2013201420152016201720182019202020212022–2–1012345–2–1012345

(1)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 –2

–1 0 1 2 3 4 5

–2 –1 0 1 2 3 4 5

30% 50% 70% 90%

Figur 1.1a Styringsrenten med usikkerhetsvifte

¹⁾

. Prosent. 1. kv. 2013 – 4. kv. 2022

²⁾

1) Usikkerhetsviften er basert på historiske erfaringer og stokastiske simuleringer fra vår

makroøkonomiske hovedmodell, NEMO. Den tar ikke hensyn til at det eksisterer en nedre grense for renten.

2) Anslag for 2. kv. 2019 – 4. kv. 2022.

Kilde: Norges Bank

Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

(2)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 –5

–4 –3 –2 –1 0 1 2 3 4 5

–5 –4 –3 –2 –1 0 1 2 3 4 5

30% 50% 70% 90%

Figur 1.1b Anslag på produksjonsgapet

¹⁾

med usikkerhetsvifte

²⁾

. Prosent. 1. kv. 2013 – 4. kv. 2022

1) Produksjonsgapet måler den prosentvise forskjellen mellom BNP for Fastlands-Norge og anslått potensielt BNP for Fastlands-Norge. 2) Usikkerhetsviften er basert på historiske erfaringer og stokastiske simuleringer fra vår makroøkonomiske hovedmodell, NEMO.

Kilde: Norges Bank

Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

(3)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 –2

–1 0 1 2 3 4 5

–2 –1 0 1 2 3 4

30% 50% 70% 90%

5 Figur 1.1c Konsumprisindeksen (KPI) med usikkerhetsvifte

¹⁾

. Firekvartalersvekst. Prosent. 1. kv. 2013 – 4. kv. 2022

²⁾

1) Usikkerhetsviften er basert på historiske erfaringer og stokastiske simuleringer fra vår makroøkonomiske hovedmodell, NEMO. 2) Anslag for 2. kv. 2019 – 4. kv. 2022.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

Inflasjonsmål

(4)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 –2

–1 0 1 2 3 4 5

–2 –1 0 1 2 3 4 5

30% 50% 70% 90%

Figur 1.1d KPI-JAE

¹⁾

med usikkerhetsvifte

²⁾

. Firekvartalersvekst. Prosent. 1. kv. 2013 – 4. kv. 2022

³⁾

1) KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. 2) Usikkerhetsviften er basert på historiske erfaringer og stokastiske simuleringer fra vår makroøkonomiske hovedmodell, NEMO. 3) Anslag for 2. kv.

2019 – 4. kv. 2022.

Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

Inflasjonsmål

(5)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 0

1 2 3 4

0 1 2 3 4 Figur 1.2 BNP hos handelspartnerne.

¹⁾

Årsvekst. Prosent. 2013 – 2022

²⁾

1) Eksportvekter. 25 viktige handelspartnere. 2) Anslag for 2019 – 2022.

Kilder: Thomson Reuters og Norges Bank

Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

(6)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 –1

0 1 2 3

–1 0 1 2 3 Figur 1.3 Styringsrenter og beregnede terminrenter

¹⁾

i utvalgte land.

Prosent. 1. januar 2013 – 31. desember 2022

²⁾

1) Terminrenter per 15. mars 2019 (PPR 1/19) og per 14. juni 2019 (PPR 2/19). Terminrentene er basert på Overnight Index Swap (OIS) renter. 2) Dagstall til og med 14. juni 2019. Kvartalstall fra 3. kv. 2019. 3) ESBs innskuddsrente.

Kilder: Bloomberg, Thomson Reuters og Norges Bank

USA

Euroområdet

³⁾

Storbritannia Sverige

Terminrenter PPR 2/19

Terminrenter PPR 1/19

(7)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 0

20 40 60 80 100 120 140

0 20 40 60 80 100 120 140 Figur 1.4 Oljepris.

¹⁾

USD per fat. Januar 2013 – desember 2022

²⁾

1) Brent Blend. 2) Terminpriser per 15. mars 2019 (PPR 1/19) og per 14. juni 2019 (PPR 2/19).

Spotpris

Terminpriser PPR 2/19

Terminpriser PPR 1/19

(8)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 –0,4

0 0,4 0,8 1,2

–0,4 0 0,4 0,8 1,2 Figur 1.5 BNP for Fastlands-Norge

¹⁾

og Regionalt nettverks indikator for

produksjonsvekst

²⁾

. Kvartalsvekst. Prosent. 1. kv. 2013 – 3. kv. 2019

³⁾

1) Sesongjustert. 2) Rapportert produksjonsvekst siste tre måneder og neste seks måneder konvertert til

kvartalstall. For 2. kv. 2019 brukes en sammenvekting av historisk og forventet vekst, mens for 3. kv. 2019 brukes forventet vekst. 3) Anslag for 2. kv. 2019 – 3. kv. 2019. 4) System for sammenveiing av korttidsmodeller.

BNP Fastlands-Norge Regionalt nettverk

BNP-fremskrivinger fra SAM

⁴⁾

(9)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 –0,3

0 0,3 0,6 0,9

–0,3 0 0,3 0,6 0,9 Figur 1.6 Sysselsetting ifølge KNR

¹⁾

.

Kvartalsvekst. Prosent. 1. kv. 2013 – 3. kv. 2019

²⁾

1) Kvartalsvis nasjonalregnskap. Sesongjustert. 2) Anslag for 2. kv. 2019 – 3. kv. 2019.

(10)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 0

1 2 3 4 5

0 1 2 3 4 5 Figur 1.7 KPI og KPI-JAE

¹⁾

.

Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2013 – september 2019

²⁾

1) KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. 2) Anslag for juni 2019 – september 2019.

KPI

KPI-JAE

(11)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 0

1 2 3 4 5 6

0 1 2 3 4 5 6 Figur 1.8 Renter. Prosent. 1. kv. 2013 – 4. kv. 2022

¹⁾

1) Anslag for 2. kv. 2019 – 3. kv. 2022 (boliglånsrente og tremåneders pengemarkedsrente) / 4. kv. 2022 (styringsrente). 2) Gjennomsnittlig rente på utestående nedbetalingslån med pant i bolig til

husholdninger, for utvalget av banker og kredittforetak som inngår i Statistisk sentralbyrås månedlige rentestatistikk. 3) Anslag er beregnet som et gjennomsnitt av styringsrenten i inneværende og neste kvartal pluss anslag på pengemarkedspåslaget.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Thomson Reuters og Norges Bank

Utlånsrente, boliglån

²⁾

Anslag PPR 2/19

Tremåneders pengemarkedsrente

³⁾

Anslag PPR 1/19

Styringsrenten

(12)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 85

90 95 100 105 110

85 90 95 100 105 110 Figur 1.9 Importveid valutakursindeks (I-44)

¹⁾

. 1. kv. 2013 – 4. kv. 2022

²⁾

1) Stigende kurve indikerer svakere kronekurs. 2) Anslag for 2. kv. 2019 – 4. kv. 2022.

Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

(13)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 0

1 2 3

0 1 2 3 Figur 1.10 BNP for Fastlands-Norge.

¹⁾

Årsvekst. Prosent. 2013 – 2022

²⁾

1) Virkedagskorrigert. 2) Anslag for 2019 – 2022.

Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

(14)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 –20

–10 0 10 20

–20 –10 0 10 20 Figur 1.11 Petroleumsinvesteringer.

¹⁾

Årsvekst. Prosent. 2013 – 2022

²⁾

Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

(15)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 0

1 2 3 4 5 6

0 1 2 3 4 5 6 Figur 1.12 Arbeidsledige ifølge AKU

¹⁾

og NAV

²⁾

.

Andel av arbeidsstyrken. Sesongjustert. Prosent. 1. kv. 2013 – 4. kv. 2022

³⁾

1) Arbeidskraftundersøkelsen. 2) Registrert arbeidsledighet. 3) Anslag for 1. kv. 2019 (AKU) / 2. kv.

2019 (NAV) – 4. kv. 2022.

Kilder: NAV, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

AKU

NAV

Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

(16)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 –3

–2 –1 0 1 2 3 4 5

–3 –2 –1 0 1 2 3 4 5 Figur 1.13 Lønn. Årsvekst. Prosent. 2013 – 2022

¹⁾

1) Anslag for 2019 – 2022. 2) Nominell lønnsvekst deflatert med KPI.

Nominell årslønn

Reallønn

²⁾

Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

(17)

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 46

48 50 52 54 56 58

46 48 50 52 54 56 58 Figur 2.1 PMI hos handelspartnerne.

¹⁾

Sesongjustert. Indeks.

²⁾

Januar 2012 – mai 2019

1) Eksportvekter. 25 viktige handelspartnere. 2) Spørreundersøkelse blant innkjøpssjefer.

Diffusjonsindeks rundt 50.

PMI industri

PMI tjenester

(18)

2001 2004 2007 2010 2013 2016 2019 3

5 7 9 11 13

3 5 7 9 11 13 Figur 2.2 Arbeidsledighet

¹⁾

i utvalgte land.

Sesongjustert. Prosent. Januar 2001 – mai 2019

²⁾

1) Arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken. 2) Siste observasjon er mai 2019 for USA, april 2019 for euroområdet og Sverige, og mars 2019 for Storbritannia.

Kilde: Thomson Reuters

USA

Euroområdet

Storbritannia

Sverige

(19)

2014 2015 2016 2017 2018 2019 –1

0 1 2 3 4 5

–1 0 1 2 3 4 5 Figur 2.3 Renter på tiårs statsobligasjoner i utvalgte land.

Prosent. 2. januar 2014 – 14. juni 2019

¹⁾

1) PPR 1/19 var basert på informasjon til og med 15. mars 2019, markert ved vertikal linje.

Kilde: Bloomberg

USA Tyskland Storbritannia

Sverige Norge

(20)

2012 2014 2016 2018 2020 2022 0

0,5 1 1,5 2

0 0,5 1 1,5 2 Figur 2.4 Tremåneders pengemarkedsrenter hos handelspartnerne.

¹⁾

Prosent. 1. kv. 2012 – 4. kv. 2022

²⁾

1) Basert på pengemarkedsrenter og renteswapper. Beregningen er beskrevet i Norges Bank (2015)

«Beregning av aggregatet for handelspartnernes renter». Norges Bank Memo 2/2015.

2) Terminrenter beregnet per 15. mars for PPR 1/19 og per 14. juni for PPR 2/19.

Terminrenter PPR 2/19

Terminrenter PPR 1/19

(21)

2014 2015 2016 2017 2018 2019 60

100 140 180

60 100 140 180 Figur 2.5 Aksjekursindekser i utvalgte land.

¹⁾

Indeks. 2. januar 2014 = 100. 2. januar 2014 – 14. juni 2019

²⁾

1) Standard and Poor’s 500 Index (USA). Euro Stoxx 50 Index (Europa).

Financial Times Stock Exchange 100 Index (Storbritannia). MSCI Emerging Markets Index (fremvoksende økonomier). Oslo Børs Benchmark Index (Norge). 2) PPR 1/19 var basert på informasjon til og med 15. mars 2019, markert ved vertikal linje.

Kilde: Bloomberg

USA

Europa Storbritannia

Fremvoksende økonomier

Norge

(22)

2004 2007 2010 2013 2016 2019 –2,5

–2 –1,5 –1 –0,5 0 0,5 1

–20 –15 –10 –5 0 5 10 Figur 2.6 Planlagte investeringer

¹⁾

og investeringer i produksjonsutstyr

²⁾

i utvalgte land

³⁾

. 1. kv. 2004 – 2. kv. 2019

1) Spørreundersøkelser fra respektive land. Normalisert. Tre kvartalers glidende gjennomsnitt.

2) Vekst tre kvartaler over foregående tre kvartaler. Prosent. 3) BNP-vekter. USA, euroområdet og Japan.

Planlagte investeringer, venstre akse

Investeringer i produksjonsutstyr, høyre akse

(23)

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 0

2 4 6

0 2 4 6 Figur 2.7 Import hos handelspartnerne.

¹⁾

Årsvekst. Prosent. 2014 – 2022

²⁾

1) Eksportvekter. 25 viktige handelspartnere. 2) Anslag for 2019 – 2022 (gradert).

PPR 2/19

PPR 1/19

(24)

2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 –1

0 1 2 3 4 5

–1 0 1 2 3 4 5 Figur 2.8 Konsumpriser i utvalgte land.

¹⁾

Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2005 – april 2019

1) Importvekter. USA, euroområdet, Storbritannia og Sverige. 2) USA: utenom mat og energi.

Storbritannia og euroområdet: utenom mat, tobakk, alkohol og energi. Sverige: utenom energi.

Samlet KPI

Underliggende KPI

²⁾

(25)

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 –1

–0,5 0 0,5 1 1,5 2

–1 –0,5 0 0,5 1 1,5 2 Figur 2.9 Indikator for internasjonale prisimpulser til importerte konsumvarer

med vridning (IPK). Utenlandsk valuta. Årsvekst. Prosent. 2014 – 2022

¹⁾

1) Anslag for 2019 – 2022 (gradert).

PPR 2/19

PPR 1/19

(26)

2014 2015 2016 2017 2018 2019 46

50 54 58 62

46 50 54 58 62 Figur 2.10 PMI i euroområdet.

Sesongjustert. Indeks.

¹⁾

Januar 2014 – mai 2019

1) Spørreundersøkelse blant innkjøpssjefer. Diffusjonsindeks rundt 50.

PMI industri

PMI tjenester

(27)

2014 2015 2016 2017 2018 2019 –60

–40 –20 0 20 40 60 80

–60 –40 –20 0 20 40 60 80 Figur 2.11 Eksport til Kina.

Tolvmånedersvekst.

¹⁾

Prosent. Januar 2014 – april 2019

1) Tremåneders glidende snitt.

Indonesia

India

Thailand

(28)

januar mars mai juli september november 54

56 58 60 62 64 66 68

54 56 58 60 62 64 66 68 Figur 2.A Samlede oljelagre i OECD-landene.

Antall dagers forbruk.

¹⁾

Januar 2018 – april 2019

1) Antall dagers forbruk er beregnet ved gjennomsnittlig forventet forbruk over de neste tre månedene.

2) Intervall mellom høyeste og laveste nivå for gitt måned i perioden 2014 – 2018.

Kilder: International Energy Agency og Norges Bank

Intervall 2014 – 2018

²⁾

2019

2018 Gjennomsnitt 2014 – 2018

(29)

2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 0

20 40 60 80 100 120 140

0 2 4 6 8 10 12 14 Figur 2.B Priser på olje og naturgass

¹⁾

.

Olje. USD per fat. Naturgass. USD per MMBtu. Januar 2010 – desember 2022

²⁾

1) Gjennomsnitt av priser på naturgass i Nederland og Storbritannia. 2) Terminpriser per 15. mars 2019 for PPR 1/19 og per 14. juni 2019 for PPR 2/19.

Kilder: Norsk Petroleum, Thomson Reuters og Norges Bank

Olje, venstre akse

Naturgass, høyre akse

Terminpriser PPR 2/19

Terminpriser PPR 1/19

(30)

2014 2015 2016 2017 2018 2019 0

50 100 150 200 250 300

0 50 100 150 200 250 300 Figur 2.C Gjennomsnitt av volatilitet for aksjer, renter, olje og valuta.

¹⁾

Indeks. 2. januar 2014 =100. 2. januar 2014 –14. juni 2019

1) Chicago Board of Exchange for aksjemarkedsvolatilitet og oljeprisvolatilitet. Merill Lynch for rentemarkedsvolatilitet. JP Morgan for valutavolatilitet.

(31)

1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 2018 50

100 150 200 250 300 350

50 100 150 200 250 300 350 Figur 2.D Global økonomisk - politisk usikkerhet.

¹⁾

Indeks.

²⁾

Januar 1997 – mai 2019

1) Indikator som måler forekomsten av ordet "usikkerhet" i forbindelse med "økonomi"

og "politikk" i avisartikler. 2) Vektet etter PPP –justert BNP.

Kilder: policyuncertainty.com og Norges Bank

Global økonomisk−politisk usikkerhet

Gjennomsnitt, januar 1997 − mai 2019

(32)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 0

1 2 3 4 5 6

0 1 2 3 4 5 6 Figur 3.1 Renter. Prosent. 1. kv. 2013 – 3. kv. 2022

¹⁾

1) Anslag for 2. kv. 2019 – 3. kv. 2022. 2) Gjennomsnittlig rente på utestående nedbetalingslån med pant i bolig til husholdninger, for utvalget av banker og kredittforetak som inngår i Statistisk sentralbyrås månedlige rentestatistikk. 3) Differansen mellom boliglånsrenten og tremåneders pengemarkedsrente.

4) Anslaget er beregnet som et gjennomsnitt av styringsrenten i inneværende og neste kvartal pluss anslag på pengemarkedspåslaget.

Utlånsrente, boliglån

²⁾

Utlånsmargin, boliglån

³⁾

Tremåneders pengemarkedsrente

⁴⁾

Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

(33)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 0

0,25 0,5 0,75 1

0 0,25 0,5 0,75 1 Figur 3.2 Påslag i norsk tremåneders pengemarkedsrente.

¹⁾

Fem dagers glidende gjennomsnitt. Prosentenheter. 1. januar 2013 – 31. desember 2022

²⁾

1) Norges Banks anslag på differansen mellom tremåneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente.

2) Anslag for 2. kv. 2019 – 4. kv. 2022.

Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

(34)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 0

1 2 3 4 5

0 1 2 3 4 5 Figur 3.3 Tremåneders pengemarkedsrente

¹⁾

og beregnede terminrenter

²⁾

. Prosent. 1. kv. 2013 – 4. kv. 2022

³⁾

1) Anslag for pengemarkedsrenten er beregnet som et gjennomsnitt av styringsrenten i inneværende og neste kvartal pluss anslag på pengemarkedspåslaget. 2) Terminrentene er basert på rentene i

pengemarkedet og renteswapper. Oransje og blå intervall viser høyeste og laveste rente i perioden 4. mars – 15. mars 2019 (PPR 1/19) og 3. juni – 14. juni 2019 (PPR 2/19). 3) Anslag for 2. kv. 2019 – 3.

kv. 2022 (pengemarkedsrente) / 4. kv. 2022 (terminrenter).

Tremåneders pengemarkedsrente PPR 2/19 Tremåneders pengemarkedsrente PPR 1/19 Beregnede terminrenter PPR 2/19

Beregnede terminrenter PPR 1/19

(35)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 0

0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4

0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 Figur 3.4 Fem- og tiårs swaprenter. Prosent. 2. januar 2013 – 14. juni 2019

Kilde: Bloomberg

5 år

10 år

(36)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 115

110 105 100 95 90 85 80

115 110 105 100 95 90 85 80 Figur 3.5 Empirisk modell for importveid kronekursindeks (I-44).

¹⁾²⁾

Uke 1 2013 – uke 24 2019

1) Oljepris og differanse i ettårs og tiårs swaprenter mot handelspartnerne inngår som forklaringsvariabler.

Modellen er estimert på data fra uke 1 2009 til uke 38 2018. I figuren vises modellforklarte verdier frem til uke 38 2018, og modellpredikerte verdier fra uke 39 2018 til uke 24 2019. 2) Stigende verdi i figuren indikerer sterkere kurs.

Kilder: Bloomberg, Thomson Reuters og Norges Bank

I-44

Modellverdier

(37)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 –1

0 1 2 3

110 105 100 95 90 85 80 Figur 3.6 Differansen mellom tremåneders pengemarkedsrente i Norge

¹⁾

og hos handelspartnerne

²⁾

. Prosentenheter. Importveid valutakursindeks (I-44)

³⁾

. 1. kv. 2013 – 4. kv. 2022

⁴⁾

1) Anslag for pengemarkedsrenten er beregnet som et gjennomsnitt av styringsrenten i inneværende og neste kvartal pluss anslag på pengemarkedspåslaget. 2) Terminrenter for handelspartnerne beregnet per 15. mars 2019 (PPR 1/19) og per 14. juni 2019 (PPR 2/19). Beregningen er beskrevet i Norges Bank (2015)

«Beregning av aggregatet for handelspartnernes renter». Norges Bank Memo 2/2015. 3) Stigende kurve indikerer sterkere kronekurs. 4) Anslag for 2. kv. 2019 – 3. kv. 2022 (pengemarkedsrente) / 4. kv. 2022 (I-44).

3 mnd rentedifferanse, venstre akse I-44, høyre akse

Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

(38)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 –1

0 1 2

–1 0 1 2 Figur 4.1 BNP for Fastlands-Norge. Markedsverdi. Bidrag til kvartalsvekst.

Sesongjustert. Prosentenheter. 1. kv. 2013 – 1. kv. 2019

Private tjenester Industri

Annen vareproduksjon Elektrisitetsproduksjon

Jordbruk Offentlig forvaltning

Produktavgifter og -subsidier BNP Fastlands-Norge

(39)

Totalt Industri Olje- leverandører

Bygg og anlegg

Vare- handel

Tjenesteyting 0

1 2 3 4 5

0 1 2 3 4 5 Figur 4.2 Produksjonsvekst i ulike næringer ifølge Regionalt nettverk.

Annualisert. Prosent

Kilde: Norges Bank

Februar 2019 − Siste 3 mnd.

Mai 2019 − Siste 3 mnd.

Mai 2019 − Neste 6 mnd.

(40)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 0

1 2 3 4

0 1 2 3 4 Figur 4.3 Husholdningenes konsum

¹⁾

. Årsvekst. Prosent. 2013 – 2022

²⁾

1) Inkluderer konsum i ideelle organisasjoner. Virkedagskorrigert. 2) Anslag for 2019 – 2022.

Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

(41)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 –30

–20 –10 0 10 20 30 40 50

–15 –10 –5 0 5 10 15 20 25 Figur 4.4 Forbrukertillit. Nettotall. Kantar TNS Forventningsbarometer for

husholdningene. 1. kv. 2013 – 2. kv. 2019. Opinions forbrukertillitsindeks (CCI).

Januar 2013 – mai 2019

Kilder: ForbrukerMeteret™ fra Opinion, Kantar TNS og Norges Bank

Forventningsbarometeret, venstre akse

Forbrukertillitsindeksen, høyre akse

Gjennomsnitt 2007 – 2019

(42)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 0

1 2 3 4

0 1 2 3 4 Figur 4.5 Husholdningenes disponible realinntekt

¹⁾

.

Årsvekst. Prosent. 2013 – 2022

²⁾

1) Eksklusive aksjeutbytte. Inkluderer inntekt i ideelle organisasjoner. 2) Anslag for 2019 – 2022.

Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

(43)

1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 –15

–10 –5 0 5 10 15

–15 –10 –5 0 5 10 15 Figur 4.6 Husholdningenes sparing og nettofinansinvesteringer.

Andel av disponibel inntekt. Prosent. 1980 – 2022

¹⁾

1) Anslag for 2019 – 2022.

Sparerate

Sparerate utenom aksjeutbytte

Nettofinansinvesteringer utenom aksjeutbytte

(44)

2005 2008 2011 2014 2017 2020 –10

–5 0 5 10 15 20

160 170 180 190 200 210 220 230 240 250 Figur 4.7 Boligpriser. Firekvartalersvekst. Prosent.

Husholdningenes gjeldsbelastning

¹⁾

. Prosent. 1. kv. 2005 – 4. kv. 2022

²⁾

1) Lånegjeld i prosent av disponibel inntekt. 2) Anslag for 2. kv. 2019 – 4. kv. 2022.

Kilder: Eiendom Norge, Eiendomsverdi, Finn.no, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Boligpriser, venstre akse

Gjeldsbelastning, høyre akse Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

(45)

1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 –20

–15 –10 –5 0 5 10 15 20 25

–20 –15 –10 –5 0 5 10 15 20 25 Figur 4.8 Boliginvesteringer

¹⁾

og realboligpriser

²⁾

.

Årsvekst. Prosent. 1980 – 2022

³⁾

1) Virkedagskorrigert. 2) Deflatert med KPI. 3) Anslag for 2019 – 2022.

Kilder: Eiendom Norge, Eiendomsverdi, Finn.no, Norsk Eiendomsmeglerforbund (NEF), Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Boliginvesteringer

Realboligpriser

(46)

1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 6

7 8 9 10 11 12 13

6 7 8 9 10 11 12 13 Figur 4.9 Foretaksinvesteringer

¹⁾

.

Andel av BNP for Fastlands-Norge. Prosent. 1980 – 2022

²⁾

1) Virkedagsjustert. 2) Anslag for 2019 – 2022.

Andel

Gjennomsnitt 1980 – 2018

(47)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 –10

–5 0 5 10 15 20

–10 –5 0 5 10 15 20 Figur 4.10 Foretaksinvesteringer i Fastlands-Norge i ulike sektorer.

¹⁾

Bidrag til årsvekst. Prosentenheter. 2013 – 2019

²⁾

1) Virkedagsjustert. 2) Anslag for 2019.

Tjenester tilknyttet utvinning av olje og gass Industri og bergverk

Annen vareproduksjon Andre tjenester Kraftforsyning

Foretaksinvesteringer

(48)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 –15

–10 –5 0 5 10 15

–15 –10 –5 0 5 10 15 Figur 4.11 Eksport fra Fastlands-Norge.

¹⁾

Årsvekst. Prosent. 2013 – 2022

²⁾

1) Virkedagskorrigert. 2) Anslag for 2019 – 2022. 3) Vare- og tjenestegrupper i nasjonalregnskapet hvor oljeleverandører står for en betydelig del av eksporten.

Eksport fra Fastlands-Norge Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

Eksport fra oljeleverandører mv.

³⁾

Annen eksport fra Fastlands-Norge

(49)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2650

2700 2750 2800 2850 2900

2650 2700 2750 2800 2850 2900 Figur 4.12 Sysselsetting. Sesongjustert. Antall i tusen. 1. kv. 2013 – 3. kv. 2019

¹⁾

1) Anslag for 2. kv. 2019 – 3. kv. 2019.

Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

(50)

jan.13 jan.14 jan.15 jan.16 jan.17 jan.18 jan.19 2

2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5

2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 Figur 4.13 Arbeidsledige ifølge AKU

¹⁾

og NAV

²⁾

. Andel av arbeidsstyrken.

Sesongjustert. Prosent. Januar 2013 – september 2019

³⁾

1) Arbeidskraftundersøkelsen. 2) Registrert arbeidsledighet. 3) Anslag for juni 2019 – september 2019 (NAV). Norges Bank gir ikke månedsanslag for AKU.

Kilder: NAV, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank.

AKU NAV

Anslag PPR 2/19

Projections PPR 1/19

(51)

2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 0

1 2 3 4 5

0 1 2 3 4 5 Figur 4.14 Dagpengemottakere

¹⁾

og arbeidsledige ifølge NAV.

Andel av arbeidsstyrken. Sesongjustert. Prosent. Januar 2003 – mai 2019

1) Om lag halvparten av de helt ledige mottar dagpenger. I tillegg er det noen delvis ledige og personer på tiltak som har rett på dagpenger.

Kilder: NAV og Norges Bank

Mottakere av dagpenger

Helt ledige

(52)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 –0,2

0 0,2 0,4 0,6 0,8

45 50 55 60 65 70 Figur 4.15 Forventet sysselsetting. Regionalt nettverk.

¹⁾

Kvartalsvekst. Sesongjustert.

Prosent. Norges Banks forventningsundersøkelse. Diffusjonsindeks.

²⁾

1. kv. 2013 – 2.

kv. 2019

1) Forventet endring i sysselsetting neste tre måneder. 2) Andel av næringslivsledere som venter "flere ansatte" i egen bedrift neste tolv måneder + 1/2 * andel som venter "like mange ansatte".

Kilder: Epinion og Norges Bank

Regionalt nettverk, venstre akse

Forventningsundersøkelsen, høyre akse

(53)

2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 0

20 40 60 80

0 20 40 60 80 Figur 4.16 Kapasitetsutnytting

¹⁾

og knapphet på arbeidskraft

²⁾

ifølge Regionalt nettverk. Prosent. Januar 2005 – mai 2019

1) Andel av kontaktene som vil ha noen eller betydelige problemer med å møte vekst i etterspørselen.

2) Andel av kontaktene som svarer at knapphet på arbeidskraft begrenser produksjonen. Spørsmålet om arbeidskraft er bare stilt til de bedriftene som har oppgitt å ha full kapasitetsutnytting, men serien viser andelen av alle bedriftene i intervjurunden.

Kilde: Norges Bank

Kapasitetsutnytting

Knapphet på arbeidskraft

Gjennomsnitt 2005 – 2019

(54)

2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 –2

–1 0 1 2 3 4 5

–2 –1 0 1 2 3 4 5 Figur 4.17 Beregninger av produksjonsgapet

¹⁾

.

Prosent. 1. kv. 2005 – 1. kv. 2019

1) Produksjonsgapet måler den prosentvise forskjellen mellom BNP for Fastlands-Norge og anslått potensielt BNP for Fastlands-Norge. 2) Se ramme side 34 i Pengepolitisk rapport 4/17. 3) Indikator for produksjonsgapet basert på arbeidsmarkedet. Nærmere utdyping er gitt i Hagelund, K., F. Hansen og Ø.

Robstad (2018) «Modellberegninger av produksjonsgapet». Staff Memo 4/2018. Norges Bank.

Kilde: Norges Bank

Norges Banks anslag Modellberegning

²⁾

Arbeidsmarkedsindikator

³⁾

(55)

Fastlands-Norge Industri Varehandel Annen privat tjenesteyting

Offentlig 0

1 2 3 4 5

0 1 2 3 4 5 Figur 4.18 Produktivitet fordelt etter næring.

Gjennomsnittlig firekvartalersvekst. Prosent

4. kv. 1997 – 4. kv. 2007

1. kv. 2009 – 1. kv. 2019

(56)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 0

1 2 3 4 5

–25 –15 –5 5 15 25 Figur 4.19 KPI, KPI-JAE

¹⁾

og energipriser i KPI

²⁾

.

Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2013 – mai 2019

1) KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. 2) Målt ved gruppene drivstoff og smøremidler og elektrisitet og brensel.

KPI, venstre akse

KPI-JAE, venstre akse

Energipriser i KPI, høyre akse

(57)

2016 2017 2018 2019 –1

0 1 2 3 4 5

–1 0 1 2 3 4 5 Figur 4.20 KPI-JAE

¹⁾

fordelt etter leveringssektor.

Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2016 – september 2019

²⁾

1) KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. 2) Anslag for juni 2019 – september 2019.

3) Norges Banks beregninger.

Norskproduserte varer og tjenester

³⁾

Importerte varer

Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

(58)

1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 2017 0

1 2 3 4 5 6

0 1 2 3 4 5 6 Figur 4.21 Norskproduserte varer og tjenester i KPI-JAE

¹⁾

og LPE

²⁾

.

³⁾

Firekvartalersvekst. Prosent. 1. kv. 1993 – 3. kv. 2019

1) KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. 2) Lønn per produsert enhet forskjøvet frem tre kvartaler. LPE gitt ved differansen mellom årslønnsvekst og trendproduktivitetsvekst for

Fastlands-Norge. Trend anslått ved tosidig, utvidet HP-filter med lambda = 20000. 3) Norges Banks beregninger. 1. kv. 1996 – 1. kv. 2019. Anslag for 2. kv. – 3. kv. 2019.

Norskproduserte varer og tjenester i KPI-JAE

LPE

(59)

2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 0

1 2 3 4 5 6 7

0 1 2 3 4 5 6 7 Figur 4.22 Lønn, lønnsramme og lønnsforventninger.

Årsvekst. Prosent. 2005 – 2020

1) Faktisk årslønnsvekst fra Statistisk sentralbyrå. Norges Banks anslag for 2019 og 2020. 2) Partene i arbeidslivets forventninger til årslønnsvekst inneværende år målt ved Norges Banks

forventningsundersøkelse i 2. kvartal hvert år og forventningene til årslønnsvekst i 2020 målt i 2. kvartal 2019. 3) Forventninger til årslønnsvekst inneværende år fra Regionalt nettverk i 2. kvartal hvert år. 4) Før 2014: for industriarbeidere, som anslått av riksmegler eller NHO. Fra 2014: for industrien samlet, basert på vurderinger gjort av NHO i forståelse med LO.

Kilder: Epinion, Kantar TNS, LO, NHO, Opinion, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Årslønn

¹⁾

Forventningsundersøkelsen

²⁾

Regionalt nettverk

³⁾

Ramme i lønnsoppgjøret

⁴⁾

(60)

1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 68

70 72 74 76 78

68 70 72 74 76 78 Figur 4.23 Lønnskostnadsandel for Fastlands-Norge.

¹⁾

Prosent. 1980 – 2022

²⁾

1) Lønnskostnader som andel av faktorinntekter. 2) Anslag for 2019 – 2022.

Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

Gjennomsnitt 1980 – 2018

(61)

2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021 0

1 2 3 4 5 6 7

0 1 2 3 4 5 6 7 Figur 4.24 Lønnsvekst i Norge og hos viktige handelspartnere

¹⁾

.

Årsvekst. Prosent. 2005 – 2022

²⁾

1) Aggregat for lønnsvekst for handelspartnere er basert på lønnskostnader per ansatt i euroområdet, Storbritannia, Sverige og USA. 2) Anslag for 2019 – 2022.

Norge

Handelspartnere

(62)

1.kv.16 3.kv.16 1.kv.17 3.kv.17 1.kv.18 3.kv.18 1.kv.19 3.kv.19 0

1 2 3 4 5

0 1 2 3 4 5

30% 50% 70% 90%

Figur 4.25 KPI-JAE

¹⁾

med usikkerhetsvifte fra SAM

²⁾

. Firekvartalersvekst. Prosent. 1. kv. 2016 – 3. kv. 2019

³⁾

1) KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. 2) System for sammenveiing av korttidsmodeller.

3) Anslag for 2. kv. 2019 – 3. kv. 2019.

Fremskrivninger fra SAM

Anslag PPR 2/19

(63)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 0

1 2 3 4

0 1 2 3 4 Figur 4.26 KPI og KPI-JAE

¹⁾

. Årsvekst. Prosent. 2013 – 2022

²⁾

1) KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. 2) Anslag for 2019 – 2022.

KPI

KPI-JAE

Inflasjonsmål

Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

(64)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 80

100 120 140 160

80 100 120 140 160 Figur 4.27 Energipriser i KPI.

¹⁾

Indeks. 2013 = 100. 2013 – 2022

²⁾

1) Vektet gjennomsnitt av prisene for drivstoff og smøremidler og for elektrisitet og brensel i KPI. Anslaget er basert på terminpriser for elektrisitet, bensin og olje. 2) Anslag for 2019 − 2022.

Kilder: Nord Pool, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statistisk sentralbyrå, Thomson Reuters og Norges Bank

Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

(65)

2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 –1

0 1 2 3 4 5 6

–1 0 1 2 3 4 5 6 Figur 4.A KPI og indikatorer for underliggende inflasjon.

Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2005 – mai 2019

1) KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. 2) Median av KPIM, KPIXE, 20% trimmet snitt, vektet median, KPI-XV og KPI-felles. 3) Båndet viser høyeste og laveste verdi for KPIM, KPIXE, 20% trimmet snitt, vektet median, KPI-XV og KPI-felles.

KPI Indikatorer

³⁾

KPI-JAE

¹⁾

Inflasjonsmål

Median

²⁾

(66)

2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 0

1 2 3 4

0 1 2 3 4 Figur 4.B Forventet tolvmånedersvekst i konsumprisene om fem år.

Prosent. 1. kv. 2005 – 2. kv. 2019

Kilder: Epinion, Kantar TNS og Opinion

Arbeidstakerorganisasjoner

Arbeidsgiverorganisasjoner

Økonomer i akademia

Økonomer i finansnæringen

Inflasjonsmål

(67)

2013 2015 2017 2019 2021 0

2 4 6 8 10 12

0 2 4 6 8 10 12 Figur 4.C Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet og tre prosent av

SPU

¹⁾

. Andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Prosent. 2013 – 2022

²⁾

1) Statens pensjonsfond utland. 2) Anslag for 2019 – 2022.

Kilder: Finansdepartementet og Norges Bank

Tre prosent av SPU

Strukturelt, oljekorrigert underskudd PPR 2/19

Strukturelt, oljekorrigert underskudd PPR 1/19

(68)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 0

1 2 3 4 5

0 1 2 3 4 5 Figur 4.D Etterspørsel fra offentlig forvaltning

¹⁾

.

Årsvekst. Prosent. 2013 – 2022

²⁾

Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

(69)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 0

50 100 150 200 250 300 350

0 50 100 150 200 250 300 350 Figur 4.E Petroleumsinvesteringer.

Faste 2019-priser. Milliarder kroner. 2013 – 2022

¹⁾

1) Anslag for 2019 – 2022. Tallene for 2013 – 2018 er hentet fra investeringstellingen til Statistisk sentralbyrå og er deflatert med prisindeksen for petroleumsinvesteringer i nasjonalregnskapet. Indeksen anslås å øke med 2 prosent per år i 2019 og 2020.

Felt i drift utenom nye utbygginger

Feltutbygginger og nye utbygginger på felt i drift Leting

Nedstengning og fjerning

Rørtransport og landvirksomhet

(70)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 0

50 100 150 200 250

0 50 100 150 200 250 Figur 4.F Investeringer innen feltutbygging og felt i drift.

Faste 2019-priser. Milliarder kroner. 2013 – 2022

¹⁾

1) Anslag for 2019 – 2022. Tallene for 2013 – 2018 er hentet fra investeringstellingen til Statistisk sentralbyrå og er deflatert med prisindeksen for petroleumsinvesteringer i nasjonalregnskapet.

Anslagene er basert på stortingsmeldinger, konsekvensutredninger, prognoser fra Oljedirektoratet, investeringstellingen fra Statistisk sentralbyrå og løpende informasjon om utbyggingsprosjekter.

Felt i drift utenom nye utbygginger

Utbygginger som er satt i gang før 20. juni 2019

Tor 2, Fogelberg, Grevling, Brasse, Grand og Hod reutvikling

Peon, Garantiana, Ormen Lange fase 3, Heidrun Extension og Noaka/Krafla

Wisting, Alta−Gohta, Snøhvit Future og andre nye utbygginger

(71)

1.kv.07 3.kv.08 1.kv.10 3.kv.11 1.kv.13 3.kv.14 1.kv.16 3.kv.17 1.kv.19 66

68 70 72 74 76

66 68 70 72 74 76 Figur 4.G Sysselsatte som andel av befolkning 15-74 år.

Prosent. 1. kv. 2007 – 1. kv. 2019

1) Kvartalvis nasjonalregnskap. 2) Sysselsetting ifølge KNR fratrukket registerdata for personer på korttidsopphold. Serien for personer på korttidsopphold er justert bakover i tid for brudd i serien i 2015.

3) Arbeidskraftsundersøkelsen. 4) Utvikling i sysselsettingsandelen dersom sysselsettingsandelene for hvert femårige årskull hadde vært uendret på nivåene fra 2013. Kurven faller på grunn av aldring av

befolkning 15-74 år. 2013 er valgt fordi kapasitetsutnyttingen etter vår vurdering var nær et normalt nivå dette året.

KNR

¹⁾

Bosatte

²⁾

AKU

³⁾

Effekt av aldring

⁴⁾

(72)

2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 0,5

1 1,5 2 2,5 3 3,5

0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Figur 4.H Lønnstakere på korttidsopphold som andel av alle sysselsatte

¹⁾

.

²⁾

Prosent. 2003 – 2018

1) I følge kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR). 2) Serien for personer på korttidsopphold er justert bakover i tid for brudd i serien i 2015. Veksten fra 2014 til 2015 er antatt å være den samme som i kvartalsvis nasjonalregnskap. Serien er videreført bakover ved å bruke seriens egne vekstrater fra årene før 2015.

(73)

1982 1988 1994 2000 2006 2012 2018 –2

0 2 4 6 8 10 12

–2 0 2 4 6 8 10 12 Figur 5.1 Konsumprisindeksen (KPI).

Firekvartalersvekst. Prosent. 1. kv. 1982 – 1. kv. 2019

KPI

KPI, femårs glidende gjennomsnitt

Inflasjonsmål

(74)

2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 –2

0 2 4 6 8

–2 0 2 4 6 8 Figur 5.2 Modeller for nøytral realrente i Norge.

¹⁾

Prosent. 2001 – 2018

1) Nærmere utdypning er gitt i Brubakk, L., J. Ellingsen, Ø. Robstad (2018) "Estimates of the neutral rate of interest in Norway". Staff Memo 7/2018. Norges Bank. 2) Implisitte femårs terminrenter om fem år basert på swaprenter med 5- og 10- års løpetid for Norge. 3) Den underliggende trenden i renten i en bayesiansk vektorautoregressiv modell.

Kilde: Norges Bank

Markedsbasert ²⁾

VAR-modell med tidsvarierende parametre BVAR ³⁾

State-space-modell (innenlandsk inflasjon) State-space-modell (lønnsvekst)

State-space-modell (nominell rente)

(75)

2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 –4

–2 0 2 4 6 8

–4 –2 0 2 4 6 8 Figur 5.3 Tremåneders pengemarkedsrente og realrenter

¹⁾

.

Prosent. 1. kv. 2005 – 1. kv. 2019

²⁾

1) Tremåneders pengemarkedsrente deflatert med trekvartalers sentrert, glidende gjennomsnitt av inflasjon. 2) Anslag for 1. kv. 2019.

Tremåneders pengemarkedsrente

Realrente, beregnet med KPI

Realrente, beregnet med KPI-JAE

(76)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 –1

0 1 2 3

–1 0 1 2 3 Figur 5.4 Styringsrenten. Prosent. 1. kv. 2013 – 4. kv. 2022

¹⁾

1) Anslag for 2. kv. 2019 – 4. kv. 2022.

Kilde: Norges Bank

Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

(77)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 –3

–2 –1 0 1 2

–3 –2 –1 0 1 2 Figur 5.5 Realrente.

¹⁾

Prosent. 1. kv. 2013 – 3. kv. 2022

²⁾

1) Tremåneders pengemarkedsrente fratrukket trekvartalers sentrert, glidende gjennomsnitt av firekvartalers prisvekst, målt ved KPI-JAE. 2) Anslag for 1. kv. 2019 – 3. kv. 2022.

Anslag PPR 2/19

Anslag PPR 1/19

(78)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 –1

0 1 2 3 4

–1 0 1 2 3 4 Figur 5.A KPI-JAE.

¹⁾

Anslag betinget på ny informasjon om den økonomiske utviklingen og prognosen for styringsrenten fra PPR 1/19. Firekvartalersvekst.

Prosent. 1. kv. 2013 – 4. kv. 2022

²⁾

1) KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. 2) Anslag for 2. kv. 2019 – 4. kv. 2022.

Anslag PPR 1/19

Ny informasjon

Inflasjonsmål

(79)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 –2

–1 0 1 2

–2 –1 0 1 2 Figur 5.B Anslag på produksjonsgapet

¹⁾

.

Betinget på ny informasjon om den økonomiske utviklingen og prognosen for styringsrenten fra PPR 1/19. Prosent. 1. kv. 2013 – 4. kv. 2022

1) Produksjonsgapet måler den prosentvise forskjellen mellom BNP for Fastlands-Norge og anslått potensielt BNP for Fastlands-Norge.

Kilde: Norges Bank

Anslag PPR 1/19

Ny informasjon

(80)

3.kv.19 1.kv.20 3.kv.20 1.kv.21 3.kv.21 1.kv.22 3.kv.22 –1

–0,5 0 0,5 1

–1 –0,5 0 0,5 1 Figur 5.C Faktorer bak endringer i anslag for styringsrenten fra PPR 1/19.

Akkumulerte bidrag. Prosentenheter. 3. kv. 2019 – 4. kv. 2022

Kilde: Norges Bank

Annen etterspørsel Oljeleverandører

Valutakurs Oljepris

Skjønn Vekst og renter ute

Endring i rentebane

(81)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 0

2 4 6 8 10

0 2 4 6 8 10 Figur 6.1 Risikopåslag på foretaksobligasjoner.

Kilde: Bloomberg

USA - høyrisiko Europa - høyrisiko USA - lavrisiko Europa - lavrisiko

(82)

2015 2016 2017 2018 2019 0

40 80 120

0 40 80 120 Figur 6.2 CDS-priser for nordiske bankers seniorobligasjoner.

Kilde: Bloomberg

DNB

Danske Bank Nordea

Handelsbanken Swedbank

(83)

1983 1990 1997 2004 2011 2018 0

50 100 150 200 250

0 50 100 150 200 250 Figur 6.3 Kreditt som andel av BNP. Fastlands-Norge.

Kilder: IMF, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Innenlandsgjeld, husholdninger (K2)

Innenlandsgjeld, ikke-finansielle foretak (K2) Utenlandsgjeld, ikke-finansielle foretak Samlet kreditt

Kriser

(84)

1983 1990 1997 2004 2011 2018 0

10 20

0 10 20 Figur 6.4 Dekomponert kredittgap. Kreditt som andel av BNP. Fastlands-Norge.

Kilder: IMF, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Innenlandsgjeld, husholdninger (K2)

Innenlandsgjeld, ikke-finansielle foretak (K2) Utenlandsgjeld, ikke-finansielle foretak Samlet kreditt

Kriser

(85)

1983 1990 1997 2004 2011 2018 0

100 200 300

0 10 20 30 Figur 6.5 Husholdningenes gjeldsbelastning

¹⁾

, gjeldsbetjeningsgrad

²⁾

og rentebelastning

³⁾

1) Lånegjeld som andel av disponibel inntekt. 2) Renteutgifter og anslått avdrag på lånegjelden som andel av disponibel inntekt og renteutgifter. 3) Renteutgifter som andel av disponibel inntekt og renteutgifter.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Gjeldsbelastning, venstre akse Gjeldsbetjeningsgrad, høyre akse Rentebelastning, høyre akse

(86)

2011 2013 2015 2017 2019 0

2 4 6 8

0 2 4 6 8 Figur 6.6 Innenlandsk kreditt til husholdninger og ikke-finansielle foretak i

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Husholdninger

Ikke-finansielle foretak

(87)

2014 2015 2016 2017 2018 2019 0

5 10

0 5 10 Figur 6.7 Banker og kredittforetaks utlån til norske ikke-finansielle foretak.

Bidrag til tolvmånedersvekst i beholdning fra ulike næringer. Prosent.

Næringseiendom Bygg og anlegg

Industri Tjenesteyting

Øvrige næringer Samlet

(88)

2007 2009 2011 2013 2015 2017 0

0,2 0,4 0,6 0,8 1

0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Figur 6.8 Bankenes

¹⁾

utlånstap til næringsmarkedet som andel av totale utlån til

1) Filialer av utenlandske banker er ikke inkludert, med unntak av Nordea.

Kilde: Norges Bank

Næringseiendom Bygg og anlegg

Industri og bergverksdrift Tjenesteyting og transport Varehandel, overnatting og servering Fiske og akvakultur Jordbruk, skogbruk og kraftforsyning Oljerelaterte næringer

(89)

1983 1990 1997 2004 2011 2018 50

100 150 200

50 100 150 200 Figur 6.9 Boligpriser i forhold til disponibel inntekt.

Kilder: Eiendom Norge, Eiendomsverdi, Finn.no, Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

Boligpriser/disponibel inntekt

Boligpriser/disponibel inntekt per innbygger (15 -74 år) Kriser

(90)

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 0

1 2

5 15

Kilder: Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn.no Sesongjustert månedsvekst, venstre akse Tolvmånedersvekst, høyre akse

(91)

2003 2007 2011 2015 2019 50

100 150 200 250 300 350

50 100 150 200 250 300 350 Figur 6.11 Boligpriser. Indeks. Sesongjustert. Januar 2003 = 100.

Kilder: Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn.no Oslo

Bergen Trondheim

Stavanger m/omegn Norge

(92)

jan. feb. mar. apr. mai jun. jul. aug. sep. okt. nov. des.

0 4000 8000 12000 16000

Kilder: Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn.no 2019

(93)

jan. feb. mar. apr. mai jun. jul. aug. sep. okt. nov. des.

0 4000 8000 12000 16000

(94)

jan. feb. mar. apr. mai jun. jul. aug. sep. okt. nov. des.

0 5000 10000 15000 20000

(95)

2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 0

10000 20000 30000 40000 50000

0 10000 20000 30000 40000 50000

1)

1) Anslag for 2019 og 2020 (stiplet og gradert).

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Antall igangsatte boliger Antall fullførte boliger

Endring i antall husholdninger

(96)

1983 1990 1997 2004 2011 2018 0

100 200 300

0 100 200 300 Figur 6.16 Realpriser på næringseiendom.

¹⁾

1) Beregnede reelle salgspriser per kvadratmeter på de mest attraktive kontorlokalene i Oslo. Deflatert med BNP-deflatoren for Fastlands-Norge. Gjennomsnittlig salgspris siste fire kvartaler.

Kilder: CBRE, Dagens Næringsliv, OPAK, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Kriser

(97)

2009 2011 2013 2015 2017 2019 1000

2000 3000 4000

1000 2000 3000 4000 Figur 6.17 Leiepriser på kontorlokaler i Oslo.

Kilde: Arealstatistikk

Vika-Aker Brygge Indre by-sentrum Oslo

(98)

2006 2010 2014 2018 0

2 4 6 8 10

0 2 4 6 8 10 Figur 6.18 Direkteavkastningskrav (yield) for kontorlokaler i Oslo.

1) Lokaler langs Ring 3. 5 års leiekontrakt.

Kilde: DNB Næringsmegling

Normal eiendom¹⁾ Prestisjelokaler

(99)

2009 2011 2013 2015 2017 2019 0

5 10 15 20

0 5 10 15 20 Figur 6.19 Egenkapitalavkastning i store norske banker.

Kilder: Bankenes kvartalsrapporter og Norges Bank

Kvartalsvis egenkapitalavkastning (annualisert) Firekvartalers glidende snitt

(100)

2009 2012 2015 2018 0

0,5 1

0 0,5 1 Figur 6.20 Dekomponert resultatutvikling i store norske banker.

Kilder: Bankenes kvartalsrapporter og Norges Bank

Netto renteinntekter Andre driftsinnteker Personalkostnader

Andre driftskostnader Utlånstap Resultat før skatt

(101)

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 0

5 10 15 20

0 5 10 15 20

1. kv. 2019

9.3 10.4 11.4 12.3

14.0

15.5 15.9 16.0 16.2

Figur 6.21 Ren kjernekapitaldekning i store norske banker.

Kilder: Bankenes kvartalsrapporter og Norges Bank Ren kjernekapitaldekning

Bankenes langsiktige kapitalmål

(102)

2015 2016 2017 2018 2019 80

120 160 200 240

80 120 160 200 240 Figur 6.22 Kursutvikling for banksektoren.

Egenkapitalbevisindeksen (OSEEX) Bankindeksen (OSE4010GI) Hovedindeksen (OSEBX)

(103)

2014 2015 2016 2017 2018 2019 0

2 4 6 8 10

0 2 4 6 8 10 Figur 6.23 Banker og kredittforetaks utlån til norske ikke-finansielle foretak.

Bidrag til tolvmånedersvekst i beholdning fra ulike bankgrupper. Prosent.

Samlet DNB Øvrige norske banker

Nordea Øvrige filialer

(104)

(105)

46 %

8 % 3 % 6 %

11 % 7 % 7 % 4 % 8 %

Figur 6.B Utlån til næringsmarkedet

¹⁾

fra alle banker og kredittforetak.

Prosent. Per 31. mars 2019

1)Totale næringslån er 1 484 milliarder kroner. 2) Øvrige næringer inkluderer oljeservice, transport ellers, forsyning og utvinning av naturressurser. Oljeservice er her snevert definert.

Kilde: Norges Bank

Næringseiendom Eiendomsutvikling

Bygge- og anleggsvirksomhet ellers Industri

Tjenesteyting

Varehandel, overnatting og servering Primærnæringer

Utenriks sjøfart Øvrige næringer²⁾

(106)

2010 2012 2014 2016 2018 0

0,5 1 1,5 2 2,5

0 0,5 1 1,5 2 2,5 Figur 6.C Bankenes

¹⁾

utlånstap per næring som andel av totale utlån til

1) Filialer av utenlandske banker er ikke inkludert, med unntak av Nordea.

Kilde: Norges Bank

Eiendomsutvikling

Bygg- og anleggsvirksomhet ellers Sum næringsmarkedet

(107)

2014 2015 2016 2017 2018 2019 0

2000 4000 6000 8000 10000

0 2000 4000 6000 8000 10000 Figur 6.D Usolgte nye boliger.

¹⁾

1) Statistikken dekker alle prosjekter med mer enn 15 enheter.

Kilder: ECON og Samfunnsøkonomisk analyse Ikke igangsatt

Under bygging Ferdigstilt

(108)

jul.04 jul.06 jul.08 jul.10 jul.12 jul.14 jul.16 jul.18 0

400 800 1200 1600 2000

0 400 800 1200 1600 2000 Figur 6.E Usolgte nye ferdigstilte boliger. Antall boliger. Februar 2004 - april 2019

¹⁾

1) Statistikken dekker alle prosjekter med mer enn 15 enheter. Tall er tilgjengelig fra april 2012 for Vestlandet og fra oktober 2013 for Midt-Norge, Sørlandet og Nord-Norge, men antall usolgte ferdigstilte boliger kan være noe undervurdert i begynnelsen av statistikken for hver av disse regionene.

Kilder: ECON og Samfunnsøkonomisk analyse Østlandet

Vestlandet Sørlandet Midt-Norge Nord-Norge