Vintersildfiskets lennsomhet 1957

F i s k e r i d i r e l ~ t o r a t e t s S m å s k r i f t e r N r . 2 - 1 9 5 8

Melding fra Fisl<eridirelttoratets driftsøkonomisl<e undersøkelser

Vintersildfiskets lennsomhet 1957

Ved seltretær Georg Oppedal

Særtryl<l< fra «Fiskets Gang» nr. 9, 1958 Utgitt av

FISKERIDIREKTØREN

B E R G E N

A.S J O H N G R I E G S B O K T R Y K K E R I 1 9 5 8

I.

Denne undersØlielse av vintersildfiskets lØnnsom- het 1957 er den 14. i rekken av de årlige under- sgkelser for dette sesongfislie.

Unders~kelsen bygger på to sett oppgjørsskje- maer, et for garnbruk og et for snurpenotbruk.

Skjemaene sendes til en rekke farkosteifere gjennom Noregs Sildesalslag. Unders~kelsen er basert på fri- villig innsending av oppgj~rsslijemaer til Fislieri- direktøren, og omfatter bare en del av alle de bruk som deltok i vintersildfisket 1957.

Inndelingen av muterialet og undersØkelsens om- fang-

Viritersildbrukene i unders~kelsen er gruppert i to hovedgrupper etter den bruksart de tilhører.

Etter driftsformen er den ene hovedgruppen

-

garnbrulc - igjen delt inn grupper for drivgarn- fiske, settegarnfiske og liombinert garnfiske. For å tå et mer nyansert bilde av driftsforlioldene for garnbruk, er drivgarnsbruliene og kombinerte garn- bruli igjen gruppert etter farkoststørrelsen på un- dergruppene - farkoster over og under 55 fot.

Unders~lielsen for settegarnbruli omfattet i 1957

bare 16 bruk. Det har av denne grunn ikke vzrt statistisk forsvarlig å foreta en inndeling av mate- rialet etter faritoststørrelsen for denne bruksart.

Den andre hovedgruppen av vintersildbruk i undersøkelsen er snurpenotbruk. Disse er i under- søkelsen gruppert etter Earliostst~rrelsen i grup- pene under og ovcr 100 fot.

TJndersølielsen omlati er bare prnbruli og sniir- ilotbruli som utelulikende har drevet henholdsvis garnfislie og snurpenotfiske. Bruk som i tillegg til selve lisliet drev hjelpevirlisomhet inngår ilikc i unders~lcelsen. Det samme gjelder kombinerte snurp- og landnotbruli, trålere og samfisliefart~yer.

llellnkelse og represenlasjon.

Tabell I viser at det i 1957 deltok i alt 1243 garnfarlioster som uteluliliende drev garnfiske. Det er da ililie regnet med 191 garnbåter med fangst- mengde under 100 hl og 165 garnfarlioster som også drev en del Iijelpevirlisomhet. 1 1956 deltok det 1211 «rene» garnfarlioster, 92 garnfarlioster liadde fangstmengde under 100 hl og 195 drev lijelpevirlisomhet i tillegg til garnfisket. Etter dette Økte det samlete antall garnfarlioster fra 1498 i 1956 til 1599 i 1957 eller med 101 bruk. Ø1iinger-i i «rene» garnfarlioster utgjorde 32 bruk fra 1956 til 1957.

Uildersølielsen omfatter i alt 275 «rene» garn- bruk og dette utgjør 22,1 prosent av alle slilte garn- bruk i 1957: Garnbruliene i uiidersØlielseb hadde 3,6 prosent stØrrc iangstmerigde og 4,l proscni

Tabell

1.

Deltakelsestall. Fangstmengde og fangstverdi.

I alt1 Undersøkelsen

«Rene» bruk «Rene» bruk 2 i prosent

,

^{? l a v 1}

Garnbruk Antall farkoster ;

. . . i

Fangstmengde i hl

. . . l

Fangstverdi inkl frakt i kroner

! . . .

Fangstmengde pr. bruk i hl . . .

I

. . . . . .

Fangstverdi inkl. frakt pr. bruk i kr.

1

som også drev endel hjelpevirksomdet. Disse er ikke medregnet her da undersøkelsen bare omfatter «rene»

garnbruk. Det er heller ikke tatt mek 191 garnbåter med fangstmengde under 100 hl.

VI Oppgavene for snurpenotbrud gjelder helt selvstendige bruk som både fisket og leverte fangsten selv.

Disse tall er veide gjennomdnitt.

Snurbenotbruk : Antall farkoster.

1 243 3 360 383

. . . 1

⁵⁹¹

2 75 823 788

169 Fangstmengdeihl

. . .

4 189 136

Fangstverdi inkl. frakt i kroner

. . .

90 663 351

. . . . .

Fangstmengde pr. bruk i hl

.i . . . 1

⁷⁰⁶⁴

Fangstverdi inkl. frakt pr. bruk

P

kr. 152 889

22,l 24,5 71 867 263 17 728 302

703

l

^{2 8002}

57 818 60 1852

24,7 103,6 104,l

Oppgaver fra Noregs Sildesdlslag. I tillegg til de 1 243 «rene» garnbruk deltok det 165 garnfarkoster

1 323 548 31,6

28 555 929 7 5682 163 1252

31,5 107,l 106,7

storre fangstverdi pr. bruk erin gjennomsnittlig for alle «rene» garnbruk.

I 1957 deltok det i alt 593 selvstendige snurpere.

Dette er en ølting på 51 snurpene fra 1956. I 1957 var det i tillegg 12 samfisltefart~yer mot 38 i 1956.

I tabell 1 liar en bare gitt tall for de selvstendige snurpene, da unders~ltelsen bare omfatter slilte bruk.

Unders~ltelsen for snurpenotbruli bygger på opp- gjgrsskjemaer fra tilsammen 169 brult. Etter dette representerer undersøkelsen 28,5 prosent av alle selvstendige snurpere i 1957. Fangstmengden og fangstverdien pr. brult i undersØltelsen ligger hen- holdsvis 7,l og 6,7 prosent h ~ y e r e enn gjennom- snittlig for alle selvstendige snurpenotbruk.

Både unders@lzelsen for garnbruli og sniirpenot- brult gir, etter det som her er anført, noe for høye tall for fangstmengde og fangstverdi (inltl. frakt).

En liar iltlte noe tilsvarende grunnlag til å kunne bedømme i Iivillten grad unders~lzelsen er represen- tativ når det gjelder Itostnadenes st~rrelse, men vil pelte på at det er mulig at det kan g j ~ r e seg gjel-

- dKdeenti1svarendedmå~ietgJeiderKosr- nadenes stØrrelse.

Tallene for fangstmengden og fangstverdien pr.

bruk i unders~lielsen, slik de er gitt i tabell 1, er veide gjennomsnilt. Som vekter ved beregningen av gjennomsnitt for drivgarnfislte og kombinert garntiske respelitive har en nyttet antall farkoster i størrelsesgruppene under og over 55 fot iflg. den spesielle undersøltelsen av garnfarlzostene på vinter- sildfisltet i 1954. Ved beregning av gjennomsnitts- tall for <<alt gariltislte» i undersøltelseil liar en som

vekter nyttet deltakelsestallene for de ulike brulis- arter iflg. innmeldingene til oppsynet.

For snurpenotbruli har en som vekter ved bereg- ning av gjennomsnilt for «begge grupper» nyttel:

antall farkoster under og over 100 fot iflg. den samme spesialundersølielsen.

IV.

Fangstresultater.

Det totale fangstkvantum vintersild var 8 554 640 hl i 1957. Dette er bare 69,4 prosent av fangstmeng- den i 1956 som var 3 '766 424 hl stØrre og som er den største fangstmengde vintersild som hittil er oppfisliet.

Av fangstmengden i 1957 var 5 675 977 hl stor- sild og 2 878 663 hl vårsild. Vårsildkvantumet var noe større i 1957 enn i 1956. Nedgangen i fangst- mengden refererer seg således til en nedgang i stor- sildkvantumet.

Av totalfangsten var 4 905 103 hl eller 57,3 pro- sent snurpenotsild mot 8 7 19 (i29 hl eller 7 0 3 prosent

/

-1956._Sn u~penotkvant~~met-gikli-således_aaedmed 3 X14 426 li1 eller 43,7 prosent fra 1956 til 1957.

Reduksjonen i vintersildlivanturnet rammet såle- des uteluliltende snurpenotiisket. Garnsildlivan- tumet var omlag det samme i 1957 som i 1956. Tal- lene er henholdsvis 3 599 764 hl og 3 567 854 hl.

Av totalkvantumet utgjorde garnsildlivanturnet 42,l prosent i 1957 mot 28,9 prosent i 1956. Land- notkvantumet var 49 773 hl eller 0,6 prosent av samlet fangstmengde i 1957.

Ca. 60 prosent av totalkvantumet ble oppfisliet nord for Stad. Fra silden kom under land og til

6. februar var det stort sett ugunstige vaerforhold med kuling og stor sjØ så og si hver dag. I resten av storsildsesongen og i vårsildsesongen må dog vaeret betegnes som bra.

Silden sto for det meste dypt og både snurpenot- fisket o g drivgarnsfisltet foregiltli således vesentlig om natten. Hovedstimen tok inn på strekningen Runde og nordover til Buadjupet. SØr for Stad var fisket best i Flor~distrilttet. §Ør for Sogn og Fjor- dane var det bare forekomster i I-Iaugesundsdistrilt- tet. Her foregikk settegarnfisltet vesentlig omkring Urter. Silden gikk dessuten inn i Ryfylltefjordene hvor det ble snurpet en del.

v.

D7 iftsresultater.

a. Garnbruk.

I tabellene 2-5 liar en gitt tall fra undersØltelsen for garnbruk som belyser driftsforholdene for denne brultsart i 1957.

Garnfiskel etter vintersild drives av bruk av svrert ulik stØrrelse. Når det f. eks. gjelder drivgarnfiske så varierer farkostene i undersØlielsen fra en minste stØrrelse på omlag 35 fot og opp til 85 fot. Forsltjel- len i farkoststØrrelsen er også betydelig om en ser på to så pass ulike bruksmåter som settegarnfiske og drivgarnfiske. Det er også betydelige variasjoner i garnutrustningen og bemanningen som stort sett Øker med farkoststØrrelsen.

Når det gjelder driftstiden i fisket er det brults- måten som er avgj~rende. Naturlig nok er det ltom- binert driv- og settegarnfiske som viser lengst drifts- tid. Denne bruksmåte hadde i 1957 en driftstid på

65,9 døgn mot 57,s døgn for drivgarnsbruk. Drifts- tiden i settegarnfiske var betydelig kortere og ut- gjorde bare 25,9 d ~ g n .

Ser en på forl-ioldet mellom antall døgn med fangst og fiskets varighct viser det seg at dette i 1957 kan uttrykkes ved en prosent i intervallet fra omlag 36-40. Det er bare mindre avvik i dette for- hold de ulike bruksmåter i mellom. I 1956 var for- holdet omlag det samme.

Det iorhold at det er betydelige forslijeller i garnbrukene5 stgrrelse og dermed også i fangstltapa- siteten, kommer til uttrykk i fangstresultatene for de ulike st~rrelsesgrupper og driftsformer av garn- bruk.

Nå

er det imidlertid ikke bare fangstresul- tatene som Øker med bruksstØrrelsen. Av tabell 2 vil en se at det samme også gjelder for kostnadenes størrelse. T i l tross for disse forhold vil en få et godt bilde av driftsforholdene i garnfislzet om en ser på

I tallene i kolonnen «alt garnfislien i tabell 2. Disse tall er veide gjennomsnitt av tallene for de ulilze grupper av garnbruk. Et slikt veid gjennomsnitt, bygd på tall fra undersøkelsen for 1957, gir føl-

gende-data-til-kara1~teristikl~-av-det-e1~~1i~1nne~1caI1e

«den gjennomsnittlige garnfarkost)) :

Garnfarkostens st~rrelse var etter dette 56,3 fot med en rnannskapsstyrke på 8 mann og en redsliaps- utrustning på 80 garn. Dette er omlag samme brulzs- størrelsen som i undersølielsen for 1956. Driftstiden var 58,l d ~ g n eller 3 døgn lenger enn i 1956. Det ble oppnådd fangst i 22,2 dØgn mot 21 i 1956.

Fangstmengden var 2800 111 og driftsinntekten be- løp seg til lir. 60 185. I undersøkelsen for 1956 var langtmengden tilsvarende 2545 211 til verdi av kr. 50 855.

Tabell 2

.

^Garnfiske

.

I

Drivgarnfiske

l

^Sette-

/

Kombinert garnfiske

/

^Alt

I

^Under

1

^Over

1

^Begge

/

^garn

¹

^Under

/

^Over

1

^Begge

/

^garn-

55 fot 55 fot grupper fiske ) 55 fot 55 fot grupper fiske Antall bruk (farkoster) i undersøkelsen

. . . .

Gjennomsnitt pr

.

bruk (farkost) : A

.

Farkost. redskap og mannskap:

1

.

Farkostens lengde i fot

. . . ...

2

.

Motorens styrke i H K

x 3

.

Antall garn

...

4

.

Opprinnelig ansk.verdi av redskap (garn mlutstyr)

. . .

5

.

Antall mann med fark

.

(arb.ytere)

. . .

B

.

Fiskets varighet m.m. :

1

.

Antall døgn1

. . .

2

.

Derav antall døgn med fangst

. . .

3

.

Antall ukeverk (mannsukeverk)

...

C

.

Fangstresultater:

1

.

Fangstmengde i hl . . .

D

.

Diverse driftsresultater:

. . .

1

.

Driftsinntekter (bruttofangst) i kr 2

.

Farkosten (farkosteierne)

...

3

.

Redskapen (redskapseierne)

. . .

4

.

Arbeidet (mannskapet)

., . . .

5

.

Farkostens kostnader:

Drivstoff

...

Diverse

...

...

Assuranse

Vedlikehold

...

Avskrivning

...

6

.

Redskapens kostnader

. . .

7

.

Farkostens driftsoverskudd (D2 f D5)

. .

8

.

Redskapens driftsoverskudd (D3 f D6)

40 150 9 830 12 835 17 485 1 725 255 375 1250 1 150 5 050 5 075 7 785

9

.

Arbeidets driftsoverskudd (D4)

. . .

17 485 35 880 10

.

Arbeidets driftsoversk

.

(arbeidsinntekt)

.

pr mann (D4 : A5)

...

2 430 3 700 l l

.

A r b e i d s n t e k t pr

.

ukeverk 4 : 3

. .

²⁹⁵ 445 12

.

Mannslott (arbeidslott)

...

2 430 3 700 82 020 22 050 24 090 35 880 3 100 575 950 4200 2 700 11 000 10 525 13 090

Regnet fra mannskapet gikk ombord til det gikk fra borde

.

30 690 3 410 410 3 410

7 175 1 330 360 1 330 70 210 18 605 20 915 30 690 2 710 485 790 3 365 2 265 9 320 8 990 11 595

15 435 2 970 5 290 7 175

740 75 160 300 700 2 940 995 2 350

Av driftsinnteliten tilfalt det farkosten lir. 15 215 i 1957 og farkostens kostnader utgjorde i alt kr.

8085 eller 1135 kroner mer erin i 1956. Etter dette utgjorde farliostens driftsoverslzudd lir. 7 130 i 1057 mot lir. 6060 i 1956.

Farkosteris kostilader lian inndeles i to Iioved- grupper

-

sesoiigkostnader og vintersildfisliets ari- del av farkosteiis årskostnader. For begge grupper gjelder det at kostnadenes' s t ~ r r e l s e i undersØlzelsen er fastsatt på grunnlag av fiskernes egne angivelser i oppgjflrsskjemaet. Sesongkostnadene (drivstoff og

«diverse») utgjorde i 1957 for gruppen «alt garn- fiske» kr. 2830 mot kr. 2265 i 1956. Farliostens års- kostnader er kostnader til assuranse, vedlikehold og avskrivning av farkosten. Disse er i unders~liel- sen belastet vintersildfisket i samsvar med vinter- sildfiskets andel av årlig driftstid for farkosten. Reg- net i gjennomsnitt for alle grupper av garnbruli i unders~kelsen utgjorde disse i 1957 lir. 5255 mot lir. 4685 i 1956.

Redskapens driftsoverskudd var i 1957 kr. 9090 mot lir. 7090 i 1956. Redskapsparten var kr. I8 3 15 og redsliapskostnadene b e l Ø p g til kr. 9225 eller 1000 kroner mer enn i 1956. Redskapsliostnadene e r også fastsatt på grunnlag av fisliernes egne an- givelser i oppgj~rsskjemaet.

Garnfisket ga i 1957 en mannslott på kr. 3330 og arbeidsinntekten pr. ukeverk var kr. 395. De til- svarende tall for 1956 var henholdsvis kr. 2815 og kr. 360.

Ut fra de driftsresultater en lier h a i gitt må en kuiine trekke den slutning at garnfisket i 1957 ga et noe bedre Økonomisk utbytte enn i 1956, til tross for en ikke ubetydelig liostnads~king. Dette gjel-

der også når en tar omsyri til at driftsinntekten i unders~kelsen for 1957 ligger noe for høyt, mens del motsatte var tilfellet i 1956. En lian ikke legge fram eksakte tall som viser forrentningen av den investerte farkost- og fedsliapsliapital, men det er på det rene at garilfisket både i 1956 og i 1957 må ha gitt en betydelig forrentning av liapitalirinsatsen.

Tabell 3 viser at gjennomsnittsprisen pr. li1 inltl.

frakt for alle garnbruk i unders~lielsen for 1957 var kr. 21,49. Av denne tilfalt det farkosten lir. 5,43.

Pr. li1 gikk det med kr. 2,90 til dekning av farliosteris

1 kostnader. Det ble således igjen lir. 2,53 pr. ¹¹¹ i driftsoverskudd til farkosten.'Redsliapsandelen ut- utgjorde kr. 6,54 pr. 111. Av dette belØp gilili det med kr. 3,29 til dekning av redsliapsliostnadene og redskapens driftsoverskudd ble derfor lir. 3,25 pr.

111. Av hektoliterprisen inlil. fralit filili mannsliapet lir. 9,52. Med en gjennomsnittlig mailnsliapsstyrlie- på 8 mann' ble det da en arbeidsinntekt pr li1 pr.

mann p& kr. 1,19.

1 Ser ei1 spesielt på de ulike grupper av garnbruk og jamforer med unders~lielsen for 1956 fremg;ir _, , -de~at-det-bare-var~ette-garnfiske-og-lcombinert

garnfiske med farkoster under 55 fot Som viser mindre fangstmengde pr. bruk i 1957 enri i 1056.

For settegarnbruk utgjØr forskjellen 245 hl og Soi- liombincrt garnfiske under 55 fot 126 Ill. Når dci- gjelder disse to bruksmåter var iinidlertid'for1ioldet det at de lå relativt godt an i undersØlielseri Sor

I

1956. Unders~kelsen for settegarnfiske omfatter imidlertid som fØr nevnt, bare 16 bruk' og dette forliold begrenser utsagnskraften av unders@lielses- resultatene for denne bruksart.

: %å var gjerinomsnittsprisen

pi.

?il liØyere i 1957

Tabell

. . .

Gj.sn.-pris pr. hl inkl. frakt i

3. Kostnader og drijtsoverskudd i kr. pr. hl.

Alt garn-

fiske 21,49 5,43 6,54 9,52

0,86 0,16 kr.

Sette- Kombinert garnfiske garn Under Over

I

Begge f i k e 55 fot 55 fot grupper

3,81 6,78 9,20

0,95 0,lO Derav til: Farkosten (farkosteierne)

... 1 -

. . .

Redskapen (redskapseierne)

.! -

Arbeidet(mannskapet)

... 1 . -

Drivgarnf iske Under

1

Over

I

^Begge

19,79

Fra dette går : Farkostens kostnader

Drivstoff

...

Diverse

...

l

5,73 6,44 9,46

0,83 0,15

0,21 0,38 0,90 3,77 1,27 3,Ol 9,20 1,71 5,29

6,92 9,42

0,93 0,14

4,71 6,77 9,75

0,93 0,16

- - . . .

Assuranse

Vedlikehold

. . .

Avskrivning

. . .

Redskapens kostnader

. . .

Farkostens driftsoverskudd

...

Redskapens driftsoverskudd

...

Arbeidetsdriftsoverskudd(arbeidsinnt.)

u p

21,63 1 5,82

6,35 9,46

0,82 0,15 55 fot 55 fot

21,23

- - - -

- - -

0,24 1,04 0,70 2,87 2,77 3,57 9,46 1,051 21,63

0,20 0,67 0,62 2,72 2,73 4,20 9,42 1,31

0,20 0,66 0,66 4,47 2,lO 2,30 9,75 1,50

5,19 6,75 9,60

0,84 0,20

Arbeidets driftsoverskudd (arbeidsinntekt)

. -

pr.mann

. . .

21,63

0,25 1,11 0,71 -2,90 2,78 3,45 9,46 0,98

4,84 6,77 9,71

0,90 0,17 21,54 21,32

0,30 0,90 0,86 3,78 2,09 2,97 9,60 1,20

0,73

l

0,93 0,72

4,28 2,lO 2,49 9,71 1,43

0,71 3,29 2,53 3,25 9,52 1,19

enn i 1956 og det er derfor bare settegarnfiske son1 viser mindre driftsinntekt i 1957 enn foregående år. Undersøltelsen viser at kostnadene ~ k t e fra 1956 til 1957 og driftsresultatet for settegarnbruk ble også av denne grunn dårligere i 1957 enn i 1956.

Naturlig nok viser settegarnfiske lavest arbeidsinri- tekt pr. mann ined kr. 1330. Driftstiden for denrie bruksmåte var da også under det halve av drifts- tiden for de Øvrige bruksmåter. Arbeidsinntekteri pr. ulteverli var lir. 360 og dette er hØyere enn for drivgarnsbruk under 55 fot som hadde 295 kroner.

Når det gjelder drivgarnsbruk under 55 fot viser iindersølzelsen at denne gruppe også i 1957 13 be- merltelsesverdig dårlig an i relasjon til de ~ v r i g c grupper av garnbruk med omsyn til avltastingeri til rnaiinsltapet. Derimol var forholdet gunstigere foi denne brultsmåte når det gjelder avltastingeri til farkosten og redsltapen.

Kombinert garnfiske med farkoster under 55 iot viser noe mindre driftsoverskudd til farltosten og redsltapen i 1957 enn i 1956, men arbeidsinntekten pr. mann var kr. 135 stØrre.

-C tørst-fang tnie-ngde-pr,brult-viser-drivgarntis1~e med farkoster over 55 fot med en fangstmengde på 3792 hl. Det samme var tilfelle også i 1956, men fangstmengden var da Y264 hl. Denne bruksmåte ga i 1957 størst avlzastning til mannskapet. Arbeids- illriteliten pr. mann var Itr. 3.700, og arbeidsinntek- ten pr. mannsulteverk var Izr. 445. Summen av far- Itostens og redskapens driftsoverskudd var kr. 5790 storre i 1957 enn i 1956 til tross for en kostnads- øltirig p2 i alt 2875 kroner.

Kombinert garnfiske hadde, som før nevnt, lengst driftstid. Arbeidsinntekten pr. mann var henholds-

vis kr. 3420 og 3615 for bruk under og over 55 fot og alskiller seg således ikke meget fra den som ble oppnådd på den stØrste stØrrelsesgruppen av driv- garnsbruli. Forskjellen er imidlertid betydeligere re- lativt sett om en ser på arbeidsinntekten pr. manns.

ukeverk (se tabell 2). I motsetning til det som var tilfelle for kombinert garnfiske med farkoster under 55 fot ga gruppen over 55 Sot stØrre driftsoverskudd til farkosten og redskapen i 1957 enn i 1956. For- skjellen utgjØr samlet kr. 1015.

Av tabell 2 vil en se at forskjellen i avkastningen til mannskapet var betydelig mindre mellom d i to st~rrelsesgrupper av kombinerte garnbruli enn det som var tilfelle for de tilsvarende stØrrelsesgrupper Tabell 4. Garnbruk i undersrkelsen. Sprednin,qstall.fir fallgstmen,qden.

I

^Drivgarn-

Fangs tmengde fiske

i hl garn

-

^-

Under Over fiske Under 55 fot 55 fot

! ^l

^Sette-

Kombinert garnfiske Alle

5 - -

2 -

6

10 15 1001-1500

. . .

. . .

1501-2000

2 001-2 500..

. . . . . . .

2501-3000

3001-3500

. . .

3501-4000

. . . ,

4001-4500

. . .

4501-5000

. . .

5001-5500

. . .

5501-6000

. . .

6001-6500

. . .

-

-

101- 500

. . . . . .

501-1000

5 7

6501 ogover

...I

^-

8 3 5

7

2 8 11 3 7 1

-

-

g - - -

7% 1 -

I

- 1

/

⁸

1

-

- 1 -

-

Antall bruk

. . . .l

50 / 146

1

16

1

34

1

29

1

275 4 9 -

4 7 7 3 5 1 1 16

16 15

18 33 36 41 36 23 17 16 9 -

-

-

av drivgarnsbruli. Det samme gjelder også for av- kastingen til rederiet (farkosten og redskapen) selv on1 forskjellen her var mindre. En antar at en år- sak til dette må vzre at det var mindre forskjell i bruksst~rrelsen mellom de to stØrrelsesgrupper av kombinerte garilbruli enn niellom samme storrel- sesgrupper av drivgarnsbruk. N i r det gjelder red- skapsutri~stningen var forskjellen i garnantallet pr.

b r ~ i k i 1957 således henholdsvis 10 og 37 garn.

Tabell 4 viser spredningen i fangstresultatene i unders~lielsen for 1957. Av i alt 275 garnbruk i uriders~ltelsen hadde 112 eller 40,7 prosent fangst- mengder under 2500 hl og 122 eller 44,4 prosent hadde fangstmengder over 3000 hl. Gjennomsnitts fangstmengden for alle garnbruk i undersØlielsen faller innenfor intervallet fra 2501-3000 111. I uri- dersøkelsen var det 41 bruk eller 14,9 prosent som grupperte seg innenfor disse grenser.

Tabell 5. Garnbruk i undersskelsen. Sfiredningstall for drift~inntekten.~

1 6 3 0 0 0 o g o v e r . . I -

/

^l

1

^-

1

^-

¹

^{- 1 '}

Antall bruk

1

50

1

¹⁴⁶

1

16'

1

³⁴

1

29 j 275

1 Brutto-faiigstverdi inkl. fraktgodtgjørelse.

Driftsinntekt ^{Drivgarn- fiske Sette-}

l

^{Kombinert garnfiske}

garn-

l ^l

Alle i kr.

-5-fot--55foti- 45-fot- 45-fot- fiske Under Over

Under Over grup-

per

Tabell 5 gir tilsvarende spredningstall for drifts.

inntekten, 74 bruk Iiadde en driftsinntelit under 43 000 kroner, 70 bruk Iiadde idriftsinntekt fra 43 000-63 000 lironer og 131 bruli Iiadde driftsinn- tekt over 63 000 kroner.

b. Snurpenotliruk.

Som nevnt i avsnitt I V var snurpenotlivantumet Ilele 3 814 426 hl mindre i 1957 enn i foregående år, og dette til tross for oppgang i bruksantallet.

Nedgangen i snurpenotlivantumet var større enn tilbakegangen i det totale vintersildlivanturn fra 1956 til 1957. Dette viser at reduksjonen i fangst- kvantumet rammet. snurpenotklassen med full tyngde.

Fangstmengden pr. snurpenotbruli i 1957 var mindre enn i noe år i perioden 1947-1956 og ut- gjorde bare 63,9 prosent av gjennomsnittet for disse 10 år. I forhold til 1956 var fangstmengden i 1957 hele 6612 hl eller 46,6 prosent lavere. For- skjellen var noe mindre mellom de to år når det gjelder driftsinnteliten, idet unders~kelsen viser en gliing i gjennomsnittsprisen inkl. frakt på kr. 1,16.

-Eiftstiden var 73,l dØgn eller omlag den samme som i 1556. I denne tiden ble det oppnådd fangst i 12.4 døgn eller i omlag 17 prosent av driftstiden mot tilsvarende 20,6 prosent i 1956. Fangstmengden pr. dggn med fangst utgjorde i 1957 omlag 610 hl mot 939 hl i 1956.

r 7

l abell 6 viser en gjennomsnittlig fangstmengde på 7568 hl og en driftsinntekt på lir. 163 125 i 1957.

Dette er en redulisjon i driftsinnteliten fra 1956 på kr. 125 975.

Undeisølielsen viser at kostnadene fortsatte å

Tabell 6. Snurfenotfiske.

Under Over Begge

I

^{100 fot}

/

^{100 fot}

_/

^grupper

, I I

Antall bruk (farkoster) i

. . .

undersøkelsen Gjennomsnitt pr. bruk : A. Fark. redskap og mannsk.

1. Farkostens lengde i fot

. . . . . .

2. Motorens styrke i HK 3. Antall nøter..

. . .

4. Opprinnelig anskaffelses- verdi av notene

. . .

5. Opprinnelig anskaffelses- verdi av snurpebåter og

. . .

Iettbåt

6. Antall mann med farkosten

C. Fangstresultater :

. . .

l . Fangstmengde i hl B. Fiskets varighet:

. . .

1. Antall døgn1

2. Derav antall døgn med

. . .

fangst

. . .

3. Antall mannsukeverk

D. Diverse driftsresultater:

1. Driftsinntekter (brutto-

7 1

,-

12,- 201,8

fangst) i kr.

. . .

2. Farkosten

. . .

3. Redskapen Rederiet

. . . .

4. Arbeidet (mannskapet) 5. Farkostens kostnader :

Drivstoff

. . . . . .

Rekvisita

. . .

Vedlikehold

Assuranse

. . .

.'

:

Avskrivning

. . .

Annet

. . .

:'.

. . .

Tabell 6. forts.

I

^Under

/

^Over

I

^Begge

100 fot 100 fot grupper 6. Redskapens kostnader:

Assurranse

. . . ...

Vedlikehold

Avskrivning

. . .

Som gir :

7. Fark. dr.oversk. Rede- (D2

+

^D5)

l

^riets

8. Redsk. dr.oversk. drifts- (D3

+

D6) oversk.

9. Arbeidets dr.oversk. (D4)

. .

10. Arbeidets dr.overskudd

stige. I 1957 beløp rederiets kostnader seg til kr (arbeidsinntekt) pr. mann

4 : A

. . .

11. Arbeidsinntekt pr. uke-

. . .

verk (D4 : B3)

l l 5 690 mot kr. 106 300 i 1956 (se tabell 7). Dette er en øking i kostnadene på 8,8 prosent. Størst var flkingen i farkostens kostnader som økte med 11,3

12. Mannslott (arbeidslott)

. . ,

^{2 735}

1

³

:o: ^/

^{3 095}

Regnet fra mannskapet gikk ombord til det gikk fra borde.

3 335

prosent mot en oppgang i redskapskostnadene på 6,2 prosent. I tabell 6 er rederiets kostnader spesi- fisert og gruppert som farltost- og redskapsltostna- der. Disse utgjorde i 1957 henholdsvis Itr. 60 945 og kr. 54 745. ¹

Icostnadenes størrelse, unntatt avskrivning på nø- tene,,'byggkr på fiskernes egne angivelser i opp- gjørsskjemaene. Assuranse, vedlikehold og avskriv- ning på snurpebåter og lettbåt er tatt med i red- 4 305 3 870

330 370

skapkostnadene. Ved beregningen av avskrivning på nøtene har en nyttet nøtenes opprinnelige an- skalfelsesverdi slik den ble angitt på oppgjørsslzje- maet, og antatt levetid for nØtene. På oppgjørsslzje- maet ble det i 1957 spurt om notenes antatte leve- tid. Ifølge dette ble nøtenes levetid oppgitt å vzre 4,6 ar for bruk under 100 fot' og 3,9 år for bruk over 100 fot. Vintersildfisliet er belastet med Ilele den årlige avskrivning.

Når det gjelder de enkelte Izostnadsposter vil den tallniessige ansettelse i en viss grad vxre gjenstand kor skjønn. Dette gjelder også ved bestemmelsen av den andel av årskostnadene som det er rimelig å

i

belaste vintersildfislzet. En må således regne med at disse forhold i noen grad vil prege st~rrelsen av kostnadspostene i det enkelte år. Likevel er det:

grunn til å anta at undersølzelseii gir et godt uttrylzk for kostnadsnivået. Oppgj~rsskjemaene viser at vin- tersildfisliet er belastet med ca. 40 prosent av års- liostnadene i 1957. Dette er den samme belastning- l prosent som ble nyttet i 1956. Det lian her nevnes

I

at vintersildfiskets andel av årlig clriftstid for far-

Tabell 7. Snurjenotbruk. Rederiets driftsinntekt, kostnader og drifts- overskudd i årene 1955, I956 og 1957.

År

1957

1

1956 ( 1955

l l I

Farkostens kostnader i kr.

. . . . l

^{60 945}

1

^{54 770}

1

^{48 635}

Redskapens kostnader i kr.

. . .l

^{54 745}

1

^{51 530}

⁽

^{47 355}

Rederiets kostnader i kr.

. . . . .(

115 690 1 106 300 1 95 990 Rederiets driftsinntekt i kr.

.

^.

.

^{84 180 148 945 104 450}

t Rederiets kostnader i kr.

. . i

^{115 690}

i

^{106 300}

i

^{95 990}

Rederiets driftsoverskudd i kr.

l

t 3 1 510 1+42 645 ( f 8 460

kosten ble oppgitt å utgjØre omlag 33 prosent mot 31 prosent i 1956. Vintersildfislzet er altså etter dette belastet med en noe større andel av årslzost- nadene enn driftstiden i dette fisket skulle tilsi.

T a r en imidlertid i betraktning at vintersildfisliet foregår på den kaldeste og mest værhårde årstid, og at fisket drives meget intensivt, kan det være forsvarlig å nytte en noe stØrre belastningsproseni enn driftstiden slzulle tilsi.

StØrrelsesgruppen under 100 fot viser Øking i alle kostnadsposter fra 1956 til 1957, unntatt vedlike- hold av redskapen. Gruppen over 100 fot viser også noe mindre vedlikeholdsutgifter på redslzapen i 1957 enn i 1956. Denne gruppe viser også nedgang i Izostnadspostene assuranse av farkosten og avskriv- ning på farkosten. Ellers ~ k t e alle Izostnadsposter fra

1956 til 1957 også for denne stØrrelsesgruppe.

I<ostnadspos,teri <'annet» omfatter utgifter til tele- foner og telegrammer, assuranse av fangst og pro- viant, ansvarsforsilzring og «annet» uspesifisert.

Denne kostnadspost viser en betydelig opgang fra 1956 til 1957. Det er derfor mulig at det under denne post er ført opp kostnadersombucde-vxrt spesifisert på øvrige kostnadsposter.

Rederiets andel av driftsinntekten var i 1957 kr.

84 180 og dette ga bare dekning for 72,5 prosent av kostnadene og det ble således et driftsunderskudd for rederiet på kr. 31 510. Rederiets driftsinntekt var heller ikke stor nok til full dekriing av rederiets sesongkostnader som i alt utgjorde kr. 84 985, og det ble således en underdelzning på kr. 805. Som rederiets sesongkostnader har en da regnet drivstoff- utgifter, relzvisita og posten «annet» samt redslta- pens kostnader. I tillegg til sesongkostnadene Izom-

mer vintersildfiskets andel av farliostens årslzost- nader (assuranse, vedlikehold og avskrivning). Disse var i alt kr. 30 'i05 og gir sammen med den udelz- Itede del av sesongkostnadene et b e l ~ p lili rederiets driftsunderskudd.

Ser ei1 spesielt på gruppene snurpere nnder og over 100 fat var rederiets andel av driftsinntekten henholdsvis kr. 74 060 og lir. 92 765 og tilsvarende tall for rederiets Lostnader var kr. 84 915 og kr.

141 800. Rederiets driftsiniltekt for snurpere under 100 fot utgjorde etter dette omlag 80 prosent av driftsinntekten for snurpere over 100 fot, mens liost- naderie for den minste størrelsesgruppe bare ut- gjorde 59,9 prosent av kostnadene for den stØrste gruppen.

De tall en her har gitt viser at liostriadene var stpjrre enn rederiets andel av driftsinnteliten for begge st~rrelsesgrupper av sriurpenotbruk i under- sØkelsen. Det fremgår også at selv om snurpere over 100 fot hadde stØrst driftsinntelit var Itost- nadene så vidt meget større for denne gruppe at det ble et driftsunderskudd på hele lir. 49 035 mot kr.

-1 Q-855-for-snur-penotbr-ulcunder-l OO_£ot._Etter dette ga ikke snurpenotfisket i 1957 noe til forrentning av den investerte kapital. Underskuddene viser tvertoin at det fant sted en kapitalfort~ring.

Tidligere unders~kelsesår Iiar vist at forrent- ningen har vært lavest for snurpenotbruk i gruppen over 100 fot. Unders~kelsen for 1957 viser at rede- riets driftsresultat også dette år ble dårligst for briilc av denne stØrrelse.

I tabell 8 har en gitt tall som viser st~rrelsen av rederiets kostnader regnet i kroner pr. hektoliter.

Det lian være av interesse å beregne hvor stor

gjennomsnittsfangstmengden måtte ha vzrt i 1957 (etter fradrag for utbytte (til lijelpevirksoml-iet) der- som rederiet skulle fått dekning for kostnadene. En regner altså ikke her med noe driftsoverskudd til rederiet til forrentning av kapitalinnsatsen. Det er videre forutsatt at en øking i fangstmengden iltlte ville få noen innflytelse på gjennomsnittsprisen inkl. frakt. I beregningen er nyttet den pris en er

Tabell 8. Snur$enotbruk i undersitkelsen. Kostnnder og drifts- overskudd i kr. br. hl.

Under Over Begge

1

^{100 fot}

1

^{100 fot}

/

^grupper

l I l

Gj.sn.pris pr. hl inkl. frakt- godtgj~relse i kr.

. . .

Derav til :

Farkosten Rederiet

. . .

Redskapen

1

Fra dette går : Farkostens kostnader :

. . .

Drivstoff

. . .

Rekvisita Vedlikehold

. . .

. . .

Assuranse

Avskrivning

. . .

Annet

. . .

Redskapens kostnader :

. . .

Assuranse

Vedlikehold

. . .

Avskrivning

. . .

Fark. dr.oversk. Redeiets Redsk. dr.oversk. dr.oversk.

I

Arbeidets dr. overskudd (ar- beidsinntekt)

. . .

Arbeidets dr. overskudd (ar- beidsinntekt) pr. mann

. . . .

21,55 11,12

1,50 0,75 1 , 7 0

0,68 1,68 1,75 0,44 2,14 4,65

+

4,17

10,43 0,5 1 21,46

1

^21,62

11,32 11,-

1,43

1

¹⁹⁵⁵

0,63

_l&-

0,55 1,2 7 1,24 0,48 1,87 4,38 1,67

10,14 0,51

0,82 - 2 , 0 6

0,76 1,96 2,09 0,4 1 2,33 4,82

+

5,80

10,62 0,5 1

lzommet fram til på grunnlag av undersølzelsen.

Det Izan da stilles opp følgende relasjon:

F. p. ^-- r

+

K = O 1 O0

Symbolene står for

I; = Gjennomsnittsfangstmengde (netto).

p = Pris pr. hl inlzl. frakt.

r = Rederiets prosentvise andel av driftsinn- telzten.

I< = Rederiets kostnader.

Setter en inn tall fra unders~lzelsen for 1957 får en:

Dette gir F = 10404 hl.

Beregningen viser at netto gjennomsnittsiangst- mengden i 1957 måtte utgjort 10 404 hl om rederiet skulle fått delzlzet lzostnaderie. FØrst når fangstmeng- den var større enn dette ville det fremlzomme et driftsoverslzudd til rederiet.

d - 1 957-delt01t-det_~9-3 selvstcnclige snurpenotbrul med en samlet fangstmengde på 4 189 136 li1 (netto).

Etter beregningene ovenfor måtte disse 593 brulz hatt en fangstmengde på i alt 6 169 572 hl (netto) eller 1 980 436 hl mer enn snurpenotlzvantumet faktisk var i i957 om fangstmengden pr. bruk skulle viert stor nok til delzning av rederiets Izosi- nader.

Det Izan nevnes at arbeidsinntekten pr. mann ville Ila beløpet seg til lir. 5320 mot i undersølzelseii kr. 3870 dersom Eangstmengden hadde vært av deii størrelse en har beregnet ovenfor.

I samband med undersøltelsen for 1936 søkte en å beregne antatt salgsverdi av den investerte kapi- tal, og fant at denne i gjennomsnitt kunne settes til anslagsvis kr. 530 000 pr. snurpenotbruk. Det ble videre funnet at vintersildfislzet herav måtte for- rente en kapital på omlag 276 500 kroner. Regnet i gjennomsnitt for årene 1955 og og 1956 fant en videre at vintersildfislzet ga en forrentning av den invisterte kapital på 9,4 prosent. Nå må en regne med at verdien av liapitalinnsatsen var større i 1957 enn i 1956. Om en lilievel, som illustrasjon nytter de samme tall i 1957 og regner med at snurpenot- lisket skulle g i t ~ en forrentning på 9,4 prosent av kapitalinnsatsen, innebærer dette at en i tillegg til de 10 404 hl som vai nødvendig for kostnadsdek- ning måtte regne med en fangstmengde på 2338 hl.

Fangstmengden pr. bruk ville altså etter dette måtte utgjøre 12 742 hl (netto) om den skulle deliket alle kostnadene og gitt en forrentning av kapitalinnsat- sen på 9,4 prosent. (Dette fremgår om en istedenfor

relasjonen F. p.

2- -

1 O0

:

K = O nytter relasjonen F. p.

-

r

+-

^{K = 26} 000, idet en forretning på 9,4

1 O0

prosent av kapitalinnsatsen lir. 276 543 utgjør cm- lag 26 000 kroner).

Som vist i tabell 9 er det store variasjoner i fangst- mengden etter bruksstørrelsen. Fangstmengden økte med brulisstørrelsen og var 4562 li1 pr. bruk i stør- relsen fra 70-80 fot og steg til 10 209 hl for briik større enn 130 fot. Som en tidligere har vist varierer også kostnadene meget med brulzsstørrelsen. Nå var det ikke stor forskjell i fangstmengden pr. bruk på

20 500-22 499

. . . ~ - I I I I 1 l 1 / 1

I

. . .

Antall farkoster

I

^{4 1 1 13} 3 7 1 3 6 1 3 5

(

17

/

27 1 1 6 9

Fangstmengde pr. bruk i kg.

.

^{( 4 862}

1 1

6 621 ( 6 700

1

^{7 435} ( 8 236

1

^{8 153 110 209}

/

^{7 5683}

Mannslottikr

... /

2 4 4 5 2 7 4 9 2 7 6 4

/

2971 1 3 3 0 1 ( 3 2 4 5 1 4 2 1 1 ( 3 0 9 5 3 Assistanse til hjelperne er fratrGkket.

Tabell 9. Snurbenotbruk i utu~lget. l Fangstenes stsrrelsel og mannslott etter farkostens lengde i fot.

2 En farkost i denne størrelsesgru!ppe var 67 fot.

3 Veid gjennomsnitt. (Se avsnitt ~ I I i teksten).

Fangstmengde i hl

500- 2 499

...

2500- 4499

. . .

4500- 6499

. . .

6 500- 8 499

...

8500-10499

. . .

10500-12499

. . .

12500-14499

...

Antall farkoster i størrelsesgruppene

-

fot :

100,

-

110, - 120,

-

130, - Alle 109,9

1

^119,9

1

^129,9

1

^{og over grupper}

1 2 3 2 4 2

-

3 -

1

/

¹⁹

1 17

4 4 4

3 9 3 5 8

e

2 2

e

2

e

14500-16499

...

16 500-18 499

5 7 1 2 2

7 7 18500-20499

... ...

36 34 2 1 18 9 1

2 5 1 2 1 1

2 -

- l - l -

1 1

- - -

6 6 7 8 4 3 1

4 3 7 11 5 2 2

snurpere over 130 fot og den som ble funnet å vzre nØdvendig for å oppnå kostnadsdelining. Det må da bemerlies at rederiets kostnader for bruli av derine stgrrelse langt overstiger de gjennomsnittlige, og det m5 derfor også regnes med et betydelig stØrre fangstresultat enn 10 404 hl dersom rederiet skulle få dekket Iiostnadene.

I tabell l0 har en gitt spredningstall for driits- inntekten. Tabellen viser bl. a. at snurpenotbruli over 130 fot hadde en driftsinntekt som var mer enn det doble av driftsinntekten for bruli fra 70- 80 fot. Driftsinnteliten Økte fra lir. 104468 for minste stGrrelsesgruppe, 70-80 fot, opp til lir.

222 559 for bruk over 130 fot.

Når det gjelder avkastningen til mannsliapet var forholdet også det samme som i tidligere under- sØkelsesår, idet arbeidsinnteliten på snixrpere over 100 fot var stØrre enn på bruk under 100 fot. Tal- lene var henlioldsvis Itr. 4.305 og Itr. 3335. Regnet i gjennomsnitt for begge grupper (veid gjennomsnitt) gir dette en arbeidsinntekt pr. mann på lir. 3870 mot kr. 6905 i 1956. I tabell 6 har en også gitt tall for mannslotten. Mannslotten ligger lavere enn ar- beidsinnteliten, idet arbeidsinnteliten også omfat- _- ter hyrer og ekstralottei-.

Sammenholdt med resultatet for garnbruli viser det seg at drivgarnsbruli over 55 fot og liombinerte garnbruli ga stØrre arbeidsinntekt pr. mann erin sn~irpenotbruk under 100 fol, og dette til tross for at disse siste hadde lenger driftstid. Ser en p" a ar- beidsinntekten pr. ulteverli var det bare drivgarn- fiske med fal-lioster under 55 fot som ligger lavere enn denne gruppen av snurpenotbruli. På den annen side er det bare drivgarnsbruli over 55 Sol

Tabell 10. snurpenitbruk i undersskelsen. Spredningstall for drift~inntekten.~

1 1 Farkostens lengde i fot

Di-iftsinntekt i kr.

1

70,- ^{7 9 9}

i

80,- ^89.9

¹

90,- ^{9 9 9} 110,- ^{O ,}

¹

110,- ^{l l ,}

¹

120,- ^{129.9 og over} 130,- ^grupper Alle 10000- 49999 . . .

i

²

50000- 89999

. . .

90000-129999

. . .

130000-169999

. . .

170 000-209 999

. . .

1 3 3 2 1 1

1 210000-249999

. . .

250 000-289 999

. . .

290 000-329 999

. . .

330 000-369 999 . . .

370 000-409 999

. . .

4 1 0 0 0 0 4 4 9 9 9 9

. . .

Antall farkoster

. . .

( 4 1 1 13 1 3 7 1 3 6 1 3 5

j

17 1 2 7 1 6 9 Driftsinntekt pr. bruk i kr. . . . j 104 468) j 138 788

1

^{144 912}

1

^{160 144}

1

^{177 342}

1

^{175 883} ( 222 589

1

^{163 1253}

Bruttofangstverdi inkl. fraktgodtgjørelse.

En farkost i denne størrelsesgrup~e var 67 fot.

Veid gjennomsnitt (Se avsnitt I1 i teksten).

I

- 2 1

2 1

1

1

- -

3 7 4 5

4 2

3 2 2 3

6 -

2 7

6 8

1

4 3 - 5

10 8

5 4 4 2 1 2 4 3

l -

30 29 29 13 15 4 7 6

- 1

I

1

Tabell 1 1. Manwlott (arbeidslott\.

1950 1951 1952 1953 1954l 1955l 19561 1957'

(

^kr.

1

^kr.

I

^{kr. kr. kr. kr.}

1

^{hr. kr.}

under 45,O fot

... '

658 1 085 45,O-54,9 fot..

...

1 081 1 987 55,O fot og over

. . .

1 563 2 771 Alle

...

1411 2550 Settegarn :

Under 35 fot

. . .

378

/

²⁸⁶

35,O-39,9 f o t . .

...

523 496

...

40,0-44,9 fct..

45fotogover

...

1161

Alle

...

237 Kombinert :

Under 45 fot

...

45,O-54,9

...

55,O fot og over

. . .

Alle

. . .

Alt garnfiske

...

Snurpenot :

Dampf arkos ter

. . .

Mot.fark. under 100 fot

. . .

Mot.fark. over 100 fot.

. . .

Alle motorfarkoster

...

Damp og motor under ett ...

.i

^{2 830}

Uten fradrag for proviantutgifte

5 677 4 475 2 763 -

-

- -

/

^{3 022 2 653 2 551}

!

^{4 570 3 275 4 875 2 735}

4298 4479 6 355 4 600 6 265 3 405

3 757 3 3

I od: ~

^{5 535 3 990}

1

^{3 923 3 454 3 050 -}

.

I tallene for de tidligere år er trukket utgifter til felles proviant.

som viser storre arbeidsinntekt pr. mannsulteverlt enn for snurpenotbrult over 100 fot.

Tabell 9 viser at marinslotten steg med farlcost- stØrrelsen fra kr. 2445 for bruk i stØrrelsen fra 70- 80 fot opp til Icr. 4211 for bruk over 130 fot. Tabel- len viser riktignok et mindre fall i mannslotten fra stØrrelsesgruppen 1 10-120 fot til gruppen 120-130 fot, inen forskjellen er så vidt liten at den ililte be- hØver å være utsagnsltraftig.

T tabell 11 har en sammenstillet mannslotten i 1937 for de ulike bruksmåter og st~rrelsesgrupper med tall fra tidligere år.