I M0RE OG ROMSDAL FYEKE

VEGOGVI

I M0RE OG ROMSDAL FYEKE

Nr. 2 MAI 1980

■lit' JI

a. 4rg.

'^L

VEG OG VIRKE

I M0RE OG ROMSDAL FYIKE

Nr. 2 MAI 1980 8.4rg.

BEDRIFTSAVIS FOR VEGVESENET I MORE OG

ROMSDAL FYLKE Redaksjonsutvalg:

Andor Wicken Arne Johnsen

Terje Haug Redaksjonsrid:

Ulf Myhre

Tore Hoem Ottar Brudeseth Per Dalsbo Glaus Winther Oddmund Gussi&s

Redaksjonssekretaer;

Terje Haug

Utgitt av Statens Vegvesen, Vegkontoret More eg Romsdal.

Redaksjonens adresse:

Fylkeshuset,

Julsundvegen 1 8, 6400 Molde Bats og trykk:

Jan Betten & Sonns Trykkeri, TIngvoll

Opplag: 1700.

Bidragsytere:

EgII Bakke

Paul Bolset Einar Drugli Gunnar Flemmen Krlstian Furland Arnfinn Gautun Anders Grotle Kornelius Gustad

Terje Haug Sverre Hjelvik Leif Husby Arne Johnsen Anders S. Moen

Bjarne Rekdal Arne Inge Torvik Arnold Weiberg-Aurdal Bjdrn Wivestad

20 22 Innhold:

3 Veg og v&r

4 Fylkesvegar I M&R

7 Mild kustus I 1849

8 VSrrapport fra grusseksjonen 12 Biltilsynet i Surnadal

14 Verne-og mlljoarbeld 16 Barn og eldre mS fS okt opp-

merksomhet i traflkken 17 Samferdselskomlteen i Stor-

tlnget

Rekkverksmontering Lab-nytt

25 VI gratulerer 26 Kryssord

28 Anieggsdrift pS vegen mellom Leikanger og Larsnes

Vi mS ikke svekke takten i traflkksikkerhetsarbeidet

Storbrua pS Batnfjordsora Kratt- og ugrasbekjempelse langs vegnettet

36 Vegvesenets feriesteder 40 Nytt fra samarbeidsutvalget 44 Nytt fra arbeidsmiljoutvalget

46 MInneord

50 5 min. med vernelederen 31

32 34

VEG OG VAR

Eit av dei forste v&rteikna er teleloys-

inga, som forer til nedsett bereev-

ne I det meste av vegnettet. — Veg- vesenet bar funne fram til metodar

og utstyr som kan m&ie bereevne eg

utvikling under teieloysing. Etter

fieire Srs registreringsarbeid bar vi

no el samia oversikt over bSde sommarbereevne og pSrekna bere evne i teieioysing pS riksvegrutene 1

fyiket — og over kvar det mk forsterk-

ingar til for S fS dei einskiide veg- rutene til 8 tonns beiiSrsbereevne.

Ei silk forsterking av riksvegnettet i fyiket vil i 1979-prisnivS krevje inves- tering ca. 280 mill, kroner. Desse midlane kan vi truieg ikkje rekne med k fS i 1980-Sra, og vi bar valet meiiom restriksjonar i teieioysings- perioden eiier nedbryting av veg

nettet.

i teieloysingsperioden er det snautt 40% av riksvegnettet ber i fyiket som bar ein faktisk bereevne over 6 tonn akseitrykk. Under asfaitdekket

er underiagsmassane stort sett lite beredyktige. Det tynne barde skaiet

av asfalt vert dS lett brote i stykker

av tunge transportar. Restriksjona-

ne mS setjast i verk i tide — for as faitdekket bryt samani Ei nedbry

ting av vegdekket forer iett til d&rieg og ujamt vegdekke resten av kre\, til uiempe for trafikken. Og vediike- baid og erstatning av siike skadde

dekke forer til store kostnader for

samfunnet.

Det er kiSrt at beving av akseitrykket er av stort verde for rasjoneii og 0konomisk transport. SmSningom

Teieloysing pa E-69 i Tresfjord.

vii bogare akseitrykk ogs& komme, men akseitrykkrestriksjonar i teie- ioysingsperioden vii ein nok mStte ieve med gjennom aiie 1980-cira pS ein stor dei av vegnettet i More og Romsdai. Ein stor dei av dette veg nettet vart bygd i ei tid dS akseitrykk 8-10 tonn ikkje var pS taie. For berre fci kr attends var det ingen vegar ber i fyiket som var tiiiatt for meir enn 6 tonn akseitrykk p& sommarfore. Dei fieste riksvegrutene er no forsterka og tiiiatt for 8 tonn akseitrykk utan- om teieioysingsperioden, 269 km (15,7%) av riksvegnettet i More og Romsdai er ope for 9 tonn og berre 39,4 km er tiiiatt for maksimait 6 tonn akseitrykk. Etter utgangen av vegpianperioden 1982 -85 reknar ein med at 50-60% av riksvegnettet er tiiiatt for 9 tonn akseitrykk, og re sten for 8 tonn akseitrykk utanom teieioysingsperioden. —• Men gjen nom 1980-&ra vil teierestriksjonar framieis verte eit lite kjaerkomme vSrteikn!

Arne inge Torvik

Fylkesvegar i Mere og Rotnsdal Norsk Vegplan 1982-85 og 1986-89

cxuB rm

^ ^ i

:mm>k

mr

I samsvar med opplegget for revisjo- nen av Fylkesplanen og Samferd- selsplanen skulle Norsk Vegplan ved denne revisjonen Ikkje berre om- fatte riksvegar, men ogsS fylkesve gar og eventuelle kommunale vegar av regional betydning.

Her i fylket bar vi fiatt rullerande 4- arsplaner for fylkesvegbygglnga si-

dan tidleg i 60-lira. Imidlertid bar ik

kje det samla bebovet for Investe- ring I v&rt 1 912,66 km lange fylkes- vegnett tidlegare vore reglstrert.

I juni 1979 vart vegmelstrar og opp- synsmenn bedne om & lage kost- nadsoverslag for utbetring av fyl- kesvegane I sitt distrikt. Heroppsto 6k straks eit problem; Kva standard skulle leggast til grunn for eit slikt kostnadsoverslag? Skulle vi legga

ging til vegnormalstandard eg 10

tonn akseltrykk — eller skuile vl ve- ra realistlske eg legga opp til ein

slags «brukbar fylkesvegstandard».

Stort sett matte dette I tllfelle ga ut

pa forsterking til 8 tonn (eventuelt

10 tonn) sommarbereevne, traflkk-

trygglngstlltak som siktbetring, ut- rettlng av skarpe kurver, busslom-

mer, rekkverk og eIn del gang- og

sykkeivegar. Tronge tunnelar, smale og svake bruer og ferjekaler matte

utbetrast silk at normals vogner kunne koma tram. Alls fylkesvegar burde etter kvart ogsa ta fast dekke.

Ut fra elt traflkktrygglngssynspunkt er det viktigare a fa jamn og einsarta

(brukbar) standard pa eIn parsell

enn vekslande fullgod og darleg. VI maktar truleg Ikkje k bygge ut fyl-

standard med relativ tiog dlmensjo- nerande fart I oversynleg framtid og ma difor satsa pa stegvis utbygglng.

Nar eIn I denne vurderlnga legg vekt pa trygglelk, okonomi og den funk- sjon vegen vll ta bllr resultatet sann- synlegvls ullkt for ulike parsellar. I rimeleg terreng kan det vera meir lonsamt a bygga ny veg enn k vola pa den gamie, I kostbart terreng kan det vera turvande k bygge tofeltsveg fordi kravet til moteslkt pa elnfelts- vegar vllle fia gjort einfeltsvegen stivare og dyrare. I tettgrender ma eIn kan hende bruka «strategl C»

som gar ut pa at bllane ma Innordna seg etter mlljokrav og del mjuke tra-

flkantar.

Elles ma eIn koma bort fra desse

«mellombrelddene» pa vegans; en-

Stoppsikt?

som stettar krava til motesikt eller fredsstlliande stoppsikt.

Trafikkmengda er avgjerande for vegklassa:

Trafikk

inntil 300 I AdT 300-2000

Vegklasse

III: (3,0 + 2 X 0,5)m = 4,0 m HE: (6,0-(-2x0,25)m =6,5 m

Vegans mS dimensjonerast med el levetid pS minst 20 Sr. Dersom det Ikkje er reservert trasear for framtl- dlg omiegging mS vegane drivast med tanks pS el mykje lengre leve tid, serleg nSr det gjeld avkjorslepo-

lltlkk.

Behov

Sjol cm del kostnadsoverslaga som ligg fore ved denne revlsjonen av fylkesvegane samla er pS 900 mill, mS eIn kunne sela at del er basert mest pS «brukbar»-krlterlet. Det er i behovsvurderinga lagt ein svaert noktern utbyggingsstandard til grunn.

Ettersom eIn ogsS for fylkesvegar al ltid skal fia vegnormalane for auge

og no meir enn for mS legga vekt pS

tryggleik og miljo vll kravet til utbyg

gingsstandard — og dermed ogsS

kostnaden — auke. Ingen bor difor bll overraska dersom det reglstrerte betiovet ved neste revlsjon framlels er like stort. Deler vl nemleg 900

mill, kroner (1979-prlsnlvS) pS 1 912 km bllr det I gjennomsnitt ikkje meIr enn vel 0,4 mill, kroner pr. km. Det er Ikkje mykje nSr vl velt at nye rlksve- gar kostar mellom 2 og 3 mill, kro

ner pr. km.

Stort behov for trafikksikrlng.

Vedlikehald

Akseltrykket pS fylkesvegane mS sjSast I samanfieng med akseltryk ket pS tllstoytande riksveg. Tlllet vl tiogre akseltrykk pS den sine vegen vll det bll Investert 1 storre, tyngre og meIr rasjonelle bllar som Igjen forer til krav om tiogding av akselt rykket pS samie- og tllforselsvegane (fylkesvegane).

mil dette fli fylgjer for vedlikehaldet.

Samferdselsutvalet har dli ogs4 til- rlidd at vedlikehaldsrammen blir au- ka frii 154,0 mill. (1979) kroner i Inne- verande periode til 179,0 mill, kroner i 1982-85. Ein del av dette, kanskje 15-20%, mil kunne nyttast til drifts-

tiltak.

Prioritering

Ved brev av S.oktober 1979 vart ma- terialet frii vegmeistrane/oppsyns-

mennene og distriktsleiarane sendt

til kommunane som vart bedne om k prioritere sine vegar.

Som okonomlsk part er kommunen sentral i denne samanheng. Det kommunen har evne tii li avsetja tii fylkesvegforemlii vil med den nove- rande ordning med kostnadsdeiing kanskje bli avgjerande for investe-

sett ramma for brutto investering til 200 miii. kroner (1979 prisnivli) i kvar av 4-lirsperiodane, noko som sam- svarar godt med det kommunane reknar med li makte.

Det prioriterte investeringsframieg- get som vart iagt fram for samferd-

seisutvaiet i mote 28. februar er ba-

sert pli den fyikeskommunaie og den kommunaie investeringsviijen.

Kva som biir reaiiteten flir tida vise.

Frii inneverande periode kjenner vi tii at fyikesvegbudsjettet er biitt ve- sentieg redusert, serieg dei siste 2 lira. Dette har medfort eit etterslep som vanskeieg kan takast inn att i 80-lira, sjoi om det biir hove tii k iSna pengar ogsli tii vegforemlii.

Anders S.Moen

Etter at dette er skrevet har det kome fram heilt nye og dystre utslkter nir det

gjeld fyiket sin del av Investerlngane. d.s.

Miid kustus i 1849

Etter vegiova av 28.juli 1824 §47 var iensmennene pliktige til li ha tilsyn med at det &rlege vegarbeldet vart forsvarleg gjort.

I vegiova §86 var foreskrive:

«Vlser nogen Lehnsmand Efterla- denhed i Opfyldelsen af de ham ved

denne Lov paalagte Pligter, straffes han, efter Forsommelsens Grad og Sagens Beskaffenhed, med Boder

fra 5 til 20 Spd.»

I skriv frii veginspektoren i Romsdal (kaptein Synnestvedt) til Romsdals

amt den 17.november 1849 om syn- faring pli bygdevegen i Bud preste- gjeld, seier veginspektoren til slutt:

«Da lensmann Hagerup har tllslde- sat bestemmelserne i vellovens §47, endog efterat foresatte havde bragt ham samme i erindring, er det vel in- gen tvivl om at vellovens §86 kunne anvendes paa ham. Det skulde imid- lertid vaere mig meget kjaert om det tilsigtede resultat kunde opnaaes ved et mildere middel, til eksempel

av en irettesaettelse.»

Bjarne Rekdal

Varrapport fra grusseksjonen

En vinter er snart forbi og knuse-

verkgjengen begynner k vikne til en

ny hektisk sommersesong. Pianleg- ging og reparasjon er alt Igang for k sti mest mullg rustet til 5. mal da oljegrusen Igjen skal legges pS en del strekninger I vSrt fylke. Apropo

"vSkne til en ny sesong» bar mange kjent og folt pS kroppen belt siden

februar.

I Kristlansund bar produksjon av

pukk foregStt sIden 18. februar.

Knuseverket er plassert naer Kvern-

berget flyplass. Det er sprengt stein fra Bjornebaugen ved den nye Nord- sund bru som skal knuses til penet-

rasjonspukk og grovpukk for anven- delse I KrIstlansundsomrSdet. En del skal fraktes med bSt til Smola, Tustna, Averoy, Batnfjordsora og

mullgens Surna. Tllsammen skal ca.

40 000 knuses I egenregl.

Mannskapet bestSr av knuseverk- kjorer Jobn Vulvik, og Bjorn Hoem kjorer bjullaster.

«Knusaren» bar llgget pk Skorge-

neset I Vestnes sIden 1. februar

der den bar produsert berelagsmas- se 0-55 og vedllkeboldsgrus 0-20.

Storstedelen bllr brukt til aniegg og

vedllkebold Innen Vestnes kommu-

ipFSp

:4\-

m.

Til venstre Bjorn Hoem som kjorer bjullaster I Kristlansund og John Vulvik som kjo-

rer knuseverket.

I

Mannskapet ombord pS «Knusaren». Fra venstre Edmund Nerland, Nils Bersas, Odd Berget, Aksel Void og Almar Red.

ne. Sams grus blir tatt ut av et indu-

striomride som Vestnes kommune

hartiltenkt pli Skorgeneset. Produk- sjonen har gStt pS 2 sklft siden 19.

februar. Tilsammen skal ca. 35 000

produseres for «Knusaren» flyt- tes til Todalen. Mannskap ombord er Odd Berget, Edmund Nerland, Al mar Rod og Aksel Void. Det bllr brukt 2 hjullastere for k fiolde verket med masse, og plloter er Per Bjorn Gjelsten, Nils Bersls, Levor Leger- nes og KSre LIsllen. Som nevnt skal

«Knusaren» slepes til Todalen. Der skal knuses ca. 45 000 m' grus som skal leveres pr. bit til aniegg og vedllkefiold pS Nordmore.

Sl.lsten som k|»,te h|ollaste, ' i lages ca.

sammea med Nils BersSs KSre Lislien »»<' "" ■ """t® >" oHegriis-

og Le», Legemies k|»,te deo andre f

hjullasteren ® Mfg"P'0<idkS|0n,

Rokkum 30 000 til oljegruspro- duksjon. I Surnadal naermere be- stemt Harrang bar vl et knuseverk som ska! lage penetrasjonspukk.

Massene blir hentet fra en steintipp som vassdragsvesenet bar liggende der. I Strandadalen bar vl ogsS et

pukkverk som bar ca. 1 mnd. knu- sing igjen. Dette verket ska! I best muiigens flyttes til Tafjord for k brakes til produksjon av penetra sjonspukk av masse fra Tafjordtun-

nelen.

K.Gustad

Fotokonkurransen

fikk en dSrIig oppslutning med bare 2 innsendere. Samarbeidsutvalget bar premiert de to bildene med kr.

100,- ti l bver.

Premievinnere ble:

Adm.sekr. Arnfinn Orvik; 20° —

Frostroyk pS Fannefjorden»,(Farge- bilde).

Oppsynsmann Ivar Hoem: «Skodje bru, r.v. 661». (Dias)

ifSkodje bru, r.v. 661»

*

<(H- 20° — Frostrayk pi Fannefiorden»

Helge-ldar Vartdal

stasjonssjef Biltilsynet 0rsta

ruar 1980 S tilsette Helge-ldar Vart dal som stasjonssjef.

Vartdal begynte ved Biltilsynet f\/lol-

de I 1968. I 1971 fortsatte tian I tll- svarende sti l l ing ved Biltilsynet Krl- stlansund. I 1976 ble tian stasjo- nens nestleder, eg siden 1978 fiar tian I tlllegg vaert seksjonsleder pli traflkal seksjon.

Vartdal er gift eg tiar 2 barn. Som navnet tyder pS kommer tian fra Vartdal. Hans kone er fra 0rsta.

Vartdal tiltrer stilllngen som sta sjonssjef I lopet av vSren. VI onsker tian lykke ti l.

Arne Johnsen Om kort tid vll det bl l opprettet et

nytt blltilsynsdistrlkt pk Sore Sunn-

more, med stasjon 1 0rsta.

Tidligere I lir ble stil l lngen som sta

sjonssjef lyst ut. AnsettelsesrSdet i

Vegdirektoratet vedtok I mote 25.feb-

Biltiisynet i Surnadal

Tirsdag 25.mars 1980vardet innviel- se av nybygget til Surnadal Tran-

sportsentral A/L Dermed flkk ogsS Biltiisynet Kristlansund, som leler kontoret og kontrollhall I bygget,

meget gode arbeldsforhold I Surna

dal.

Biltiisynet bar allerede I mange §r

hatt kontrolldager I Surnadal. For et

par kr siden varen Imidlertid Inne pk

tanken om k nedlegge denne vlrk- somheten, da arbeldsforholdene var meget dSrIlge. Tllbudet om k \k lele lokaler I transportsentralen ble der-

for mottatt med takk og kontrakt ble

skrevet.

NS stSr altsci bygget ferdig med godt utstyrte og hyggellge kontorer

og med kontrollhall med topp mo- derne utstyr. Kontrollhall skal biltii synet lele en dag pr. uke, men 2 kon

torer stSr permanent til disposlsjon for biltiisynet.

Stasjonen vll dekke distrlktene Sur nadal, Rfndal, Halsa og deler av Au- re. Kjoretoyparken vll utgjore ca 26% av Kristlansund blltllsynsdl-

strlkt.

Inntll videre skal stasjonen betjenes en dag pr. uke med 2 fra teknisk sek- sjon og en fra kontorseksjonen.

I tlllegg til teknisk kontroll vll det ogsS kunne avholdes teoretlske fo- rerprover, samt praktlske forerpro-

ver for traktor. Traflkkgrunnlaget er Imidlertid for svakt for de ovrlge

praktlske provene silk at disse fort- satt m4 avholdes I Kristlansund el- ler pk Sunndalsora. Saksbehandle-

ren fra kontorseksjonen vll ta seg av

arbeldet med fornyelse av forerkort, utskriving av vognkort, tlmebestll- llng etc.

tfkrlSt 6 an

I a "

Nybygget til Surnadal Transportsentral A/L hvor biltiisynet leler lokaler (Foto: Driva).

Fra venstre:

Biltilsynssjef Arne Johnsen, kj0ret0ykontroll0r Ole Dragset, avdelingsingeni0r Magne Ommedal, stasjonssjef Tore Hoem og f0rstesekretffir Emil R0dsand.

(Foto: Driva) Biltilsynet ser det som en viktig

oppgave S legge opp virksomheten slik at folk ska! fk utfort sine tjene- ster fios etaten 1 rimellg naerhet av der de bor. Stasjonen 1 Surnadal vil derfor vaere et viktig og rasjoneit til- bud til de som bor i denne delen av fylket.

Arne Johnsen

Blldet er fra kontrollhallen.

(Foto; Indre Nordmor).

Rapport am oppleering i

VERNE- OG MILJ0ARBEID

D

1 1978 ble det gjennomfsrt et opplae- ringstiltak i verne- og miljoarbeid ved Statens vegvesen i More og Romsdal. 193 personer deltok i den ukelange opplaeringen. Vegkontoret bar forsokt k folge opp denne opp laeringen pk forskjellige mSter, Som et nytt ledd i oppfolgingen av opp laeringen, er det nk gitt ut en rapport om opplaeringen. Rapporten er ment som et redskap I det videre verne- og mlljoarbeldet I etaten.

Rapporten omhandler forst og fremst arbeldsplassundersokelser og besvarelser av gruppeoppgaver.

En besvarelse fra oppgaver om psy- kososialt arbeidsmiljo:

"Kritikk fra publlkum skapte en del tilfeller psykiske problemer. Dette gjaldt forst og fremst vedllkefiol-

det».

Fra en arbeldsplassundersokelse:

"Luften fra kompressor til tunnel fiar et trykk pli ca 7-8 kg. Hurtigkob- llngene pS rorgata bor sikres. Mest utsatt var de fra tunnelinngang og langs veggen».

Fra en arbeidsplassundersekelse:

(iSanitaeranlegg, med blant annet to klosetter var bra. Det var liten plass eg lavt under taket i dusjen».

Undersokelse fra en arbeidsplass:

«Mangelfullt eg primitivt sanitaeran- legg».

Fra en arbeidsplassundersakelse:

«Videre ble det pekt pS meget kraf- tig trekk ved enkelte arbeidsplasser pS grunn av ventilasjonssystemet».

Fra en arbeidsplassundersakelse;

"Lagring av giftige stoffer burde

vaert bedre. Uvedkommende kunne

fS adgang til svaert giftige stoffer».

Fra en gruppeoppgavebesvarelse:

«Etaten bor engasjere spesialister som fysioterapeuter, leger o.l. til S instruere folk 1 riktlge arbeidsstillin-

ger».

Anders Grotle

Samferdselsminister Ronald Bye:

Barn og eldre ma fa 0kt

oppmerksomhet i trafikken

— En sterkere oppmerksomhet omkring barnas og de eldres si- tuasjon I trafikken.

— 0kt Innsats pi utbygging av gang- og sykkelveler.

— Bruk av fyslske fartsdempende tlltak pi hovedveier I tettsted, dersom andre tlltak for i bedre sikkerhet og mlljo vanskellg kan gjennomfores.

— En totalrevlsjon og forenkling av regelverket.

— 0kt statllg bistand til kommune- ne ved planlegging og gjennom-

forlng av traflkkslkkerhetstlltak.

Dette er saker som Samferdselsde-

partementet gir Inn for I en ny Stor-

tlngsmeldlng om traflkkslkkerhets- arbeldet som Departementet ni skal legge fram, sa samferdselsmi nister Ronald Bye pi Trygg Traflkks

landsmote.

VIdere varsler departementet om at det vil bll arbeldet for i fi Innfort be- stemmelser om at alle tyngre kjore- toy og kjoretoykombinasjoner skal ha montert lave sidehinder, og at al le bller som selges, skal vaere ut- styrt med bllbelter I baksetet. Sam- ferdselsdepartementet er ellers I gang med i utvlkle og prove rutlner for automatlsk kontroll av rodlyskjo- rlng og fartsovertredelser.

Heter det I en pressemelding fra Trygg Traflkk.

Samferdselskomiteen i Stortinget sering og arbeidsomrade

organi-

Dei ulike fagkomiteane i Stortinget

er Interne utval for arbeidet 1 Stor

ting og Odelsting. Komiteane kan ikkje fore sitt eige liv i skrift og gjer-

ning uavhengig av kva del fSr lagt

fram for seg frS departementa via Stortinget.

Det er Stortinget sin valkomite som formelt peikar ut kva for komitear stortingsrepresentantane skal sitje i. I royndaerdet likevel partigruppe- ne som pk forehand legg opp til monsteret og fordelinga mellom partigrupper og representantar. Po- sisjonane som komiteformenn bl ir fordelt mellom partia i hove til talet p& representantar. Likevel er det ko miteane sjolve som formelt vel for- mann, nestformann og sekretaer. 1 tillegg til den politisk valde sekre-

taeren har kvar komite no ein fast til-

sett sekretaer som skal fungere som noytral tenestemann.

Samferdselskomiteen har idag for- mann frii Senterpartiet, nestfor mann frS Arbeiderpartiet og sekre taer \rk Hogre. Arbeiderpartiet er re- presentert med 6, Hogre med 4, Kri- steleg Folkeparti med 2, Senterpar tiet med 1 og Sosialistisk Folkeparti med 1, tilsaman 14 representantar.

Det noverande samansetjinga av ko-

miteen gkr fram av bilete pk si

de 18. Siste iira har det elles vore si lk at Samferdselskomiteen har

hatt ikkje sosialistisk formann r\kr

Arbeiderpartiet hat hatt Regjeringa og motsvarande formann Uk Arbei derpartiet n§r motparten har hatt Regjeringa.

Komiteane m& i arbeidet sitt folgje

Stortinget sin forretningsorden og loyvingsreglement. Her er det klart presisert kva for fagomrade del ym- se komiteane har. Kort sagt far Samferdselskomiteen ti l behand- ling del sakene som kjem frk Sam-

ferdselsdepartementet med tillegg

av Dokument nr. 1 frk Riksrevisjo- nen og St. meld. nr. 6 om embetsut- nemningar frk Statsministeren.

Komiteane kan for sin eigen del ik kje ta opp saker til realitetsdrofting og vedtak utanom del saker komite- en fkr lagt fram for seg. Det kan der- imot alle stortingsrepresentantane gjerne direkte overfor Stortinget. Bit komitevedtak er gyldig r\kr minst 3/5 av medlemmene har vore med og

stemt. For samferdselskomiteen vil dette seie 9 representantar av 14.

I del enkelte sakene iegg komiteen fram for Storting og Odelsting inn- stilling med framlegg til vedtak pa grunnlag av det materialet ein far lagt fram for seg av departement og annatilfang som komiteen sjolv inn-

hentar. For lovsaker gar innstillinga-

ne til Odelstinget og for andre saker ti l Stortinget. Formelt kan innstillin-

gane ogsa leggjast fram munnleg

Fra venstre rundt bordet: Hanna Kvanmo, Per Aas, Sverre L. Moe, Lars Lefdal,

Hakon Kyllingmark, Carl Fr. Lowzow, Astrld Gjertsen, Arnold Weiberg-Aurdal,

Leif Kjell Odegaard (sekr.), Rolf Fjellvaer, Hans Frette, Anne-Llse Steinbacti, Engly Lie, Thor Gystad og Kjell Borgen.

for Stortinget, men dette skjer ikkje i praksis. Det er ikkje ti l late a offent- leggjere el Innstlliing for den er le- vert Stortinget sitt kontor, med min-

dre komiteane vedtek noko anna. I

praksis vert ikkje innstii l ingane of- fentieggjorde for dei er ferdige og levert ti l kontoret. Trykking og vida- re distribusjon er oppgaver som Stortinget sitt kontor tek seg av.

Innstiilingane ma vere levert ti l stor-

tingsrepresentantane minst eit par dogn for dei kjem opp til drofting i Storting og Odelsting. President- skapet fastset tidspunktet sakene skal opp i Tinget, men mange tor- hold gjer at bade komitear og depar-

tement mS takast med pa rad.

Under arbeidet i Stortinget skjer det eit samspel mellom arbeidet i komi teane og arbeidet i partigruppene.

Kvar onsdag bar alle partia sine gruppemote, og der flir den enkelte representanten drofte med si parti- gruppe kva standpunkt ban skal ta i den enkelte saka i komlteen. Ein kan uttrykke det silk at spesialise- rlnga i Stortinget skjer som medlem av eIn fagkomite, medan gruppemo- ta drofter saker frk al le komiteane.

Pk den m&ten flir den enkelte repre

sentanten el brei overslkt over dei ulike saksomrSda.

SS snart komiteen f^r ein proposi- sjon eller ei melding, vert det vald

ein saksordforar som er ansvarleg for S fore fram saka i komiteen. Kvar representant fiar sitt spesialfelt i ko miteen, og dette avspeglar seg bSde under budsjettbehandllnga kvar haust og ogsS ved val av saksordfo- rar for andre saker I komiteen. I Samferdselskomiteen bar sSleis ein

representant som spesialomrSde

jernbanen, ein annan vegsaker, ein tredje luftfart o.s.v.

Komiteen bar sjolvsagt eit vel utvik- la samarbeid med fagdepartemen- tet. I budsjett- og einskild saker vert det stilt skriftiege og munnlege

sporsmSI fri komiteen med svar irk

departementet i skriftleg eller

munnleg form, ofte i mote der ogsS

vedkomande verk elier direktorat tekdei. Kontakten mellom komiteen

og samferdselsetatane gSr i bovud-

saka via den politiske leiinga i de

partementet.

Samferdselskomiteen bar til no vore

svaert open for folk og Instansar som vil leggje fram sItt syn pii ulike

forbold i samband med komiteen sitt arbeid. Invitasjonar til mote og konferansar m.m. er mange.

Komitereisene er el side ved komi- tearbeidet som er godt kjend gjen- nom presse og kringkastlng. I del si- nare kra bar samferdselskomiteen balde el rekkje mote I ulIke fylke med transportutovarar, transport- brukarar, lokale representantar for ulike etatar, styresmaktene i fylka, med fleire. Samferdseisdeparte- mentet bar ogsS tatt del i desse mo- ta. Foremiilet bar vore k f& presen- tert eit tverrsnitt av samferdsia i vedkomande fylke.

Det sier seg sjolv at komiteen kan bauste laerdom og utbytte av slike mote ute i distrikta. innanforeit aii- tid stramt program bl ir det vel bei- ler eit sporsmlil om kor mykje ein kan makte k ik med seg.

For nokre kr sidan vart det skipa eit siikt mote for More og Romsdal i Molde, og der fekk vi presentert pro-

blema innan del ulike samferdsels-

sektorane: vegar, post, telegraf, luft fart, ferjedrift, rutebil, godstrans- port pS sjo og land m.m. Det var eit utbytterikt mote som lettar arbeldet i komiteen nSr vi far saker innanfor vedkommande fagomrSde og fylke.

Arnold Weiberg-Aurdal

V^ER ORIENTERT!

Dette er en god regel pa fjellet - men det er ogsa en god regel at man er orientert om de verne- regler og vernetiltak som gjelder pa arbeidsplassen.

Rekkverksmontering

For k bedre trafikksikkerheten pS

vegnettet her i fylket, har det de si- ste to til tre kr vaert en viss opptrap- plng 1 arbeldet med k sikre vegnet tet med rekkverk. SSIedes ble det 1 1979 totalt satt opp ca 88 000 m stSirekkverk hvorav ca 77 000 m av dette ble utfort av entreprenorer som har speslallsert seg pk dette omrSdet. Monterlngsprlsen med materiel! har llgget pS 80-90 kr pr. m for st^lrekkverket.

Stalrekkverk er den rekkverkstypen

som dominerer.

Parallelt med dette arbeldet har det pligatt en vIss opprusting av eldre betongrekkverk som etterhvert har

blitt I heller dcirl lg forfatnlng.

To entreprenorer har vaert I gang med pSstop av eldre betongrekk verk. Entreprenor Sigurd Reltan har f§tt' et oppdrag pli E 69, strek- nlng Veblungsnes-VSge. Her ska!

det totalt plistopes ca 2,5 km.

Grytnes Entreprenorforretning har flitt en del oppdrag I SunndalsomrS- det dels pk riksveg 16 (Oppdols- stranda) og dels pli riksveg 62 (Svln- berget og Balsneset). Totale leng- der utgjor her ca 3,0 km. VIdere dri ver vedllkeholdet I T-6 pSstop over Trollstlgen. Det reglstrerte behov er her pk ca 2,5 km. Rekkverket stopes opp til en hoyde pS ca 75 cm.

En del av betongrekkverket bar et

terhvert blitt 1 heller ddrllg forfat

nlng.

Det har i vinter vaert stans i dette ar- beidet, men arbeidet tas opp igjen sS snart forholdene tillater dette og det meste ventes utfert innen ut-

gangen av 1. halv&r 1980. Arbeidet

er noe komplisert k utfore og ogsS en forholdsvis kostbar affaere sett I forhold til monteringsprisen for stSlrekkverk.

Gunnar Flemmen

Redakterens dilemma

A gi ut et tidsskrift er ingen dans pS ro-

ser. Hvis vi trykker vitser, sier folk vi er dumme, hvis vi ikke gjor det, synes de vi er for alvorlige. Sitter vi pi kontoret da- gen lang, si burde vi vasre ute og pi jakt etter aktuelt stoff. Er vi ute og pi sporet etter nyheter, burde vi heller passe job- ben pi kontoret.

Hvis vi ikke trykker innsendte bidrag, forstir vi ikke i verdsette begavelsen der

den finnes og hvis vi trykker alt vi fir sendende, heter det straks at vi fyller bladet med uinteressante ting.

Hvis vi retter pi andres innsendte bi drag, er vi for kritiske og hvis vi ikke retter, si heter det at vi sover. Sakser vi stykker fra andre blad, er vi for dovne til i skrive selv, men sakser vi ikke, si er vi for opptatt av virt eget stoff.

Ni vil sannsynligvis noen pisti at vi har kvartet denne oppsatsen fra et annet tidskrift, og det har vi selvfolgelig ogsi gjort!

mnhw

LAB- NYTT

Kvalitetskontroll av

grusleveranser til

overbygningsmasser

For k gardere oss litt bedre mot dlir- lige masser har vi laget et enkelt opplegg for kontroll av grusleveran ser. Det gkr 1 korthet ut pSat daglige prover tas ut pk mottakerstedet og

sendes til distriktslaboratoriet for

analyse av gradering, telefarligfiet og fiumusinntiold. Mangier ved ma- terialet betinger trekk i betalingen til leverandor, eventuelt at massen forkastes.

Opplegget fiar den Spenbare man gel at kontrollen skjer pS et for seint stadium av prosessen. Grunnen til at det ble valgt var at vi Ikke sS oss i

stand til k sette I sving regulaer

driftsoppfolging av grusproduksjo- nen hos en rekke leverandorer rundt

omkring i fylket. Med det enkle opp legget som ble valgt hSper vi pk k gi en spore til storre kvalitetsbevlsst- tiet, blide fios leverandorer og bruk-

ere.

-'"act;

Dlirlig avdekking

Kontrollopplegget fiar vaert vedlagt anbudsinnbydelsen, og reaksjone- ne har vaert ymse. Dvs. de fleste har ikke reagert i det hele tatt; noen \k har protestert og forlanger proveut- tak fra iager i grustaket. Dette siste

L

er selvfolgelig fornuftig og egentlig en iGsning til baste for b&de leveran- doren og oss. Vi tier derfor g&tt Inn for k prove k etablere et feltlaborato- rlum ved vegstasjonen 1 0rsta, for k kunne ta blind om provene fra leve- randorer 1 Sunnmore tllstrekkelig raskt. Ncir dette kommer I drift, kan vi altsS sjekke kvaliteten for varene skipes ut.

Tiisvarende ordning bar vi for produ- senter i rimelig av stand fra Molde, mens Nordmore forelopig mS base- re sag pli det opprinnelige foresilit- te opplegget.

Hvordan vii sli dette fungere? Pk Sunnmore og i Romsdal skulle det vel vaere forboldsvis greitt, i og mad vi bar et apparat som kan gi konti- nuerlig vurdering av materiaikvaiite-

ten fra de aktuelle ieverandorene.

For Nordmores vedkommende er vi

avbengig av en aktiv innsats fra bver enkeit mottaker, dvs. vediikebolds- distrikt og aniegg. Det betinger at distriktsledere/anleggsbestyrere og oppsyn beskjeftiger sag mad litt provetaking. Proveposer og gode

rSd flir dare bos oss.

Vi bar allerede bebandlet prover fra lager bos fire store leverandorer pS

God grus

Sunnmore, og resultatet er langt fra

lystellg: Bare en av dam bar varer som tllfredsstilier vSre krav til baere- lagsgrus.

Vi er nil midt oppe i en prosess som,

forblipentligvis, forer til at vl bruker forsteklasses materlaler der vi tren- ger dam. Vi vil noksli raskt finne ut at i sli fall mk naturgrus I de fiesta til- feller fordeles ved fraksjonering, vas- king etc. Jeg biper at vi ogsS i stor- re utstrekning enn i dag, vil oppda- ge at baerelag av pukk er li foretrek- ke, alia forbold tatt i betraktning.

Bjorn Wivestad

Lette masser sikrer

stabilitet av mur i Gomabakken

Ombyggingen av riksveg 16, inn- fartsvegen til Kristlansund 1 Goma

bakken, bar presentert flare geotek- niske godbiter.

OmrSdet var opprinnellg myrlendt, og under eksisterende gatenett fant vi torv og en blanding av sand, silt og blot leire med til dels stortykkel-

se,

Nyvegen ligger 3-4 meter over tidli- gere gatenivS. Mot Sveagata mStte det bygges mur for S unngS k sten- ge forbindelsen tier. De dSrIlge

RV 16 Gomabakken. Kasper Som-

msrhaug og Ivar Gjora, kapper blok-

ker.

RV 16 Gomabakken. Lars H.Gravem

og Per Sira plasserer blokkene.

grunnforholdene gjorde det nodven- dig med spesielle tiltak for k sikre stabillteten, og det ble valgt k redu- sere vekten av fyllingen bak muren ved fijelp av superlette masser.

Det lette materialet som brukes er

ekstrudert polystyren med romvekt 20 kg pr. m^ (tilsvarende mengde vann veier 1 tonn). Blokkene, som fiar dimensjoner 0,5 x 1,0 x 2,0 meter, legges i forband og skrS- skjaeres for k tilpasse en avrettet

skriining i bakkant. Det er viktig at

blokkene ligger stott og godt for li

eliminere deformasjoner under tra- fikkbelastningene. Blokkene dek-

kes med en 10 cm lett armert be-

tongplate, og p& denne legges 50 cm overbygning.

De lette massene kommer pS ca.

250 kroner pr. m^ Det vil g^i med ca.

400 m' pS den omtrent 30 meter lan-

ge og 3,5 meter hoye muren. Prisen blir altsS ca. 100 kroner pr. m^ netto

mur.

Arbeidet med k legge inn blokkene gSr greitt. Blokkene skjaeres med motorsag og legges pS finavrettet sand (0-8 mm), som vist pS fotos.

Bjern Wivestad

folgende som i 2. kvartal 1980 passerer aremalsdager:

60 ar;

Ester Utilen Vadset, 6260 Skodje 7. aprll Ole Svensll, 6660 Boverfjord 14. aprll Olav Stornes, 6470 Nauste 19. aprll Martin Bjerke, 6387 VSgstranda 29. aprll Alt Stavnes, 6598 Foldfjorden 4. mal

Peder Klepp, 6100 Volda 12. mal

Kristlan Busengdal, 6250 Stordal 2. juni Arnold HSgensen, 6386 MSndalen 11. junI Kristlan Myrstad 6252 Liabygda 17. juni

Olav Ellevset, 6640 Kvanne 24. junI

50 ar:

Amund Sylte, 6652 Surna Nils O.Berscis, 6462 Raudsand Odd Harnes, 6452 Robekk

25. mal

15. junI 24. junI

VANNRETT ^LODDRETT

1 FEIEREDSKAPENE 13 PIKENAVN

14 FART 15 FUGL 16 ARTIKKEL 17 GREP 18 KANAL 19 2653 21 SVIMMEL 23 PLASS 24 BESV7ER

26 SOM H0RER TIL NYRENE 28 B0YD

30 SKALLDYR 33 GRISK 34 LEVER 35 HYPOTESE 36 PLANTE

38 KLASSE, FORK.

41 FORORDNING 42 LAGNAD 45 SLIM 46 TO LIKE 47 FORBRYTELSE 55 TVILLINGER 56 KJERNEVED 57 MAN

58 KRAFT 64 FOR 65 LEG. DEL 66 TESTIMONIET

1 LYSKILDE 2 BYDEL

3 BRUKESTIL AVKOK 4 0YNE

5 PAPEG0YE 6 OPPDRAG . 7 H0YDEPUNKT 8 GUTTENAVN 9 PATTE 10 FORS0KE 11 NY, GR.

12 ANLEGGET 18 OMRADE

20 VANLIG SANKTHANS- AFTEN

21 KJ7ERLIG 22 TANNGARD

23 SENIOR, FORK.

24 PA DOR 25 GRETNE 27 PARAFIN 29 ROYS

31 VERTSHUSET, BAKV.

32 TRAU 37 LOGE 38 REDSKAP

39 FLYKJENNETEGN 40 SJA

43 GUTTENAVN, BAKV

44 FORR/EDER 48 SLIT

49 KNEP

50 SANGGRUPPE, BAKV.

51 OPPSETSIGHET 52 ROAR DAG PERSEN 53 PIKENAVN

54 TITTERE 59 UTBYGG 60 N0DSIGNAL 61 EN DEL 62 FORUTF0LE 63 DEMIMONDE

KRYSSORD

av avd. ing. Kristian Furland

1 2 3 H S ^i. ? ⁸ 9 /a II 12

f3 H f5 /y

/;

w

tg

i w.

20

21

y

22

i i

2i Z5

m

^7

13

w.

ho 3/ 32

MP

J3

yv

w,m

35 3h 37

W/.

it

1 ^{K RY S}

Vo

s

9/

ys- vs

d

^SV s/ S2

^W/.

5h -yy

1M.

s-c

aRD

su S7

£S 50 (oO 6/ hi

H

55

De tre ferst uttrukne riktige losninger premieres med 2 lodd 1 Pengelotteriet.

Losnlngen legges I konvolutt merket «Vegkryss nr. 2-80» og sendes Vegkon-

toret, Fylkeshuset, 6400 Molde, innen 12. juni 1980.

Innsender;

Adresse:

Postnr.; Poststed:

Anleggsdrift pa vegen mellom Leikanger og Larsnes

Det stiir no fore anleggsdrift for om- legging og betring av parsellen Lei- kangersaster - Skogevatn I riksveg 61 1 Heroy og Sande.

11979 var det 150 kr sidan den forste

offentlege vegbygging mellom Lei kanger og Larsnes tok til.

Pk tingsamling av allmugen i Heroy

tinglag pk tingstaden Leikanger i ju-

nl 1827, der amtmann Krotig var til

stades, vart det samroystes vedteke onske om veg fri Leikanger til Lars

nes.

Ved tiogste resolusjon av 25. juli

1828 vart det fastsett at det skulle

byggjast hovudveg frii postopnar- staden Leikanger til fiandelsstaden Larsnes, og at vegen skulle vere 7 ainer brei innafor groftene.

Amtmannen bad veglnspektoren I Sore Sunnmore om k stake ut ve gen og setje vegarbeldet igang I

1829.

Etter veglova av 28. juli 1824 var

gardbrukarane 1 tinglaget pllktig til

k gjere vegarbeid etter kor stor og god garden var.

Rotesteinen for 1ste vegrote, som

stod ved landingsvoren.

Ved el teneste av sorenskrivaren fogden, lensmannen og to av rote- meistrane den 6. oktober 1829 vart det fastsett at vegen skulle oppar- beldast av gardbrukarane 1 tinglaget etter skyldverdet pk gardane sileis;

Oppsitjarar pk jordbruk med matrikkelskyld

under 1 skylddalar skulle arbelder 2 dagar for Sret

over 1 Inntil 1V2 skylddalar 3 dagar for ^iret

over 1 Vz innti l 2 skylddalar 4 dagar for Sret

over 2 inntil 2V2 skylddalar 5 dagar for Sret

over 21/2 inntil 3 skylddalar 5 dagar for Sret

over 3 inntil 31/2 skylddalar 7 dagar for &ret

over 31/2 inntil 4 skylddalar og meir 8 dagar for §ret

En dags arbeid med best og mann vart rekna for 2 dagsverk.

Arbeidstida var Uk kl. 6 cm morgo- nen til 12 middag, og U& kl. 2 etter- middag til kl. 7 om kvelden med V2 time opphald mellom kl. 9 og 10 og 4 og 5.

Kostnader med bruer, klopper, mu- rar og med minering vart for fio- vudvegar bore av amtsvegkassa, og

for det meste bortsett ved lisita- sjon.

Innkalling til det Sriege vegarbeidet vart kunngjort av lensmannen etter tidfesting av amtmannen etter fram- legg irk lensmannen og vegln- spektoren.

Lensmann Cappelen i Heroy forde journal over vegarbeldarane i tingla- get (Innefiavarar av jordbruk) og over

kor mange dagar for §ret kvar skulle arbeide. Etter journalen var det 7 som hadde det fiogste dagtal ar- beidsplikt med 8 dagar Srleg. 96 fiadde minste arbeldsplikt med 2 da

gar Srieg. Journalen for 1835 syner

at det Srieg skulle gjerast 1667 dagsverk av 430 mann. I Sande sokn var det 184 oppsitjarar som skulle gjere til saman 722 dagsverk, i He- roy sokn 155 oppsitjarar som skulle gjere 542 dagsverk, og i Rovde sokn 91 oppsitjarar som skulle gjere 403 dagsverk Srleg. 11 losar, ein post- bonde, lensmannen og oydebruk

(Saedalen, Skorpesund o.a.) var ikkje

oppfort med dagsverk.

Kunngjering om tidfesting og inn kalling til arbeidet vart i 1835 publi- sert for den kyrkjesokjande allmuge irk kyrkjebakkane I tinglaget.

H

Leikanger v6r, ferdig i 1833. Kostnaden 23 spd. 118 sk. betalt av amtsvegkassa.

Alle arbeidspliktige i Heray og Rov- de sokner (fr& dei ytste oyar i nord ti l Rovdestranda I S0r) skulle mote mlindag 25. mai p& garden Leikan-

ger silk at dei kunne vere p& vegen

og kome i arbeid til kl. 6 cm morgo- nen. Dei fr& Sande sokn (Uk oyar og

fastland) skuiie mote i GurskevSgen tysdag den 26. mai til same tid om

morgonen.

Det var i kunngjeringa sagt tydeieg frii at dei som motte ikkje berre mlit- te vere arbeidsfore, men dei m&tte

og ha med seg arbeidsreiskap om

dei skuiie verta sett pS som motan- de. Arbeidsreiskap som dei skuiie

ha med var jarnspade eiier skuffei og forsvarieg hakkegrev, eiier jarn- staur (brekkstong) og spade eiier hakkegrev, eiier ogsS triiiebSre og

skuffei ei ier grev.

I anieggstida var tingiaget deit i 12

roter med ein formann (rotemeister)

for kvar rote oppnemnd av amtman- nen. Rotemeistrane for dei 12 rote- ne var saerskiit nemnde i kunngje ringa og var innkaiia til § mote ved vegarbeidet til fastsett tid for k ta seg av det som tiiilig dei etter gjei-

dande foresegner.

Hovudvegen frk iandingsvoren pi Leikanger til handeisstaden Lars-

nes var ferdigbygd og vart rote- og

stykkedeit i juni 1839 til vediikehaid ved naturaiarbeid av gardbrukarane

i tingiaget.

Vegen vart maeit tii 21.220 ainer og

deit i 5 roter. Dei 4 forste rotene var

kvar pk 4.500 ainer (ein fjerding).

Den 5te rota, som enda p§ Larsnes

var 3.220 ainer.

Aiiegardsbruki tingiaget varttiideit vegstykke tii vediikehaid - i ait 456 vegstykke - det storste pk 180 ainer

og del minste pa 15 ainer.

Vegen Leikanger — Larsnes vart den einaste offentlege vegen i ting- laget fram til 1870 dS vegen Leikan ger — Dragsund vart ferdig.

Vediikehald av vegen ved naturalar- beid (piiktarbeid) varte til 1927. FrS

1. januar 1928 vart vegen Arvik —

Larsnes — Leikanger — Ulstein —

Brandai med meiiom vedliketiaid av

gjennomgangsvegane etter vedtak av fylkestinget i 1927 i sak nr. 17.

Bjarne Rekdal.

Samferdselsminister Ronald Bye:

Vi ma ikke svekke takten i trafikksikkerhetsarbeidet

— innsatsen for okt trafikksikker-

tiet mil fortsette eg forsterkes. Men vi mS finne frem tii nye angrepsvink- ler dersom vi skai iykkes i arbeidet fremover. Vi stiir kanskje ved et be- tydningsfuiit vendepunkt eiier en

korsvei i trafikksikkertietsarbeidet.

Den nye trafikksikkerhetsmeidin- gen bar adresse nettopp tii dette, sa samferdselsminister Ronald Bye pS Trygg Trafikks iandsmote.

— Utvikllngen fremover pii tra-

fikksikkertietssektoren er noe usik- ker. i fiere land er ulykkeskurvene pit vei oppover Igjen. I Norge tiar vi ennii ikke registrert noen tl lsvaren- de tendens. Det betyr Imidlertid ik ke at vi mk svekke takten I innsat sen og fivile pk iirene. Dertil kom- mer at vi egentlig vet for lite om fivorfor utvikllngen er bl itt som den er I 1970-^rene. At den samlede okte

'I'vwysiwywfijwwwwwyvyvwwwuwwvywwwyvwwwv'jtfwwyviiiivw innsats tiar vaert utslagsgivende, er

hevet over entiver tvil.

— Med utgangspunkt i den kom-

mende melding vii det bii nodvendig med en rekke nye tiitak, og kanskje

saerlig av organisatorisk karakter.

Det vii ogsii bety at den politiske le- deise i Samferdselsdepartementet vii mStte iegge betydeiig mer arbeid

i denne sektor. Trafikksikkerhetsar

beidet i Norge stSr i dag overfor en todelt hovedutfordring:

— A ta vare pi de gode resultater

som er oppnidd i 1970-irene, og

— Skape et enni bedre resultat i iopet av 1980-irene.

Heter det i en pressemelding fra Trygg Trafikk.

Storbrua pa Batnfjordsora

I

t

Arbeidet med ny bru over Storelva i Batnfjorden bar pSglitt siden januar.

Den gamie brua er smal eg t&ler dessuten maksimum 8 tonns aksel- trykk, sS ny bru vil sikkert bli onsket

velkommen av brukerne.

Nybrua ikr tre spenn og bl ir 56 me ter lang. Aniegget omfatter ogsS omiegging av riksvegen i cm lag 900 meters lengde. Trafikken er planlagt satt pk I august.

For S fS en arbeidsplattform for bru- bygginga, valgte en k fylle en 15 me ters bred «veg» av sprengt stein over elva. Bildene viser arbeidet

med k heise pli piass en ferdigar-

mert forskaiingskasse for nordre soyiefundament. Fiberduken rundt kassen bie senere brettet ut og skai tjene som errosjonssikring.

Leif Husby

— Hvem er del som bar pa seg

stiletthoeler?

Kratt- og ugrasbekjempelse langs vegnettet

De observante som pS ettersomme- ren 1979 ferdest langs vegene 1 den midtre del av fylket, merket seg sik- kert at det pS en del vegstrekninger var benyttet kjemiske midler i forbin- delse med kratt- og ugrasbekjem pelse langs vegene. De strekninger som ble sproytet med henblikk p&

krattbekjempelse var:

— Riksveg 63 Isterdalen

— E 69 Oppland grense-Dragsund

— Riksveg 58 Sjohiolt-Stordal

— Riksveg 660 Stubo-Afarnes

— Riksveg 64 Gronnes-Andalsnes

— Riksveg 666 Toven-Torvikbukt

— Fylkesveg 411 Solsnes-HorsgSrd

— Fylkesveg 195 Tjelle-Buvik

— Diverse fylkesveger i T-6 Pk riksveg 16 Sor-Trondelag grense- Alvundfoss var det i tillegg sproytet

for totalbekjempelse av vegetasjon

pS vegskulder.

Kjemiske midler til vegetasjonsbe- kjempelse er i de senere kr bare i 11- ten grad blitt benyttet tier i fylket.

Hvorfor sli en opptrapping pS dette

omradet? Som kjent kan vegeta-

sjonsbekjempelse skje bSde ma- nuelt og mekanisk, som tiar vaert de

metoder som fiittll i storst utstrek-

nlng bar vaert benyttet.

Grunnen ti l at nk den kjemiske me- toden I storre utstrekning forsokes er 0konomiske vurderinger. Kjemlsk bekjempelse av vegetasjon fiar de

senere kx 1 stor grad vaert benyttet

ved andre fylkers vegvesen samt og-

s§ tios NSB ved rydding langs jern- banelinjer. For totalbekjempelse av vegetasjon langs vegskulder, ugras

bekjempelse naer dyrkede arealer

og ved bekjempelse av busk og kratt viser den kjemiske metoden seg k vaere langt mer effektiv og okono-

misk enn andre metoder.

For naermere k belyse dette tiar en foretatt en kostnadsundersokelse for rydding av busk og kratt langs en strekning som skulle vaere repre- sentatlv for vegnettet tier i fylket.

Strekningen er Grsta-Festoy. Her fiar mekanisk bekjempelse vaert be nyttet de siste to kr. I 1973 kom kostnadene pS kr 660,- pr km. I 1979 f6r en litt lettere over og kostnade ne kom da pk kr 450,- pr km. Et an- net fortiold som kommer inn tier er at en ikke alle steder kommer til med mekanisk rydding, eksempel- vis rundt rekkverk, ujevne fjellskje- ringer etc. Her m4 manuell rydding komme i tiilegg. | de forannevnte tall er ikke arbeidskostnader til ma nuell rydding tatt med. Anbudspri- sen for kjemisk rydding var tiisva-

rende i kr p§ kr 208,- pr km.

Noe manuelt arbeid er nok onsk

nodvendig tier, eksempelvis ved fjer

nmgavstorreskadedetraer Det bor

dessuten nevnes at erfaringene vi

ser at kjemisk bekjempelse ikke be

tiover foretas sS tiyppig som meka

nisk bekjempelse. For vekster un

der 1-1,5 m hoyde vil ogsli rotsyste-

met bli angrepet og veksten vil do

belt ut.

Krattsproytingen tar sikte pS S fjer- ne vanlige lovtrearter som or, bjork, selje, rogn, hassel, osp o.l. opptil 1,5 m hoyde samt de fleste ugrasplan-

ter.

Bekjempeise av vegetasjon pS skui- dre tar sikte pS k fk en vegetasjons- fri stripe iangs dekkekanten ca 1 m bredde. Dette for at en vekstrygg ik- ke skai forhindre vannet fra k renne

ut fra vegbanen. Vekster pS vegkan- ten under rekkverk etc. vil og fiolde

pk vannet og teleskader kan bli re-

suitatet.

De preparater som nyttes i de to ak- tuelie tilfellene bar med andre ord uiike egenskaper. Preparatet som nyttes til krattsproytingen bryter ik- ke ned flerSrige grasarter og bar- traer, mens det preparat som nyttes i forbindelse med bekjempeise av

vegetasjon pS skuldre skai bryte

ned ail vegetasjon. Preparatene er offentiig godkjent til dette bruk. Of- fentiig godkjenningsmyndigbet pS dette omrSdet er Landbruksdeparte-

mentets Giftnemnd.

Plantevernmidier er klassifisert i fi

re giftklasser etter bvor giftige de er for mennesker og dyr og etter bvor farlige de er k bindtere. De prepara ter som nyttes i forbindelse med kratt- og ugrasbekjempelsen i veg-

vesenet er klassifisert i laveste fa- reklasse dvs. farekiasse C = Min-

dre giftige og/eller skadelige prepa rater. i benboid til normene som

brukes for kiasslfisering av plante vernmidier er de stoffer som nyttes

moderat giftig for pattedyr, moderat giftig for bier og lite giftig for fisk.

De stoffer som nyttes bar dessuten

en forboldsvis kort nedbrytingstid i

jord.

AngSende piukking av baer pS

sproytede omrSder som sikkert in- teresserer mange, vii en sitere deier av Giftnemndas brev til kommunene i Akersbus fylke datert S.oktober

1979 som ombandler bruk av de for- annevnte preparater:

«Giftnemnda bar ved vurderingen

av dette og beslektede preparater

diskutert om det var nodvendig

med spesieiie restriksjoner for

piukking av baer. Ut fra de forelig-

gende opplysninger om rester bar Giftnemnda vurdert det silk at sproytede baer kan spises uten ri- siko for beiseskade. Baer naer vei-

banen forurenses ofte pS annen mSte som gjor at de er lite egnet

for konsum».

SS fcir den enkelte selv vurdere om en vii spise baerene eller ikke. Til orientering vil ca. 200 km av vegnet- tet bli sproytet med kjemiske midler

i innevaerende kr.

Paul Bolset Gunnar Flemmen

VEGVESENETS FERIESTEDER

Mare og Romedal fylke

riih»«Tn^'- -liiooaooo

ttlWN&tRflELLfT

11&

m

0vstest0l i Valldal Hytta ligger ved riksveg 63, midt- vegs mellotn Andalsnes og Sylte.

Den ble bygd som «ingeni0rbrakke» i

1920-arene og ble benyttet som kon- tor for ingenioren og oppsynsman- nen 1 forbindelse med aniegget 0v-

stestol - Troiistigvegen.

Hytta innehoider peisestue, sove- rom, kjokken og hems og er 1 de se- nere kr pusset opp silk at den er godt egnet til feriested for vegvese- nets ansatte. Den har 6 sengeplas- ser og er tllfredsstillende utstyrt.

Det er Ikke Innlagt vann eller elektrl-

sltet. Pk kjokkenet er det propanap-

parat.

Omglvelsene er praktfule og gir an- lednlng til flotte turer i fjellterreng For de som er glad i fiske er det mu- llgheter b&de i elv og fjellvatn. 0v.

stestol er utgangspunkt for flere oppmerkede turistruter, bl.a til Ver

ma og Romsdalen, Vakkerstovlen'

Berild i Innfjorden m.fl.

Den strie elva som gSr like ved hytta gjor at smS barn heist bor <ctjores»

og trafikken pS vegen mS ogsei be- grense mindre barns bevegeisesfri-

het.

Gj0ra i Sunndal

Huset iigger like ved riksveg 16, tett ved elva Driva. Det bie bygd 1 1957 1 forbindelse med utbyggingen av den nye Sunndaisvegen og skuiie brukes til kontor og overnattings- sted for oppsynsmann og ingenio-

rer.

En mdi si at dette er et permanent bus nkr det gjeider isoiasjon og standard eiiers. Det bestSr av et ganske stort mobiert opphoidsrom (stue). Videre er det 2 soverom med koyesenger, sl ik at det er 2 senge- piasser pk hvert rom, pluss en bar- neseng pS et av rommene. Det er sengekiaer nok til aiie sengene, men iaken, dynetrekk og putevar m^i en ta med seg. Eiiers er det et lite kjok- ken med komfyr, skap, arbeidsbenk, innlagt vann med varmtvannstank,

utsiagsvask og kjoleskap. Det fin- nes forskjeiiig kjokkenutstyr, koke-

utstyr, bestikk og servise for 6 per- soner. SS er det et lite toiiett med kiosett og servant, og til siutt en ii-

ten entre.

Det er pli tale at hytta skai fiyttes, men den vii vaere disponibei til vi fSr beskjed om flytting.

Geirangerfjellet

Denne hytta iigger ved r.v. 58, ca. 16 km fra Geiranger. Den var opprinne- iig bygd i 1880 men er ombygd fiere ganger, senest i siutten av 50-Srene.

Hytta bestSr av stue, kjokken og 5 soverom med 2 sengepiasser p4

hvert rom.

Om sommeren er det innlagt vann i hytta ved at det iegges ut siange fra

en ikke heit tiifredstiiiende vannfo-

rekomst. Det er ikke innlagt strom.

Det finnes forskjeiiig kjokkenutstyr, bestikk og propanapparat. Det er gode muiigheter for fjellturer.

Rindal

Denne veggarasjen ligger ved r.v.

65, ca. 30 km fra Skei. Den innehol- der kjokken/oppholdsrom med ko- kemulighet og et soverom med 2 senger. Det er sengeklaer til senge- ne, men laken, dynetrekk og putevar mi en ta med seg. Det er innlagt vann og strom. Det er gode mullghe- ter for lakseflske og fjeliturer.

Dragsund, Gurskoy

Hytta jigger ved r.v. 61 og har vaert benyttet som bruvokterboiig. Den innehoider entre, kjokken, stue og

soverom med 3 sengepiasser. Det

er ikke inniagt vann. Det finnes for- skjellig kjokkenutstyr og bestikk.

Betna

Denne veggarasjen iigger ved r.v.

65, ca. 1 Vz km fra Betna mot Haisa.

Den innehoider kjokken/ opphoids- rom med kokemulighet og to sove rom med tilsammen 4 senger. Det er innlagt vann og strom.

Takset i Syvde Veggarasjen som iigger ved r.v 652 innehoider bl.a. kjokken, opphoids- rom og soverom med 4 senger Det

ennniagtvann.Stedet kan benyttes

som feriested bare i tidsrommet fre-

dag kveid til mandag morgen.

mer opprinnelig fra Gudbrandsda- len. Den inneholder kjokken, stue, spisestue, 1 soverom med 4 senge- plasser og 1 hems. Om nodvendig

kan flere overnatte. Elektrisitet er

innalgt. Til hytta herer ogs4 et naust med adkomstrett og piastbSt med

§rer. Get er gode fiskemuligheter I Syltefjorden. Stedet ligger usjenert og egner seg bSde for voksne og

barn.

Krokeneset i Vanylven

Denne hytta ligger ved r.v. 61, ca. 10 km fra Flsk§. Hytta er tomra og kom-

Henvendelse om lele kan rette stii adm.sekretaer Johanne Lervold el-

ler forstesekretaer Katrine Bang, Vegkontoret.

Terje Haug

Nokre pensjonistar her i fylket er alt med i Innsamilnga av tilfang til « Vegvese-

net i manns minnen Her der det tidi. hovudkasserar Arne Chr. Schille (t.h.) som

vert intervjua av konsulent Kjell Hegdalstrand.

Nytt fra

SAMARBEIDSUTVALGET

^ 7;-

Pk samme mSte som arbeidsutval- get gkr samarbeidsutvalget inn I en ny 2-Srsperiode. I denne forbindelse er det ogsS skjedd nyvalg av repre- sentanter til samarbeidsutvalget.

Ny sammensetning av utvalget Ledelsens representanter i utvalget blir de samme som i forrige periode:

Vegsjef Arne inge Torvik, vedlike- holdssjef Paul Bolset, anieggssjef Kjel l Loen eg biltilsynssjef Arne

Jotinsen.

Fra arbeidstakerorganisasjonene

deltar hovedtillitsmann Olmar Lien

(gj.v.), verkstedarbeider KSre Han- sen (gj.v.), oppsynsmann Oiaus Winther (ny), overingeniar Svein K.Solbjarg (ny), kontorassistent Je- anette Lorentzsen (ny) og ingeniar

Terje Josefsen (ny).

Paul Baiset ble vaigt til ny leder av utvalget mens K^re Hansen ble ny

nestieder.

Opplaeringsprogrammet for 1980 Samarbeidsutvalget tiar vedtatt opplaeringsprogrammet for 1980.

De iokale kursene blir:

Den nye lederen av utvalgt, vedlikeholdssjef Paul Baiset (t.h.) overrekker blomster til

den avgaende lederen, vegmester John Lyster.

Tiltak

Generell saksbe-

handling

Norsk i embetsmedfor

(korrespondansekurs) Overleveringskurs for Volvo veghovel Overleveringskurs for Volvo fijullaster Kompressor (Atlas X AS 120)

Overleveringskurs for

M.B. Track

Overleveringskurs for dumper (Moxy) Cat.veghovel + 966 Kurs for regnskaps- personale

Overleveringskurs Cat. 140 G veghovel Overleveringskurs for Cat. hjullaster V.W.L.T (PIc-up) Poring av store kjoretoy

Kurs I overflate-

behandling

Overleveringskurs for oljegrusutlegger Overleveringskurs for

Volvo lastebller

Milgruppe

Merkantlle og tek-

nlske saksbehand-

lere pS vegkon- toret og blltllsyns- stasjonene

Kontorpersonale pS vegkontoret/vegsentralen Forere og servicefolk Januar

Forere og verk- Januar stedpersonale

Relsende service- Januar personale

Forere og vegmestre Februar

Forere Februar

7 personer Februar

5 personer fra regn- Mars skapsseksjonen

Forere og service- Mars personale

Alle som kjorer Mars

Cat. 950-966

Forere Mars

Teknisk personale Mars I blltllsynet

Personell engasjert April

ved legging av

overflatebehandling

Forere og mekanlkere April

Forere April

Tid

Novemb

Januar-m

er 1979-aprll

1980

al

Volvo veghovel og hjullaster

Forere og mekanlkere April

Volvo F7 lastebiler Kurs i verne- og miijoarbeld

Forsterkning av veg ved hjelp av nedboy- ningsm&iinger Motorsykkelkjoring

— sensorvlrksomhet Kurs 1 materleli- forvaltnlng

Lagerkurs

Norsk I embets med-

for (korrespondansekurs) Inspeksjon og vedlike-

hold av bruer

Foreropplaering 1 to faser (Fase 2) Innforing i tyngre kjoretoy

Forere

Nye verneombud og nye arbeidsiedere Ingenlorer pk veg-

kontoret

April April April

Mai

Juni

JunI

Junl-desember

September September

Yrkesbeviskurs for

anieggsmaskinforere

Generel l saks- behandling

Generell vegbygging

Driftsplanlegging

Personalplanlegging/

personalforvaltning

Traflkalt personale 1 blltllsynet Ingenlorer og opp-

synsmenn

Lagerpersonale Kontorpersonale pS vegkontor/blltilsyns- stasjoner

Vegmestre og opp- synsmenn

Traflkalt personale I blltllsynet + kjorelaerere

Teknisk personale ved September/oktober blltllsynsstasjonene

og noen fli personer fra vegsentralen

Forere som onsker

yrkesbevis og som fiar tllstrekkellg praksis

6 merkantlle/tekniske saksbehandlere ved

vegkontor/blltllsynssta- sjonene

Relatlvt nyansatte vegtjenestemenn og oppsynsmanns- asslstenter Ingenlorer, oppsyn og vegtjenestemenn Personaladmlnlstra-

sjonen p& vegkontoret,

avdellngslederne pS

vegkontoret, lederne ved blltllsynsstasjonene

Oktober

Oktober-mars 1981

November

November-^iret 198 Desember

1

Samarbeidsutvalget vedtok ogsS gjennomforing av et kurs i trafikk- ulykkesetterforskning. Det viser seg imidlertid ikke mulig k gjennomfore

dette tiltaket i 1980.

Det forventes at enkelte tiltak i til-

knytning til masklnforere/verksted- personale vll komme I gang pk slut- ten av ciret. Hviike tlltak det blir, er ikke avklart.

Premiering av forslag Samarbeidsutvalget bar oversendt til Bedemmelsesutvalget i VegdI- rektoratet et forslag fra administra-

P ■ ■■

ii-' i'

sjonssekretaer Leif Fylling cm utfor- ming av vegvesenets plan- eg teg- ningsarkiv. Samarbeidsutvalget fore- slo forslaget premiert med kr 1 500,-.

Samarbeidsutvalget bar premiert

med kr 400,- et forslag til nytt mate-

rialstempel for fakturaer fra admini-

strasjonssekretaer Nancy Austi- gard.

Opprettelse av hytteandelslag

for vegvesenets ansatte Det er boldt et mote mellom for-

skjellige arbeidstakerorganisasjo-

ner i vegvesenet om muligbeten for

k opprette et bytteandelslag for veg

vesenets ansatte i More og Roms- dal. Et utvalg ble nedsatt for li utre- de regelverk for andelslaget. Utval-

get besto av Bjorn Andersen (NITO),

Perry Otterlei (SBF), K^re Hansen (NAF) og Katrine Bang (ELF). Utval- get bar iagt fram et forslag, som blir

bebandlet pS samarbeidsutvalgets

mote 9. mai.

Samarbeidsutvalgets kontaktmoter Samarbeidsutvalget avbolder kon-

taktmote med alle ansatte i

Surnadals-omrSdet (T-11) 12. mal og sannsynligvis i Molde i juni. Samar beidsutvalget vll videre forsoke k av- vikle kontaktmoter i Aure, Stranda og Volda i lopet av bosten.

Anders Qrotle

Nytt fra arbeidsmiljeutvalget

Eit nytt virkeir og ei ny periode (pS 2

hx) liar begynt for arbeidsmiljoutva- let. Arbeidsmiljoutvalet fSr same

samansetning som i forre 2-krs-

periode:

Driftssjef Eivind Vollset, ledelsen.

Stasjonssjef Palmar Hurien, ledel

sen

Oppsynsmann Andreas Lislien, le

delsen.

Hovedtl l ltsmann Olmar Lien, NAF.

Verkstadarbeidar Oddvin Hauke- berg, NAF.

Maskinforar Martin Rimstad, NAF.

Olmar Lien er valgt til ny leiar og Ei vind Vollset er valgt til ny nestleiar.

Halvarsrapportar fra verneomboda I 1979 etablerte ein ordnlnga med

halv&rsrapportar frli verneombod til arbeldsmiljoutvalet. Etter rapporta- ne frci 1. halv&r 1979 var ca. 120 pS- klaga saker ikkje ordna d& rapportane vart sendt arbeldsmiljoutvalet. Dei fleste av desse sakene er selnare ordna. Halvlirsrapportane frS 2. hal- vlir 1979 skal handsamast 1 arbeids-

mlljoutvalet sitt neste mote 21. mai.

Rapportane frii 2. halvir syner ca. 90

saker som bor ordnast. Nokre av sa

kene er alt ordna.

HalvSrsrapportane syner at ordnln

ga med verneombud begynner & vir- ke betre enn ho gjorde for fS kr si-

dan.

Skader i1979

I 1979 vart det i vegstellet 1 More og Romsdal reglstrert 24 skader, som har fort til 478 fr&versdagar. Dette vert 19,9 frSversdagar pr. skade. Ta- let pS frSversdagar viser ein tendens

med fS alvorlege skader.

Omplasseringsutvalet

I 1979 har omplasseringsutvalet f&tt reglstreringsskjema om omplasse- rlng fra 9 arbeidstakarar. 2 av desse er slutta i tenesta etter tilrSding frii lege. For del andre har ein gjennom kontakt med arbeidsleiinga pS ar- beidsstaden og den einskilde sokjar kome tram til tilfredsstillande loy-

singar.

Reglstreringsskjema om omplasse- ring kan ein fS ved k vende seg til

oppsynsmannen, hovudtlllitsman- nen, verneleiaren eller forstesekre- tser Hjelvik pk vegkontoret.

Handlingsprogram for verne- og miljaarbeidet for perioden

1980-81

pa grunnlag av informasjonar som

kom fram pS miljokursa i 1978, har

arbeidsmiljoutvalet vedteke eit handlingsprogram forverne- og mil- joarbeidet for perioden 1980-81.

Handlingsprogrammet skal setjast i verk samstundes med lopande sa- ker som kjem i perioden.

Handlingsprogrammet omfattar

desse saksomrSda:

Brakker.

Arbeidsstiiiingar/feiibeiastningar.

Sprengstoff (iagring, transport, bruk)

Kjemiske stoffer.

Brannsikring.

Stoyforhoid.

Det biir nedsett arbeidsgrupper for kvart saksomrSde. Desse arbeids- gruppene skal kiarieggje situasjon- en silk den er og kome med forsiag om konkrete forbetringar.

Arbeidsgruppene for saksomrSda

«Brakker» og «Sprengstoff» er kom- ne 1 gang.

Tildeling av varmedressar

Tiideiing av varmedressar er el sak

som har vandra i del forskjeiiige ar- beidsmiijoutvai, og uiike ordningar

er etabiert. I More og Romsdai har

arbeidsmiijoutvaiet gjort dette ved-

taket:

"Alle tiisette kan fli varmedress. Av kjopesummen mS arbeidstakaren betaie 50% og etaten 50%. Arbeids

takaren sin betalingsandei biir trukke inn ved forste ionsoppgjerw.

Komande turar

Arbeidsutvaiet vii i sommar gjere to turar. Det biir ein kombinasjon av moter og befaringar. Forste turen biir til Andaisnes-omrSdet 21. og 22.

mai og andre turen biir til 0rsta/

Voida-distriktet i juni.

Anders Grotle