for det

Nord-norsk offensiv mot Bst

Spis med glede - ^{mer fisk}

Spis ^{I .} glede -

Lev vel og forndet hav stedse

for det

du er ei ret frisk For meget af kimidet

s& mangen har d d e t

spiis derfor helst fisk!

J.H. Wessel

Johan Hermann Wessels visdomsod ble skrevet for over 200 år siden, men har fortsatt gyidighet.

Fisk er gutit å spise, godt for helsa - og utmerket sommermat.

Vi nordmenn er tradisjonelt et fiskespisende folk.

Hver nordmann legger i seg vel 40 kg fisk i 10pet av året. Og vi spiser torsk, sild og makrell - slik vi alltid har gjort. De fleste av oss tilbereder fisken slik vi alltid har gjort, slik vi lærte av mor eller far.

Men fortsatt finnes det mange fiskeslag i havet som er godt etende, men som vi ikke bruker eller Ytzker lite. Mange av de fiskeslagene vi kalte aufisk* eller =skittfisk= er smakfulle fisker som kan tilberedes pt5 utrolig mange forskjellige måter.

Samarbeidsprosjektet Mat for folket har i I ~ p e t av juni satt fisk på dagsorden. M&et med innsatsen var å øke forf,mket av fisk og avkrefte myten om at fisk er kjedelig mat. Gjennom en storstiit satsing har fisk blitt presentert i butikker, media, via helse h i d e r e og gjennom ulike oganisaspner.

Et av stikkordene i kampanjen var =@kl fiskefor- bruk - en investering i god helsem. Det skulle være

kjent for de fleste at blant annet feit fisk inneholder flmrnettede fettsyrer som har en positjv effekt pd hiertekar lidelser. Dessuten er fisk alettm mat -

om det er SA godt at vi gjeme spiser litt for mye!!

Fantasien er det eneste som setter grenser for hva fisk kan brukes til. Vi kan grille den, ha den i mikm~lgeovn - ja vi kan til og med spise den rå på japansk vis. Vi kan gt5 god for at det siste er en spennende smaksopplevelse som absolutt er å anbefale.

Mat er trivselsskapende. Hva er triveligere enn å samle gode venner til et godt måltid. Eller for den saks skyld - tenk på alle de gode stundene du kan ha ved middagsbordet med familien etter endt ar- beidsdag. Det er viktig å ta vare på trivselen i hver- dagen.

Derfor - smakelg spis! Server fisk - enten det

n4 er til middag eller på brødskiva til Most. M

giskets

(-

I

7

---- ^w

w--

7aARoAiua n.w-M1992

WSW

w-

00159133

hmv. ndi#r:

m L o m e # e Ka-w

Fkdilalon:

Per-MafiUsLarrsen

oag

pa-

Kari

-

^Toff

-AnnOnBm

-Magmolsen

Linda Bbm V i

~ O r i g r ~

Poethks 185.5002 Bergen Telf.: (05) 23 80 00

Tryictidlset

J o n i C S r k g R o a l o j o n ~

ØUmmmWkan-vedale*

s i e d e r v e d ~ a v a b a n e m e n $ - belapet pB pos$irokonb 5 05 28 57,

Itaj0 N. 0816.05.70189 Norges Bank . elerarelrDeinskeriareldaateloksssa- Iønloi.

mnemeritspnsen pA F i Gang er kr. 200.- pr. &r. Denne pris gjelder for Danmark. Finland. Island og Sveri- ge. 0vrige utland kr. 330,- p. &r. Ut-

land med Ry kr. 400.-.

Fisk-er kr. 100.-.

ANNONSEPRISER:

111 kr. 4.700.- 114 k. 1.500,- 112 kr. 2.400

Eller k. 7.80 p. apaite mm.

Tidiegg fm farger:

k. 1.000,- p. ferge

VED €iiERlRYKK FRA FisKErsOANG

MA

BLADFT OPPOIS SOM KILDE ISSN 0015-3133

INNHOLD - CONTENTS

Hktorl#r:n-i--fok-pl&tidlig6rtiidm-w4:

Lk tre r#d.n rundi Johrn's bord

Forsidefolo: Dag Paulsen

~ ~ R / U Y l 9 9 2

Nr. U6 -1992

- ^{Jo takk, vi er godt i gang}

allerede, sier

sgeshId@iwr Taor Robedsen i Finnmark

Fylkeskommunem Han sikter di1 den brede offi~nsiy81 Finn- ^od( Tmns mker lenge har fsrt for 4 fnrnme t m k e i ~ t e m s m wedw

&*i

~ 4 U S h n d e

M M s e n etteriper

imidkrtid smm

engasjement fra de tunge

I I U I U S ~ R ~ I ~ W W i SW.

Riserr for4 blisitteAQepS g j M e t i den p r ~ ~ ~ s s r r s

swrnåpligsr~nfortbli by, påpeker haam M d e Yumnsk ^dg Arkhangelsk mlker h r enonne m w m r

I ^som skal utnyttes, resmrser som går til et kjbpekmftig marked.

- Dersom ikke vi &r satse, vil andre g@te det, advater Robeflsen.

nord-norsk

Det var sist nyttår Finnmark fylkeskom- mune tok steget fullt ut og opprettet egen rådgiverstilling for Nordvest-Russland sparsmAl. Ikke uventet ble det Thor Robertsen som fikk jobben med å fere videre fylkets offensive planer for

sam-

arbei og utvikling p& Nordkalotten. Det er en jobb han har gAtt til med hnyt tempo og stor entusiasme.

Som tidliire Fylkesdd for næring og samferdsel i Finnmark ledet Robertsen den femte norske næringsliielegasjo nen som b k t e Murmansk. Det skjedde

for fem

b

siden. Thor Robertsen forteller:

-

Under et lunsjme pA en

av

de stwe fiskeribedriftene i Murmansk reiste lede- ren for bedriiten seg og utbrakte en skhl for den norske delegasjonen. H@dsfullt, og dypt beveget, poengterte han at vi var

den

f m t e vestlige delegasjonen som hadde bes& hans bedriit pA sytti Ar.

Fem Ar senere er det angst og usikkerhet som preger hverdagen hos vårt nabofolk i Bst. Gamle samfunnsstmkturer fortsetter A rase sammen i h0yt tempo. Opp fra ruinene dannes nye stmkturer. Men den jevne russer er skeptisk, og nærer en dyp mistro til de nye maktkonstellasjo- ner som avtegner seg.

Er det et pmMm B vite hvem denr skdIbmddsde#r,dMidsgenssihur- sjal, Thor R&emen?

-

Nei. Vi har etterhvert utviklet et godt kontaktnett, og kjenner de ulike akt0renes posisjoner. Selvsagl har vi vært vitne til utskiftinger og hoderulling i systemet.

Men mitt poeng er at vi mA være villige til å ta risiko. Det gjelder i offentlig &vel som i privat

sektor.

Stor konkurranse

Thor Robertsen forteller at konkurransen blant utenlandske investorer i området alt er stor. PA fiskerisiden er det særlig Tysk- land og Danmark som utmerker seg. Men ogsA portugiserne er aktive. Ja, tildels betydelig mer aktive enn nordmennene, ifelge Robertsen. Han frykter at Norge skal bli hengende etter i utviklingen.

-

Nordvest-Russland står vid W n t for investeringer. Produksjonsapparatet er nedkjert og behovet for nye markeds- kontakter er stort. M i poeng er at hvis ikke vi gier det, sil gjer andre det, sier han.

Ifeige Robertsen har det skjedd en gradvis endring i norske myndigheters holdning til satsing i nordomddene. Den kommer blant annet til uitrykk gjennom etableringen av det nye Østhandelssente

Ni. SB -1 992

ret i Kirkenes.

Han

mener norske myndig- hederharvalgtmiidrdetomsiderer~

tast

at Nodvest-Russhnd blir et prWtert

-Balalaimf&rstormebaoppmerksom- het. Men det

er

her oppe mulighetene hg-

ser. ^-

Jeg minner

- ^--

om at Murmansk

og

M- hangelsk fylker ekspoiterer ulike typer dvarer for Cisammen 2 milliarder dollar.

- I -'-I-

-te for ~

fiske&nk&id ~ ,

Til samnenlikning ekspoiterer de baltiske statervarerfor300millianerlooner,-og

da

kan

du

trekke fra deljen

m

er inn- k@I far ekspatt fra andre omddw i Russland!

Fisketi, landbruk

og

Det

er om&r som

peker ^t u t * d 8 t g j e m r n o t s k q

og

samarWd med

Russland. Rnnmark

og

Tnwris

@/kw b& spydsplSs i den

m-

ke

satsingen.

En

egen a & & g q p b fiskenen

har i

Var

g@Wm&i omfattet&

rerSeMtksmh8t

I

~~anSkogArMFarigeibskW ker

for d se p62

behovet

Ibr

norskbistandpi4-

m.

EthaydepunMlorsamar-

beidet

p4

Menen- var: m

stme fiskenkonfetanse

som

bM avholdt i ArkhangeWc i

mermer

i

L.

Denne reportasjen er laget på bakgrunn av en reise

gnrp

Den foretok til samme omrildet april

Den norske arberdsgwppen 'or

fiskeri

ledes

av

spesra1r;tdg- /er Thor Robertsen i Flnnmarir fylkeskommune. Gruppen be-

st&

forprvrig

av

fiskerisjefen i Finnmark, Jan Ingebrigtsen, nestleder S~gmund Pleym

M-

gensen og konsulent Asbi Pes-

talozzi ved

samme

kontor, saml rektor Inge Svendsen vsd tens Fagskole

for

fisk-

r

V&.

-

niorRobertseriunderstrekersteiidatd- fentli medvirkning er

en

fombeWng der- som norske nsenngslivsintemsw skal kunne jobbe seriast under de turkilente fomddsompregetdagansRissiskesam- funn.Hanersaarligopptattavatnorske mynagheter~tilerl garantiordningsom i k k e s b i l e r u ~ m t i l m a l g a r a n b i e r fra russisk side.

-

^Russiske banker eksisterer nemlig ikke. fastsi& han lakonisk.

Enamienvildigfonitsetnifor~lyk- kes med etableringer i Russland er tilli og tAimodighet, fremhdder Robertsen.

- ^Hvem

^{som helst} kan f4 en intensjons- avtale her borte, men en intensjonsavtale gir ingen garantier for forretninger. Til det siste kreves lang nid, og pleie av kontak- ter, sier han.

Robertsen har inntrykk av at næringsli- vet i sat ikke har væti oppmerksbmme

p& den brede d im Troms- og

Finnrnar&-miIm har bart i fomdd til NdveSu3ussland.

-

Det er

synd,

fordi det kan komme til

a

koste

dem

dyrt, og fordi de trengs her o p p e . C e h r b e g y m e r v i S 0 m s a g t B ~

-.-resierinsen*opp

med gode viakemidler &k

at

v& nærings- livkanjobbeher, SBskaideZtegBbm.

avsiutter spesialwgii Thor Robertsen i Finnmark fylkeskommune.

REPORT- ARICBANGELSg

Nr.36-1992

Tyngende ansvar

Belagobwa understreker likevel at det ikke er noen vei tilbake for det Nssiske samfunn. Og en fonnsetning for B iyk- kes med reforniene er et totalt-m enn mertefullt

-

brudd med fortidens p o i ' i og 8konorMske

liv.

-

Vi som ut*

den nye

administra- sjonen har mange hensyn B ta. Vi

skal

opprettholde folks tilbo til reoomiene, og sage for ai reforniene ikke @virker fols iiv for mye. Samtidig er det v&

oppgave B tenke framover, B

iegge

nytt grumlag for veksi og utvikling, sier hun.

Fwkeri

og

fiskefwedling er

alt

i dag en hovdmringsvei i Arlcharigelsk.

bare sl& av sagbruk og maskinindu-

strien,

forteller Belagobova. Hun er criiierbevistmatfiskerienevil haen semal Posisjon og& i

russiske samfunn, og er svært f o r n med det samatbidet

som

nA avtegner seg med norske myndigheter og næ- ringsliv p& denne sektoren.

-

^{Det skjer uten tvil mye positivt for}

tiden. PA sikt er jeg overbevist om at kvaiiiet vil fdge kvantitet. og at de mange samarbeidsprosjektene som n4 innledes mellom v h to nasjoner vil være Imnsomme for begge paiter, sier hun.

I =garnlem dager,

dvs.

fm omvelt- ningene i Russland, var Marina Bela- gobwa lærer, og en maii<ant talskvin- ne for kulturelle s p m d l i Arkhang- elsk fyke.

Hennes

framtidstro bæres i dag i stor grad oppe av hApet

om atdetskallaseggjereBgjexqpWe

de gamle foMxkbm mellom v h to land.

-RdonnpoH(I#r#ipininr--

tolkniysI#d#.Ikn~ffiiringenwi Wbiks,rkr-YrnrBalogo-

-Sehromdetersytogrsidenpo- momandelen ble brakt til ende. har vi bevarl fellesskapet i et rikt, historisk minne. Vart nye

samaibeid

kan iipne for nye sider ved v& folks h i i e , sider m forener til tiriss for genera- sjoners adskillelse, utdyper hun.

Marina Belagobova nyiter

og&

an- ledningen til A takke det norske folk for den storstilie hjelpeaksjonen sist vin- ter. Gjennom =Akqon nabohjelpm bi- dro norske humanitære organisasjoner i samarbeid med norske myndigheter til at i alt 40 tonn mediner og mat ble fraktet inn til trengende i Arkhang- elsk.

-

^{Norge er ikke bare} den nasjonen

som

har bidratt mest i humanitaer

sam-

menheng i v& d i ,

sier

Belagobo- va.

-

^Dere nyter ogsd stor tillit og re- SpektfordereSviljeogmottilAsatse for B P vAri naeringslii @ fote, avsiut- ter hun.

FG Dag Paulsen

- Forbered deg på mange njet og svært H h, men gi aldri opp. _Vær i området, og jobb serimt og målrettet. Til slutt går det hull på byllen.

Slik lyder rådet Karl Mag- ne Wille i Varda Pomor AS gir potensielle norske inve- storer som bnsker å satse i Nordvest-Russland. Imai i I I

itdmselskapetiganget pion&rpmsjekt innen opp- drett på tre imi#te Iokali- teter i Arkhangelsk fylke.

Forbendelsene har påg& i toii.Detknyttersegstore fwventninger til prosjektet, både hos det lokale næ-

ringsliv og i fylkesadmini- I I

I mai startet Var& Pomor AS den f&e transporten av i

alt

240 norskproduserte merder

som

skal settes inn i produksjon av regnbuwret i Arkhangekk regionen.

Satsingen skjer med s m e fra norsk UD, og i nært samarbeid med fylkesadrnini-

straqonen

og en større foredlingsbedrift i Arkhangelsk. I avtalen innglr dessuten oppnisting av to smitanlegg,

samt

an- legg for paklong og videreforedling.

Produksjonen skal sikres ved bruk av innleid norsk eksperbse i alle ledd.

Man

har bevisst valgt A være sparcomrne med

& innfm mye ny tekndogi i

starten,

fortel- ler Kari Magne Wille.

-

Russerne har tradisjoner for B W mye ut av iite. Derfor har vi prioritert nye pro- du- i denne omgang, sami

en

deinyttutstyr.DessutenerdetikkevArt mei B skape arbeidsledighet hningene er

tortsatt

SA lave at vi kan forsvare bruk

av

~ R f r a m f o r m o d e m e u t s t y r ,

sier

han.

Nr. W6- 1992

Pomor AS;

SPYDSPISS

I 6jijsiwkags hamkl I

^{M hgm} Wllk omgitt av russiske samar-

bddsoaitnerc. bonid Seiinnov It.v.1 oa

retningsideen er B bidra til B gjenskape det handelsmessige samkvemmet som utspant seg

fi

Nordkalotten gjennom fis re &hundrer, men som 70 Brs kommunis- tisk vanstyre satte en effektiv stopper for.

Tiden som har gått siden etableringen av selskapet er blitt nyttet til B finne tro- verdige samarbeidspartnere. Ifølge Wille har selskapet nB lykkes i å få innpass i miljaet. Dermed er grunnlaget lagt for at selskapet kan engasjere seg på flere omrader.

-

^I praksis er vi nå i en posisjon der vi er med

A

styre hvilke bedrifter som går inn her, gjennom våre aksjeposter og gjennom vart kontaktnett. Da prioriterer vi selvsagt bedrifter som vi kan tjene pen- ger pa, sier han.

-

^J4 hvor henter dm? inn p r o m pd v

i

- her?

-

Oppdrettsprosjektet skal i frarste rekke bidra til B &e matforsyningen i regionen.

Alt produseres og selges i Arkhangelsk, i russisk valuta. Men rubelen er fortsatt et hensiktsmessig betalingsmiddel i Russ-

rar. For gammeit vennskaus skyld-?

land! Blant annet investerer vi for tiden i eiendom i Arkhangelsk by, svarer Wtlle, og understreker at det ferst er i et langsik- tig perspektiv at saisingen i Russland kan gi lønnsomhet.

Usikkerhet

Ansvaret for privatisering av eiendom og statsbedrifter i Russland ble tillagt iylkes- administrasjonen fra l . januar i år. Samti- dig ble en lang rekke andre fullmakter av betydning for næringsutvikling overfert til fylkene. Selv om det for tiden hersker stor usikkerhet i systemet, understreker Wllle betydningen av B holde nær kontakt med fyikesguveniiwen og hans stab.

Han fremhever ellers Arkhangelsk som en mer homogen og stabil region enn Murmanskregionen. I Murmansk er be- folkningen sammensatt av innfiyttere fra hele det gamle Sovjetunionen. I Arkhang-

elsk er den overveiende majoriteten av folket russere. Det bidrar til å lette samar- beidsforholdene.

Selv om Karl Magne Wille og Varde Pomor AS har opplevd harde metoder fra andre utenlandske investorer i kampen om markedsposisjoner, ser han stort sett positivt

fi

konkurransen som pagBr.

Stsrre mnn Frankrike

-

Husk at Arkhangelsk fylke alene dekker et areal som er stme enn Frankrike, og fra naturens side er omradet utrustet med enorme ressurser. Her er olje, g a s og skog, gull og diamanter, sier han.

Et hovedproblem for russisk 8konomi er imidlertid at landet fremsthr

som

en ren f are eksport er.

-

Etter min mening er det innen fored- lingsvirksomhet de interessante og viktige oppgavene l i e r for utenlandske investo- rer. Og la det være klart; dette er en opp- gave som vil kreve langt st0rre ressurser enn lille Norge kan stable p l beina!

Karl Magne Wille sier at seiskapets satsing i Nordvest-Russland ikke hadde latt seg gjennomføre uten støtte fra nors- ke myndigheter. Han minner imidlertid om at alle som pB en seriøs mBte bidrar til vekst og uivikling i de russiske nordom- rådene, samtidig er med på å stabilisere et område som i årtier har vært sett på som en potensiell trussel.

-Slik jeg har lært russerne å kjenne.

er de et stolt folkeferd, som finner det nedverdigende å motta ndhjelp fra vest.

Det beste vi kan gjøre for å hjelpe vårt nabofolk p3 fote er å bidra til at de blir selvforsynte og selvhjulpne, avslutter han.

m

Dag Paulsen

Nr. M- 1992

på kystfiske

BedJIliten KIMEK AS i KM@- n e s s k a l d e l l ; a i m n g m

av &tt 1m m f a m y f f

for dm tlBswe &k&ten.

w & w ~ e t -

pm#dd med &i mii- sk@vWWi-i

Kw@3n,agIcanpBsiMbe- ty

eu,

htbmsiwt ^endtihg i det tusskske be&m&p-

~ p B & k i n o r d o u n -

*.

F b r ~ i ~

~~~~

~ m o p o m l e g r g i v r g i n l ~ prorkrlc\qion.mFiKdevie ikTkwwmr'iiineibeisuierbyg.

@&en av lm kptM&r-

~ i k k e ~ e r n n e n A i -

m-. --mm

r m & i a i i e & ~ ~ u s j o - m. Ny@ bk &t dannet et

eget--&kyst-

&ke, &w deu- av

a b j e m & s a v ~

i iWeniniJ@em i Mummsk og Mangelsk. N& finan- sieringen av f m e n e nd er i orden, kan det innebasre en intetesant omlegging fra

trdl til linedrit? for deler av den ms&e M e n .

Uansett er det klart at det vil va?restortbehovfornorsk kcnqwtanse pB alle nivikr dmsom det russnske kyst-

&ke prasjektet skal mes.

&tgjbi&rbsdeufn&ngav farbyem, ag ikke minst ^cyp

CasniEg i bnrk av de nye r&

m-

- V i a r k k k r i I ~ ~ b r s i s a U

W8

mssmrmf. Jag vil tm tlralw biwmimbwi~. -ni

v i m i s t e * ~ s a ~ V i ~ I W i t i ~ r l b r r i ~ seater.

Vblidr Pbbia gir utbykk

frr-11I#-w-=m

~ ~ b b i i t ~ o # ~ l e u e r rddw#ritiwUy&dwi

~ 1 1 4 ~ s k e l s r r IeWsepimdcbkEwl.

Den matitime heyskoien i Arkhangetsk

er

denstastei

sitt

slag idettidlire

Sovjet-

unionen, og

skal

dekke hele spekteret av

~ ~ i m e n s k i p s f a r t , f a n g s t o g f i s - ke, og M l i n g . Omlag

tusen elever er

til enhver tid under utdanning ved skolen.

I tillegg deltar 750

elever

i et fjernunder- visningqqhgg skolen har

ansvaret

for.

Men

og& utdanningsin-

pmgesnAstadigstehreavdendype -ske og sosiale kisen i Russland.

Fordenmeriomeheyskolenharsiaiasjc~

nenbliiytterligereforvenetvedatsko- lens politiske og m i l i gtunnlag har falt bort. I dag

er

det det faglige innholdet

som

teller.

Det er en fagkunnskap russisk industri har god buk for p4 veien mot mark&

fakonomisk tilpasning. Men i l imed næringslivet ionmrig stAr den maritime w o l e n i Arkhangelskmg rustet til B mde de kompebmxkmv og uffordringer det nye Russland rd

Mer.

De teknokgi- ressursene

skolen

r&

wer brer stort

sett

hjemme i en

annen

tidsalder enn v& egen. I tillegg blir det

w n s k e l ' i

for hver dag haide det gamle

utstyret

ved like. Satsing p4

nye om* som

fiskeoppdrett og kysffiske krever ressurser og kompetanse det iidce fins delaiing for i russisk samfunnsakono- mi.

I rwte med den norske fiskerigruppen i april undemtmket varareklor Igor Chukin derfw sterlrt behovet for utenlandsk hjelp og sitatie. b& n& det gjaldt overfaing av teknokgi og kompetanse. Fra

norsk

sidebledetforelepigstadfeaEetetuhreks- lirigsprogram for ire studenter ved Sta- tens Fagskole for Fiskeindusiri i

va&.

Det ble avtalt B ta opp igjen spmmAm

om

kornpetanseoverfaing under en egen post i fotbindeise med den siore iiskeri- konferansen i Arkhangelsk i mai.

o

Dag P a u h

vuæakt& Igor Chuldn @h.) si fcwnmyd nmd avtakm rom si nmd Stamm Fagrko- k k r ~ I V r d . , ~ v d r s l r t o r h g e ~

Nr. !X -1992

I

YZI-YY-J-

for ri::::I~ t w u H u H

W

uuu r

' Den voldsonnne prisslaiiyleii på drivstoff skaper alrorlige problemer for driften av den russiske trålerflåten. General- direkm Ivan E. Degtianrv i det store trålerrederiet Arkhang- elsktybpm, med base i Adr- hangelsk, fryicter at sB mp

=35grosentmfangstene i nær framtid vil gå med til å finansiere fottsatt drift av f a m n e .

FrasitthovedkvarteriAMang&kstyrer Degtiam

over en

verdensomspennende fisksflae p4 50 fabrikkskip og i

ah

243 mlidriefisluefartey.mansatteeriinulyae4 virk#miheten,

og

nilsammen

fangster

sel- skapetmelkm220OOO450000tom&iig.

Degtjarev opdrset at omlag 90 proserit

av fangstene

i dag leveres i Russiske havner. Men ettersom markedsrefornien ferer kostnadene til himmels, m4 redetiet kompensereforprisvekstenved8levere

en

stadig

stavre

andel av fangstene i

ut-

landet For at

Mten

skal holdes ^operativ,

frykter

alts8

Degtiam at inntil 35 prosent avfangsteneiframodenrdbyttesmot

drivstoff.

ril

tross

far dystre 8konomie realii ter, er

det en

affensiv g e n e r a l d i s o m i n f o m i e r e r n o r d c e ~ o m rederiets planer for fremtiden. I lepet av de siste

tretti

m h d m e

er

hele Wen

renoviert, og

tre

nye

er IqiW

inn fra tyske verft. Degtiarev legger ikke skjul p&

at stra!egi8n videre innebærer akt satsing p& fabrikkmere.

-

Husk at vart land oppker en vanske- lig malvaresituasjon. Vi kan ikke hApe p4 wkMgh& Deriniot m4 vi

være

innstilt

p&

a

^{jobbe sjal. ProMemet}

^{er at}

^{vi har}

m8

ressurser i v h nære o m W . Der- formllviutderfiskener,p&verdensha- vene. DetlaeverstoreoggodeslQp,sier Oegaarev,ogviffer-

. .

_{med far-}

gesprakende brogjyrer

som

viser fabrikk- -byggetvedspanskeog-

vetft

Degtiarev kommer imidlerod ikke nær- mere inn p4 det paradoksale faktum

at

rederietsekspansiveplanervanskeligkan fmnsiem pd annen d e enn ved ytter- ligere f r a g i

av

Wcemsufiskeressurser.

I fdge Degtiarev er rederiets andel

av

den russiske kvoten i Barentshavet be- skjeden. Av totalkvoten p& 145 000 tonn kan sekkapet i Ar fiske 16000 tonn.

-

Til sammenlikning fisket v& flate 157 000 tonn i Barentshavet i 1985,

opp

lyser han.

Degtiarev

ser

handel med utlandet

som

den eneste Iiasning p& problemene i dagens ~ssiske sarnfunn.

-

^{V& Bkoromi, v@} kontakter, alt er

&lagt.

Problemet

med

sentraklirigering

er

enda ikke M, og næringsiii iider under mangeien p& fleksible rammebetin- gelser, sier han.

-

I Europa

ser

vi

en

tendens mot

sam-

ling. Her i Rusdanti

skjer

det stikk

mot-

satte. Vi trenger mat, likgvel

selger h

myndigheter kvoter ii l utlandet for

en

billy penge. Erdet nomialt for noe land? und- rer Ivan E. Degtiarev, og sender p& nis-

sisk vis kontorasktenten ut etter vodka, cognac og

glass

for 8 g j m ære p& sine gjester.

B Dag Paulsen

1 Fiskerimuseet anstefiige

omgivelser

mam&tomelde.~app)yserat

-9rifomand9naer

med Fommwt

om en

owrbhg

av

den

alaiele-tri-

H e r v S I ~ k n i a i n i g 8 i u i - - ~ @ g n i n g e n e a v m #

B e r e R i e b n r 5 o g f O p i r # i e r d a v ~ denaerstntut,~eimagasinehMen uisail#ngereriiri#leradbere~IWendel av-*.vihard*ma#b-

BeksomerunilaDetiehædkjmtimpBi - 0 g d ~ ~ u b d 3 g m y e ~ . itneIiga-mmwm.Fg

( # # I e r c l e t ~ B u i d e r s a e k s a t v i ~ bareeretResiorralt,menihqe&egrad a g s 8 e t ~ m u s e u n . B l a M

*god#tene*

er

f.& biide8amiingen

av

amer#censkshavnerved- krtellerFmand.

H a n l e g g s r i k k e s i c j u l ~ a t ~ h a i

~ ~ 0 g a i s k s r A ~ g p e n f 0 r ~ s p e m e n d e v e g e r B g B . - W v i l

-

^{med Lage lyd}

-0g~ogs8Mdlaills8ertiIskrllende utstiliinger.Viskalvcsreetnrullimeaini

som

gir

upphdsm,

mener

Frdimi.

FbkmwmtnrakerPwmeniblraihd

~ . - I I ~ ~ s l q e r v i ~

~ b 8 n e n i J B P Q l t a v k o r l n i d f o r ~ ~ h i m m s k j e r . ~ e r ~ i & k e ~ J s c B R ~ I I 1 I 1 i ~ s r r p I . meiiheiig,*Mbnd,-ermeropp

tatt

av

pinspper

ug

srnnienhenger

em

gl

- og

--

Kampanje ror ^I

^{- p - .}

I m m

\ e * ,

e -H c-

L w

SMS" il

de hatt W k e r , i juni er fisk pB planene og til hesten

(uke

38-40) er det frukt og g r 0 n t - u l c e r . M e r n æ r t ~ m e d detespeldhreopplysniirgskontor0g~~~~- riell

sum

uMmides kan

sehrsagt

kukes i a n d r e = u k e r * ~ 1 1 ~ e r d e t m a g m Ipett- og meieriprodukter pB planen.

rpid-uiIadIm*m

DeterMat&rMe&kOnWWiallefylker vifylkeskgen

-

^og

^ca.

^{m e n}

^av

^lan-

dets kommuner har utvalg for helsefrem- mendearbeid. MatkxWdaisker&sii- muleretil bred lokalisamarbeid for &bed- e r r e . S k a l v i l y k k e s i B e n d r e vanene varig, har det nære mi% med famib og venner

evgjwende

bety%@.

W prosjeidal<avn ^'

eter som

bnaduker, Spis med glededager, kurs- Atat for folket

-

^et

samwbdcfspm~

MetkwRa#ireteretsamarbeidforbedre rnahraner og helse. Plogieldets aksjons- f a s e s t a r t e t i 1 9 0 2 m e d ~ og l#un og

m

mtdwiner sum sat- s i n g s o m ~ . 1 1 9 9 3 e r ~ u g N l t p r i o - riteii og n& pmjekbt avsMtes i 1994 baheieNorge@&?medgk&-maS

*in&apd--&m-*

keemaenngsarbeidetiiyikerogIømmu- nermnom Øamdapom mat og heise

. .

o g

- -i-

et

Det er et ma B uhrildelvmdmm og hmkgiig

samarbeid

meiknn helse- sehr, &oie og kulairsektor, Mllige

or-

g a r i i s a s j o i i e r , ~ - s p e s i e N m a i m - rekensjen, media og andre, slik at det oppds varige endringer Wlde i maivanw

ogarbeidsfornier-

m helte i vime

De siste &ene

har

matvanene endret seg i positiv retning. Blant annet har feitkw- bruket gBtt ned. Samtidig har sykdihet og ckdelighet pB grunn av hjerte- og kar- sykdommer g&

ned.

Det er m t t helse B vinne ved endring i matvanene og for de fleste vil

s d

endringer i daglige mat- vaner gi verdiili gevinst. Dessuten kan matgiade, trivelsdcapende akiiviieter styr- ke kontakt og fellesskap i nærmi@, noe som i v& dager kan bety mye

fw

helsa.

l i r 5 O m o ~ i k k e h æ iid tlulwrt

Barn og unge er i sltole8- ret 1992193. Statens m&ngsW kert- legging av skolematen i gmnnsluden has ten-91 viste at 10% avelevene-ho-

vedsakdi 7.4. klesse

-

^ikke hadde med

seg

skolemat og at svisd W sløler har skolekantineelleiamettiaidommat

Nasjonal mQWcekh i sepbember

(uke

38) og hefte med &i for kantinal s l u o l e l c e f 8 e r M a t R w ~ ~ p B . denne fronneri i h&. Infomissjonen sen- desallelandeisgninnsltolerogdetopp M r e s t i 1 m a t g W e o g ~ k r B e k e

~ p o p u l a r i t e t . D e t l a g e s o g s 8 e t

~ n o p p * g p o f n - ~ w bamslweldre.

SmYb-i

riri-

matva-mangemangeimlpepavgweSwer I buUkken.

Mat

Rw W har lansert

ak-

sjonsuker

-

^{SPIS MED OLEDEuker}

-

der det fokusem pB de matvamgmppene vi

arsker e&

forbruk av. I &r har vi allere-

Nr. W- 1992

w

Nr. 5B- 1-

w

Glade fiskemåltid for ^{liten og stor} . . .

M har wigf ut noen galMw fm O m n i - W for fbksineMrebrwrjyrer-fafgefikeogsmakhIh?,godl egnet til B danne gode matvaner ...

I ^{Sei A la Balkan}

Til 4 pwsjoner:

S k j æ r 8 m g s e i f t i e t i ~ - T a r stykkenegodtogvendienblanangwhve- tEwnei,saitogpepperog-gyldenkww,i

li'lsettesl epieitedngwog 1 bananiski- w. La alt sune i 5 min.

og

bland i 4

ss

~tiiskntLasausentykneoganrettet dentykendevamivedsidenevfisken. Ris e i l e r ~ t i l .

Stekt, fylt laka~mtffIet i ovn

Hpersjoner

Makdl i fonn ^{C -1}

Nr. S6

-

1992

FROSSEN FISK

best ved lav temperatur

T i g i vinter haWe svenske aviser aitik- ler som

omtalte

den I<refthemkallende stoffgruppen, nitrosaminer

som

en heise- risiko i frosne

fiskevarer.

Tielen var

~Frysl fisk

-

helserisiko*. Andre aviser fulgte opp i Sverige og VG konstaterte like godt ai .Frossen fisk gir kreft*. Dette til

tross

for at en i aitikkelen viste til at d, bacon,naldfiskogsnusharst0fTemeng der av nibosaminer enn de som kan dan- nesvedatenspiserfisksomharvært frosseri. Nitrosaminer er nemlig il- pB- vist i seive

Men,

men kan dannes der-

som

det finnes en spesiell forbindelse i fisken, dimethyiamin (DMA),

og

dersom det samtidig finnes nibili i

w

hos

de som

spiser fisken. N ifinnes i enkelte urter

og

grtannsaker

og

blir

som

kjent brukt

som

konseweringsmiddei i enkelte matvarer, faks pdser og

m- m.

^Kjemisk reagerer den aktuelle for- bindelsen (DMA) sakte med nitritt Sam- menlignet med andre arniner

som

kan

danne

utanskede nitrosamin-forbindeiser,

Frossea fisk gir ikke kreft

De konklusjoner

som

ble trukket i media var altfor vidtrekkende og overfladiske.

Det er kjent at aminer kan reagere med nitritt i magesekken og danne nitrosamin, som i dyreiorsek er vist A være kreflfrem- kallende. Mengden nitrosamin

som

kan dannes ved A spise fisk, er imidlertid mye mindre enn den mengden niirosaminer

som

vi inntar direkte n& vi spiser bacon og andre mkte matvarer eller drikker d.

Utsagnet

om

at

frossen fisk

skulle være grsaktilBktkreftrisikoerderfor!afært dWg begrunnet. Det finnes ingen under- bygdemedisinskeundeisekelsersomvi-

ser

at frossen eller fersk fisk er mer akiiv for d fremkalle kreft enn andre

nærings-

midler.

I emaeiingasammenheng er det det

to-

tale inntak av nitrosaminer over tid

som

I

^Forsker

^{Nils Kr. -}

FISKERIFORSKNING.

^Serensen

Tro- kan m r k 8 v& helse. Som M vet phirices helsen av svært mange faktorer i tillegg ti1 kosaiddet. I helsesammenheng er fros-

sen og

fersk fisk ingen risiko. Fisk er deti-

mot

et meget godt og smakfullt produkt

som

inneholder viktige vitaminer, minem ler, proteiner

og

flenitneitede

*gode=-

fettsyrer. Det er

dolanientert

i en rekke

ken til oppslaget i Sverige

og

senere i Norge, har igjen vist at uktitiik bruk av oveskriiter

skaper

tvil hos konsumenten, i dette Cifellet om frossen &k er et godt næringsmiddei. Mge FRIONOR,

som

OmCettermyefrossenfiskidetSVenSke markedet, falt omeiningen klart eiter de f0rste oppslagene. Heldigvis rettet dette

medisinske undersekeiser at spesieit feit fisk forbygger flere alvorlige sykdommer.

bl-a. hjerte-kar lidelser. Det er derfor all grunn til B hamheve fiskens gode egen- skaper

som

næringsmiddel og derfor opp- fordre alle til & spise mer fisk, W fersk,

frossen

^og i ulike bearbeidede former.

Fiycin9 og fiyselagring ved gode kom- mersiellebeongelser,dusvedminus25"C eller lavere, er en meget effekh metode fordbevaredegodeegemkqmsom enrildigbehandletiiskedvarehargjem- om hele

astri-

fra produsent til konsument

Denalduellerapporten,somvarBrsa

seg opp ikke s& lenge etter fordi det raskt bie sendt ut klare dementier fra kompe- tent hold i Sverige, Statens Livsmedels- ve*.

P P -

Den aktuelle og omtalte forbindelsen DMA, (DiMetyl-Amin) kan dannes i

m4

mengder ved Wq -lagring (-5

-

-15°C) av saltvannsfisk

som

torsk.

sei,

hyse, hvitting. Annen fisk som uer, stein- bit og laksefisk. inneholder ikke det

en-

zymsystem som omdanner den naturlige

forbindelsen TMA-O (TriMeiyi-Amin- Oksyd), som er -et for DMA- dannelsen i torsk-. Disse artene er derfor garantert ikke Brsak til noen akt Icreftrisiko

som

felge av nitrosamindannei-

ser

fra DMA. Frossen iaks fra alakseber- getæ er derfor ikke

noe

problem i denne -heng.

Ved lagring av fersk fisk, dvs fisk som ikke er konservert ved frysing, saiting, talaing eller vamiebehandling, vil en ned- bybiingsprosess

starte

allerede ved av- livning. Hastigheten p i prosessen er av- hengig av fiskens lagringStemperatur.

oenneprosesseng&saMerevedO"C

e m

ved +1SOC,

og

blant nedbrytnings- produktene finnes aminer; b1.a Triidetyl- Amin (TMA) og bare

sværl

i i i DiMetyl- Amin (DMA). Disse

staffene

lukter, særli TMA.

Sehr om

fisken begynner

A

lukte er den ikke hekmfariig. Den er i i i ikke særiii amaktiv og lukten er

derfor

karak- teiistisk for et &toff de fieste ikke vil spise.Fisksomharværilagretlengeog

som

lukter* er inne i en f o r r h e b q m

sess

og ber n a t u r l i ikke spises.

wfmm-

r dm

Ved hyseiagring av

fisk

reduserer man hastigheten for danneise av nedbrytnings- og

-w.

og& DMA

og

TMA. TUA dannes av mikroorganismer

som

ikke vokser under fryselagring. Gra- den av DMA-daMielse

er

avhengig av hvor kaldt

fisken

(torsk,

sei,

hyse, hvitting) lagres. Ved

gode

kommersielle lagring$- betingelsei pB bedriftene, dvs minus 25°C til minus 30"Cs dannes det svært lite DMA, selv wer lang tid. I butikkenes fry- sediier og i hjemrneffyseme

som

ofte har temperaturer pB ca minus 18°C. kan DMA dannes raskere. Det er likevel svært smB mengder som dannes i lepet av den tid

en

vanligvis lagrer fisk i fryseren.

Fiskens kvalitet og lagringsevne

er

av- hengig av hvor fersk &varen er ved pro- duksjon. V ier emballasjen viktig, for- di den beskytter mot ytre p&pnninger.

b8de temperatur, skader, lys. stm osv. I detaljomsetning av f r o m varer er hyse- diskene i butikkene ofte et ant punkt for- di diskene skal vise fram varene samtidig s o m d e s k e l b e s k y t t e s m o t d e n ~ t e m peraiuren i sehm butildddcalet. Ved B ha godortketningp~vareneoggodtetter-

syn

p4

diskene kan en

sikre kvaiiieten p&defn>ssenfiskeprodukteneogandre mahrarer enda bedre.

Idagerdenfiskensomomsettesav

seriese

firma i norske og svenske

w

disker

av meget hwy kralitet og basert p4

&Mer som

er ferske

ved produksjon og innfrysning p& fabrikkene. En Bkende andel fisk er til og med produmt ombord pb mene m M e h r t

etter

ai fisken er tatt opp av havet. lokaie fiskere ettersire ber 8 levere sine fangster daglig til an- leggene for videreforedling

av

heit ferske k v a i i i u k b r . Kundene kan fortsatt være sikre pB ai frossen fisk er et fint for smaldulle

og

næringsrike rna-

Vemr.

l d c s e m k L - - i w r & & ~ - --In-

Noen har og& tatt opp den aktuelle pro- blemstilling i fornold til rnarksdsfninngen av den Wsm som har l ifryselagret.

Laks har ilh naiurlig det enzymapparat som kan danne DMA under M g hyse lagring. finnes og& bare isvaertsm4meiigder.Deterderforingen grum til

6

_dkkutem dette tema for laks.

aLakseberget~ har ikke M i utsatt for

skarpe

d ia q b d e kvaiiiet for- di ai1 fisken (meget fB unntak), som har M i ansatt har vist seg 8 ha meget hay kuahet. Den har faktisk væri etterspurt i maii<edet fora kundene lettere kan plan- bgge sin produksjon basert p4 frosserit

&off. Uheldigvis har det ikke væri

stor

nok M n g i totaknarlcedet og den frosne laksenharderforemtatietdeleravden ferske cmseining av laks.

N&

er det

m- te av

fisken soigt og det kan bli intetes-

sant A

ha mindre kvanta iaks lagret under optimale betingelser for B dra nytte av penodi &ende ett-.

FISKERIFORSKNING startet i januar 1991 et fryselagringsforselc med laks ba- sert de samme betingelser som for 4akcebergetm. Laksen bie innfrosset rne- get tidlig etter avlivning. innen 3 timer.

Den er raskt innfrosset til minus 30°C i kjemen innen 15 timer pA frysehinnelen, den er meget omhyggelig emballert ved glassering og to p- i tillegg til h0ykvaiiitets w l a s j e i ytterkartan- gen. Laksen er e- lagret ved minus 30°C under stabile fornold. Disse betin-

gelsene

bie av F m r e t t e m e s Salg- dag (FOS) valgt for ai iaksen skulle hdde godt p&

m

^{og derved ikke pres-}

se marlcedet igjen

etter

kort tid.

I v&re forsek har vi sammenlignet den

- ^m

fryselagringstempera- turen minus 30"C,

mot

en d&hg kommer- sielltempmtur,-#PC,ogenekstralav temperatur, minus 50°C. Vi har ikke p4

vist harskning, dvs oksidasjon av det urnettede fettet, dlangt (17 mnd ved mi-

nus

30°C) i laksen. Det er helier ikke @- vist reduksjon i andre kvaiiietsegenskaper

@ laksen

som

skulle tilsi at den

er

ueg- net som mat SmB endringer i konsistens er registrert. Slike endringer registreres etter frysing og tining av de fleste næ- ringsmidler.

Laksen

som

er lagret ved minus 50°C hoider seg kvalitetsmessig pA

samme

ni- VA som den pA minus 30°C. Det

synes

ikke SA langt i fomket

B

være store forde- ler ved 8 senke temperaturen svært lavt ned, men fordelen kan komme fram etter enn8 lengre fryselagringstid.

Den fisken

som

er lagret ved minus 2 0 " C ~ B s k i l l e s e g u t h a d e a n d r e

etter

13 mnd lagring. En har ved b&e 15 og 17 mnd registrert mit tap i kvali- tet sammenlignet med fisken ved minus 30°C og minus 50°C. Det er særlig konsi-

stensen

som endres ved at iisken Mir vassen og fibret

og

har tapt mye av

saftig-

heten.Viharogdkomtatert8kendegrad av det vi kalier =gammel= lukt og smak, men og& her

er

det li hardaiing B re- gistrere. Dette er et overraskende resultat da det har vært antatt ai laks som en feit fisk ville harskne meget raskt @ fryse lager. Vi skal imidlertid huske p& at iisken er godt beskyttet b&k med glassering og plast i tillegg til kartong. Det er Ogsa en kiar

effekt

pB fargen i filetene ved at iisken ved minus

20°C

blir gutere. Den skiliersegklartnegativtutfrafiskenved de lavefe temperaturene. Farge er i de Reste markeder blant de viktigste kvali- tetsegenskapene d det er verdt B merke seg dim resultatene som og& tidligere er *vist.

En annen viktig faktor er at den lave temperaturen er jevn. Vi har indikasjoner pA at bare

en

betydelig temperatursving- ning i blokk av laksemasse (fra -30 til -1 5"C), kan pBvirke kvaliteten i betydelig grad. Uten A trekke endelige konklusjoner fra forsaket kan

en

si at det er viktig B hokle

en

lav, jevn temperatur pA frysela- geret. Minus 30°C er betydelig bedre enn minus 20% etter ca et b. mens minus 50°C ikke synes B gi vesentiig gevinst i bpet av 17 mnd. I internasjonal handel Mir det i &ende grad etterspurt dokumen- for at produktene har vært iagret ved bestemte lave temperaturer. Deite kan en og& lett etterkomme ved B bruke termaloggere.

Nr.

m-

lgsp

skailene.

Hos

alle

artene

er hannen

sterre

enn hunnen.

Hos

de fleste

artene

er for- siQeiienf0rStogfremstknyttettiIdedeler avskallen

som

har betydning for fedeopp- tak.

øvstsinwilg.

F8dt 1949 i

Osb,

vokst opp i Mandal. Tok eksamen

som

maskin- ingenier ved Siarlandets t e k n i i

skde,

Grimstad, i 1973. Studeite realfag ved UnhmiteW i Bergen

og

tok hovedfag i zoologi ved i o o b g i i museum i 1978.

Var engasjert i forskjellige stillinger ved Z o o m mriseur" fra 1979 ti 1982, bie

da

tildeit univdbtdpend. Fra 1984 engasjert

som

forsker med sel

som ar-

beidsoppgave ved HavlorskninstiM-

tei.

Fra 1988

ansait

som forsker ved Nord< polanmtitutt med ansvar fwst

og

fremst for fwskning p& isbjan. Har pubii- sed mer enn 50 vitenskapeli

aheider

for det meste

om

rovdyr.

til gr. 0resteinen forteiler C@ ved M-

dydtaller

0ystein Wlig har d i i e r t for Dr.phiks.

graden ved U n i i e t e t i Bergen med avhandiingen: Cmnivom moiphomb

l t i c s . A ~ d s k u U ~ . n d ~ signilicmw. Avhandlingen behandier

. .

i skallen til mink, oter, g r d m

m-

^gaupe

^W

kleppmyss.

Avhandlingen

tar

for seg hvordan de forslgellige deler av skailen vokser. De W amensipner eker med alder

mens

noen er kondante eller lil

og

med rnin- Iter. Vanligvis betraktes pattedyr

som ut-

vokste & de er voksne. Det vises imid- lertid her at det ogs8 kan

foreg8

vekst hosdevoksne. Detteerdetviktig &korri- gere for

n&

uivaig

av

dyr med forslrjellig elder

skal

sammenliknes.

Doktorgrad på alders-

Forskjellige

steostisks _metoder

benyt- tes for

6

s a m m e n l i -ier i

bestemmelse av fisk

ErHng (42),

forsker

ved

Hav-

forskningsinstituOets F o r s k n i i i Fladevigen, har disputert til dr.phil. gra- den ved Unhsibtet i Bergen.

Mdrsness

har studert den &die mi- krostnikuren

(dagsoner)

i aresteinene til sild, og i doktoravhandlingen viser han hvordan man ved hjelp av dagsone-lesing kan f& ny kunnskap

om

rebulteringen

og

biologii til sildebestanden i v h farvann.

Det var ved brhundreskiiet forskere

fBrst

dokumenterte at det i fiskens mestei- ner (otolier)

-

^og i fiskeskjell

-

^{er &mn-}

ger. Forskerne kunne da aldembestemme fisk, og de fikk kunnskap om at -8-

ringen til manne fiskeslag varierer fra Ar

Doktowad pB havbeite-torsk

Terje S v h W (37). forsker ved Hav- forskniMgsinstituttets

Senter

for Havbruk, har disputert til dr. phil. graden ved Uni- versitetet i Bergen. Doktoravhandlingen byggerp&etforsekrnedutsettingavopp diettet torskeyngd som startet opp i Aus- tevoll i 1!383.

Prosjektet beskrhr rekraering, vand- ring og dedlghet til

utsatt

s- Ved

ken alder voksen fick Mir kjmnsrnoden, hwx mange ganger den har gytt osv.

1 1972 oppdaget man SA at aresteinen inneholder ikke bare &ringer,

men

og&

& a l t e dagsoner; at forslcjellg stoifskifte daglnatt amiter

en

rnaiicert ring hver dag i iiskens ^li. Denne oppdagelsen gjw det mulig & tilbakeberegne kiekkedato og

I)

daglig tilvekst for fiskelarver

-

^{og man f&r}

t ny kunnskap am f.eks. betydningen av

mattilbudet i havet for fiskeiarvenes

over-

ieving

og

vekst. Infomiasjoner lagret i

=mikrostrukturen= i fiskens amsteiner for- teller og& hvor fiskelaiven ble klekket, og man kan fdge larvers drift fram til

(I fangststedet. Erlend Moksness har spilt en sentral rolle og& internasjonalt i utvik- lingen av dataprogram og metoder for studier av dagsoner i fiskeotoiiier.

genetisk merkede plommesekklarver d- te SvBsand og&

evt.

styrking av lokale torskebestander og studerte de t i d l i l i ihos torsk.

Fors0ket viste at

utsatt

oppdiettstorsk rekrutterer

som

tre&ring til gytebestanden i ~ ~ ~ i . a d e t . Det #e ikke

viSt St

fwskjeller i ~ ~ l w h g og vekst meikm viliog oppdrettettorsk hbbpadenav den torsken

som

ble tatt ut som yngel, ble værende i

utsetongsamrildet

b&de

som

unghsk og etter kjmnsmodnii. Den utsatte

torsken

gav en betydelig reknitte-

ring til nye &Masser av torsk i utsettings- amddet.

Utsetningen av genetisk merkede plom- mesekklarver

er

ferste steget i en studie av

-

hvilken effekt ^har masseutsetting ^p& rekruiterkgen av @Om- til lo- kale torskebestander. Ddci0ravhandhandlin- geri viser ogs8 hvordan genetisk merking avpkmmesekklarverkanbmkestiIstu- dier av vekst og werleving i tidlige l i dier hos

torsk

under naturhi forhoid.

Terje Svband er i dag leder for Hav- forslarligsinstiMiets Havbeiteprogram.

Nr.

m-

19B2

fiiG

Abonner på Fiskets Gang

Doktorgrad

Forsker Gro-lngum Hemre ved FwlueridireMorateai emrsnngwnsti-

. .

tutt fwwarte nylig sin avhandling

=Studies

an

-rate wtritim in cod (Gadus *m)t~~r/

for

dr.

scient graden ved -U i Bergen-

Avhandlligen--

stilliirger rundt ffhhdding til toisk, med spesielt henblikk p&

kar-

-i-

FkaAMem viser at torsk har

S p e s i e l ~ ~ a t Y P e o g ~ karbohydrat i f&et

De

funn som

er

giort har betydning for hvilken sammenseaiingsomeroptimal

~ ~ o p p b e t t a v t o m k . Grdngunn Hemre (1. 08.02.59)

er

oppvokst i Indre Arna. Hun har tatt

sin

_-ve ved Universitetet i Bergen, Insaartt foir Fiskeri- og MarinMdogi, avde- ling Ernæring. Hemre arbeider n4 som forsker ved Fiskeridirektora- tets ernæringsinstitutt.

Fiskeri- og havbruksnæringen og fiskeriforskningen sliir ring rundt

Norges FiskeriforskningsrikI (NFFR)

Ikrlpr

ge.HanumyktebmWseforensam

M i m fi. mg av

forsknirigen, men mente det budeværemuligB18enegenenhet forfiskeri-oghavkuksforsknii.

i i a n s y n t e s a i r v a r m r m e n

* - = - i -

_{lconti- A regne, mai *lcontir-}

* ^{w h}

^manten

^har

^{gjori kam verk i ung}

^al-

W ltd,

- ^kv -

^{der*. Han roste NFFR for}

^A

^{ha bidratt}

jarn

m!, 49rial-

tilBhe-st-ogkompetanefwfis- keri- og havkuksnaeringen p& en bred

i k n b l * r y a b . t b , w , ,

m-.

Paul Birger Tog-

nes takket NRR for en kjenypeinnsats

*Glassgatam i Pksenteret i T&

s4

langt, i det b@k@e admidet med heim var pyntei til

en

stilig ramme om

A

statte forskning for naaiingen.

Han

emuigementet;2Ograderiskyggen, understreketatabsduttaHefiskeopp-

en

mild hifbiing over

-

^{drettere Igenner NFFRs} forskningspro- den og skimrende sol i

m ;

^de 130 grammer tillcnyttet -ngen.

~ f r a a i i e k a n t e r a v f k k e r i - o g Utensamspilletpionemr/fo&erehad- fwsknirigs-Noigeknsteseg. de ildre Norge vrsrt ledende i oppdrett

H i l s n i var #iYdlertid

stecict av

laksefisk i dag. Han trakk ~ ~ R s M preget

av

den f o d M e omorganise- fram NFFRs rolle

som

maieplrrss og

ring av

. -

medspiller mellom næring, myndighe-

Forniamen i

Norges

F,- Ei-

ter

^og forskningsmiljm, og ville jobbe narHepse,varikketilAmisiod.Han videre for

B

beholde fiskeri-

og

hav- utbykte bilde bekymring

og sorg over

m n g e n

som en

enhet.

at NFFR skal fjernes

og tvinges

inn i Flekbr

wl

^Olsen, Norges Fiskeri- d usikkert Reiparhierfomdd.

*Hvor

hegskole (NFH), adm.dir. Ola R. Val- blir det da av h e l h m i forslaiingen v&, Norsk Institutt for F i - og Hav-

fw fiskeri- og --?* kuksborsknii,

ml&r

Kgre Fossum,

Foidagene ti1 nedtrapping av NFFR Noiges Veterin-og adm.dir.

sB

han i

nær

sammenheng med de Nils Urdal i SikkAje og Siklemelnidu- bebude& kwreguleringer og E 0 S sbiens Forslaiingslaboratorium var alle avtalen. Alt dette er enda mer

ufm-

av

samme

oppfatning: hele naerin-

staelig

i lys av den 8kende akonomiske gen

og

forskningen har

stor

nytte av betydning fiskerinminga har for Nor- NFFR..