I-.f ~J9
/ '11 l
YRKESHYGIENISK. INSTITUTT HD 739
00000 0000000000000000000000000000000000000000000 0000000000000
Risiko i øaQapd med innånding av s~nteti,.ke mineralake fibre
oversatt av K. W-ülfert
~-
51\1\11-
i-\~GS\N
\t)$fO"S~
~,,~~ O\~\C(t 0$\ t ~\ß\.' ~ ß ~
G,/òas "e ß.,\~-os
losU)o~s
,
~ 00000000000000000000000000000000000000000000000000
'- ~ 7
'-
,"
~ ~
~
CV
.
"\ ~
75680 Paris Cedex Note n 1045-86-77o (36-07 )
CDU 667.52:613.33
RISIKO I SAMBAND MED INNANDING A V SYNTETISKE MINERALSKE FLBRE.
En bibliografisk studie.
M.M. L. -C. Limasset og
P. Lardeux ,ingeniØr v.eå I. N . R.
Fibermaterialene hvis biologiske virkninger blir undersØkt i denne meddelelse, omfatter materialer av mineralsk ?pprinnelse, naturlige eller kunstige - aven annen art enn de forskj ellige aSbesttyper - men de er i alminnelighet blitt foreslått for
same formål og i praksis som erstatning for nevnte asoester.
De er kjent som "Glassfibre"eller "Glass.ull" eller "Glass- bomull (syntetiSke boro-~.;silikater) "kvarts-fibre" (amorf sili- siumdioksyd), Ilsteinull" forskjellige narturlige ,smeltede sili- kater) eller "mineral-ull". Her må tilfØyes de syntetiske
aluminiumsilikater, som er kjent som "keramiske fibreti som etter hvert tas i bruk.
l. Innledende tekniske o~~lysninger
1.1. I motsetting til asbestene som er krystallinske silikater er de aktuelle stoffer amorf. Av vesentlig betydning for stØvutviklingsproblemene er at disse amorfe stoffer ikke flises opp i lengderetningen slik som asbestene , hvis
grove fibre kan spal tes i et stort antall finere fibriller (dvs. med Ubetydelig diameter, som med henblikk på forholdet
lengde til d~ameter alltid definerer dem som fibra Knusing av glassfibrep fØrer bare til nedsettelse av deres lengde, men diameteren forblir den samme, og en sØnderk~using fØrer sluttligen til ikke-fibrØst glass- fiber-støv" som nyere forsØk har vist (l).
1.2 Det finnes avhengig av fabrikasjonsprosessen to typer
glassfibre:
De sedvanlige glassfibre fremstill t som iØpende fihre (filament = Faser,Draht) har en diameter fra 5 til 40 um. De fineste (Ø'NS um) er resevert for tekstil-
bruk, de andre (tilglassfiberarmering av plast; ,iso-
lasjon m.m.) er i alminnelighet tykkere og derfor a
priori vanskelig å innånde (inhalerbar) hel t ned til
lunge-al veolene ~
i de siste ti år har man orientert seg mere i retning aven nedsettelse -av fibre-diamteren for å få tråder som har mindre lett for å brekke, og sentrifugetrådtrekning tillater fremstilling av ltmikro-fibre" med diamter (,5 um, hvor man kan komme ned til brØkdel av et mikron.
2. Biolo~iske virkninger av glassfibre.
Det man vet om glassfibrenes biOlogiske virkninger ved lunge- penetrasjon skriver seg fremfor alt fra laboratorieforsØk med dyr. Enkelte epidemiologiske undersØkelser er ganske nyligen blitt publisert, men det mangler i det hele data vedr. virk- ning av langtidseksposisjon med glassfiber-stØv hos mennesket.
. '., "'.
-.
2..1 D¥refors~k:
Det patologiske bildet oppviser både tumorale og ikke tumorale aspekter. De tilsvarende forsØksresultater er i aimimnelighet klare.
2.1.1 Iaktakelser av ikke-tumorale skader CLésin = lesjoner).
a) Schepers og Delahant (1955) (2) er de fØrste som
har studert virkningen av glassfibre av konvensjo-
nell type hos råtter og marsvin ved 2 forSkjellige applikasj onsmåter.
Ved applikasjon intracheal av glassfiber for tekstil ( ø mellom L og 8 my) har de etter 18 måneder funnet:
2.1.1 forts.
- De i det interstielle lunge
vev tilbakeholdte fibrene var uforandret.
- Begynnende pneumoni p.g.a. tilstopping CObstruction) av bronkiene hos halvparten av dyrene.
- Ved inhalatorisk applikasjon og en observasjonstid på 40 måneder har de samme forfatterne konstatert:
- DØd ved pneumoni og emphysem hos nesten alle forsØkS- dyr (50 rotter og 100 marsvin).
-Enkelte tilfelle av "pliques pleurales" og av 1unge- fibroser (mikroskopisk iaktakelser).
Herav trekkes på dette tidspunkt den konklusj on at glassfibre som innåndes i store mengder kan fremkalle alvorlige bronchial-skader.
b. Samme forfattere gjentok i 1961 en mere omfattende stud~
hos rotter ,marsvin og kaniner som også omfatter mikro- skopisk undersØkelse av vevet (3). De fastholder da induksjonen aven progressiv fiprose ved glassfibre, mens samme materiale etter forutgående knusing i
"kulemØllen" (glass-pulver) ikke fremkaller en slik
fibrose.
c. Gross og de Tr~vil£e (4),55) bekrefter, etter å ha foretatt undersØkelse over en periode av 2 år med rotter og marsvin hvor det ble brukt fibrer med oinlag
L my diameter at:
- innåndingen av glassfiber i store konsentrasjoner
fremkaller en Øket sykelighet (ul1orbidi t') i form av pneumoni og kronisk bronki ttis .
- hos enkelte dyr utvikles en inte~stitielle pulmonær fibrose med kalsifikasjoner av samme type som man ser med kvarts. Deftiaktas hos marsvin forkomsten av
"corps ferrugineux \ ~i' j16rnoldige legemer')
d) Botham og Holt (6) har gjentatt en sammenlignende studie vedr. virkningene av glassfibrene og glasspulver hos marsvin og konkluderer med at fibrene fremkaller en sterkere virkning enn pulveret ("poudre" ,betyr ,pudder- fint støv). De iaktar spesielt, og utelukkende hos
fibrene, dannelsen av npseudo-asbestaktige legemer og kj empe-sellerfl (R1ësen:;ellen) .
e) Den hittil siste undersØkelse (Wright og Kuschner,1975) (7) tar sikt på å"preciserell innflytelsen av fibrenes geometriske dimensjoner. En otalmengde av 3 til 25 mg glassfiber ble tilført intra-tracheal t et ti-talls ganger hos marsvin. UndersØkelsen ble foretatt etter 6 måneder, etter et og to år.
Forfatterne konstaterer llglobalement" (nermest: kategorisk)
at:
det kommer til fibrotiske skader, på det ene side med fibrene hvis diameter er under O ~l øw og på den annen side med de fibrene hvis diameter ligger mellom 0,1 og L .1, men hvis lengde er større enn io my.
det kommer ikke til fibroser med de fibre hvis diameter er mellom O, L og i my, men hvis lengde ligger under io my.
Ved same diameter vil de lengste fibrene være de mest fibro-
" ".Jse-fremkallende ("fibrcS"santesJl).
Som konsekvens av denne oversik;t over dyrefor:sØkene må
man holde, fa~~ ved at innånding av ilass-fiber i store mengde~
rremk~llerM' ,~t~A4el~~prosesser i lunsevevet. Ved svake doser, men o~så ved" kroniske forsØ~ ~f.e. 2& ~& i alt
un~er en ~eriode av 2 ~r) kan, hXP9tes~n ~~ en langsommellg
fibrose¡iyende v.irJeninR" av s~.!.."t~pe s~m asb,estene ikke
ayvis~.~ .
2.1.2 a)
Iaktakels~ av t~orale skader.
Innenfor ramen av undersØkelser vedr .asbestene pa. National Cancer Institute (Bethesda) fikk Stanton og Wrench (8) ad ekspe~ebtell vei pleura -mesotheliomer
hos rotter ved å implantere i thorakal kavi teten en totalmengde av 40 mg glassfib~e.
a) De fikk:
-Mesotheliomer hos 15% av dyrene med glassfibre med en diameter mellom 0.06 og 3 my.
Mesotheliome~ hos 4% av dyrene med Konvensjonelle glass- fibre (Ø : 5 my til. io my).
La oss fo~ sammenlikningens skyld huske på at man under
same forsØksbetingelser hos asbester av forskj ellig .
opprinnelse har en gj ennomsni ttlig overvekt ~v pleura-
tumor : 60%. Denne er "null ff hos kontrolldyrene .
b) ~ ~, Stanton og Wrench (8) iakttar hos de, same dyr pulmo-
næte fibroser~
-med Økende fiberdiameter Øker fibrosen, mens tumor-
hyppigheten avtar.
-med avtagende fiberdiameter avtar fibrosen, mens tumor-
hyppigheten Øker.
Disse grunmleggende iaktakelser er blitt bekreftet av
3 forsknings grupper :
c) Wagner og Berry (9) fra Medical Research Councii (England) fikk også mesotheliomer hos rotter ved intra-pleural
tilfØring av ialt 20 mg aven suspensjon av syntetiske keramiske fibre med diameter 0,5 til L my.
d) Davis (iO) er av den oppfatning at glasfibre og fibre fra asbest som er plassert i pleura-eller peritoneal
kavi teten, ligner meget på hverandre i den måten de virker
på t'comportementff: atferdsmØnster). Han fikk spesielt
fremkalt ("induction") tumo.rer hos mus med glassfibre,
med en gjennomsnittsdiameter på 0,05 my.
e) Pott og Friederichs (11) Institut für Lufthygiene und Silikatforschung (Düsseldorf) ~ar arbeidet med intra- periioneal tilfØting, og de fikk som med asbestfibrene ,
peri toneal-cancer hos rottene.
e) forts.
De iaktok et dosisleffekt forhold som kan sammenfattes
slik: . .
-total injeksjon av 2 mg: ingen virkning
ti lt ti 50 mg: etter 2 år dØr 58% av dyrene
av sarcomatøs mesotheliome.
-totalinjeksjon av ioa mg: tumoren oppstår etter foriØp av 6 måneder.
De op~fatter dessuten glassfibre med diameter under 3. ~_
som sResielt virksom!.,. når det ¡'eL.der ~ "il1dusere" tumorer~..
2.2 Kliniske og epidemologis~e fakt!
~ (12) 1961 medêieier--e't tilfeiie av pnewnoniose som han tilskriver glassfibrene s etter å ha iaktatt dette materiale i
lunge
vevet .
Wright (13) undersØker 1400 rØntgenfotografier fra arbeiderne i en fabrikk for glassfibre (alminnelig type: ø 2 til io my) ,som har vært' minst io år i arbeide. Hans konklusjon (2 år seneE'e
bekreftet ved en undersØkelse av NAsr og medarb . (14) ) er at
dè~ ikke finnes radi~grafiske anomalier som kan
tilskrives
yrkeseksposisjonen. Han henviser dog t ti~ det forhold at halv- parten av de undersØkte viste kalsifikasjoner.
Gross (15 ~ samenligner autopsier fra ,glas~.fiber-arbeider.~
(20 personer) med autopsier fra innvånere i Pi ttsburgh.
Ved å telle a.ntall glassfibre som fantes i det ..0 pulmonære vev kommer han til det resultat at det ikke finnes noen
forskjell mellom de 2 grupper & Han beskriver dog hos glass-
fiber-arbeiderne sykelige forandringer (affections) så som:
lymfosarkomer ~ emfysem l lungefibrose, bronkialcarcinom, s~- tidig med at lignende iaktakelser ikKe:'~~1" gno~ hos kontroll- gruppen .
2.2 forts.
ft~~~il&l. har gjennom .et tyve-tall år foretatt en lege-
kontroll av A:d glassfibre-arbeidera. Han finner ingen
flovermåil1 av r'espirasjons-sykdommer.
Enterlin,~ og .H.e.n~erson "Ç,17)ø har studert .mortaliteten hos 416 menn som har arbeidet i 6 fabrikker med produksjon av glass- fibre til isolasjon. De har gått av med pensjon 65 år gamle
mellom 1945 og 1972. Forfatterne finner bare en lett over-
vekt i mortalitet betinget av respirasjons~sykdo~~er, men ingen mesotheliom, og mortalitets-raten for cancer er i almi~neiighet heller lav. Hos 127 arbeidere fra samme
. å ut. . .
bedr~fter som har g tt (av tJenesten tidligere av helse- årsaker konstaterer forfatterne an overvekt av kroniske bronkitter. Dimensjonene av fibrene er ikke presisert i
dette arbeide~ Antakelig er det spØrsmål om fibre av den
sedvanlige (konvensjonelle) type.
l)~i:liss ~ Wasoner og Demen:t, fra Division of Clinical Investi- gation ,NIOSH har ved Conference on Occup. Carcinogenesis ,1976,
;fremlagt en rapport over mortal! teten hos 1450 arbeidere som siden 1945 eller 1949- har arbeidet i den amerikanske glass-
f iber- industri.
Forfattere konstaterer :
- signifikant (2x) overvekt av ikke-maligne respirasjons-
sykdomer .
- ingen overvekt av maligne respirasjonssykdomer hos hel- heten av de undersØkte.
- lett overvekt av neoplastiske "affeksjoner" hos den
spesiell grUpperrbeider som var utsatt for fibrene av små
dia.iietere.
fott qg, Friedriphs (11) som bestemt fremholder de cancera- gene risker hos fibre med liten diameter, er redd for at man fra 1985 vil få en Økende hyppighet av pulmonær-tumorale manifestasjoner. De regner med, som tilfelle er, med en
virkning $ akkurat som det har vært med asbesten, med en latens- tid av omtrent 20. år regnet fra begynnelsen av mikro-fibre-
produksjonen.
l. ~t~v-nl~l-i~p ~l~s~flprene i ,inßu~t~lelt ~~lj~
Det finnes ganske få data.
Wri&ht har innenfor ramen av sitt foran siterte a~beide (13) målt en total stØvmengde (samtlige partikler) av 2,2 mg/rn3 . hos Owens Corning Fiber Glass Cor. Det er en middelverdi
(variasjoner fra i mg til 13 mg/m~X Han mener at ii av disse partikler er glasafibre, hvis diameter ligger mellom 2 my til
io my, han angir en verdi fra 1 t il 1,5 f ibrel cm 3 luft, som
uttrykk for stØvbelastningen i arbeidslokaler hvor det produseres de sedvanlige (tradisjonelle) glasafibre.
~!rp~art (~g) antar at fiber-stØvbelastningen i glassfiber-
industrien i gj ennomsni tt ligger 20x lavere enn i asbestindustrien .
~orn 0& S~son~ (20) har gj ennomfØrt nØyaktige målinger i arbeids.
luften fra S bedrifter med fiberglassproduksjon t hvorav en bedrift
produserte "mikrofibrer". Rasul tatene viste stor spredning og kan ikke $ettes i forbindelse med ~ bedriftstypen. Konsentrasjonen for total-antall partikler går fra 0,1 til 7 mg/mS og antall
fibre pr. erna luft går maksimalt opp til:
3,1 flml for fibre kortere enn 5 my.
1,3 f /ml for f ibre lengre enn 5 my.
Cf= fiber) CF: fiber)
'-satsen av fibre med diameter under 3,5 my kom i ett tilfelle opp til maksimuni ~pi,
Dement (18) fra NIOSH, omtaler målinger som ble utført i samband
~ .
med den allerede nevnte epmdemiologiske undersØkelse. Han bekrefter at stØvbelastning(av arbeidsluften) i det store og hele var liten i de kontrollerte bedrifter, med en glassfiberproduksj on av den sedvanlige type (~onsentrasjon fra 0.04 til 0,2 f/emS, med e~
total stØvutvikling alltid under 4 mg/mS.
Til gjengjeld var konsentrasjonene hos 6 bedrifter som produ- serte eller brukte "mikro-fibre" (Ø under 0,5 my) betydelig hØgre : fra L til ~4 f/em3.
4. DiSkusjon ay de for Ø~ebiikket tml~ienaelige data.
4.1 De to vesentlige forutsetninger som man kan benytte seg av når det gjelder å fastsiå den reelle caneerogene risiko som en substans representerer~er:
De epidemiologiske undersØkelser som .gir de. eneste' brukbare
data når det gjelder å fØre det ubestridelige bevis for
at en substans er cancerogen for mennesket.
ForsØksresul tatene ,vedr ~ fremkalling (tl induetion") av tumo-
rer hos laboratoriedyr som må danne grunnlaget for pre
ven-
tive tiltak hos mennesket, når disse forsØk er positive
og bekreftet.
.. I tilfellene vedr. syntetiske fibermaterialer . (glass- fiber.kvartsfiber,steinull,keramiske fibre) skyldes
angsten vesentlig de positive resultater man har fått hos rotteforsØk: det har vært mulig å fremkalle mesotheli- omer ved visse ekspedimentalebetingelser som allerede er blitt brukt for asbest (injeksjon eller intra-pleu- rale eller intraperitoneale implantasjon). Til gjengjeld er en bekeeftelse ved inhala~jonseksperimenter uteblitt.
For nærværende finnes det praktisk ingen klinisk obsel"va-
sjon av tumorale pulmonære "affeksjoner" l som er knyttet
til syntetiske fibre.
De epidemiologiske undersØkelser Gom er gj ennomfØrt inntil i dag har sviktet når det gjelder å bevise at det finnes overvekt ror risiko av maligne respirasjons-sykdommer hos forholdvvis store grupper av glass-fiberarbeidere enndog 20 år etter at åel"es eksposisj on begynte. Her.
må det sies at disse undersØkelser nØdvendigvis er fore- tatt hos arbeidere som var eksponert til ltsedvanlige"
(konvensjonelle) glassfibre (med stoi" diameter) ~fo1"di anvend- else av de fine fibrene fØrst i de siste 10 år er blitt mere omfattende. Og nettopp den av NIOSH foretatte epidemiclogiske studie lar oss skimte en forbindelse-, mellom respix'atorisk
. . .". ,. .. . '.', .." . ..
cancer og eksposisjon til de fineste fibre.
Det er altså uten tvil, nØdvendig at den nØdvendige latenstid må gå fØr man kan få mere o~erbevisende undersØkelsesresultater vedr. mere spesielt, forholdene hos arbeiderne eksponert til It mikro'" fibrene fl .
4.2 Man kan neppe tillate seg å nytte det samme epidemiologiske data-materiale Bom omfatter tilstrekkelig lange tidsavsnitt
til å avdekke eventuelle non-~ lungeforandringer , for
å trekke den slu'tning at det foreligger et alvorlig ("graven)
risikomoment for lungefibrose ved inhai.asjon av syntetisk fibermateriale .
Det foreligger en overvekt av kroniske br-anki tter, og det ser
nok ut som om man frem for alt burde konkludere med at det
dreier seg om en mekanisk irritasjon av de Øvre luftveier.
Dyreeksperimentene , med inhalasjon, tyder heller ikke på signi-
. fikante lungefibrose risikomomenter , slik som man ser det hos
asbestfibrene . Men andre forsØk ad ~mere "brutale" tilfØrselsveier (intra-trakeale) og med betydelige SUbstans-mengder gir anledning til en mistanke om en fibrosegivende virkning hos syntetiske fibre av same stØrrelse som hos asbestfibrene.
4.3 Det er på sin plass i samband med glassfibrene , å minne om de klassiske dermatoser som skylder glassfibrenes irriterende virkning på huden (se f.e.(2l)). Utover dette ser det ut til at disse irritasjoner bare oppstår hos de "konvensjonelle"
glassfibrene (stor diameter) og ikke hos "mikrofibrenen med
en diameter under 5 my (22,23).
Kon1a!ls:i ~
Selv om de atmosferiske konsentrasjoner av fibrØse partikler
i henhold til de fØrste refererte målinger er lavere i indu- strien for syntetiske mineralfibre enn tilfelle er med asbest l
og selv om disse fibre ikke representerer asbestenes "draw
back" å spal tas opp ti,1 et stort antall elementæ=~e"~ fibri'ller, i oppfordrer både eksperimentelle erfaringer og iaktakelser
hos mennesket - hittil ennu fragmentariske - til forsiktighet.
I .påvente av kliniske eller eksperimenteiie bevis, må det tas forebyggende tiltak under prOduksjon og bruk av disse produk- ter for mest mulig å beskytte de ansatte mot innånding av syntetiSke minera.lfibre, spesielt gjelder dette for fibre med diameter under 5 my.
Siste ~nfo~~s~oa:
For å forbedre vårt vi ten på dette område har produsentene av syntetiSke mineralfibre besluttet å finansiere studier vedr. disse materialers eventuelle virkning. Dette gjelder båàe USAt etter initiativ av T.I.M.A.(Thermal Insulation Manufacturing Association) og Europa, etter initiativ av C.I.R.F.S. (Comité International de la Rayonne et des Fibres Synthetiques) samt av I.E.U.R.I.M.A. (European Insulation Manufacteurs Association).
De to sistnevnte grupper har 'besluttet en undersØkelse om- fattende 3 seksjoner:
a) En epidemiologisk undersØkelse) ledet av nCentre Inter- national àe Recherche sur le Cancern , Lyon.
b) En studie vedr. stØvutviklingsforholdene i produksjons-
bedriften~, ledet av Institute of Occupational Medicin ~ ,
Edinbourgh (Skottland).
c) Eksplar.imentalundersØkelser med dyr ,Medical Research Council, Pneumoconiosis Unit, Penarth (Pays-de-Galles,d.v.s. Wales).
Et møte av de viktigste organisasjoner og interesserte spesiali$ter har blitt holdt 26. og 27.10.1976 i KØbenhavn for å undersØke i felleskap arbeids- og forsøksbetingelseri som vil vli nyttet når denne undersØkelse tar til.
Disse undersØkelser som begynner vil fØrst om 3 å 4 år (regnet fra starten) gi noen resultater.
BlBURAIE
11 f J. ASSUNCAO et M. CORN. . The etfectl of milling on cl- meters and Iengtn of fibts gl... .nd chrysotUe "stCM fibers. Arwri." ,,,d. Hygién(j Au. J., 36, 811-8l9 09751.
121 G.w.H. SCHEPERS et A.B. OEI.HANT. . An Eicmiimtal
Study of tM Effec of Glasa Woo on Animal luge. A.re".
o( /nd. H~llfth. '2 (n- el. 216-2*7 09561.
13f G.W.H. SCHEPERS. Th P4tOOrHçity of glas.l f1lnfor- ced pl.itlc$. Arch. Envl",n. He.lth, :, 62o-G34 ltS61l
141 P. GROSS. M. WESTRICK; J.M. M.c NERN£'\. - GI..
duit: ll ltud of itl blol. .tfct.. Areh. fnd. HeMh. 16, '0-23 (1969..
¡ai Mf STANTON et C WRENCH. MecsnisMs of mesolli.
#ii,md iric1uction with asbatos and 'ibrow. glas.. J. o/ tlH N,Il. C,1t'tlf ¡nst/tutø. 48. 797.821 09721.
19/ J i. WAGNER. G. BERRY ei 1/. TlMeRHl Me$Olhe.
hOIl" iii r.lta afwr Îooi:"Iaiion wnh asbesio$ and other rna.
!ti¡.tlS. /J,il J. ofCm'nr. ¡B. l73185119731.
J.C WAliNER. G 8ERRY et J. SKIOMORE Studiell uf the Carcinugenic effec;ts of Fibeiylass of different diiime.
ieri, folIoviing inlløpteural inoculation in E!Kperimetlill ani Olills SympOsium 00 Occu¡)tiona! bposure to. Fibrou, Gla... Unv. of Maryland. Juin 1914. (Publcation NIOSH.
/lvril 1916. 11. .93.1
I ¡Ol J.M.G. OAVIS. Pathologic.l Asi, of Ihe inietlon ai
glass Fiber into the pleural an peritoneii' Cavitiei of rat..
an mic.. $ympoum on Oipetloal EXSXfl\ to F/braut Gla.. Univ. of Mary IJul" 19741. (Publtio
NIOSH. Av,U li71, p. 141J
t " I f. pon el K.H. FRlEOAICHS. . Tumon etr Ratte naeh i.
J). Injection faseötmiger Staub. N.iurwl.'lJ"M:h"fttm.
59 In" 71. 318 119721.
F. porr F. HUTH et K.H. fRIEORICHS.
- Resultll uf animal ca,cinoneiís studie. ah.r aPfIi:.- tion of fibrout gl.,s. and their implications r.rdi~ hu- man e.posur.. ComuniC-llon au li Symp. on 0C.
Eiipour. to fibrw& gt... Univ. of Maryan, Julr 1974: IP'i.icAltion NiOSH. Avril 1916.1
T umorigenic Effect of Fíboul DUlll in ElCrilintal
Animal,. En... H.llh PfHl/tW." g, 313-3' 611974l.
1121 G.8. MURPHY. Fibr gJ... pneumoconioa&. Arch. En..i.
ron. H,tllh, 3. 102.10; (t961).
Il3l G.W. WRIGHT. Aimo"e Fiboui GI... P.trIÎcle$ ; Ch/tI
roenlgenoram. of pertl M,h prolged eiipoeuro.
AfCh. Envi,on. H.Bllh. 16 in- 21. 111)"81 !tH81.
(141 A.N.M. NASR T. DITCHEK. PA. SCHOHENS. The Pr..
151 P. GROSS, M. KASCHM. Ul. TOLKER. M.A. BABYAK 6 R.T,P. de TREVILLE. The Pulmonary Reaction lo HìQ~
Cocentrations of Fibous Glan Dust. Arch. Env. Hea/th 20 (n'" 6t. 696.104 09;Ol.
fei S.K. eOTHAM et P.F. HOLT. Compltrisoii of effecI$ o gta.. fqr an glaM poder on guinea-pig lunis. Brii. J. o
.. 1ml Mtt.dinø,.30'ln.Sl, 232.23ßI19731.
11/ GW. WRIGHT (il M. KU'SCHNER. The iiifluenee of va.
rving Iimghs of glus and asbstOJ fibrs on tissue res.
pøse lngulnnp1. Communicatlon pr6..ntée 8U Il 4 t~
Intern. Sym. on fnhah,d P.nicu/es iind Va
pors ~
EDINBURGH ISept.mme 19751. Pub/It. par: 8ril. Occup
HVgii $tH., Perpcn Pre..
valene. of r-dio,aphic; llbnormol¡ties in tM 'Chellt of Fiber Glltp WorlllUl. J. OCCI.. Mtl., tø In" ei. 371-3761191 H- ilS! p GROSS .J rUMA 1:I RT.P. (W TREV!LLE Liinns of
wllflH'ri; ti..poi;øil lO hbçr ylas.s ; a study of tneir p¿nhuIClqit:
dlitfUes ;fnil thoir dliii COfllent. Arch. Enviwfl. Huiltl,. 2:1.
6776 lIgni
pei J-W HILL W$. WHITEHEI\D. J.O. CAMERON Ul G.A IIEDGECOCK. Gl~6S fIbrs; absoiice of "iilmoii..i\! h.i.
l,lHf iii prodm:tioii wmk"r~ erit. J. 'mf. MerJ;ciIl8. 30. 174 179 09131
1171 P.E ENTfRLlNE. V. HENDERSON. The Heallh ul reiiied flOUI GlftSl WCfke,.. Arch. Qf En". H'Mth. 30 In- 31.
113.11609751.
¡ i 81 J.M. DEMENT. Environental Aiacts of Fibroua Gl4lti
Prodctio end Utîliio. Enl/w"". R.~ 9, 296-312
(191&).
D.L. BAYlISS. J.M. DEMENT. J.K. WAGONER 1ft H.P.
BLEJER. Mortolity pattern. ameng fibrOU8 glila& !)oduc ilon WOkers. Comlll'it:tÍO pr'..n'" ai . Conflnmcl on
OcC\lp. C.rc~1l5. IMer. t 9751. puilii dana Ann.
N. - 'i. Atød. SCI. . .
! t 91 J.M. BARNHART. fibmus Glais Iniul.don : Healih Ha.
lllrd Que$tion Røsolved. Arwf. Sot:. H.",,!' Røt,ig. Air.
COltd. Eng. J.. 49, 48.50 1'9111
1201 M. CORN el E.B. SANSONE. Oeilirmin.tionof Tot.i 5ul-
pended Parlicul¡ue MaUlir .ild Airbl1 Fibr Coneeni,.-
tie. ai Three Fltroui GIilI ManuflCturÎfg fac:iities. Eniii.
fØl. R.II'iWh, 8. 37.~2 118741.
1211 A. FISCHER. Dermatiti¡ due to fibrglau IQlaa fiber.
gl&&$ Vlool dAns. (;ni.ct Dfrmatitis 16. L.a et Febgef Ed.
IPHllAOELPt;IEI.2-édilion t973. p.1S4.
1221 E.S, HEISEL et F.r:. HUNT. Funlle( Studi.. in c:ut.neous
R.actio. to Gleu Fiti. Are". Env. Hetlh, 17, 705 119681.
1231 P.A. POSSICK. A. GElllN et M.M. KEY. Fibrou& Glasa o.rm.tiliG. Am.,. Ind HYfJ. A.,. J., 31, 12-15119701.
T .J_
The hazs,d$ øf inhsling $ynthetic mineral fibres A IItefstu,e survey
Riiw_w of flmlotl' itu~, .nd øni. tl/(pttrimimt.' r_.t""ch mto thø
"ff"cti øl glii" fibrtfs/Hd øther ,yntlHlic m.i.,i., prOt$tJd .s llsbtl.tos ilisiltutn. 'h. ,.iult, øbtMM by dlff.,iini '.$Hf""S ti,. prtfiønttid llnd
dlscu,Nd O" th. bI,i. of t_,. rHuli, wfkh .,. not .n m ..~t H ii diHicul ro cønlutl ,,,, inhlø of .uelt m.i-,* ",.."t. . ,.,io. ri" øl pulmonv fi,i.. HOWIlVll'. It M. prøWf po"llN tø inrJCf m.iiothMkHli in
'lill br i¡INIi ini-ltion or impliintatlo. Unlil r.,r.ti .. confirmiid, it /1 iidl/iiiiibiii to
rilkfl 11'"1111 Pflliiutlons In th. m.tlf~tu'li tind hlll of ,yntÎiiic fib,,,..
_8/11111''' i/ti. who. di"",tÐ' i. 1'1$ thM! 5 jt m.
