• No results found

Forebyggende tiltak mot rovviltskader. Flytting til rovviltfrie beiteområder

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Forebyggende tiltak mot rovviltskader. Flytting til rovviltfrie beiteområder"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

www.bioforsk.no

Vol.1 Nr.7 2006

Foto: Lise Hatten

Forebyggende tiltak mot rovviltskader

Flytting til rovviltfrie beiteområder

Inger Hansen og Dordi K Mogstad

Flytting av sau til et mindre rovdyrutsatt beiteområde har naturlig nok god tapsforebyggende effekt. Kostnadene ved tiltaket kan imidlertid bli betydelige, men det finnes gode

støtteordninger til slike formål.

Forutsetninger

Flytting av sau* som forebyggende tiltak har god tapsreduserende effekt overfor alle rovviltarter, forutsatt at man har et beiteområde som er lite rovviltbelastet å flytte sauene til. Tiltaket forutsetter også at man kan tenke langsiktig m.h.t. leieavtaler og tilvenning av sauene til nytt område. Tiltaket må heller ikke medføre hardere beitetrykk i det nye området enn det som er faglig

forsvarlig 1 , og man må ta hensyn til forbudet mot flytting av dyr mellom smittevernsoner . Flytting av sau i Norge

I Norge har miljøvernmyndighetene støttet et stort prosjekt med flytting av sau fra de etablerte ulverevirområdene i Hedmark til Spekedalen i Rendalen, som er lite

rovviltbelastet. Flytting av sau til nye og mindre rovvilttette beiteområder er også praktisert i Akershus, Telemark, og Troms2. Flytting fra innland til øybeite eller til kystnære områder er ikke vanlig, men kan være en god løsning på både

gjengroingsproblematikk, gåseskader på innmark og rovdyrskader. Forsøk ved

Planteforsk Tjøtta fagsenter har vist at tilveksten hos sau på øybeite og på lavlandsbeiter kan være like god som på fjellbeite 3,4.

Ulemper ved flytting av sau

• Merkostnader og merarbeid med ekstra transport

• Intensivt tilsyn/gjeting i det nye beiteområdet kreves de første beitesesongene

• Usikkerhet med hensyn til kvaliteten av det nye beitet og tilvekst hos dyrene

• Kan være vanskelig å få i stand beitavtaler med nye grunneiere Det foreligger normalt ingen risiko for tap av beiteretten ved at sau blir flyttet til andre beiteområder1.

Kostnader

Norsk inst. for landbruksøkonomisk forskning beregnet i 1997 at flytting av hele

sauebuskapen fra rovdyrutsatt område til et mindre rovdyrbelastet område ville medføre årlige omkostninger på kr 192,- pr. vinterfôra

(2)

Vol.1 Nr.7 2006 2

www.bioforsk.no

søye (v.f.s.) ved 50 km transportdistanse og hhv. kr 269,- og 346,- ved 100 og 150 km distanse5. Utgifter til tilsyn og gjeting, samt transport, utgjør hovedtyngden av

kostnadene. Nyere beregninger har vist ennå høgere kostnader ved tiltaket.

Støtteordninger

Flytting av sau er et av flere tiltak som kan bevilges støtte over ordningen ”forebyggende tiltak mot rovviltskade på husdyr og tamrein”.

Støtteordningen administreres gjennom fylkesmennene, men det er de regionale rovviltnemndene som bestemmer hvilke tiltak som skal prioriteres. Bevilgningene til denne typen tiltak har økt voldsomt de siste årene, hovedsakelig på grunn av store prosjekter i enkeltområder (Spekedalen). Det kan også søkes kommunale SMIL-midler dersom sauene brukes for å gjenåpne/holde i hevd

kulturlandskapet.

Litteratur

1Miljøverndepartementet 1997. St. meld. nr.

35 (1996-97). Om rovviltforvaltning.

2Miljøverndepartementet 2002. Framtidsretta sauehold i områder med rovvilt. Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av

miljøverndepartementet 31. oktober 2002.

3Høberg, E.N., V. Lind & S.M. Eilertsen. 2001.

Restaurering av gjengroende kulturlandskap i Nord-Norge ved bruk av beitedyr. Planteforsk Grønn forskning 03/2001, 13 s.

4Lind, V. 2002. Sammenligning av slakteresultat for lam fra fjellbeite og lavlandsbeite, Tjøtta Gård, Nordland, 1987- 2001. Planteforsk Grønn forskning 21/2002, 17 s.

5Kleppa, S. & Hansen, Ø. 1997. Beregning av kostnader forbundet med forebyggende tiltak mot tap av sau på grunn av fredet rovvilt.

Notat 1997:3. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.

*For flytting av sau til permanente

innmarksbeiter eller til beredskapsarealer, se egne faktaark.

(Tekst)

Fagredaktør denne utgaven:

Fou- leder Ronald Bjøru, Bioforsk Nord Tjøtta Ansvarlig redaktør:

Forskningsdirektør Nils Vagstad, Bioforsk ISBN-10 82-17-00036-0

ISBN-13 978-82-17-00036-5 ISSN 0809-8654

www.bioforsk.no

Bioforsk:

Trygg matproduksjon, rent miljø og økt verdiskapning basert på langsiktig ressursforvaltning

Lokalisert over hele Norge

Organisert i sju sentra

500 medarbeidere

Omsetning 320 mill. kr

Bioforsk, Fr. A. Dahlsvei 20, 1432 ÅS Tlf. 64 94 70 00

Faks. 64 94 70 10 post@bioforsk.no

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Tidlig nedsanking eller flytting til beredskapsarealer dersom en akutt skadesituasjon oppstår, har vist seg å ha god forebyggende effekt overfor jerv og til dels bjørn..

Norske forsøk har vist at bruk av vokterhunder i kombinasjon med gjeting og bruk av nattkve nærmest kan eliminere tapene i sterkt rovdyrbelastet område.6 Metoden har

antipredatoratferd ble utført på 42 søyer med lam av rasen gammel norsk sau (lett rase), 30 spælsau, 30 pelssau (middels lette raser), 18 suffolk, 36 steigar og 36 dalasau

Alle klavene skal ha en ekspanderende strikk-del, men klavene kan likevel bli enten for stramme eller for romme.. Det er meldt om tilfeller der lam enten har tredd en

Resultatene bygger på en gjennomgang av omsøkte og finansierte tiltak hos Fylkesmannen (samt vurdering av disse), spørreundersøkelse blant næringa om deres holdninger

Vi har også sett på tiltak som ikke blir finansiert av fylkesmennene, men som næringa vurderer som viktig og som de ønsker det skal satses videre på.. Evalueringen gir en

Siden ønsket aversjonseffekt overfor levende sau uteble og LiCl i tillegg gav bivirkninger, kan LiCl-betinget smaksaversjon som forebyggende tiltak mot rovviltskader ikke

Under forhold der sauene skal gå på et avgrenset område gjennom hele beitesesongen flere år på rad, er det først og fremst koksidier og rundormer som vil være det