SERIE B l 9 7 6 Nr. 12
B e g r e n s e t distribusjon v a r i e r e n d e e t t e r innhold (Re s t r i c t e d distribution)
O L J E S P I L L E T FRA T/T "DRUPAI':
UNDERSØKELSER VEDRØRENDE O L J E , VANN OG FISK
O. G r a h l - N i e l s e n , T . Neppelberg, K.H. P a l m o r k , K. W e s t r h e i m og S. Wilhelmsen
F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s Havforskningsinstitutt Boks 1870-72, 501 1 B e r g e n - N o r d n e s
RedaktØr E r l i n g B r a t b e r g
J u l i 1976
INNHOLD
1. Innledning
2. Olje på vann
2.1 Innsamling og analyse
2.2 Diskusjon
2 . 2 . 1 Identifikasjon a v olje spill 2 . 2 . 2 Miljøp%virkning på spilt olje 3. Olje i vann
3 . 1 Innsamling og analyse
3.2 Diskusjon
4. Olje i f i s k
4.1 S m a k s p r ø v e r av f i s k
4 . 2 Kjemisk analyse a v f i s k e p r ø v e r 4 . 3 Diskusjon
Side 3
1. INNLEDNING
T/T
"Drupatt grunnstØtte ved Klakken utenfor Tananger i Rogaland den 14. f e b r u a r 1976 m e l l o m klokken 0700 og 0800. To t u s e n tonn i r a n s k r å o l j e lekket ut. Under forholdsvis rolige værforhold ble oljen f ø r t v e s t o v e r og nordover langs kysten hvor den i lØpet av de f ø r s t e to døgn delvis d r e v iland l a n g s strendene på strekningen f r a K j ~ r utenfor Tananger til Røvær n o r d for KarmØy. E t t e rca. e n uke ble de gjenvarrende "oljeflak" på sjøen f ø r t t i l h a v s a v s y d ~ s t l i g vind for siden igjen delvis å nå land l a n g s s t r e n d e n e i Austevoll i Hordaland.
Fig. 1. X ved Klakken v i s e r hvor grunnstøtningen fant s t e d , og det s k r a v e r t e felt i n d i k e r e r o m r å d e t hvor oljen ble spilt.
De s m % pilene v i s e r s p r e d n - ingen a v oljen i løpet a v de f ~ r s t e dØgn e t t e r oljespillet.
Oljen ble i e n v i s s g r a d bekjempet ved % s a m l e den i l e n s e r og pumpe den opp. F r a endel a v de tilsvinete s t r a n d o m r å d e r på KarmØy ble oljen f j e r n e t m e d fysiske m e t o d e r , endel d i s p e r - g e r i n g s m i d l e r ble og s % benyttet.
T o mann f r a Havforskningsinstituttet foretok den 20. f e b r u a r innsamling av p r ø v e r f r a t r e l o k a l i t e t e r i d e t b e r ø r t e o m r å d e t : Kjør l e n g s t syd, Kvitsøy og Røvær. T r e f a k t o r e r v a r a v s p e s i e l l i n t e r e s s e : Den kvalitative f o r a n d r i n g a v oljen s o m funksjon a v lengden a v oppholdet på vannet e l l e r s t r a n d e n , k o n s e n t r a s j o n e n a v o l j e h y d r o k a r b o n e r l ø s t e l l e r e m u l g e r t i vann i naerheten a v o l j e s ø l e t og opptaket a v h y d r o k a r b o n e r i s e i s o m hadde g å t t i steng og s o m v a r b e r ø r t a v o l j e s ø l e t .
2 . OLJE
PÅ.
VANN2 . 1 Inn P samling og a n a l y s e . --
Olje f r a s t r a n d e n på K j ø r , f r a t a u v e r k e t på e t s e i steng på Kvitsøy og f r a en l e n s e i en bukt på Røvær ble s a m l e t på s m s g l a s s f l a s k e r . P r ø v e r av i l a n d d r e v e t olje ble t a t t på Bømlo 25. 2. og 28. 2. og t i l s v a r e n d e på Stolmen i Austevoll den 10. 3 og p% s y d s p i s s e n a v K a r m ø y den 1 2 . 3 , I r a n s k r å o l j e f r a "Drupa" ble velvillig s t s t i l t t i l r å d i g h e t a v S h e l l r a f f i n e r i e t i R i s a v i k a .
En del a v oljeprøvene ble t a t t ut og o v e r f ø r t til e t l i t e p r ø v e r ø r s o m ble veid. P r ø v e n ble d e r e t t e r e k s t r a h e r t m e d pentan, pentanløsningen ble p i p e t t e r t ut a v p r ø v e r ø r e t . Eventuelt g j e n v a s e n d e pentan ble a v - d a m p e t og p r ø v e r ø r e t veid, Differensen a v de to innveininger
a n g i r hvor m e g e t olje s o m ble t a t t ut m e d pentanløsningen.
F o r kvantitativ a n a l y s e a v o l j e h y d r o k a r b o n e r i denne l@sningen ble en kjent mengde a n t r a s e n t i l s a t t s o m i n d r e s t a n d a r d , og ' 0, 1 p1 a v løsningen ble k r o r n a t o g r a f e r t på en 20 m x 0 , 3 m m g l a s s k a p i l l a r k o l o n n e m e d S E - 5 4 s o m flytende f a s e ( f r a J a e g g i , C H - 9 0 4 3 T r o g e n , S v e i t s ) . Helium ble brukt s o m b a r e g a s s m e d 2 m l gjennomstrømning p r . minutt. Ovnen ble p r o g r a m m e r t f r a 100 " t i l 2 3 0 " m e d b "/min. E l u a t e t f r a kolonnen ble f ø r t v i a en platinakapillar uten s e p a r a t o r t i l i o n e k a m m e r e t på e t Finnigan 3200 m a s s e s p e k t s o m e t e r .
Pr @vene ble analyser"s,assefragmentografisk idet kvadropol- a n a l y s a t o r e n ble i n n s t i l o 3 ionene 128, 1 4 2 , 156 de fØrste 4,7 minutter e t t e r injeksjon og d e r e t t e r på ionene 170, 178, 184 og 192. Disse masseenhetene r e p r e s e n t e r e r m o l e k y l a r - ionene a.v henholdsvis ?.h.$: naftalen, 142 : metylnaftalen, l 5 6 : dimetylnaftalen, 3 7 0 : trimetylnaftalen, 17 8: fenantren, 184:
tetrametylnaftalen og dibenzotiofen og 192 : metylienantren.
Mas s e f r a g m e n t o g r a m m e n e ble l a g r e t for s e n e r e behandling i Finnigan 61 00 datasy stern,
Diskusjon
Identifikasjon a v olje spill
Den be s k r e v n e g a o s k r o m a t o g r a f i koblet m e d m a s sefragmento- g r a f i muliggjør kvantitativ analyse a v utvalgte komponenter s o m b a r e e r t i l ~ t e d e i forholdsvis l i t e n mengde i e n blanding m e d a n d r e f o r b i n d e l s e r . I n t e r e s s e n e r h e r k o n s e n t r e r t o o m de a r o m a t i s k e hydrokarboner f o r d i de e r g i f t i g e r e , m e r e lgselige og m e r e p e r s i s t e n t e i det m a r i n e miljø enn rnettete hydrokarboner m e d t i l s v a r e n d e molekylvekt. Da a r o m a t e n e g a s s k r o m a t o g r a f e r e r godt og g i r stabile molekylarioner i m a s s e s p e k t r o m e t r e t e r de velegnet for denne analysemetodikk.
A r o m a t e n e nevnt under punkt 2.1 ble valgt da de e r flyktige nok for g a s s k r s m a t o g r a f i , m e n samtidig ikke så flyktige a t de tape^ under analysegangen. De e r også tilstede 5 olje og i d e t f ~ r u r e n s e t e m a t e r i a l e i mengder s t o r e nok til 5 g i k a r a k - t e r i s t i s k e fragmentog ramm-
I F i g 2 e r v i s t f r a g m e n t o g r a m a v i r a n s k r å o l j e s a m m e n s t i l t m e d f r a g m e n t o g r a m a v de oljepreivene s o m ble s a m l e t inn.
F r a g m e n t o g r a m m e n e e r j u s t e r t slik a t den s t ø r ste toppen innen- f o r h v e r av de t r e g upp pene : trimetylnaftalen?, tetrametylnaftalen og dibenzotiofen, fenantren og metylfenaritren h a r s a m m e høyde.
F i g u r e n g i r a / t ~ å e t riktig bilde a v de r e l a t i v e mengder a v komponentene innenfor hver gruppe m e n s forholdet m e l l o m gruppene b l i r f e i l ,
F i g . 2. M a s s e fragmentog r a m a v molekylar ionene a v t r i m e t y l n a f t a l e n e r , te t r a m e t y l n a f t a l e n e r , dibeneotiofen, fenantren og metylfenantrener a v , r e g n e t nedenfra: i r a n s k r å o l j e , oljeprøve f r a Kjør
-
6 d a g e r g a m m e l , oljeprøve f r a Røvaer-
6 dager g a m m e l , oljeprøve f r a Bømlo-
12d a g e r g a m m e l , oljeprøve f r a Stolmen
-
25 d a g e r g a m m e l og olje- p r ø v e f r a Karmøy-
27 d a g e r g a m m e l .Alle fleagmentogrammene e r s % godt s o m identiske. Opptil e n måneds opphold på sjpi e l l e r s t r a n d s e r a l t $ % ikke u t t i l å v i r k e inn på den kvantitative sammensetning a v de enkelte gruppene a v a r o m a t i s k e h y d r o k a r b o n e r , Denne metoden kan d e r f o r b r u k e s ved identifisering a v forurensningskilder.
Metoden ble anvendt på e t oljespill på H i t r a i slutten a v januar 1976; e n prøve a v den spilte olje ble sammenlignet m e d en oljeprøve f r a en mistenkt bClt, Resultatet e r v i s t i Fig. 3 . H e r kan s e e s vesentlige f o r s k j e l l e r m e l l o m de to
f r a g m e n t o g r a m m e n e , hvilket betyr a t det e r to forskjellige o l j e r .
F i g . 3 .
M a s s e f r a g m e n t o g r a m a v o l j e s ~ l v e d H i t r a Øverst, o g a v o l j e f r a m i s t e n k t båt.
E t av problemene vedrØrende oljeforurensning av det m a r i n e rniljØ e r % finne tilbake t i l kildene f o r oljespill. En rekke analytiske m e t o d e r b l i r anvendt f o r slike identifikasjonsformål (BENTZ 1976).
G a s s k r o m a t o g r a f i h a r pekt seg ut s o m e n a v de m e s t h e n s i k t s - m e s s i g e , Metoden, s o m e r l a n s e r t a v RAMCDAEE og WILKINSON (1968) og videreutviklet av EWRHARDT og BLUMER (1972) og
e n r e k k e a n d r e , b a s e r e s på v i s u e l l o b s e r v a s j o n a v totalkromato- g r a m a v oljepr øvene hvor r e l a t i v s t ø r r e l s e a v enkelttoppene,
s p e s i e l t normalalkanene og de f o r g r e n e t e alkanene p r i s t a n og fytan og det u o p p l ~ s t e bakgrunnsignal. Den e r nå s t a n d a r d i s e r t
a v THE AMERIGAN SOCIETY FOR TESTING AND MATERIALS (1975)
Databehandling a v de s a m m e p a r a m e t r e i f o r m a v s å k a l t m ~ n s t e r g j e n k j e n n e l s e , " p a t t e r n recognition", e r o g s å l a n s e r t
(CLARK og JURS 1975). En videreutvikling av metoden e r oppnådd ved å benytte en f l a m m e f o t o m e t r i s k detektor s o m b a r e d e t e k t e r e r svovelforbindelser (ADLARD, CREASER og MATTHEWS 1972). De r e l a t i v e mengdene av de f o r s k j e l l i g e s v o v e l f o r b i n d e l s e r kan d e r m e d bruke s t i l identifikasjon.
De a r o m a t i s k e hydrokarbonene h a r fått Økende o p p m e r k s o m h e t innen o l j e f o r u r e n s n i n g s p r o b l e m a t i k k e n i de s e n e s t e å r .
Råolje inneholder e t b r e d t s p e k t r u m a v a r o m a t i s k e h y d r o k a r b o n e r , og mengdene a v de enkelte v a r i e r e r f r a r å o l j e t i l r å o l j e .
F o r u t s a t t en egnet a n a l y s e m e t o d e skulle d e r f o r s a m m e n s e t n i n g e n a v utvalgte a r o m a t i s k e h y d r o k a r b o n e r kunne b r u k e s i identifika- s jonsØyemed.
Ved g a s s k r o m a t o g r a f i a v e n o l j e p r g v e m e d e n vanlig f l a m m e - i o n i s a s j o n s d e t e k t o r vil a r o m a t e n e vaere skjult i det uopplØste b a k g r u n n s s i g n a l s o m f o r u t e n a r o m a t e n e b e s t å r a v f o r g r e n e t e a l i f a t e r og r i n g f o r m e t e a l i f a t e r ( n a f t e n e r ) . Dette p r o b l e m kan o m g å s på to m å t e r . Den fØrste mulighet e r å s k i l l e
a r o m a t e n e f r a de Øvrige h y d r o k a r b o n e n e , vanligvis ved kolonne- k r o m a t o g r a f i , fØr g a s s k r o m a t o g r a f e r i n g e n (WARNER 1974).
E n s l i k a n a l y s e a v a r o m a t e n e h a r o g s å v z r t benyttet s o m d e l a v e t identifikasjons s y s t e m f o r o l j e s p i l l (GRUENFELD 197 3) (ANON: 1975 a ) , Den a n d r e e r å bruke d e t e k t o r på g a s s k r o - m a t o g r a f e n s o m e r spesifikk f o r a r o m a t e n e . T i l dette e r e t m a s s e s p e k t r o m e t e r velegnet (BIER1 e t a l , 1974). Da a r o m a t e n e , t i l f o r s k j e l l f r a a l i f a t e n e , g i r s t a b i l e m o l e k y l a r i o n e r i m a s s e - s p e k t r o m e t e r e t , kan d e t t e i n n s t i l l e s s l i k a t d e t b a r e d e t e k t e r e r m o l e k y l a r i o n e n e a v d e utvalgte f o r b i n d e l s e n e . På denne m å t e n kan oljeprØvene k r o m a t o g r a f e r e s d i r e k t e uten e k s t r a t r i n n i analysegangen. Ved å bruke en hØyopp1Øselig kapillarkolonne f å e s e t k a r a k t e r i s t i s k mØnster a v a r o m a t e n e (Fig. 2 ) .
F o r d e a n a l y s e l a b o r a t o r i e r s o m e r u t s t y r t m e d d a t a s t y r t m a s s e - s p e k t r o m e t e r koblet til g a s s k r o m a t o g r a f , e r denne identifika- s jonsmetoden e t a l t e r n a t i v til a l l e r e d e innarbeidete m e t o d e r . 2. 2. 2 M i l j ~ p % v i r k n i n ~ på spilt olje
M i l j ~ e t p å v i r k e r olje s o m e r spilt på vann på f o r s k j e l l i g e
m s t e r hvorav de viktigste e r fordampning, opplØsning (emulgering), m i k r o b i e l l nedbrytning og fotokjemisk nedbrytning. Fordampning og emulgering s p i l l e r stØrst r o l l e i den f ~ r s t e f a s e n og vil i lØpet a v få dager m e d f ~ r e en vesentlig vektreduksjon a v oljen.
K r o m a t o g r a m m e n e i F i g , 4 v i s e r d e t t e : K r o m a t o g r a m m e t a v i r a n s k r å o l j e v i s e r det brede s p e k t r u m a v f o r b i n d e l s e r e n r å - olje inneholder, helt f r a de flyktigste s o m e l u e r e s h e l t i
begynnelsen ved e n kolonnetemperatur på 80 O t i l de langt hØyere- kokende forbindelsene s o m ikke e l u e r e s f r a kolonnen fØr t e m p e r a - t u r e n e r kommet opp i 300". T i l f o r s k j e l l v i s e r k r o m a t o g r a m m e t a v oljen f r a Røv;st?r e n vesentlig reduksjon i den fØrste d e l e n idet a l l e forbindelsene s o m e r flyktigere enn C l e r forsvunnet, og de s o m e l u e r e s m e l l o m C l og C16 e r minket r e l a t i v t t i l de hgyerekokende. P% krornatogramrnet a v oljepr Øven f r a Stolmen e r dette enda tydeligere.
Ved e t k o n t r o l l e r t f e l t e k s p e r i m e n t h a r e n f o r s k e r gruppe ved Norge s Teknisk- Naturvitenskapelige F o r skning s r å d s Kontinental- sokkelkontor (NTNFK) v i s t a t a l l e alkanene opp t i l C17 f o r s v i n n e r e l l e r m i n k e r ved miljopåvirkning a v Ekofisk r å o l j e på vann
(HRGH et al. 1976). Ved å bruke C s o m r e f e r a n s e og 19
sammenligne de t i l enhver tid g jenvarr ende mengder a v alkanene m e d d a t a f o r innholdet a v alkaner i for~akjellige d e s t i l l a s j o n s - f r a k s j o n e r h a r gruppen ved NTNFK beregnet den p r o s e n t v i s e minkingen a v olje med tiden (se nedenfor).
I m i d l e r t i d kan g a s s k r o m a t o g r a m m e n e a v oljepr Øvene alene b r u k e s t i l e n s l i k beregning: T o t a l a r e a l e t a v k r o m a t o g r a m m e t a n g i r hvor m e g e t olje s o m e r igjen, og dette b e s t e m m e s r e l a t i v t t i l e n a v de hØyese a l k a n e r , f . e k s . CZ3, s o m f o r u t s e t t e s å ikke
F i g . 4 . G a s s k r o m a t o g r a m av ( r e g n e t ovenfra): I r a n s k r å o l j e , o l j e - prøve f r a RØvær ( 6 d a g e r g a m m e l ) , e k s t r a k t av vannprØve t a t t 1 m f r a o l j e l e n s e på RØver og oljeprØve f r a Stolmen ( 2 5 d a g e r g a m m e l ) . G a s s k r o m a t o g r a m m e n e e r opptatt på en P e r k i n E l m e r 9 0 0 g a s s k r o m a t o g r a f ' m e d flammeionisasjonsdetektor. En g l a s s
-
kolonne 3 m x 3 m m akket med 3 % O V - l på 80/100 g a s - c h r o m Q og n i t r o g e n ( 1 5 m l
7
m i n ) s o m bzeregasc b l e benyttet. Dens t i p l e t e linje r e p r e s e n t e r e r grunnlinjen i k r o m a t o g r a m m e n e f r a m - k o m m e t ved k r o m a t o g r a f i av r e n t l ~ s n i n g s m i d d e l under identiske b e t i n g e l s e r .
h a forsvunnet f r a oljen, Ved å sammenligne m e d d e t til- s v a r e n d e forholdet f o r r å o l j e n e r den prosentvise mengden a v gjenvaerende olje gitt. I p r a k s i s e r dette enkelt å gjennomfØre:
Ingen veiing e r nddvendig, oljeprpfven l ø s e s b a r e opp og k r o - m a t o g r a f e r e s. F o r bestemming a v t o t a l a r e a l e t b r u k e s klippe
-
veie metoden, og mengden av r e f e r a n s e a l k a n e t i prØven b e s t e m m e s ved å m3le h ~ y d e n a v kromatogramtoppen. Resultatet a v slike beregninger f o r de prpfver s o m ble t a t t e t t e r grunnstøtningen a v Drupa e r v i s t i Tabell 1.
Tabell 1. Den p r o s e n t v i s e minking a v olje f r a overflaten e l l e r s t r a n d beregnet m e d henholdsvis C Z 3 og methylfenantren s o m r e f e r a n s e . Metoden e r b e s k r e v e t i teksten.
L o k a l i t e t
l
Dtlgn e t t e r ( % f o r s v u n n e tI
ppm m e t y l -I
% f o r s v u n n e tIranak
l
O O 326 Oråolje
utslipp
Denne metoden e r a l t s å b a s e r t p3 e t normalalkan. Alkanene hØrer t i l de forbindelsene i olje s o m e r m i n s t p e r s i s t e n t e
o v e r f o r mikrobiell og k j e m i s k nedbrytning, Metodens b r u k b a r h e t synker d e r f o r m e d a l d e r e n på prØvene, Derimot skulle metoden g i s i k r e r e r e s u l t a t e r for prpfver s o m h a r vaert u t s a t t f o r miljØ- påvirkning e n tid d e r s o m e n tung a r o m a t i s k forbindelse b r u k e s
s o m r e f e r a n s e .
Metylfenantrenene a n t a s egne seg godt for dette f o r m å l . De ble k v a n t i t e r t s o m b e s k r e v e t i punkt 2.1. ved m a s s e f r a g m e n t o - g r a f i , og oljemengden i pr$vene ble b e s t e m t ved veiing, o g s å
(C23 s o m r e f e r a n s e ) f e n a n t r e n ( m e t y l f e n a n t r e n s o m r e f e r a n s e )
be s k r e v e t i punkt 2. 1 , P r ~ v e n e s innhold a v metylfenantrener kunne s å b e s t e m m e s og ut f r a dette den p r o s e n t v i s e minking a v oljen. Resultatene finnes i Tabell 1.
I fØlge tabellen h a r ca. 30% a v oljen forsvunnet e t t e r 6 d a g e r , og e t t e r 1 måned e r o m t r e n t h a l v p a r t e n b o r t e . Den r e s t e r e n d e oljen l a t e r t i l å v æ r e ganske stabil; y t t e r l i g e r e forsvinning kunne ikke o b s e r v e r e s i lØpet a v den n e s t e måneden. Det vil f o r t s a t t bli tatt prØver a v r e s t e r a v oljen f r a Drupa f r a
s t r e n d e n e syd på K a r m ~ y f o r å fØlge o l j e n s v i d e r e skjebne.
D i s s e r e s u l t a t e n e s t e m m e r m e d det s o m e r funnet ved kontroll- e r t e f o r sØk ved a n d r e l a b o r a t o r i e r . Den ovenfor r e f e r e r t e undersØkelse ved NTNFK v i s t e a t Ekofisk r å o l j e f o r s v i n n e r f r a overflaten avhengig a v l u f t t e m p e r a t u r e n . Ved 3
-
6" C
f o r s v a n t ca. 25% e t t e r 1 døgn og ca. 43% e t t e r 30 dØgn, m e n s ved 15
-
20 " C f o r s v a n t ca. 40% e t t e r 1 dØgn og ca. 55%e t t e r 30 dØgn.
ANON. (1 975 b ) antyder o m oljeforurensning i NordsjØen,
uten noen angivelse a v metodikken forØvrig, a t opp til 40% a v N o r d s j ~ o l j e vil forsvinne f r a o v e r f l a t e n i IØpet a v det fØrste dØgnet e t t e r e t spill.
Ved e t 1aboratorieforsØk i Sverige ble d e t funnet a t 5 6 % a v n i g e r i a n s k r å o l j e hadde forsvunnet f r a overflaten i lØpet a v 30 dØgn. F ø r t i f e m p r o s e n t a v den opprinnelige oljen hadde f o r d a m p e t , 9 , 5 % v a r l ~ s t e l l e r e m u l g e r t i vannet og 1 , 5 % v a r b r u t t ned mikrobielt og k j e m i s k . Ingen e k s p e r i m e n t e l l metode e r angitt (NOTINI 1976).
Alle undersØkelsene peker i s a m m e retning; m e l l o m e n f j e r d e - d e l og e n t r e d j e d e l , muligens noe m e r , avhengig a v y t r e f a k t o r e r , a v r%olje vil f o r s v i n n e f r a o v e r f l a t e n i lØpet a v det fØrste dØgnet e t t e r e t spill, i lØpet a v noen u k e r h a r o m t r e n t h a l v p a r t e n a v oljen f o r svunnet, v i d e r e f o r svinning g å r y t t e r s t langsomt.
Selv o m d e t e r av betydning å vite hvor s t o r del a v e t
oljespill s o m forsvinner f r a overflaten m e d tiden, e r likevel det vesentligste s p @ r s m % l for problematikken angående olje- forurensning av det m a r i n e miljø hvor meget olje s o m IØses e l l e r e m u l g e r e s i vannet. Det e r bred enighet o m a t dette utgjør e n liten del av totalen, Den svenske u n d e r s ~ k e l s e n s o m e r r e f e r e r t ovenfor angir a t 9 , 5 % a v oljen e r IØst i vannet e t t e r 30 d a g e r . Dette t a l l kan synes hØyt; McAULIFFE ,et al.
(1975) h a r f o r eksempel antydet m e d bakgrunn i a n a l y s e r , a t m i n d r e enn l
%
av e n r å o l j e s o m ble spilt f r a e n p l a t f o r m i Mississippideltaet i 1970, ble l ~ s t i vannet i lØpet av det fØrste dØgnet. Den del s o m l ø s e s i vannet vil vaere a n r i k e t m e d de komponenter i oljen s o m e r m e s t løselige, nemlig a r o m a t e n e (ANDERSON e t a l . 1974). Disse e r ogs% de m e s t skadelige,3. OLJE I VANN
3 . 1 Innsamling og analyse
Vannprflvene ble t a t t på 2 , 8 l i t e r s f l a s k e r . I e t tilfelle ble det f o r s ~ k t t a t t prØve a v overflatelaget, de Øvrige ble t a t t f r a c a . 20 cm under overflaten, og h e r ble d e t utvist s p e s i e l l v a r s o m h e t for % unngå eventuelt overflatevann å preiveflaskene.
Ca. 30 m l diklormetan ble s a t t t i l flaskene for å h i n d r e biologisk aktivitet.
Vannet ble på l a b o r a t o r i e t p% Havfor skning sinstituttet overfØrt t i l t r e l i t e r s s k i l l e t r a k t e r s a m m e n m e d diklormetanet, flasken ble skylt med 30 nil diklormetan s o m også ble o v e r f ø r t t i l s k i l l e t r a k t e n og d e r e t t e r grundig r i s t e t , E t t e r uttapping a v diklormetanet ble e k s t r a k s j o n e n gjentatt to g a n g e r , også nå m e d spyling a v flaskene. De kombinerte e k s t r a k t e n e ble t ø r k e t m e d n a t r i u m s u l f a t , og e n utm%lt mengde, v a r i e r e n d e e t t e r innhold a v h y d r o k a r b o n e r , ble d e r e t t e r inndampet t i l ca, 0 , 3 m l under r e d u s e r t trykk p% en rotasjonsforda-mper ved c a , 2 0 ° C "
Re siduet ble kvantitativt o v e r f ø r t t i l e t p r ø v e r ø r m e d konisk
bunn og v i d e r e inndampet til ca. 10
pl
i e n strØm a v tØrr n i t r o g e n g a s s og kvantitativt overfØrt t i l e n kapsel f o r auto- m a t i s k injeksjon p% en glasskolonne pakket med OV- l i e n P e r k i n E l m e r 900 g a s s k r o m a t o g r a f m e d flammeionisasjons- detektor.E t e k s e m p e l på e t k r o m a t o g r a m a v e t vannprflveekstrakt e r v i s t i F i g . 4 s a m m e n m e d k r o m a t o g r a m m e r a v i r a n s k r å o l j e og oljeprøvene f r a Røvær og Stolmen. Som vanlig f o r k r o - m a t o g r a r n a v u r a f f i n e r t e o l j e r b e s t å r d i s s e a v e t uopplØst bakgrunns signal hvorpå finnes topper s o m r e p r e s e n t e r e r den homologe s e r i e av rettkjedete a l k a n e r . Bakgrunnen b e s t å r a v e t tusentall komponenter s o m finnes i r % o l j e , og s o m en pakket kolonne ikke h a r s t o r nok opplØsningsevne til å adskille.
Ved beregning a v t o t a l a r e a l e t , bakgrunn p l u s s topper, a v e t k r o m a t o g r a m av en kjent mengde i r a n s k r å o l j e ble det funnet a t 1 p g olje ga 0 , 0 5 a r e a l e n h e t e r . Denne responsfaktor ble benyttet i kvantitering av oljen i vannekstraktene. De funne v e r d i e r e r v i s t i Tabell 2 .
Tabell 2. Konsentrasjoner i pg/l a v olje i vannprØver.
L o k a l i t e t
-
Kjør
U t s i d e n (fra båt) I n n s i d e n ( f r a l a n d ) L u k k e t d a m
KvitsØy S t e n g
M e n g d e i pg/l
1 m f r a l e n s e 2 0 O00 5 m f r a l e n s e
S t e n g o v e r f l a t e S t e n g 20-30 cm dyp
K a i 6 - 1 3
.-
Diskusjon
K r o m a t o g r a m m e t a v e t e k s t r a k t a v vannprøver t a t t utenfor l e n s e n p% Røvaor l i g n e r t i l forveksling k r o m a t o g r a m m e t a v o l j e p r ø v e n t a t t innenfor l e n s e n . Dette t y d e r på a t oljen v a r e m u l g e r t i vannet, ikke l ø s t , hvilket også f o r k l a r e r den høye k o n s e n t r a s j o n e n , 20 m g / l å denne prøven. K r o m a t o g r a m m e n e a v e k s t r a k t e n e s o m inneholdt m i n d r e m e n g d e r , v a r f o r s k j e l l i g e f r a oljekrornatog r a m m e n e hvilket be ty r a t komponentene e r
s e l e k t i v t v a s k e t ut a v oljen på o v e r f l a t e n avhengig a v 1Øseligheten.
Det g e n e r e l l e inntrykk e r a t vannet inneholder lite h y d r o k a r b o n e r . B a r e de stedene hvor vannprøvene bie t a t t l i k e i n ~ r h e t e n a v oljen på sjøen, ble det r e g i s t r e r t k o n s e n t r a s j o n e r i m g / l nivå.
H e r ble o g s å utvist e n s t o r g r a d av a k t i v i t e t m e d pumping
a v olje o v e r i e n tankbåt s a m t i d i g s o m vann ble l e n s e t f r a tankene på båten. Selv i e n l i t e n innelukket tidevannsdam m e d olje p%
o v e r f l a t e n v a r k o n s e n t r a s j o n e n ikke h ø y e r e enn 2 0 0
pgk&,
Det ble observert en f o r s k j e l l m e l l o m e n prflve t a t t h e l t i o v e r f l a t e n og e n preive t a t t 2 0 c m under o v e r f l a t e n innenfor s t e n g e t p% Rpivarr, Oljefilm v a s ikke synlig på o v e r f l a t e n d e r h v o r prgvene ble t a t t ; d e r i m o t v a r det r e s t e r a v o l j e på tau- v e r k og f l z r c a , i m bortenfor. Varinprøvene f r a stenget p%
K v i t s ~ y g a e t tilsva.rende r e s u l t a t s o m den f r a s t e n g e t på Røvaer.
Ogs% h e r v a r d e t o l j e p% t a u v e r k og r e d s k a p , m e n ingen o l j e - f i l m p% vannek T o p a r a l l e l l e p r ø v e r tattvved kaien på R ø v x r g a 4 og 13 yg/l, Dette e r v e r d i e r s o m l i g g e r på g r e n s e n t i l d e t s o m må r e g n e s f o r u f o r u r e n s e t vann. Olje ble o g s å h e r o b s e r v e r f l l a n g s s t r e n d e n e i n ~ r h e t e n .
Bet e r b a r e de m e s t flyktige oljehydrokarbonene, s p e s i e l t a r o m a t e n e og komponenter s o m inneholder elementene oksygen, svovel og n i t r o g e n , s o m h a r en v i s s l ø s e l i g h e t i vann. E t t e r 6 d a g e r på sjØen vil m e s t e p a r t e n av d i s s e komponentene enten v s r e f o r d a m p e t f r a e l l e r v a s k e t ut a v oljen. Den olje s o m eventuelt skulle finnes i vannfasen i naorheten a v den 6 d a g e r
" g a m l e " oljen, m å d e r f o r f o r e l i g g e enten bundet t i l partikulaert m a t e r i a l e e l l e r s o m e n e m u l s j o n e l l e r d i s p e r s j o n ,
Under de rådende forhold, s t i l l e vær med m i n i m a l bølge- bevegelse og r e n k l a r sjØ, e r d e t d e r f o r r i m e l i g a t b a r e meget s m å mengder olje finnes i vannfasen selv like i
n æ r h e t e n a v olje p% sjØen e l l e r på stranden. Disse r e s u l t a t e r k o r r e s p o n d e r e r også m e d d e t s o m e r funnet av DODDS (1970) idet det 8
-
9 t i m e r e t t e r e t a r r a n g e r t oljespill b a r e ble funnet 450 )lg/l olje 1 m under oljefilmen på overflaten og a t det e t t e r e t t dØgn v a r under deteksjonsgrensen på 10pg/l.T i l s v a r e n d e v e r d i e r e r funnet a v FREEGARDE, HATCHARD og PARKER (1970).
4. O L J E I FISK
To døgn e t t e r grunnstøtningen ble to steng m e d s m å s e i f o r u r e n s e t m e d olje; 150 tonn på KarmØy og 50 tonn på R ø v ~ r . I to døgn l å oljen på overflaten inne i stengene, og redskapen ble s t e r k t t i l g r i s e t . P% Kvitsøy d r e v oljen d e r e t t e r t i l h a v s m e n s oljen på Røvær P% grunn a v d e t m e r e innelukkete farvann s a m l e t seg i viker og bukter.
H e r ble ogs% endel a v oljen innringet a v l e n s e r f o r opprensning.
P% grunn a v denne oljeforurensningen kunne fisken ikke o m s e t t e s h v e r k e n t i l konsum, m e l , olje e l l e r dyrefor. På denne bak- g r u n n v a r det a v s t o r i n t e r e s s e % a n a l y s e r e fisken for innhold av oljehydrokarboner, b%de ved s m a k s t e s t og ved k j e m i s k analysemetodikk. P r ø v e r a v f i s k e n e i stengene ble t a t t , både f i s k s o m tilsynelatende v a r i god kondisjon og a v død fisk.
Det kunne ikke o b s e r v e r e s spor av olje p% noen a v fiskene.
4. 1 SmaksprØver av fisk.
Ca. 10 t i m e r e t t e r a t prØvene v a r t a t t ble hode, hale og innmat f j e r n e t , l e v e r e n ble oppbevart f o r s e n e r e analyse.
E t t e r y t t e r l i g e r e 12 t i m e r s oppbevaring ved 4
-
5 " C ble en d ~ d og en levende f i s k f r a h v e r t steng og e n kontrollfisk f r a en f i s k e g r o s s i s t i Bergen kokt j. 10 m i n u t t e r i h v e r t s i t t kokekar i vann uten t i l s e t n i n g e r , Skinn og b e i n ble f j e r n e t f r a de kokte fiskene, og kjøttet f r a h v e r f i s k ble f o r d e l t på2 p l e t t e r , t i l s a m m e n 10 p l e t t e r tilfeldig n u m m e r e r t f r a 1 t i l 10. Uten f o r h å n d s i n f o r m a s j o n s m a k t e l 0 p e r s o n e r på f i s k e n og k a r a k t e r i s e r t e den uten innbyrdes diskusjon s o m god, t v i l s o m e l l e r d å r l i g , eventuelt m e d m e r k n a d e r o m
s p e s i e l l s m a k . T e s t e n v i s t e entydig a t ingen a v fiskene hadde olje s m a k e l l e r annen b i s m a k .
4 . 2 K j e m i s k a n a l y s e a v f i s k e p r f l v e r
E n analysemetodikk b a s e r t på f o r såpning a v d e t o r g a n i s k e m a t e r i a l e fulgt a v e k s t r a k s j o n , ble benyttet (FARRINGTON og MEDEIROS 1975). PrØver a v l e v e r og m u s k e l ble kokt i 1 , 5 t i m e r under r e f l u k s i 50 m l metanol s o m inneholdt 3 g kaliumhydroksyd. H e r v e d b l i r a l t vev Ødelagt og a l t f e t t h y d r o - l y s e r t . En kjent mengde f l u o r e n ble t i l s a t t fØr kokingen s o m i n d r e s t a n d a r d .
Den r e s u l t e r e n d e s u s p e n s j o n ble d e l t i to. Den ene d e l e n ble e k s t r a h e r t m e d pentan, og e k s t r a k t e t ble h e l t gjennom e n 2 0 x 5 m m kolonne fylt med S i 0 ESuatet ble inndampet,
2 '
r e s i d u e t l o s t i karbonsulfid, og 0 , 1 pl av denne lØsning ble
a n a l y s e r t ved h j e l p a v g a s s k r o m a t o g r a f koblet t i l m a s s e s p e k t r o m e t e r s o m be s k r e v e t ovenfor, Her ble i m i d l e r t i d fullstendige m a s s e -
s p e k t r a m e l l o m 30 og 35 0 m a s s e e n h e t e r opptatt a u t o m a t i s k h v e r t sekund og l a g r e t i d a t a m a s k i n e n . Dette g i r mulighet t i l ved
h j e l p a v d a t a m a s k i n å l e t e e t t e r k a r a k t e r i s t i s k e o l j e h y d r o k a r b o n e r i prøven. Letingen ble k o n s e n t r e r t o m a r o m a t i s k e h y d r o k a r b o n e r , d e t v i s t e seg a t k a r a k t e r i s t i s k e mØnstre ble funnet f o r naftalen, rnetylnaftdlener
,
d i m e t y l n a f t a l e n e r , t r i m e t y l n a f t a l e n e r,
f e n a n t r en, m e t y l f e n a n t r e n e r,
f l u o r a n t e n og pyren. Dis s e a r o m a t i s k e hydro- karbonene ble k v a n t i t e r t ved å s a m m e n l i g n e a r e a l e t underf r a g m e n t o g r a m t o p p e n e m e d a r e a l e t under f r a g m e n t o g r a m t o p p e n a v den kjente mengde f l u o r e n s o m v a r t i l s a t t s o m i n t e r n s t a n d a r d . A r e a l e n e b l i r i n t e g r e r t av d a t a m a s k i n . Ved denne k v a n t i t e r i n g s - m e t o d e g j ø r e s den forutsetning a t molekylarionene a v de a n a l y s e r t e stoffene og a v den i n d r e s t a n d a r d , f l u o r e n , h a r s a m m e r e l a t i v e i n t e n s i t e t . De o b s e r v e r t e v e r d i e r e r gitt i T a b e l l 3 på henholdsvis
v%tvektbasis og f e t t b a s i s . Fettmengden i prøvene ble b e s t e m t ved % s u r g jø r e den a n d r e halvdelen av f o r s%pning sblandingen m e d s v o v e l s y r e og e k s t r a h e r e f e t t s y r e n e f r a den s u r e suspen- sjonen m e d p e t r o l e t e r og dampe inn e k s t r a k t e t e t t e r tørking m e d natriumsulfat. Mengden a v f e t t s y r e r ble s å b e s t e m t ved veiing.
Tabell 3 . Konsentrasjoner a v a r o m a t i s k e hydrokarboner i mg/kg funnet i oljekontaminert s e i .
Levende Lever 0 , 5 O , 11
3 , 9
1 ) ikke detekterbart.
2 ) usikker p. g . a . lavt fettinnhold.
4. 3 Diskusjon
Oljeforurensning e r en m i n d r e t r u s s e l f o r voksen f i s k enn f o r fiskeegg og l a r v e r , Voksen f i s k e r m e r e motstandsdyktig og h a r også mulighet f o r å unnvike olje på og i vann.
Dødelige effekter a v olje p% voksen fisk e r d e r f o r sjelden r a p p o r t e r t s e l v o m det e r kjent a t infisering a v g j e l l e r h o s
f i s k m e d oljeemulsjoner f ø r e r t i l kvelning (NELSON-SMITH 1972).
F i s k s o m s t % r i steng vil naturligvis v æ r e e k s t r a utsatt.
L i k e v e l e r det sannsynlig a t den døde fisken i stengene på KvitsØy og R ~ v e r ikke v a r død s o m folge a v oljen, m e n a v a n d r e s r s a k e r . Spor a v olje kunne ikke pzlvises h v e r k e n utenpå fisken e l l e r på gjellene. Innholdet a v hydrokarboner s o m ble
p å v i s t m e d analytiske -metoder v a r ikke s t o r nok t i l å ta,
l i v e t av f i s k e n , L a b o r a t o r i e f o r s ~ k s o m e r u t f a r t s e n e r e v i s e r a t s e i kan gå i k a r m e d olje p% o v e r f l a t e n i ukevis uten Økning i den n a t u r l i g e dgdeligheten,
E n annen effekt a v oljesgl, s o m kan h a s t o r betydning f o r k o m m e r s i e l t f i s k e og f i s k e o p p d r e t t , e r o l j e n s evne t i l å s e t t e lukt og s m a k på fisken. Oljelukt og ol.jesmak a v f i s k e r
r a p p o r t e r t e t t e r f l e r e oljeuhell (SIDHU e t a l 1 l 9 7 2
,
BLACKMAN e t al. 1973,
PALMORK og WILHELMSEN I974og WHITMAN 1975).S m a k s t e s t e n a v i i s k e p r @ v e n e f r a stengene p% Kvitsgy og Røvzer avslØrte ingen o l j e s m a k . D e r i m o t v i s t e de k j e m i s k e a n a l y s e n e a r o m a t i s k e h y d r o k a r b o n e r , s p e s i e l t i f i s k e n s l e v e r , m e n o g s å i m u s k l e n e (Tabell 3 ) - D i s s e hydrokarbonene a n t a s å s t a m m e f r a oljesØlet da a r o m a t e r , spe s i e l t a l k y l e r t e , ikke e r biogene
(FARRINGTON og M E Y E R l 9 7 5 ) , Ved kontrollanaly s e av " r e n "
f i s k ble det & l e d e s h e l l e r ikke p å v i s t *
Av Tabell 3 s e e s a t det e r signifikant for skjell m e l l o m prØvene f r a KvitsØy og Røvcer, Dette skyldes sannsynligvis a t f a r v a n n e t p% Røvaer v a r m e r e lukket, og a t d e t v a r m e r e olje l a n g s
s t r e n d e r og i v i k e r på denne lokaliteten, På d e t tidspunkt d a vannprflvene bie t a t t kunne d e t i m i d l e r t i d ikke s p o r e s noen
f o r s k j e l l m e l l o m oljeinnholdet i vannet i de to stengene ( s e T a b e l l 2 ) . Fravzer a v oljelukt og o l j e s m a k kan a l t s å ikke b r u k e s s o m
indikasjon på a t f i s k e n e r f r i f o r o l j e h y d r o k a r b o n e r , P% den annen side v a r de $våste aro-matene t i l s t e d e i s å s m å m e n g d e r a t lconsurn av fisken h @ y s t sannsynligvis ikke ville v z r e skadelig.
Noen g r e n s e v e r d i e r f o r hydrokarboninnbold I konsum f i s k e k s i s t e r e r f o r øvrig ikke,
F l e r e undersØkelser h a r v i s t a t f i s k s o m g å r i o l j e f o r u r e n s e t vann t a r opp o l j e h y d r o k a r b o n e r , både a l i f a t i s k e og a r o m a t i s k e , og a s s i m i l e r e r d e m i vevet. En o v e r s i k t o v e r d i s s e u n d e r s ø k - e l s e r e r g i t t a v McINTYRE e t a l . (1975). Det s t å r i m i d l e r t i d
ennå igjen å påvise hvilke hydrokarboner s o m e r a n s v a r l i g e f o r lukt og s m a k av olje. De a r o m a t e n e s o m ble påvist i
f i s k e n i denne under søkelsen, behØver ikke ngdvendigvis å gi lukt e l l e r s m a k s e l v o m de e r tilstede i stØrre mengder.
De ene s t e hydrokarbone r s o m kunne påvi s e s i signifikante m e n g d e r ved siden a v d e m s o m e r kvantitert i Tabell 3 , v a r alkylbenzener. D e r e s forholdsvis hØye flyktighet gjØr kvanti- t e r i n g u s i k k e r , og de e r d e r f o r ikke t a t t m e d i totalhydrokarbon- tallene. De kvantiterte a r o m a t e n e naftalen, mono-, di- og
t r i m e t y l n a f t a l e n e r , fenantren, metylfenantren, fluor anten og p y r e n ble ved analyse av 01jeprØver f r a Røvær funnet å utgjøre b a r e 0 , 3 5
%
a v totalmengden hydrokarboner i oljen. D i s s e a r o m a t e n e e r a l t s å kraftig a n r i k e t i fiskevevet r e l a t i v t t i l d e Øvrige hydrokarboner i den spilte olje.Da a r o m a t e n e hØrer til de m e s t vannlØselige komponentene i o l j e , vil de a n r i k e s i vannfasen r e l a t i v t til de Øvrige hydrokarboner.
Avhengig a v oljetype e r d e t funnet e n anrikingsfaktor £or a r o m a t e n e i forhold til normalalkanene på opptil 125 (ANDERSON e t a l .
1974). På denne m å t e n gjØres a r o m a t e n e m e r e tilgjengelige for fisken. ANDERSON ( 1 9 7 5 ) h a r også v i s t a t naftalenene e r de hydrokarboner s o m akkurnuleres m e s t og beholdes l e n g s t i vevet til m a r i n e o r g a n i s m e r . Nettopp naftalenene utgjØr hovedtyngden a v de kvantiterte a r o m a t e n e i fiskene f r a KvitsØy og Røvaer.
R E FERANSER
ADLARD, E , R . , CREASER, L. F. and MATTHEWS, P. H. D.
1972. Identification of h y d r o c a r b o n pollutants on s e a s and b e a c h e s by g a s c h r o m a t o g r a p h y . Anal.
Chem., 44 : 64
-
73,ANDERSON, J. W . , N E F F , J . M . , COX, B . A . , TATEM, H . E . and HLGMTOWER, G . M, 1974, C h a r a c t e r i s t i c s of d i s p e r s i o n s and w a t e r
-
soluble e x t r a c t s ofc r u d e and r e f i n e d o i l s and t h e i r toxicity t o e s t u a r i n e c r u s t a . c e a n s and f i s h . M a r , Biol., 27 : 75
-
88.ANDERSON, J . W. Effects of p e t r o l e u m h y d r o c a r b o n s on the growth of m a r i n e o r g a n i s m s . In McINTYRE, A. D.
and WHITTLE, K. ed. P e t r o l e u m Mydrocarbons i n the M a r i n e Environment, Rapp, P. -v. R h n . Cons. int.
E x p l o r . M e r , A b e r d e e n . (I t r y k k e n ) ,
ANON. 1975 a . C h e m i c a l t e s t s n a i l o i l s p i l l s u s p e c t . Chem. Enp. News, 53 (46) : p. 7 .
ANON. 1975 b. The e n v i r o n m e n t a l irnpact of o i l , ]-
-
10 (Mimeo).Arbeidedokument til mØte v e d r @ r e n d e s a m a r b e i d Norge- Storbritannia om. f o r u r e n s n i n g s p r o b l e m e r i N o r d s j ~ e n . Oslo, 20.
-
2 1 . januar 1976,THE AMERICAN SOCIETY F O R TESTING AND MATERIALS. 1975.
C o m p a r i s o n of w a t e r b o r n e p e t r o l e u m o i l s by g a s
c h r o m a t o g r a p h y , 1975 Annua1 Book of A S T u t a n d a r d s . P a r t 31. Philadelphia, P a . , J u l y 1975: T e s t D3328,
'
w---
577
-
583.BENTZ, A. P. 1976. Oil s p i l l identification. Anal. C h e m . , 4 8 (6):
454A
-
472A.BIERI, R. H , , WALKER, A, L , , LEWTS, B. W . , LOSSER, G, a n d HUGGETT, R. J', 1974. Identification of h y d r o - c a r b o n s i n a n e x t r a c t f r o m e s t u a r i n e w a t e r a c c o m o - d a t e d no. 2 f u e l oil, M a r i n e Pollution Monitoring.
Nat, Bur. Stand* ( U , S S ), S p e c , Publ. 409 : 149
-
153.--
BLACKMAN, R . A . A . , BAKER, J . M . , J E L L Y , J . and
REYNARD, S. 1973. T h e Dona M a r i k a Oil Spill.
M a r . P o l l Bull 4 (12) : 181
-
182.. C &
CLARK, H. A, a n d JURS, P. C. 1975. Q u a n t i t a t i v e d e t e r m i n a t i o n of p e t r o l e u m s a m p l e type f r o m g a s c h r o m a t o g r a m s u s i n g p a t t e r n r e c o g n i t i o n techniques. Anal* Ghem. , 4 7
-
( 3 ) : 374-
378.DODDS. 1970. R e p o r t of o i l s p i l l a g e t r i a l
-
J u n e 1970. Colloquium on Pollution -----of t h e S e a p- by Oil S p i l l s , B r u s s e l s ,2
-
6 N o v e m b e r 19'70.-----P-
EHRHARDT, M and BLUMER, M. 1972. T h e s o u r c e i d e n t i f i c a t i o n of m a r i n e h y d r o c a r b o n s by g a s c h r o m a t o g r a p h y .
E n v i r o n . Pollut. , 3 : l 7 9
-
194.FARRINGTON, J. W.
-
a n d MEDEIROS, G. C. 1975. E v a l u a t i o n of s o m e rnethods of a n a l y s i s f o r p e t r o l e u m h y d r o c a r b o n s i n m a r i n e o r g a n i s m s . P r o c - of 1975 Conf. on P r e v e n t i o n and C o n t r o 1 of Oil Pollrition, A&Pe,tr. Inst,, 25-
2 7 M a r ch--
C a l i f o r n i a 1975: 115
-
121,FARRINGTON, J . W. and MEYER, P. A. 1975. H y d r o c a r b o n s i n the m a r i n e e n v i r o n m e n t . E n v i r o n m e n t a l C h e m i s t r y . P. 109
-
1 3 6 i n Eglington, G. ed. C h e m i c a l S o c i e t y , London.F R E E G A R D E , M . , HATCIIARD, C. G. and PARKER, C. A. 1971.
Oil s p i l t a t s e a : i t s identification, de t e r m i n a t i o n a n d u l t i m a t e fate. Lab. P r a c t i c e , 20 : 35
-
40.G R U E N I E L D , M, 197'3, Sdentification of oil p a l l u h n t s : a review of s o m e r e c e n t m e t h o d s , P r o c a of Seint Conf. on Preventiara and C o n t r o l of Oi
1 3
-
15 M a r c h , xasashington D&_ 1993: 17'9 - 193.MÆGH,
T , , BERGAN, T . , BJORGY, M * , S T E J N B M K E , p , , VINSJiANSEN, A, and ROSTAD, H. 1976. Behaviour of o i l s p i l l s with s p e c i a l a t t e n t i o n t o t h e N o r t h S e a . Rapp. f r a N T N F ' s Kontinentalsokkelkontor, 1975:1
-
51.M c A U L I F F E , C. D . , SMAELEY, A. E . , GROOVER, R . D . , WELSH, W . M . , P I C K L E , W. S. a n d JONES, C. E . 1975.
C h e v r o n m a i n p a s s block 41 o i l s p i l l : C h e m i c a l and biological i n v e s t i g a t i o n s . P r o c . of 1975 Conf. on
P r e v e n t i o n and C o n t r o l of Oil Pollertio. Am. P e t r . Inst.
,
Z5r27 M a r c h , San F r a n c i s c o , C a l i f o r n i a , 1975 :555-566.
McINTYRE, A . D . , ELEFTWERIOU, A . , MACKIE, P. R , , WHITTLE, K. J . FARMER, J . and HOWGATE, P* 1975.
P e t r o l e u m tainting i n f i s h . In McINTYRE, A. D. a n d WHITTLE, K, e d ,
M a r i n e E n v r i o n m e n t . Rapp, P, -v, R6un. L o n s , i n t . E x p l o r .
Ide_-,
(I t r y k k e n ) .NELSON-SMITH, A. 1972,
E l e k S c i e n c e London,
NOTINI, M. 1976. Effekter a v m i n e r a l o l j e på l i t t o r a l a e k o s y s t e m .
Visby, 11.-13.rnaj. 1976,
PALMORK, K.W. og WILIIELMSEN, S. 1974. U n d e r s ~ k e l s e a v f i s k f r a o l j e f o r u r e n s e t o m r å d e a v Gisundet. F i s k e n og Havet, S e r .
B
1974 ( 4 ) : 1-
13.RAMSDALE, S. J . and WILKINSON, R. E. 1968, Identification of p e t r o l e u m s o u r c e s of beach pollution by g a s
-
liquid c h r o m a t o g r a p h y , J. Inst. l?e,trol,
,
5 4 : 327- 3 3 3 .SIDHU, G . S . , VALE, G. L . , SHIPTON, J. and MURRAY, K . E . 1972. A k e r o s i n e -like taint i n m u l l e t (Mugil
cephalus).. P. 546-550 i n RUIVO, M. ed. Marine pollution a n d s e a life. Fishing News (Books) Ltd.
London.
WARNER, J. S. 1974. Quantitative d e t e r m i n a t i o n of h y d r o c a r b o n s in m a r i n e o r g a n i s m s . M a r i n e Pollution Monitoring.
Nat. Bur. Stand. (U. S. ), Spec. P u b l . , 409 : 195 - 196.
WHITMAN, J. 1975. A d i r e c t o r y of 57 s e l e c t e d o i l s p i l l s t h a t took p l a c e between J u l i 1962 and A p r i l 1975.
C e n t e r f o r N a t u r a l A r e a s , 1525 New H a m p s h i r e A v e . , Washington, D. C. R e c o r d n u m b e r s 11 and 44.
FISKEN OG HAVET, SERIE B
Over sikt o v e r tidligere a r t i k l e r finne s i tidligere n r ,
1976 Nr. l Svein Sundby: Oseanografiske forhold i o m r å d e t Malangsgrunnen- F u g l ~ y b a n k e n - TrornsØflaket.
E n o v e r s i k t .
1976 N r . 2 A n a n . : F i s k e r e s s u r s e r og oseanografiske forhold utenfor kysten m e l l o m Stad og Stord,
1976 Nr. 3 O. Grahl-Nielsen, T. Neppelberg, K. H. P a l r n o r k , K. W e s t r h e i m og S. Wilhelmsen: Om k o n t r o l l e r t e utslipp a v oljehydrokarboner f r a produksjonsplatt- f o r m e n på Ekofisk.
1976 Nr. 4 Didrik S, Danielssen og Svein Arnholt I v e r s e n : Innvirkning a v s m å o v e r t e m p e r a t u r e r på d ~ d e l i g h e t og vekst h o s I-gruppe rØdspette ( P l e u r o n e c t e s
p l a t e s s a L * )
1976 Nr. 5 Didrik S. Danielssen og S ~ e i n ~ A r n h o l t I v e r s e n : T e m p e r a t u r e n s innvirkning på h u m m e r e n s (Womarus g a m m a r u s L. ) dØdelighet og vekst i f ø r s t e l e v e g r . 1976 N r . 6 E i n a r Dahl, E l s e Ellingsen og Stein Tveite:
Fiskeribiologi ske under s ~ k e l s e r i Lange s u n d s o m r å d e t , august l974
-
oktober 1975.1976 Nr. 7 Bjørn B ~ h l e : DØdelighet a v s e i (Cadus v i r e n s ) , hvitting (Gadus m e r l a n g u s ) og brisling (Clupea
s p r a t t u s ) i oppvarmet sJØvann og d ~ d e l i g h e t av t o r s k (Gadus m o r h u a L . ) ved korttidseksponering i oppvarmet s jØvann,
1976 Nr. 8 Bjørn B ~ h l e : T e m p e r a t u r e f f e k t på embryonalut- vikling og klekking a v egg hos dypvannsreke [Pandalus b o r e a l i s KRØYER).
1976 Nr. 9 Bjørn Bøhle: E k s p e r i m e n t e r m e d t e m p e r a t u r - p r e f e r a n s e i h o r i s o n t a l e g r a d i e n t e r h o s m a r i n e f i s k
-
e n midlertidig r a p p o r t .1976 Nr. 10 Svein Sundby: Akvakultur i Vest- F i n n m a r k . Lokalisering a v velegnede s t e d e r .
1976 Nr. 11 K r . F r . Wiborg: UndersZkelser a v dyreplankton i omriidet Malangsgrunnen
-
Fugløybanken-
Tromsøflaket i m a i
