som et finansobjekt i henhold til skat- teloven § 12–11, skal også slike inn- tekter holdes utenfor ved beregning av personinntekt for virksomhet.
Utfordringer for kryptovalutaeiere Vanskelig beregning og rapportering Flere av de skatterettslige spørsmålene som oppstår ved kryptovaluta, må anses uavklart. Det er også begrenset med rettskilder.
En annen utfordring er at de alminne- lige skatterettslige reglene gjør at kor- rekt skattemessig beregning og rappor- tering av kryptovaluta for mange skatt- ytere blir svært utfordrende. Særlig gjelder dette regelen om at hver reali- sasjon krever gevinst-/tapsberegninger, også om vederlaget mottas i en annen kryptovaluta (og ikke veksles inn i ordinær valuta). Mange kryptovaluta- eiere har foretatt svært mange transak- sjoner. De har ofte handlet forskjellige typer kryptovaluta på forskjellige mar-
kedsplasser. Noen har også benyttet seg av en såkalt «bot» som kjøper og selger kryptovaluta automatisk.
Regneprogrammer og manglende årsoppgaver
Det finnes riktignok regneprogrammer på internett som kan utføre beregnin- ger av kryptovalutahandel o.l. for skat- terapportering, men for mange vil dette også kreve en betydelig manuell egeninnsats. Likesom at kryptomar- kedsplassene ikke leverer grunnlags- dato til Skatteetaten, utstedes det hel- ler ikke noen årsoppgaver eller lig- nende til kryptovalutaeierne. Noen markedsplasser har også begrensninger på hvilke data man får hentet ut, og noen markedsplasser sletter også han- delshistorikken til sine brukere fort- løpende.
Et rettferdig skattesystem
Både uavklarte og vanskelige skatte reg- ler, beregningsutfordringer og doku- mentasjonsmangler gjør nok at mange
kryptovalutaeiere ikke klarer å rappor- tere sin inntekt og formue korrekt til skattemyndighetene. Det er grunn til å tro at både redselen for å gjøre feil, eller motløshet fordi man ikke får det til, kan føre til at mange lar være å rapportere sine kryptovalutainntekter.
I tillegg kan de ekstreme kurssvingnin- ger som mange kryptovalutaer er ram- met av, utfordre skattesystemets legiti- mitet blant kryptovalutaeiere. Særlig for uerfarne investorer kan det virke svært «urettferdig» å måtte betale skatt for «høye» inntekter i fjoråret, som ved utfylling av skattemeldingen kanskje bare er verdt en brøkdel. Etterlevelse av skattereglene er blant annet avhen- gig av at skattyterne opplever skatte- systemet som rettferdig.22 De som arbeider med regelverksutvikling og med kontroll av skattemeldinger, bør ha disse utfordringene i mente.
22 Artikkel i Skatteetatens analysenytt 02/2017 av Audun Soll, tidligere forskningskoordinator i Skatteetaten.
EU-kommisjonens
forslag om beskatning av digital økonomi
Internasjonalt er det lagt frem flere forslag om beskatning av digital økonomi. Felles for forslagene er et ønske om å beskatte verdiskapningen som oppstår som følge av visse digitale tjenester i den staten hvor verdiskapningen finner sted. I denne artikkelen ser vi nærmere på forslagene fra EU-kommisjonen.
Teknologiutviklingen gjør det mulig for flernasjonale selskaper å drive virk- somhet innen digital økonomi i en jurisdiksjon uten fysisk tilstedeværelse og med utstrakt bruk av immaterielle eiendeler. Konsekvensen av dette er at flernasjonale selskaper som driver virk- somhet innen digital økonomi kan
ende opp med å betale mindre skatt sammenlignet med selskaper innenfor den tradisjonelle økonomien som har fysisk tilstedeværelse i kildestaten. Den teknologiske utviklingen utfordrer dermed på flere måter gjeldende prin- sipper for internasjonal selskapsskatt.
Innføring av beskatning av digital øko-
Advokat/Manager Lene Lodde
KPMG Law Advokatfirma
Advokat/Partner Per Daniel Nyberg KPMG Law Advokatfirma
nomi har vært høyt oppe på den poli- tiske agendaen i den seneste tiden.
Flere forslag
I 2018 publiserte både EU-kommisjo- nen og OECD/G20-landene forslag1
1 «Proposal for a Council Directive on the common system of a digital services tax on revenues resulting from the provision of certain digital services» (2018/0073) og «Proposal for a Council Directive laying down rules relating to the corporate taxation of a significant digital presence» (2018/0072)
om beskatning av digital økonomi. I tillegg fremmet skattemyndighetene i Storbritannia, HM Revenue & Customs («HMRC»), forslag om skattlegging av digital økonomi i november 2017.2
publisert 21. mars 2018 av European Commission.
OECD/G20 Base Erosion and Profit Shifting Project, Tax Challenges Arising from Digitalisation – Interim Report 2018, publisert 16. Mars 2018 av OECD.
2 HM Treasury, «Corporate tax and the digital economy:
position paper» publisert 22. november 2017.
Innføring av regler om beskatning av digital økonomi
Dagens internasjonale selskapsskatte- rett ble hovedsakelig utarbeidet i begynnelsen av det 20. århundre for tradisjonelle selskaper med utstrakt fysisk tilstedeværelse. Fortsatt er fysisk tilstedeværelse i en stat i stor grad grunnlaget for ileggelse av kildeskatt og fordeling av beskatningsmyndighet mellom stater. I Norge anses tilknyt- ningskravet for lokal selskapsbeskat- ning oppfylt når det foreligger et fast driftssted etter en skatteavtale eller dersom virksomhetsbegrepet er oppfylt etter norsk intern rett.
Etter dagens regler kan et flernasjonalt selskap ha betydelig omsetning fra digital økonomi i en stat, men likevel betale lav skatt i denne staten ved å unngå fast driftssted og lokal beskat- ning. Dette utfordrer den tradisjonelle oppfatningen om hvilken tilknytning en skattyter bør ha til en stat før skat- teplikt oppstår. Selv i de tilfellene der det foreligger et fast driftssted tar dagens regelverk ikke tilstrekkelig hen- syn til verdiskapningen som oppstår gjennom digital økonomi ved alloke- ring av inntekt til det faste driftsstedet.
Det er derfor bred internasjonal enig- het om at regelverket bør oppdateres.
Forslagene om beskatning av digital økonomi fra
EU-kommisjonen
21. mars 2018 publiserte EU-kommi- sjonen to forslag om beskatning av digital økonomi i EU. For det første foreslår EU-kommisjonen å innføre en midlertidig løsning i form av en 3 % skatt på brutto salgsinntekter fra visse digitale tjenester («Digital Service Tax»
eller «DST»). På lang sikt foreslår EU- kommisjonen å innføre regler om beskatning av selskaper som har en betydelig digital tilstedeværelse i en medlemsstat. Dette innebærer noe forenklet innføring av et digitalt fast driftssted i EU (ofte omtalt som «vir- tual permanent establishment» eller
«digital permanent establishment»).
I tillegg oppfordrer EU-kommisjonen medlemsstatene til å oppdatere skatte-
EU-kommisjonens forslag i korte trekk
Artikkelen ser nærmere på EU-kommisjonens forslag om beskatning av digi- tale tjenesteytere.
Midlertidig forslag – Digital Service Tax
– EU-kommisjonen foreslår å innføre en skatt på 3 % av brutto salgsinn- tekter fra visse digitale tjenester.
– Selskaper som i det aktuelle inntektsåret har en samlet omsetning på mer enn EUR 750 millioner og som har en omsetning fra skattbare digitale tjenester i EU på mer enn EUR 50 millioner vil omfattes av forslaget.
– Skatten vil ilegges tre hovedgrupper av digitale tjenester:
• Plassering av målrettet reklame på en digital plattform.
• Digitale «markedsplasser» som tilrettelegger for transaksjoner direkte mellom brukere.
• Salg av brukerdata.
Langsiktig forslag – beskatning av betydelig digital tilstedeværelse
– EU-kommisjonen foreslår å innføre regler om beskatning av inntekter fra digital økonomi for selskaper som har betydelig digital tilstedeværelse i en medlemsstat.
– Betydelig digital tilstedeværelse foreligger dersom ett eller flere av vilkå- rene nedenfor er oppfylt.
• Selskapet har en omsetning fra digitale tjenester i en medlemsstat på over sju millioner euro.
• Selskapet har over 100 000 årlige brukere av digitale tjenester i en medlemsstat.
• Selskapet har inngått over 3 000 kontrakter med brukere i en medlemsstat.
EU-kommisjonen vil ha en skatt på 3 % av brutto salgsinntekter fra visse digitale tjenester.
avtaler inngått med stater utenfor EU slik at reglene om beskatning av bety- delig digital tilstedeværelse også vil omfatte transaksjoner med stater uten- for EU. Både direktivet om DST og direktivet om innføring av et digitalt fast driftssted krever enstemmighet blant samtlige medlemsstater for å bli vedtatt i tråd med henholdsvis artikkel 113 og artikkel 115 i the Treaty on the Functioning of the European Union («TFEU»).
BEPS
Ett av formålene med forslagene er å hindre uthuling av skattefundamentet og overskuddsflytting («Base Erosion and Profit Shifting», «BEPS»). Kom- misjonen legger til grunn at flernasjo- nale selskaper innen digital økonomi er gjenstand for en effektiv skatterate på ca. 9,5 %, noe som utgjør omlag halvparten av den effektive skatteraten på 23,2 % som tradisjonelle flernasjo- nale selskaper betaler.3 Hovedmotiva- sjonen for innføring av regler om beskatning av digital økonomi er nok likevel ønsket om å opprettholde et effektivt skattesystem som skattebeta- lerne i EU oppfatter som rettferdig.
Målsettingen er at verdiskapningen fra digital økonomi skal være gjenstand for beskatning i den staten hvor verdi- ene skapes. Det legges til grunn at brukeraktivitet utgjør en viktig verdi- driver ved salg av visse digitale tjenes- ter.
EU-kommisjonen erkjenner at den ideelle løsningen ville være å komme frem til en internasjonal multilateral løsning på OECD-nivå, men påpeker samtidig at en slik løsning vil ta tid.
Blant annet på denne bakgrunn er det fremmet et forslag av midlertidig karakter, som kan iverksettes relativt raskt, i tillegg til et forslag av langsiktig karakter. EU-kommisjonen uttaler også at de ser sine forslag som viktige bidrag til det videre arbeidet på OECD-nivå.
3 «Communication from the Commission to the European Parliament and the Council, Time to establish a modern, fair and efficient taxation standard for the digital economy»
publisert 21. mars 2018 s. 4.
Forslag til midlertidig løsning Skatt på brutto salgsinntekter fra visse digitale tjenester
I påvente av vedtagelse og implemen- tering av den langsiktige løsningen om skattlegging av betydelig digital tilste- deværelse i EU foreslår EU-kommisjo- nen en midlertidig løsning som kan iverksettes raskere. På denne måten søker EU-kommisjonen å unngå at medlemsstatene innfører ulike intern- rettslige regler for beskatning av digital økonomi. En rekke unilaterale tiltak er ikke ønskelig da dette blant annet vil lede til dobbeltbeskatning.
Kommisjonen foreslår å innføre en skatt på 3 % av bruttoinntekten fra visse digitale tjenester hvor verdiskap- ning gjennom brukeraktivitet står sen- tralt. Om lag 200 selskaper vil omfat- tes av forslaget og det antas at innfø- ring av DST i EU vil gi rundt fem milliarder euro i økte skatteinntekter.4 Forslaget om å innføre en skatt på bruttoinntekt innebærer at selskaper som omfattes av reglene om DST, må betale skatt selv om de går med under- skudd. Videre vil selskaper som har lave marginer og selskaper med høye marginer være gjenstand for samme grad av beskatning. Forslaget innebæ- rer også at stater med beskatningsmyn- dighet garanteres en viss minimums- inntekt. En slik skattlegging av brut- toinntekt er kontroversielt, i strid med
4 «Europeans press for digital tax at G20 meeting» av Daniel Flynn og Luc Cohen, publisert i Reuters Technology News, 23. juli 2018.
skatteevneprinsippet og vil kunne resultere i dobbeltbeskatning.5 Reglene vil gjelde for selskaper som i det aktuelle inntektsåret har en samlet omsetning på mer enn EUR 750 mil- lioner og som har en omsetning fra skattbare digitale tjenester i EU på mer enn EUR 50 millioner. Dersom selska- pet er en del av et konsern etter regn- skapsmessige regler, gjelder terskelver- diene på konsolidert nivå. Reglene gjelder både for nasjonale og flernasjo- nale selskaper. De relativt høye terskel- verdiene medfører at DST er forbe- holdt selskaper av en viss størrelse og som yter visse tjenester innen digital økonomi. I tillegg vil selskaper i opp- startsfasen ofte falle utenfor regelens anvendelsesområde.6 Det er også verd å merke seg at EU-kommisjonen leg- ger seg på linje med reglene for land- for-land-rapportering ved å sette ters- kelverdien til EUR 750 millioner.7 Tre hovedgrupper
De digitale tjenestene som omfattes av DST, kan inndeles i tre hovedgrupper.
Den første gruppen av digitale tjenes- ter som faller innenfor anvendelsesom- rådet til DST, er plassering av målret- tet reklame på en digital plattform.
Slik målrettet reklame kan tilpasses de
5 «Observations on OECD Interim Paper and EU Commis- sion Digital Tax Proposals» publisert av KPMG Internatio- nal, April 2018.
6 Id.
7 «Digital Permanent Establishment and Digital Equaliza- tion Taxes» av Lee A. Sheppard publisert i Bullitin for International Taxation, 2018 (Volume 72), No. 4a/
Special Issue s. 2.
Den første gruppen av digitale tjenester som faller innenfor anvendelsesområdet til DST, er plassering av målrettet reklame på en digital plattform.
ulike brukerne ved bruk av informa- sjonskapsler («cookies»). Eksempler på digitale plattformer som benyttes for brukerrettet reklame er ulike applika- sjoner («apper»); søkemotorer som for eksempel Google; sosiale medier som for eksempel Facebook og Instagram eller nettaviser som for eksempel vg.
no. eller dn.no.
For det andre vil digitale «markeds- plasser» som tilrettelegger for transak- sjoner direkte mellom brukere, omfat- tes. Eksempler på slike digitale tjenes- ter er finn.no, Airbnb, booking.com og Uber.
Den tredje hovedgruppen innebærer salg av brukerdata fra digitale plattfor- mer til tredjeparter som typisk bruker dette til utarbeidelse av målrettede annonser rettet mot de samme bru- kerne. Eksempler på kjøpere av slik brukerdata er forleggere av ulike web- sider, utviklere av apper og annonsører.
Fellestrekk – tilbys over landegrenser, uten eller lav fysisk tilstedeværelse Felles for disse digitale tjenestene er at de kan tilbys over landegrenser uten eller med lav fysisk tilstedeværelse i den aktuelle medlemsstaten. Videre er immaterielle eiendeler en viktig verdi- driver for selskaper innen digital øko- nomi. Til sist kjennetegnes tjenestene ved at brukerdata utgjør en vesentlig del av verdiskapningen.
Verdien av de digitale tjenestene vil normalt øke med antall brukere. Det er uttalt at brukeraktiviteten gjør det mulig for selskapene å tjene penger på de digitale tjenestene. Øvrige funksjo- ner, eiendeler og risiko vil også bidra til verdiskapning i de ulike digitale forretningsmodellene, eksempelvis forskning og utvikling. Sistnevnte synes å ha vært gjenstand for begrenset vurdering og analyse.
Ønsker å trekke en klar grense
EU-kommisjonen ønsker å trekke en klar grense for tjenester som omfattes av DST og tjenester som faller utenfor og har inkludert en rekke eksempler i sitt forslag. Kjøp av varer og tjenester
over internett omfattes for eksempel ikke av DST.
Dette er naturlig da det i disse transak- sjonene er varene og tjenestene som er hovedverdidriveren i transaksjonen og ikke den digitale tjenesten som sådan.
EU-kommisjonen viser til at i disse transaksjonene fungerer den digitale plattformen kun som et kommunika- sjonsmiddel ved salg av varene og tje- nestene. Et eksempel er kjøp av bøker på amazon.com. Dette er en varetran- saksjon som ikke omfattes av DST.
Reklameinntekter fra brukerrettede annonser på nettsidene til amazon.
com vil formodentlig omfattes av DST. På samme måte vil nok et månedlig abonnement på musikk- strømningstjenesten Spotify ikke omfattes av DST, men reklameinnsla- gene på gratisversjonen av Spotify vil kunne omfattes. Slike situasjoner ska- per etter forfatterens syn vanskelige grensedragninger. Betalingsløsninger som Vipps eller Apple Pay, samt crowdfunding-plattformer faller uten- for virkeområdet til DST.
Beskatningsmyndighet for ileggelse av DST tillegges den medlemsstaten hvor brukeren befinner seg. Generelt anses brukerne å befinne seg i den staten hvor IP-adressen er registrert, men en annen lokaliseringsmåte kan benyttes dersom denne er mer nøyaktig.
Den midlertidige løsningen vil gjelde frem til den langsiktige løsningen iverksettes. Historisk har det vært van- skelig for medlemstater å komme til enighet om regler som omhandler for- deling av beskatningsmyndighet. Sel- skaper som berøres av reglene om DST bør derfor være forberedt på at dersom forslaget vedtas, kan det ta tid før medlemsstatene blir enige om en langsiktig løsning.
Forslag til langsiktig løsning Beskatning av betydelig digital tilstede værelse
På lang sikt foreslår EU-kommisjonen å innføre regler om beskatning av inn- tekter fra digital økonomi for selskaper som har betydelig digital tilstedevæ-
relse («significant digital presence») i en medlemsstat. Den betydelige digi- tale tilstedeværelsen utgjør en skattbar tilstedeværelse (skattbart «nexus ») som vil kunne oppfylle tilknytningskravet for kildebeskatning i medlemsstaten selv om selskapet ikke har noen form for fysisk tilstedeværelse i staten. For- slaget innebærer en utvidelse av nåvæ- rende regler om fast driftssted som følger av OECDs mønsteravtale.8 Terskel for regelens anvendelsesområde Et selskap antas å ha betydelig digital tilstedeværelse i en stat dersom det oppfyller ett eller flere av vilkårene nedenfor i det aktuelle inntektsåret. På samme måte som for DST er terskelen for regelens anvendelsesområde satt høyt.
– Selskapets omsetning fra digitale tjenester i en medlemsstat oversti- ger EUR 7 millioner.
– Selskapet har over 100 000 årlige brukere av en digital tjeneste i en medlemsstat.
– Selskapet har inngått over 3 000 kontrakter med brukere i en med- lemsstat.
Beskatningsmyndigheten ilegges der- med i stor grad medlemsstaten hvor brukerne eller kundene er hjemmehø- rende. Etter forslaget skal IP-adressen normalt benyttes for å allokere bru- kerne til de relevante medlemsstatene.
Det åpnes også for å bruke andre loka- liseringsmetoder dersom disse er mer nøyaktige.
Destinasjonsbasert beskatning
Dette innebærer en vesentlig videreut- vikling av reglene om fast driftssted.
Etter dagens regler vil et selskap nor- malt ikke være gjenstand for kildebe- skatning i en stat kun fordi selskapet har kunder i denne staten. Ved avgjø- relsen av om det foreligger en betyde- lig digital tilstedeværelse, vil det der- med være relevant å vurdere ikke bare selskapets aktiviteter, men også aktivi- teter utøvd av brukerne av de digitale tjenestene.9 Med dette tar forslaget et
8 OECD Model Tax Convention on Income and on Capital, datert 21. november 2017.
9 Position paper from the Governments in Sweden, Den- mark and Finland, «Global cooperation is key to address tax challenges from digitalization» publisert 1. juni 2018.
skritt i retning av såkalt destinasjons- basert beskatning.
Allokering
Når det er klart at et selskap har bety- delig digital tilstedeværelse i en med- lemsstat, blir det neste spørsmålet hvordan inntekter skal allokeres til denne staten. På samme måte som ved allokering av inntekter til et fast drifts- sted foreslår EU-kommisjonen å benytte selvstendighetsfiksjonen som følger av OECDs retningslinjer for internprising10 ved allokering av inn- tekter til staten når det foreligger en betydelig digital tilstedeværelse. Inn- tektene som skal allokeres til staten hvor selskapet har en betydelig digital tilstedeværelse, er den inntekten som ville ha vært allokert til den betydelige digitale tilstedeværelsen dersom dette hadde utgjort et selvstendig skatte- subjekt.
Funksjonsanalysen
EU-kommisjonen erkjenner at ettersom digitale tjenester kan tilbys uten lokal tilstedeværelse og ved utstrakt bruk av immaterielle eiendeler, utgjør den tradi- sjonelle funksjonsanalysen ikke et til- strekkelig grunnlag for allokering av inntekter fra digitale tjenester. Funksjo- ner utført av selskapet/konsernet knyt- tet til immaterielle eiendeler, anses som viktige verdidrivere ved allokering av inntekter til staten hvor selskapet har betydelig digital tilstedeværelse. Det skal tas hensyn til funksjoner knyttet til forskning og utvikling, forbedring, ved- likehold, beskyttelse og utnyttelse av de immaterielle eiendelene («DEMPE- funksjoner»). Dette gjelder selv om DEMPE-funksjonene utøves av perso- ner/selskaper utenfor den aktuelle med- lemsstaten.
Forretningsmodell må analyseres Ettersom immaterielle eiendeler spiller en stor rolle i forretningsmodellene innen digital økonomi, vil Profit Split- metoden være en egnet metode for allokering av armlengdes resultat i disse transaksjonene. Andre internpri- singsmetoder kan også være aktuelle, avhengig av forretningsmodell. Det er
10 OECD Transfer Pricing Guidelines for Multinational Enterprises and Tax Administrations (1995–2017).
derfor viktig å analysere den aktuelle forretningsmodellen grundig ved valg av internprisingsmetode. Aktuelle allo- keringsnøkler vil kunne være utgifter knyttet til forskning, utvikling og mar- kedsføring som kan knyttes til den betydelige digitale tilstedeværelsen i medlemsstaten; antall brukere i med- lemsstaten, mengden brukerdata fra den aktuelle medlemsstaten eller en kombinasjon av disse.
Verdsettelse er en utfordring
En annen utfordring knyttet til beskat- ning av digital økonomi, er verdset- telse. Immaterielle verdier slik som brukerdata er vanskelig å verdsette.
Det kan stilles spørsmål ved om ver- dien av brukerdata bør avhenge av forretningsmodellen til den digitale tjenesten. Eksempelvis slik at brukere av digitale plattformer slik som finn.
no og sosiale medier slik som Insta- gram og Facebook bør tillegges høyere verdi enn brukere av nettaviser med brukerrettet reklame.11
Et annet spørsmål er om brukeraktivi- tet bør tillegges vekt i verdsettelsen.
Bør aktive brukere tillegges mer verdi enn mindre aktive brukere? Har for eksempel passive brukere som registre- res ved bruk av cookies en relativt lav verdi sammenlignet med aktive bru- kere som for eksempel deler data gjen- nom «tagging», legger igjen kommen- tarer, laster opp bilder osv. Hva med kjente personligheter som presumtivt har større påvirkningskraft, bør disse brukerne tillegges mer verdi? Det er ikke vanskelig å tenke seg at det kan oppstå vanskelige vurderinger knyttet til verdsettelse.
Anvendelsesområde
Direktivet vil gjelde for grenseoverskri- dende digitale aktiviteter i EU uavhen- gig av om de aktuelle skatteavtalene er endret til å omfatte beskatning av betydelig digital tilstedeværelse. Dette innebærer at skattepliktige selskaper som er registrert eller etablert i en medlemsstat, omfattes av forslaget.
Videre vil selskap som er registrert eller
33 «The European Commission's Proposal on Corporate Taxation and Significant Digital Presence: A Preliminary Assessment»
av Raffaele Petruzzi og Vasiliki Koukoulioti, publisert i European Taxation, 2018 (Volume 58), No. 9, s. 3.
etablert i en jurisdiksjon utenfor EU, omfattes, såfremt det ikke foreligger en skatteavtale mellom de aktuelle sta- tene. Transaksjonen foretatt mellom en medlemsstat og en jurisdiksjon utenfor EU faller utenfor regelens anvendelses- område dersom det foreligger en skatte avtale, med mindre den aktuelle skatteavtalen inneholder en tilsvarende bestemmelse om betydelig digital til- stedeværelse. EU-kommisjonen opp- fordrer medlemsstatene til å oppdatere skatteavtaler inngått med stater uten- for EU til å omfatte regler om beskat- ning av digital økonomi.
Avsluttende kommentarer
Dagens politiske klima tyder på at det kan bli utfordrende å oppnå enstem- mighet om forslagene fra EU-kommi- sjonen og at forhandlingene mellom statene vil ta tid. Særlig har forslaget om innføring av DST vært gjenstand for kritikk.12
Flere medlemsstater slik som Dan- mark, Sverige, Finland, Irland og Lux- embourg foretrekker en løsning på OECD-nivå. Kroatia, Kypros og Lat- via har uttrykt bekymring knyttet til allokeringen av inntekter under det langsiktige forslaget.13 Det gjenstår mange tekniske og politiske problem- stillinger, både i forhold til det midler- tidige og det langsiktige forslaget.
Manglende enighet kan lede til et lap- peteppe av ulike internrettslige regler om beskatning av digital økonomi i EU. Italia, Spania og Slovakia har alle- rede foreslått innføring av regler om beskatning av digital økonomi i sin interne lovgivning. Dette gir uønskede effekter som for eksempel dobbeltbe- skatning, økt skattekonkurranse og utfordrer effektive internasjonale pro- sesser på området. Det foreligger der- med et betydelig politisk press for medlemsstatene om å komme frem til en løsning.
12 «Europe needs corporate tax reform. The digital turnover tax is not it.» Publisert av Paul MacDonnell, Executive Director, Global Digital Foundation, The Digital Policy Network den 22. Mars 2018. «Spotify founder Daniel Ek gets his way on tech tax – after emailing Swedish PM»
publisert i Business Insider Nordic den 25. April 2018.
13 Kilde: KPMGꞌs EU Tax Centre, Meijburg & Co.
