• No results found

Pengepolitikk i urolige tider

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Pengepolitikk i urolige tider"

Copied!
18
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Pengepolitikk i urolige tider

Sentralbanksjef Øystein Olsen

CME, 20. september 2012

(2)

BNP-vekst

Glidende 10 års gjennomsnitt av prosentvis årlig vekst

1)

0 1 2 3 4 5 6 7

0 1 2 3 4 5 6 7

1990 1995 2000 2005 2010 2015

Industriland

Fremvoksende økonomier

Anslag

(3)

Rente på 10-års statsobligasjoner

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011

Italia

Tyskland

Frankrike

Portugal

Spania

(4)

Sentralbankers balanse – stilisert

Aktiva Passiva

Valutareserver Innskudd fra banker (sentralbankreserver) Utlån til

banker/tradisjonell

tilførsel av likviditet

(5)

Sentralbankers balanse – kjøp av statspapirer

Aktiva Passiva

Valutareserver Innskudd fra banker (sentralbankreserver) Utlån til

banker/tradisjonell tilførsel

Kjøp av statspapirer

(6)

Sentralbankers balanse – kjøp av private papirer

Aktiva Passiva

Valutareserver Innskudd fra banker (sentralbankreserver) Utlån til

banker/tradisjonell tilførsel

Kjøp av private

obligasjoner

(7)

Sentralbankers balanse – kjøp av valuta

Aktiva Passiva

Valutareserver Innskudd fra banker (sentralbankreserver) Ekstra valutareserver

Utlån til

banker/tradisjonell

tilførsel

(8)

Sentralbankers balanse

Indeks. Januar 2008 = 100. Januar 2000 – august 2012

0 50 100 150 200 250 300 350 400 450

0 50 100 150 200 250 300 350 400 450

00 02 04 06 08 10 12

Sverige USA

Euroområdet Sveits

Storbritannia

Norge1

(9)

Rente på nye lån til bedrifter 1)

Prosent

0 1 2 3 4 5 6 7 8

0 1 2 3 4 5 6 7 8

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Tyskland Spania

Italia Frankrike

(10)

Balanser i TARGET2-systemet

Milliarder euro

-1500 -1000 -500 0 500 1000 1500

-1500 -1000 -500 0 500 1000 1500

des. 02 des. 04 des. 06 des. 08 des. 10

Tyskland, Nederland, Luxemburg og Finland

Hellas, Italia, Irland, Portugal og Spania

(11)

BNP-vekst

Glidende 10 års gjennomsnitt av prosentvis årlig vekst

1)

0 1 2 3 4 5 6 7

0 1 2 3 4 5 6

7 Industriland

Fremvoksende økonomier Fastlands-Norge

Anslag

(12)

Kriterier for en god rentebane

1. Inflasjonsmålet nås

2. Inflasjonsstyringen er fleksibel 3. Pengepolitikken er robust

 ”Tapsfunksjonen”

Kriterium 1

Kriterium 2

(13)

Styringsrenten

Prosent. 1. kv. 2008 – 4. kv. 2015

0 1 2 3 4 5 6 7 8

0 1 2 3 4 5 6 7 8

Kriterie 1

Kriterie 1&2

Kriterie 1,2&3

(14)

Husholdningenes gjelds- 1) og rentebelastning 2)

Prosent. 1.kv. 1988 – 4.kv.2015

0 50 100 150 200 250

0 2 4 6 8 10 12

1988 1992 1996 2000 2004 2008 2012

Rentebelastning, venstre akse Gjeldsbelastning, høyre akse

1) Lånegjeld i prosent av disponibel inntekt korrigert for anslått reinvestert aksjeutbytte 2000-2005 og innløsing/nedsettelse av egenkapital 2006 – 2015

2) Renteutgifter etter skatt i prosent av disponibel inntekt korrigert for anslått reinvestert aksjeutbytte 2000-2005

(15)

Husholdningenes finansformue* fordelt etter deres gjeldsbelastning

Prosent. Årstall. 1987 – 2009

0 20 40 60 80 100

0 20 40 60 80 100

1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009

Gjeldsbelastning under 100 prosent **

Gjeldsbelastning mellom 100 og 500 prosent

Gjeldsbelastning over 500 prosent

(16)

Høy befolkningsvekst og lav boligbygging

Årstall

1)

2002 2004 2006 2008 2010 2012

0

10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000 80 000

-20 000 -15 000 -10 000 -5 000 0 5 000 10 000 15 000 20 000

Differanse mellom antall fullførte boliger og økning i husholdninger, venstre akse

Befolkningsvekst, høyre akse

(17)

Likviditet og kronekurs mot euro

2. januar 2002 – 5. oktober 2011

7 7,5 8 8,5 9 9,5 10

0,00 % 0,02 % 0,04 % 0,06 % 0,08 % 0,10 %

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Bid-ask spread i prosent av

midtkursen (venstre akse)

Kronekurs

(18)

Pengepolitikk i urolige tider

Sentralbanksjef Øystein Olsen

CME, 20. september 2012

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I Finland er samarbeidet mellom statlige og private aktører institusjonalisert gjennom en rekke råd, utvalg og komiteer spesielt opprettet for dette formålet, i Nederland

Dersom det er slik at forskjellen i produktivitetsvekst mellom K- og S-sektor i Portugal (og Irland) er betydelig større enn den tilsvarende forskjellen i Tyskland (og

1 og 2) Finland, Østerrike, England og Nederland er enig i at deres veiledere angir når og hvordan avrenning fra veg må behandles. 3) Østerrike, England, Finland og Portugal

I tillegg til porteføljeeffekten blir det vist til at den nye bruken av balansen kan ha en signaleffekt: Når sentralbanken kjøper store mengder verdipapirer slik at langsiktige renter

Hellas Norge Italia Storbritannia Frankrike Tyskland Danmark Sverige USA Sveits. 0 50

Østerrike Ungarn Tyskland Tyrkia Tsjekkia Sverige Sveits Storbritannia Spania Slovenia Slovakia Romania Portugal Polen Nederland Malta Luxemburg Litauen Latvia Kypros Kroatia

Rapporten dokumenterer at alle landene benytter begge begrunnelsene, den økonomiske begrunnelsen er særlig tydelig i Irland og Canada, mens Finland og Nederland i høyere

USA Japan Frankrike Belgia Hellas Tyskland Spania Nederland Irland Danmark Portugal Storbritannia Luxembourg Norge Finland Italia Sverige