Våre naturlige humustyper.

(1)

104 VARE ~ATURLIGE RUMUSTYPER

VÅRE NATURLIGE HUMUSTYPER.

AN

dosent

dr. Hans Glømme.

I. Definisjoner og: planteavfallets virkning på humus- dekkets egenskaper.

1. HV AD fORSTArR MAN MED HUMUS?

B

EGREPIET humus har vært anvendt i forskjellig betydning. I en- ge.sk og amerikansk jordbunnslitteratur finner man oftest humus

dennert

som den mørke eller

svarte

substans

som opstår

ved

det

or- gamske materta.es omvandling. Andre Iorstår ved humus den del av det organiske jordmateriale som

opløses

i alkaliske vesker.

Atter

andre begrenser humusbegrepet til den del av det alkahske jordekstrakt som bunntelles ved

t.ilsetrnng

av

syrer.

For mange, 'kanskje særlig nordeuropetske forskere,, betyr irnidlertdd humus den totale mengde av organisk materiale i jorden. I overensstemmelse hermed er da også det forslag N. J. F.:s komite for nomenklatur i jordbunnslæren har av- gibt, nemlig: «Humus: kollektivbetegnelse for de i en jord forekom- mende rester av planter og dyr». I denne utvidede mening vil humusbegrepet bli anvendt i det ·følg,ende.

Som viktigere underavdelinger under humus definert på denne måte, kommer da:

Skogsstrø: Uformuldede, døde organiske rest-er.

Torv: Mere eller enindre omvandlede rester særlig av 'fuktighets- elsk-ende planter og moser. som i alminclelighet kan gjenkjennes

med

det blotte øle og under mikroskopet viser plantestruktur.

Råhumus: Av sopphyrer. myselletråder eller helere vekster (eks.

lyng) sammenfiltret humusdekke som skarpt ¹kan adskill-es tr a mine- raljorden.

Mår: En 1,øs og lokker humustorrn bestående av mere eller mindre omdannede

vekstrester.'

hvor plantestrukturen ikke kan iakttas med det 'blotte Øi•e. Overgangsform mellem torv eller rårrumus og muld.

Muld: Sterk omdannet organisk substans med lokker struktur, hvor der Ikke er ancydnbng til sellestruktur. Mulden

er

uopJøsel'iig eller svakt opleselig' i fo~·tyn.nede alkaliske vesker.

Matjord: Det øvre muldholdige jordlag som karakteriseres av like-

artet

innblanding

av

muld.

Som dert allerede vi,l fremgå av disse definisjoner, kan humusen fremtre i høtst forskje,lHige .Iorrner. Vi skal i

det

tølgende behandle de naturlige .huanustyper på fastrnarksjord. Disse kan variere innen vide grenser. Det kan derfor være hensiktsmessig å se litt på -de viktigere generelle forhold som

rrernkauer

disse variasjoner.

2. OPRINN:ElJSESMATERIALETS BETYDNING.

Såpass forskjellig som råmaterialet til vårt naturuge jordsmenns

(2)

humusdekke kan være, er det

på 1florhiånd

sannsynlig at det må sette sitt

preg på

den

produserte humus. For de lite omvandlede

humus- typer kan man bestemme oprmnelsesmatertalet. De sterkt omvand-

lede derimot er det vanskeligere å få rede på. Et stykke på vei kan

man

dog komme,

dels

ved å

følge

for-skjellig

plantemateriaåe under dets omvandling, dels ved

^å

undersøke hurnusdekkets

beskaffenhet i eldre,

tette

skogbestand, ihvor man vet

at

humusens

oprinnelses-

materiale gjennem

lange

tider har vært avfallet

fra

vedkommende

bestand.

Eg,en.sk-aper

ved

planteavfallet

og

dets

omvandnngsproduk-

ter som lett

kan

fØ·l,gies,

er

reaksjonstorholdene og

kvelstortomeet-

riingen.

ved en rekke undersøkelser angående disse

spørsmål viste

det sig at blade

av

osp,

bjerk,

or,

rogn, bringebær,

einstape, smylle-- bunke

og beitegress av kløver og gressarter, innsamlet i august,

efter

en ukes

opbevarmg

i

fuktig tilstand hadde omtrent nØit:ral

reaksjon, V-ed lø-v,f,aHstid

var reaksjonen

tydelig sur,

og

ved videre

ornvandhng under humide

forhold og

et

skogoestands beskygning t:ilto·k surheten temmelig sterkt.

Under gunstigere·

forhold, liten

utvaskning

^{og sva-} kere

beskygning

samt innvirkning av baserikt grunnivann eller

mine- ralmateriale behøver

dog i¹

kke

surheten å

tHta

ved fremadskridende

omvandling.

Frrske barnål-er

har en sterkt

sur reaksjon

rned

pH-¹verdie:r om- kring 4,5 eller

ennu

Iavere. Ved gulning, visning og

videre

omdan-

nelse ttltar surheten, men forandringene kan ofte

roregå

temmelig langsomt. Den humus som

blir

dannet av

barnåler,

har

under ugun-

stige

omdannelsesforhold:

sterk

beskygnirig og

tendens til forsump- ning hvor sterk ophopning

av

materialet

fore-går,

ruk:ket

pH-verdier

ned

rtH 3,6. I !Sikråniingerr hvor jorden er påvirket av bevegelig igrunn- vann

og

hvor som regel

det

org'anrske materiale lbhrr

godt blandet med mineralpartikler,

dannes

et mindre surt .humusdekke av det samme utgangsmatertale.

Omdannelsen

kan her

foregå

raskt

og kan

oiftte

medføre

en

forandring av

reaksjonen t alkalisk

retning.

Således er

der flere

steder

i sterke

skråninger funnet. humus,

opståitrt av

avfall

av granskogen, rned pH-:verd}eT mellem 5,0--'6,0.

Tremateri,alet omsettes

iallfall på

de

,første -trin av omvandlingen av sopper. Ved denme begynnende råtning tiltar surheten

raskt,

og reklær for

råtten vedrnasse

som lett kan

plukkes

i

stykker med

fing-

rene,

pfl-verdier på

3,,0-4,0. Når materialet

blir

så sterkt

omvandlet

at utseendet. er fullstendtg jordakttg,

stiger pH--verdi,en

som regel, men

i

tette

skogbestand

'kan dog temmelig lave

pH-v-erdie¹r hO'lde sig lenge

selv

i helt

jordaktig

materlale.

Uten å kunne gå

rnn på

detaljer

angående. h-errhen

hørende

un- dersekelser kan man ·si at

humusen i den nordiske barskog har et

surt utgangsmateriale. 'Såvel avfallet fra

bestandet som

den vanlige

bunn-

vegetasjon

'i

dette, lyng, moser og

laver, viser en

utpreget sur reak-

sjon. Avfall av

løvtrærne, urter og gress viser

petydeilig

mindre

surhet, · - ·

(3)

106

VARE NATURLIGE HUMUSTYPER

HØlg,e de i· det foregående refererte undersøkelser tiLtar i mange tilfeHe det organiske

rnatertales

surhet sterkt ved fremadskridende omdannelse. I andre tUf.e.Ue og ved 'langt fremskreden omdannelse kan endringene gå i mo:tsatt retning. Årsakene til disse endringer kan være flere. FOr diet før.ste vet vi at såvel en del sopper som bak- terter har en utpreget evne til -å forandre reaksjonen i det substræt hvori de vokser. Dtsse orgamsmer produserer nemlig syre. Man hær også iakttatt at de sure stontskirteprodukter kan undergå omdannelse hvorved pH-verd.ten stager. Undertiden produseres så store mengder sure stoffer at organismene dør. I sådanne tilf elle rkan man senere få sterk stigrnng .i

ipH-ver-dien.

Det

ligger

da nær å tenke at årsaken hertil er 'at organdsmenes eggehvrteholdige kroppsmasse omdannes under avgivelse av alkalisk reagerende produkter.

Herigjennem kam man da også ,forklare den stigende pH-verdi ved langt fremskreden omdannelse av trevirke.

Årsaken ti1l endringene i pH-verdi ved plantematerialets omdannelse 'kan også være

en

anrnen. Det materiale som opstår ved delt organtske stoffs omdannelse og som ¹v,i 'kaller humus, er av kolloidal natur. Enten der optrer virkelige hurnussyrer, lhv,ad man for øvrig nu almindeltg går ut fra, eller man setter disse syrer ut av betraktning, vH hurnusstofrene så lengre de ikke inneholder større basemengder ¹fo!r- holde sig som syrer. Optrær derimot

ri,ke,liig

med kalk, som får virke på humusen, kan denne nøitraliseres og man får den form av humus som Raman 1betegner «adsorptivt mettet» humus.

I daldrag og sterke skråninger med liv1ig grunnvannsbevegelse hemmes utvaskrungen, humusen blir mineralblandet og langt mindre sur erm hvor sådant vanntilsig mangler. Årsaken er utvilsomt for en stor del den rikere talgang på ha.ser. Hvor vannbevegelsen er rettet nedover, blir tilgangen på baser ubetydelig og· den dannede humus blir sterkt sur. Vi ,får den form som Rarnæn kalte

«adsorptavt umettet«

humus. R¹i'kelig tilgang på •kal,k

kan

altså opheve vrrkningen av sure omsetrnngsprodukter, enten det er syrer eller kolloider. Ukeledes vil med fremadskridende omdannelse de produserte humuskolloider om-

vandles

og etterhvert overføres i enkle stoffer. Vi finner også på dette

vis forklarmg

på

at

plf-verdden stiger når armdannelsen er rukket

så vidt at materialet

blir rmildartet.

Videre

synes

oprmnelsesmatertalets egenskaper som nærings- substrat for rnucroorgantsmene å spille en stor rolle. Det hårde, tre- aktige avfall fra barskogen og }~ngartene ^€Tfattig på kvelstoff

og

kalk og er derfor, samt på grunn av sin ih'å:r:de beskattenhet, lite skik- ket for bakteroene og de mere fordringsfulle mikroorganismer. Det blir derfor soppene som kommer ,til å besørge de første ledd av omdannelsen, Og· de vanlige råtesopper som angriper treartet matert- .ale, produserer, som ta1lr'ike undersøkelser viser, svære mengder av sure storrer, ,Først på et

renere

stadium er sådanne

Iorandringer

inn-

(4)

101

trå-dit at et større antall organismer kan ta fatt. De kvelst,offri¹kere avfallsprodukter fra Iøvtrærne.s blade samt gressartenes og

urtenes

såvel overjordiske som underjordiske

deler

danner et mere velskikket næringssubstrat for bakteriene, hvorved omsetningen går raskere, og rnneligvis

under dannelse

av

noe

andre produkter.

I det hele skulde

man

på

grunnlag

av de

nu torehggende under-

søkelser ha rett til å

utt-ale,

at oprinnelsesmatertales visstnok harme- get

stor betydning for

humusdekkets reaksjon, men de forhold hvor- under- omdannelsen foregår og omvandlingsgraden spiller likelede«

den aller

serste

rolle.

Under humide,

klimatiske forhold,

'hvor

podsolermg foregår,

og

under

et

skogbestands beskygning' tiltar det organiske materiales surheit under omdannelsen, og

av

det sterkest sure oprinnelses- materrate

kan

der

dannes

råhumus med

pH-verdier

he,lt ned til 3,5.

Også

av

mindre surt oprmnelsesmaterlale kan

der

undrer sådanne ugunstige forhold, produseres utpreget sur humus, iallfall med

pH-ver-

dier ned

til

4,0. Under gunståge forhold dannes av det baserike organiske avfall en svakt sur .hurnus, rnen sådan kan også opstå om

det

organiske oprinnelsesmateriale er utpreget surt og baserattlg.

Betlngelsen

er

da a:t omvandling-en foregår under

innflytelse

av

base-

rikt grunnvann og innblanding

av

mtneraimateriare i humusskiktet.

En

lignende omdannelse foregår hvor et skogbestand åpnes så Jordens temperatur stiger og omsetnmgshastrgheten påskyndes.

Også det organiske jordrnatertales syre- og basebindingsevne

e1·

nøle knyttet

til

oprmnelse og omvandlingsgrad,

Oprinnelsesrnateri-

alets tnnnlytelse gj,Ør

sig

særlig

gjeldende

så lenge omdannelsen er Ilte fremskredet. SåiL-edes viser det sig at trevirke,

løv, gress

og urter har temmelig forskjeluge

tatrertngsæurver

i Jlte omvandlet tilstand.

Materiale

fra løvtrær og urter

viser

·støne

meng-der av

syreblndende emner enn materiale av bartrær og

Iyngarter.

Når materialet

begynner

^'åråtne,

tåltar

basebindtngsevnen

over- ordentlig sterkt

.o,g synes å rekke sitt

maksimum ved

den omvandlingsgrad

som

er karaktertstisk for

typisk råhumus,

Ve-ei videre om-

dannelse, hvorv,e,d dier opstår virkelig

muld,

avtar basebindlngsevnen.

Dette står visstnok

for

en

stor

del i forbindelse rned at det organiske materiale under mulddannelsen Øker i

mineralinnhold.

Men: også

den videre

omvandling av

de

sure produkter der

eir

karakteristdsk

for

de midlere

omvandlingstrrn,

spil.ler

sikkert,

en

veserrthg rolle.

Syre'binding.sevnen nvtar stort sett med .fremadskridende omdan- nelse av dert organiske

matønale.

Dog finner man

selv

i det vel

om- dannede,

muldartede produkt noe

mere av syrebindende emner når

oprmnelsesmatertalet er k,aJkri'kt avfall

fra

løvtrær og urter enn det

rnere basefattige

materiale

.av bartrær

og

Jyng.ariteT.

Spørsmålet om oprinnelsesmateiadets innflytelso på humusens reaksjon og syre- og 'basebindingsevne er

således:

i

.høieste

g,r:ad

av-

(5)

108 VARE

NATURLIGE HUMUSTYPER

hengig av omvandlingen. Dette fremgår

også

tydelig derav at humusens pH-vieridi stiger og buffervirkningen avtar når skogen hugges så omsetningen påskyndes.

På kvelstoff'omsetningen i humussldktet må dettes oprinnelses-

materiale

ha stor innflytelse. Er det organiske avfall kvelstodfattig, vil organismene som. besørger omsetningen, selv trenge alt kvelstoff til opbygningen av

sin

kroppsmasse. Under slike forhold kan også tiHørte kvelstortmengder bindes av organismene og derved midlertidig unddras de

helere

planter. Eft,erhv,ert som

omdannelsen

skrider frem, avtar det organiske materiale i mengde og der foregår derved en pro- sentlsk ø,kning av 'kvelstoffet slik at ammoniakk eller salpetersyre kan

prod useres.

Det er da også gjermern tallrbke undersøkelser, både her hjemme og i utlandet, ,påv¹ist at humus med gress- og urterik vegetasjon som inneholder store mengder kvelstoff, viser livlig kvelstoffomsetning med frigjørelse av nitrat. Hvor derimot vegetasjonen består av Iyng, lav og moser,

som

inneholder fonholdsvis lite kvelstoff, er nitratdan- rielse sjelden. Denne forskjell i kvelstortomsetnlngen har naturligvts også andre årsaker

enn det

ulrke kvelstoffinnhold. Eksempelvis kan påpekes at gress og urter også har en fysisk beskaffenhet som be- ting-er en Iivligere omsetning enn lyng, lav o. Iign. Der er utført en rekke ·forsøk med tH.s,etning av forskjellig organisk materiale til en del av våre vanlige naturnge humu:styper. Disse undersøkelser oekrerter for det f,ørst,e det som foran

er

påpekt. I midlere og gode humustyper har

det

kvelstotrrtkeste o,g fysisk

gunstigste

materiale som

er

'brukt, nemlig kløverhå, virket sterkest. fremmende på nitrat-dannelsen.

Det

kvelstoftattdgere materiale 'æv smylebunke og gjøkesyre har også fremmet nitrandannelseri efter først gjennern 'kortere ell-er lengere tid å ha virket

hemmende,

og til dels oevirket, at det på forhånd

op-

hopede

niteat

i større eller mindre grad er forbrukt av mikroorganismene. Ore- og ibj,erkeløv har ,til å begynne med ¹fr-emkralt en sterk senkning av mtratinnholdet, men efter en tids forløp er nitratoro- duksjonen fremmet. Barnåler har ført til en svak senkning av humusens rutratinnhold. Denne senkning har holdt sig under hele for- søkstiden, 4 måneder.

De videre undersøkelser har imidlertid vist at omsetningen av

samme

organiske materiale roregår høist forskjellig i ulik humus. Jo ugunstigere og mere

råhumusartet

humus-en

er, io større

del

.av det

omsatte

kvelstoff blir assimilert av mikroorganismene, og jo lengere tid tar det før dret om vandlingstrln rekkes da kvelstoffet blir i så stort overskudd at nitrat kan frigjøres. Jo gunstigere og møre rnuldartet humusen er, jo hurtigere kommer nitrifikasjonen i gang i tilført

or-

ganisk materiale, og jo større nitrat-mengder vil der i almmdeltghet bli Jrigjort. Det organiske materiales innvirkning på rutratdannelsen

er altså

i høi grad avhengig av .humustvpens beskaffenhet.

Men det

(6)

kan ellers

rastslåes at

planteavfallet

har

en avgjørende irmrlytelse på kvelstoffomsetrringen. På

lignende

vis

forholder

det sig også med omvandlingsprosessene i

det hele,

De treartede rester

rra skog-

bestandet, fra

Iyngartene o. Iign.

omdannes

sent og danner

1-eitt

rå- humus

som er

Ilte

omvandlet, teppeaktag sammenfiltret, sur,

treg med

hensyn til omsetningen samt Iysask og kjemisk ugunstig. Materiale fra

løvtrær,

gress og urter

trekker

på

aue

vis i gunstig retning. Og regulertngen

av

skogbestandets

sarnmensetmng og bunnvegetasion

blir derfor et

viktig

middel til å lede

'humusdekkets

utvikling i

hel-

dig

retning. (Forts.)

BRIKETTERING AV TORV.

Av ingeniør R. Ottesen.

0

M verdien av brdketterrng av turv hersker dier delte

meninger.

Det er dem som fraråder brikettering, idet det

fremholdes

at almin- dellg maskinformet

torv,

som eventuelt blir ertertørret, er ovenlegen i fyringen likeoverfor brikettene, da disse taller sammen i ilden og til dels faner uforbrent gjennom

rrstene, Som

bevis herfor !blir frem- holdt resultatene fra den nedlagte brikettfabrrkk i Friedland, rivor forholdene, ska; ha

vært

som ovenfor nevnt.

Denne opfatning er efter min mening ikke riktig.

Lufttørret torv, hvis kvalitet er avhengig av værlaget

under tør-

ringsprosessen, vil

ikke

kunne fremstilles

med 1konstant vannmn-

hold, og fyring-en vil ikke kunne innstilles, helt

Økonomisk for

et rna- teriale med

vekslende

vanrunhold, og som tølge herav vekslende var- meeffekt. Selv om en ettertørrmg finner sted, der dessuten fordrer dobbelt arbeide, vil dette

forhold

ikke kunne opheves helt. To:rv- brikettene derimot -er tH enhver tid av samme kvalitet, når myren utgraves

gjermem

tversnittet og ikke lagvis ovenfra og ned ,til bunnen.

Når det ved lbrikettfa:brik'ken i. Friedland viste sig at, brrkettene falt

sammen

under forbrenningen, så har

dette

hatt sin årsak i en mangelrull ,gjennemf:ørelse av tørringeprosessen.

I de senere år er

diet

.på briktterrngens område gjort

betydelige

fremskrict. Je,g skal i

denne

forbindelse henvise ti'l den danske bri-

kettfæbrdkk

i

Kås,

hvor der fremståltes

torvnriketter

av

en

aldeles for-

trinlig

beskaffenhet, som holdt i fyringen like så godt som noe annet

brensel,

og som er så hårde

og

motstandsdvktrge at der må

anvendes

krefter for å bryte

dem

i istykker der rangt overgår de der skal ti'l for å knuse en brunkullbrtkett. Med hensyn ,til

holdbarheten under

:fyring kan videre henvises til rorsøk der i sin tid blev foretatt ved de danske statsbaner og som

undertegnede

hadde

anledning til

^åovervære.