Visning av Misjonsselskapenes inntekter i Norge

(1)

MISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE

a "

E R I K S A N N E

I jaizuar i Br vendte iJi oss ti1 forfatteren av deizne artikkel rned anmod$~ing o m a t hc~s som f a g m a ~ z n ville gi ea ntredning som forholdet mello?iz nlisjonsgavene og vdr nasjonalekonom*, dvs. i k k e bare ell oversikt over hvor stor del au vare inwtekter som kommer ntisjonsselskapene ti1 gode, men ogsd en nnder- sskelse at? 'realilaztektene' Ide belop son1 blir igjen ndr pris- stigningen er elimiserti2. Sdvel redaktsr som forfatter er klar over a t de misjonsstatistikker som foreligger, og sow% denne nndersskelse for eiz stor del bugger pd, er afnllstendige, og at de opplgslzilnger de sir, i flere tilfelle i k k e uten videre kan sammesliknes, se f.eks. NOTM 1956 s. 228 f f . Ndr det gjelder den oversikt v i i sin tid utarbeidet over veksten i norsk misjonsinnsats gjennom 100 dr - jfr. Norsk Hdndbok for Misjolt 1949 s. 126 f f - er veksten i gave-inntekter selvsagt i k k e aree2B (fordi det i k k e er t a t t hensyn ti1 kroneverdien).

Det sp0rsmd1 som er tatt opp ti1 behandling i denlze artikkel, er i k k e bare i seg selv meget interessa+&t, men har ogsd stor praktlsk betydning. - Red.

Dersom en betrakter det okonomiske liv her i landet i etterkrigstiden, finner en en stigende tendens i produksjon, priser og lonninger. Dette er et fenomen som ikke bare gjelder Norge, men verden som helhet i mer eller mindre grad. Heller ikke er det en foreteelse so mer karakteristisk for etterkrigstiden. Vel har en hatt nedgangstider som i 1930-Brene, med synkende produksjon, priser og lonninger, men i det lange lop har det v z r t en oppadgiende trend. Produksjonen har steget enormt her i landet. Som e t eksempel kan nevnes a t p i 20 &r - f r a 1930 til 1950

-

har totalproduksjonen her i landet steget med n z r 80 %, f r a 4012 mill. kr. ti1 7186 mill. kr. vurdert etter prisene i 1938. Den samme tendens gjor seg ogs& gjeldende for priser

(2)

og lwnninger. Kjwpekraften for en krone overfor vanlige kon- sumgoder er ikke en femtepart s i stor i dag som den var ved Arhundreskiftet.

En skal ikke her g i naermere inn p i hva det er som skaper disse forstyrrelser i det okonomiske liv, men bare konstatere a t det har funnet sted en slik stigning i produksjon, priser og lwnninger. Oppgaven her i denne korte utredning er i forswke A si noe om hvordan misjonsselskapenes inntekter i Norge har forholdt seg under denne periode av inflasjon og stigende produksjon.

La det med en gang vaere sagt a t det statistiske materialet som foreligger vedrwrende misjonsselskapenes samlede inntekter ikke er saerlig spesifisert, og derfor avskjerer oss fra i foreta noen detaljert analyse. Det som sies, m i nndvendigvis bli av en temmelig generell art.

Nedenfor er gjengitt en tabell over de norske misjonsselska- pers samlede nominelle inntekter i perioden 1848-1954.

Ar: Inntekter:

1848 3127 Spd.

1868 19549 ))

1888 395 kr. (i 1000 kr.) 1908 993 >)

1928 3.155 a

1948 7.745 >>

1951 8.965 n

1954 14.257 x

En ser straks a t der har v e r t en meget sterk stigning i selskapenes nominelle inntekter. I hvilket i r stigningen har v e r t stwrst, er det ikke mulig i si noe om, da den tidsserien en har oppgaver for, er altfor lite sammenhengende. En finner allikevel a t i perioden fra 1848 ti1 1868 har inntektene steget med over 500 %, fra 1888 ti1 1908 har de steget med over 150

%,

fra 1908 ti1 1928 med ca. 220 %, og fra 1951 ti1 1954 med ca. 60 %. Men disse prosentvise stigninger sier en i grunnen lite, dersom en 239

(3)

ikke t a r hensyn ti1 de totaltall en har g i t t ut fra. Det er som kjent lettere i oppni en stor prosentvis stigning n i r en ope- rerer p i et lavt nivi enn n$r en kommer hoyere opp. Dersom en ikke kjente noe ti1 de forhold som ligger bak tallseriene, kunne en si a t det $ utvirke en stigning i misjonsinntektene f r a 3,2 mill. kr. i 1928 ti1 7,8 mill. kr. i 1948, er en langt storre presta- sjon enn den som forte ti1 okningen f r a 0,4 mill. kr. i 1888 ti1 1 mill.'kr. i 1908, selv om den prosentvise stigning i den siste perioden er storre. P i tre i r - fra 1951 ti1 1954

-

okte inn- telctene rned 5,3 mill. kr., dvs. 1,76 mill. kr. i gjennomsnitt pr.

i r , mens i den beste av de tidligere 20-irs periodene - fra 1928 ti1 1948

-

okte de rned 0,23 mill. kr. gjennomsnittlig pr. i r . En kan siledes konkludere rned i si a t misjonsinntektene nominelt sett har steget ganske sterkt og i et aksellererende tempo.

De nominelle inntekter har imidlertid forholdsvis liten inter- esse. Inntekten skal balanseres mot selskapenes utgifter, og de har steget bide nominelt og reelt sett. Det er den reelle verdi av inntektene det kommer an pi. Hvordan skal en s i finne den?

Det er e t meget kinkig problem, som ikke lar seg lose p i noen helt tilfredsstillende mite. Endel av selskapenes inntekter bru- kes som kjent her i landet, mens den langt overveiende del g L rned ti1 i dekke utgifter p i misjonsmarken.

For i kunne si noe eksakt om den reelle verdi av selskapenes inntekter mitte en kjenne ti1 pris og mengde av de goder selskapene ettersporrer. Vi mitte rned andre ord kjenne selskapenes ettersporselsfunksjon. Det gjor en altsi ikke. En kjenner hverken ti1 pris - eller mengde

-

komponentene i denne ettersporselsfunksjon, og heller ikke hvordan disse for- holder seg over tiden.

Selv om prisene generelt sett har beveget seg oppover bide her i landet og i utlandet i den perioden en betrakter, er det ofte stor forskjell bide rned hensyn ti1 tid og styrke ved- rarende prisstigningen. Noe pilitelig tallmateriale over prisstigningen p i misjonsmarkene er det ikke mulig i f i tak i.

Mange1 p i statistisk materiale er et kjent trekk for alle de mindre utviklede land.

(4)

Selv om det ikke p i noen m i t e er helt tilfredsstillende, m i en da bygge utsagn med hensyn ti1 utviklingen i selskapenes reelle inntekter kun p i prisutviklingen her i landet. Som indi- kator p& prisstigningen t a r en levekostnadsindeksen. Den viser hva e t bestemt konstant forbruk koster ti1 ulike tider. Dette forbruk refererer seg hos oss

-

som i de fleste andre lands levekostnadsberegninger

-

ti1 forbruket hos en gjennomsnittlig arbeiderfamilie. Dersom en ved hjelp av levekostnadsindeksen eliminerer prisstigningen, kommer en frem ti1 selskapenes realinntekter. Dette er gjort nedenfor.

Selskapenes Selskapenes 8 r : Levekostnadsindeks: nominelle inntekter: reelle inntekter:

1908 31 933 (i 1000 kr.) 3.010 (i 1000 kr.) 1928 64 3.155 >> 4.930 >>

1948 100 7.745 > 7.745 ^>)

1951 122 8.965 n 7.348 n

1954 142 14.265 n 10.039 >

Som det fremg&r av tabellen ovenfor, har den reelle stigning i selskapenes inntekter ikke vaert s i sterk som stigningen i de nominelle inntekter. Men bortsett f r a 1951 har det vaert en stigende tendens i inntektsrekken. Ser en p i den relative stigning i de reelle inntekter i de enkelte i r , finner en a t i irene mellom 1951 og 1954 har den vaert storst, nemlig vel 12 O/o p i irsbasis.

Den gjennomsnittlige stigning i de to foregiende 20-irs peri- oder har vaert ca. 2 %. Den absolutte stigning i de reelle inntekter var ogsi storst i tidsrommet 1951-1954, idet den da utgjorde kr. 897 p i irsbasis, mens den absolutte stigning 1 i p i henholdsvis kr. 141 og kr. 96 i gjennomsnitt pr. i r i perioden 1928-48 og 1908-28. P i grunn av diskontinuiteten i det foreliggende materialet er det imidlertid vanskelig & si noe om i hvilket i r stigningen har vaert storst, respektiv minst.

Det en har sagt ovenfor p i bakgrunn av det foreliggende materialet, behnver ikke i gi uttrykk for a t det norske folk er blitt mer xoffervillig, med irene. For det forste er en blitt

16 -Norsk Tldeskrlft for Mlslon. -IV 241

(5)

flere ti1 i baere <<byrdenes. Mens en i 1908 hadde en befolkning her i landet p i 880 tusen, steg den ti1 2.8 millioner i 1928, 3.2 millioner i 1951 og 3.4 millioner i 1954.

Av den tabell som er gjengitt nedenfor fremgir det hvordan real-ytelsen pr. innbygger har utviklet seg.

Selskapenes

reelle inntekter Innbyggere Real-yteise 1000 kr. million pr. innbygger

Men folk har med tiden ogsi f i t t mer Q ta av. Deres inntekter er steget ganske betraktelig. Hvordan er det s i med misjonen, har den f i t t sin del av xkakas, dvs. nasjonalproduktet? Nasjonalproduktet representerer verdien av de varer og tjenester som er produsert i lrapet av et Qr av den realkapital og arbeidskraft som hrarer hjemme i Norge.

i 2 3

Nasjonalproduktet Misjonsinntektene

Ar : i l~pende mill. kr, i lrrpende 1000 kr. 2 i O/oo av 1

1908 1290 993 0,77

1928 4221 3.155 0,75

1948 14092 7.745 0,55

1951 20150 8.965 0,45

1954 25218 14.257 0,57

Det fremgir av det tallmaterialet som er gjengitt ovenfor, a t nasjonalproduktet har steget i et raskere tempo enn misjonsinntektene. (Kolonne 3 angir misjonsinntektene i o/,, av nasjonalproduktet.) Det synes imidlertid som om 1954 markerer et vendepunkt, idet misjonsinntektenes andel av nasjonalproduktet steg f r a 0.45 o/oo i 1951 ti1 0.57 O/,, i 1954. Men det er for

(6)

tidlig i si noe i s i m i t e f ~ r en har kjennskap ti1 utviklingen i senere ir.

Selv om det tallmaterialet som s t k ti1 disposisjon ikke er helt tilfredsstillende, m i en med all rimelighet kunne si a t misjonsinntektene her i landet representerer en liten - og sikkert etter de flestes mening en altfor liten

-

del av ens inntekter, szrlig n i r en vet a t utgiftene ti1 f. eks. drikkevarer og tobaBk utgjor ca. 6 % av nasjonalproduktet, og a t det i 1948 gikk med 39 mill. kr. ti1 kosmetiske preparater.