minner som assosieres med objektet. Et objekt med høy affeksjonsverdi for en person, for eksempel foto, en bunad eller et møbel, trenger ikke har høy omsetningsverdi, men dersom det er snakk om eiendom, for eksempel et barndomshjem eller en familiehytte, har objektet også høy økonomisk verdi. Affeksjonsverdi har ofte med familie, arv og forfedre å gjøre, eller med opplevelser eller hendelser der et objekt er knyttet til disse som et minne.
Geografen Mimi Sheller har forsket på geografi knyttet til affeksjon og følelser. I artikkelen Automotive Emotions: Feeling the Car skriver hun om folk sitt undervurderte følelsesliv knyttet til bilen og bilens landskap.78 Dette er et undervurdert aspekt i faglitteraturen som forholder seg kritisk til bilisme. Artikkelen er relevant, fordi det kan trekkes paralleller til de sterke følelsene som knytter seg til stedet man er fra, der man bor og oppholder seg i
hverdagen, enten det er hagen, huset eller bilen. Det er en stedsverdi som ikke alltid belyses like klart, men den er desto viktigere for de som bor i et område.
73 Nordbakke (2018), s. 22
74 Ibid. s. 23
75 Ibid. s. 26
76 Ljungren (2017)
77 Wikipedia. Søkeord: affeksjonsverdi (oppslag 06.04.2020) https://no.wikipedia.org/wiki/Affeksjonsverdi
78 Sheller (2005)
Mens affeksjon er en personlig verdi, er nostalgi en sosial tilknytning. Nostalgi kommer fra det greske ordet nostos, som betyr hjemreise, og algos som betyr smerte. Nostalgi kan bety å ha sterk hjemlengsel eller en sentimental lengsel tilbake til en tidligere del av ens liv eller til tidligere tider.79 I dag brukes ordet ofte om en romantisk lengsel, eller en vemodig lengsel, men tidligere var nostalgi en medisinsk diagnose på sykelig hjemlengsel.80 En nostalgiker er preget av nostalgi, mens nostalgisk er utslag av nostalgi – en romantisering av det forgangne.
Nostalgiske følelser knyttes til en rekke moderne kulturfenomener, for eksempel trender som vintagemøbler og retromote. De australske forskerne, Laurajane Smith og Gary Campbell, har publisert en rekke artikler, der de blant annet ser på følelser og påvirkning innenfor
kulturarvområdet. I artikkelen ‘Nostalgia for the future’: memory, nostalgia and the politics of class kritiserer de kulturminneforvaltningen for å være for lite oppmerksom på folkelig nostalgi, som igjen har å gjøre med hva mennesker føler om et sted.81 Gjennom intervjuer med besøkende, frivillige og ansatte på steder og i museer for industri- og arbeiderklassearv i England, USA og Australia, argumenterer de for et skille mellom 'reaksjonær nostalgi' og 'progressiv nostalgi', og at en nostalgi i framtiden kan komme fra minner og minnesmerker.
2.5 Kompakt by, fortetting eller knutepunktbasert byutvikling
Siden 1990-tallet har fortetting vært det fremste virkemidlet for å begrense byspredning i Norge. Først i senere tid har kompakt byutvikling blitt et vanligere ideal.82 I offentlige publikasjoner fra 1990-tallet og 2000-tallet er fortetting konsekvent brukt om strategien.83 Hensikten er blant annet å redusere behovet for transport, skåne frilufts- og jordbruksområder, gi økt variasjon i botilbud, bedre tjenestetilbud og skape mer urbanitet. Bakgrunnen er målet om en bærekraftig utvikling, et begrep som ble introdusert i Brundtland-kommisjonens rapport, Vår felles fremtid, i 1987, og går ut på å «møte dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov».84
Begrepet kompakt by – eller compact city – ble første gang brukt i 1973 av de to
matematikerne, George Dantzig og Thomas L. Saaty, som hadde en visjon om en mer effektiv
79 Bokmålsordboka, Språkrådet. Søkeord: nostalgi (oppslag 07.04.2020)
80 Wikipedia. Søkeord: Nostalgi (oppslag 07.04.2020) https://no.wikipedia.org/wiki/Nostalgi
81 Smith & Campbell (2017)
82 Børrud (2018), s. 24
83 Guttu & Thorén (1999)
84 FN-SAMBANDET (oppslag 30.05.2020)
