NR. 1 - 1998 RGANO

l

^:SD

- ¹⁹³⁹

NR. 1 - ^{1998 RGANO}

- P - - - -

-

e

FLERRE FISKARAR

^{- v}

NY SORTERINGSFRIST I MAKRELLTRÅL

SKJELLMSETTENDE UTVIKLING I FOSEN CRISTENSEN GÅR ^{FRA BORDE}

14';.

.-

' V - -+ -.

i-

Le,

Fiskets -

7 - - - -

g

UTGITT AV F#U(WIDIRWTORAiEi

ar.

hRwl6 HR. 1 -JAHUAR 1988

ANSV.

--

RE-

--M

AKTUELT

Beredskapsplanen er på bordet

Fiskeridirektoratet har utadidet en felles nasjonal varslings- og beredskapsplan for hdndtering av kriser i kystsonen. Planen er først og fremst distri- butert til kystens fiske- tfsjefer med det sen- trale forbehold at dis- se tilpasser den de lokale fo~holdene. Det siste gjelder spesielt d i n g , beredskap oc,

adresselistene. - ^W I

pmver B dekke de

~*.ualq..~irgr~-*

fleste situasjoner vi

kan komme ut for, sier I

dLrLdWtcnqaim=-

leder for arbeidsgnrp-

-

-- - 1

pen som har u t a d i -

det varslingsplanen, Ragnar Sandbæk i Fiskeridirektoratet-

Og dette gfelder algeoppblomstringer, oljeutsllipp, annen akutt fonrrensning, ilanddrevne sjøpattedyr, atomulykker/

radioaktivitet, massed~d av fisk, naturkatastrofer - orkaner og ekstremt vær, samt rømt oppdrettsfisk. 1 tillegg omfatter varslingsplanen hdndtering av episoder oppstdtt i forbindelse med norsk fiskerijuridiksjon.

l - NBr det @elder tilfeller som omfatter medisinrester, hor- moner, listeda, BSE, toksiner Mc-Laks,

^»

uøskede kjemiske stoffer i havet, samt ting som tangerer følsomme markeder, er dette overlatt til andre instanser.

Arbeidsgruppen foresldr at Fiskeridirektoratet sørger for et operativt døgnapent beredskapsrom i krisesituasjoner - med ytterligere teknisk - og mannskapsmessig assistanse utover det som allerede er på plass i dag. Det blir videre understre- ket at de fire involverte laboratoriene m4 fB anledning til A bygge opp kompetansen sin pB miljøanalyser som blant annet algeanalyser. Dette for B redusere dagens avhengig- het av forsknings- og høyskolemiljøene.

Per-Marius Larsen

INNHOLD

Beredskapsplanen er på bordet

2

Færre fiskarar

4

Ingen norsk markering av internasjonalt hav-år?

5

Lovende for sortetingsrist i makrelitrhl

6

Spis fisk

-

unngh hjarteinfarkt Skjeli-mnde utvikling i Fosen

P- P P- -

SNPIVUMARIO i

A

fjord:

Nasjonal fokus på skjellnæringa

12

Christensen gdr fra borde

17

Får næringen hmte gevinsten av strenge forvaltningstiltak?

27

Norges Fiskerier 1997

34

Utsiktene for kyst- og fjordfiske av brisling i 1998

35

Historikk:

En hvalfangstrevolusjon

38

NR. 1 1998

~Fnrde Junioru:

Det nye flaggskipet i lineflhten!

46

Færre fiskarar

Det blir stadig færre fiskarar. I b e t av 1997 var talet på fiskarar totalt (både Blad A og B) 22.916 mot 23.397 i 1996. Fl& fis- karar er det i Nordland med 5.237 (4.023 på Blad B og 1.214 på Blad A), og farrast er det i Buskerud som har 17 manntalstur- de iiskarar (14 på Blad B og 3 på Blad A).

1 1997 fordeler talet pii fiskarar

ceg

med 16.659 på Blad B (fiske som hovudyrke),

og

6.257 på Blad A (fiske som biirke).

Trenden har vore klar i mange år og det kan vere mange årsaker til at det stadig vert færre som hentar sitt utbyte på havet.

-

^{Den viktigste årsaka til nedgangen dei siste to}

dra er koblinga mellom det å

stå

pii fiskarmannta- let Blad B og innbetaling av pensjonstrygd for fis- karar. Denne koblinga vil bli ytterlegare skjerpa i år fordi pensjonstrygda skal innbetalast to gonger i året. I tillegg er det eit krav at alle manntalsfrarte fiskarar skal ha gjennomført sikkertieitskurs for fiskarar. Dersom dette ikkje er gjennomfmi innan gitte tidsfristar risikerer mange fiskarar å bli strok- ne frA vårt register. Andre grsaker er den stram- me arbeidsmarknaden vi har i dag. Med liten til- gang @ a w i s k r a f l viser det seg vanskeleg å få rekruttering til fiskaryrket. Vi kan heller ikkje sjå bortifril at ein kombinasjon mellom betre effektiii- tet og strenge reguleringar fører til at mannskaps- behovet er mindre no enn for f4 år sidan, seier seksjonsleiar Ragnar Sandbæk ved Kontoret for Rettleiing og informasjon i Fiskeridirektoratet

Nedgangen vil halde fram

Omlag halvparten av alle fiskarar i landet med fis- ke som hovudyrke (Blad B) finn ein i Nordland

og

Møre og Romsdal. Møre og Romsdal har flest fis- karar på Blad B, men har hatt ein nedgang frA 4.231 manntalsførde i 1996 til 4.045 i 1997. 1 Nordland går det andre vegen. 1 1996 var det 4.012 fiskarar på Blad B, som auka til 4.023 i 1997. På landsbasis forsvann 428 fiskarar fril Blad B i 1997. Dette er ein nedgang på 2.5 %.

Ragnar Sandbæk meiner nedgangen vil halde fram, ogsa dei neste åra.

-

Vi har etter kvart fått betre rutinar når det gjeld rullering og opprydding i viire register, og det fører til ein del utrenskingar i manntalet.

I tillegg har vi

sett

tendensar til forgubbing i fiskar- yrket. Yngre fiskarar

som

vel å slutte i yrket har i dag gode sjansar til å skaffe seg eit anna yrke. Kombinert med Wfiytting frå utkant-

Det blir siadig iæm Iskaar. Fril 1996 til 1996 vart det 481

fm iiskarar her i landet.

ane vil det b r e til at det stadig blir færre fiskarar, seier Sandbæk.

Rekruttering

Rekruttering er eit mkkelord i fiskaryrket. Det er eit faktum at det er lettare å rekruttere til dei store båtane på Vestlandet enn til den tradisjonelle kystflåten som dominerer i nord. Møre og Roms- dal har ein uforholdsmessig stor andel yngre fis- karar på Blad B enn andre fiskenfylke. Over halv- parten av dei med fiske som hovudyrke i Møre og Romsdal er under 40 år. I Nordland, Troms og Finnmark fordeler fiskarane seg meir jarnnt mel- lom 20 og 60 år.

-

Lønsemda som flåten på Vestlandet, særleg ringnotflåten, kan vise til dei siste åra er ei klar førernon når det gjeld å hente inn nye fiskarar. Men det er også interessant å merke seg at nedgangen på Blad frå 1996 til i fjor er så markant i Møre og Romsdal i høve til f. eks den vesle veksten i Nord- land. Dei fleste (1 64) som gjekk ut av manntalet p&

bald B i Møre og Romsdal var under 30 år. Det kan jo tyde på at mange yngre som har &Att ombord i store fartøy har henta ut god Iøn over ein periode for så å ta fatt @ utdanning, meiner Sandbæk.

AKTUELT

- ^{I - -} T-

- -

I

_ -

. -

-

^{-- 'y- .-}

FN har eildært 1998 som Det intemasjo- nale år for havet (International Year of the Ocean IYO). Hittil er det imidlertid ikke noe som tyder på at Nome vil benyt- te muligbeten til å markere seg i forbin- delse med IYO.

I

Bakgrunnen for at FN har utpekt dette året som IYO er at organisasjonen ønsker å fokusere og forsterke oppmerksomheten hos folk og nasjoner på den betydning havets levende ressurser og miljø har for oss alle. IYO vil blant annet stå sen- tralt på verdensutstillingen Expo -98 som Apner i Lisboa i mai. Internasjonalt er det dessuten vars- let en rekke markeringer.

Ingen innspiii

-

Så vidt jeg vet er det ikke gjort noen norske innspill i så måte, sier havforsker Roald Sætre ved Havforskningsinstituttet. Han mener det burde være en selvfølge at Norge utnyttet den- ne muligheten til A få oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt om norske aktiviteter knyttet til havet.

-

Tidligere har det ikke manglet på norske markeringer når FN har erklært år til uli-

ke formål. Når det gjelder noe så viktig for Nor- ge som havet er det tilsynelatende helt taust,

sier Sætre.

I

Charter

I forbindelse med IYO er det utarbeidet et charter for havet. Det dkake Ocean Charter besar av en rekke prinsipper som skal være styrende for de stater som undertegner. Formaet er A sikre frem tiden til havets ressurser og miljø. Det er helst snakk om en p o l i intensjonserklæring

som

ikke er folkerettslig bindende. Canada er det eneste landet som h i i l har undertegnet charteret. Samme land har ogsl @tatt seg ansvaret for at flest mulig nasjoner slutter seg til charteret i løpet av året.

- I tillegg til Ocean Chaiter er det laget en indii- duell variant. My Ocean Charter tar sikte på å fremme samme budskapet og forpliktelser overfor organisasjoner og det generelle publikum. Dette burde jo være noe for f.eks våre egne miljøorgani- sasjoner, mener Sætre. Han setter nå sin liit til at de rette myndigheter gjnir noe for å markere både Norge og havet.

NR. 1 1998

.*- ^{=L .-42S?y E g g 2}

L ' ^{8 ?.L --w=,-.} _{. .} ^,r..- _{-.:,. -}

.

. . F LT;

.

.

^,

-

n,.=- . F..< 7 i--

J

-

-7 ^{- m}. i .

' , - .

" g.. ^.

..

^--'

TEKNOLOGI

Lovende for

sorteringsrist i makrelltrål

Forstak gjori med sorterinasrist i makrell- a81 har visi megat opplofiende resultater.

HarforskningsinsuMtet har i samarbeid med Bradrene Selstad

AR

i Mgley gjen- nomfmi tdd i Hordsjjen som borger for en idranomi& og ressumneosig nyvinning i delte fisket.

Risten har en formidabel sorteringskapasitet. På 20 minutter sorterte den 75 tonn makrell

-

^{30 tonn}

gikk gjennom risten og 45 tonn gikk bak i msek- ken, Det betyr at man fikk en skning i andelen av

d n n - n o d t h e t a l t e w -

20 prosent og en nedgang pA tilsvarende 20 pro- sent av den daflist betaite p& under 400 gram.

Ingen tviler på at dette er skonornisk interessant for fiskerne. I et beskatningsmessig perspektiv er det kanskje mest interessant. Den cm& makrellen far leve videre og kan

ta

ut sitt potensiale far den blir fanget. Det gjenstar imidlertid en del tekniske problemer som rna b e s t far hele operasjonen går pA skinner. I lepet av neste år er trolig kon-

septet operativt og kan tilbys allerede svært nyfik- ne redere

-

først og fremst utenlandske, men de norske kommer etter.

Makrellen blir fisket av stadig mer effektive neder- landske, irske og britiike spesialbygde pelagiske trålere. Siden slutten av 80-tallet har makrellfisket endret status fra et industrifiske til et rent konsurn- fiske. I &g blir makrellen betalt i samme prisskik- tet som torsken og er dermed ett av våre m&

lukrative fiskerier.

-

Derfor er det viktig med optimal beskatning av bestanden med stnrrelse-selektive redskap for at

av v-

før den blir fanget, sier Ole Arve Misund ved Hav- forskningsinstituttets fangstseksjon. Misund har vært toktkler under undersøkelsene i NordsMen.

Gevinst

Det er et faktum at storparten av makrellen m blir tatt i Nordsiøen er godt over minstemålet. Ser vi pil

Dsdellgheten som firlge av attorteringan er imlig mye mindre med rist i a81 enn ved Ilmrende operasjoner med not.

-

Det er fnrsl og iremrt det rent tekniske man i disse dager p r m r ut under tdlfomkene i Nordsjnen.

p r i s d i i r i n g e n i forhoid til størrelse kan vi snakke

om en

gevinst ved Bfangeden over600 gmm. Denne bie betalt i

desember

i fjor med 14-15 kroner kiloen. Til sammenligning bie ble makrell under 400 gram betait med 3-4 kroner og fra 400- 600 gram med 6-7 kroner kiloen. Denne prisdie- d r i n g e n er bli en realitet siden makrellfisket ble fullstendig konsumbaselt Fra begynnelsen av 90- tallet gikk har det utvilsomt fore@ mekanikk stør- rdse-sortering ombord

-

^og piifalgende dumping av den minste

og

d å t i i betaite faen. Kontrollen har bli bedre etterhvert, men det er fremdeles et stort behov for mer størrdsescelektiv redskap.

Kritisk faktor

Havforskningsinstituttet har tidligere gjort forsk med starrelsesortering i not. Rent fangstieknisk fant man fram til brukbare Iasninger, men det vis- te seg at dimye som 40 prosent av makrellen m ble sortert ut ville d0 som fralge av sorterings- prosessen. Metoden ble derfor ikke anbefalt.

-

Dette er

en

kritisk faktor og& i triilfisket. Far vi kan anbefale rist i makrelltdl i kommersiell ska- la,

nd

vi få kartiagt overievingsprosenten til fisken som biir sortert ut. Men vi er optimistiske i &

ndte. Vi har videoopptak av fisken i det den går gjennom rista som viser at makrellen har en orga- nisert adferd og ikke kommer i kontakt med nettet og

Mfiart

skade. Den er heller ikke stresset i sam- me grad som i ringnot. V& forebpige hypotese er at dardeligheten er markert mindre i trål og vi reg ner med å få tallfestet dette i bpet av neste år, NB konsentrerer vi oss frarst og fremst om det teknis- ke, sier Misund.

v-rist

Det ble brukt en dkalt V-rist i seleksjonsforsake- ne. Dette er en tilpasset versjon av den typen rus- seme bruker i torskefisket i Barentshavet. Den er 2 meter bred og 3 meter lang og montert i 30 gra- ders vinkel i triilen. Spileavstanden var 40 milli- meter. En oppsamlingspose var montert oppe pli t& og fanger opp iisken

som

går gjennom ris- ten. Aiesumkt&en IUVS ~Gimmst Longva. var innleid i forbindeise

med

forsaket. Dette er

en

spesialbygd pelagisk t&r nylig innkjept fra Shet- land, men bygd ved Flekkefjord Verft i 1995. En Apenbar fordel med denne m e n er den formida- ble

motorkrafien

pil 5.800 hk

-

^{like mye som}

uG.0. Sarss og =Johan Hjort= tilsammen. Dette har vært en viktig faktor i de ulike forsakene.

Samme M t er i disse dager igjen i Nordsjoen.

-

Vi pmver nA en rist

som

er mer hhdterlig i leddet og som

kan

lagres pil t-melen, sier Misund.

Han forteller at man allerede i denne tidlige fasen har fBtt konkrete henvendelser fra blant andre skotske fiskere, som er interessert i B ta den i bruk. Vi har dessuien innledet et forskningsam- arbeid med Marine Laboratory i Aberdeen p& net- topp dette med seleksjon i makrelM.

Og det var nettopp med tanke pA salg til uten- landske fiskere at Bmdrene Selstad i fjor k s t tok kontakt med Havforskningsinstihittet for B utvikle en slik Ml. I den fotbindelse har Fiskeridirektmen innvilget

en

forskningskvote pil 300 tonn.

E R N Æ R I N C

Spis fisk - unngå hjarteinfarkt

1 - -

- - - -

- -

Så er det bevist det vi i alle år har sagt;

regelmessige m i l d

av

fisk hindrar hjar- tetmbbel. I fylgje ei ameriinsk under- saking vil eiit måltid i veka der feit fisk som makrell eg laks inngår, halvere famn for sit plutseleg hjarteinfarkt. Det er nyhetsbealen Reuters, via CNN, som melder detle.

Forskarar ved Brigharn and Woman's Hospital i Boston har i over 11 år studert dietten og helsa til 20.551 menn mellom 40 og 84 år. Resultatet viste at dei som inntok eit fiskemåltid med høgt innhald av omega 3 feittsyrer ein gong i veka hadde 52 prosent mindre risiko for å dø plutseleg av hjar- teinfarkt enn dei som åt fisk mindre enn ein gong i

&aden. I USA døyr årleg omlag 250.000 menneske av plutseleg hjarteinfarkt. Meir enn halvparten av desse hadde ikkje hatt hjartepro- blemer frar.

Undersekinga viste også at dei som At fisk også var meir opptekne av helsa enn andre.

Dei trimma meir og tok vitaminer regelmessig.

Men data frå undersakinga viser at eit fiskekon- sum på ein gong i veka ikkje hindra den generelle risikoen for hjartetmbbel. Dei viste også at

føre-

monene ved å ete fisk for å hindre plutseleg hjar- teinfarkt ikkje auka om ein åt fisk meir enn ei gong i veka.

Andre studiar i USA har likevel vist at det er ein samanhang mellom regelmessig inntak av sjømat og hjarteproblem. Ei tidlegare undersøking av 1.800 elektrikarar (påbegynt i 1957), viste at dei som åt fisk regelmessig minska faren for å få hjar- teproblem med 38 prosent. og faren for hjartein- farkt med 60 prosent, samanlikna med dei som åt raudt kjøt.

I

^At norsk (og anna) laks er sunt, er bevisl gjennom mange undenokingar. Ei slor amerikana ~nderSaking konkluderer med at f e H minskar risikoen for pluiseleg hjarteiniarkl med over 50 prosent. (Faksimile av Fiskeridirekiorateis brosjyla om norsk lalrs).

25 år med Fiskeriforskning

Fiskeriforskning i Tromw feirer i år 25 års somhet. Til syvende og sist har dette også jubileum. I løpet av året vil det bli arrangert en ført til økt konkurransedyktighet.

rekke interessante seminarer som går pA hva I jubileumsåret satser Fiskeriforskning på å Fiskeriforskning har utrettet i Irapet av disse formidle en presentasjon av tidligere forsk- årene. 25 år er ingen sensasjonell alder i seg ning, dagens forskning og hvordan denne selv, men som direktør Ola R. Valvag sier kan danne infrastrukturen for utviklingen det:

-

^Vi har fyldig informasjon som viser at videre.

Fiskeriforskning sine forskningsresultater har FG nn~ker /*e ti/!

gitt fiskeri- og havbruksnæringen større Iønn- PML

SKJELL I

utvikling i Fosen

(Fusen, S~8o-Tnrardela#)

De kaller seg dyrlrere, og utgjm fortsatt en relatirt lite påakiet del av norsk havbruks- næring. Men med utgangspaniri i gode naturgiite forhold ,og vilje til mriysommelig saising fra enkeltaldwer i området,

utgm

Fosen-regionen i dag tyngdepunlda far utrildingan av en skjellnaering i Norge. Dyr- kerne i Fosen &r for omlag halvpaiten av den totale, norske produksjonin av skjell, eom i snitt har lagt p& ca 400 tonn irlig. De med optim€stiske iror p8 en mangadobli av deib kvantumet i Iirpet av de nwniesta

-

Grunnsteinen i det byggverket som kalles trnrn- dersk skjellnæring er griindeme og pionerene, pilpeker oppdrettskonsulent Jan Brødreskift i Afjord. - Gjennom hardt og mysommelig arbeid gjennom flere år, og ikke uten personlig risiko, har disse bidratt til å legge grunnlaget for en kommer- siell skjellnæring i regionen. Ellers særpreges bedriftene ved at de er bygget opp gradvis, og at utviklingen har vært basert på realistiske forutset- ninger. Resultatet er at bedriftene i dag driver sin virksomhet på godt utpwvde lokaliteter og er kommet langt når det gjelder såvel teknologi som makedsutvikling. Dessuten har de fleste oppar- beidet et solid, økonomisk fundament for virksom- heten, sier han

Brødreskift slår fast at resultatene dyrkerne i regionen kan vise til har vært en viktig forutset- ning for å få gjennomslag hos det offentlige virke- middelapparatet, blant dem fiskerisjef, SND og forsknings- og utviklingsintiiusjoner.

Som oppdrettskonsulent er Bwdreskift selv en del av det offentlige tiltaksapparatet. Stillingen er finansiert av Fosen Regionråd, men er faglig underlagt Fiskerisjefen i Trøndelag. Og oppdretts- konsulenten er blitt en viktig og engasjert

mite-

spiller for skjelldyrkermiljøet i regionen. i n årsak kan være at han er vokst opp i naboskap til pio- nerbedriften Snadder og Snaskum på Rissa.

-

Det er klart at entusiasmen som preger dyr- kerne smitter ! Samtidig har omstruktureringen i laksenæringen de senere år bidratt til at behovet for statte til tiltaksrettet nærigsutvikling her ikke lenger er så stort. Det betyr at vi har fått frigjort

Snadderkongen, Magne Hoem, maner til amarbeid d r norsk skjrllnaring skal erobre nye markeder.

ressurser som kan kanaliseres til andre satsings- områder, som blant annet utvikling av nye arter

-

deriblant skjell, sier han.

-

^{Hva kan du som} oppdrettskonsulent bidra med ?

-

^{Mange av de nye aktørene føler oite at de}

emter veggen* når det gjelder lokaliserings- sprarsdl. Far det kan etableres en lokalitet, er det mange ulike hensyn

A

ta. Det kan være at lokaliteten kommer i konflikt med andre regelverk, som for eksempel lakseloven. Dessuten er det viktig L% foreta en nøye vurdering av næringstil-

SKJELL

m m -

L.-*;;

^.-

1 ^I.;

^{. r}

^;.*

^.

^.?)

^{-...*.- L, . . . - i . .: r}

._..,._

. _ .

... .. ^-

. w -

. L-

:, $-. -.

^.

&>g

---. -

-

Oppdretiskonsulent Jan Bradieskift y0 beiaring hos Roar Kristiansen, Afiord Skiall.

gangen på lokaliiteten, og det er wdvendig å vite

I

noe om situasjonen n& det gjelder predatorer, som ærfugl og sjøstjerne. Jeg bidrar

c @

med hjelp til A få vurdert stmmfomdd, og ikke minst;

hjelp til A komme gjennom det offentiige skjerna- veldet, forteller Bmdreskift.

Jan Bradreskift ser det også som en hovedopp gave å bidra til å heve kompetansen blant dyrker- ne. I samarbeid med Afjord ressurssenter har opp drettskonsulenten tatt initiativ til en rekke kurser i Mant annet dyrkingsteknikk og algeidentifisering.

-

Ikke minst ser jeg det som en viktig oppgave for fremtiden å stimulere til samarbeid mellom aktører som til daglig lett kan oppleve situasjonen seg i mellom som konkurransepreget. Samarbeid om produksjon og markedsutvikling vil bli en utslagsgivende suksessfaktor når den forventede produksjonsveksten inntreffer, p w e r Jan Bra- dreski.

Snadderkongen

Nettopp samarbeid er et sentrait begrep i vokabu- laret til skjellveteran Magne Hoem, som vi møter i hans moderne produksjonslokaler ved Trond- heimqorden i Rissa kommune. =Snadderkong- en* Magne Hoem etablerte sin pion8rt)edfift Snadder og Snaskum AS så tidlig som i 1980.

Utgangspunktet for satsingen var de naturlige M&kjeilforekomstene i den produktive R i - strammen. Stmmmen er omkring 1.5 km lang og forbinder brakkvannsmagasinet Botnen med Trondheimsfjorden.

Høsting av blåskjellforekomstene i stmmmen er basert på en leieavtale med grunneiere i områ-

det, og utgjør den dag i dag hovedgrunnlaget for råstofftilgangen til bedriften. Men etter en produk- sjonstopp på ca 120 tonn årlig tidlig på 90-tallet, har hastingen de senere Ar stabilisert seg p&

60-70 tonn.

- Hovedårsaken til nedgangen er at vi har b s - tet av en opphopet bestand. Men vi har også fore- tatt en bevisst uttynning og på den m&en fatt opp kvalitet og matinnhold, forklarer Magne Hoem.

Kultiveringen av skjellforekornstene i R i m - men, med en balansert beskatning kombinert med utsetting av s ~ s k j e l l har bidratt til å gi skjellene en unik kvalitet, med en egen nisje i markedet.

I

For

A

dekke ettersperselen har Magne Hoem I etterhvert supplert med hengekulturer, og volu-

'

mutviklingen her har vært positiv, sier han. Bedrif- ten benytter lokaliteter i Afjorden i Afjord kommu- ne. Bakgrunnen er at ærfuglbestanden i R i i og Trondheimsfjorden umuliggjar bliiskjelldyrking.

Gjennom ulike tiltak i regi av Fosen Skjeildyr- kerlag forcniker de ni aktive dyrkerne i regionen

A

utvikle samarbeidsformer som kan bidra til ii styr- ke konkurranseevnen. Det foreligger planer

om

innkjøp av felles høstebåt og andre tiltak som kan gi stordriftsfordeler. Samtidig er det Mart at fersk- markedet for skjell innenlands er for iiie i fothold til den forventede produksjonsveksten. Når skjell- næringen skal ut og konkurrere på eksporbnarke- dene, vil det by på nye utfordringer som ikke kan løses uten felles innsats, understreker Magne Hoem.

Ikke bare blåskjell

Det er i dag registrert ni aktive skjelldyrkere i Fosen, men flere ligger i startgropen og for- ventes å komme i gang til våren. De fleste driver blåskjelldyrking basert på hengekultur.

Hjømesteinsbedriftene som utgjrar en viktig del av næringens infrastruktur består av tre bedrifter:

Snadder og Snaskum i Rissa kommune er et mottak- og pakkeanlegg. Åfjord Skjell i Åfjord er i tillegg kommet i gang med lm foredling. Begge bedriftene forhandler i til- legg andre skjellarter, som hjerteskjell, 0- skjell og kamskjell.

Taroskjell i Roan kommune har de senere år særlig profilert seg

fi

kamskjell, og reg- nes i dag som et lokomotiv i det figående kamskjellprosjektet.

Flaskehalsen for kamskjelldyrkeme er fort- satt yngelproduksjon. Denne pioduskjonen forgegdr fortsatt bare ved et anlegg i Rong i Øygaiden. I fjor-lyktes man4 produsere Ii5 rnilioner yngel, et antall som betegnes som et gjennombrudd. Blant de prosjektene Taro- skjell nå arbeider med, er muligheten for å

etablere et vekstanlegg for yngel i regionen.

På sikt er det

og&

planer om å etablere et eget klekkeri.

Et annet interesant prosjekt som startet opp i fjor v& er et forsøk

fi

camlokalisering av laks og kamskjell. Målsettingen er å avdekke hvilke effekter en slik camlokalise- ring kan gi.

Enteoti erat bnskjeU kan utnytteog dmfor- delavdenrelativt~konsentraspnenav organiskmteriakmbrefinnesietoppdrette aniegg,iformavøMtilvekst.I~vilde9kan- skje kunne gi en positiv miljngevinst

for

hkcen.

Samtidig vet man at skjell er

en

svært ømfintlig for ytre miljapiivirkning. Blant spsrs- mål man snsker å få svar p& er hvilke Mek- ter bruk av medisin, avlusningsmiddel

osv

_vil

gi pa skjellene.

Dette forsaket finansieres blant anet av Hydro Seafood.

- - p. - -.

Protesterer mot vernesone ved B j ~ r n ~ y a

Fiskeridirektoratet går sterkt imot forslaget fra Direktoratet for Naturforvaltning om å opprette en 4-mils marin vemesone rundt Bjørnøya. Direktoratet har tidligere protestert mot en tilsvarende plan for områdene rundt Svalbard.

Bakgrunnen for verneforslaget er ønsket om å ta vare på sjøfuglbestanden i området.

Fiskeridirektoratet etterlyser en dokumenta- sjon på at fiskeriaktiviteten er til skade for sjøfuglbestanden og mener at fredningsfors- laget bygger på påstander som i stor grad ikke kan verifiseres.

Kritisk

~iskeridirektoratet stiller seg blant annet kri- tisk til at verneforskriften inneholder red- skap- og tidsbestemmelser for fiskeriene og det blir understreket at slike bestemmelser bør fastsettes av fiskeriforvaltningen med hjemmel i lov om saltvannsfiskeriene. Dette er for øvrig et prinsipp som også Norsk Polarinstitutt stiller seg bak. Direktoratet viser videre til at det aktuelle området i dag i prak-

sis er stengt for fiske

-

enten ut fra direkte

I

bestemmelser eller som følge av dybdefor- hold etc. Det fiske som er foreslått tillatt i føl- ge verneforslaget er det nedlagt forbud mot i Fiskeridepartementets forskriftsvek.

Ferdselsforbud

Verneforslaget inneholder dessuten et ferd- selsforbud =r på øya i perioden 1. april til 31.

august. Området strekker seg 1000 meter ut fra land og normait vil ikke ferdselsforbudet skape problemer for fiskeriene. Sørhavna på sørøst-siden omfattes ikke av forbudet, men det fremholdes at Bjørnøya ofte blir brukt av fiskeflåten og andre som søker ly i dårlig vær.

Det er i vinterhalvåret dette er mest aktuelt, men det er en kjensgjerning at området også kan være værhardt om sommeren. Derfor for- utseiter Fiskeridirektoratet at et ferdselsforbud ikke vil være til hinder i slike situasjoner.

SND-NUMARIO i Åfiord:

Najonal fokus på skjellnæringa

Av oppdrettskonsulent Jan Brsdreskift

næringsakhitet innen dyrking av blåskjell, kam- skjell og asters

-

må det bygges opp sterke alli- anser både vertikalt og horisontalt i næringa.

Greier en A skape samhandling mellom de for- skjellige virkemidlene som finnes og de nærings- Wveme som er i gang kan vi fil oppleve er laft for skjellnæringa som vil heve den opp pA et inter- nasjonait nivå.

Fosen

og

i

Mord

^{n4r staim og fnmtidig}

mii nnorslr 8kjeJlmmisg skalle dkkite res?

Stora deler av

del M g e v'nltemfdde- lapparatet ndle itam da SNU

ta

jul invi- terte til to

tiagen

mate om

daim

og itler- dringer ier

non&

skjellrasring. Til siale var

a& nesten heie det aldirs si@lldyrker

miijm i Wurge.

SIVA engasjert

Torkjell Ystegård kjenner skjellnæringen

fra

^{sin tid}

som næringskonsulent i Roan. Som avdelingsdi- r e h r i SIVA (Selskap for industriell vekst) kunne han fortelle at SIVA vurderer skjellnæringa som et satsingsomdde. Deres bidrag i en slik satsing vil være p& oppbygging av anlegg i forbindelse med mottaksstasjon og foredlingsanlegg.

SIVA har gjort en relativt grundig analyse av næringa, og vil ut fra den vurdere hvor nyttekost- effekten av et engasjement vil være sWrst. De En direkte dialog mellom dyrkermiljaet og virke-

middelapparatet er viktig i den oppbyggingsfasen næringa nA befinner seg, og noe av bakgrunnen for at samlinga kom i stand. Sarntidg skapes det gjeme allianser næringsakbrene i mellom ved sli- ke anledninger. For å nil de mAl som myndighete- ne har satt seg

-

nemlig A skape en betydelig

12

^{Sentrale akliirer i norsk} skjellnæring Magne Hoem, Snadder og Snarkum. Bjm Erik Johansen, Norskjell. Torjan Bordvin, Manne Pmduction.

SKJELL

Bedriftsbeselt hos Snadder og Snaskum. (F.v.). Rune Bredesen, Snadder og Snaslaim, Anne Mari voll, Fiskeridep., Heide B.

Arntzen, SNO-NUMARIO, Eli Ersiad. SNO.

kan vurdere bygging av nytt anlegg, men og&

overtakelse av eksisterende anlegg kan være aktuelt for A frigjøre kapital. Forutsetning for at de skal engasjere seg er imidlertid at de har en seriøs leietaker som vil få opsjon på kjøp av byg- get.

SND-NUMAR.0

SND har et satsingsområde spesielt rettet mot oppdrett av skjell og marine arter, kalt NUMARIO.

Her kan pionerprosjekter sake finasiell a t t e . I til- legg kan SND bidra med midler tradisjonelle vil- kår. Det var disjonsdirektsr Bjøm Normann Hansen i SND som innledet samlingen i Åfjord.

Hans tilstedeværelse og engasjement borger for at SND ser på skjellnæringa som en næring med potensiale.

Tre aktiviteter detfinansiert av NUMARIO ble presentert. Fosen skjelldyrkedag og oppdretts- konsulenten i Fosen har fAtt midler til en studietur til Idand, Nederland

og

Belgia.Turen ble gjennom- føtt i mai i fjor. Deltaierne fikk også med seg et besak på European Seafood Exposition, Eropas største presentasjon av sjramat.

Noen glimt fra turen ble presenteret. Blilskjell- dyrking i Irland har mange fellestrekk med den aktiieten vi nå fomker å bygge opp i Norge.

baseit på hengekulturdyrking av blilskjell. Det var mange praktiske tips & få med seg, men enda vik- tigere er det å få begrep om hvilke suksessfakto- rer som ligger til grunn for den positive utviklinga i Irland.

Dette er signaler som også virkemiddelappara- tet og forvalining k r ta inn over seg. Forhold omkring størrelse p4 anlegg, avstand mellom blilskjellanlegg, offentlig stnrtte og service til dyr- kerne i fohindelse med toksinkontroll er viktige cperrsmål. I tillegg kan en merke seg at de irske myndightene hadde en veilederkinksjon operativ når oppbyggingen av næringa pilgikk.

Hustebåt

Av de praktiske tingene som m& på plass for å greie en oppskalering av bl&kjellnæringa, er effdrtivisering av innhsstingsprosessen en forut- setning.

Magne Hoem fra bedriften Snadder

og

Snas-

kum

har sammen med Sundseth Skalldyr og Olden oppdrett tatt mål av seg til å bli betydelige produsenter av blåslkjel1 i hengekultur. SND- NUMARIO er med på å finansiere et forprosjekt for

ii

finne fram til gode løsninger pil MsteMtpro- blematikken.

A

^komme på banen med et felles innhsstingsfartray som og!& kan benyttes tilø for- tøyninger, sortering av skjell, omplanting i stmrn- per osv, vil etter alt å dømme være en en av de framtidige suksessfaktorene.

Kamskjeiiyngel

Gunnar Eriksen fra kamskjellprosjektet orienterte om et tredje prosjekt som NUMARI er engasjert i.

Utviklingen av kamskjelldyrking som næringsvei

I ^SKJELL

-

-

^{- -} - -

I ^Ilrfft-

^{brer er et} omlale tom Hr rtor alrtralitel i framtiden. Her ha kamslrjellkleldreriet 01 Roa8 i marden.

I

^{er helt avhengig av en stabil} yngelproduksjon. en for eks. se at mottaksstasjonene er oppe i et Denne produksjonen kan betegnes som dehris volum på 2

-

4 000 tonn for å få p4 plass en effek- vellykket i dag, men for å komme videre kreves tiv produksjon.

det en kraitig oppskalering. Erfaringsmessig vil en Dersom entusiasmen biant dyrkerne varer ved slik prosess state på problemer av bade teknisk og markedsarbeidet gir resultater vil vi etterhvert og biologisk art.

ved

^{hjelp av midler fra b1.a.}

NUMARIO ser det ut som en skal klare å n& de produksjonsmål en har satt seg.

Fiskerisjef Alf Albrigtsen innledet om det viktige temaet logistikk. I en kostnadseffektiv næring er det viktig at alle aktiviteter knyttes opp mot en effektiv vareflyt. Tone Ringen fra Nor-Cargo Ter- mo orienterte om mulighetene for befraktning fra den ytterste sy og ned til alle de store fiskemarke- dene i Europa. Det er store mengder av både kjelte og frosne produkter som sendes i dag. Ved å benytte seg av det etablerte transportnettet som finnes vil det være mulig å starte med forsendel- ser i samlasting med for eks. laks.

Logistikkdiskusjonen dreier seg også om hvor- dan skjellnæringa organiserer seg på det lokale planet. Hvem samarbeider med hvem om mot- takstasjon? Hvor skal mottaksstasjonen fysisk plasseres? Skal det bygges nytt, eller skal en videreutvikle eksisterende byggningsrnasse?

Mange muligheter m& utredes for å komme fram til optimale lesninger. Her vil det være fornuftig å se p4 hvilke lesninger som er valgt andre steder og vurdere disse opp mot de for- utsetninger som finnes hos oss. Fra Irland kan

kunne se for

oss

mottaks- og foredlingsanlegg med en slik aktivitet. De enkelte kommunene vil finne slik aktivitet interessant og mye ressurser vil Mi brukt for å få plassert et slikt anlegg ut fra syssel- settingsmessige og distriktspolitiske betraktninger.

I en næring der det ikke finnes statlige overfe- ringer til drift 0.1.. og virksomheten er prisgitt et eksportmarked kan en ikke ta annet enn bedrift- wkonomiske og logistikkmessige hensyn. Margi- nene i bransjen vil også tilsi at etableringen av slik virksomhet må være forretningsmessig fundert.

Halvard Leriay jr var blant dem

som

SA gode fremtidsmuligheter for skjellnæringen dersom pro- duksjonen blir effektiv, tilgjengeligheten til å stole pA og det etableres sikre og rimelige kontrollruti- ner som garanterer skjellenes kvalitet.

Norsheii

Norshell er en nyskapning i norsk skjellnæring som ble presentert av Bjem Erik Johnsen. Der- som Norshell når de målsettinger selskapet har satt seg, er det en fremtidig lokomotivbedrift i skjellnænnga vi her har å gjiare med. I Norshell sankes det i dag om volumer av for eks. blkkjell som er ti ganger større enn dagens svenske pro- duskjon, og dette er formulert som en målsetting innen år 2004. Dette må betraktes som et spen-

-

grunnlag for utvikling

Karl Tange benytter moderne uisiyr n4r demonstrasjon av alger pagir.

Primærproduksjonen i havet er avgjarrende for mye av den næringsutvikling som @g& i kystsonen. Skjelldyrking og produksjon av levendefor til marin yngel er to o m r W der kunnskap om alger har direkte betydning. I tillegg er det kunnskap som kan komme godt med n&r

neste

oppblomstring av skadelige alger dukker opp ! Ikke rart derfor, at et kurs i algeidentifisering samlet flere engasjerte del- takere p& Afjord ressurssenter tidligere i vin- ter.

Gjennom opplæring i praktisk bruk av mikroskop, og identifisering av noen essensi- elle alger

og

andre ingredienser i en vann- preve, er masettingen & etablere en bered-

skap som kan neringsutiavere i Irystsonen for

store

kostnader.

Deltakerne @ kurset omfattet Mde skjell- dyricere og fiskeoppdrettere. Blant deltakerne

var og& lærere og en havbruksveterinær.

Foreleser pA kurset var *algeekspert= Kari Tangen. Tilbakemeldingene fra deltakerne var svært positiv, forteller oppdrettskonsulent Jan Brødreskift som hadde tatt initiativ til kur- set. Han kan ellers opplyse at det vil bli avholdt flere tilsvarende kurs i Fosen-regio- nen. Det foreligger og& planer om et utvidet kurs, der det vil bli fokusert p& drift av alge- kuiturer som farorganismer til skjell og marin yngel.

stig utspill all den tid selskapet enda ikke har opp nådd skjellomsetning av betydning.

Ved & knytte til seg produsenter av skjell akter selskapet etterhvert A få tilgang til det nødvendige kvantum. En stor utfordring for selskapet vil være

& kunne tilby dyrkerne betingeiser som gjer det attraktivt

A

knytte seg til konseptet p& en forplik- tende mate. SA langt er det ingen som vet om denne virksomheten har en framtid i Norgte eller om vi etter hvert vil se den samme utviklingen

som i laksenæringen, der møysommelig oppbyg- de selskaper selges for skyhPrye priser. En ny- startet dyrker vil vel som oftest sitte med kontroll over sin egen konsesjon til han ser hvordan utvik- lingen Mir.

Det ville være en styrke for skjellnæringen om Norshell kunne f& den lokomotivrollen de & gjer- ne snsker seg, og som næringa kunne trenge for å komme inn pA de eksportmarkedene de ønsker.

Fra laksenæringen -

som

for alle andre

SKJELL

eksportnæringer

-

har en lært at en k r fra var- somt når en publiserer prognoser i forhdd til et eksportmarked. Rykter om skt produksjon av laks har bidratt til å påvirke prisnivået betydelig, og skte toskekvoter farte nylig til prisfail pil lofottor- sken. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at ryk- ter om en mangedobiing av produksjonen av skjell fra Norge om noen år vil Nvirke dagens markedssituasjon, eller generere motkrefter til det utviklingsarbeidet

som

n i er pA gang.

Samhandiing stikkord

Mye er pA gang innenfor ornddet skjell. Vi er i en fase der utviklingen kan g& i flere reininger.

Ønsker vi at de positive utviklingen skal fortsette og at vi om ikke alt for lenge har en eksportrettet foredlingsvirksomhet i drift, forutsetter det i fsrste rekke en samhandling mellom alle gode krefter

som

nil er i sving.

Det viktigste er at virkemiddelapparatet sam- handler med næringen. Samtidig er det umåtelig viktig at vi n i

ar

til en samhandling mellom et rnarkedsfsringsapparat og det korps av dyrkere som

er

under etablering. Ikke minst er det viktig at fonraltningsapparatet samhandler med nærings- utviklingsapparatet.

Det er en rekke spillere som nå

er

pA banen i norsk skjellnæring. En god samhandling kan leg- ge grunnlaget for lagseier der pengene g& til Kyst Norge.

For fersk fisk - ^negativt?

~ ~ ~ ~ ~ . a t ~ ~ e r . ~

f& en klart annailedes karakter enn den som i

bpet av et par degn har gjennomg8tt dedsstnr- heim. Tilgangen pA oppdnsttdsk gir store muligheter for

a

prodiffere bladfersk fisk, men resultatet kan være at man risikerer at forbruker- ne ikke vil f@Bpe men.

Forsek g@rt ved Fiskeriforskning viser at file- ten Mir iykkere, kortere, hardere og endrer farge og kan dessuten tape vekt. Det er neitopp dette

som

kan oppfattes negativt av kundene. Men ifmilge Fiskeriforslaiing kan Ogsa det brukes som et positivt element i markedsferingen ved blant annet i argumentere for at deite er kjennetegn pA maksimal kvaiiit og ferskhet. Det viktigste er 1 at man Mir kiar over at den superferske fisken gir produkter med andre egenskaper. Det er da opp til produsentene hva man vil satse p&.

Fiskeriforskning viser til erfaringer fra fremtre- dende kokker. som mener at f-eks. hks er best

p& smak etter i ha vært lagret p4 is i 3-4 diagn.

Det er imidlertid og& en del fordeler med blod fersk fisk. Dersom det er det kundene snsker kan det &ne for akt verdiskapning. Vi vil fA sta- dig skende tiiiersler av levende oppdrettsiisk og villfisk Det er klart at utgangspunktet for d i i buere ferske fiskeprodukter er bedret

-

holdbar- heten blir forlenget og man fir mer tid CI diiribu- sjon og presentasjon i butikken.

Men konklusjonen er at graden av ferskhet mdvendigvis ikke er det viktigste. Rent skono- misk kan man komme bedre ut ved

A

frakte fis- ken fra anleggene langs kysten til mer sentralt beliggende anlegg med kort transporlavsiand til markedet. Fisken modnes under frakten og er Idar for f.eks. filetering ved ankomst I det store og hele sparer man fddmhader. Dessuten kan det være en mate B fA fram nye produkter og akt verdiskapning, mener FiskerifoMing.

PML

Christensen går fra borde

I

Elter 30 års farIstid som vår ire- hl- forsker går h Christensen nil over i pen- sjonkte~ei rakker.

-

^{Wåi vil jeg gjere andre}

ang, sier han og forsikrer om at de#e har lite med hl

og

-dyr

l !m.

Skrovaværingen var ferdig utdannet marinbiolog ved Universitet i Oslo i 1967. Bortsett fra et år

som

lektor og en periode ved daværende Norsk institutt for hvalforskning, har han holdt seg trofast til Havforskningsinstituttet. Etter å ha vært innom sjepattedyr, med sel som hovedgeskjeft gled han i 1971 reit inn i den nyopprettede forskerstillingen på hval. Siden har det gatt i hval

-

^stort

^sett.

Christensen forteller at det var en ny forskermes- sig verden som 4pnet seg i den nye stillingen.

-

Da var det snakk om praktisk forskning

-

^{noe det}

tidligere hadde vært lite og ingenting av. 1 1972 gjorde vi vart ferste tokt på innsamling av biolo- gisk materiale på vågehval. Vi startet med rent bord i Barentshavet og gjorde 20 forskjellige

målinger av kroppsproporsjoner. Bakgrunnen var blant annet å skille de forskjellige bestandene i Nord-Atlanteren. Dessuten ville vi prøve

A

alders bestemme vågehvalen. Tidligere hadde dette blitt gjort ved hjelp av tennene, men med bardehval nyttet selvsagt ikke samme metoden. Etterhvert begynte vi å samle p& ørebein, som vi senere har brukt til aldersbestemming, sier Christensen.

Ingen perfekt metode

Han understreker at dette ikke er noen perfekt metode. - PA eldre hval blir sonene vi baserer oss p4 utydelige og lite egnet til A bestemme alderen. Trolig kan de imidlertid bli over 40 år gamle. Her

ctair

det en god del arbeid igjen far vi med 100 prosent sikkerhet kan fastslå den eksak, te alderen. Da var det lettere med aBottlenosem

-

hvalen. Der gjorde vi en pfoneerinnsats med inn, samling av materiale for bestemmelse av alder vekst og forplantning. Her var oppgaven mye let, tere - dottlenosem hadde jo tenner!

1 1974 startet merkingen av vågehval i Barentshe vet. 5 år senere hadde man merket 333 hval

h r Christensen har tan

., ,., ,..

^...~..YYF -.w,..)4ern sin mangehige ionbiing p i hval op sj0pattedyr. Her med en penis fra Agehval -om enn i en noe innbrket foriaining.

NR. 1

1 998

Vagehvalen Wer stiirre beskatning.

Ettehvert kunne forskerne skilte med en gjen- ~ ~ ~ t ~ ~ t

fangst pi3 32-33 dyr. Dette la grunnlaget for

bestandsberegningene.

-

Den gangen kom vi til Ivar Christensen har vært en sentral mann i IWC en bestand på 130.000 dyr. Dette tallet er ikke SA - Den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen- mye forskjellig fra dagens bestandsestimater. Det der han satt som medlem fra 1973 til 1992.

-

Vi er lite trolig at den påstiltte bestandssvikten har matte en bastant kritikk mot vAre anslag om vætt reell, mener Christensen. bestandsstnrrrelse. Ble rett og slett ikke trodd fordi

mm

HavforsbiinpinrtiMtet har gjori en pioneerinmts p i aldersbeslemmelse, veksl og forplanting hos bo li en os eie..

HVAL

Kommisjonen ikke gikk med pil at merkingen ga noe riktig bilde. Derfor stoppet den da o g 4 opp.

Alt

som

viste at bestanden gikk ned falt i god jord, mens det motsatte ble stemplet

som

tvilsomme greier, sier Christensen.

Japsene mest

jnling

HM mener likevel at japaneme fikk mest juling.

bilde av IWC og verderisopinionen.

-

Det var et f o n n i l t hardkjsr mdt Japan og landets hval- fangst. De ble slettes ikke trodd. Hva

som

l i r bak vil jeg nmrdig

uttale

meg om, men det f m n - drer meg mye

om

det ikke hl en god porsjon rasis- me bak det hele, sier Christensen. Han legger til at Norge i det minste oppnadde en viss forst8el- se, til tross for at Kommisjonen ved enhver anled- ning pravde A rive

den

norske regnemodellen i fil- iebiter.

-

^Fsrst i de

serrere

Irene, & vi opererte

med

utlendinger ombord pA telletoktene, ble vi

godtatt.

VI har f& forstilelse for at det ikke er så l i hval som man har fryktet. Dette

samme

gjelder for avrig for staurhval.

-

^{Jeg var enig}

^den

^{gangen de} protesterte mot fangsten i Ser-ishavet. Der myrdet man bare ned.

2000 &hval ved Falkkmhayena pil ett iir fortel- ler om dimensjonene. Ingen bestand e r noe

&.

At man protesterte her var jaggu beretiiget,

mener Christensen,

som

er lei seg for at man der- etter la alle bestandene i samme sekk.

-

^{W vei}

regukinger

Ogss her?

-

Allerede like etter krigen startet vi reguleringer i Norge. Fsrst p& 50-tallet

stengte

vi f.eks fangsten midt

pa

sommeren da vi hadde det beste været.

NIr dette ikke hjalp stoppet man all fangst nord for 70 graden. Senere ble det tatt i bruk ulike tiltak for

A

hindre at det ble tatt for mye hval. 1 1976 inn- fsrte WC kvoter p4 antall dyr i NorbAtlanteren til vi fikk totalfredningen. Poenget er at vi har regu- lert fangsten av vAphval lenge far miijavernorga- nisasjonene kom pil banen.

-

^{oln kommentar ti/} degens dtuasjon

....

-

At vi kan ske kvotene en god del uten at det &r ut over bestanden. Vi kan ta bortimot 2000 dyr uten problemer. Det virkelige problemet er

om

vi

greier A%ygge opp et marked for kjnrttet. Over 120 kroner kiloen k r jo være lukrativt nok, men vi brar p begynne med A b r e våre egne landsmenn

A spise

hval igjen.

I &g vet vi ikke hvor vIgehvalen oppholder seg

om

vinteren. Christensen fristes ved tanken om at den gjsr

som

mange nordmenn reiser til Kana- riayene.

-

VI ser den ikke, men den vandrer trolig til vannere stnak.

H m

er I komme i gang med s a t e l i n g e r slik at vi

kan

falge den til vinter- omrMene, sier den avtroppende hvalforskeren.

Han serverer avslutningsvis denne: 95 prosent av fangede hunnhvaler var gravide.

-

^{Det skjer}

noe. Hadde alle disse vokst opp ville vi hatt l i av en vggehvalbestand, sier Ivar Christensen.

Oppnemning til Eksportutvalet for fisk

Fiskeridepartementet har oppnemnt Ole Eirik Dei andre medlemene i Eksportutvalet for Lerøy frå Bergen til ny leiar for Eksportutvalet fisk er Heidi Johansen frå Melbu, Agathe for fisk eiter Helge Gørrissen fra Tromsø, Thorbjømsen frå Bergen, Jan Skjærvra frå som har vore leiar sidan Eksportutvalet for Trondheim, Helge Gåsa frå Frøya og Tor- fisk vart oppretta i 1 991. Bjame Haagensen bjøm Dahl frå Oslo.

frå Ålesund held fram som nestleiar.

NR. 1

1 998

FINOS

Bontelabo 2 - 5003 Bergen mf: 55 3 2 4 4 w - ~ a x : 55 31 4220 Fiskeforedling og eksport

1

HALLVARDLERØYAIS Bontelabo 2 - 5003 Bergen

nf:

55 21 36 50 - F=: 55 21 36 32 HYDRO SEAFOOD SALES AS Bontelabo 2 - 5003 Bergen Tlk55547200-Fax:55324141 NORWAY ROYAL SALMON AIS Postboks 2608 - 7001 Trondheim TU:73929940-Fax:73532101 BJUGN MDUSTRIER AR3

7160 Bjugn.

n t 7 2 5 2 8 5 4 0 - ~ a x : 7 2 5 2 8 0 5 8 AKVAPLAN-NIVA AS

Postboks 735 - 9001 Tmmw TE77685280-Fax:77680509

BØMLO CONSTRUCLION SERMCES A/S Postboks 44 - 5440 Mosterhani

Tlf: 53 42 63 02 - Fax: 53 42 62 08 NOTHUSET A/S

Havnegaten I I

Postboks 2 16 - 880 l Sandnessjeien TE750406 1 6 - k : 7 5 0 4 1 0 4 9 Bank o g forsikring

CHRISTIANIA BANK OG aREDITKASSE Forremingsområde Fiskeri

Postboks 124 - 6001 Ålesund TIE7011 2600-Fax:70 120063 DEN NORSKE BANK

Fiskeriseksjoneo

Lars Hillesgate 30 - 5020 Bergen

Tlk5521 1000-5521 1892-Fa~:5521 1640 STATENS FISKARBANK

Hovedkontor:

Postboks 4 100 Dreggen 5023 Bergen

TIE5531 1870-Fax:5532 1618 Avd. Ålesund:

Postboks 618 - 6100 Alesund Tlf: 70 12 44 91 - Fax: 70 12 42 73 Avd. Bo&:

Postboks 63 - 8001 BBdB TlE75528306-Fax:75526199 Avd. Tromw:

Postboks 423 - 900 1 Troms@

T ' 7 7 6 8 1 5 8 7 - F a ~ : 7 7 6 5 7 0 8 5

PROCEAN Nordnesboder 3

Postboks 1722 - 5024 Bergen Tlf: 55 32 70 10 - Fax: 55 32 70 22 ALPHARMA

AQUATiC ANIMAL HE.4.mi DIVISION Harbitzalleen 3 - 0275 Oslo.

T l t 2 2 5 2 9 0 7 5 - F a ~ : 2 2 5 2 9 0 8 0 INTERVET NORBIO

Thorm#hlensgate 55 - 5008 Bergen Tlf: 55 54 37 50 - F a : 55 % O1 35

Postboks 41 - 5035 Bergen-Sandviken TIf:55940402-Fax:55940300 DØCNVAKT

Fiskeutstyr

I

TIUO KULDE AS

Postboks 3382 - 9003 Troms0 'IE 77 65 87 27 -Fm: 77 65 87 28 PolarteLoiLk

Postboks 3 10 - 840 1 Sortland TIf:76123808-Fa~:76123020 MUSTAD & SØNN A S Postboks 41 - 2201 Gjevik TIE61 137700-F=:61 137952

Skipprft og rep-verksted Rudtay Mek. verksted AS 8 188 Nordvernes

Tlf: 75 09 87 21 - Fax: 75 09 87 43

I

BIA MIUØ A/S 5328 Herdla

mf: 56 14 68 40 - F=: 56 14 68 68 DYNOPLAST - Dynomar 9350 Sj~vegan

Tlf: 77 17 27 70 - Fm: 77 17 27 80 STRANDVIK PLAST A/S 5673 Strandvik

mf:56584854-Fax:56584899 I anker og kar

I

Data

STORMØLLEN Postboks 4 1 - 280 I G j h k Tlf:61 137700-Fax:61 137952 MARITECH SYSTEMS AIS

6533 Kårvåg

TIt71517300-Fax:7151 7399 Kristiansund: Tlf: 7 1 58 43 00 Harstad: ~ l f : 7 7 0 0 1400

Bode: Tlt75509585

Tromse: Tlf: 77 67 26 30

Foredlingsutstyr

1

BAADER

Postboks 143 - 1360 Nesbro Tlfi66845950-Fax:66847981 BRAMASKIN AIS

Postboks 143 - 1360 Nesbru Tlf:66845950-Fa~:66847981 Fl

-

MA W I N G AIS

6523 Frei

Tlf:71 523462-Fax:71 523555 Vim & Co AS

Strandgaten 2 18 B - 5500 Haugesund Tlf: 52 724011-Fax:52724861 NOGVA MOTORFABRIKK AS 6280 Savik

Tlf:7021 2400-Fax:7021 2666

NOR-CARGO AIRFREIGHT AS Postboks 65 - N- 1324 Lysaker

Tlf: 67 53 17 70 - Fax: 67 53 34 80167 53 39 73 Utstyrslev. oppdrett og fiskeri SEILhfAKER IVERSEN AS

Skuteviksboder 17 - 5035 Bergen-Sandviken Tlf: 55 3 1 J8 -to Fax: - 55 31 46 25 5 I I O - Frekhaug.

Tlf: 56 17 84 00 - Fm: 56 17 76 80 A D A N S

Postboks 171 - 434 1 Bryne Tlf: 51 485200-Fax:51 485401 MOLTECH NORGE A S

Bniholmgt. 8.6004 Alesund T I C : 7 0 1 2 1 9 4 5 - F a x : 7 0 1 2 6 0 U ) AL NAVY

Volls\.n. 13 - 1324 Lysaker Tlf: 67 I2 53 03 - Fax: 67 12 53 53 FURUNO NORGE AS

Postboks 1066 Sentrum - 6001 Ålesund Tlf: 70 12 5642-Fax: 70 127021

SCANDINAVIAN BUNKERING AS Øvre Langgt. 50.3 1 10 Tensberg

Tlf: 33 30 15 00 - Fax: 33 30 15 50 BERKEL SCANVEKT ALS Lorenfaret I B - 0580 Oslo Tlf: 22 63 1 1 66 - Fax: 22 63 1 1 26 Salgskont.: Narvik Tlf: 76 92 22 08

Alesund. tlf: 70 1 1 93 90 MARITECH SYSTEMS A/S 6533 Kårvag.

Tlf.71 51 7300-Fax:71 51 7399 Kristiansund: Tlf: 7 1 58 43 00 Harstad: Tlf: 77 00 14 00 Bodo: nf: 75 50 95 85 Tromso: Tlf: 77 67 26 30

Konsulenter

1

ADhflNlSTRASJON OG LEDELSE I FISKERINÆRINGEN A.S. (ALF) Kongensgt. 11 - Ml02 Ålesund Tlf: 70 13 03 30 - Fax: 70 13 03 40 AKVAPLAN-NIVA A/S Postboks 735 - 9001 Tmmw Tlf: 77 68 52 80 - Fax: 77 68 05 09

I

Emballasje og rikekasser

I

CENTER-PLAST A B 8056 Saltstraumen

Tlf: 75 58 70 10 - Fax: 75 58 70 00 Vementstyr

NORPAPP INDUSFRI Podmks 93 - 5260 Indre Arna TE55240592-Fax:55241219

NORGES FISKERlE0CSKOLE Universietel i T- - 9037 TtomsB