www.imr.no
RAPPOR T FRA HA VFORSKNINGEN
Redaktør: Gro I. van der Meeren1
Medredaktører: Per Arneberg1, Geir Ottersen1, Cecilie von Quillfeldt2, Anne Britt Storeng3
1Havforskningsinstituttet, 2Norsk Polarinstitutt, 3Miljødirektoratet
Erfaringer fra et tiår med forvaltningsplanarbeid i Norge og utfordringer fremover
RAPPORT FRA SEMINAR OM FORVALTNINGSPLANARBEIDET, 28.–29. JANUAR 2015
Nr. 4–2015 Foto:
ISSN 1893-4536 (online)
2
Forskning, overvåking og kartlegging i forbindelse med økosystembasert havforvaltning
Erfaringer fra et tiår med forvaltningsplanarbeid i Norge og utfordringer fremover
Rapport fra seminar om forvaltningsplanarbeidet, 28.–29. januar 2015
Redaktør: Gro I. van der Meeren1
Medredaktører:
Per Arneberg1, Geir Ottersen1, Cecilie von Quillfeldt2, Anne Britt Storeng3
1Havforskningsinstituttet, 2Norsk Polarinstitutt, 3Miljødirektoratet
Kart: Havforskningsinstituttet
Bergen, juni 2015
3
Innhold
Forord……….………..……….5 Oppsummering og anbefalinger for det videre arbeidet med forvaltningsplanene………….. 6
Marin forvaltning
Anne Britt Storeng, Miljødirektoratet:
Forvaltningsplanene for norske havområder – hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til?... 12 Alf Håkon Hoel og Hein Rune Skjoldal, Havforskningsinstituttet:
Økosystembasert marin forvaltning i et internasjonalt perspektiv………. 13
Miljømål og data
Cecilie von Quillfeldt, Norsk Polarinstitutt:
Erfaring med målevaluering i norsk forvaltning ... 15 Erik Olsen, Havforskningsinstituttet:
Helhetlige forvaltningsplaner for norske havområder, perspektiver fra MESMA-prosjektet..16 Maria Kilnäs, Länsstyrelsen i Västra Götalands län, Naturvårdsenheten:
Perspektiver med bakgrunn i svenske erfaringer……….………….…...17 Sabine Cochrane, Akvaplan-niva:
Perspektiver med bakgrunn i arbeid med EUs havstrategidirektiv……….. ……..18
Miljøstatus og integrerte assessments - samlet påvirkning Per Arneberg, Havforskningsinstituttet:
Overvåkingsgruppens statusrapporter ... 20 Per Fauchald, NINA:
Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser ... 21 Geir Ottersen, Havforskningsinstituttet:
Metoder for integrerte assessments ... 22 Hein Rune Skjoldal, Havforskningsinstituttet:
Integrerte assessments i forvaltningsplanarbeidet ... 23 Gro I. van der Meeren, Havforskningsinstituttet:
Barentshavet – eksempel på integrert assessment ... 24
Kunnskapsutvikling
Cecilie von Quillfeldt, Norsk Polarinstitutt:
Identifisering av kunnskapsbehov i forvaltningsplanarbeidet………27 Christian Wexels Riiser, Norges forskningsråd
Hvordan prioritere forskningsinnsats – Forskningsrådets satsinger innenfor miljø- og marin forskning……….. ... ..….28
4
Vedlegg ... 29
Program ... ... 30
Deltagerliste………. ... 31
Presentasjoner Marin forvaltning ……….…. 32
Miljømål og data ……….……….………. 58
Miljøstatus og integrerte assessments ………. 103
Kunnskapsutvikling ……… 160
Oppsummering ………191
5
Forord
St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav peker på behovet for å utvikle forvaltnings- planer som sikrer klare rammebetingelser for forvaltning og bruk av alle norske havområder.
En økosystembasert tilnærming til havforvaltning skal være kunnskapsbasert. Arbeidet med det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten startet for et drøyt tiår siden. Det har etter dette vært lagt ned et omfattende arbeid i etablering og oppfølging av denne forvaltningsplanen samt i forvaltningsplanene for Norske- havet og Nordsjøen/Skagerrak.
Seminaret fokuserte på det vitenskapelige grunnlaget som forvaltningsplanene er basert på (forskning, overvåking og kartlegging). Det ble diskutert hvordan dette er blitt benyttet, styrker og svakheter og eventuelle muligheter for forbedringer framover. Det har tidligere vært avholdt en workshop om de juridiske aspektene av forvaltningsplanarbeidet (Svalbard 2012). Hensikten med dette seminaret var derfor å rette blikket mot de naturvitenskapelige sidene av arbeidet.
Deltakerne på seminaret representerte ulike næringer, departementer, forvaltningsorganer, forskningsinstitusjoner og interesseorganisasjoner.
Rapporten består av korte sammendrag og lysarkene fra alle foredragene, i tillegg til en oppsummering med hovedkonklusjoner og anbefalinger for videre arbeid med forvaltnings- planene, basert på innspill fra foredragsholdere og øvrige seminardeltagere.
Per Arneberg (Havforskningsinstituttet), Geir Ottersen (Havforskningsinstituttet), Cecilie von Quillfeldt (Norsk Polarinstitutt) og Anne-Britt Storeng (Miljødirektoratet)
Seminarkomité
6
Oppsummering og anbefalinger for det videre arbeidet med forvaltningsplanen
Her oppsummeres de ulike anbefalingene som fremkom på seminaret, enten fra de ulike foredragsholderne som er presentert tidligere i rapporten eller i tilknytting til plenums- diskusjonene.
Foto: Havforskningsinstituttet
7 Anbefalinger knyttet til overordnet prosess
Mange prosesser løper parallelt, og det er behov for bedre koordinering av det som gjøres på nasjonalt nivå med internasjonalt arbeid Norge har forpliktet seg til å delta inn i (for eksempel EUs marine havstrategi (MSFD), OSPAR, det internasjonale havforskerrådet (ICES), Arktisk råd).
Prosessene bør være mer åpne. Det ble vist til USA hvor møtene i de rådgivende gruppene er helt åpne (hvem som helst kan gå inn og sette seg ned på møter i
rådgivende grupper). Det ble diskutert om man burde ha samme åpenhet i Norge også.
Som en start ble det anbefalt at informasjon om arbeidet knyttet til forvaltningsplanene bør være lettere tilgjengelig.
o Lenker til Faglig forums (Havforum.no) og Overvåkingsgruppens nettside (http://www.imr.no/overvakingsgruppen/miljotilstanden_i_norske_havomrader/nb- no) må være lette å finne.
Viktigheten av å skille fag og politikk ble understreket. Den sterkt forsinkede
publisering av rapporten om Norskehavet er betenkelig fordi man kan få inntrykk av at faglig informasjon holdes tilbake av politiske grunner. Det bør være et fast prinsipp at faglig arbeid som er satt i gang skal løpe helt uavhengig av politiske føringer.
Anbefalinger knyttet direkte til det faglige arbeidet, inkl. planer for oppfølging Mål og målevaluering
Enkelte av målformuleringene i forvaltningsplanene er utfordrende å evaluere. Det er problematisk at mulige effekter av klima og havforsuring, samt verdiskaping, næring og samfunn ikke er trukket inn i tilstrekkelig grad for alle havområdene, at det ikke er utviklet indikatorer for alle mål, at det er en generell datamangel for enkelte av målene, samt at det til tider er uklar kobling mellom mål og mulige tiltak/effekt av tiltak. Følgende bør ha fokus i det videre forvaltningsplanarbeidet:
Det bør være et skille mellom overordnete, strategiske mål og operasjonelle, målbare mål med indikatorer for måloppnåelse. Dette forutsetter:
o en gjennomgang av målene i forvaltningsplanen og vurdere behov/mulighet forformulering av nye underordnete mål
o identifisering av flere indikatorer og elementer som ikke har vært brukt hittil i forvaltningsplanarbeidet og utvikling av nye indikatorer, særlig
effektindikatorer, til bruk i målevalueringer
Miljømål bør kobles mot konkrete tiltak og være av en slik art at effekt av tiltak fanges opp. Det forutsetter en klar formening om:
o ønsket miljøtilstand o behov for tiltak (type)
Målevaluering bør samstemmes i tid med tilstandsvurderinger av de enkelte hav- områdene (nå hvert tredje år).
Målene bør justeres slik at de får lik ordlyd for alle havområdene der det er relevant.
Avhengig av tema, vil det imidlertid være behov for spesifikke mål for enkelte tema.
8
Oppfølging: Faglig forum har allerede vedtatt at det skal lages en plan, i samarbeid med Overvåkingsgruppen, for det videre arbeidet med målevaluering. Seminaret har gitt viktige innspill til dette arbeidet.
Kunnskapsutvikling
Økosystembasert forvaltning skal være kunnskapsbasert. Dette forutsetter kjennskap til ny relevant kunnskap (nasjonalt og internasjonalt) generert gjennom forskning, kartlegging og overvåking, samt vurdering av kunnskapsbehov. I dette ligger bl.a.:
Å bli mer bevisst på nivå på kunnskap – hva er godt nok.
Å lage enkle retningslinjer for oppfølging av kunnskapsutvikling (behov, hva pågår, hva gjenstår + viktigste resultater).
Kunnskapsutvikling bør være integrert i prosessene i forvaltningsplanarbeidet (for eksempel målevaluering, overvåking, tilstandsvurdering osv.), fremfor å være en egen frittstående prosess.
Etablering av et rapporteringssystem for å sikre informasjon fra eksterne prosesser og aktører som ikke er en del av det norske forvaltningsplanarbeidet.
Identifisering av mulige finansieringskilder utover dagens – vær kreativ.
Oppfølging: Det er allerede etablert en gruppe under Faglig forum som skal se nærmere på arbeidet med kunnskapsutvikling i de norske forvaltningsplanene. Seminaret har gitt viktige innspill til dette arbeidet.
Overvåkingsgruppens statusrapporter
Den årlige statusrapporten fra Overvåkingsgruppa alternerer nå mellom de tre forvaltnings- regionene, der hvert havområde presenteres med en kort statusrapport hvert tredje år, basert på oppdaterte indikatorstatusrapporter som ligger publisert hos Miljøstatus.
De samlede statusrapportene bør suppleres med vurderinger av sammenhenger og prosesser i økosystemet (inkl. betydning av menneskelig påvirkning vs naturlig variasjon).
o Dette kan f.eks. komme fra integrerte økosystem assessments i regi av ICES.
Det er behov for forskning på prosesser og sammenhenger der forskningen er basert på spørsmål som forvaltningen stiller.
Det er behov for å utvikle indikatorer som måler påvirkning fra menneskelig aktivitet og som kan brukes som grunnlag for å sette i gang tiltak og vurdere effekten av tiltak.
Det er behov for å vurdere hvilke økosystemelementer og typer påvirkning hvor indikatorer ikke kan gi tilstrekkelig informasjon og andre vurderingsmetoder bør brukes (f.eks. IEA).
9
Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet
Oppfølging: En egen undergruppe under Overvåkingsgruppen har allerede særskilt ansvar for utvikling av nye indikatorer, samt utforming av en strategi for Overvåkingsgruppens videre arbeid. Seminaret har gitt viktige innspill til dette arbeidet.
Integrerte økosystem assessments
Integrerte økosystem assessments er en måte å vurdere sammenhenger og prosesser i økosystemene, samt få et godt bilde av miljøstatus.
Man bør vurdere å ta i bruk integrerte assessment som en del av de norske forvaltningsplanene. Dette vil kunne bidra til:
o bedre vurderinger enn de en får fra indikatorer når det gjelder en helhetlig vurdering av økosystemet.
o mulighet til å fokusere mer på funksjon og prosesser i økosystemet og ikke bare enkeltbestander.
o å skille neglisjerbare og vesentlige effekter.
Det norske forvaltningsplanarbeidet bør i første omgang dra veksler på det som allerede gjøres gjennom gruppene ICES har etablert på integrerte assessments for havområder med relevans for Norge.
Oppfølging: Det anbefales å etablere formell kontakt med de relevante gruppene i ICES.
Adaptiv overvåking
Det ble gitt anbefalinger om å se på hvordan man kan dra nytten av adaptiv overvåking. I dette ligger at overvåkingen i større grad bør kunne svare på hvordan (øko)systemet utvikler seg i forhold til definerte forvaltningsmål. Premissene for en adaptiv overvåking er definerte forvaltningsmål, en design/metodikk for å måle avstanden til målet og at det finnes forvaltningsalternativer. Anbefalingene i forhold til adaptiv overvåking innenfor rammene av økosystembasert forvaltning er:
10
stille de viktige overordnede spørsmålene
overvåkingsprogrammer må evalueres etter i hvilken grad de svarer på spørsmålene som er gitt.
Overvåkingsprogrammet må kunne endres i henhold til:
nye spørsmål
ny forståelse/kunnskap
introduksjon av ny teknologi Åpenhet:
data må være tilgjengelig for alle
svar på spørsmålene og bruk data i tverrfaglige synteser
analyse av alle tilgjengelige data
alle relevante vinkler og skala
11
Marin forvaltning
Foto: Randi Ingvaldsen
12
Anne Britt Storeng, Miljødirektoratet:
Forvaltningsplanene for norske havområder – hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til?
Gjennom St.meld nr. 12 Rent og rikt hav (2002) ble de overordnede målene for en helhetlig havmiljøpolitikk lagt. Man la i denne meldinga grunnlaget for en helhetlig norsk havmiljø- politikk og pekte på hvilke verktøy og prosesser som burde ligge til grunn på kort og lang sikt for å sikre en bedre koordinering mellom ulike sektorer og næringer. Meldingen ga klarsignaler for etablering av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet.
Havmiljøspørsmål diskuteres i en rekke internasjonale fora, både globalt og regionalt. FNs havrettskonvensjon (HRK) av 1982 utgjør den overordnede rettslige ramme for alle nasjonale, regionale og internasjonale tiltak i marin sektor. FNs konferanse om miljø og utvikling i Rio i 1992 satte havspørsmålene på dagsordenen.
Til grunn for den norske forvaltningsplanen ligger et solid faggrunnlag som er etablert gjennom en lang prosess med mange involverte. Prosessen er drevet fram gjennom et felles Faglig forum (FF) som består av de mest sentrale direktoratene og en overvåkingsgruppe. FF er i dag ledet av Miljødirektoratet, mens Havforskningsinstituttet leder overvåkingsgruppa.
Arbeidet som gjøres er forankret i en styringsgruppe som ledes av Klima- og miljødepartementet (KLD) og med deltakelse fra berørte departementer.
Formålet for de norske forvaltningsplanene er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester i havområdene og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold.
I mandatet til Faglig forum (FF) heter det at FF skal se på endringer og utviklingstrekk for:
miljøtilstanden og samlet belastning
særlige verdifulle og sårbare områder
næringsaktivitet, arealbruk og påvirkninger på miljøet og næringer
verdiskaping
risiko for og beredskap mot akutt forurensning
kunnskapsbehov
effekter av tiltak
Gjennom arbeidet med forvaltningsplanene og det systemet som er bygget opp er det ønskelig at det vitenskapelige arbeidet som foregår i og omkring arbeidet med forvaltningsplanene i størst mulig grad skal kunne svare opp til kravene i mandatet på en god måte. Spørsmål man ønsker å fokusere på blir da:
Tilstandsbeskrivelse
– Har vi dekket opp økosystemet på en god nok måte?
– Hva med kobling mot påvirkning – har vi gode nok indikatorer og overvåking til å si noe om den menneskelige påvirkningen?
Målevaluering
– Får vi gjort det på en god nok måte basert på den kunnskapen vi har?
Har vi gode nok koblinger mellom våre forvaltningsplaner og det internasjonale arbeidet som gjøres?
Er det andre måter vi heller burde sammenstilt det vitenskapelige arbeidet på?
13
Alf Håkon Hoel og Hein Rune Skjoldal, Havforskningsinstituttet:
Økosystembasert marin forvaltning i et internasjonalt perspektiv
Foto: Havforskningsinstituttet
Økosystembasert forvaltning (ØBF) er en internasjonal trend, nedfelt i en rekke instrumenter siden 1990-tallet. Det grunnleggende her er Havrettskonvensjonen av 1982, som definerer statenes plikter og rettigheter i forvaltningen av ressurser og miljø i havet. I tillegg kommer en lang rekke internasjonale avtaler på ulike områder som ofte etablerer prosesser og institusjoner for havforvaltning. Et viktig utviklingstrekk det siste tiåret er den økende betydningen FN sin generalforsamling har i denne sammenhengen. Viktige trekk ved de globale prosessene er økende konfliktnivå, kompliserte koalisjoner og allianser og manglende interesse for implementering av avtaleverk. ØBF står sentralt i mange av prosessene og implementering er kostbart, da ØBF krever omfattende kunnskaper om økosystemene.
14
Miljømål og data
Foto: Jan de Lange
15
Cecilie von Quillfeldt, Norsk Polarinstitutt:
Erfaring med målevaluering i norsk forvaltning
I St.meld. nr. 12 (2001-2002) står følgende: "Økosystemtilnærming til havforvaltning er en integrert forvaltning av menneskelig aktiviteter basert på økosystemenes dynamikk.
Målsetningen er å oppnå bærekraftig bruk av ressurser og goder fra økosystemene og opprettholde deres struktur, virkemåte og produktivitet.” Hvordan vet vi om vi når denne overordnete målsettingen? For å kunne besvare spørsmålet trengs det en trinnvis tilnærming, hvor det er viktig å skille mellom overordnete mål som gir rammer for forvaltningen, forvaltningsmål som gir konkrete retningslinjer for forvaltningen og miljøkvalitetsmål som sier noe om ønsket tilstand i miljøet.
I St.meld. nr. 8 (2005-2006) og i oppdateringen, Meld. St. 10 (2010-2011), St.meld. nr. 37 (2008-209) og Meld. St. 37 (2012-2013) er det angitt en rekke mål for forvaltningen i hhv.
Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen/Skagerrak, bl.a. mål for forvaltning av biologisk mangfold, forurensning, forsøpling, trygg sjømat og verdiskaping. Disse målene er i samsvar med nasjonale mål og føringer på disse områdene. Videre har Norge undertegnet flere konvensjoner og avtaler og er med i internasjonale prosesser som legger føringer på utformingen av norsk havforvaltning, inkludert behov for mål og formulering av disse.
Så langt i det norske forvaltningsplanarbeidet har det vært gjennomført målevalueringer i Barentshavet (flere ganger) og i Norskehavet (én gang). I forbindelse med evalueringene benyttes det indikatorer med referanseverdier og tiltaksgrenser fra både Overvåkingsgruppen og annen nasjonal overvåking, i tillegg til annen utfyllende informasjon der det er relevant. I en slik prosess er det viktig å få frem begrunnelser og nyanser i de vurderingene som gjøres, dvs. vurderingene bør ikke være enkle ”ja” eller ”nei” på om et mål er oppnådd eller ikke.
Hvis målet ikke er nådd, er det viktig å indikere i hvilken retning det går, dvs. bedring, forverring eller status quo, i tillegg til å påpeke behov for tiltak som kan settes i gang før neste målevaluering. Det er også viktig å ta hensyn til det faktum at påvirkning fra ulike typer menneskeskapt aktivitet innvirker på ulike deler av vurderingene. Fiskeriene som påvirker fiskebestander og bunnfauna er sentrale i vurdering av mål knyttet til biologisk mangfold.
Petroleumsvirksomhet og skipstrafikk er sentrale i vurdering av målene knyttet til håndtering av risiko for akutt forurensning. Mulige effekter av klimaendringer og havforsuring er ikke trukket inn i målevalueringene fordi det ikke har vært naturlig ut fra måten målene er formulert. For Nordsjøen finnes det imidlertid mål som omfatter også dette.
Noen av målene har vist seg vanskelige å evaluere og gjør at det ikke kan vurderes med rimelig sikkerhet om de er oppnådd, bl.a. pga. måten de er formulert på. Et eksempel på dette er et av delmålene knyttet til risiko for akutt forurensning. Fordi slik risiko er en dynamisk tilstand som til enhver tid påvirkes av mange ulike faktorer, kan en ikke konkludere med at dette målet alltid er oppfylt. Andre mål har vært vanskelige å evaluere fordi en ikke har tilstrekkelige data. For noen av disse målene er det heller ikke realistisk å forvente at en skal få slike data i fremtiden. Dette gjelder for eksempel direkte data på genetisk diversitet som er
16
tilstrekkelige til å påvise eventuelle endringer i genetisk mangfold i utredningsområdet. For en del av de andre målene hvor det er mangler på data, kan det forventes at økt datainnsamling kan gjøre det mulig å gjøre gode vurderinger i nær fremtid.
Erik Olsen, Havforskningsinstituttet:
Helhetlige forvaltningsplaner for norske havområder, perspektiver fra MESMA-prosjektet
“Monitoring and Evaluation of Spatially Managed Areas” – MESMA var et EU FP7-prosjekt fra 2009–2012 der forvaltningsplanen Lofoten–Barentshavet (FPB) med MAREANO- området var ett av ni studieområder. Havforskningsinstituttet var ledende partner for FPB- eksempelet, med NINA som en av partnerne. I MESMA-prosjektet var FPB den eneste marine arealplanleggingsplanen (MSP) som var satt ut i livet.
MESMA-prosjektets mål var å utvikle en prosess for å analysere og å bygge opp en arealbasert plan. Prosessen besto av en rammeverksanalyse og en forvaltningsanalyse. Rammeverket gjorde det mulig å evaluere Forvaltningsplan Barentshavet på en strukturert måte. Analysen identifiserte ad-hoc-løsninger i utviklingen av FPB. FPB hadde et fokus på ekspertbaserte, kvalitative metoder – det er et behov for å videreutvikle og ta i bruk kvantitative metoder, spesielt til verdisetting, evaluering av sårbarhet med mer (eks. Ocean Health Index).
Forvaltningsanalysen (’governance’) startet med å identifisere forvaltningsansvar på sektor- og politisk nivå og potensielle konfliktområder. I FPB kom olje–fisk og olje–miljø ut som de sterkeste konfliktene både mellom sektorene og på departementsnivå. Integrering mellom nivåene og mellom aktørene er god i FPB, helt på linje med Belgia og bedre enn i USA, der man ikke har oppnådd integrering til den føderale kongressen (som har svart med å ikke bevilge midler til MSP-aktiviteter). FPB har fulgt vanlig norsk åpenhetspraksis med høringer og enkelte åpne møter, men sammenlignet med andre land (eks. USA og Australia) der alle møter (også styringsgrupper) er åpne for allmennheten, kommer FPB til kort. Erfaringene fra USA viser også at å åpne slike møter for offentligheten ikke medfører store ulemper – spørsmålsrunder og tilrettelegging kan enkelt gjennomføres. Evaluering av usikkerhet inngikk også i forvaltningsanalysen, og man ser at kunnskapsusikkerhet er godt håndtert i FPB, mens prosessusikkerhet er mer knyttet til de politiske beslutninger som kan endre seg med skiftende regjeringer.
MESMA-rammeverket har utviklet et online verktøy for å gjennomføre analyse / utvikling av arealbaserte planer: www.mesmacentralexchange.eu.
Blant metodene/verktøyene som ble utviklet var:
- romlig analyse av samlet påvirkning
- systematisk evaluering av indikatorer og måloppnåelse
- vurdering av forvaltningseffektivitet og anbefalinger for fremtidige tilpasninger.
17
Konklusjonen fra MESMA-analysen av FPB viser at planen er blant de første og eneste implementeringene av MSP. Den er heldekkende og gjennomtenkt, men bør styrkes med økt bruk av kvantitative metoder og modeller.
Maria Kilnäs, Länsstyrelsen i Västra Götalands län, Naturvårdsenheten:
Perspektiver med bakgrunn i svenske erfaringer
Arbetet med ekosystembaserad havsförvaltning i Sverige grundar sig på flera EU-direktiv, internationella konventioner samt globala och nationella miljömål.
Exempelvis:
• Havsplaneringsdirektivet (MSP) – havsplaner (2021)
• Havsmiljödirektivet (MSFD) – god miljöstatus (2020)
• Vattendirektivet (WFD) – god vattenstatus (2015/2021)
• Art- och habitatdirektivet (Natura 2000) – gynnsam bevarandestatus
• Fågeldirektivet (Natura 2000) – gynnsam bevarandestatus
• Konventionen om Biologisk mångfald (CBD)
• Konventionen för skydd av den marina miljön i Nordostatlanten (OSPAR)
• Baltic Marine Environment Protection Commission (HELCOM)
• Nationella miljömål som Hav i balans och en levande kust och skärgård, Ingen övergödning, Giftfri miljö och Ett rikt växt och djurliv
Under 2015 domineras mycket av arbetet på att ta fram det första åtgärdsprogrammet för havsmiljödirektivet och att uppdatera åtgärdsprogrammet för vattendirektivet.
När det gäller arbetet med att skydda ett representativt urval av skyddsvärda marina miljöer ligger ett stort fokus på Natura 2000-nätverket, som grundar sig på EU:s Art- och habitatdirektiv och Fågeldirektivet. Lagstiftningen kring Natura 2000 är väldigt stark och rör även verksamheter utanför områdena.
Sverige deltar ganska aktivt i OSPAR-arbetet sedan några år tillbaka, inte minst inom Biodiversity Committees (BDC) och fokuserar också i skyddsarbetet på de arter och habitat som har pekats ut av OSPAR som hotade eller minskande.
Enligt EU:s havsplaneringsdirektiv ska havsplaner tas fram senast till år 2021. För Sveriges del kommer det att bli tre planer; en för Västerhavet ner till Öresund, en för Östersjön och en för Bottenhavet. Planerna kommer att sträcka sig från 1 Nm utanför baslinjen (grunnlinien) och ut till och med den ekonomiska zonen. Detta gör att de delvis kommer att överlappas av de kommunala översiktsplanerna, som i Sverige sträcker sig ut till territorialgränsen.
Under 2015 kommer ett inriktningsdokument att tas fram.
Länsstyrelserna i Västra Götaland, Halland och Skåne arbetar nu tillsammans i ett treårigt projekt för att intensifiera arbetet med att nå målet om ett representativt, välförvaltat nätverk av skyddade områden som täcker 10 % av olika miljöer fram till år 2020.
18
Arbetet försvåras bland annat av att det saknas heltäckande karteringar av den marina miljön, speciellt när det gäller utsjöområdena, och att detaljerad djupdata omfattas av sekretess. Det saknas också medel för uppföljning.
Sabine Cochrane, Akvaplan-niva:
Perspektiver med bakgrunn i arbeid med EUs havstrategidirektiv
EUs marine havstrategidirektiv (Marine Strategy Framework Directive – MSFD) ble vedtatt 2008, mens kriteriene og indikatorene ble definert i 2010.
Kriteriene er gitt ved 11 deskriptorer:
Biodiversitet
Fremmede arter
Fiskeri
Næringsnett
Eutrofiering
Sjøbunn
Oseanografi
Forurensning
Forurensning i sjømat
Marint søppel
Marin støy
Målene som er satt skal være oppnådd i 2020. I 2015 er medlemslandene i gang med å gjennomføre overvåkingsprogram av de definerte indikatorene og skal sette inn tiltak for at tilstandsmålene skal nås om fem år. Havstrategidirektivet har så langt oppnådd at medlemslandene har en felles kampanje for å overvåke marin tilstand, og har også oppnådd økt oppmerksomhet rundt dette. Problemer har vært knyttet til målsetting, nasjonale valg av indikatorer der bredde og omfang spriker betydelig mellom nasjonene, grundigheten av overvåkingen nasjonalt og hvor oppmerksomheten av overvåkingen skal vektes, på påvirkninger eller tilstand, eller om det er politiske eller miljøbaserte vurderinger.
DEVOTES-prosjektet er et tiltak for å få på plass et felles verktøy for å fastsette retningslinjer og metoder for vurderingene. Målet er at fellesverktøyet skal være både fleksibelt og transparent. DevoTOOL-indikatorer inkluderer både en rekke ulike indekser og parametre, arter og habitater og nøkkelarter og nøkkelfunksjoner i økosystemet.
DEVOTES dekker åtte ulike marine økosystem som eksempler. Det blir vurderinger av struktur av biodiversitet, sett på koblinger for påvirkninger, biodiversitetskomponenter, tilstandsendringer og så videre. Det blir gitt anbefaling for å prioritere hva som må overvåkes og hvordan det kan skje, og det blir gitt anbefaling for best mulig skalering og valg av indikator-antall.
Målet er å gi nyttige retningslinjer og metoderåd for EU, nasjonalforvaltning og regional- forvaltning, samt å være tilgjengelig for forbedring av FoU.
19
Miljøstatus og integrerte assessments – samlet påvirkning
Grindhval som hopper i Vestfjorden. Foto: Leif Nøttestad, Havforskningsinstituttet
20
Per Arneberg, Havforskningsinstituttet:
Overvåkingsgruppens statusrapporter
Overvåkingsgruppens statusrapporteringer – hvordan fungerer de i forhold til behovene de skal svare opp til i forvaltningsplanarbeidet?
Oppbygging av overvåkingsgruppens statusrapporteringer
Overvåkingsgruppens statusrapporteringer består av disse to hovedelementene:
Det er etablert et overvåkingssystem bestående av en rekke indikatorer for hver av de tre havområdene. Disse oppdateres kontinuerlig ettersom nye data blir tilgjengelig (normalt én gang i året) på www.miljostatus.no og utgjør den ene delen av Overvåkingsgruppens statusrapporteringer.
Den andre delen utgjøres av samlede statusvurderinger. Disse gjøres hvert tredje år for hvert havområde etter en rullering der det rapporteres for Nordsjøen og Skagerrak i 2015, for Norskehavet i 2016, Barentshavet i 2017 og Nordsjøen/Skagerrak igjen i 2018 osv. De samlede rapportene bygger i stor grad på informasjon fra indikatorene. I tillegg belyses det et tema knyttet til viktige endringer eller sentrale trekk i et havområde, og disse bygger i stor grad på informasjon ut over indikatorene.
Behov definert i forvaltningsplanene og hvordan statusrapporteringene svarer opp til dem
Behovene som Overvåkingsgruppens statusrapporteringer skal svare opp til og vurdering av hvordan dette fungerer, kan summeres opp i disse tre punktene:
De skal utgjøre en del av grunnlaget for å vurdere om miljømålene som er definert i forvaltningsplanene er nådd eller ikke. To evalueringer har konkludert med at indikatorene som har vært i bruk så langt, i begrenset grad gir grunnlag for å vurdere om miljømålene er nådd. Indikatorene har så langt hovedsakelig beskrevet tilstand i økosystemet og i liten grad påvirkning eller effekt av menneskelig aktivitet. Det utvikles nå indikatorer for påvirkning og effekter, og det må vurderes om dette gjør indikatorsettene mer egnet som grunnlag for målevaluering.
For en del av Overvåkingsgruppens indikatorer er det definert tiltaksgrenser, og rapportering på indikatorene skal brukes til å vurdere om disse tiltaksgrensene er krysset slik at det er nødvendig å iverksette tiltak. Det varierer hvordan rapporteringen på dette punktet er i de ulike indikatorene. I mange tilfeller er det ikke gjort vurderinger som kan gi et tydelig svar på om tiltaksgrensene er krysset eller ikke.
Det skal gjøres en generell vurdering av status i miljøet i de tre havområdene som omfattes av forvaltningsplanene. I disse rapporteringene er det viktig å kunne skille mellom menneskeskapte påvirkninger og endringer som representerer naturlig variasjon. Indikatorene dekker de fleste sentrale elementene i økosystemene og kan derfor fange opp mange betydelige endringer som kan komme. Dette formidles på en måte som gjør vurderingene lett tilgjengelige for politikere, forvaltere, interessenter og allmennheten. Rapporteringene sier i mindre grad noe om årsaker og sammenhenger,
21
spesielt hva som skyldes menneskelig aktivitet og hva som er naturlig variasjon. De kan derfor i mindre grad brukes til å vurdere behov for forvaltningstiltak og evaluere effekt av forvaltningstiltak
Per Fauchald, NINA:
Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser
Overvåking kan defineres som repeterte målinger/observasjoner for å evaluere hvordan et system utvikler seg i forhold til definerte rammer. Overvåking i forbindelse med økosystem- basert forvaltning innebærer å måle hvordan økosystemet responderer på forvaltningstiltak i forhold til definerte forvaltningsmål. Dette forutsetter:
Definerte forvaltningsmål
En design/metodikk for å måle avstanden til målet
Forvaltningsalternativer
I denne sammenhengen er overvåkingen nært knyttet til begrepet adaptiv forvaltning eller
«learning by doing». Adaptiv forvaltning kjennetegnes av følgende egenskaper:
Bruke best tilgjengelige kunnskap
Lære av forvaltningstiltak
Forbedre tiltakene i framtiden
Adaptiv overvåking er et rammeverk innen økosystemovervåkingen som har fått økende oppmerksomhet de siste årene. Rammeverket ble laget som en respons på at mange overvåkingsprogrammer feiler som en følge av:
Opprettet som en kortsiktig respons på “kriser”
Mangler gode spørsmål og forvaltningsmål
Mangelfull overvåkingsdesign knyttet til spørmålene man ønsker å besvare
Kamp om hva som skal overvåkes: lange ufokuserte “vaskelister”
Adaptiv overvåking vektlegger at overvåkingen skal generere ny kunnskap om systemet, og at overvåkingssystemet skal være fleksibelt i forhold til ny kunnskap og teknologi.
Rammeverket består av følgende trinn:
Definerte forvaltningsmål
Modell for hvordan systemet fungerer
Relevante forvaltningsspørsmål
Design av overvåking som er egnet til å besvare spørsmålene
Analyse og syntese av overvåkingsdata for å generere ny kunnskap om systemet
Nye spørsmål
Adaptiv overvåking erkjenner at overvåking ikke er “blind”, men virker innenfor gitte økologiske og samfunnsmessige rammer. De viktigste kjennetegnet ved adaptiv overvåking er derfor betydningen av en konkret modell for økosystemet, og at overvåkingen skal være spørsmålsdrevet utfra behovet for ny forvaltningskunnskap.
22
Geir Ottersen, Havforskningsinstituttet:
Metoder for integrerte assessments
Integrert økosystemassessment (IØA) kan defineres på flere måter, men det overordnede målet er å gi et grunnlag for økosystembasert forvaltning. IØA skal være en formell syntese og en helhetlig forskningsbasert kvantitativ analyse. IØA skal bygge på klart definerte forvaltningsmål for økosystemet. IØA skal ikke bare gi informasjon om økosystemets status, men også trender i viktige drivkrefter og påvirkningsfaktorer. IØA-er kan kategoriseres som i) Helhetlig integrerte assessmenter. Disse inneholder alle variable på økosystemstatus, menneskelige aktiviteter og sosialøkonomiske faktorer: ii) Sektorielle assessmenter av spesifikke menneskelige aktiviteter (for eksempel fiskerier): iii) Tematiske assessmenter av spesifikke økosystemkomponenter (for eksempel pelagisk fisk eller bløtbunnsbentos).
I ICES sin strategiske plan 2014-2018 legges det stor vekt på integrert økosystemforståelse og IØA: ”Supporting activities Goals 1 and 2. Developing integrated ecosystem assessment methodologies and approaches that allow the use of both qualitative and quantitative data, and which can be used to address both specific advisory questions and broader ecosystem issues”.
IØA er også tiltenkt en viktig rolle innen EUs Havstrategidirektiv (MSFD): ”IEAs are a key component of EBM approaches and as such are an important part of meeting the MSFD requirements for initial assessment and determining good environmental status (GES)”.
Et helhetlig integrert assessment kan følge framgangsmåten utviklet ved NOAA, USA (figur 1).
Figur 1. Framgangsmåte for IØA ifølge metoden utviklet ved NOAA, USA. Videreutviklet fra Levin et al (2009).
I våre farvann har det blitt gjennomført flere IØA-er, disse ligger et sted i grensesjiktet mellom type i) og iii). Fremgangsmåten ved disse kan forenklet beskrives ved disse tre trinnene: 1. Innhenting, tilrettelegging og sammensetting av data og informasjon. 2.
Dataanalyse. 3. Tolkning av resultatene fra analysene i lys av eksisterende kunnskap/litteratur.
23
Johannesen et al. (2012) gjorde en IØA for Barentshavet. De brukte flere statistiske metoder, de viktigste er:
korrelasjoner mellom funksjonelle grupper/trofiske nivå
kronologisk klyngeanalyse (clustering)
prinsipal komponentanalyse (PCA)
Kenny et al. (2009) foretok en IØA for Nordsjøen. De benyttet også ulike multivariate statistiske metoder:
Prinsipal komponentanalyse (PCA)
Sekvensiell regimeskifte algoritme
Hierarkisk klyngeanalyse (clustering)
Bray–Curtis likhetsindeks
Ordinasjonsdiagram ved ikke-metrisk multidimensjonal skalering
Referanser
Johannesen, E., R.B. Ingvaldsen, B. Bogstad, P. Dalpadado, E. Eriksen, H. Gjøsæter, T. Knutsen, M. Skern- Mauritzen, and J.E. Stiansen. 2012. Changes in Barents Sea ecosystem state, 1970-2009: climate fluctuations, human impact, and trophic interactions. ICES Journal of Marine Science 69:880-889.
Kenny, A.J., H.R. Skjoldal, G.H. Engelhard, P.J. Kershaw, and J.B. Reid. 2009. An integrated approach for assessing the relative significance of human pressures and environmental forcing on the status of Large Marine Ecosystems. Progress in oceanography 81:132-148.
Levin, P.S., M.J. Fogarty, S.A. Murawski, and D. Fluharty. 2009. Integrated Ecosystem Assessments:
Developing the Scientific Basis for Ecosystem-Based Management of the Ocean. PLoS Biology 7:23-28.
Hein Rune Skjoldal, Havforskningsinstituttet:
Integrerte assessments i forvaltningsplanarbeidet
Økosystem er dynamiske og det er koblinger i flere dimensjoner.
Fire sentrale dimensjoner er:
• Strøm og vannbevegelser
• Migrerende arter
• Årstidsvariasjoner – Grønn bølge
• Trofodynamikk – strømmer av energi og materie
Økosystem reguleres gjennom ulike prosesser:
• Nedenfra og opp OG ovenfra og ned (Bottom-up + top-down)
• Variabilitet – klima, bestandsrekruttering
• Stabilitet – tetthet, trofiske interaksjoner
Intergrert assessment må ha fokus på dynamikk og integritet:
• Arter + Habitat = Økosystem
• Interaksjoner mellom arter i næringsnettet (trofodynamikk)
• Arter og habitat – sammenhørighet og gjensidige avhengighetsforhold
• Vi må forstå økosystem som system
24 Rammeverk for økosystemtilnærming til forvaltning:
• Definere økosystemet
• Beskrive økosystemet
• Sette økologiske målsettinger
• Vurdere økosystemet
• Verdisette økosystemet
• Forvalte menneskelig aktivitet
Alt dette må være basert på best mulig vitenskapelig informasjon!
Assessment må baseres på variable data, fra enkle dataserier til trender og anomalier, multi- variate analyser, indekser og indikatorer. I tillegg kommer modellering, som kan være konseptuell, energi- og massebudsjettering, 3D hydrodynamiske og ’vegg-til-vegg’ øko- systemmodellering. Tolkning av slike vurderinger må settes i kontekst med tilgjengelig faglig litteratur.
Integrert økosystemassessment
Vurderingen (assessementet) er både en prosess og selve produktet. Intergreringen kan være delvis eller hel, basert på tema eller sektor. Fullt integrert må også sosioøkonomi være inkludert i vurderingen. Det er to pillarer i arbeidet med integrert assessment: 1) Å følge spesifikke påvirkninger for å søke å måle den faktiske påvirkningen gjennom økosystemet, og 2) vurdere tilstanden til de enkelte komponentene i økosystemet.
Gro I. van der Meeren, Havforskningsinstituttet:
Barentshavet – eksempel på integrert assessment
Som et eksempel på hvordan vi arbeider med integrert assessment i dag, tar vi utgangspunkt i Barentshavet. Dette var det første havområdet som fikk implementert en helhetlig økosystembasert norsk forvaltningsplan. Dette har ført til en økt innstats i økosystemrelatert forskning. I tillegg til lange tidsserier på miljøforhold, planktonbiomasse og fiskebestander, er det nå også rapportering på artsnivå på dyreplankton, ny innstats på bunndyr og bunnforhold, særlig gjennom MAREANO og sjøfugl gjennom SEAPOP. Barentshavet er blitt ett av de best kartlagte og tettest overvåkede havområder på kloden.
Siden den første forvaltningsplanen ble vedtatt i 2005-06, har også EU og internasjonale organ som OSPAR og Det internasjonale råd for havforskning (ICES) kommet i gang med prosesser for å se helhetlig på marine økosystemer. Arktisk råd er også aktivt inne med en internasjonal samlet vurdering av arktiske farvann.
Felles for de norske forvaltningsplanene, OSPAR og EUs marine havstrategidirektiv, er at de bygges alle opp rundt indikatorrapportering. Arktisk råd har ikke valgt å gjøre det samme, men alle har som mål å få på plass integrert økosystemvurdering (Intergrated Ecosystem Assessment, IEA) som grunnlag for forvaltningen.
25
Havforskningsinstituttet er aktivt med på å utvikle de norske forvaltningsplanene og å følge opp med den best tilgjengelige statusrapporteringen som kan gis. Norge har ikke gått inn for EUs strategiske rammedirektiv, men har som partner i OSPAR og Arktisk råd en forpliktelse til å følge opp med rapporteringer dit. Aktiviteten inn mot Arktisk råd er stor mens samarbeidet inn mot OSPAR har vært relativt beskjeden siden OSPAR i denne sammenheng har vært mest opptatt av å støtte underarbeidet med det strategiske rammedirektivet og derfor av mindre aktualitet for Norge.
Når det gjelder Barentshavet, anser vi at vi i tillegg til den nasjonale forvaltningsplanen også har en viktig rolle å spille i ICES nå og framover. ICES har etablert regionale arbeidsgrupper som skal samle data og kunnskap fra land i regionen og rapportere på tilstand, utvikling og scenarioer for hver region. Havforskningsinstituttet deler ledelsen i to slike regionale arbeidsgrupper, WGINOR (Norskehavet) og WGIBAR (Barentshavet). Nasjonale for- valtningsplanoppgaver, OSPAR og det strategiske rammedirektivet, er alle er etablert av og styrt gjennom politiske valg og prioriteringer. Dette er i kontrast til ICES-arbeidsgrupper, der fageksperter har større mulighet til å stille spørsmål i tillegg til å svare på de som blir gitt til gruppene som oppgaver fra forvaltningssiden. Det er derfor større muligheter for der til å diskutere om forvaltningen retter de riktige spørsmålene i forhold til en langsiktig og bærekraftig forvaltning av store marine økosystemer som nå er i dramatisk forvandling gjennom klima- og bestandsutviklinger. Gjennom dette friere og mer utpregete faglige ståstedet jobbes det også med å utvikle og teste dataanalyser og modeller med formål å kunne trekkes inn i integrerte økosystemvurderinger for å kunne gi sikrere og bedre råd til forvalterne.
Selv om det i dag samles mer kunnskap enn noensinne, så mangler både det romlige aspektet innenfor økosystemet, så vel som en pålitelig metode for faktisk å syntetisere all informasjonen til helhetlig vurdering på et mer grunnleggende plan enn den strukturelle som viser status på en rekke parametre og/eller indikatorer.
Barentshavet har et godt utgangspunkt for å lede an i dette arbeidet. Det må fortsatt satses på en god dialog mellom alle aktørene som utnytter regionen. Det må også satses tilstrekkelig på at nødvendig overvåking må kunne skje i tilstrekkelig omfang, i god dialog med fagfolk som kan utvikle modeller som kan nyttes for å forklare økosystemprosessene og samtidig kunne levere resultater som er av betydning for en fremtidig god forvaltning.
26
Kunnskapsutvikling
Havhest. Foto: Cecilie Kvamme
27
Cecilie von Quillfeldt, Norsk Polarinstitutt:
Identifisering av kunnskapsbehov i forvaltningsplanarbeidet
Kunnskapsbehov
I Meld. St. 10 (2010-2011) understrekes det at all natur skal forvaltes kunnskapsbasert. Det skal tas hensyn til miljøets tilstand og utvikling ved å synliggjøre effektene av og sammenhengene mellom påvirkninger og miljøkonsekvenser. Hovedformålet med de norske forvaltningsplanene er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. I det ligger bl.a. å vurdere interessekonflikter, fastslå nivåer for akseptabel menneskelig påvirkning, å lage retningslinjer for ulike typer av aktivitet, å være i stand til tidlig varsling/nye miljøutfordringer og forutsi framtidig utvikling (modeller), samt å lage retningslinjer for overvåking. Dette forutsetter bl.a. god økosystemforståelse, at man er i stand til å skille menneskeskapte endringer og naturlige variasjoner, at man har kunnskap om effekt av påvirkning, inkludert en målsetting om å redusere usikkerhet om konsekvenser og at man kan vurdere behov for/se effekt av tiltak.
Kunnskapsbehov inngår som en del av det faglige grunnlaget for de norske forvaltnings- planene. Et oppfølgingssystem er etablert som ledd i forvaltningsplanene for å sikre at de oppdateres etter behov, dvs. som følge av nye opplysninger fremkommet gjennom kart- legging, overvåking og forskning. Dette innebærer bl.a. en løpende vurdering av kunnskaps- status, dvs. hva er gjort i forhold til påpekte kunnskapsbehov, av hvem, gjenstår noe (i tilfelle hva, tidshorisont og kostnad for å dekke behovet) og nye resultater.
Oppfølging av kunnskapsutvikling er svært tidkrevende, i tillegg til at aktører, både nasjonale og internasjonale, utenfor forvaltningsplanenes arbeidsgrupper står for en betydelig andel av relevant kunnskapsinnhenting. Det er imidlertid viktig å sikre at all relevant informasjon blir tilgjengelig for forvaltningsplanarbeidet. Videre er det viktig å være tydelig på hvilke kunnskapsbehov man har i forhold til ulike prosesser i forvaltningsplanarbeidet, for eksempel målevaluering, forvaltning av særlig verdifulle og sårbare områder osv.
Det er ikke mulig å dekke alle kunnskapsbehov, bl.a. pga. manglende ressurser og finansiering. Prioritering av innsats innenfor forskning, kartlegging, overvåking gjøres bl.a. ut fra hvor viktig hvert behov er for å forstå de menneskelige påvirkningene på økosystemet.
Prioriteringene er valgt ut fra at forvaltningsplanene er et plantiltak rettet mot menneskelig aktivitet. I denne sammenheng er det også viktig sikre støtte for forvaltningsrettet forskning og overvåking for aktører som ikke er pålagt ansvar i forbindelse med forvaltningsplanene, samtidig som det er behov for økt satsning på forvaltningsrelevant forskning i bl.a.
Forskningsrådet, samt å identifisere alternative finansieringskilder.
28
Christian Wexels Riiser, Norges forskningsråd:
Hvordan prioritere forskningsinnsats - Forskningsrådets satsinger innenfor miljø- og marin forskning
”G.O. Sars”. Foto: Kjartan Mæstad, Havforskningsinstituttet
Forskningsrådet har en rekke virkemidler som støtter opp om marin forskning.
Forskningsrådets tildelinger til marin forskning har i årene 2010 til 2013 ligget på rundt 580 mill. kroner årlig. I 2014 økte dette til 675 mill. kroner. I innlegget blir utvalgte programmer og ordninger relevante for forskning, overvåkning og kartlegging i forbindelse med øko- systembasert havforvaltning presentert:
Stort program for KLIMAFORSK har en betydelig andel marin forskning i sin portefølje.
Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) finansierer etablering av en rekke marine infrastrukturer
Havet og kysten (HAVKYST) er et handlingsrettet program og det viktigste
programmet i Forskningsrådet hva gjelder finansiering av marin økologisk forskning.
I tillegg er det en rekke andre aktiviteter i Forskningsrådet som finansierer forskning som kan være relevant for økosystembasert havforvaltning.
Programmet Havet og kysten avsluttes i 2015 og vil erstattes av et nytt program for Marine ressurser og miljø – MARINFORSK. Prosessen i forbindelse med etablering av ny marin satsing ble gjennomgått og hovedinnretningen på programmet ble presentert.
29
Vedlegg
Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet
30
Program
28. januar
Marin forvaltning
10.00-10.30 Velkommen, praktisk info, hvordan har vi tenkt Per Arneberg,
Havforskningsinstituttet 10.10-10.40 Forvaltningsplanene for norske havområder – hva skal det
vitenskapelige arbeidet svare opp til
Anne Britt Storeng, Miljødirektoratet 10.40-11.20 Økosystembasert marin forvaltning i et internasjonalt perspektiv Alf Håkon Hoel,
Havforskningsinstituttet
11.20-11.40 Spørsmål og diskusjon Plenum
Miljømål og data
12.30-13.00 Erfaringer med målevaluering i det norske forvaltningsplanarbeidet Cecilie von Quillfeldt, Norsk Polarinstitutt 13.00-13.50 Helhetlige forvaltningsplaner for norske havområder, perspektiver fra
MESMA- prosjektet
Erik Olsen,
Havforskningsinstituttet
13.50-14.10 Spørsmål og diskusjon Plenum
14.25-15.05 Perspektiver med bakgrunn i svenske erfaringer Maria Kilnaes Länsstyrelsen 15.05-15.45 Perspektiver med bakgrunn i arbeid med EUs havstrategidirektiv Sabine Cochrane,
Akvaplan-niva
15.45-16.05 Spørsmål og diskusjon Plenum
29. januar
Miljøstatus og integrerte assessments / samlet påvirkning
09.00-09.30 Overvåkingsgruppens statusrapporter Per Arneberg,
Havforskningsinstituttet 09.30-10.15 Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på
økosystemprosesser
Per Fauchald, NINA 10.30-11.00 Metoder for integrerte assessments Geir Ottersen,
Havforskningsinstituttet 11.00-11.40 Integrerte assessments i forvaltningsplanarbeidet Hein Rune Skjoldal,
Havforskningsinstituttet 11.40-12.10 Barentshavet – eksempel på integrert assessment Gro van der Meeren,
Havforskningsinstituttet
12.10-12.30 Spørsmål og diskusjon Plenum
Kunnskapsutvikling
13.15-13.45 Identifisering av kunnskapsbehov i forvaltningsplanarbeidet Cecilie von Quillfeldt, Norsk Polarinstitutt 13.45-14.15 Hvordan prioritere forskningsinnsats Christian Wexels Riiser,
Norges forskningsråd
14.15-14.35 Spørsmål og diskusjon Plenum
Oppsummering
14.50-15.15 Oppsummering og anbefalinger om endringer Arrangørene
31
Deltagerliste
Påmeldte deltakere til seminaret
Navn Institusjon Navn Institusjon
Katrine Selsø Acona AS Sylvia Frantzen NIFES
Sabine Cochrane Akvaplan-niva AS Per Fauchald NINA
Geir Morten Skeie Akvaplan-niva AS Mats Walday NIVA
Kjell Jødestøl Det norske oljeselskap Morten Schaanning NIVA
Modulf Overvik Fiskeridirektoratet Anders Ruus NIVA
Thorbjørn Thorvik Fiskeridirektoratet Christian Wexels Riiser Norges forskningsråd Kari Grundvig Fiskeridirektoratet Jan Cramer Norges geologiske unders.
Erlend Grimsrud Fiskeridirektoratet Terje Thorsnes Norges geologiske unders.
Lise Langård Fiskeridirektoratet Lilja Rùn Bjarnadóttir Norges geologiske unders.
Alf Håkon Hoel Havforskningsinstituttet Egil Dragsund Norsk olje og gass Mette Skern-Mauritzen Havforskningsinstituttet Einar Lystad Norsk olje og gass Geir Ottersen Havforskningsinstituttet Ellen Øseth Norsk Polarinstitutt Børge Holte Havforskningsinstituttet Cecilie von Quillfeldt Norsk Polarinstitutt Erik Olsen Havforskningsinstituttet Nina Mari Jørgensen Norsk Polarinstitutt Petter Fossum Havforskningsinstituttet Sissel Jakobsen NVE
Boonchai Stensholt Havforskningsinstituttet Ane Næsset Ramtvedt NVE
Per Arneberg Havforskningsinstituttet Silje Rem Nærings- og fiskeridep.
Hein Rune Skjoldal Havforskningsinstituttet Vegard Haukeland Nærings- og fiskeridep.
Gro I. van der Meeren Havforskningsinstituttet Odd Raustein Oljedirektoratet Anders Jelmert Havforskningsinstituttet Bente Jarandsen Oljedirektoratet Anne Kirstine Frie Havforskningsinstituttet Lin Silje Nilsen Petroleumstilsynet Josefina Johansson Havforskningsinstituttet Ingvill Røsland Petroleumstilsynet Audun Tjomsland Høyre i Sandefjord Sigrun Einarson Proactima Lyudmyla Vynnytska Kalkulo AS, Simula Res.Lab. Annicken Tvenge Riksrevisjonen Hanne Hodnesdal Kartverket Hilde Kristin Skjerdal Statens Strålevern Inger Winsnes Klima- og miljødep. Hallvar Haanes Statens Strålevern Per W. Schive Klima- og miljødep. Inger M. Eikelmann Statens Strålevern Martin Smit Klima- og miljødep. Louise Kiel Jensen Statens Strålevern Geir Klaveness Klima- og miljødep. Knut Harald Nygård Statoil
Hanne-Grete Nilsen Klima- og miljødep. Trond Robert Gulbrandsen Statoil
Lene Gjelsvik Kystverket Finn Roar Aamodt Statoil
Rolf Jørn Fjærbu Kystverket Elise Karlsen Universitetet i Tromsø Maria Kilnäs Länsstyrelsen, V. Götaland Gunnar Sander Universitetet i Tromsø Marianne Olsen Miljødirektoratet Nils Harley Boisen WWF-Norge
Anne Langaas Miljødirektoratet Fredrik Myhre WWF-Norge
Gunnar Skotte Miljødirektoratet Eirik Drabløs Pettersen Miljødirektoratet Runar Mathisen Miljødirektoratet Helene Frigstad Miljødirektoratet Mihaela Ersvik Miljødirektoratet Pål Inge Hals Miljødirektoratet Linn Bryhn Jacobsen Miljødirektoratet Anne Britt Storeng Miljødirektoratet Camilla F. Pettersen Miljødirektoratet
32
Presentasjoner
Marin forvaltning
Per Arneberg, Havforskningsinstituttet Innledning
Forskning, overvåking og kartlegging i forbindelse med økosystembasert
havforvaltning:
Hva har vi lært gjennom mer enn et tiår med forvaltningsplanarbeid i Norge og
hvilke utfordringer ser vi fremover?
Overvåkingsgruppa for norske helhetlige økosystembaserte forvaltningsplaner for hav
Oslo, 28.-29. Januar 2015
Norsk Polarinstitutt, Miljødirektoratet, og Havforskningsinstituttet
Cecilie von Quillfeldt Anne Britt Storeng
Geir Ottersen Per Arneberg
Rapportredaksjon:
Gro I. van der Meeren, Per Arneberg, Geir Ottersen, Anne Britt Storeng og Cecilie von Quillfeldt
Arrangørkomitè
33
Bakgrunn for workshopen
• Den ønsker å drøfte hvordan det faglige oppfølgingsarbeidet svarer opp til behovene definert i forvaltningsplanene
• Den ser ikke på faglig oppfølging knyttet til verdiskaping og risiko for akutt forurensning
• Den ønsker å komme frem til konkrete
anbefalinger om hvordan det faglige arbeidet bør drives videre – summeres opp og drøftes i plenum ved avslutningen
• Anbefalingene legges ut i en offentlig rapport
34
Anne Britt Storeng, Miljødirektoratet
Forvaltningsplanene for norske havområder – hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til?
FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER
– hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til
Anne Britt Storeng
Bakgrunnen for forvaltningsplanene
Hva er en forvaltningsplan
Hva skal en forvaltningsplan brukes til
Hvilke spørsmål skal vi svare på
Disposisjon
35
Historisk tilbakeblikk
Formålet med denne meldingen er å legge frem overordnede mål for en helhetlig havmiljøpolitikk
legge frem verktøy og prosesser for hvordan en slik politikk kan utvikles og gjennomføres på kort og lang sikt, herunder sikre en bedre koordinering mellom ulike sektorer og næringer
legge frem forslag til ny politikk på områder av stor viktighet for havmiljøet.
Opprinnelsen
36
–etablere en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet
– utarbeide helhetlige forvaltningsplaner for de kystnære sjø- og fjordområdene iht. EUs rammedirektiv for vann
– legge til rette for en langsiktig politikk med sikte på økosystembasert forvaltning av kyst- og havområdene, bl.a. basert på etablering av miljøkvalitetsmål for økosystemene.
Opplegg for en helhetlig forvaltning
Forvaltningsplanene er et konkret utrykk for at Norge som kyststat har evne og vilje til å ta ansvar for de store havområdene vi forvalter, Sundtoft.
(Regjering.no 20.januar 2015)
Miljøvernminister Sundtoft uttaler
37
FNs havrettskonvensjon (HRK) av 1982
Havrettskonvensjonen kalles ofte ”havets grunnlov”. Konvensjonen regulerer det aller meste som har med havet å gjøre, fra fiske og oljeutvinning til miljøspørsmål, ferdsel og landegrenser.
Biomangfoldkonvensjonen (CBD)
Forhandlet fram som en av Rio-konvensjonene i 1992
Tre likeverdige mål
– Bevaring av biologisk mangfold
– Bærekraftig bruk av biologiske ressurser
– Rimelig og likeverdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genetiske ressurser
Folkerettslig forpliktende for 193 partsland
38
Hva er en forvaltningsplan ?
Prosess
39
Det overordnede målet er å legge grunnlaget for et rent og rikt hav bl.a. gjennom å
etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, havbruk og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling.
Helhetlig havmiljøarbeid
Økosystembasert forvaltning
Sektorovergripende
Verktøy
40
Økosystemtilnærming til havforvaltning er en integrert forvaltning av menneskelige aktiviteter basert på
økosystemenes dynamikk. Målsetningen er å oppnå
bærekraftig bruk av ressurser og goder fra økosystemene og opprettholde deres struktur, virkemåte og produktivitet.
Økosystembasert forvaltning
en strategi for integrert forvaltning av land, vann og levende ressurser
tar inn prinsipper som føre-var prinsippet
tar inn prinsippet om best tilgengelig teknologi (BAT).
Konvensjonen for biologisk mangfold -
ecosystem approach (CBD)
41
Praktisk tilnærmelse til en økosystembasert forvaltning
Annet internasjonalt arbeid
42
Det er ikke mulig eller hensiktsmessig at alle sektorer og brukere skal ha en fullstendig oversikt over hvordan deres aktiviteter påvirker andre sektorer og aktiviteter eller økosystemene i vid forstand. Det er derfor viktig at myndighetene legger til rette for at aktiviteter og
inngrep i kyst- og havområdene skjer etter en helhetlig plan, hvor inngrep og påvirkning vurderes i sammenheng.
Sektorovergripende
• Fiskeridirektoratet
• Havforskningsinstituttet
• Kartverket
• Kystverket
• Miljødirektoratet
• Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
• Norges vassdrags-og energidirektorat
• Norsk Polarinstitutt
• Oljedirektoratet
• Petroleumstilsynet
• Sjøfartsdirektoratet
• Statens strålevern
• Overvåkingsgruppa
Organisering
Styringsgruppe
Felles faglig forum Overvåkings gruppe
• Akvaplan-niva
• ARCTOS-nettverket
• Fiskeridirektoratet
• Havforskningsinstituttet
• Kystverket
• Miljødirektoratet
• NIFES - Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning
• NILU - Norsk institutt for luftforskning
• NINA - Norsk institutt for naturforskning
• NIVA - Norsk institutt for vannforskning
• Norges geologiske undersøkelser
• Norsk Polarinstitutt
• Oljedirektoratet
• Sjøfartsdirektoratet
• Statens Strålevern
43
Hva skal en forvaltningsplan brukes til
er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester i havområdene og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold.
Formålet med forvaltningsplaner
44
Målsetningen om en helhetlig forvaltning av kyst- og havområdene forutsetter at det blir etablert mål for den tilstanden vi ønsker at økosystemene skal ha.
Dette vil gjøre det mulig å styre påvirkningen og planlegge tiltak for å sikre et rent og rikt hav.
Mål:
Hvilke spørsmål skal vi svare på ?
45
Forutsetningene for helhetlige planer
Sektorovergripende enighet om:
• kunnskapsgrunnlag
• tilstandsbeskrivelse
• påvirkninger og problembeskrivelse
• miljøtiltak
• samordnet innsats
• overvåke måloppnåelse
• oppdatere planene
Menneskeskapt påvirkning
Det er kun den menneskeskapte påvirkningen på økosystemene som det er mulig å påvirke.
46
Kunnskapsbasert forvaltning
Samordnet overvåkingssystem med indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser
Gjennom overvåking skal forvaltningen varsles om endringer som medfører behov for tiltak
Ved behov skal det utvikles ny indikatorer
Endringer og utviklingstrekk for:
Miljøtilstanden og samlet belastning
Særlige verdifulle og sårbare områder
Næringsaktivitet, arealbruk og påvirkninger på miljøet og næringer
Verdiskaping
Risiko for og beredskap mot akutt forurensning
Kunnskapsbehov
Effekter av tiltak
