• No results found

Adv. Carl Hartwig Advokatene Onarheim Hartwig Hjortås Helland & Albrektsen DA Pb. 910 Sentrum 5808 BERGEN

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Adv. Carl Hartwig Advokatene Onarheim Hartwig Hjortås Helland & Albrektsen DA Pb. 910 Sentrum 5808 BERGEN"

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Postadresse Kontoradresse Telefon Saksbehandler 22 24 90 90 Telefaks Tone Furuhovde

Org no.

972 417 793

Adv. Carl Hartwig

Advokatene Onarheim Hartwig Hjortås Helland &

Albrektsen DA Pb. 910 Sentrum 5808 BERGEN

Deres ref Vår ref Dato

CH/RS 200702362-/TFU 13.03.2008

Fristeberegning etter barnevernloven § 4-6

Vi viser til Deres brev av 29. juni 2007 med vedlegg. Vi beklager at det har tatt tid å besvare Deres henvendelse. Dette skyldes stor saksmengde i departementet.

Vi vil innledningsvis bemerke at Barne- og likestillingsdepartementet ikke kan gå inn i enkeltsaker etter barnevernloven. Vi kan derfor ikke kommentere den konkrete saken De viser til.

Vi forstår imidlertid Deres henvendelse slik at De ønsker departementets syn på hvorvidt prinsippene i domstolloven § 149 første ledd også må anses å komme til anvendelse for saker etter barnevernloven § 4-25 annet ledd, jf. § 4-6 fjerde og femte ledd.

Domstolloven § 149 første ledd lyder som følger:

" Ender en frist paa en lørdag, helgedag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag forlenges fristen til den nærmest følgende virkedag."

Når det gjelder fristberegningen etter barnevernloven § 4-6 fjerde, jf. femte ledd, vil vi generelt bemerke følgende:

Akuttvedtak kan fattes av påtalemyndigheten eller barneverntjenestens leder dersom det er fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å bli i hjemmet. Et slikt vedtak skal snarest, og om mulig innen 48 timer etter at fylkesnemnda har mottak saken, godkjennes av nemndsleder, jf. barnevernloven § 7-22.

(2)

Side 2

Dersom barneverntjenesten mener det er behov for tiltak ut over akuttsituasjonen, er den absolutte frist for å fremme sak for fylkesnemnda seks uker dersom saken gjelder vedtak etter § 4-6 annet ledd, og to uker ved midlertidige vedtak etter § 4-24, jf. § 4-6 fjerde ledd.

Det følger av § 4-6 femte ledd at dersom saken ikke er sendt fylkesnemnda innen

angjeldende frist, faller vedtaket bort. Overholdes fristen, kan vedtaket opprettholdes til fylkesnemnda har fattet sin beslutning i saken, jf. Ot. prp. nr. 44 (1991-1992)s. 36.

Departementet legger til grunn at fristen løper fra vedtaksdato, ikke fra fylkenemndas foreløpige godkjenning.

Den nærmere beregningen av fristen, herunder forholdet til domstolloven § 149, er ikke omtalt i forarbeidene til barnevernloven.

Det er imidlertid i forarbeidene til andre lover gitt uttrykk for at de regler som fremgår av domstolloven § 148 og § 149, må antas å ha gjeldt som utslag av generelle prinsipper, jf. førstevoterendes uttalelse i Rt. 1999 s. 1273. Vi viser til særmerknadene til

tvangsfullbyrdelsesloven § 2-7 i Ot. prp. nr. 65 (1990-1991), der det heter følgende:

" Første punktum bestemmer at om beregning og avbrytelse av frister i saker for namsmannen gjelder dstl §§ 146 annet ledd, 148 og 149 tilsvarende. De aktuelle

bestemmelser er tekniske regler for beregning og avbrytelse av frister, det vil si frister som knytter seg til rettergangen i saker som er innbrakt for retten. Beregningsreglene gjelder for alle saker som behandles av en domstol og dermed også når by- eller herredsretten opptrer som namsrett. Bestemmelsene gjelder imidlertid ikke direkte for andre myndigheter enn for domstolene. Det er likevel antatt at bestemmelsene får analogisk anvendelse for andre myndigheter enn domstolene, og det er ingen tvil om at de får anvendelse ved

tvangsfullbyrding for namsmannen (Alten: Domstolloven s 114 og 115). Det er dette som presiseres ved bestemmelsen her. Mens fristbestemmelsene i domstolloven i utgangspunktet bare gjelder for de såkalte prosessuelle frister, er det antatt at beregningsreglene i dstl §§

148 og 149 har en allmenn karakter som kan gis anvendelse også for materiellrettslige frister (Alten 1 c s 117). Dermed blir det ikke i forhold til § 2-7 avgjørende om den frist som knytter seg til tvangsfullbyrdingen er av materiell eller av prosessuell art. "

Ovennevnte er også lagt til grunn i juridisk teori. Det vises til følgende uttalelse til § 4-6 i Barnevernloven med kommentarer av Karis Ofstad og Randi Skar s. 85:

" ... Fristen er satt som en absolutt saksbehandlingsregel for barneverntjenesten.

Fylkesnemnda må ha mottatt forslaget til tiltak innen utløpet av fristen. Sendes forslaget pr. post, må forsendelsen være poststemplet på fristens siste dag, jf. tilsvarende

domstolsloven § 146 annet ledd. Dersom fristen utløper på en helgedag, må nemnda ha forslaget i hende, eller forsendelsen være poststemplet, senest den påfølgende virkedag, jf.

tilsvarende domstolloven § 149 første ledd. "

(3)

Side 3

Departementet anser det på denne bakgrunn naturlig å legge til grunn at regelen som følger av domstolloven § 149, også får anvendelse i forhold til fristene i barnevernloven

§ 4-6.

Med hilsen

Lise Gundersby (e.f.)

Tone Furuhovde

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

[r]

Det er ikke negativt ifht Bergen Sentrum AS, jeg har selv vært med i Bergen næringsråd i sin tid, så jeg tror man nå må ha noen ideer om hva de skal komme med noe som

13. det er naivt å tro at politiet skal sørge for lovlig fart i trafikken. dertil er det for mange veger og for lite politi. dessuten fins det radarvarslere gPS og all

Departementet viser imidlertid i denne sammenheng til begrunnelsen i tilknytning til vedtak om anleggskonsesjon, hvor det etter departementets syn er klart at traséalternativ 2

Når informa- sjonen tilsynelatende får politisk slagside og det foreligger sterk seleksjonsskjevhet, bør vi imidlertid være kritiske selv om legene ikke legger skjul på

For at bestemmelsen skal komme til anvendelse må disposisjoner om lån og sikkerhetsstillelser i konsernforhold anses som en ”avtale”, jf. Ordlyden i ”avtale”

Det følger av forarbeidene til konkurranseloven at fire 26 kumulative vilkår må være oppfylt for at § 10 første ledd skal komme til anvendelse; det må

(1) Dommer Matheson: Saken gjelder hvorvidt presumsjonsregelen i yrkesskadeforsikringsloven § 11 annet ledd om sykdom som skal anses påført i arbeid, også finner anvendelse