Alen og ålefisket

g;hUote-1v

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1927 - Nr. Ill

o

Alen og ålefisket

· En oversikt

av

fiskeriinspektør M. Barclau

Utgitt av

Fiskeridirektøren

1928

A.S John Griegs Boktrykkeri · Bergen

Å

sberetning vedkommende Norges Fiskerier 1927 - Nr. Ill

o

Alen og ålefisket

En oversikt

av

fiskeriinsp.ektør M. Barclay

Utgitt av

fiskeridirektøren

l 9 2 8

· A.S John Griegs Boktrykkeri · Bergen

Forord.

Oversikten er utarbeidet efter opdrag av Fiskeridirektøren.

På grunn av den begrensede tid, som jeg har hatt til rådighet, er den ikke blitt så fullstendig, som jeg hadde øn~et det. ] eg har dog, hv.ad fisket angår, mest mulig søkt å få med sådanne .detaljer, som kan ha interesse for utøverne, og sådant, som kan gi vink om en mulig utvi- delse av bedriften. Dette håper jeg i nogen grad har lykkes mig.

De kilder, jeg har benyttet, står. anført efter ·hvert i teksten. Også enlkelte personer står nevnt i forbindelse med det i samme anførte. Alle- rede herav fremgår det, at jeg har nytt megen velvillig bistand m. h. t.

oplysninger etc. - De øvrige, som godhetsfullt har bistått mig med råd og dåd, er så mange - såvel her i landet som i Danmark - at jeg må innskrenke mig til herigjennem å sende dem alle min hjerteligste takk.

for veiledning m. h. t. utvalg av litteratur skylder jeg å ±(;lkke de herrer fiskeridirektør Ass er s on, professor dr. Knut Dahl, konsu- lent Einar Le a og dr. C. C. ] oh. P eter sen (Danmark).

Avsnittet om >»Ålens forplantning og utbredelse« samt innledningen til »Det norske .ålefiske i sjøen« (a, almindelige bemerkninger) er på · f,oranledning av fiskeridirektøren - av økonomiske hensyn - gjengitt i f o r k o r

t

e

t

f o r m. Sammendragningen er utført av fiskerikonsulent Paul Bjerk an. Av samme grunn er også en større del av billed- stoffet sløifet.

Arendal, 10 november 192'7.

A1. Barclay.

---~~--- l

l

l

J

Innholdsfortegnelse.

Side

Innledning ... :. . . 5

l. Alens forplantning og utbredelse. . . . . . 6

2. Det norske åle fiske i sjøen - salt vand: a) Almindelige bemerkninger . . . 12

b) Teinefisket. . . 13

c) Behandling og avsettning av levende ål . . . 28

d) Rusefiske . . . 36

e) Alestangning . . . 40

f) Alefiske med not (vad) .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 42

g) Alefiske med liner (bakker) .. .. .. .. . .. .. .. .. . .. .. 42

h) Purring av ål . . . 43

i) Fangst av ål "på nedgang{{ samt åleledere . . . 43

j) Alens avlivning....................... . . 44·

3. Notiser om det danske og enkeltheter fra det svenslle åle fiske. . . 44

4. Sluttbemerlminger. . . .• . 58

Innledning.

Alen betraktes av »kjennere« so.m en delikatesse. Men i de brede lag av folket synes man ikke her i landet å bry sig synderlig om den, hvad der vel står i fonbindelse med dens orineruktige, slimete utseende.

for ålefisket spiller dette dog ikke nogen større rolle, da det hittil ingen vanskelig!h.et har vært ·med å finne avsetning for ålen i utlandet. Noget tap for folkeernæringen er den nevnte omstendighet heller ikke, da kvantumet ikke overvettes stort, og ålen som bekjent ikke hører til

de ~billige fiskearter.

Alefisket henregnes ikke til de »store fiskerier« so.m f. eks. forske- og sildefiskeriene. Dette vil dog ikke si, at det bringer mindre »i kassen« f.or den enkelte utøver. Det er nemlig ikke alltid de store opttiskede kvanta som er bestemmende i saa henseende. Prisen og forskjellige andre om- stendigheter spiller en minst like så stor. rolle, og her er det adskillig som kan føres på ålefiskets kredittside. foreløbig vil jeg i denne forbindelse innskrenke mig til å uttale, at ålefislket - i de kyststrøk hvor det drives rasjonellt - er av langt større betydning enn folk flest vet om.

Det er først og fremst selve 1 is k et (d. v. s. i sjøen) efter ålen som her skal beskrives. De eldre, mere uttømmende beskrivels.er, man har på dette område, kan nemlig - efter den utvi1kling som ålefisket har undergått - ikke lenger sies å være »Up to date.«

En betingelse for å kunne drive ålefisket helt rasj<melt er imidlertid at man har kjennskap til ålen -og dens levevis. ] eg har derfor funnet - som en innledning - å burde hitsette et kort resume av de resultater, man i den senere tid er kommet til på dette punkt. TaMcet være de viden- skapelige undersøkelser er der nu kastet lys over mangt og meget ved- rørende ålen, som før var dunkelt. Særlig hvad angår de forhold, som står i forbindelse 1med dens forplantning. ] eg har i anledning av saken gjennemgått så vidt meget av den foreliggende litteratur -om dette emne, som jeg har funnet nødvendig for øiemedet, og jeg nærer det håp, at jeg i det nedenstående resume har fått med det viktigste. De høist interessante forhold, som j·eg her vil trekke frem, er i ethver.t fall skikket til å påkalle såvel fiskernes som andre interessertes opmerksomhet.

- - 6 -

l. Ålens forplantning og utbredelse.

Den a l m· in ,de l i g ·e å l, Anguilla vulgaris, oglSå !kallet rfersk- vannsålen .lever ibåde i Æerskvann o~g .salwann i Eurojpa og rundt JvUddel- bav·et. AN andre egentlige ålearter, som .i ·f.oroindels.e med denne be- skrivelse kan ha interesse, nevnes den amerikanske ål, Anguilla rostrata, hvis utbredelsesområde ·er Nord- og !vlellem-Ameri;lm. En annen ål som forekommer i våre farvann, men bare i havet, er h a v å l·e n Lepto- cephalus conger ( = Conger vulgaris ). Denne er meg.et større, men dens kjøtt er ikike s:å gpdt .og den har liten betydning s.oan fiskeobjekt og skal denf.or :Ukke behandles her. Kun ~ikal nevnes at de vilktigste sikj.elnemerker melJem fei1Skva11nsålen og !havålen er at hos den rførste skyter under- kjeven frem foran snutespissen, mens det motsatte er tilfelle hos havålen.

Ryggfinnen begynner også langt b.ak bryst~innene, mens den !hos :hav- ålen !begynner omtrent ·over brystfinnene.

Navnet fe r .sik vand så l er rfor så vidt ikke meget helrdig, ·som der ved den nærmere ,undersøkelse arv dens. fonplantning har vist sig at denne viktige pDnces.s &o.r nevnte arts vedkommende foregår i hcwet.

Ålens vekst og utvikling gjennem det leng;Ste tids.rlllm alV dens Hv fore- går imidlertid for ·en del i elver og vanne, og dette har gitt anled- ning til henervnelsen »lferslkivannsål «.

Ålens Æorplantning har ~ra de e1ds.te tider og til ib.lott for no.gen år.Uer siden vært en :g.åte. Man kunde ikke påvise deills kjønnsorganer og man grep .derfor .ofte til me.get merkelige fonklaringer på førholdet.

I 1777 beskrev endeHg italieneren Mo n d i n i ihunålens. kjønns- organer 'Og uavheng.ig .derav blev de også i 1780 :beskrevet av dansken O. F. Mil 11 er. Omtrent 100 år efter (1874)' blev h.anålens kjønns- organer påvist av .østerikeren Syr ski. Man hadde tidligere s.økt disse hos de store ål, da man ikke kj·ente .til at hanålen i virkeligheten 'Wlr bety,delig mindre enn h:unålen.

Opfatningen av ålens forplantning blandt de mer oplyste her i lande-t i an1dten av f.orrige årlh. kan rn.an se ta:v O. N. L ø b e r .g :s bok

»'Norges Fisk·erier« (1864). Han hevder at ålen »fødes i havet«, hvor vet man ikke. Le.vende unger føder den ikke, men gl,ass.ålen (ålefarmgen) er dens unger. Disse trenger ·OiP i ferskvann, vokser 01P' der og utvandrer som 1\r.oksen ål på lhøst1pa.rten, fuUfører i ~havet :sin {onplantnin,g og vender ikike :mer tilbake. 1Han antar at ålen er henmaÆrod1t ~: han ng hun i sam.lme indi'v.id. M·ed UDidta.gelse av denne s.i:ste antagelse .er Løbergs beskrivelse så langt derr :går helt dk·tig, l~un antar han som rimelig kan være at åJens yngleplass i harvet ligger nogenlunde i våre .egne far.vann.

Et ~o11hol.d som lenge vranstkelig,gj,o.nde for.ståels·en av ålens biologi var at den forekommer i 2 former, gul å l og bl ank å l. Dette foran-

- 7 -

lediget endog .op6tillingen av floere arter.· Særlig i. Darumark blev der imidlertid fra 8Q.,årene og utover igangsatt undersøkelser over ålens biologi. På grunn av ålefiskets ^betydnin~ er det forstådig .at danske forskere her gik i spissen. Før danskene gjorde nogen større innsats var imidlertid i Italien en viktig ·apdagelse blitt gjort. Or ass i og C a l an - d r u c c i o hadde J.?.emlig fra M·essinastredet i 90-årene -påvist at de der f.orekommende »vermicelli di mare« (havorme) .også kallet »·morenelli«

(små ål)' var larver av den almindelige ål. Disse »morenelli« var ca. 6 cm. lange, gjennemsiktige og på tarm som et blad av en pil, men holdt i akvarier forvandlet de sig til typiske glasa!, så der var intet rum for tvil.

I Danmark ·er åleforskningerr !Særlig !knyttet til 2 nav:ner C. O. Jo ih.

p e t ·e r s e n og Johs. S ·c ih m i· d t. Den første har særlig utredet om ålens 2 former, guJ:ål og !blankål, ¹0tg deres innbyrdes ~or:hold, .den annen har med iher-dig utho·ldenlhet ~ul,gt ålelarvenes forekomst til ålens yng.Je- plas.ser er blitt påvist

Allerede i 80-årene freiTIJSoatte etats råd L-e t ih den tanike at »gilll- ålen« og »blankålen« blott repres.enteft.e 2 vekstformer av den a1mmdelige ål; g1ul:ålen rvar ål i ve k 1s t d r a !k

t,

blankiålen ål i 1 o r .p l a n .t n l n g s- d r a k t, noget til:s:varende til ihvad rvi jo tkljenner fra andre Æis!k, J. eks laksen. Denne tanke blev mulgt videre av C. O. j10h. Petersen~ ~om

studerte ålens forvandling i »hyttefat« (ålekister). Den gule ål viste sig .efter hvert å gå orver til blankål ved en inngående ifOT'andring som ikke bare IO!lll~attet .det ytre utseende m-en også shaikte sig til de indre organer: taJ.imlkanalen ~:;.vant inn, gattet lu:kkedes, ihvad der stemm·er med at blankåJ1e:n iikke tar ,føde til s.i·g og :således ikke biier ;på krok.

EHer Peter~Sen er d en g u l e å l jpå ryg.gen grå- eller brunaktig of.te spillende naget i det ,grønnlige. Sidene er lyst citrongule, buken nesten som sidene eller ren hvit. Snuten er foran øinene meget flattrykt og ser anan /hodet orverufra vender .øinene mer opad ·enn til sidene; munn- vikene m.ed lepene kan. sær.Iig 1på større ål næsten alltid sikimtes utenf.or øionene. Særlig om våren når ålen er mager faller hodet stort i· for- hold ti.t: knop1pen. Maven ·er dog oÆrtest !Sterkt ut·spilt a:'\> .. føde, da gul- ålen er grådig og således også leit fanges 1på kroik. Gulålen går 'blandt odansike tfisikere under navn som »k.rokål«, »kleppål«, »hredpanner« o. s. v.

Med hensyn til \forskjellen på han og hun blandt g;ulål tfinner han ingen g;o.de ytre kjennetegn. Han har dog aldri funnet hanner ov•er 48 cm.

lange, mens voksne hunner som regel er mellem 50 og 100 cm. lange.

Det mest karakteristiske ved bl ank å lens ytre er .formen av dens snute og øinenes stilling. Snurten f.o-ran øinene er nemlig høi og sailllmentrykt fra sidene, særlig ~er snutens høiode utpræget hos. hannene.

Øinene ve111der hos bankål~en ut til sidene og er meget større enn hos den g1ule ål. Hodet er i det ¹hele blitt større, rrnen naklmmuiS!kelene er

- 8 -

ikke lenger så !fremtredende? som ho5 den gule ål, da blankåJens kropp er blitt nund, fet, kjøttfull og m~eget · ihøiere enn før. Blankålens rygg er som re.g.el mørk, næsten sort, sidene .er øverst i et bredere ·eller sma.I,ere parti som olftest bronscla.rvet og har :da sterk m·eta.Ug.lans. Resten av sidene og buken er ren sølvihvit med metallglans. Ryggfinnen <}g hale- finnen er mørke, mens det meste av analfinnen er lys med oftest en rød kjøttfarvet tone. Hurden ·er tykk og fast og sidelinjens forgreninger trer

Fig. l. Hode og forreste del av kroppen av gul ål.

(Efter C. O. Joh. Petersen).¹)

Fig. 2. Hode og forreste del av k10ppen av blank ål.

(Efter C. O. Joh. Petersen).!)

tydeligere Jrem enn hos den gule ål. Brystfinnene er i .forhold til hodet lenger og spissere hos blankålen enn hos den g1ule ål og dessuten som OJftest mørkere, inntil sorte .

. Alle de her nevnte f.arvenuanser refererer sig til rfri:sikfanget ål og kan variere m.ed bunnen; som de fleste andr-e rfisk kan ålen nemlig .hurtig skilfte lfar.ve efter omgi·velsene.

Al,lerede .foran er nevnt .de indre forandringer ho.s blankålen, tarm- kanalens svinn og gattets lukning, en rfølge a.v at den ikke tar :næring til sig. Ennu mer betegnende Æor blankålens stilling er !kjønnsorganenes sterke rutviikling. Eggestokkene (ovariene) er nemlig hvitlige og ugjen- nemsiktige, mens de hos den gule ål er halvklare, og hannens kjønns- organer (testes) er allHd lap!}Jet. Blankålens kjønnsorganer er dog ikke helt modne, nær gytning, og har heller ikke kunnet iakttas å utvikle

1) Efter C. V. Otte r strøm s gjengivelse i "Danmarks Fauna", Fic;k Il, Blød- finnefisk (G. E. C. Gads forlag, Kjøbenhavn).

r

- 9 -

sig videre i !fangenskap. Den må altså utvil~omt komme under andre forhold enn i våre farvann ~-o-r at ·en videre utvikling skal finne sted.

·Blankålen kalles i Danmark også »gårdål«, »DU~eål«, »vandreål«

o. s. ·v., de 2 første navn efter de redskaper den almindehg tas i, da den ikke biter :på krok, det siste på g.flunn av de mengder av den slags ål som pa~serer de danske 1arvann Ifra Østersjøen av.

Sumresultatet av Petersens undersøkelser er en bekreftelse a·v Leth's teori at den .gule ål ·er yn.gre ål i ve!kstdrakt, blankålen ål i forplant-

fig. 3. Ålelarver i forskjellige stadier samt glassål. (Nat. størrelse1).

ningsdrakt. I motsetning til Æ. eks. laks. .under samme ~orvandlingens

lov er åJen imidlerHd på vandring mot havet, når .den har anlagt sin forplantn.i.ngsdrakt.

f.o11uten mellern blan!kål og gllllål skjelnes ofte. mellem »spiosshodet«

og »bredhodet« ål. I følge dr. Petersen er dette to typer eller varieteter som ,finnes såivel blandt gilllåJI som blankål.

Jeg rhar referert dr. Petersens undersøkelser !Så inngående da def har stor bety.dning i' fislkeriteknisk henseende å kunne skjelne mellem giUlål og blankål. Dr. Sch mi d t s undersøkelser, som med hensyn til plan- leg.gelse og utJho.Idenlhet i ~ofltølgelsen av sitt mål er noget av det beste man kjenner i biologisk forskning, vil her kun nevnes i sine hoved.;

trek!k. De hør kjennes, m·en lhar jo mindre bety,ctning for en :fiskers

praktiske yrke. ·

1) Efter Schmidt i "Nalurens Verden" ~Gyldendalske boghandel, Kjøbenhavn)

~ 10-

Foran blev nevnt at de italienske forskere Orassi og Calandruccio i 90-årenre identifiserte de siciliianske fiskeres »morenelli« som ·larver av ålen. De danske åle~orslkere ihadde imidl·ertid den 01p~atning at ål~ns

ynglesteder måtte ligge i AHanter!havet .og under dr. Sohmidts togt med il.lnldersøkel;s.esdamp:skilbet ·» Tib:or « rtil lsla:nd i 1904 blev den første atlanHsike LeJPtocephal tatt :sydvest :f.or Færøene på d dyp av 1300 m.

Samme år hadde H o l t tatt en ålelarve ut for Irland på omtr.ent samm·e . dyip. Næste å.r var man således bedre orientert og under.søkelsene lwonedes rrned held, idet der !bare i et enkelt trekk sydvest rFo-r Irland

!blev

tatt

70 ålelarv·er. Senere blev ålel.arv·er tatt aw både dan:sike, irske og norske under:søikdses1fartøier (Miohael Sars's Atlanterhavstokt 191 O).

Ålelarvene blev ·imidlertid mindre og 1mindre jo lenger vest man kom og .da Sc!hm1dt i 1920 10g· 19Q l igjen .orptok de ved krigen avhrudte undensøkelrs.er m·ed fartøiet ·»!Dana« 1\Junde han endelig lokalisere ålens yngle-.plass·er som liggende i .det vestlige Atlanter'hav mellem æ. 22 og 30° n.br. og æ. 65 o,g 48° v.l. Den amerik.ansike åls. gyteplass fantes å ligge på omtrent .samm·e bredde, men streklker sig noget lenger vest.

De yngre larvestadier fore!QOimrrner her i de øvre vannlag .over

et

d.yp av inntil 6000 m.

Den eur.op.eirs:ke åls rgytn1ng foTegår om våren, og i jooi måned er larvene 25 mm. lange. Larvene trenger ca. 2 år for å opnå full ·stør- relse, 8-9 cm., men .enda er de flate og SCllmmentrykte fra si·dene (Lepfo- cephalus ... stadiet). Efter heni:mot 3 år ·er forvandlingen til glassål ifull- byrdet. Første sommer står lanv·ene i det rvestHg.e Atlanterhav, annen sommer i det centrale og tredje somm·er i det østlige AHanterhav. Den følgende ·vår, altså som. 3 år giamle, optrer de som »ålefarin.g« ved våre kyster. Den amerikanske ål gyter noget tidligere på året, la.nvene blir iklke :så stror.e som for vår ål og utvilklingen kan der:for skje på l år.

Denne ,forekjell i utviklinglS:ha•stigheten, samt den noget tforsik:jellige belig- genhet av gyteplassene ,gjør at artene tross at yngleplassene griper m.eget over hinannen .dJo•g holder s.ig skilte Æra hverandre ^IS·Ollll voksne og :på- visningen av forholdet løste således et av de vanskeligste spørsmål i åle- undersøkelsene.

Når »ålefaringen« {gla1ssålen) 01ptrer ved våre ky.s.ter og delvis tr·enger op i elver og bekker f.orcerende selv meget store hindringer, er den altså allerede 3 år gam11n:el. Men hv1or lenge trenger den så til 'Sin utvitk:lin;g til den igjen utvandrer :srom blankål? Det har den danske forsker E. O em z .o e (1906) søkt å vise ved hjelp av .lengdemåling .og årringene i ålens næsten mikrosiko.pi.slke små sikJjell. Hans resultater er blitt revidert og supplert av ja1paneren M a .ru ik av a og tyske viden- skapsmenn. Eifter dette trenger hanålen i våre fm-vann aninst 5~13 år til sin utviikling fra glClls•s.ål til blankål, i gjennemsnitt dog 6V2---r81Jz år,

- 11!-

mens hunålen trenger minst 71/z år, i gjennemsnitt 81/z til 91/z år, 'Ofte dog adskillig [ner. Til dette må så ~o-r å ~å den virkelige alder legges 3 års lar;veliv. Størrelsen ved utvandring.en er meget forskjellig·. lier gjelder ennu Petersens 01pgarver at minste fundne hanål er 29 cm., minste hunål 42 om., i almindeliglhet er dog vandreåiens størrelse adskillig høiere.

Nautiske o!-'-'----~~oo~o ... ~2~oo~o mi l

Fig. 4. Den europeiske åls utbredelse. Sorte, fortykkede kystlinjer viser den voksne åls forekomst. De trukne linjer om de punkterte felter i Atlanterhavet betegner ydergrensene for forekomst av larver mindre end 10 mm., 15 mm. o. s. v. den ytterste

linje· danner ydergrensen for forekomst av uomdannede larver.

(Efter Schmidt i ,,Nature" 1923.)

Ett-ter Joranstående heskrirvelse av undersøkels.ene !kan ålens livs~

historie .i kort omriss heklkes 'OfP således:

Om høsten forlater blaillliål·en elver og vann og treklker ut i haNet.

De lfleste steder i Europa er den derm,ed ¹f<orsv1unnet fra iakttagelse, kun enlkelte steder, særlig i de danske s~und, hvor Østers.jrø..JJes.tanden a,v ål trekker gjennem, kan der især i september og oktober drives lønnsomt fiske efter den. Aleskarene setter kursen mot sydvest ut i Atlanterhavet;

reisens rvar1g1het kjenner vi ikke. Gytningen ,foregår tildlig om vår.en og · de spedeste larver finnes omkring 200 m ... fra over:f.laten i en tem.jperatur aw ca. 20° C. Hjulpet a:v strømlmen vandrer så larrvene tver~s ove~

Atlanterlharv.et og når 3dje sollnmer våre kystbanikerr. Den derpå følgendr;

- 1 2 -

høst og vinter ~orvandl.er de sig til .glassål, som nærmer sig kysten .og tre].d{er -op i elver og vann. Mange ekls.emplarer, særlig hanner holder sig dog i sjøen nær .kysten. I elveløpene kan ålen trenge langt op og man har i Schweiz funnet eksemplarer i ca. 10VO m.s høide over havet.

I fers!lwann og i kystfarvannene gjennemgår så ålen som »gmlål«

sin IVekstpedode, s.om efter f.øde~foriholdene og kjønnet kan vare h-a ca.

51j2 like til 20 år (se foran). Efter denne vekstperiode anlegger den f.or-

·plantning,sdrakt, 1blir blankål, og vandrer ut for ikike mer å vende tilbake

2. Det norske ålefiske i sjøen saltvann.

a. Almindelige bemerkninger.

Ålefisket :har utiVilsomt vært drevet ~her i landet fra de el.dste tider av; det er do.g først i de siste 50 år,. at det har utviiklet sig til å bli av nog:en større betydning. L ø b er .g {l.c.) konstaterer således at .ennu i '1864 er ålefisket lite utviklet. Når forholdet har vært ·dette har årsaken ganske si1klkert vært mangelen .på avsetning.

joih. L i ll·e skare an[ører dette i en artikkel i »Norsk fiskeri- tidende« Æor 1901 med OVier.sikrilften: »B-idrag til ålelf.iskets historie«. I distriktene .omkringn Bergen sier han at ·så lenge folk kan minnes. har ål vært fisket og torvført, men avsetningen var treg. Da Englands-ruten blev oprettet blev det første famlende forsøk gjort m·ed .eksport av ål.

Ved si.den av fiskd i sjøen har der - sikkert også fra de eldste tider <W - vært drevet å l e ~ is ik e i f.e r s kv an n, hvorilblandt ttiske efter »nedgangsål« i ålekar i elvene. O. Nordgård meddeler således at .der i Trøndelag i lange Uder har foregått sådant .fiske i elvene i s.åikalte .»ål.ehus«. Dessuten bruktes også »reiver« (liner) i vannene,

· iiføl:ge samme meddeler. Knut Dahl, beslkriwer i »Norsk f.iskeritidende«

for 1902

oet

.fors.øksÆiske med å.le!hus, som han ~oretoik i Trøndelagen og påvis·er at det vil være lønnsomt.

Å le fisket i s j øen er foruten i Vestlands-fylkene mest utbredt rundt Sørlandet til .den srvensike grense. Ålen finnes imidlertid langs 'hele vår kyst, ,dog j avtagende mengde nordof\T·er. jeg har derfor s.øikt å bringe på det rene, lh:Vlor langt nordover ålef.isik·e i sjøen .drives.

Efter meddelelser innsamlet av fiskeriinspektør Otte r le i begynte ålefisiket med teiner i sjøen v·ed KristianSIUnd og Smø.la ~o·r ca. 35- . 40 år siden; først for ca. 20 år siden tok det dog opsving ved at regulær

eksport ti.I utlandet begynte. l No-nd-Trøndelag har der vært fisket en del ål ved Stoiksund og der meddeles at der s.ine steder skal .være godt med ål, m.en igangsatte fiskeforsøk ha·r falt mindre he.l.dig ut.

- 1 3 -

Ifølge meddelelse ifra .fiSiker.iinspektør E 11 ing s .en, Nordland og Troms, forekiom1mer der ikke ålefislke .i hans distrikt og det samme skal

vær~e tilfelle ~o·r Finnmarks vedkommende.

Til supplering av ovenstående kan nævnes, at jeg har !konferert med Vestlands-fiskere so;m i de senere år planmessig har foretatt ekspedisjoner til Møre og Trøndelag tpå ålefiske. Ryktevis skal de ifjor også ha vært lenger nord, men om dette er tilfelle og med hvilket resultat har jeg ikke kunnet erfare.

Alefisket i sjøen ·omfatter her i landet omtrent utelukkende den gule ål. Som nevnt foran blir nemlig f.ortrinsvis ålehannene stående i kyst- farvannene og ålen so·m ikke er trengt langt op i elve kan også igjen vandre ut i saltvann. Her foregår altså ålefiske med teiner .på bunn med ålegress (Zostera) eller tare (»skråme« = Laminaria) og i et dypt varierende med årstiden fra 2-3 fot under lavvann til høist 5-6 favner. Med liner (bakker) kan der tildels fiskes dy:pere. Under jakt efter små- sild o. s. v. kan den finnes over all slags bunn, særlig ujevn fjellbunn, sten ·og ur. Den kolde. årstid tilbringer den nedgra·vet i mudderet, hvad der gir anledning til fiske ved »stanging.«

»Sølvål« (blankål) sees ngså i kystfarvanne, men fangsten av denne art er, så vidt skjønnes, for tiden ringe i sjøen. Endel fiskes dog i ruser, men .den går ilkke villig i teiner og biter som før nevnt ikke på krok. At sølvålfisket kan utvikles, tror jeg bestemt, om det aldri tilnærmelsesvis kan anta de di·mensjoner som f. eks. i Danmark. På grunn av sin fethet betinger den imidlertid en møiere pris •Og dette kunde allikevel gjøre det lønnso-mt om mengden ikke blev så stor.

Som før nevnt blir ålehannen sjelden ·over 45 cm. lang, man har dog funnet den til 51 cm. Ålehunnen .derimot kan opnå en lengde av 120 cm.

og veie 2 til 21j₂ kg.; man skal ha fanget den på 1.5 meter med vekter på 4~-6 kg. Det er dog sjelden den opnår en vekt over 2 kg.

b. Teinefisket.

Aleteinen (eller -tinen, s.om man sier på Østlandet) er det redskap, som uten sammenligning mest anvendes her i landet til ålefisket. Denne er i sin oprinnelige og ennu mest anvendte form et forholdsvis lite red- skap - ·et slags tettbundne kuber, nærmest av flaskeform, inne i hvilke

der anbringes noget agn, som lokker ålen inn. De flettes av tyndt enermateriale (tynde grener- .teger) .og varierer i lengde mellem ca. 6'0 cm. og l meter. I den brede ende er de forsynt med en »kalv« av samme materiale som går fra ca. lj₃ til lj2 av teinens lengde inne i denne. Den spisse ende er åpen og lukkes med en tr.epropp, en nettfille eller lign.

Hensikten med kalven, som spisser til innover i teinen, er at ålen lett kan kom.me inn, men vansk.elig kan finne ut igjen.

- 14-

Det nevnte materiale flettes¹⁾ tvers på teinens lengderetning over langsefter gående spiler - »opstandere« - også av ener. Tegerne må være av friskt, seigt materiale, og fletningen må være jevn og solid.

Alen har nemlig en merkverdig evne til å tvinge sig ut. Får den først halen inn i en S!prekk, forsøker den straks med utrolig kraft å vide denne ut, ·og hvis det lykkes, går den ut med halen først.

Fig. 5. Tegning av "Bergensteine".²)

Fig. 6. Fotografi av "Bergensteine".

M. h. t. fletningens tetthet var der delte meninger blandt de fiskere, jeg talte ·med. Enlkelte 1mente, at fletningen måtte være så tett som mulig, bl. a. for at ålen som nevnt ikke skulde få halen inn i sprekkene. En annen sa, at dette ikke var så nødvendig, når bare tegene var tilstrekke- lig tykk.e, så ålen ikke fikk bøie dem. M.ange uttalte, at teinene måtte

1) "Svegas'', sier man på Vestlandet, ,,svies" på Sørlandet. Disse teiner kaldes derfor også "svegateiner" el! er "svieteiner".

2) Figurene 5-8 og 11-14 er tegnet og henholdsvis fotografert av tegner ved fiskeridirektørens kontor, hr. Th. Rasmussen. Selve tein erne er innkjøpt av forf. til Bergens Fiskerimuseum, med unntagelse av den hollandske teine, fig. 14, som er forært av eksportør Peder J. Johnsen, Stavanger.

Fig. 9 og 10 er fotografier av teiner i Bergens fiskerimuseum, fotografert av laborant Knut Krohnstad.

- 15-

være så pass grisne, at rispet etc. fra agnet i teinene fikk sive ut og lokke ålen til. »~Dessuten«, tilføiet en, »er å~len ofte bange tfor å gå inn i altf.or tette teiner.« Tett med opstoandere er godt, uttaltes det.

~Hvite nye teiner fisker ikke g.odt - det er alle enig om. Det brukes

derfor ·ofte - ial~fall på Vestlandet - å legge de nye teiner i et myrhull - f. eks. en torvgrav - i .lengere tid, gjerne hele vinteren over. De får

Fig. 7. Tegning av "Sørlandsteine".

fig.· 8. Fotografi av ,,Sørlandsteine''.

derved en mønkere farve, hvad der er bra, og 1befries for den særegne lukt, sO'm nye teiner har, og som ålen ikke liker.

Kalven i disse teiner fremkommer ved at opstanderne i teinens bre- deste ende bøies innoN·er og føres inn i teinen, hvor de samles og ender i en spiss. Her flates de ut og spisses noget til, så de slutter regulært til hverandre, og så der kun dannes en liten -åpning mellem dem i kalvens spiss. Samtidig må de være elastisk·e, så de klapper sammen igjen, når ålen har trengt sig igjennem. »6pilene i kalvens spiss må på ingen måte

16-

gå ~om hverandre«, sa en fisker. »'Da får man ·bare små ål«, tirl.føiet han. »']o lengere 1kalv, jo bedre«, sa en. »Så lang so~m halve teinen er passelig«, uttalte han. Selve kalvens spiss består kun av spilene, uten fletning omkring.

Teinene forarbeides dels av fiskerne selv, dels av .folk, som driver på med den slags arbeide. DessNerre er nok ikke alle teiner, som er i handden sådan som de bør være.

T11 de her beskrevne teiner hører den såkalte B ·C r g e n s -t e i n e (se fig. 5 og 6), som er den teinetype, der brukes mest på Vestlandet, samt Sør l and s-teinen, fig. 7 og 8. Den førstnevnte henføres på Vestlandet til de såkalte >»bøieteiner « på grunn av fr·emgangsmåten med kalvens innbøining. Navnet kan for så vidt også passe på Sørlands- teinen. forøvrig skiller disse to typer sig fra hinannen i vesentlige henseender. for det første er Bergens-teinen lavet av mere og mindre flatskårne teger, mens der· til Sør lands-teinen anvendes runde så-- danne, med barken på. for det annet er den sistnevnte større .både hvad bredde og lengde angår (dimensjonene er, som det sees, angitt på teg- ningene)'. Sørlands-teinene er også gjennemgående solidere. Det kan tvistes om hvad som er best av de to t)Tiper. Hver landsdel holder på sin.

Vestlendingene fremholder ganske riktig, at de små teiner tar mindre plass, så der kan føres Here på bMen. Dessuten fisker ikke Sørlands- teinen så ·godt, hevder de. En eksportør på Vestlandet mente ·dog at vite, at den ål, man får i de små teiner, gj.ennemgående er mindre av stør- relse end den man får i de store. Herom tør jeg ikke uttale mig.

»Østlandsteinen« minner ,om »Berg.ens-teinen«, f.or så vidt som denne også er flettet av flatskårne teger. men den er lengere - ca. l meter.

I de par teiner, jeg så av denne type, var !kalven forarbeidet særskilt og innrfelt 'i teinen. ]'eg -tør dog i¹kke si, ·ocrn ikke også bøie~netoden brukes.

I ·~einene med de innfelte ikølver v~ar 'v~nkelen mellem kalven og teinens

sider temmelig skanp, hvad der ikke skal være heldig. I bøieteinene ialfall danner overgangen mellem de nevnte teindele en running, som gjør det mindre trangt for ålen å bevege sig der.

På Sørlandet har ,endel begynt å anvende ·en nett ka l v i teinen.

Denne anbringes i ~fortsettelse av den almindelige kalv, som i så fall -visstnok velges blandt de kortere, se tegningen. Nettkalvens inderste åpning må :ligge vandrett, når teinen er i stilling. Den faller da sammen, når ålen er gått igjennem.

Nettkalven hindrer ålen fra å gå ut igj.en. Det er dog mulig, at ålen ikke .er fullt så villig til å gå inn i denne, men nettkalven er dog utvilsomt en forbedring og medfører dessuten den fordel, at man mere trygt kan la teinen stå, til det passer å trekke den.

---"--17-

En fisker ;på Stavanger-kanten fortalte mig, ~at han nettop hadde begynt ~med nettkalv - anbragt på »Bergens-teiner.« Han var meget vel fornøiet med den, og trodde ikke den synderlig hindrd ålens inn- gang. Det ser i det hele ut til at nettkalyen vinner innpass i forskjellige kyststrøk. Den foran nevnte fisker var dog den eneste, som d e r omkring hadde begynt med 'den. ·

På Vestlandet er det visstnok, så vidt jeg forstod, almindelig at lukke teinen i den sm:ale ende med en nettfille e. 1., på Sør- og Østlandet

Fig. 9. Typer av eldre og nyere vestlandsteiner i Bergens Fiskerimuseum.

Fig. 10. Knudsens teiner, med nedfaldsklaff.

derimot med en trepr~opp, hvad de anser for best. Denne bør helst, sa en søfllending, vær,e av ek, så den ved sin tyngde kan :hindre teinen fra å vippe op med enden. PrOJppen bør i ethvert tilfelle være vasstruk- ken. Det brukes dessuten delvis å binde på en sten i teinehalsen for samme øiemed. Også selve teinen må være godt vasstrukken, bl. a. fordi der ellers vil stige l:uftbJærer 10p fra den - eller proppen - ihlvad der kan skremme ålen.

På Stava.nger-l~anten brukes ennu tildels teiner med »l øs ka l V«, som kan tas ut og settes inn. Den er montert på en slags tregrind, se fig. 9. Disse ansees dog som gammeldags·e. I samme figur f,innes dess- uten gjengitt en teine av foreldet il:ype med to kalver - en fra hver ende - og inngang ovenpå.

2

- 18 -

Nevnes bør også de såkalte »IK nu ds ens-teiner«, hvor kalven er forsynt med en »nedfallsgrind« eller »iklaff«, som puffes op ·av ålen, når den går inn i teinen, og faller ned igjen efter den, se fig. 10. Hen~

sikten er, som det vil forståes,. at hindre ålen fra å gå ut igjen. Det hær ikke lykkes -mig å få rede på om disse teiner har vunnet nogen utbredelse.

Fig. 11. Tegning av kasseteine.

I Flekkefjord så jeg en teine med

to

kalver, .den ene efter den annen fra sa.mme ende av teinen. Denne teine var noget lenger enn almindelig.

Eieren (påstod at den var god.

I den senere tid er der .fremkommet to n y e teinetyper som får adskillig lo'VIOrd, en på Sørlandet og en på Østlandet. Disse skal jeg gi en nærmere omtale av:

Den sørlandsike type er en slags k as s e t e i n e, som vil finnes gjengitt på fig. 11. Typen skal efter sigende fra først av være kommet fra Danmark, men en fisker på Indr.e Flekkerøy ved Kristiansand, Tobias E n dr es .e n V o i e, 1har forbedret den i betydelig grad, så den nu hær liten likhet med -originalen. I sin nuværende form er det en lang- aktig, ca. l meter lang Q.g ca. 25 cm. bred kasse av bord, som er delt i 2 rum, et mindre og

et

større. Til det ·minste fører der fra enden av teinen inn en nettkalv, og herfra og inn i dert store rum nok en nettkalv.

- 1 9 -

Det store rum er på hver side forsynt med et langaktig »vindu« av galv.

ståltrådnett. forøvrig er der i teinen og lokket boret små huller. Agnet blev lagt inn i det minste rum. Når så ålen hadde spist sig mett og vilde ut igjen, tok den veien mot det store rum, som den feilaktig, på grunn a lyset fra »Vinduene«, trodde førte ut. Men herfra greiet den ikke at finne

29 cm_ 33 cm_ 25 cm.

Fig. l 2. Tegning av teine fra Østlandet av s!åltrådnett og enerfletning.

Ftg. 13. Fotografi av teine fra Østlandet av ståltrådnett og enerfletning.

ut, sa hr. 'Endresen. »J] eg kan 1a -teinene stå så lenge jeg vi,l «, sa han.

»Jeg kan sove trygt hel.e natten. Ål'en er i teinene når jeg kommer.« På grunn av denne bekvemme driftsmåte kunde han dessuten 1bruke flere teiner enn med de andre. På min bemerkning om at de kanskje falt noget.

tunge, svarte han, at han kunde -ta 30 av dem på båten. Han hevdet at de fisket godt. Når enkelte ikke hadde vært heldige med dem, v.ar det fordi de ikk·e hadde vært riktig lwnstruert, uttalte han. Når kalvene blev banket o.g tjæret, kunde de vare et år. Som ballast la hian i dem nogen flate stener. Teinene måtte være godt vasstrukne og var derfor best efter et års bruk.

-'-- 20 -

En eksportør, som kjente disse teiner, mente ad: de burde laves av

»el,v.egåtte« bord. Det faller mig i denne forbindelse inn, at også kasse- teinene kunde ha godt av at ligge en tid lang i et myrhull, før de tas

i h.ruk? ,

Den østlandske type består de l s av stå l t r ·å d n

ett

i n g, de l s av ener fl e

.t

ni n g. Se fig. 12 og 'I3, hvor d1mensjonene er angitt.

Omtrent 1/3 av teinen består av enerfl.etning og .utgjø1r i virkeligheten en del av en almindelig teine fra den bredeste ende av - kalven inn- befattet. Utenpå denne er der smøget en fullsrt:endig ·teine :av ståltråd- netting - dog uten nogen ydre inngm1gskal^1V. Som sådan tjener kalven i enerteinen. Innenfor den sistnevnte l~alv, og i samme retning, er der imidlertid, i nettin.gavdelingen, anbragt en kalv av Sltåltrådnetting, som fø:rer inn til teinens Æon·este rum, .og som er ·forsynt med en nedfalls-klaff av ,samme materiale, netting nr. 19 med halvtoms masker. Teinen er forsterket med to ringer av .tykk stål~råd. Det må før hver utsetning påsees, at klaffen ikke har satt sig fast, ·men faller ned. I den Sipisse ende av teinen er der en åpning, som lukkes med en trepropp, hvor igjennem den fangne ål uttas. Agnet legg.es i gjennem .trekalven og rystes ned ved siden av denne. Til ballast bindes en sten utvendig.

fisker Hans B j ø .r n da l, Sponviken pr. Fredrikshald, som har meddelt mig disse oplysninger, uttaler at denne teine »ttisker« meget godt, samtidig som ålen ikke kan finne ut av teinen igj.en. Det synes som åleteiner utelukkende av ståltrådnetting ikke er hensiktsmessige, idet ålen iJd(e kryper så villig inn i disse. Det avhjel1pes på den her beskrevne teine ved at inngangen er fararbeidet av trevirke, samtidig som konstruk- sjonen har fo.rslkj.ellige andre fordeler. Det første rum, ålen kommer inn i, er - likesom i kasseteinen - forholdsvis mørkt, hvad der er bra. Det neste rum derimot, som bare består av netting, er lyst og narrer ålen, på samme måte som i kasseteinen, til å søke inn her, når den er Æerdig med agnet og vil ut.

De

to

sistnevnte typer må i det hele tatt sies å være kløktig inn- rettede, og konstrulclørene har øiensynHg i utpæget grad søkt å ta hen- syn til ålens vaner og tilbøieligheter. ] eg har ik:ke sett disse teiner i bruk, men eHer Jwad der oplyses ~om dem er der grunn NI å tro, at det :her

~nvendte prinsipp har fremtiden for sig. Om Østlands-typen oplyser min meddeler, art den ganske han: for,trengt enerteinen hjemme hos ham og der omkring ..

Jeg tør ikke uttale mig om hvilken av de

ro

nevnte nye teinetyper er den beste, men det forekommer mig at de begge bør optas til prøve av fiskerne også på andre steder.

En eksportør i Stavang·er hadde fått opsendt nogen åleteiner av pil og rør fra Holland til ,prøve, se fig. 14, hvor den er avtegnet. Det har ikke lylkkes mig å få oplyst om typen .passer f'Ol· våre forhold.

- 2 1 -

Å ·l ·e rr i s .k et s u t ø v e l s e. Fiskeryrket ønsees av mange for å være en meget enkel og .liketil håndtering. Intet er mere feilal{Jtig! For å drive et rasjonelt ;fiskeri kreV'es der stDr innsikt og erfaring, ikke minst når det gjelder fangsten av en fisk, der o,ptrer på en så forskjellig måte som ålen. A gi en brukbar skriftlig veiledning i ålefiskets utøvelse er derf.or praktisk talt umulig. Sådant må læres ved selvsyn. Selv en rett og slett 1beskrivelse av denne bedrift - når den skal være fullt gyldig for det 1hele land -støter på store·vanskeligheter. På .grunn av de for- skjellige naturforhold langs vår lange kyst - og jeg kan tilføie »På g·runn av forskjellige opfatninger blandt ,fiskerne« - varierer nemlig fiskets teknikk adskillig hvad detaljene angår.

Jeg skal dog, vesentligst på grunnlag av de konferanser jeg har hatt med fiskerne, prøve å klarlegge de hovedmomenter, som kan være

i

""

1

) 1 . - - - - Z h C l t t . , - ---

10 cm.

Fig. 14. Hollandsk teine.

f.elles for den hele kyststrekning, og forøvrig (delvis ved som tidligere å sitere .uttalelser) søke å ,påpeke forskjelligheter ved fremgangsmåten.

] eg .gjør aH:så ikke krav på at min .fremstilling skal være uttømmende, så ·meget mere som den tid, jeg har hatt til disposisjon har vært tem- melig knapp.

Teinefisket står og faller med tilstedeværelsen a v a g n. Som tidligere antydet, virker teinene nemlig på den måte, at ålen lokkes inn i dem av det i Q.e samme anbragrte agn. Kan der ikke skaffes agn, kan teinene heller ild(e brukes, og dette hender dessverre tidt og ofte. Til sine tider kan der være rikelig m·ed agn, til andre ikke.

På Sør- og Østlandet ansees si l de ynge l for å være det beste teineagn, helst av lljz-3 tommers lengde. Får ål·en dette, kan den sluke det i sig, til .den ser gans·ke opsvulmet ut. jo mere nyfanget og frisk denne yngel (»sildeåte« eller »sildegåt« kaller de den på Sørlandet)' er, desto bedre synes ålen om den. Det løse risp på den ferske yngel siver dessuten ut av teinen, så ålen lokkes til. For enn mere at fremkalle

- 2 2 -

denne virkning slipa_Jes agnet ned gjennem kalven for på denne måte å

>>-smøre« den sis~e. Mange smøPer endog likefrem litt agn omkring i

inngangen. På sine steder sHppes dog måskje a:gnet ned gjennem teine- halsen (prå enerteinene).

På Vestlandet uttalte de fleste, jeg snakket med, at b r is ,1 i n g var det beste agn. Men der var .også der enkelte, som holdt på sildeyngelen ( »'mossa «, som de kall er den) .

Denne forskjellige opfatning beror muligens på den omstendighet, at ålen er tilbøielig· til å like eller V·enne sig Hl den føde, som forefinnes i den dkeligste mengde. På de steder, hvor .der er godt om hrisling, foretrekkes denne. En fisker fra Stavangerkanten uttalte, at brisling ·er ikke godt, f.or ålen har imot dennes skarpe buk, hvad man kan skjønne av at den ikke sluker brislingen hel, men hare »biter« av den. En annen oply.ste,

at

brislingen må knuses, ellers gjør rispet ikke noget av sig.

Anderledes med silderisp.

M . .akr·ellslo samt makrell, helst småmakrell, som må skjæres i stykker, går også an, men måler sig på langt nær ikke med de førstnevnte Har man imidlertid 1kke annet, så får ,man nøie sig med det man har, men ,fangsten blir derefter. På Vestlandet brukes også delvis »mort« ,(seiyngel).

Agnet må altså være så f,ersk~t som ·mulig, men ofte kan man være nødt ti.l å opbevare det nDg.en tid. Får man f. eks. silderåtet om mor- genen, kan det 1br.ukes uten videre om aftenen. Det må dog i så fall ap- bevares i skyggen og tildekket. Skal det gjemm·es til neste dag, må der is til. Som forlaket kan det <brukes ,to døgn. Salt sil.d ansees som dårlig agn, bl. a. f·ordi ålen .efter sigende blir mindre levedyktig efter at ha spisrt av det. »fet« sild er - det sier alle - ikke godt. Av den grunn er større sild ikke videre brukbar, da denne som oftest er mere og 'mindre fet - j ,motsetning .til yngelen, som inneholder Ete fett. Større sild skjæres i tilfelle i stykker.

So.m et kurioS'llm, og so-m et eksempel på at ålen kan venne sig til mange slags mat kan nevnes, at ål som holder sig utenfor s.ildesalterier, ofte med forkjærlighet går inn i teiner med salt agn. Den har m. a. o.

vennet sig .til at spise av -det avfall, som kastes ut fra bryggene.

Teinef.isket har tidligere antagelig tkun vært drev>et ~om hjemme- fiske fra en åpen robåt. Men efter motorens innførelse har det antatt større dimensjoner. Der rustes nu for en ikke så liten del ut ekspedi- sjoner, bestående av motorskøite .med til:behør av småbåter, som søker mer og mindre langt ut fra hjemstedet - endog så langt, ef:ter hvad vi har hørt, som fra Karrmøen til Trøndelag eller leng.er. »·Hjemme- fistk,erne« er dog vel ennu utvilsomt i betydelig majoritet.

Det antall teiner, s·om brukes under hjemmefisket er meget for- skjellig. Det kan avhenge av omstendighetene. En 1isker 1på Bergens-

- 2 3 -

.kanten o.pgav ·mi.g 75 teiner .pr. båt ·med to .menn, og 40 teiner når bare en mann. Det synes nokså høit satt, men dette gjelder også de små Bergens-teiner. Det faller selvsagt ubekvemt at være bare en mann, men det lar sig alrtså gjøre. Ellers klarer man sig ganske godt 'med en gutt til hjelp.. En fisker på Sørlandet opgav mi:g å bruke 35 teiner med en gutt til ·hjelp. Han kunde forresten også klare dem alene. En fisker fLra Larvikskanten, som drar nokså langt avst.ed, anvender på sine eks- 'pedisjroner motorskøite, l åpen motorbåt, 2 robåter og 150 teiner med 3 menn. En fisker fra Asker i Oslofjorden m-otorskøii:e, robåt, 50-100 teiner og 2 menn. I Sponvik.en ved Fredri.ksha~ld brukte en fisker motor- skøite, motorbåt, pram og 90-100 teiner av den ny.e type, og ekspedi- sj·oner Hl Trøndelag motorskøite, småbåJter, 130 til 200 teiner og 3 menn.

Skø.iten tjener som losji, 'til frak~ning av teiner og annet tilbehør og til slepning av båtene under flytning. På fiskeplassen tas standkvarter i en beskyttet havn, hvorfra småbåtene sendes ut .på fisket.

,Metoden rfor teinenes setning ;0g tre!kning er i1kke så Ete Æorskjellig på de forskjellige ikys<tstr.ølk. En gruoo !hertil er bl. a . .den store forskjell på flod ·og fjære på Vestlandet og nordover sa-mmenlignet med .på Sør- O'g Østlandet. Landet og .de ved samme liggende fiskeplasser .er også ofte brattere på Vestlandet.

På ·sør- og Ø<tslandet tat marn dedor iikke så stenkt hensyn til høi- og lawa1t111, men setter ~teinene som reg·el omtrent vedJ so1ens ned- gang. Alen ·er en lfislk s:Om )Tinder mi0rket, så natten er den beste tid for

~isket M-ed de alminldelig·e teiner ser m.an gjerne til teinen og tømmer den ved m-idnatt (for å s-ikre sig rden ål som er), idet m.a·n dog·, hvis ål kan påregnes, ,straks ig1jen setter den ut, for igjen å trekke den om morgenen. Anderl.edes med de teiner, som har nettkalv og rmed de nye tYJper. D.i·ss.e kan stå i ro hele natten. Den første del av natten, til mid- natt, er !Ulbetilllget den beste. Den største del a1v fangsten .gjøres på den tid. I de korte netter midtsommers trekkes teinene, almindeligvis tror jeg, kun en gang - ved lfz2-tiden eller så, men forøvrig passer man på å trekke ved høii\Tann, ,da ålen {d. v. s. ved .de almindelige teiner) er m.rer tilb.øielig til å ~gå ut a~ teineri når vannet faller.

I ren artiikkel i »Norslk Fiskerifi.dende<<. for 1899 om ålefiske på Vest- landet står tder bl. a. »teinene settes 1helst ut v.ed lavvann, minst ,en fiot 1unrder overflaten og optas ig1jen ved høivann. Hrvor stedene er .gode m. :h.t. bund og dybde, kan man være uavhengig av tidevannet. Teinene settes og trekkes. 2-3 til 4 ganger i døgnet.« Et annet sted: står der om frisk.et på V estlantdet: »Om -soanrrneren til midten av augut settes ved vavvann og tr·elkkes v·ed høivann dag som natt. Senere fiskes kun om natten.« En fisker fra Aiustlihei1m ved Bergen, som jeg talte m·ed, med- delte mig .dog at ihan i den ntwnte årstid b1iukte å sette om· aHenen, ~så

- 2 4 -

alle teiner var ute lJz time efter solens nedgang. Teinene blev så trukket ved ljz2-tiden. Hvis der er meget ål, tilÆøiet han, så s·etter vi også om dagen. Men ,i så Ifall settes ved lawann o.g trekkes: ved høivann. Dags- fangsten er dog bety;delilg mindre ·enn om natten - ca. halvdelen så stor s-om nattefang15ten.

Jeg tformoder, at s.etningen ved lavvann og trekningen ved høivann har ffiorbindelse med det f.or1holdsvis svære tidevann ved kysten på Vest- landet. Det gjeller bl. a'. å være sikker på at teinene iiklke blir liggende tørre ved lavvann, og så er ålen som nevnt tilbøielig til å gå ut ved fal'lende ·vann.

Teinclisket begynnes tidligst, av enkelte, i s-iste ihal.vdel av mai. Do.g sjeLden tEør hen ~mot St Hans. eller senere. Den beste fisketid er f.ra sistnevnte tidspunkt til utgangen av august, men man ho-1der på til slutten cw september, tilldels ent1JU lenger. Det avhenger av om man har agn - hvad der også er bestemmende for fi·skets begynnelse. Dert: kan også hende at man slutter, fo·rdi den ,for.hånden værende ål er ·Opfisket.

Teinene må vannes godt rfør .fisket begynner. Brukte teiner trenger ikke så lang tid, men nye teiner, som ikke har vært i vann, må vannes i 4-6 uker. De må være så vasstrukne, at de :synker av ·sig selv. Siden holdes de stadig ;vasstrukne. Er der en pause i fisket, så legg·er man dem i sjøen på et beskyttet sted, til de atter skal brukes. En gang imellem, f. eks. søndag over, bør de dog renses -o.g lulftes, så de ilclce blir sure, men aldri så lenge, at de ikke synker av sig selv.

,Når så teinene skal s ·ett ·es, slipper man i dem et .par fulle never agn, d. v. s hvis man har godt om agn. Hvis ikke, får man nøie sig med m..indre. Agnet rystes .vesentligst inn på s.i.den alY kalven. Det bør nemHg ikke ligge slik, at ålen !kan !få lfatt i det uten å gå helt inn i teinen. Litt agn bør do.g Hg.ge nærmere :kal!Vens stpiss. som lo[ci{emat. Teinen skal ligge så vidt muHg hor.isontalt rpå bunnen og må håndteres s.Iiik, at agnet 'rorhlir på sin plass. Hvis der er rt:ett gress, så teinen vanskelig ~vil synke tilbunns, ~an man stikke den ned m.ed en stake. Forøvri'g søker man å skjule teinens inngang .o p im·ot · en sten, opunder ur eller inn mellem tare, når sådant finnes. Alen vil nemlig gjerne gjemme sig og »gå skjulte veier«. Det må videre .iakttas, at teinen leg,ges slik, at den iklk·e nulJer ut Of\Ter molbakken, og det ansees mange steder for n1ødvendig å anbringe synk på teinen· - nai\Tnlig sten. Har o·gså sett kjetting anvendt. På bratte berg »henger« man teinen likelfrem utover. I strøm legges kalven unnav strømmen.

Teinene avmerkes med en flottør ·(kork eller trekavl)' festet til teinen ved ·et taug.

Det er hovedsakeligst

to

faktorer, som bestemmer den gule å l s van cl ringer: temiPeraturen og tilstedeværelsen cw føde. Disse ·For-

- 2 5 -

1lold m.å .de11for fiskerne - bewisst eller ubevisst - ta hensyn .til. Ålen foretrekker det varme ;vand - dog iJkke over 20° C. uttalte en ;fisker.

Tidlig om ·våren, før vannet er blitt varmt i ovefiflaten, står derfor ålen dypt, men som regel er vannet tblitt ·varmt nok i de øvre lag, når det egentlige !fiske begynner. Hele fisket igjennem øver dog temperatur- v·ekslingene sin innlfly.del's.e, og overgangene kan oHe ,være bratte. Det 4ender således, at vannet !kan iVære passelig va11mt når teinene settes, men ·innen de har stått lenge, kan er ,forkjært strømsetning sette inn med llwldt rvann og ødelegge det hele. Visse vindretninger ans.ees. S'Oim uhel- 'dige fo·r Æisket, antageliog rf.ordi de påv.irker str01msetningen og dermed temperaturen. På Sørlandet ansees således no.J.Idvestlig vind for meget uheldig. Godt vær m.ed solgangsvind er det beste. Hrvad angår den virkning som ålens. føde utøver, kan det måskje bringe oss litt nærmere inn på saken v·ed å betrakte de to former a.v .gltll. ål, som er .gjenstana for Æis!ket: den »S.pissihodede« og den »bredihodede« åL Den førstnevnte lholder sig, 1mener fiskerne, fortrinsvi:s på bund med ålegress, men .finnes også ~or en liten del utenfor dette. Den »brede« ål derimot he,vder de, finnes aldri på gresset Det synes s.om levemåten for disse to er for- skje11ig. Den spisse .lever ~ormodentHg mest av alskens smådyr, som finnes i gresset, mens den »brede« mere er en rovfisk, som følger silden og brislingen - og ~forøvrig ogs·å tar t.Iltakke med annen ~øde.

Å gi ·en detaljert beskrivel,se alV ålefisket:s g1ang i ses.ongens løp tør jeg ikke innlate mig på. Det IVHde også føre fo.r vidt. Å ~kildre denne gjennem OI)?!Stillingen av nogen Æå, faste regler, som kan passe for det bele land, .lar sig ihe11er ikke gjøre. Dertil er naturfor!hoLd .og andre fo11hold på den lange strekning, hv.or .fisket drhres:, alttto.r /forskjellige.

Det s.ynes dog s01m man i almindelighet, når fisket begynner 1på normal tid - noget før .eller orrnikring St. Hans- - begynner med å sette teinene på ganske grundt vann, ofte så grundt, at teinen så vidt skjules ved lavvand. Senere trekker man s,u:kc·es-s.ivt utover, :så man i sommer.ti.den efter oms.tendigihetene Æ.isker ;på alle dybder ,fra nogen få ~ot til 2

a

3

~avner. Senhøstes trekker så ålen .d~pere.

I en henseende skiller fiskemåten på Sør- og Østlandet s.ig fra den metode, som anvendes på Vestlandet. På den førstnevnte kyststrekning br.uker man nemlig å »ilu« ålen samm1en, som det heter, før teinene -settes. H·er.til bnuikes - likesom i teinene - helst s.i.ldyngel e11er brisJing eiler i nødsfall makreHslo, ophaikket ma!kre11 o. s.. •v.

Har man rikelig med frisk »ifkt«, brukes dette direkte. Ellers Hues rJer med det a·gn, s.om :har li.gget i teinene. Nogen bruker bare dette.

Man »'flur« punktvis bortover på de steder, hv;or teinene skal settes, og av.i11rdær .plassene med en flottør, som holdes på .plass av et sn.øæ med en sten i. Det br.ukes også å kaste ~.Iuet ut .i en »stråle«, så det .danner

- 2 6 -

en rand tbortefter, mest like uiemf10r der, thvor ålegresset når vannflaten - nar man fisker på sådanne steder. Ogs.å her merker man med mellem- r·um av .de steder, hvor teinene ·skal s.ettes. Avstanden ^~mel:lem .teinene er Æorskjellig - fra 8 tU 12 dCllvner eller, ihvor .der ·er mange fiskere, lka11skj.e bare 3-4 favner, men det siste ter min:dre heldig. Ålegresset finnes mest i grunde bukter Dg sund.

En fis:ker på Sørlandet Æorklar.te mi,g Uuingen i sotmmerbden såle- des: Først undersøkes. med motorlbå±en ilwor .gresset .er, ~og hvor langt det går ut, !hvorpå nuet kastes ut ved ttiretiden om .eftermiddagen. Her samles så ålen og .eter sig mett. 3-4 !dager efter settes så teinene. Møn må altså være 3-4 dager i forhånd. »jeg hoLder bok med flu-stedene«, sa han. Det ven;te er . å legge teinene ut ·for tidlig, tilføiet han. Ålen ligger da og fordøier. Den må ha fått tid til å bli sulten igjen, og den holder sig ennu. en stund ved fluplassene.

Den ttølgende dag må der .ikke settes på dette s.ted, men !llæ~.te da·g er bra - uten nytt flu. Men så lønner det sig ikke mer her. På det her nevnte ttelt bør så ikke fiskes igjen ttør om 8-14 dager, hvis man har plass å bytte på. ·

»før ttlupløssen ta·s i br:uk, settes. ,vildt' «, ·opLys.te han. »l'v1·en ,det går· ikike m·er enn rf:o netter.«

En fisker ved ArendalSikanten gi[cl( Ærem på samm.e måte, men han satte tbestemt 3dje aften ·e~ter fluingen. ·På .et !brukt ~elt sa±te !han ^Æ or s.in del allerede 3dje eUer 4de dagen efter at det sist var benyttet. Han oplyste, at han tpleiet stadig å holde sig til sine egne flumerker og drive dem. Som regel respekteres disse. Han nevnte at man også kunde få ål ved å kaste e11 neve agu: ut og så s·ette der om a1ftenen. Alen blev nemlig ikke »:fullspist« med :så lite.

Lenger vestover ,på Sørlandet lot det i1kk.e til, at man var fullt så begeistret 1f.or fluingen, men .den anvendtes. dog. flumerkene blev ikke overalt helt ut res1pektert nemlig.

På Vestlandet brukes fl,uingen slett vl<lke. »Det vil.de ikke nytte her,«

sa .en fisker, »,for det viLde i:kik·e bli respektert. Forresten eter små- kraJbben np Æluet her.« På den nevnte kant av landet setd:es altså stadig

»vildt«, som det heter, og der må derfor flyttes ofte, så vidt jeg forstod. Et hjelpemiddel hadde man do,g, og det et meget godt et. Det brukes nemlig i stor utstrekning der borte at s·ette teinene på steder, hvor der har stått et s t .en .g av sild eller brisling. En tid efter op.tagningen av Sltenget. D. v. s. når ålen er begynt at bli sulten i:gjen. Alen samler sig nemlig omkring stengene og spjser av silden etc. i disse. På sådanne steder kan .der ofte gjøres stor fangst. »Ålen går efter silden«, uttalte en fisker. »'Når vi rfølger silden, får vi qlltid stor ål.«

- 2 7 -

Jeg antar, at det her dreier sig om den bredhodede (bredsnutecle) ål, som gje:nnemgående er større enn den spisse.

P.å Sør- og Østlandet settes også tildels efter steng, men det sker, så vidt jeg forstod, i m.indæ utstrekning.

En fisker :på Bergens-kanten meddelte, at de pleide at begynne fisket ute ved havet ved St. tHans tider. Her holdt de sig en måneds tid og flyttet så inn i fjordene, hvorfra de ved utgangen av august trakk ut til havkanten igjen. Her ho,ldt ålen sig da rundt fluer og skjær.

Det ·bemerkes, at .fluet, hvor dette brukes, ofte for en del spises op av andre sjød)'ir. Selv i teinene hender det at f. eks. bergnebbe og kors- trold trænger inn og spiser av agnet.

Når man setter i ubeskyttet forvann, må man være .o.pmerksom på veiret :og dragsuget, så man i:lllie mister [einene.

Den spisse ål, som man vesentligst får i gresset, er ubetinget av bedre kvahtet enn den brede, som fåes utenfDr på tare, ur eller sten. Den brede :ål faller :dog som nevnt gjennemsnittlig større. Den spisse ål er, i parentes sagt, slemmere til å forlate teinene enn den brede. Når man setter teinene første gang :på et sted, får man som regel først den små ål. Om høsten .er ålen i det hele tatt mere til<bøiel.ig til å gå ut av teinene .enn om sommeren. Alen si·es art falle gjennemgående større ute ved .havet -enn inne i fjordene.

Det er som regel ål nok, når man blott har godt ·om agn. Ved sterk fiskning :kan dog den forhånden værende 'bestand minke sterkt, så sterkt, at man endog har måttet slutte fisket, uttales der. Det neste åJr er der dog ,som regel atter ål tilstede.

Fiskerne pleier å føre med sig et agnsildvad (-not) for mest mulig å være selvhjulpne med agn. Størrelsen av disse kan være meget f01·· skjellig. Jeg fikk opgitt størrelsen på Jto sådanne. De varierer i lengde mellem 30 ~og 35 favner, var 13-14 alen dy:pe og hadde en 1naskevidde i kalven fra 60 til 86 omfar pr. alen, i armene ·etc. større masker.

Da jeg så, hv,or vik:tig det er at ha agn til enhver tid, falt det mig straks inn, at man måskje kunde opbevare clenn'e i frossen tilstand. ] eg har derfor med Fiskeridirektørens bistand utført nogen forsøk med frys- ning. Først forsøkte jeg med bladsild, .da årsyngel ikke var å få. Men bl.adsilden var for stor ng fet, så ·fangsten av 1ål kun blev ca. lj₃ av vanlig. Kort før dette skrives, har jeg fått utført forsøk og-så med f,r·ossen års yngel, og efter de foreløbige meddelelser, jeg har fått, har dette hartt eit heldigere utfall. Noget nænmere tkan der ikke sies herom i øieblikJket.

Alen selges for tiden omtrent utelukkende i levende tilstand, hvor- ved der uten sam,menligning -opnåes den høieste pris. Når teinene trekkes, må ålen derfor behandles med den største forsik,tighet. Under

~ 28 ~

trekningen tømmes ålen i ·en kasse, en tønne e. 1., som man ha'r med i båten, og som er forsynt :med små ·huller Æ.or avløp av van~ etc. - En vestlandsk fisker nevnte, at han, når distansen var lang, brukte å hive kassen -på sjøen nogen minutter underveis for å friske .på ålen. Kassen var sehr.følge,lig da lukktbar. Enkelte (det !har jeg sett på Sørlandet) har dog

»brønn« j bMen, !hvori ålen tømmes, og det er det beste. På Østlandet tømmes delvis ålen i en sekk av finmasket not, so'm henger i vannet fra en tollepinne eller en spiker.

Teinene skylles efter tømningen godt rene for iværende agn etc., hvar der er abso1utt nødvendig. Pro:p1pene renses likeledes.

Hvad der videre foretas med ålen vil sees av det følgende avsnitt.

c. Behandling og avsetning av levende ål.

] eg har funnet det plfaktisk å behandle disse spørsmål allerede her, i direkte ~tilslutning til beskrivelsen av vårt for tiden ,viktigste ålefiske

»teinefisket.« Efterpå vil der [ø.lge en kort omtale av de andre måter, hvorpå ·å.len fiskes her i landet.

Når teinene er trukne - eller ålen eventuelt er fisket på annen måte - settes kursen hjemover eller mot standkvarteret, hvor ålen hurtigst mulig tømmes i de såkalte »ålekister«, d. v. s. kasser med huller som flyter i sjøen, og hvori den levende ål opbevares til den skal sendes eller leveres.

I den første tid er ålen meget ømfintlig. Dette er ialfall .tilfelle med teineålen, som er tilbøieHg til å ta vel meget til sig av det i teinene inn- lagte agn. Er .det agn, som den liker godt, f. eks. sildeyngel, kan den likefrem forspise sig.

I svære tilfeller av denne art kan man, mens ålen ennu er i båten, hjeLpe den med å få maten kastet o.p ved varsomt å 1klemme litt på den. Flere fraråder dog dette og mener at det ikke er nødvendig, nå•r blott kistene ·er som de skal være.

I begynnelsen, efter ·at ·ålen er kommet i kisten, må man :holde skar.pt øie med den, og viser den tegn til s1apphet og Hgger stille må .man se å få den i bevegelse, hvad .der kan skje ved å rote litt omkring blandt ålen .med hendene. Når ålen livner til er den aldri rolig.

I denne tid driver ålen ·på med å »gulpe« ·ma,ten op, so-m det heter, og man må da jevnlig med en håv fiske op og fjerne gulpet. Alen må også, særlig under gulpeprosessen, som varer en dags tid, hå god ·plass i kisten.

Nyfanget ål må a l dr i bl andes med utgulpet ål. Gjør man det, risikerer man at gulpet dreper den siste. Blanding kan ·tidligSJt:, mener de fleste, skje efter to.,tre dages forløp. Enkelte ho·I.der endog på at