• No results found

Fiskets Gang

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fiskets Gang "

Copied!
44
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)
(2)

Fiskets Gang

&

SZ;d

Utgitt av Fiskeridirekteren

72. ARGANG

Nr. 1

-

Uke 2

-

1986 Utgis hver 14. dag

ISSN 0015

-

3133

Ansv. redakter:

Sigbjem Lomelde Kontorsjef

Redaksjon:

Kari Østervold Toft Øystein Økland Per-Marius Larsen

Ekspedisjon:

Dagmar Meling Frerydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185. 5001 Bergen Telf.: (05) 20 00 70

Trykt i offset A.s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nernentsbelopet pa postgirokonto 5 05 28 57, pa konto nr.

0616.05.701 89 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor

Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 125.00 pr ar. Denne pris gjelder ogsa for Danmark. Finland.

Island og Sverige. Ovrige utland kr 200.00 pr ar. Utland med fly kr.

250.00.

Fiskerifagstudenler kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2 400 li4 kr. 700 112 kr. 1 300

Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m.

Andre annonsealternativer etter avtale

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

ISSN 001 5-3133

INNHOLD - CONTENTS

Mer til tidreleitlng og torsek i 46

Nomegian fisheries fund get their means increased in 1986

3

Norgw Rdrcrkr 1985

Norwegian fisheries 1985

5

filapia--m.1 iverden

Ti-- the most farmed fish in the world

-~ -

Muligheter for stwre utnyltelse av sjepiggsvin i Norge?

Is it possible to exploit Sea Urchins in Norway?

Nybygg, kjap og salg av iiskcfartey oier 13 m. 1.1~25 kt acpamber-november 1985

The fishing vessei market, September-November 1985

13

Jmddiyler

Laws and regulations

20

Forsidetoto: Thor B. Melhus Redaksjonen avslutta 13. januar 1986

(3)

Fondet for fiskeieiting og fonwk f&r i 1986

3,73

millioner kroner mer

B

rutte med enn i fjor. Totalt fhr fondet 23,21 millioner til disposisjon.

Det er kapittelet lodde, kolmule og annen indusMisk som

er

tilgodesett med

den sterste

h i n g e n

-

fra 1,6 miflioner

kroner

i

1985 til hele 4,5 millioner

som

buds- lyder p& i &r.

FiFi har fAtt redusert sin post fra 3,8 m i l l i i 1985 til 3,38 millioner inne- værende

Ar.

Videre blir kapittelet tors- kefiske redusert fra 4.25 millioner i fjor til 3,83 millioner i 1986. Sild og baling fAr en pAplussing pA 50.000 og vil i Lir fA 3,l millioner kroner til disposisjon. I tillegg til dette blir det foreslatt at det avsettes 1 million kroner til haneskjell i 1986. D i midlene skal imidlertid ikke disponeres far det foreligger en koordinering av opplegg for fangst.

redskapsutvikling og ressursoversikt.

Og& i Lir gLir omtrent halvparten av midlene under kapittelet

sild og brisling

til merkeforsek pA sild

-

i alt 1.5 m i l l i e r kroner. Fsrste del av prosjek- tet g& av stabelen i januar da et ringnotfaitiay skai drive gjenfangst av merker i Lofoten i 2 uker. I ft3b~ar og mars blir det i en periode p i 4 uker

gjenfangst av mer)cer p4 Mmkysten og i april og mai skal ei ringnotfati0y drive merking av sild pi3 strekningen Stad-Lofoten. Dette gjaldt alt& norsk vLirgytende sild.

I tillegg skal og& Nordsjmilda mer- kes. Dette skal foregi med snurper i 4 uker i juni og juli ved Shetland. Merkin- gen skjer i samarbeid med EF-land og det er satt av 600.000 kroner til dette formLilet.

I oktober skal et mindre farlq i 4 uker ta p m r av komersielle fangster og kontrollere ornrAder som er stengt for fiske. 250.000 kroner vil det koste.

V i r e skal -Michael Sarsæi perioden 15. august til 6. september drive sild og makrellundersBkelser i Norskehavet.

Kostnadene kommer pa 200.000 kroner.

NAr det gjelder brisling er det satt av 750.000 kroner til prnetaking av kyst- brisling. Tilsammen blir dette alt& 3.1 m i l l i r kroner til kapiielei for sild og brisling.

Lodde, kolmule og annen indu-

sninsk

Den st0rste posten her er loddeleiting

som

tiisammen er tilgodesett med 2.5 m i l l i kroner. I januar skal =M.

S a r s w i samarbeid med aG.0. Sarsm og leiet snurper drive loddeieiing i Barentshavet. Det er satt av 1 m i l l i kroner til dette. V i i r e skal ei farby fra juni til oktober drive loddeleiting i Stor- fjordrenna og i havomrddet mellom Stolfjordrenna og Jan Mayen. 1.5 milli- oner vil denne leitinga komme pi3.

Endelig er det satt av 300.000 kroner til vegledningstjeneste under loddefisket ved Jan Mayen.

For kolmule er det satt av et beløp til driftstilskudd til leitetjeneste. Tilsam- men 400.000 kroner skal g8 til leiting etter kolmule for ringnotfiAten. I hr er

-

i

motsetning til foregaende Ar

- m

polartorsken kommet med

pa

l i . En hahr m i l l i kroner er stilt til disposisjon for u ~ e l s e r av fangstmulgheter og innsamling av biologiske data av polartorsk. En stor kolmuktf5ler vil bli leiet en tre-ukers periode i oktober.

Leiting eiter nye tobisfelt vest og ast av Shetland i april og mai f& og&

500.000 kroner.

Endelg er det satt av 300.000 kroner F.G. nr. i, uke 2,1986

3

(4)

i tilskudd til 100 fots farby som skal drive leiting etter feit for kolmuletriiling i Nordsjaen. I alt 4,5 millioner til posten lodde, kolmule og annen industrifisk, som demed får den desidert starste tilskuddsordningen i &r.

Torskefisk og blhkveite

Denne posten er ikke lenger den stmns-

te

p8 fondet for fiskeleiting og forsak sitt program. Totalt blir det bevilget 3.83 millioner kroner i Ar. Det er par- Worsek med ferskfisktriliere som her Wr mest. 1 miliion kroner er satt av til prosjektet som

tar

sikte pA å m&

effektivitet og &onorni, drive forsek med bunntrål p8 store havdyp. Det innebaerer og& kartlegging av andre lands utvikling p& dette feitet.

Videre er 100.000 kroner m r k e t linefiske etter hyse, lange m.m. utenfar Lindesnes og Farsund. 250.000 skai g4 som tilskudd til et notisnurrevadfar- t8y som i sommer skal drive merking av hyse i Øst-Finnmark. 800.000 kre ner er satt av til torske -,og rekeunder- sekeiser ved 0st-Grenland og 80.000 skal bnikes til kartlegging av skreiinnsi- get omkring Troms med halingsfarby i november og desember.

NAr det gjelder hyse er det satt av 200.000 b e r til leiie-

oa

veiledninas-

et nytt cotteringsprinsipp for å redusere innblanding av s W e r og fiskeyngel i r e k W , sterkt prioritert med 810.000 kroner. Man ser det dessuten som svært viktig å kunne begrense si0rrel- sen av enkenfangster av sild i W 280.000 er satt av til fots& med poseutlaser i forbindelse med dette.

Endelig gfu det 600.000 kroner til seieksjonsfors0k med snudde kvadra- tiske masker i Wposen og i samråd med Fiskeridirektoratets Havforskning-

havet viderefm og om mulig intensiveres 'i 1986.1 denne forbindelse Mir starre og mer velutnistede farbyer anbefalt med sikte p& en mer konti- nuerlig ovenrilking. Tilskudd til dette Mir vurdert under overvaiangsbud- sjettet.

Til leiting etter nye feit for snurrevad-

!

det gitt et driftstilskudd p8 200.000 fiske utenfor Nordland og Troms Mir

t

L lamier. 200.000 kroner går til foraaks- w

fiske

med snurrevad i Nodsjmn. Vide-

w

tjeneste for hyselineflåt&. Til leiteie-

neste etter sei er det merneticet

r

300.000 kroner til fatvatnet c ~ r for 65"

og det samme pA nordsida.

Ellers blir midlene pA en halv m i l l i i kroner som i 1985 skulle g8 til under-

&elser av brosme og lange vest av De britiske ayer overfart til 1986.

Makrell og haifisk

Her er det avsatt 50.000 kroner mer enn i fjor

-

i alt 1,2 millioner. Den st@rcte posten pA en halv million kroner skal g& til merkeforsak med ringnotMt i Nordsjeen og Skagerrak i en periode

p& 4 uker i juli og august.

Av andre ting kan nevnes at forseks- fiske etter pigghti med liner i Kanale- Nordsjeen fAr et tilskudd

M

200.000 kroner. Det er dessuten satt av et driftstilskudd p8 150.000 kroner til fiske etter habrand i Skagerrak og Nord- sjm.

Heie tilskuddet til FTFI p& 338 millii ner skal gå til redskapsforsek. 840.000

&r til lineforrak og 550.000 til kost- nadsreduserende tittak ved notkon- struksjon. Viere blir videreutvikling av

4

F.G. nr. 1. uke 2.1986

si- har en f&tt 300.000 kroner ~ G O . er n&

pa

wmemng I EQ som skal ga til tilleggsutstyr, drift og rrntshiiva sammen med dich.sl vedlikehold av Ocean Rover. FTFI har

--

og&

sakt

om midler til utnyttelsen av re er det satt av 300.000 til fowksbke

haneskiellressursene. men som nevnt etter steinbii fra Tromsdlaket til B j m innleddngsvis vil ikke den bevilgede

summen pA 1 million kroner Mi dispo- nert for det foreligger en koordinering av et opplegg for fangst, redskapsut- vikling og ressursoversikt. Det kan imidlertid nevnes at FTFI har sakt om effektiviseringsmidler (1,325 mill) myn- tet pA en mer effektiv innhating av haneskjell.

Andre forsek

Denne sekkeposten på programmet er vidtspennende og er den storste i Ar med tilsammen 7,2 millioner kroner.

Når det gjelder reker er det satt av 200.000 kroner til leiing pA Trornsefla- ket og m v e r . 750.000 kroner skal gå til leiting etter nye rekefelt nord for Hopen og Kong Karls Land, samt G&

for Svalbard. Det Mir videre SI& fast at ovenrilkingen av rekefeltene i Barents-

aya. 800.000 går til uer og blåkvenefis- ke fra Shetland til Spiirgen/Ba- rentshavet. Til forsd etter vassild med RytetrAVpartrål bevilges en halv million.

til kartlegging av bunnforhold for traing etter vassild mellom 62" og 67%

300.000 og 130.000 er oremerket for- cøksfiske etter vassild på Storegge Tampen.

Under denne sekkeposten finner vi også et eget kapittel for opprenskning av tapte redskaper. Her er det satt av 600.000 til opprenskning langs kysten av Nord-Norge.

Fiskeridirektøren får 1 m i l l i i kroner til disposisjon og 300.000 skal dekke eventuelle tap av fiskeredskaper ved gjennomfaring av fskeforsek.

I tillegg til de tallene som er nevnt her k o r & & r 20 prosent moms.

133I PerMarius Larsen

(5)

sishets Gang

NORGES FISKERIER 1985

Mengde og verdi av de viktigste fiskesorter

.

Quantities and values of main fish species

.

Fiskesorter Speas

Kvantum')

Quantity Verdi

Value

1982 1983 1984~) 1985~) 1982 1983 1984~) 1985')

Tonn Tonn Tonn Tonn 1000kr . 1000kr . 1000kr

.

1000kr . Sild. makrell. lodde. etc

.

Hemng. nwckerel. capelin etc . . . 1 692 923 Vmtersild Winter h m . . . 743 Feitsild Fat hem.ng . . . 12 304 SmHsild Small hening ... 1 523 Nordsjesild North Sea hem.ng

...

23 685 Fprdsiid Fjzwd herring ... 1 789 Strm og vassild Silver smelt . . . 7 456 Makrell og pir Madcerel and

young mackerel . . . 74 070 Lodde Capelin ... 1 152 945 0yepAiNonvaypwl ... 169111 Tobis Sandeel . . . 47 738

. . . ...

Brisling Sprat 31 389

Polartorsk Polar cod 73

Kolmule Blue whiting .. 170086 Sardin fikhard . . . . .

-

Hestmakrell Horse mackerel ... 11

Torskefisk 0.1. Gadoids etc . . . 707 502 Torsk Cod . . .

Hyse Haddod< ...

Sei Saithe ...

Lyr PolIack ...

Langeihg ...

...

Bl- Blue /ing

Brosme Torsk ...

Bi&veite Greenland halibut ...

...

Steinbit Catfish

P i h a Pidred dogfish . . .

Uer Redfish . . . Makrellsta j e Tuna ...

HBbrann Porbeagle . . . Kveite Halibut . . . Flyndre Plaice . . . Skate Skate . . . Breiflabb Monk . . .

Andre fiskesorter Various fishes . . . 4 91 4 4260 6 073 4802 66602 61860 78087 82418

I

Skalldyr Crustaceans . . . 53 756 80 11 8 85 862 91 430 Reke Deep waterprawn . . . 51 595 78 223 83 570 89 000

Spkreps Norway lobster . . . . 9 52 93 80

Hummer Lobster . . . 74 58 43 50 Krabbe Crab . . . 2 078 1 785 2 156 2300

Annet Vanous . . . 25 821 25 496 13 672 18 600 50 669 54 193 26 588 56 700

IaltTotal . . . 2634647 2949302 2555817 2188087 3982102 4280198 4242024 4275946 ') Rund vekt; nominal catch .

2,Fordepige tall Preliminary figures .

') Inkluderer haneskjell Includes scallops

.

F.G. nr

.

1. uke 2. 1986

5

(6)

giskets Gang

Ytre Stadlandet

AIS under dannelse v. Alvin Aawik, Ytre Stadlandet, har fått løyve til å innføre et nybygg på 140 fot lengste lengde i merkere- gisteret. De 6 parihaverne i sel- skapet skal ha en del hver av eierintessene i nybygget.

Nybygget er tenkt nyttet til skjellskraping og kan derfor ikke brukes som utskiftingsfarisy i kon- sesjonsbelagte fiskerier. Det vil heller ikke komme i betraktning ved eventuell nytildeling av kon- sesjoner.

«

Hasvikværing.

Reidar Nilsen, Hasvik, har fått tillatelse til å drive tråifiske etter reker med m/s ~4-iasvikværing-.

F-l 1 0-HV.

#Olden Junior*

Vidar Bakke, Ottercray, har fått Ifayve El å overta eiendomsretten til .Olden Juniorm, ST-34-B. Fis- kefidirektaren har samtidig gitt Bakke tilsagn om ringnot og reket- dkillatelse ved overtakelsen. I ringnotfisket er kapasiteten til -01- den Juniorm satt til 4.000 hl.

Nilværende eier, Gudmund 01- den, Lysøysund, er informert om at han ikke kan regne med d få ringnottillatelse eller reketråltillat- else for et eventuelt erstatnings- fartøy for =Oklen Junior*.

Sirevåg

Tor Miifred NygBrd, Sirevåg, har fatt tillatelse til å innføre et nybygg p5 -70-brt. 09-1 8,4-m. lengste lengde i merkeregisteret. Tor Milf- red Nygård skal eie 50% i farby- et, mens Arnfinn Nygard skal ha de andre 50%.

Fikeridirekteren har avslått saknaden m industritrålloyve pA bakgrunn av Fiskeridepartemen- tets instruks om at slike tillatelser ikke skal gis før utredningen om industritrAlerflåten foreligger.

«Gayser Senior.

N S under dannelse v. Signor Hansen, Tromsdalen har fått Iay- ve til å overta eiendomsretten til d s -Gayser Senior-, M-202-H.

Hansens selskap skal ha 50% av eierinteressene i fartayet, resten skal Jan Markussen, Harstad, ha.

Fiskeridirekteren har avslått soknadene om torske- og reket- rilhillatelse.

eT.0. Seniorm

KIS

T.O.

Senior N S , v. Trygve Olsen Fiskebatrederi NS, Havey- sund, har fått tillatelse til i5 drive fiske med t&. Unntatt er industri- iiske i Nordsjm innenfor områ- det & av O-meridianen og w r for W"-nord: iillatetcen gir heller ikke- adgang til å trae etter vassild nord for 62" eller til å tråle etter lodde.

Tr&itillatelsen er gitt på beting- eise av at hele farbyetc torskek- vote blir levert til AIS Varanger Fiskeindustri eller annen fiske mottaker i Øst-Finnmark dersom N S Varanger Fiskeindustri ikke kan ta imot fangsten. Skulle far- tayet bli solgt, vil det bli å betrakte som hjemmehørende i Øst- Finnmark.

Einar Kristiansen, Skrotsvik. har fått tillatelse til å drive trhlfiske etter reker med mis ..Liisa Marie-, T-138-TN.

Eidkjosen

Hbkon Jensen, Eidkjosen, har fått leyve til å føre et nybygg pa 250 brt. og 27,4 m. lengste lengde inn i merkeregisteret.

Fiskeridirektøren har gitt tilsagn om at Jensen vil få reketråltillat- else for fartøyet på betingelse av at kapasiteten settes til 190 m3 og at mls -Halvorsen-, T-230-T, trekkes ut av fisket.

Ålesund

Noral SWbakk, Ålesund. og Sæ- bjern Volle, Valderay, har fått Ifayve til å innføre et nybygg på 499 brt. og 58,6 m. lengste lengde i merkeregisteret. Støbakk skal eie 214 parter i fartayet, Volle 114 Part.

Fiskeridirekteren har også gitt tilsagn om torsketråltillatelse der- som d s -Norøm.>, M-%-G, trek- kes ut av fisket. Torskekvoten for nybygget vil ikke bli større enn den som til enhver tid ville blitt tildelt -Norøm..

KIS N S Magnus Ytterstad, b dingen, har fått tillatelse til d over.

ta -M. Ytterstadm. N-132-M- Komplementær i selskapet er Als Magnus Ytterstad som eneaksjo- nær. Komandittister er Magnus Ytterstad, Mingen, med 50% og Krediiassen/Fiskernes Bank med 49%. Det nye selskapet vil kunne overta loddetrål-. reket&- og ringnottilatelsen til -M. Ytter- stadl.. Tillatt lastekapasitet i ring- notfisket er satt til 8.200 hl.

Selskapet har fått leyve til cam- me endring i eierstrukturen når det gjelder -Anna Nygaardm, N- 120-LN.

~KappLinne.

KIS Sunnmenhav N S , v. As- bjern Muren. Gjerdsvik, har fatt tillatelse til a drive trhlfiske etter reker med <*Kapp-Linne-. M-8-S.

«Nordstar»

KIS N S Nordstar. Harstad, har fått tillatelse til å drive tralfiske med -Nordstar-, T-1 2-1. Tillatel- sen gjelder ikke fiske med trål etter industrifisk i Nordsjøen øst av O-meridianen og sør for 64"

nord. Den gjelder heller ikke fiske etter vassild nord for 62" og ikke trålfiske etter lodde.

6

F.G. nr. I , uke 2, 1986

(7)

oppdrettsfik nr. 1 i verden

i land

som

Israel og Taiwan er eksporten av oppdrettet Tilapia stor og Taiwan hadde en produksjon p& 80.000 tonn i 1983. 1 USA snakkes det i dag seriest

om

at Tilapia i fremtiden vil komme til

d

Mi en

av

de mrste oppdrettsartene i USA. Problemet er fremddes at iilapia er en varmekjær art

som

ikke

trives

i temperatur& under lS°C, men forskning har i de senere Ar forsskt

A

komme frem til

en

krysning mellom ulike Tilapia arter

som

vil kunne

trives

under 15°C og samtidig gi like god tilvekst

som

observert for iilapia ved 25°C.

For tilveksten

er

stor hos lilapianene, hver annen uka dobles vekten. I USA i dag kan varmt vann fremskaffe8

fra to

ulike kilder, enten

som

kjelevannet fra sterre vannekmfiverk

eller

fra naturlige vannekilder.

tiden

ned til 4 mheder, dette ved B satse p& en ny krysning av Tilapia som i hovedsak gir bare hanner som av- kom. Hannene

er

de av Tilapiaene

som

har den beste tibeksten og som ans- kes i oppdrettet. Hunnene har ikke den samme tilveksten og har i tillegg lett for B starte gyting i dammen. Gyting i dammene resulterer

som

oftest i redu- sert vekst hos fiskene fordi tettheten av Tilapiaen blir for hray.

l N i W . Imperiai CMnty, Caiiiomia, Tilapia-hunnene gyter opp M 6-7 p& niilje omlag 3 timer med bil inn fra Los gangeri &et og en hunn 600 g gyter

Angeies, finnes det varmt vann under opp til 1500 egg hver gang, noe som Til vanlig opereres det med 1.2 til 1.5 bakken. OmriMet har flere e t a b l i kan gi en bproduksjon p& omlag Til- pr. m2 pluss en del karper i menter hvor en for noen dollar kan Mi 10.000 larver fra hver hunn. Dette betyr tillegg. Overlevelsene i dammene er

ung igjen dersom en tar en dukkert at oppdretterne far yngel n&& msker omlag 90% og Brsprodukcjon pr. 100

-

nettopp i deres varme kilde, men noen hele Bret. Den store fordttlen med

d

er omlag 6 tonn med Tilapia og garanti fAr en ikke. I Nilandanddet Tilapia er den raske tilveksten som i omlag 2 tonn karper. Bill og Vior finnec det i dag

og&

12 o p p d r e m - dag gir ett markedsprodukt i Iapet av 6 regner med B kunne &e tettheten av legg, hvor ett av anleggene driver med m h d e r . I Iqmt av neste &r regner Bill Tilapm ti l 3 4 fisk pr. m2, redusere oppdrett av Tilapia, de resterende dret- og Victor med B redusere produksjonc- tettheten av -fisk og komme opp i ter opp C a M . Oppdreitet av Caffish

har &i kraiiig i USA i de senere Br. fra en l i produksjon i 1960 til over 100.000 tonn i dag. Oppdrettet beslag- iegger i dag 400.000 mBI med land mot 1600 mBI i 1960.

Gyting 6-7 ganger i Aret

I Niland bes0kte jeg anlegget til Bill Engler og Victor Wade, to unge ameri- kanere som har satset pA oppdrett av Tilapia. Dette anlegget er ett av tre anlegg i heie USA som har satset pA oppdrett av Tilapia, de andre to ligger i ctatene Idaho og Florida. Bill og Victor startet opp for omlag to Br siden.

Mesteparten av omradet i Niland er

&en og Bill og Victor kjapte land for en relativt lav pris. Ved hjelp av traktor har de formet til 30 jorddammer som varierer fra 2 til 8 mBI i overflate, med

en

dybde pA omlag 1 m. Totalt har de i dag 60 mBI med jorddammer. De bor- ret seg ned i farkenen etter varmt vann, var heldig B treffe pA en kilde og tar i dag ut vann fra en dybde av 150 m og med en temperatur av W C . De kjtapte stamfisk av Tilapia-artene Tilapra zillii og Oeochromis mossabicus og startet yngelproduksjon i smB basseng.

F.G. nr. l , uke 2.1986

7

(8)

II;iskets Gang

-

og dr. Krimsr over- værar W n g av lihpia p& Bill Engler og Victor Wade's an-.

V-toi wade til heaia

en

arsproaunsjon av I liapa p& 13-18 restaurant hvor hovedmenyen var Tik- For E3 I

tonn pr. 100 m2. Andre d t e r

a

@a. Et utsakt M. en virkelig smak- av Eriend Moksnec

maksimal produksjon pA forsker B1 og hiil h k - Fo& den en en gsrg du fAr Statens Biologlie Stasjon FWet@en =m V ii, blant annet ved

a

bedre miijeet anledning, jeg spiser gjeme Tilapia 4800

Arendal

w

for iisken i dammene. Ett bedre mil@ igjen.

b&es oppnadd ved ta ut bunnfal-

let fra dammene, 8ke sirkulasjon og I

oksygen innholdet og bare fore med f6r

som

iiyier. Begge feler og vet at for hver dag

som

g& f& de bedre resulta- ter og st0rre innhastinger. Avsetningen av Tilapiaen har ikke vært problem. To ganger i uken kommer -re og de betaler omlag 30 kr. pr. kg for levende Tilapia. Bill og V i o r og flere med dem har tro pi3 fremtiden vedriar- ende oppdrett av Tilapia. Hvor stor suksess Tilapia vil f l i USA vil frernti- den vise. idag finnes det

som

sagt bare tre anlegg i landet.

Vel tilbake i San Diego inviterte jeg noen venner til middag en Koreansk

,-~ nytt om navn

Det har meldt seg syv sokere til stillingen som assisterende fiske- ridirekter etter Viggo Jan Olsen som n l er fiskerirAd i London. De syv er Henry Sletten, Honning-

&g, Torben Foss. BrUssel, Mag- nus Stene, Bergen, Reidar Leine- k, Bergen, Marianne Holm, Ber- gen, Øystein Moberg, Bergen, Sigbjm Lomelde. Bergen.

.r

INGEN FOR LITEN INGEN FOR STOR!

TRÅL - NOT - TAU

WIRE - MÆRER e r

i 4

EGERSUND

I

AÅLVERKSTED A/S

Postboks 17. 4371 Egersund M. (04) 49 15 20

-

Tdex nr. 73 918 ENETS N

8

F.G. nr. I. uke 2,1986

(9)

giskets Gang

Muligheter for stsrre utnyttelse av sjspiggsvin i Norge? .

Med tanke på en eventuell utnyttelse av sjøpiggsvinressursene i Norge, vil Sami Wakili, Institutt for Marinbiologi (IMB), Universitetet i Bergen (UiB), i denne artikkelen presentere en del fakta om vekst, tetthet av forekomster og gonade potensial hos noen arter i denne gruppen.

Datamaterialet er hentet fra publisert litteratur og rapporter

-

se oversikt -

og Sami Wakili's eget arbeid under hovedfaget.

Følgende arter finnes i, eller rett under tidevannssonen i Norge: Strongylocen- trotus droebachiensis (S.d. : Drøbak- sjepiggsvin), Strongylocentrotus palli- dus (S.P.), Echinus esculentus (E.e.:

Vanlig eller spiselig sjøpiggsvin), Echi- nus acutus (S.a.: hvitt eller langpigget sjepiggsvin), Psammechinus milians (P.m.).

Det kan også være på sin plass å si

noe

om produktet som gjør sjøpigg- svinene interessante for en ny norsk næring.

Det er gonadene som brukes som menneskefde. Disse finnes på innsi- den av skallet og er fordelt på fem poser festet til skallveggen. Disse spi- ses ofte ra, dryppet over med sitron-

safi. Gonadene kan også kokes, og i noen retter blir dette gjort med ris.

Marked for produktet finne i Japan.

USA, Italia og Frankrike.

En må være oppmerksom på at usjapiggsvin* er en fellesbetegnelse pi3 flere arier og at hver av disse har forskjellige karakterer og lever under til dels ulike forhold. Ikke alle arter er like godt kjent, noe som ofte medfører at kunnskapen fra de mer bente overfø- res ukritisk til de mindre kjente artene.

1) Vekst:

Resultater fra egne studier utfart ved Ir iituit for Marinbiologi, UiB, viser at vanlig sjøpiggsvin (Echinus esculen- tus) har ulike vekstmenster og oppnår

forskjellige maksimale stiarrelser av- hengig av levested. Maksimal størrelse på forskjellige steder s0r for Bergen, varierte mellom 10 og 22 cm. En slik variasjon er også registrert for andre arter, på andre steder, og den viktigste årsaken er forskjellig tilgang på føde.

Tabellen nedenfor gir eksempler hvilken sterrelse (cm i diameter og vekt angin under) noen arter kan oppnå ved økende alder.

Diameteren som er angitt inkluderer ikke piggene. Forekomster av sjøpigg- svin i et område vil være avhengig av bunntypen. Forskjellige arter foretrek- ker stein-, mudder- eller sandbunn. En har også forskjeller gjennom året og en observerer forandringer i dybdeutbre- delsen avhengig av tiden på året.

2) Tetthet av forekomster:

Publiserte kilder og egne data refererer til tettheter av sjøpiggsvin på forskjelli- ge lokaliteter som er presentert i tabell

F.G. nr. 1, uke 2, 1986

9

(10)

giskets Gang

2. Tallene

m

er angitt er individer pr.

kvadratmeter.

3) Gonade størrelsen:

Gonade starrelsen er avhengig av stiar- relsen p& individet. Hos vanlig sjepigg- svin kan gonadene utgjøre 20% av våtvekten hos et kjmnsrnodent individ, og dette kan betegnes som et maksi- mum. I fravær av bedre data. kan Echinus acutus antas å ha noenlunde samme produksjon av gonader som Echinus esculentus.

Hos Drebaksjøpiggsvinet kan 14% av vatvekten for hele dyret være gonader.

Som

eksempel kan nevnes at et areal p& ca. 500 kvadratmeter ble ahastet- under vitenskapelige under- sakelser som jeg utferte ved IMB.

Tettheten var her 0.6 individer pr.

kvadratmeter. Totalt ble en mengde pil 160 kg hentet. Gonadevekten varierte mellom

ca.

0.2 og 16% av den totale

r

l våtvekten. Med et gjennomsnitt p& 5%

utgjorde rognen totalt

ca.

8 kg. Vekten av. i n d i i n e vatiette meilom os.- 1000. - og 4 g. Det var stort sett bare dyr over et år gamle som var kjennsmodne.

Undersøkelsen ble utført i februar, i Korsfjorden, ser for Bergen. Dette tids- punkt var like før gyting.

4) Muligheter for utnyttelse:

Radt sjepiggsvin (Strongylocentrotus fransiscanns), som ikke finnes langs Norskekysten, utnyttes i British Colum- bia, på den amerikanske vestkysten.

Mengden rogn varierer mellom 40 og 150 g våtvekt pr. kjmnsmodent dyr og sesongen varer fra oktober til april.

Gytingen foregår ca. i mai hvert år og hastingen avsluttes en maned før, da den blote konsistensen på gonadene gjsr dem mindre attraktive på marke- det. Innsamlingen skjer ved hjelp av dykkere og man regner med at den laveste grensen sjøpiggsvinfore-

I

Vanlig ECMUS -svin esculentus 2.0 4.0 4-7 7-9 9-11

Tabell 1. Vekst av forskjellige sj0piggsvin-atter angitt i d i t e r (cm: m f s t e tall). og vekt (g:

nederste tall).

komster som kan hestes ligger pi3 ca. 5 individer pr. kvadratmeter. Tettheter wer dette vil kunne gi lønnsom drift.

DrebaksjopQgwin wweskommersi- elt pil nordsst kysten av USA og gjennomsnittlig gonader er ca. 17% av dyrets v&tvekt. Hastingen skjer ved lawann, på 3 til 5 meters dyp ved hjelp av hgver som håndteres fra overflaten.

Tidligere ble også skjellskraper brukt.

Drobaksjepiggsvinet har også vært ut- nyttet i Nord-Norge.

Heller ikke bør en glemme i denne sammenheng den Bkologiske rammen som denne ressursen lever under.

Forståelsen av artenes leveforhold vil definere omfanget, utbyttet og effekti- viteten av en utnyttelse.

Sjepiggsvinenes samspill med omgi- velsene er spesielt undersekt med henblikk på deres beiteaktivitet på al- ger. Tareområder er blitt studert og man mener at Drobaksjøpiggsvinet beiter ned algene når denne oppnår en tetthet på 2 til 10 individer pr. kva-

Tabell 2. Tetthet av forskjellige sj0piggsvinarte kvadratmeter).

!r p& forskjellige lokaliteter (antall individer pr.

dratmeter. Øker denne tettheten til over 50 pr. kvadratmeter får man en overbeiting som raskt medfører nakne -fjellområder-hvor tare-ikke-vokser e h -

kan etablere seg lengre. Dette kan være et resultat av fortsatt overbeiting på nyetablerte og voksende planter eller dårlig rekruttering pga. den manglende tilgang fra kjennsmodne populasjoner som ligger innen rekke- vidde. Dette har betydning også for Norge hvor en slik overbeiting er ob- servert, og også med tanke på utnyttel- cen av taren, som på enkelte steder hastes hvert fjerde år. Tarebeltene er også viktige som oppvekstområder for fiskeyngel og planteproduksjon i kystnære områder. I California har en funnet problemet så alvorlig at man er gått over til en fysisk ødeleggelse av sjøpiggsvinpopulasjonene.

Problemene kan imidlertid være mer kompliserte enn dette: f.eks. kan sje- piggsvinene kun holde seg pa visse omrader eller dybder og far dermed kun en relativt lokal effekt på algevege- tasjonen. Man har også forskjeller mel- lom artenes odeleggelseseffekt basert på variasjoner i deres respektive biolo- gi. I tillegg til dette har man observert at sykdommer kan angripe hele popula- sjoner og ødelegge tusenvis av indivi- der i løpet av kort tid. Dette gjelder flere sjøpiggsvinarter som forekommer i At- lanterhavet, Middelhavet eller Stilleha- vet. En har funnet indirekte bevis for at den raske økningen i tettheten av sjøpiggsvin er knyttet til en lavere forekomst av predatorer. Disse kan være flere, men blant de aktuelle kan nevnes: Hummer. steinbit og sjøfugl.

10

F.G. nr. 1. uke 2, 1986

(11)

gishets Gang

To individer tilherende arten Echinus a c u t u s . ~ s t e n t e m 8 k 5 0 m m i d i a m e ter. (Foto: Sami Wakili).

Algenes etablering er i tillegg avhengig av gode miljebetingelser.

Mennesket har og& klart å gjere betydelige skader p6 populasjoner og en kan nevne felgende tilfeller hvor forekomstene er b h hvor eventuelle tiltak for å regulere hardt utnyttet og

1

ufnyltelsen er satt i gang:

-

PA Barbados er fangst og salg av lokale sjepiggsvin regulert.

-

Echinus esculentus p4 star-vest kys-

Litteratur brukt i artikkelen:

Bemard, F. R. 1977. F i e r y an reproducti- ve cycie of ihe red sea urchin, Strongylo- centmtus franciscanus. in British Colurn- ten av England er sjeldne

fl

steder hvor d iplukkes intenst.

-

PA astkysten av USA har en art blitt meget sjelden p4 steder hvor opptil 45.000 individer Adig ble høstet tid- ligere.

-

I Japan hvor ca. 20.000 tonn blir hostet Ariig, er en t.0.m. gati over til fredning av denne ressursen i visse

omr4der. I

W . E d . 86: 21S228. vestkysten av Norge. Nordland&&- q ; Propp, M.V. 1977. Ecdogy of the sea urchin

"e.

R** 7182. 31

w'

Strongylocentrotus droebachiisis of the Sivertsen. K. 1980. Reduksjon av taresko-

Barents Sea: metabdii and regulation gen pA He@kmdWsten. Frsken Hav. 4: m . of abundance.

-

Biobgia Morya 1 : 39-51. 1-9.

- - - - - - - . - - - - . . .

bia.

-

J. Fish. Res. Board. 34: 604-610.

Forster, G.R. 1959. The ecology of ecculen-

tus L. uiantitative distribution and the rate of feeding.

-

J. rnar.biol. Ass. UK.

-

38: 361-367.

Harvey, E.B. 1956. Ar?iefi(Ian Arbacia and other sea urchins. Princeton university press. Princeton.

Hagen, N.T. 1983. Destructive grating of kelp beds by sea urchins in Vestfjorden.

Norihem Norway.

-

Sarsia 68: 177-1 90.

Larsson. B.A.S. 1968. Ccuba-studies on vedica1 distribution of Swedish Rocky- bottom Echinodems. A rnethodological study.

-

Ophelia 5: 137-156.

Miller, R.J. 8 K.H. Mann 1973. Ecological energetics of the seaweed zone in manne bay on the Atlantic coast of Canada. Ill.

Energy transfornation by sea urchins.

-

Manne Biology 18: 99-104.

Ombaksjepiggsvinet bli aldri d m wnn vanli sjepiggsvin: det voksne indi- videl til heyre dk 60mm i diameier.

(Foto: S m i Wakili).

F.G. nr. 1, uke 2,1986

1 1

(12)

FISKERIDIREKTORATET I

Leie av fartary til sildeundersakelser i Lofoten vinteren 1986

Til sildeundercøkelsen i Lofoten snsker Fiskeridirekteren å leie en ringnotsnurper (100-120) i 2 uker fra ca. 27. januar d.&. med mulighet for forlengelse. Båten må være utstyrt med RSW-tankanlegg og snurpenot.

Skriftlig tilbud med opplysninger om fa*, lastekapasitet i RSW- tankanlegg, bunkersforbruk og leieforlangende basert pA fri bunkers sendes Fiskeridirektøren, boks 185, 5001 Bergen, innen 20. jaunar 1986.

Nærmere opplysninger om toktet kan fåes ved henvendelse til Kåre Lauvås, Havforskningsinstituttet. tlf. 05-32 77 60.

Leie av fartary til

sildeundersekelser Lofoten -

Mere vinteren 1986 I

Til sildeundercøkelsen på strekningen Lofoten-Møre msker Fiskeridirektmr- ren å leie en ringnotsnurper (ca. 150 fot) i 3 uker fra ca. 17. februar d.&.

med mulighet for forlengelse. Båten må være utstyrt med RSW- tankanlegg, liten loddenot, sildenot og opplegg for bruk av to m e r samtidig. To til tre personer fra Havforskningsinsiituttet skal ddta på toktet.

Skriftlig tilbud med opplysninger om farby. lastekapasitet i RSW- tankanlegg, lugarplass, bunkersforbruk og leieforlangende basert på fri bunkers sendes Fiskeridirekteren. boks 185. 5001 Bergen, innen 20.

januar 1986.

Nærmere opplysninger om tokte kan fås ved henvendelse til

Kåre

Lauvås, Havforskningsinstituttet, tlf. 05-32 77 60.

Ingeninrr - Tromse

Verdi av uffmrrsel av fisk og fiskeprodukter, selfangst- og hvalfangstprodukter oktober 1985

Jan.-okt.

1 985 kr. 1 000 Fisk og fiskeprodukter

Fisk, krepsdyr og blaidyr ... 4 375 828 Fisk, krepsdyr og bhdyr. til-

beredt eller konservert ... 1 463 832 Sildolje og annen fiskeoIje ... 271 968 Tran (herunder haitran og hwy-

vitaminholdig tran og olje) ... 45 179 Herdet fett (fra fisk og slepatte-

dyr . . . 192333 Mjel og puber av fisk. krepsdyr

eller budyr ... 501 226 Tang- og prernjd

...

5 461 Andre fiskeprodukter ... 52 41 3

I alt 6 908 240 I alt j a n . 4 . 1984 6 271 930

Andre hvalfangstprodukter ... 41 Ialt 14739 I alt jan.-okt. 1984

Seifangstprodukter:

Seiolje ...

-

RA og beredte pelsskinn av sel, . . .

kobbe elter klappmyss 8 076 I alt 8076 I alt jan.-okt. 1984 9 169 L

boratorieuraksis fra undersøkel- ser av fisk cg fiskevarer.

Stillingen lonnes etter statens regulativ i I.tr. 15-1 9 kr. 109.477- 128.576 brutto pr. Ar. Det trekkes 2% pensjonsinnskudd.

Nærmere opplysninger om stil- lingen kan fås ved henvendelse til distriktssjef Ame Luther eller labo- ratorieleder Gjert Fredriksen tlf.

Ved Fiskeridirektoratets kontroll- risk a n a l y ~ av fisk og fiskevarer. 083-55 622 Tromsø.

verks distriktslaboratorium i Trom- vann og andre næringsmidler. Saknad mrk. -3/86~. med kopi so er det ledig stilling som inge- av vitnemål og attester sendes

nier. Til stillingen kreves utdanning i Fiskeridirektoratet, personal-

Arbeidsområdet for stillingen er kjemi fra ingeniorhrayskole. Det

er

kontoret, boks 185, 5001 Bergen, kjemisk, mikrobiologisk og senco- 0nskeI'g at vedkommende har la- innen 27.1.86.

L

12

F.G. nr. l, uke 2.1986

(13)

Nybygg:

Septem ber 1 985:

1-1 1eLK aFJORDGARDBUEN*

14,97 m, 45 brt. GRP, LM 2864, 280 bhk Isuzu motor. Byggenr. 178 ved Saruby Plastindustri, Sand0y for Jarle Teigen og Jonvald Lorentzen. Fjord- gard.

Oktober 1985:

N-490-B «LANDEGOVERING»

24.08 m, 171 brt, stll, JWTU, 535 bhk Misubishi motor. Byggenr. 124 ved Aas Skipsbyggeri NS, Vestnes for P/R Hilmar Olav Sivertsen, Sør- LandegodelBodø.

M-2-A .HARJAN»

52.65 m, 999 brt, stal, JWQU,

m

bhk Deutz motor. Byggenr. 51 ved Sigbjem Iversen Als, Flekkefjord for Jan Andreas Johansen, ~åseid1Åle- sund.

M-120-H0 «TEIGENES»

57,W m, 1170 brt, stAl, JWSG. 2700 bhk

Bergen

Diesel motor. Byggenr.

100 ved Drammen Slip & Verksted, Drammen for PIR Teigenes (Sgurd Teige). Leiney/Alesund.

Novem ber 1 985:

F-17-V «HAVBRUK*

19,80 m, 69 brt, s a , JWNY, 455 bhk M i b i s h i motor. Byggenr. 26 ved Mo- en Slip & Mek. Verksted NS, Kolvereid for PIR Havbruk, (Alf Simonsen), Ki- berglvarde.

T-6O-S aARNØWÆRING»

13.70 m, 23 brt. tre, LM 2909,230 bhk Isuzu motor. Byggenr. 174 ved Olsen &

Hansen Båtbyggeri NS, Rognan for Knut Stabell. Arviksandirromse.

R-21 -TV *ODDEGUTT»

14,98 m, 25 brt, GRP, LM 2904, 258 bhk Volvo Penta motor. Byggenr. 2 ved Skips- og Anleggservice AiS, (NS Vi- co), Vormedal, skrog fra Viksund BAt AIS. Strusshamn til John Hettewik, HerviklHaugesund.

Innkjept fra utlandet

Oktober 1 985 :

WVN a ~ ~ ~ ~ ~ m

66.00 m, 1599 brt, stal, JWSD, 3180 bhk Mirrlees motor. Bygd 1976 ved Swan Hunter Small Ship Division, Cle-

*Bqwywk. bk eolgt til Havuysmd 1

-h. Fdo: J.€. Msmisan

land Shipyard. Wallsend som -JUNEL- LA* for J. Marr &

Son

Ltd, Hull som fabrikkhekktder. Solgt 7.1983 til Qar- coraq Fiskeriselskap ApS, GodthAb, Grønland og omdept til QSIKU~. Solgt 1985 til Peder H. Ekrem PIR, Syvde/

Ålesund og omdept ~vEs~TF~ÅLI..

Ombygges ved Myklebust Mek. Verks- ted, Larsnes til fabrikkskip for kolmule- fiske m.m.

Solgt til utlandet

Oktober 1985:

M-225-H «HAVSKJER#>

4697 m, 424 brt, stål, LITR, 1100 bhk MaK motor. Bygd 10.1966 ved AiS Hommelvik Mek. Verksted, Homrnel- vik, (104) som -KINGS BAY- for Petter K. Sævik P/R, ~imoylandet/Ålesund.

Forlenget 1971 ved Myklebusl Mek.

Verksted, Larsnes. Solgt 7.1 981 til PIR Havskjer (Olav Strand), ~ j e r s t a d l h - sund og omdept -HAVSKJER SENI- OR.. Omdept 1 1 .l981 til -HAVS- UER*. Solgt 1985 til Chile og omdept -PETROHUE*.

F.G. nr. 1. uke 2,1986

13

(14)

aiandagovaarkigo bte kvert

al

PIR Hiinmr Olav Si- i oktober.

Folo:BAKromJoh.cLcpenhCo.

P . .

M-175HØ aZETAæ

57,85 m, 963

M.

d, LGNW, 2400 bhk Nohab motor. Bygd 2.1978 ved

-

m s m w

bygd ved Horten Verft NS. Horten, som -UKSNØY* for UksncPiy 8 Kjel Pm. -e. Solgt 1.1983 til PIR Zeta (Ni. Sævik), ~ e i n c l y l h n d og aAA.. Overtatt 3.1984 av WS N S Zeta (Ni. Sævik). Solgt 1985 til Angus Sinclair and partners, Stromness, Odmyene og

m

*ORCADES VIKING Il..

Salg innenlands

September 1985:

F-22-H

UVEATRAL*

20,41 m, 42 brt, tre, LLGX, 325 bhk Caterpiilar motor fra 1 985. Bygd 1963 ved Eidsbotten atbyggeri, Eide. Ko- pervik for Lars Lund, VedavAgen. Solgt 1967 til Karsten Steffensen PIR, Ham- nray, Reine. Ombygd 1972. Solgt 1976 til PIR Hagbart Brun, Hammerfest.

Solgt 1985 til Oskar Pedersen, Hasvik.

F-22&HV *KNUT GUNNARB 17,13 m, 28 brt, tre, 3YWZ, 300 bhk Volvo Penta motor fra 1977. Bygd 1961 i Rognan for PIR Gunnar og Knut Hansen. SsrværlHammerfest. Overtatt 1985 a\ PIR Torstein og Gunnar Han- sen (Torstein Hansen), CsrværlHarn- merfest.

F-200-SV aBUG0YFISKn

46.54 m, 297 brt, *l, LHVR, 1500 bhk Widimann motor. Bygd 2.1979 ved StoMk Mek. Verksted NS, Kristian-

sund N. (89) for N S Bugayres (Gun- nar Jensen). l h g w W V d . Solgt 1985 til WS T.O. Senior NS, (Tqqve sund/-. og omcl8pt aT.0.

SENIOR* og regisired som F-100-M.

T-232-N *POLARKYSTæ

41 -18 m, 284 bhk,

d,

LCCF, 625 bhk Widimann motor fra 1965. Bygd 1.1949 ved A. M. Liaaen Skipsverft &

Mek. Verksted NS, h u n d (84)

som

uFL~MANN* for N S Flaimann (Knut Fle), Ha&l&sund. Ombygd 1965.

Forlenget 1969. Solgt 1971 til Ole Edvardsen PIR. h u n d og omdept

*LYNGVIN., -t 1972 til .AKS- LA.. Overtatt 11.1980 av PIR Ole Edvardsen Fiskdtrederi. Solgt 5.1982 til PIR Neptuges, Alf Vestre 8 Co, (Sebjem Vatne), Alesund. Solgt 8.1982 til John A. Nilsen, Rotsund/

Tromse og omdept .POLARKYST-.

Solgt 1985 til Svein Gbvær, Rørvik/

Tromsø og omdept

.GASVAR

SENI- OR* og registrert som NT-177-V.

T-36-T aSKAG0Y a

22,16 m, 65 brt, tre, LLOZ, 490 bhk Cumrnins motor fra 1974. Bygd 1953 ved W k n e s Wtbyggeri, Syvikgrend som URO SVIK^ for Olav H. Farstad PIR, ~jerstadlAlesund. Solgt 1972 til Kjell Caspersen, Rebbemdirornse.

Pgbygd shelterdeck 1977 ved Blokken Skipsvetit og Mek. Verksted. Omdept 10.1984 til aSKAG0Y-. Solgt 1985 til Amim Frank Andersen, BkfjordNar- da og orncbpt til -FRANK ARNIM* og registreri som F-56-BD.

N-1 M E aMATS-ERIKæ22,52 m, 82 brt, tre, UCI, 520 bhk Caterpillar motor. Bygd 5.1970 ved Rana Wab- rikk NS, Hemnesberget (424)

som

-EINAR ERLEND* for Johan M. Mele ysund, GmaylRad0. Orndapt 1985 til

=MATSERIK.. Sdgt l985 til Senjafisk NS, Skrolsvikitiarstad og omregistrert T - m .

(N-36-0) *DALBUEN*

32.25 m, 143 brt, d, LEDT. 520 bhk Wichmann fra 1969. Bygd 6.1 954 ved A. M. Liaaen Skipsverft & Mek. Verks- ted (90) som aGLANNØY* for Paul Blikfeldt, T m . Solgt 196? til Gryile- fjord Fryseri & Kjhanlegg NS,G~yiie- fjordlTroms0

og

omdept *MANES*.

Sdgt 1969 til Ola Abdsen PIR, Ska- IandlTromse, omdpipt -FL083ØRN=.

Solgt 1977 til AMd Martinsen, Myrel T- 09 . D A ~ ~ N * . Ut- gikk

som-

fiskefaft0y. Benytiet ved brukcvakthold. Solgt 5.1983 til Willy Golten, M e h a r n n i T m . Solgt 1985 til Reidar Strand. Havqsund og regi- strert som F-134.

M-TI-H aGUTTORMæ

20.21 m. 49 brt, d. LNAS, 415 bhk Kdvin fra 1974. Bygd 1961 ved Bra- stad Skipsbyggeri, Vestnes for B j m O. Fjertoft PIR, ~jerto~kesund. Solgt 1985 til Edmund Johnsen. Mehamn1 Vardra.

Oktober 1985:

F-20-NK aASPERONln

20.21 m, 60 brt, tre, JWPP, 375 bhk Cummins motor fra 1982. Bygd 1974 ved Rana Båtfabrikk AIS. Hemnesber- get som **ALF SIGMUND- for Håkon Hansen, Mehamn. Solgt 10.1977 til PIR Roar Karlsen, ~ o n r h g s v ~ g / ~ a r n - merfest. Overtatt 1985 av Roar Karlsen alene.

T-1 2-1 .NORDSTAR*

75,50 m, 1428 brt, stal, LHW, 2300 bhk MaK motor. Bygd 9.1969 ved Aukra Bruk NS, Aukra (33) for WS Ibestad Havfiske & Co. NS, (Skog 8 Borch), BreivdVHamnvik. Solgt 8.1 983 til PIR Magne h e s e n , EngenæslHar- stad. Solgt 1985 til KIS N S Nordstar.

Harstad.

14

F.G. nr. l , uke 2.1986

(15)

Fiskets Gang

aPettohuan het tidligere aHii~sk/aeia.

Dan bk d g t til Chik i ~nrembw.

Foto: B.A Kmim Johansan 6 Co.

T-105-L aBRITT KRISTIN»

1853 m. 75 brt, tre, LKNB. 300 bhk Volvo motor fra 1978. Bygd 1961 i Rognan som -ALF SNORRE= for Alf Snorre Isaksen, Honningsvåg. Solgt 2.1978 til Halvor Albertsen, Hennes og omdøpt aSKAGSKJÆR*. Solgt 1 .l 984 til Jan-Eirik Pettersen, Nord-Lenangen/

Tromse. Solgt 1985 til Jarle Kristian- sen, B3tsfjorWards og omdøpt

u ~ A

og registrert F-

~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ n

105-BD.

T-176-L uVESTGLANS*

20.60 m. 49 brt, tre, LNVT, 325 bhk Caterpillar motor. Bygd 1965 ved Hans

& Einar Nordtveit Skipsbyggen, Nord- tveitgrend som uNESEFJORD= for Odd Pollen, HardbakkelBergen. Solgt C- 1975 til Harald Mikkelsen PIR, Bais-

. ..

fjotVVarc& og omdapt -VEST- A GLANS*. -0mbygdng forlenget l9ZZ rved Oma Båtbyggeri. Stord. Solgt

5.1 984 til PIR Oddgeir Knag og Johnny Brose (Oddgeir Knag), Nord- Lenangeniiromsø. Solgt 1985 til Per Isaksen, Oterenirromse og registrert som T-20-SD.

T-38-T aUISA MARIA*

19,90 m, 60 brt, stål, LHNS, 470 bhk Cummins motor. Bygd 11 -1978 ved Svolvær Skipsværit Als, Svolvær (8) som -ANN-TOVE= for Jan Johannes- sen, VannvågTromm. Solgt 8.1 981 til Jens Kristiansen. Eidkjocewlromsø og omdept uLIISA MARIA-. Solgt 1985 til Einar Kristiansen. SkrolsviklHarstad.

T-135-TK aROLF MAGNE*

1525 m, 29 brt, tre, LMKY, 275 bhk Caterpillar motor. Bygd 6.1983 ved Olsen & Hansen Båtbyggeri, Rognan (1 72) for Roar Egil Jensen, Gryllefjord Harstad. Solgt 1985 via Statens Fiskar- bank til Georg Guttormsen, Bergsfjord Harstad og omdøpt SIGUTTORMSEN SENIOR- og registrert som F-121-L.

N-49-B «LANDEGOVARING*

19,26 m. 47 brt, tre, LGHT, 300 bhk Volvo Penta motor. Bygd 1978 ved H.

Hansen 8 Co. Båtbyggeri, Rognan for PIR Sivertsen 8 Ssnner (Hilmar O.

Sivertsen), %r Landegode/Bodø.

Solgt 1985 til PIR Ringskjær Nord (Geir Nygard), FredvanglSvolvær og omdept -RINGSKJÆR NORD= og registrert som N-23-F.

N-594 aSKARSTEINip

2438 m, 80 brt. tre. LLHP, 420 bhk GM motor fra 1983. Bygd 1957 i Romsdal for Håkon Hatlen PIR, ~ a t l a n d h - -suadOmbyghl

Haiitan Nilsen. S E 2

1 '

1985 til PIR Tom Abrahamsen, Hesne- s0ylGrimstad og registrert som AA-6- G.

M-34-AV aVINGHOLM*

22,10 m. 85 brt, stål, LAJZ, 420 bhk Caterpillar motor fra 1982. Bygd 1968 ved Vågland Båtbyggeri AIL, Vågland for Karl Leithe, Kjmnay/Kristiansund N. Solgt 1.1976 til Knut Ellingvåg, Henda/Kristiansund N. Solgt 1985 til PIR Hanssen Fishing (Fritz Hanssen), RoanlTrondheim og omdøpt ..HANS- SON.. og registrert som ST-40-R.

SF-232-A «VÆRLAND*

32,37 m, 188 brt. stål, LAKW. 425 bhk Caterpillar motor. Bygd 5.1971 ved A/S Eidsvik Skipsbyggeri, Uskedal (27) for Toralf Værsyvik, Værlandet/Floro. For- lenget 1973. Solgt 1985 til PIR Jan Einar og Endre Soviknes (J. E. Savik- nes), ~atnel~lesund og registrert som M-58-H.

R-39-K «LEANJA»

33,83 m, 199 brt, stål, JXTB. 660 bhk Lister motor. Bygd 1965 ved VE6 Elbewerft Boizenburg, Boizenburg DDR, som ICHALKION- for Halkion HIF, Vestmannaeyjum, Island. Solgt 1975 til Arthur Jensen, Måley og om- døpt =LESTHOLMm. Solgt 7.1982 til PIR Magnar Are, FøreviklHaugesund og omdøpt -BOKNATRAL=. Solgt 2.1984 til PIR Jan Stonghaugen, Sku-

deneshavnlHaugesund og omdøpt ULE AN JA^. Solgt 1985 til John R.

Christensen, Skudeneshavn/Hauge sund.

R-737-K USKARHOLML

35.75 m, 259 brt, stål, LGQU, 810 bhk Grenaa motor fra 1 9 n . Bygd 7.1956 ved Ankerlckken Slipper & Mek. Verks- ted AIS, Flom (1 1) som USENJABU- EN= for Alfred Jensen PIR, Sifjord i SenjaIHarstad. Forlenget 1967 med 3,2 m ved %ren Skatvik Mek. Verks- ted, Svolvær. Overtatt 1973 av Torleiv Lindeiand PIR, Siiord. Solgt 1974 til Klaus Kristoffersen PIR, Vedavågen1 Haugesund og omdept %SKAR- HOLM... Solgt 1985 til PIR Knut Jørgen Opheim, SandvelHaugesund.

R-50-SK «MONICA»

20.02 m, 49 brt, tre, LAYX, 490 bhk GM motor fra 1975. Bygd 1956 ved Flekke- fjord Slip & Maskinfabrikk, Flekkefjord for Nils Andreas Nilsen og Øyvind Sorensen, Flekkerøy. Solgt 1968 til Bradrene Sarensen NS. Stathelle.

Solgt 10.1969 til Lars Henriksen PIR.

HellviWEgersund. Solgt 10.1982 til PIR Monica (Rolf Midtbo), Hauge i Dalane1 Egersund. Solgt 1985 til PIR Monica (Trygve Martinsen). FlekkeroylKristian- sand S og registrert som VA-44-K.

VA-56-LS 4 A Y LISE*

42,73 m, 345 brt, stål, LDON. 1000 bhk Deutz motor fra 1962. Bygd 10.1 936 ved Nyland Verksted. Oslo (329) som Dlhvalbåt WHELIER 2.. for St. Helier Shipowners Ltd (Fadum & Wang, Tønsberg), London. Solgt 1950 til AIS Tønsberg Hvalfangeri, Tønsberg og

F.G. nr. 1, uke 2. 1986

15

(16)

omdept *BUSEN 2.. Solgt 1962 til Peder Landro PIR, Toft i Øygarden.

RederCNS Bjrarkhaug (Elling Aarseth . Solgt 1972 til Jan Olav S8l-n PIR.

& Co. NS, k n d og omdøpt uPIO- Skarsfjord. Solgt 10.1980 til PIR Nol- NEER-. Ombygd til fiskefarby 1962. C B ~ (Leif Einar Skogås), Tro-. Over- Solgt 1973 til Leidulf Grannevet PIR, tatt 1985 av Leif Einar Skog& alene.

(Kurt F. M). ~artda~hesund og omdøpt -ARCTIC-. Ombygd til reket- der. Omdept 1978 til *ARCTIC Il*.

Solgt 2.1981 til Fritz A. Siertsen, BAtsij~rd. og omd8pt *MAY-LISE*.

Overtatt 83 av PIR May-Lise (Fritz Ame Sivertsen). Båtsfjord. Flyttet til Farsund 1985. Sdgt 1985 til WS Sunn- m h a v N S (Asbjørn Muren), Gjerd- svik/Alesund og d e p t *KAPP- UNNE* og registrert som M-8-S.

November 1985:

F7-SV aDYR0YGRUNNm 17,59 m, 34 brt, tre, JXBF, 270 bhk Volvo Penta motor fra 1971. Bygd 1958 ved Odin Olsen & Co., Rognan for Rolf Nilsen, Ottar Jensen og Arnulf Hansen, Barkestad. Solgt 12.1980 til Jens Albert Must. Kirkenes. Solgt 1985 til N S Breivikiisk (Asmund Pettersen), Huwy i SenjaIKirkenes og registrert som T-387-LK.

T-9-LK UTROMSLANDB

33,53 m, 170 brt, stål, JMWR, 690 bhk Callesen motor fra 1968. Bygd 5.1 957 ved Bolsenes Verft, Molde (164) for Frithjof Jsrgensen PIR, LenvikiTrom-

m.

Ombygd 1985 ved Br. Hof- Slip

& Mek. Verksted. Stonalandseidet.

N-41-60 a60VÆRINGn

20.24 m, 49 brt, tre, JXGE, 425 bhk Caterpillar

motor

fra 1975. Bygd 1970 ved J.R. Aas Bgtbyggeri. Vestnes som

*GISKE* for Jon M. Giske, Giskei h u n d . Solgt 5.1978 til PIR Inge Martinsen, Ba i Vester- og omdqt aB0VÆRINGn. Sdgt 1985 til Terje Mohubakk. ~jerdsvikalhesund og om-

&pt =VIKASTAR- og registrert

som

M-42-S.

N-2SF aTORBJ0RN WERNER#

19,30 m, 44 brt. tre, LAKE, 365 bhk GM motor fra 1970. Bygd 1960 ved Forra Slip 8 Wtbyggeri, Forra i Ofoten for Arvid Ellingsen. Nuvsvhg. Solgt 1976 til Henry Hansen. Hammerfest, ombygd 1981. Solgt 6.1983 til PIR Torbjern Werner (Roy Kristiansen), Leinesl Hammerfest. Overtatt 1985 av Roy Kristiansen alene.

N-38-V SIV ERTSEN JUNIOR#

17,68 m, 49 brt. stal. USU, 375 bhk Mercedes Benz motor. Bygd 3.1981 ved Johan Drage AIS. Rognan (381) for Thorleif Sivertsen, LaukviklSvol- var. Solgt 1985 til Jan Helge Lind, LaukviWSvolvær og omdøpt *LIND JU- NIORS.

Solgt 1985 til

eida ar

~ i l & n . Hasvikl

Tromce og orndopt uHASVIKVÆR- N-41-0 aBREISTRANDm

ING- og registrert som F-110-HV. 41 ,l 7 m, 297 brt, sta, NNYX, 1200 bhk Wchmann motor fra 1978. Bygd T-170-T aNOLS0Y m 3.1965 ved Kaarbes Mek. verksted 20,67 m, 49 brt, tre, LDKP, 328 bhk! NS, Harstad (46) som -ANDENES Volvo Penta motor fra 1980. Bygd FISK In for N S Andenes Havfiskesel- 1953 ved Elias Tomrens Båtbyggeri, skap, Andenes. Solgt 1973 til N S Tornrefjorden for Gunnar N. Farstad Berlevåg Havfiskplskap. Bedevig, PIR, Kjerstad h u n d . Solgt 1966 til -t *BERLEVAGFISK Il=. Overtatt

r Z e b m b k . d g t U l ~ O g ~

w

til *Orcader Viking U m novembw.

Fdo:BAKmhnJoharirai6Co.

1976 av Finnmark og Lofoten Havfis- kesdckap NS, Stamsund. Solgt 1978 til Ame Bye & Co. WS. Myre/Sortland og omdept 1979 til *BREISTRAND- etter ombygging ved Kaarb0s Mek.

Verksted. Forlenget 1979 med 6 m.

Solgt 1985 til KIS Solskjær (Ottar Thu).

~alderoylhesund og omcbpt -SOL- SKJER- og registrert som M-107-G.

ST-536-H a BARMSUND,

18,90 m, 31 brt, tre. LGTL, 270 bhk Voivo Penta motor fra 1974. Bygd 1911 p& ukjent sted antakelg

som

-LIV- pti 36 fots kj.1. I 1930-Brene registrert Rasmus K. Tytingsd9 PIR. TytingsvAglMAley. Solgt 1 1.1 940 til Arniinn Evjen PIR. BamundMAloy.

-

Ombygd 1949 og forlenget i Hardan- ger. Omdapt 1949 til *BARMSUND.

Sdgt 3.1967 til Nils Cehraag Pm, KnanlagsundiTrondheim. Overtatt 1985 av Nils Ivar Selvaag, Knanlags- sund.

M-13-G «NESBAKKB

26.64 m, 1 18 brt, &l

m,

400 bhk Alpha motor. Bygd 4.1968 ved Feer- strand Slip & Mek. Verksted, Fiskar- strand (11)

som

*GEIR* for Hans P.

Hdrneset Pm,

alesu sund.

Soigt 1978 til PIR Einar K. Anes, Anesgard/hesund og

om&@

*NES BAKK*. Wgi 1985 til PIR Anes &

Brungpt (Leif Steinar Alnes). Alnes- gardlAlesund.

M 4 9 4 aSKJONGHOLMm 19.81 m, 90 brt, stal, LFVN, 300 bhk Wchmann motor. Bygd 1966 ved Bra- stad Skipsbyggeri, Vestnes som USKAREGG- for Nils A. Skjong PIR,

~aldereylhesund. Solgt 1976 til PIR Skjongholm (Olav Erstad), Valdereyl Alesund og omdnipt uSKJONGHOLMI..

Solgt 1979 til PIR !%jongholm (Leif S.

Alnes), ~lnecgardlÅlesund. Solgt 1985 til PIR Ragnar og RuneNilsen (Ragnar Nilsen). Barekstad. Florø.

.

M-56-H «LONGVABAKK»

41,91 m. 413 brt, sal, LHWR. 1500 bhk N o m w , W . Bygd4.1979~dA6 E i v i k ~kipsbyggeri, Uskedal (38) som aVALDERØY* for Mads B j m rem og Terje Knudsen, ~aidemylA~e- sund. Solgt 10.1 979 til PIR Vakjemy (Oddvin Longva), ~ o n g ~ d k u n d , ONKIB@ l .l 980 til -LONGVABAKK-.

Overtatt 3.1980 av Oddvin Longva

16

F.G. nr. 1. uke 2.1986

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I periode og område med fiskestopp nevnt i første ledd, er det forbudt å ha større bifangster av torsk og hyse ved fiske etter andre fiskeslag enn 10% regnet i rund vekt i de enkelte

overstige 10% i vekt av den totale fangst tatt med slike redskap. bl Måling av bifangst. Bifangster som blir omhandlet i denne paragrafen skal måles som andelen i prosent i vekt

april eller inntil avsetningen i § 2 andre ledd er oppfisket, til sammen ha en innblanding av inntil 30% torsk og hyse regnet i rund vekt pr.. døgn og av

desember 1995 om adgang til å delta i fisket etter torsk med konvensjonelle redskap nord for 62° Ni 1996, kan i 1996 fiske følgende kvanta torsk rund vekt, jfr... Fiskeridirektøren

I periode og område med fiskestopp nevnt i første ledd, er det forbudt å ha større bifangster av torsk og hyse ved fiske etter andre fiskeslag enn I 0% regnet i rund vekt i de enkelte

I periode og område med fiskestopp nevnt i første ledd, er det forbudt å ha større bifangster av torsk og hyse ved fiske etter andre fiskeslag enn 10% regnet i rund vekt i

mai eller når avsetningen i § 2 annet ledd er oppfisket, kan fartøy med seitråltillatelse til sammen ha en innblanding på inntil 10% torsk og hyse regnet i rund vekt pr.. døgn og

Hestmakrellfangster kan inneholde bifangster av makrell med inntil 10% i vekt av hele fangsten om bord eller ved landing.. Fartøy med gjenstående fartøykvote av