Klesvask i boligen

(1)

[

StE RTRYK K 121

Klesvask i boligen

Av arkitekt mnal ROAR BJ0RKTO

--- ^..

Norges byggforskningsinstitutt

I

NORGES BYGGFORSKNINGSINSTITUTT

Norges bygglOls!mingsinsliluH

DD~OCl

OSLO 1966

(2)

Saertrykk (supplert med ytterligere illustrasjoner) fra "BO» nr.4/1965

(3)

Arkitekt Roar Bjarkto:

KLESVASK I BOLIGEN

[

Er vaske- og arbeidsrom ct nodvendig ellcr overflodig supple- meot' til boligen idng? Meningene er delte. Tendensen er imidletrid tydelig; Vaskerommet er pa vei inn i Yare bouger.

Selv i bIokkbebyggelse moo tidsmessige vaskerom i under- etasjen, installeres vaskemaskin og utstyr.i Ieilighetene.

Arsakene til dette er det ikke vanskelig

a fa

^eye

pa.

^Det

kan dels skyldes at fellesv3skerier eller kommersielle vaskerier ikke dekker hele familievasken. Bortimot 30% 3V familiens vasketoy kommer aldri utenfar boligen, foedi lettere plagg, spe- sidt BV rayonstoffcr, rnii vaskes daglig. Det kan ogsa skyldes n[ veien til vaskeriet ohest er lang og brysom; 4-5 dorer

a

lase opp er ikke uvanlig. For ikkeii snakke om at transporten fro. vaskerom til utetorkepl3ss kan vrere tung. Broken uv vaskerommet avtar omtrent proparsjanrnt med avstanden til leiligheten.

Endelig kan det for fnmilier med kvinnen i nrbeid utenfor hjemmetv~re komplisert a ordne med utevaski det er enklere ii avviklc vnskearbeidet i leiligheten euerhvert sam tiden byr seg, innimellam andre gjoremal.

Men hva er en brukbar arbeidsinnredning i leilighet eller bolig, hva krever den av plass og hva koster den? Selv am vaskearbeidene utgjor husstellets nest sterste arbeidsgruppe, rna ja utgiftene sta i forhold til tjenestene. Byggebudsjcuene t.:r anstreogt oak fra for.

Norges byggforskningsinstitutt har sett dec sam vesentlig afa et eksakt svar pa disse sporsm1i..I. Saken ble derfor tidlig taU opp

pa

arbeidsprogrammet do. en avdeling for «planforskning~

bIe startet.

\

W\

v

Perspektiv00 /orsoksrommet med en samlet «va/side» til hoyre og «torrside» til vellStre. 1111/fednillgell kalJ byt/es 0111.

24

STRYKE- OG 5Y-SKAP

'139

ARBEID5BORD UNTOYSKAP

I

r

I I I I

I I I

I

II II II II II II

37 112 149 152 96 I,

r ---'F=~=---;;-~----/F==::::::;!,'lI11 ^• ^II

."~,,,., ~~,-~:,~J I.... ~"" Ii 0

^TORKESKAP ^::

I SKAP [ . :1 ::

. I_I [_I IIS-NTRIFUG_(I _•

II

====~~~~~~~~~~~II

- J

Frekvensskjema

(til

h0yre)

De store tall represcntera autall ganger jorsokspersouen bar bcuyJlet de c11ke/te ill1lfeduillgscllbcter. De Sf!ui tall repre·

sentera alltall jorjlytnilJger mellom ClI- belelle.

FrekuemC11C mellom vlitside og torrside i11dikercr at der er endet jorbiudelse mel- lam de /0 sider, t1cscl1t/ig jar jra/egging.

NOell s/or tllcmpe er det clerjor ikkc am il1urcdlliuge11 p/aHeres i a/ski/Ie rom. Del sam uiste seg tllldcr /orwldersoke/sell var /lemUg at tids/orbruket var belt bestemt av am voskemoski/lell kmwe Ull!re i oirk- sombet hele tidell. Fo/ge/ig mii persollen leue uekt pa a /omme voskemaskble1l og jyffe dell pa IIY// pa hur/igst mlllig mate.

r

o)'et jro vaskemaskillell kau do ikke brill- ges direktc i sell/ri/lIge, mell ma legges pa c/lmel/omlagril1gsplass forI1UWkall to opp arheidet med~el1tri/ligeu,ogman ser ogsa her at det er hare eU cueste til/elle hvor persollell har beveget seg mellom uaske- maskillen og sel1trijugeu direkte. Det· er gal1ske lipellbart at det er lIodveudig ii ha en mellomlagril1gsp/ass i 1Uf1rhete11 au vaskemaskifl og selJ/rijuge. Rekkejolgen au de 3 i1111fedniltgselemcllter det her er mokk om, er Iteppe sJ vese11tlig. Derimot er det tvdelig at sentri/uge og /orkeskap bar VlPre like ved bverolldre.

[

.3

(4)

I I

10 _

'" --Wr;;::;;;:;:::::;-if===-=-:::=- ---=-::=-=r,;:;;.:;;:;;;::;,:RI

~---_. - - ~--

1lIl..______ . ---F---f----

n L _ _ _ _ ~. f--

50_ - -

--ItF-~-~-~-~-"'nIF:""·~-""-~-~-'j~..I1~F.\.;~,:'=-=-9F-91

~---

Oppriss t0rrsiden, romalternativ I-IV.

Prove nr. 21: Tids/orbruk vet! de eukelte arbeidse11heler.

Ellerbebandlingel1 tttgfor l.'II belyddig arbeidsmengde. De jles/{!

/orelrekker slryke;eru og kaldmlle jre111jor varlJlrulle. Ved valg av slrykejrie lekstiter, spesielt sel1gklter, k(11J arbeids-

mengdel1 redt/seres lil del halve.

fi e

KUM

S~lmMTlNgcN~ 'J\S~[MAS~.

UClVASTr·fj Cd 0.75kg - _

ULLVASI< 2 Cd o.75kg.

==---.,.0=.... ^{= __} -,-=

I\Ul...DlH 2 ca.1.25kg

-

-I~

- - -

---

^{---- --_.}

~- -.--DIl.J~s~T1Y - -

o 0

- - - ---

- - - - -

-

⁰ ^I

- -

!

I~ I~ I I

I

_~-

_f

^~

_{r-- -}

^-

-,-1

^-

^R, ^'IT ^, " ₍₀

^{I-- - -}

-r[~ -F1 ^.Ii ^~R--

^_~c ^1----^--^- ^-

- -

-,.,.

^- ^-

ldl _

TOO~ESKAP SEIITRIFUGE VASlIEKUM SKITTEHTOv VA5~Ef.lASKItl SKAP.

rJlL _

1lD _

1lllL _

!Ill _

1!lI _

.1D _

60 _

50 -

Oppriss vatsiden, romalternativ III.

Prove IIr. 21: Tids/orbruk ved de eukelte arbeidsenbeter.

Hovedarbeidet i delle /orsok er tit/art ved vaskektlmmel1.

Ho)'dell PIt deulle bor Viere 95 em og kfllJllllelI belst ca.

40 em x48 em x ]0 em. Senlrijugen bor beves til samme niva.

Arbeidet med

a

henge opp loySOIJl las jra se11lri/ugell, er Itmgl.

Helst burde skapel Vil:!re vendt /Joe mot seulrijugel1, da ville arbeidsslillingen bli bedre.

~ ca2,ODkg,---

1t. - - - -

---.L---

^_

_-=~-~ --__

---~----

^L"i

1t

~-; "m,-U-- ^---8 ^,-. _:::~;

2t.---;s;,w---- ...--,---=--4:.~--- --- 2t

3t --- --- - - ..

-L_--,...., __

U\iITI.I<I.sK 2 _Cd 4,OOkg.-=:---~-=

r-:::-_

~ ~,

,,---.---.---..··---r-;' •

5t

---~-

- - - -

----::=:_-- --=---

~

-=_---

l..::::.- ^5t

6t---- --- --- - --- - __ - _

UiVlmASIC.~;

^ca.^O'SDk9'} V,,\SKGS!="OR

11At.J[]

OG •

II.M~SIl2 ca 0.50kg, ETTHlHQW.Jll!lSUiJDfR. '" \

[r""~J< ^ca,0,50kg. lI{KE WIJDH TID. ..:<.':...-:

Eksperimentell ordning av ukevasken med henbJikk

p~

minimal total tid.

Fra vaskero1l1s/orsok. Teod: Mfl1well lid og lllaskil1tid ved de /orsk;clligt.' il1nredl1i/Jgsenbeler urir siklepfl11klct er kortesl 111f11ig sandel lid jor bell.' ukevasken. Rekkejolgell av de jOl'sk;dlige vaskeoperas;oucr bUr beslemt flI jra Jlodve11tligbeten av J tttl1ylle vaskemaskincus kapasilcl 1I1aksimalt, sam! {/ somk;ore vaskc11Itlskiuem ga1Jg/id med tOl'keskapets kapasilel. Tradis;onelt loyjomid

gil' 9 loysorleril1ger.

(5)

Delll1llomatisk maskin wed innebyggel selJlri/tlge. Torkeskap beregm·t lor lark over 1wllelJ. Skillenloy plasser! i vaskebeok.

LOSllingclJ er aklnell idag, men belegner en Dvergangs/orm.

Vask med helatllomalisk maskilJ, separat senlri/tlge og torkeskap med unrmeeleme111 gir mllligh,'ler lor hurtig auuiklil1g au den snmlede vaskeprosess. Et overskap ekslra al1lyder at deone il1urcdl1illg ogsa kall vwre bjemsled lor andre bjemlose arbeids-

oppgauer.

I

-

_---, J

- - ,

-

OVEJ<SIIAP lORK£SKAP

I::;~[ - _:E

:;=

.,

~ ^.5

^V>

n L

^Ul^<::

.:.~

I '.0

0 '5

i _I

₌

_I ^--;

f3l

0 """

0' ^Ir---l ^, ^{I '} ^,

^I^,

^-_._- ^:

^,^:¹ ⁰ ^{. " ,}

^a ^'" ^.. ^l:!l

⁰

V~tside

II.

V~tside

III.

SKITTENTOV VASKEKUM '1ASKEMASKIN SENTRlfUGE

t =:'"'''=::::::IIC:U----''l....-

I so I 10

-+-- 160 I

- -

Programmer for gjennomforin~ av provene bIe sam falger:

Forst en innledcndc fase med detaljproving av aUe enkelte nrbeidsopemsjoner etlcrfulgt ov et teoretisk studium av kon- sekvenscne vcd Ii sette arbeidsopemsjonene sammen i varie- rcnde rekkcfolge. Denne fuse ble avsluttet med en noyal.Jig spesifiscrt teoti for cjennomforingen av den samlene ukevasken.

Den oesee del av provene gikk sa ut pn 1i. studere hele uke·

Et avgjorende sporsm1l.1 cr metodevalget. HeIst ville man ha foretan en feItundcrsakelse av hva familicne hor av vasketay, dercs vaskehyppighet og den mateo familiene innreder seg pa i praksis. Det lot seg imidlertid ikke gime

a

^{Hnne fram} ~ t'n bebyggelse mcd cnsarlede vaskcrom i et stikt antall. at man kunnc H'l statistiske holdepunktcr med hensyn til maten

a

^av-

vikle selve vaskcnrbeidet pu.

Man vnIgte derfor1"1[areca laboratorieprover i full miilestokk med ovet petsonell og med husmodre utenfra sam «pmvekani.

ner* til komroll.

Registrerbare forhoId ved arbeidstekniske undersokelser <loV

denne art cr hI. a.: Tidsforbruk, bruksfrekvenser av, og ferd- scIsfrckvenser mcllom innredningsenhetene, llrbeidsstillin·

ger ved arbcidsoperasjoner, innflyteise av vekslinger og pauser i nrbcidet m. m.

Man vaIgte crter en del innledende forsok a ga inn for Ii bruke mtervallfilm under hovcdpmvene. NBI hlldde anvendt et sIikt utstyr for byggeplnssundersokelser i noen tid, og na viste det seg 1i. forenkJe regisueringsarbeidet vcd bruken av rominnredning vcsentlig.

Plasscrt pu ec seed hvor dee kunnc dekke hele nrbeidsrommet.

sto filmnpparacet og knipset et bilde pro sekund (mot normal filming 17 biider pro sekund) gjcnnom hele vnskeptosesscn (sam tok opptil 6 timer) utcn it forstyrre forsokspersonene pa noen mate.

Forovrig ble det fort tidsskjemner og beskrivelser nv nIt sam foregikk av prover.

Ved hjcIp av ct passende raster pa gulv og vegger bIe personens bevegelser pa filmen ~plortet» av og notert pa skjemaer mcget noynktig.

Noe av det beste ved film·metoden er :U provene klln be- traktcs etterpa i kontorer, og spilles frem og tiIbo.ke for n:er- mere sturlier.

I en forste fase ble det foretatt liner.:tturstudier og analyser med henblikk pa. datas3mmenstilling. I en oeste fase var planen

a

Hihypoteser gjort til gjensrand for kontroll gjennom Io.boratorieprover.

Det vo.r nnrodig 1i. ta kontnkt med Statens forsoksvirksomhet i husstell (SFH) p1l. Stnbekk. Sakeo hIe mc:>tt med interesse, og et passende laboratorium ble frigjort og stilJet til disposisjon.

Et samarbeidsutvalg hie utpekt for :i forestn opplegg for den praktiske ~jennomforing ^'IV provene. Takket vrere beviIgning fra Depnrtementct for familie- og forbrukerso.ker ble det mulig

a

sHere teknisk assistansc for provcnc.

I luboratorict ble proverommet nrrnngert omtrent overcos- stemmende med forundersokelsens hypoteser.

Innredning og utstyr somr gulvbelegg fikk mnn ordnet ved velvillig bistand fra forcspurte fabrikanter, med tillatelse til 1i. foreta nodvendige juslcringer po. stedet for provcnes formiil.

Planen for commct omfattcr 8 arbeidsenhcter, hvorav ') pa «v:itsiden» og 3 pu «torrsiden». Enhetene blc vllriert moo hcnsyn til detaljutforming og innbyrdes plassering, spcsielt

pa

vatsiden. Forskjelligc vaskemaskintyper ble prevet.

f

l

5.

(6)

[8jIKflE S,ll.MMENLIGNBART

ROMERTALL MIGIR VASKEFlOMSALTERNATJ\I

(T.A.TlDER) HVIWASK I

0

tWlTV/lSKII

0

IIUtbmI

0

IIULDII111

CJ

ULtl ~

j

UlLll

IIIiIlI

HVllEVASK

0

SIIAIlEV/lSK

•

SUI-!PER5Q~mD FOR ALli': TQV50Fl1ERJt;GER

In

0

AlLE 5QIHER -my

1]][ , :

: :

50mn

i

TEOFlETISK ARBEIDSTID (tA. TID)

,

IV ASSI III EKSPERT III ASSI IV Hl.JSMOR

m ASSI I ASSI

m HUSMOR

IV HUSMOFl HVITVASKl.

,'0 JO "'0

Jill

^ASS.!

IV HUS,-\OR I ASS!

IV HUSMOR

}m

^EKSPERT

IV ASS-I III HUSMOFl

,

_n _ASS.lI

26¹

--= !37

^mm

"

¹ ^HUSMOR^ASSI

2I m =.1

V

"

²⁰₂₇ ^{, I}

-

^m^IU ⁼¹^EIISPERT

ill HUSMOR

,

_1.\: II .sSll

••

^IV ^ASSn

27 ;':"1 IV HUSMOR

, :

;,

, ,

~

,, : '"

Klesvaskens arbeidsoperasjoner.

SI/m persontid lor aile to)'sorterillger (T.A. tideI') nilr tOYI(/·

valget ikke er sa:r/ig rasjonell, og kravene til etterbe!Jaudling store. Ved (I bolde et rasjonalt to)'fttvalg er det mulig a over- lore til maskiutid arbeid ved vaskekum (52 min.). Likeledes a det mlllig tl redmere kolol/nen for etterarbeider (63 mill.

og 58 min., ved dels il overlore arbeidet til maskin, dels J veige sengeto)' som ikke krever etterbebal1dlil1g.

EKSPERTjOELVIS TORT TOV ASSI

ASSll

~~;~ Hm TORT TOY HUSMORJ

HUSMOR

=,

=1 HUSMOR EflSPERT

=.n

HUSMOR UFULLSTENDIG

m EKSPERT II! HUSMOR IV ASSI IV HUSMOR

m ASSI III ASS-I IV HUSMOR I ASS.1 III IUm II D

"

mm IU m 11

"

"t'

²⁰²¹^{22 ,',} ^:.6mln^:^:

"

^'

.

^'

27 '

18 :

~~ ~~^I

i

^8mln

21. '"" ,

T

²⁵

"

20

~_I:=::±:J

o

lUI" [IPER5().(

~II~~~~~~~~(~I~!·~§~§f::J

o

Kortest arbeidstid oPPl1iir den !Jasmor sam holder et rasjouelt to)'lItvalg og sam ikke seller lor store krav til etterbehandlil1g.

Ellten hIm veiga a konselltrere tilstedeVi'{]relsen pa en dag (al- temativ3) eller bUl1 tlelgerii ta en vaskemaskinomgang eUer- sam det passer lItover ukel1s dager (altemativ 6), bmker htm seltl mindre eml 2timer i lIken pa a fa tlasken tmna, mem ma- skillene gar i 5:r2

a

⁶ ^timer.

Med et tradisjonelt toybold blir det flere forsk;el/ige stollerrI vaske, /lere vaskemaskill- on/ganger og mere ellerbebmulling. Person- aden fordobles, og maskiiltidi'11 okes til 7

a

8 timer i lIken. Kortest arbeidstid f(lr da btlsmori'n med lekllisk perfeksjol1ert atmsl- ning (altematitl 4), hUll stiir ogsa mest Iritt IUlr det gje/der a veige sin arbeidsmlite. Med arbeidet spredt over flere dager, og med tork over nallen (altematitl 5) bUr imidlertid arbeidsmellgden bare ubelydelig storre.

Alle de loran 1Jl.'v11le altemativer hal' en meget oppdelt arbeidstid. Vaskerommet bor ligg.e 1Ul!f kjokkclIet.

I altemativ 2 hal' hasmorell konsentrert ar-·

heidet og tilstedevivrelsell mest malig, og bar gjort ll1t1Ja noe vaskearbeid for buud til at- Iylling av ve1Jlepaasene mellom maskiu011l- gangene.

Altemativ 1 repl'esellterer ell eldre t)'pe ikke-alltomtltisk vllskemaskill.

I begge de to siste altematit:er kalt vaske- rommet godt Vi1!fC plassert lilt lenger borte Ira k;okkenel,

I.

eks. i en tmderetasje.

Oversikt over alternative utf"relser av vaskeproses- sen ordnet etter stigende person tid (fig. t.v. nederst)

"~I~~§""'

^PAUSE

..: PERSONT1D

)1!

I iii

,

141

1m" I I I I

FERSOOI I

,

1m" ^{I I} I I I ^·1I ^I.I

PERSON! I

1m" UlII

!

^{I I I} ^{I I}

PERscN

Sammenstilling av pnweresultater for hvitvask I med henblikk

p~ ~

stipulere normale arbeidstider.

Tidlorbruk tied arbeidet tied de lorskjelligc maskincr og inn- redningsel1beler er ber ordnet cUi'r stigel1dc tid. De pro tier som det knyuer seg litt spesielle belingclser til i lor/wId til de andre, er sjaltelat. Eller noye delaljslrulier{wde resterellde tider er det stipulert <deorcliske arbeidstiden>, kalt T.A. tider.

Disse tider representcrer bva en tllwil111elig bflsmor mti regne med (1 bruke ved arbeid med belautomaliske waskillL'l' etc.

(7)

'"

~

iT '" --

11liE:otlt rJ -,

IN!.!c~_ -I

I"""'"'"

~N

1'I*~""_d I

_~

~

-, !

~ ~ I

=

4

=

-

= ^~_5'

₌

D

TlZ)rrside I.

r ^TriO

I~----'I~ I

I~II

lb~ II

Stryke.

09

syskap.

-+-

Skapel bar plass for sysaker i skuller samt sy- og stryketoy i klll'- ver, forttlen «(parkeringsplass» for symaskin. En spalte gil' plass IiI bengillg,

f.

eh. av 10)' under reparasjoll, eUer plasering

av lost strykehrett etc.

Minimumskravet for cttemrbcidcr er et bard sam kan reguleres i boyden (mellom 65 cm og 95 cm) saml et kombinert stryke- syskap. Del er meget vesel1tlig ii fa utviklet ct siikt bard. Del er ikkt.,

a ^/ti

i dag. Et Mlliig spisebord gjor ikke full nyU/!.

I-Ier skal vi noye oss med a resymere hovederfaringene £loa provcne, sllmt vise en del eksempler pa de konklusjaner som kfln trckkcs ut flV matcrialct.

Utgangspunktct for provenc, hvilkc toytyper og toymengder folk hnr, somt hvilken vnskehyppighet de onsker, fins det ingen tilgjengelig statistikk om. SFH har tidligcrc stillet sammen gjennomsnittslDymengdcr for standardfnmilie p1i. 2 vaksne og 2 barn, og disse utrcgningcr er fm provene kontrollert ug njourfort, hI. n. ved studium av de toy- og plaggtyper sam blir mest omslltt idag. Vi vct at vllriasjanene i klesforr5det er bety- delig. Noen kjoper inn tekstiler uten tanke pa sorteringer og ctterarbcider, nndre kjoper malbevisst; velger far eksempel stoffer sam ikke krcver ettcrarbeider (strykefinish).

Pmvenc har vist at med urasjonelt klesforrnd viI ukevas- kens avvikling krcve omkring 6 timer, hvarav ca. 4 timer persamid. Med rnsjanelt Idesforr1i.d vil ukevasken kunne :\v- vildes pu ca. 5l;i time, med persontid redusert til ca. 2 timer.

Sporsm:l1et cr am utviklingen vii ga i samme retning sam i Amerika, hvar man faretrekker meget hyppig vask, senge- toy f.cks. 2 ganger i uken, nv rclutivt enkle stofftyper, cUer am den vii [{'llge en europeisk tendens til

n

holde vcd de mer gcdignc stofftyper sam krevcr etterbehandling ved glatting.

SannsynJigheten taler for at nyc stoffer vii dukkc opp sam hal' aUe gode egenskuper. Vaskcarbeidet vil untakclig reduseres noc, men hyppigheten oke. Det er sikrest8. regne med omtrcnt sam me arbeidsvolum sam n1i. far fremtiden agsiL

En annen erfaring fra pt0venc er at det ikke er mulig 11 kommc fram til et cneste standardmonster for vaskearbcidenes avvikling. Grunnbetingclsenc viI vnriere vescntlig fra familie til famiJie: Toyforr1i.d, tilsmussingsgrnd, okonomi, disponibel tid, disponibel plass, disponibel strom, helseforhold etc.

Vi har forsokt 1i. utkrystaIliserc 4 alternativsammenstillin- gel' for vutsiden og 2 altcrnativ for torrsiden.

I separate vaskerom Itan cldre, ikke automatiskc masldner fortsatt ha sin misjon. I mer kombinertc romfarmer derimal lcde llrbeidsoperasjoner i ett, dels med SFH's ,'askens sam. ter dels vcd tilkaltc hUSffied ·re scm ogsa prover cgnc asslsten ,

o d ⁰ gcn mcd egen uh.~vask.

lnn~nln .

1 ^flV innledcnde prover og hovedprevcr bIe t

pa

^{grunn ag}

I de fase kartlagt hvilke konsekvenser det har for en nvs utten •

0d lrutet om man legger forskjellig malsetting til

atbel srCSll ' . '

f 51 ens nvvilding' mest multg maskmvask, kortest

gru nn or va { . ,

1

0 Irid oppdc1t arbeidsprosess pi Here dager, bruk av mll IS torn ,

o k og ikke nutom,ltisk ffillskin, med og uten sentral putomatlS .

vnrmrvnnnsbercder os\'.

Man kan sammenfntte hensiktcn med pr(iwcne slik atdelman Oil nu~ Iifii fram vat et klart menster av de arbcider scm

Vicapp •

utfates ivnskcrommct.

Oct vii forc for langtj en artikkel scm define1i

ga

ⁱⁿⁿ

pa

^det

omfnttcndc provcmnteriulct sam fore1iggcr. Illustrasjonene gir nOCll smnkcbiter pi!. hvilke forhold som har v~rt undersokt og hvilkc sammenstillingcr sam har vrert gjort. Bele materiaiet viI bli tilgjengelig for intcresserte i en rapport.

S1\ rart det enn hores, er pausene en avgjorende faktor for nrbcidsordningcn. Ser vi pa det snmlede bildet av de flcste prover vi har gjennomfort, viser det seg at ca. halvparten :IV

towhiden er pnuscr.

for

rl

fa fram et forstiielig bilde av hva pausenc betyr, har vi opererr med standard figurer far teoretiske arbeidstidcr, rider for person ag apparnr.

(8)

I

²³⁰ ^--

^---I-

^'^\

I .~

r---1:0 ^-,

: :1

: I:

I II ---

, "

I " I

, "

L______ _I

TORKESKAP SKIITENlOY VASKEBENK VASKEMASKIN

T

I

,~-',

I

I I

J _~I

I ^I

,

I _I

,

_I D

,

_I _~

I I ^> i

I I _I

I I

"

STRYKE-SYSKAP

-':: ^'"

^z

in

^:1^II ^>

^'"

ÎÎÎ

Ii II I

.

L_

-.J

I

^{- -}

1-

EVENT,.-YJNPU \

viI den helautomatiske maskin, sam avgir hverken drypp eller damp, gi vesentlige tjenester.

Et annet resultat av provene er detaljerte forslag til innred- ningsenheter i vaskerom, f.eks. skittentt'lybenk og et kambi- nert stryke/syskap.

Videre har prt'lvene puvist nodvendigheten av a fa utviklet et hoyderegulerende arbeidsbord for husmoren, fra 65 em til 95 cm over gulvet. Det har ogsa pavist nodvendigheten av n fa kumQ1er av passende storrelse innebygget i benk. Ut- formingen av kummene pa markedet idag henger enna igjen i forestillinger am blotlegging av toy sam eksperter i dag helt frarader, i det forvask i maskin gjor bedrc nytte.

Hvilken plass tar sa denne innredning nnr den fGyes sammen i et rom. Det fins utallige variasjonsmuligheter, men (t sted fins et minimum.

Vi har foresHht sam en nedre grense for rom sam kombine- rer vasle og etterarbeider: 2,3 x 2,3 01 ;:: 5,3 012

• Mindre bor rom sam gir plass for sammenhengende arbeidsoperasjoner pfl opp til 2 timer neppe vxre.

Hvis man beholder rommets bredde, og stiller inn stt'lrre og

£Iere arbeidsenheter i lengden, kan et rom pa ca. 2,3 01 :\

4,1 m ;:: 9,4 012betegne en Gvre grense for vaskeromsinnred- ning alene. Dette rom viI bade i storrclse og omkostninger tit- svare et kjokken. Det er ganske klart at dette blir en helt ufor- holdsmessig star utgift for vaskearbeidene alene.

Derimot sees det umiddclbart at det liUe rom pa 5-6 111l

b0r kunne forsvares. Med en byggepris pa ca. 700 ler./m¹ kommer rommet pu ca.4000,- mens innredning og utstyr ved fellesinnkjop bar kunne komme pil ca. 6000,- ialt ca. ler.

10000,-.

Nxrmere undersoke1ser viser at det lille rommet lar seg kombinere mcd kjokkeninnredningen pu mange brukbare muter.

Undersokelsene har ogsn piivist at vatside og lorrside Inr seg anbringe hver for seg i naboro:n uten ulemper for arbeidet.

Det viI si at vlhsiden ogsu lean plasseres f. eks. i bad, sufremt den bygges inn i en skapvegg og ikke blir til ulempe for rommets apprinnelige brule. Pii samme mate lean viltsiden gjerne plasseres i kj0kkenet, mens torrsiden kammer i et naborom.

Det kommer an pa sa meget.

Her er etter vur mening undersokelsens viktigste konklusjon:

Vaskeromrnet kan ikke sees sam et problem for seg. Dispane- ringen av boligarealet rna sees fra et samlende synspunkt: Hva er betinge1sene for en rikest mulig livsutfoldelse i boUgen, hva er det samlede spektrum av aktiviteter og funksjoner?

To hovedproblemer melder seg da: Boligen av idag trenger pn grunn av TV-seing og radiolytting en tadelt oppholdsav- deling, cIlers gar familielivet i sta.

Baligen av i morgen trenger dessuten et rom hvor aktiviteter sam rnedforer stoy og rystelser og tilsmussing lenn fore- ga - uten

u

genere noboer. AIle sUke aktiviteter er hjemlose i baligen nv i dag fra skopussing, vasking av slogstavler og rensing av ytterklrer, smoring og ettersyn av masleiner, li- ming, spilering og banking til legemst'lvelser, lek og dans. Den stadig okende tilflytting til byene gjor disse behov akutte i fremtidige, urbane boligforrner.

Vaske- og arbeidsrommet lean agsa gi ploss for en del av de hjemlose arbeider. Allerede det HIle rom pa 5,3 m¹ har et overskap og noe benkplass for andre formal. Supplerende simp- nrealer er onskelig.

Det var opprinnelig planen for de farsak med vaskerom sam

Skittent,.yskap - Forslag til utforming.

Skal skitlentoyet appbevares se11tralt, er et benkeskap med trad- ktlrvcr en bmkhar losning. Ktlrvcllcs storrelse er tilpassel vaske- maskinens kapasitet. Her er fareslau 2 kllrver for 4 kg. tort toy

og 1 ktlrv samt 1 skuff for halve toyporsjoner.

. Vaske- og arbeidsrom.

Minimum areal ca. 2,3 m x 2,3 m = 5,29

m

^l^•

Et vaskeram sam samtidig skat gi plass lil ellerarheider og ell del hjemlosl.' Imsstellarbeider, ma ha et visst gulvareal og heller

\ ikke virke kl1ugel1de smatt.

her er omtalt, 1i £1i. med en del slike supplerende pmver med skopuss-, rense-, og sarnarbeider. Dessverre var hverken ar- beidskraft eUer midler disp'Jnible for denne deL

Det cr imidlertid ingen tvil om at det er onskelig i fart- settelsen a fa bedre definert de hjemlose arbeider og aktiviteter i boligen, og fa undersokt de adelevate lerav til rom- arealer og innredning. Forst Ja kan man for alvor gi rad over- for aIle sam masseproduserer leilighetstyper og typehus. Den industrialiserte boligbygging viI kreve at en leontinuerlig pro- duktutvikling setter inn.

'"\ )

(9)

(-'I

I '

, '

, ,

,

'

, ,

,

^'

, I

, , , ,

_ ';lao

STRYKEI<1ASKIN ARBElDSBORO ^I

,

I STRYKE-SYSKAP SKAP

'1

[b~

'I^"^"

^"

^"^I'

^" ^" ^I

r -

"

- t~---~ ===----== =-1

,

"

LJo ^i~lQJ

I

"

i

"

I "

I 'I

=-=--::.=.=.:_-

I

"

, 'I

Lrrrnnrnm

, _~ - -

SklTTENTOV VASKEBENK VASKEMASKIN TORKESKAP

Vaske- og arbeidsrom. -+~-

-

Maksimum areal ca.

2,3

m x

4,10

m

= 9,43

m²•

For /1 ja tram et bi/de av bva som med I'imeligbet kan betraktes som dell ovre greme lo/' vaskero1l1, el' stillet sawmen de Illaksimalt plasskrevende eubetel' fOl' vask

alene.

INNREONING FOR KLESVASK I<OMB NI':RT IvIl':n l-K 1('\1<1<1':'"

I t ^I

,

0

!

.,

.• !

V T

vI

~

I

i

/ ' . ^I

Lo

i

---.l

r - - - i

I _'----

_~

^,

l

- f;J lJ

V

L_v_J

I

^T

^I

^{L -}

Innredning for klesvask ikombina-

sjon med L-formel kj",kken.

Det er mt/tigbet lor mal1ge kombinasjoller med en I-formet kjokkellplass og et vaske- rom bestacllde av ell vatside og ell tor/'- side. De to siste trives ikke sa godt i sammel1bellgcnde vinke!, wedl1lindre tor-

ketr01l111lcl erstattel' torkeskapet.

«Grovkj0kkenn kombinert med

I-kj",kken.

Eksemplet gil' ell oversikt over akttlellc ilmredl1illgsellheter i begge rom, og det relative storrelsl.'sforbold mellom arealene.

Det e/' lUl!rliggellde (1 forsta at det lallg- strakte 1'0111 vimelt sell deles ito, sefv om avdelingellc ogsa 1l/(1 kwwe jfl11gere i apell lorbindelse med bverandre.

Det kan diskffteres 0111 ikke grovkjok- kellet bar supp/eres med ytlerligere inl1- redllillg, eksempelvis skoskap, verkto)'skap 0.1.

9

I'

Klesvask i boligen

[

StE RTRYK K 121