• No results found

Romprogram for nytt veksthusanlegg på Norderås ved Institutt for grønnsakdyrking

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Romprogram for nytt veksthusanlegg på Norderås ved Institutt for grønnsakdyrking"

Copied!
39
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FOR NYTT VEKSTHUSANLEGG PÅ NORDERÅS VED INSTITUTT FOR GRØNNSAKDYRKING

Forslag fra plankomite oppnevnt av PU

5. mai 1976

Behandler det samlete behov for forsøks- an legg ved instituttet og beskriver et nytt veksthusanlegg med kostnadsoverslag

. '

.• : .•.

- -

. ·,

•.•..

.

. .

.

.. .,

·

D D

(2)

TIL NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE

---

Den oppnevnte p La nk orn.it.e e n av .5. 5 197G for n/ ·~'J

på No r d e r å s , ovc r l.eve r e r h e rvo d sin tr: .. rednJ.r~·~r.

As i februar 1977

Anton Hjeltnes (formann) Arnulf 1;. Persson

Jakob Apeland Per Roer

Alfred Ha.ga

(3)

1. INNLEDNING

1.1. Komiteens sammensetning og mandat 1.2. Orientering om romprogrammet

2. DET TOTALE BEHOV FOR FUNKSJONSENHETER VED INSTITUTT FOR GRØNNSAKDYRKING PÅ NORDERAS

2. L 2 ~ 2.

2. 3.

2 . 4 ~

2. 6.

2 ~ 7 . 2. 8.

2. 9.

Veksthus

Laboratorium/undervisning

Frøavl/foredling/sortsgransking Lagring/konservering

Jord/gjødsling Velferdsrom

Bygg for redskap og maskiner Vedlikeholdsverksted

Administrasjon/kontorer

\ 3. FORSLAG TIL FRAMTIDIG DISPONERING AV ROM I EKSIS11ER- ENDE BYGG PÅ NORDERAS ETTER AT NYBYGGET ER FULLFØRT 3.1. Veksthus 1 og 2

3.2. Driftsbygning I tilknyttet veksthusa 3.3. Driftsbygning II

3.4. Driftsbygning III

3.5. Andre anlegg

4 . NYTT HOVEDANLEGG PÅ NORDERÅS 4.1. Alternativ P"

4. 2. Alternativ B

4. 3. Diskusjon av de alternative løsningene 5. ROMPROGRAM FOR NYBYGGET

5.1. Hovedadkomster og vestibyle 5.2. Arbeidsrom

5.3. Vekstkammer

5.4. Møte- og demonstrasjonsrom 5.5. Laboratorium

5. 6 . Py r r om 5 ., 7. Garderobe 5.8. Andre rom

3 3 3

5 5 5 5 5 6 6 6 6 6

7

7

'""I f

8

0 ::,;

10

10

10 12

12 13

15

1 .,- ., _ o 16 18 19 19

(4)

- 2 -

6. KOSTNADSOVERSLAG 20

7. SLUTTMERKNAD 21

Vedlegg:

1. Funksjonsdiagram for nybygg på Norderås 2. søknad til NLVF av 16.6.1975

3. Brev til NLH av 14.3.1974 4. Brev til NLH av 1.12.1975 5. Skisse av anlegget på Norderås

6. Driftsbygning I tilknyttet veksthusa 7. Driftsbygning

II,

1. etasje

8. Driftsbygning II, 2. etasje

9.

Driftsbygning III

10. Alternativ A 11. Alternativ B.

(5)

1.

INNLEDNING

Professorutvalget ved

NLH

oppnevnte i mal 1976 en

ny

plankomite som skulle legge fram romprogram for veksthus og arbeidslokaler

til

Institutt for grønnsakdyrking i forbindelse med nybygg på Norderås.

1.1. · Komiteens

sammensetninq oq

marid

a

t .

Vedtak - sitat;.

11

Professorutvalget.

oppncvrie r plankom i te med følgende ~'.",o.mmens\~t. y; :~':::

og mandat:

Driftsingeniør A. Hjeltnes (formann) Professor A.R. Persson

Førsteamanuensis

J-.

l\pcland Amanuensis P. Roer

+ 1 representant fra de n te kn i.s ke stab

ved

.i n s t : t.u

t.t.e

t .

Komiteen skal

legge fram r

omp

roq

r am

for ve

k st hu s

og arb,:;<I.c.l~_,1okaJcr ,.

Som grmnl:~g

for

c c samlet

k.ostnu.dsovcrs.lag

nå de tcknL:-;kc:.:

an1e:•Ji:J

byggeprosjektet. Det for11tsettes at Institutt for grønns2~2 holder sekretær for komiteen .. "

Fagassistent

A. Haga representerer den tekniske stab ved iDS~)c::~

Vit. ass H. Kr. R_rgd ble utpekt som s e k re t æ r i p lankonut ccn .

Ved brev av 3.11.1965 ble det oversendt et romprogram fra N~!:

Landbruksdepartementet for godkjenning. Dette progra~nst omfattet

foredlingsveksthus, arbeidslokaler,· lagerrom for

frøavlsmat2rial2 og redskaps- og lagerhus ved Institute for grønnsakdyrking

Norderås

v

For

å

Jekke noe av rombehovet b le d o

t; i

19 7 3

by,,:f'Jet

et redskaps- og lagerhus (driftsbygning III) på

Norder~s.

Institutt for grønnsakdyrking har seinere søkt NLVF om ~idler til

bygging

av nye veksthus med tilhørende arbeidslokaler. Firskn~nsR- rldct oversendte instituttets søknad av 16.G.1975

(vodl.

2) til

NLH for t) {:tale-~ s c ( brev l 7 . J. 2 . 19 7 5) ~

rekke andre byqgesa.ker behandlet av h,;t5gskoJ.ens ko lLe qi.ura i nv;,)l.>:

den 27.2 .. 1976~

(6)

- 4 -

Kollegiet gjorde følgende vedtak -

sitat:

"Romprogrammet for veksthusanlegg og driftsbygning· på Norderås

er ikke ferdig til sluttbehandling og høgskolen finner derfor ikke

å

kunne anbefale bevilgning til dette prosjektet på

det nåværende

tidspunkt".

Dette

er bakgrunnen

for at høgskolen opp- nevnte den nedsatte komiteen.

Komiteen viser ellers

til brev

til NLH

fra

Institutt

for grønnsak-

dyrking 14.3.1974 (vedl. 3) og Norges Grønnsa]::dyrkerlag 1 12.1975

(vedl. 4) .

(7)

2. DET TOTALE BEHOV FOR FUNKSJONSENHETER VED INSTITUTT FOR GRØNNSAKDYRKING PÅ NORD~RÅS

2. 1.. Veksthus

- Veksthus. Vekstkammer - Service-enheter:

co

2

-anlegg

Næring soppløsningsanlegg Datasenter

2. 2-. Laboratoriurn/undervisni1"19_

2.2.1. Laboratorium - Veierom

- I<jernikalierom - Undervisning

2.2.2. Demonstrasjon_og_øvelscsundervisning

- Vanlig gruppeundervisning med plass til inntil 50 personer - Gruppe/laboraturiearbeid

2.3. Frøavl/foredling/sortsqransking - Frøtørke

- Lager for elitefrø oq stamfrø - Lager for bruksfrø

- Frørensing - Frøspiring

- Isolasjonskabiner

2.4. Lagring/konservering

2.4.1.

Konserveringsgrønns~ker

•.

- Mask Lier: Tresk.ing Sortering

Kvalitetsgransking KonserveringskjØkk2n Dypfrysing - innfrysing

(8)

- 6 -

2. 4 • 2.. ~,~Sf E!!:!9:

- Kjølerom - spesialrom - Spesiallaboratorium

2.5.

Jord/gjødsling - Gjødsellager

Vekstmedialager - Steriliseringsplass - Jord/kompostlager

- Laboratorium for jord- og planteanalyse

2.6.

Velferdsrom - Lunsjrom/kjøkken

- Hybelleilighet og hybel for instituttets vakt - Sanitære anlegg: Toaletter

omkledningsgarderobe dusj og badstu

,.

2. 7. Bygg

for

redskap og ma~]::·i_12_gE_

- Traktorer og varebil - Traktorredskap

- Håndredskap

- Vedlikeholdsverksted

2.8.

Laqer/vareekspedisjon - Rom til produktbehandling - Kjølerom

- Emballasje

- Vareekspedisjon

2.9. Administrasjon/kontorer - Kontor - driftsledelse

- Kontorer for vi te n s.k ap Li g o~; teknisk persona le

(9)

3. FORSLAG TIL FRA....lvlTIDIG DISPONERING l\':./ ROM I EKSISTERENDE BYGG PÅ NORDERÅS ETTER AT NYBYGGET ER FULLFØRT

3.1. Veksthus log 2

Veksthus 1 og 2 (vedl. 5) benyttes til planteforedling og frøavl.

Når disse er kondemnable ligger forholdene godt til rette for oppføring av veksthus på samme sted.

3.2. Driftsbygning

I

tilknyttet veksthusa (vedl. 6)

Fyrrorrunet og r ornrnet; med pumpe- og b Lar.dinos au t.ome t.Lk.k eu (lager) forblir antagelig som før" Dersom veksthus log 2 med fordeJ.

kan få varme fra nyanlegget, k an f y r r ommet. be,·iyttes L:l] \'t:::ki:;t·"·

kammer for foredlingsmateriale. Det nåværende rorn for plante-··

vernmidler og noe av kjelleren omdisponer2s til laqer f0~ utstyr til fore~ling. Skap for håndredskap forblir som før.

3.2.2. l._etasje

Garderote, veierom og tilstøtende kontor for teknisk personale f r Lq i s til laboratorium for foreclling. De øvrige rom i s.a.nme etasje forblir foreløpig som før.

I østenden av bygget settes i stand en moderne hybelleilighet.

Midt i bygget utstyres en romlig hybel for vakthavende gartner/

agronom. I den andre enden utvides lunsjrommet med tekjøkken for de ansatte.

3.3.1. 1. etasje_(vedl._7)

Fryserom, kjølerom, arbeidsrom og toaletter blir som før.

Laboratoriet f r Lq Ls som et korrt r o Lk abo.r ac o.r i.um .i fo:JJ,:;_nJelss med pr oduk t.Lao

r

ir.q . Gasskroinat.ogra.f og

n.nnet

Eg'ic1vend

får plass her. De tre mindre ana.Lys er ommerie blir k.ny t.tc+ '.:il Laq r in9s9ran.skingen.

(10)

- 8 -

3.3.2. 2._etasje_(vedl._8)

Prepareringsrom, lØklager, redskapslager, maskinrom, arbeidsrom og kjølerom forblir som før. Prepareringsrommet kan nyttes som frøtørke. De øvrige rommene i denne etasjen frigis til produkt· ..

laboratorium og laboratorium for jord og planteanalyser.

Loftet fortsetter å fungere som·avlastningslager.

3.4. Driftsbygning

III

(vedl.

9)

3.4.1. Treskerommet

--·---

Treskerommet benyttes til arbeidsrom for grq>nnsakgrans].:.:tng .i forbindelse med

konservering

ft Det er påkrevet med en

scr:::·tskilt

kjøkkenavdeling for blansjering og autoklavering.

3.4.2. Ga~asje_for_varebiJ1_traktor m.v~

Den øvrige romplassen i dette bygget skal tjene som garasje for varebil, traktorer og traktorreds~aper som

idag. Diverse høste-

kasser har også sin plass her. Nærmest treskerommet skal det innredes et vedlikeholdsverksted.

3.5. Andre anlegg

3.5.1. Overbygg~~-E1~§S

Overbygget plass for jord, veksttorv, kompost og handelsgjødsel sluttføres. Her vil foregå lagring av

nevnte

driftsmidler

samt forarbeide av vekstmedia. Denne plassen er lagt

nord

for

driftsbygning III~

3.5.2. Vaskeplas~~U

'

Vaskeplassen

ved

driftsbygning I flyttes

øst

for nybygget (Vedl.l0)for å gi plass til intern trafikk med kjøretøyer_

3.5.3. Be~~~elassen

Benkeplassen må antagelig sanere~ eller eventuelt

i .. i 1 (6 ~3 t ·- siden av driftsbvaninaIII

(11)

4. NYTT HCVEDANLEGG PÅ NORDERÅS

Nyanlegget på Norderås skal

i

første

rekke

benyttes til forskning og undervisning.

En

ser det

som

svært viktig å kunne studere vekstfaktorene i faktorielle forsøk.

Som et

minste

krav

bør det være mulig

å

legge ut forsøk med 2x2x3 faktorer.

D.v.s.

at

anlegget

må ha

12 like veksthusrom~

I

tilsvarende nyoppførte anlegg i Danmark og Holland var hvert av disse på henl1oldsvis 64 og 56 m2

. Dersom en tar utgangspunkt i 12 m breie hus vil det være praktisk med avdelinger på 60 - 70 m2

.

I tillegg til dette er det behov for 6 vekstrom av samme størrelse som kan være noe enklere utstyrt. Disse rommene skal bl.a. benyt- tes til forkultur av en rekke grønnsakslag for plasthus og friland.

Med tanke p& undervisning og demonstrasjon må en kunne dyrke de viktigste veksthuskulturene mest mulig på linje med komersiell drift idag. I denne forbindelse er det nødvendig med minst

t

o pro_uKsJonsrom 1ver pa ca. ~

a ', .

l ' 0 -,00 m. 2 Tota t omJacter a~tsa oe 1 · -F.' ' . "'I ' " '.'!

1 'h ]8 k t _,. ~70 2 2 ,.. ""(() 2 t·' . nye v e k st; usa _. ve -s c r om a. m og rom a 3 l m , -ry:-.c: . .L - c a , 2 2• ~ . '00 1 .11 2 D-! ..L ,:>,._} ..-.c ·, e rommene

er r

- -1-- e n . k t; Ct ::1..,,1 t- - t:. -- f)c,. .g ~-n l--1.... ":'.\'-"(•th""'C' , e 1-~ .l U ,.·;, el -- /, ,,..,_ _; c'(' i '"),To--, ,,.., L, 1-.1 •

Produksjonsrorrm1ene legges til den ene enden a\; hvert hus.

I nær tilknytning til de to veksthusa foreslås oppført et sentral~

driftsbygg (driftsbygning IV) med bl.ac laboratorium, rom for demonstrasjon og øvelser, arbeidsrom, vekstkarrmter, tekniske rom m.m. Denne bygningen må være så lav som mulig og ha en utforming

i pakt med det skisserte f unk s j on s di aq r amrne t (vedl. 1) .

Ds to

vek s t.hus a bør knyttes sammen med hov edby qn i.nq en med korr Ldo r e r . Når det gjelder plasseringen av det nye anlegget på Norderås, har komiteen }:ammet fram til to alternative Le s n.Lnq e r .

(12)

-~ 10 -

4.1. Alternativ A (vedl. 10)

Driftsb. II

Driftsb. 1 Driftsb. IV

~1 :rnæ-1:

Veksthusa legges i Ø-V-retning øst for eksisterende veksthus-

anlegg. Det sentrale hovedbygget legges nord for de nye veks~tus~.

4. 2. Alten12.tiv B (~~91. 11)

/:/ 1 .\/1

1

D.riftsb. III

<<· \::: :>::. .< :-_

Dr i

. _

f tsb. L;~ii;.:8:t;;J

??~:1?:m

{?}!l;:rVDriftsb.

II

I··>..

I . ,: .' : I

t•_',c_~:-,;; !'"--~'" c·-- . ., • ....,,?

Lf \1 (i 1 _. _ ørnru

nu FJ

D1- if tsb. I

Lill ·•··· pilim

' .. 1.

li

~~

V e k '>..,., s t.h USa 1 egges ... i N-C- w I -·~t. c n_ng norc. i . -1 f- ur e .__,:::,] .. , k s i c~- re, c-8~ ._naE. v l :,, ·, ... ,'~ CK,_,L c '-I- lu ,~c:-·- • .,

anlegg. Hovedbygget legges øst for de nye veksthusa.

4. 3. Disk.us 1 on av de al

t~.n~_.'!:.i.?e

lØsnir~g.~nE;

Alternativ A

gj_r

gode lysforhold hele året. Denne

pl2sseri11gen

vil e t.t e r komiteens menIn« srL et bed:t·e t.o t.a I i n nt.r ykk 2·v L:· ==;-·i - tuttets anlegg p& Norderts.

(13)

I

alternativ

B

vil driftsbygning

I

som er.-- oppført i 2 etasjer, kaste skygge mot deler av veksthusa i vinterhalvåret. På s amrne måte vil det nye driftsbygget på østsiden av veksthusa gi skygge- virkning ved lave solhøyder. Skilleveggene mellom vekstr.onunen.e vil medføre svakest belysning i nordenden av husa midt p~ dagen.

Noe av arealet

i

alternativ B har fjell i dagen hvilket vil med- føre en del sprengningsarbeide. Masseproblemene forøvrig er

omtrent de samme for begge alternativer. De berørte jordarealene er i begge tilfeller lite egnet til forsøksfelter. Alternativ A vil føre til visse endringer av de nå\rzp:cende installasjone:c s orn

benkegård og vaskeplass.

Komiteen er enig om at realisering av alternativ A er den beste løsning.

(14)

- 12 -

5. ROMPROGRAM FOR NYBYGGET

5.1. Hovedadkomster

og

vestibyle

Adkomster og vestibyle skal dekke behovet for innganger og

garderobe for studenter og besøkende i bygget (min. 50 personer).

De skal også tjene som innganger for de ansatte til arbeidsrom, tekniske rom og andre rom. Adkomst til a rbe i ds r ommet skal sam-·

tidig tjene som hovedinngang til veksthusa.

Arealbehov

.1.1. Hovedinngang ro/vindfang .1.2. Vestibyle m/garderobe for

yttertøy til 50 personer

.1.3.

Toaletter til vestibyle

10 kvm.

25 15

li

li

Adkomster og vestibyle tils. 50 kvm.

5. 1. 1. Hovcdin~g~!}gen

Hovedinngangen skal formidler t.r a f i.kk ti1 rorrunet for demonstra-·

sjon og øvelsesundervisning, laboratoriet, fotorommeL:., mørke- rommet og administrativt hjelperom.

5.1.2. Vesti~y!~n

Vestibylen skal være en fortsettelse av hovedinngangen og romme garderobe for yttertøy. Her bør ~et også være plass for oppslags- tavle~

5.1.3. Toalettene_til __ vestibylen

Toalettene til vestibylen skal hovedsaklig benyttes av personal2 som arbeider i laboratoriet, besøkende og studenter.

5.1.4. Adkomst til arbeidsrownet

---

Adkomst til arbe:~dsrommet skal ha stor å.pn.ing og gi rnuJ.ighet for Lnnk je r Ln q i arbeidsrom.met med traktor og varebil. Det e r

t

tii·-·

legg nødvendig med en vanlig inngangsdør.

+

(15)

Kommentarer til punkt 5.1.

Komiteen mener det er svært viktig

å

ha to innganger til bygget for å kunne skille viktige funksjoner som har ulike krav til renhold. Av samme grunn er det ønskelig med eget toalett til vestibylen.

5.2"

Arbeidsrom

Arbeidsrommene

omfatter

ett

sentralt

rom

med

betegnelsen

a.rbe.i.6~-

rom og en del lagerrom som har nær forbindelse med e r be i.ds r ommet . Lagerrommene skal gi plass til driftsmidler far nyanlegget og lagring av produkter fra veksthusa før distribusjon. Kontorer for driftsledelse og teknisk personale regnes også med som ar- beidsrom.

Arealbehov . 2.

L

. 2. 2.

• 2 • 3 •

Arbeidsrom

Administrativt hjelperom

140 15 2 kontorer for teknisk

personale

20

kvm"

11

.2.4. R~m for diverse driftsmidler

.2.5.

Rom for

gjødsel

og vekstmedia .2.6.

Eniliallasjerorn

.2. 7.

Kjølerom .2.8~

Frørom

.2.9. Rom for plantevernmidler Arbeidsrom tilsammen

70 Il 20 !I 10 li 10 10 J - :> r:

Il

Il

li

310 kvm~

5.2.1. Arbeidsrmmnet

---

Arbeidsrommet krever relativt stor q o Lv f La t.e og rn.å ha høy f Lek s i>- bilitet. Det skal ha direkte forbindelse med veksthusa. I a r-:

beidsrommet skal en stor del av arbeidet med oppal av plante- material2 til veksthus

og

friland foregå. Observasjonsarbeide som veiing og måling samt pakking av produkter fra veksthusa

for salg skal også foregå i ar be Ld s r oiurne t; ,. Det vil b l i F ~~kre'vct med minst 10 løpende meter arbejdsbenk langs veggene i rom~et.

Det må legges til rette for demonstrasjoner og pTaktiske øvelser

for stude:::itene.

(16)

- 14 -

5.2.2. Administrativt_hjel2erom

Administrativt hjelperom skal være nær tilknyttet aktiviteten i møte- og demonstrasjonsrommet og inneholde en del materiell i denne forbindelse. Dette rommet må også kunne benyttes av vitenskaplig personale som arbeider med veksthusforsøk. En eventuell datasentral må få plass her. Den skal i første rekke tjene til nøyaktig registrering og sikker overvåking av tempera- turforholdene i vekstkammerne og vekstrommene.

5.2.3. 2_kontorer_for_t~knisk_Eers0nale

Avdelingen på Norderås har idag en arbeidsformann for aktivi- teten på friland og en for aktiviteten i veksthus og i benke- gården. Disse har nå kontornlass som etter nlanen skal frigis til laboratorium for foredling og frøavl. De nye kontorene må ha nær forbindelse med arbeidsrommet.

5.2.4.

Rom

for

diversA

driftsmidler

---- --- ---

Rom

for diverse d r i f tsm Ld l e.r skal

rorrune

teknisk utstyr og hjelpemidler i

forbindelse

med forsøkene i veksthusa

oy

·vekst"'·

kammerne.

5.2.5.

Rom_for_handelsgjødsel_og_vekstmsdia

Rom

for handelsgjødsel og vekstmedia skal være et supplerings- lager.

Dette

rommet må ha

di.rekte

forbindelse med arbeids- rommet.

s.2.6.

Emball2.sjerommet

Emballasjerommet skal være lager for emballasje for p.roduk t e r fra veksthusa og levende planter til forsøk~

5.2.7" I<j~1~rornrnet

KjØlero1rmet skal tjene til oppbevaring av veksthusgrønnsaker

i

korte perioder før distribusjon.

Det

kan bli aktueJt med delins av dette r ornme t; i to mindre rom"

(17)

5.2.8. Frørommet

__

,_ .

__

Frørommet skal

i

første rekke være lager for handelsfrø. En har lenge hatt planer om et lager for elitefrø med mulighet for nedkjøling og dermed lagring over et langt tidsrom. Frø- rorrunet bør derfor deles

i

to slik at handelsfrøavdelingen blir liggende nærmest inngangen til rommet. Med dette i tankene ville det

være

praktisk å plassere frørommet

ved siden av

kjølerommet.

Kompressorene til kjØleagregatene må få plass enten i fyrrom.met eller i

servicerommet~

5.2.9. Rom_for_elantevernrnidler

Rom for plantevernmidJer

skal

dekke behovet for bruk av slike

midler i veksthus og på friland. Dette rommet bør ha et f o rvarr e J s.-:'.

med

garderobeskap

og vask. Det bør

være

direkte forbind2l~e fra

rommet og ut av

bygget med

kort vei til

v~skeplassen.

Kommentarer

til punkt 5.2.

Avdelingen på

Norjerås har

i dag ca. 50 da med forsøksfelter friland og 1 da

veksthusareal

(p

l ac t.hus mt-~dregnet.).

Når det nye

veksthusanlegget

blir realisert blir

veksthusarealet 0ver 3 da. De

aller fleste

kulturene,

både på

friland

og

:i. vekst}_--;_us, må ha forkultivering. Dette

arbeidet

krever mer plass ved en

f o r s øk s s t.a s j on enn i et spesialisert grønnsakga.rtneri av samine

størrelse. Forsøksarbeidet omfatter

mange

grønnsakslag

som

i de

fleste

tilfeller skal

ha ulik

behandling

til samme

ti~

ved oppal. I tillegg til dette er det som o f te s t, flere sorter av

hvert slag.

Undervisning og

praktiske

øvelser drar også i

retni~a av et forholdsvis

større

arbeidsrom.

5o3.

Vekstkamrnere

Vekstkamrnerne skal dekke behovet for p l.ant.e f c r s ek i m i nd r e må Le stokv uavhengig av årstiden. De skal ba s e r e s på kunstig belysning. v ek s

t

kznmuer ne må gi mu Li.qhe t; for tempera.tur·,· 09

f uk t.t qhe t s r ec uLe r Lnq s an.t; res:suleri119 a\, daglr:-r.\9de 09 Ly s s t.y rke . Det .- er oq s ., å påk ·'-·'- r e vet _ · =1,::,,c:i .lli."'-....- . .l +-1' lfd1L'-- y ·-1 ~.i... .. ner ,_ ..J av -. ;J

ro

,_.. ")j,;o v··'r:,t--c:·.._r)..,,_,_)_.,,.~J...,.~_,,1,,,.·-..., 1-k,:"f[)F•Drc·,c,. J.~.-~

,:.

ha forbindelse med arbeidsrommet og 1aborato:ciet.

(18)

- 16 -

Arealbehov

6 celler

å

2,5

x

2,5 m 38 kvm

Kommentarer til punkt 5.3.

Vekstkarnmerne er spesielt påkrevet for å kunne drive fysiologiske og morfologiske studier av en rekke grønnsakslag, spesielt under oppal. Det er nødvendig med 6 rom for å gjennomføre sammenlignende forsøk og virkningen av ulike klimafaktorer.

5.4.

Møte- og demonstrasjonsrom

Møte- og demonstrasjonsrommet skal fungere som et kombinert rom for undervisning og møtevirksomhet. Rommo t; bør ha sitteplass og skrivemulighet for inntil 50 personer. Det må legges sljk

at det er

minst mulig

utsatt for

støy

fra

a r be Ld s r ornmo t..

Ar e a Lhcr.ov

60 kvm

M.Øte·- og demonstrasjonsrommet må ha direkte forbindelse mod

vestibyl~n

og nær

forbindelse med

laboralnriet

med tanke nå

undervisning.

Kommentar til punkt

5.4.

Ved Institutt for grønnsakdyrking er det for tiden undervisning i fire forskjellige kurs i høstsemesteret og to i vårsemestc~et.

Alle fire kurs i høstsemesteret har en stor del av undoz v i.s nt no en på Norderås. MØteromrnet i 2. et-asje av

driftsbygning

II som be- nyttes til dette

formålet,

er både for lite og for mangelfult utstyrt.

Plassmangelen

er

enda

mer uttalt ved

faglig

besøk av foreninger og ulike grupper. Komiteen ser det derfor slik at

det er

viktig

med en

rommelig møte-

og demonstrasjonsplass.

5.5.

Laboratorium

Laboratoriet skal i første rekke benyttes til

morfoloqish0~Qg

anatomiske studier av materiale fra veksthusa og

vekst]cammcrno,

'

men oqs å av ma c erLa Le fra andre

greiner av

virksomheten

Norderås. rEndre grupp,~r av studenter ( .i nn.t i I 10 s t.k , ) vil

"h lb t O d . O l

ogsa a a o r a o r a eun e r v

i

s na nq

re

r .

Som en del av laborator et inngår et ve Lero,u o q et kj erni.ka L ie~-orn.

(19)

For å ha gode muligheter til fotogr~f8ri~g, bør det også være et fotorom og et mørker6m i tilknytning til laboratoriet.

Arealbehov

. 5 .1.

Laboratorium

50 kvm

• 5. 2. 2 hjelperom for laboratorium 10 Il

. 5. 3. Fotorom 10 li

. 5. 4. Mørkerom 5 li.

Laboratorium ialt 75 kvm.

5.5.1. Laboratoriet

Laboratoriet skal utstyres for anatomiske og morfologiske undersøkelser.

5.5.2. 2 h

j e 1 [

e rom_ f C' ?'""·_ 1 abo

ra

to r

5.

11111

2 hj e Lpe rorn for laboratorium omfatter ett veierom og ett k j emi- kalieromf hvert på ca. 5 m2

. Veierommet skal

bE:nyttes

ti1 finere veiing av plantemateriale.

5.5.3. Fotorommet

Fotorommet skal ha fast opplegg for belysning og fotestativ slik at en kan fotografere uten t.Ldk r cvond c f'o r bo r ed e Lser .

En b\1.ir ha adgang til fotorommet uten å gå gjennom Labo r a t.o r Lc t .

5~5.4. Mørkerommet

Mørkerommet skal dekke behovet for framkalling av både svart- hvitt film og f a.r qe f i.Lrn , Rommet må n2re minst mulig utsatt for tilsmussing.

Kommentarer til punkt 5.5.

Det laboratoriet

ca. 25

m •... ') som en har

il.etasje

i drJits- bygning II idag, er avsatt til lagringsforskning. Når en i tillegg

~tl

fo)·skningen p~ dette omrAdet skat arrangere kurs i produkter og produktbehandling av grønnEciker (Gd 3) for ca.

20 s t.ud er.t.e r , er dette en nesten h&plØs oppgave met :,::;~ i~ S Cl C" J.ite Labor at.o r Lum . Se plan for f r amtLdiq disr,10:,1::-;rin9 av drift ning II (side 7).

(20)

- 18 --

Slik det går fram av denne planen blir det ikke laboratorie- plass i driftsbygning II som kan dekke behovet for anatomiske og morfologiske undersøkelser.

Mørkerommet som er plassert i 2. etasje

av

driftsbygning II er bare foreløpig avsatt til formålet og ikke utstyrt til bruk idag.

5. 6. Fyrrom

Fyringsanlegget foreslås plassert i et separat bygg av glass.

Fyrrommet må ha to kjeler som skal dekke behovet for oppvarming i det nye bygget og eksisterende bygg ved instituttets forsøks- stasjon. I nær forbindelse med fyrrommet skal det være et

servicerom for veksthus og

et co

2-anlegg.

Arealbehov

.6.1. Fyrrom 50 kvm.

.6.2. Servicerom for veksthus og CO~-an-

L

legg 20

Tilsammen 70 kvrn .

Fyrrommet bør ha egen inngang og plasseres lengst mulig fra møte- og undervisningssalen dersom det legges

i

driftsbygningen.

5.6.2. Servicerommet

---

Servicerommet skal ha blandekar for stamoppløsninger av p1;: •. nte- næring til veksthusa og

co

2-anlegg. Næringsoppløsningene ledes i plastrør til hvert av veksthusrommene"

co

2-gassen skal oqså gå i r·;br både til vekstrorrunene og vekstkammerne. Servicerorrunet bør ha direkte forbindelse med rom for gjødsel og vekstmedia.

Kommentar til punkt 5.6.

Selv om en skulle finne. det lønnsomt å la fyr:Ln9sanlc9g,:::t t iI eh:; :.-·

sterende veksthusanlegg være i drift enda noen 1r, bØr en vur-

dere å dimensjone.ce det nye fyr ingsanleqget slik at det kan dd:ke

r)

det t.otale varmebehov. I)u fo:ce~;.1(\ttc ~,0 rn" fra k.orn.:-i.i.:,:~ens s:~de"

vi] trolig a r e a Lrnos n i« dekJ::.c~ elet. t.o t.aLe bf.:hov Eor varrr1c.:._0i.i.l-l egJ ~

(21)

5.7. Garderobe

Garderoben skal være delt

i

to avdelinger og dekke behovet for garderobeplass for teknisk personale som arbeider på Norderås.

I tilknytning til garderoben skal det være toaletter, dusj og badstu.

Arealbehov

.7.1. 2

enheter garderober m/dusj og toaletter

35

kvm

• 7 • 2 . Badstu

Gr1rderobe ti.lsamrnen

5 li 40 kvm

5.8. Andre rom

.8.1. Eventuelt rom for elektriske instalasjoner .8.2. Ro~ for rengjØringsutstyret

Arealbehovet for disse rommene er .i.k k e tatt med i dette proq r amme t.

Sa mm endra g

5.1. Hovedadkomster og vestibyle 5.2. Arbeidsrom

5.3~ Vekstkamrnere

5.4. Møte- og demonstrasjonsrom 5.5. Laboratorium

5.6~ Fyrrom 5.7. Garderobe

5.8. Andre rom - ikke beregnet

Tilsammen

50 kvm \

JO

310 11 ('- ~

-~"- ·-·· ·---~- (

(,,_ 3 ,-::i. :; / .::t

0

_,,~ . J _/ ..,._ )

(aA

_ 60 li

f

75 --;-;r'

70 Il I 4 0 11 f

643 kvm

...__

(22)

- 20 -

6. KOSTNADSOVERSLAG FOR DET NYE ANLEGGET PA NORDErJiS

I. Driftsbygg

Antatt golvflate: 643

---

m 2

Det er for dette bygget vanskelig å anslå kostnader, spesielt når det ikke foreligger noen form for tegninger. Vårt utgangs- punkt har vært et tilsvarende bygg i 2 etasjer med kjeller som er oppført i 1976. Det er her gjort en skjønnsmessig vurdering av den fordyrelse som ligger i at bygget tenkes oppført i 6n etasje uten kjeller.

Vi regner etter dette med en arealpris på kr 3.500,- pr. m2

(1976 kr), tilsammen kr 2.250r000,-

II. Veksthus

2 st k • veksthus rned tilhørende n.e Ll.omby qq : Ved vu-.c e r Lnq av kostnader av t.L'l s va r e nde bygg i 1975 har en kommet fram til en an-

2.250 m 2

2 .

t.a

t.t;

m

+p

r

i

s

på kr 1.100,- (1976 kr).

I denne prisen er inkludert:

- Grunnarbeider 2.250 m2

veksthus i aluminium (Vedlegg 10 og 11) - Røropplegg

Fyrrom

- Automatikk

-· Innredning. (bord)

Tilsammen

,,

2 ~ 4 ·1 5 • 0 G O , ·-

III. Mod~rnisering og

omgjøri~.9-

av eksi.-

s\erende b~byqaelse li 200.QOOr-·

IV. A<lministrasion, byqgeledelse m.m. li

:ns.GOO,·-

Sum I, II, III og IV k

r

5,200.000 .c-

Prisen ec eksklusive merverdiavgift.

(23)

7. SLUTTMERKNP"D

Grønnsakdyrking i regulert klima er en viktig del av norsk gartnerivirksom.het" Vilkårene for å drive forsøk og

forskninsr

p&

dette fagområdet har vært lite tilfredsstillende ved NLH.

Institutt for grønnsakdyrking som har ansvar for faget, har et lite, lengst foreldet anlegg til rådighet. Det er ikke egnet

for å

drive presise forsøk med kommersielle veksthus- kulturer. Institutt

for

grønnsakdyrking har derfor fra 1960 fram til i dag årlig søkt om

midler

til et tidsmessig vekst- husanlegg.

Plankomiteen

har funnet det riktig

i

samband med sitt forslag

å

foreta en funksjonsanalyse (vurdering) av den samlete byg- ningsmasse Institutt for grønnsakdyrking har på Norderås.

Et forslag til omdisponering av de eksisterende anlegg ved nybygging er

freITTnet

slik at alle bygg får en praktisk funk- sjon i helhetsbildet"

Når det gjelder kostnadsoverslag~t for nytt driftsbygg og veksthus har komiteen basert seg på tilnærmet dagens priser på tilsvarende bygg. Hele byggeprosjek~et med moderrtisering

og

omgjøring av eksisterende bygg er anslått til 5,2 mill.

kroner (1976 kr). Ønsker man en mer eksakt ko s t.ne d s f a st s e t.t.Lnc, . er det sannsynligvis bare mulig ved anbudsinnbydelse.

Komiteen håper at denne utredning vil føre til et snarJ_ig

videre arbeid med

å

løse byggeplanene for Jnsti

tutt

for grønn-"

sakdyrking.

Komit.eens

medlemmer står også gjerne til rådighet med den erfaring og informasjon som kan ko~ne til nytte ssinere.

Til

slutt vil en

nevne

at

bygging av

v

ek s

t.hus

an.l eqq er

et

fag--, område som ved NLH er tillagt Institutt for bygningsteknikk når det gjelder undervisning, forskning og veiledning. Kanskje kan forholdene ligge til rette for et nært samarbeid med

Institutt for bygningsteknikk og Institutt for grønnsakdyrking ved

reisingen

av det foreslåtte anlegg, hvor en bl"a" inklu- derer forskningsmessige elementer

bygningssiden?

(24)

...• I v\

<

C) -n

rn )>

<

7' ;:c:J ;:o

V> 0 :;:o

-i rn 0

:c

;o ~

r-

..__

0

V> OJ

)> rri

•...

•31

LQ

ro

::.5

H.

I

11 0

~

l>

1--"

n,

@

rit

•....

::, X

I.Cl

~

li u

r~

):>

co 0

~

)>

-I 0 ;,;;:i

C

s;

~ w t-...>

j,--~;;t ~~

~-.S .••. ..,.,

fli Id,

ri

f'i

\i!

lii >r D r":

t't, (ti

r:r

f·-''> l'"tt

.f O

t").~ r-1

0 ~;-•

-. ,x -

._ ....• ,

..••....

-

()

--x

li

0 C)

- -.. -- -

...

..._ -.. -..

- - - -

)(' ~-

. ._ --

---

X

D>

I>< X

- x,-

- )<

- -

::::

~",; I

u,

:11 (i'°'

,...), '.:J4

xxxx te~

><xx.x ø

XXxX~}..

xxxx

~~x~x

XXX~~

--x~X

- - -.. -

-·-- - - -

--X X

xlx

-·--- -

•..•.••

--- --- X

X

xx

-·-- - - -, -- XX

0 ~t;

..Q ()

Ff

,c<

;·:: ('";

~--~·

(

,

<'.) ~::1 •-:9, ;~.i.

f'"; I·-' k"l

"). :··-, ;:u

~; ;;/~

Cl

;3

r:;i C\'

~ti ri t·, r~·

\,) •..,,

1·1 r1·

~"!> §'•

~JH

C,;)

I

1.)

'° ~~

Ll, ij ;--1

!'·1

: ,.J

,-··

,., ' i.,,_~ 1 •• ,,.-~.

t·~~ ~ ! '!:

0 .'. ""'' ,U CJ ,..,,

tQ H·i '..-,

r+ (', er~ \._,t

~~~-

!'"'

,})i

o.

c··

:) r', i--'

:";; j.:

Q.,_1 !

C)

--c,

):i--:->

t/)

<::

,.-,~

\l.J

0.,

f-·

(D

(25)

NORGES LANDBRUKSHØG~:iKOLE .

.

.

lnsLiWtl "[or griJnn.rnkd)'rking (D,·twrtmcnt of Vcgctahle Crobs )

J>0Ha.Jr.: Dok~ 2-2, J..,.,-: A~-:,LI i Varc ad r.: Ar; st.

Tdcfon: A" 94 00 60, i;;-,;c 4,).;.

J.nr.

419/75

1.

L1

r --,. , ~ • /

Vir ref. ',J V .t- I JA grvi Deres ref.

NLVF

Po s

t

bo ks 8154 Qslo -· Dep

0310

1.

S0b1~d

Jm støtte

tiJ

~p:.inr~:

2..V

veks

~h~l~·::

ved Ins tttu-~v~ f'_c:: __ LI~:.:1:1~-

s.2.h1 Yi"kin;~, l'~Lll

ved J:nsti tutt for grormsakciy:rk.ing.

S~L: bc.1:c;ru.rm

for sø}:::_::_ac1c:r..

-:L,-~~-:~-

Ins·titutt for grønnsakdyrking er pilagt u~svarct for f8rs

r c

cul

c r t

k L .irna •

Dette jc

k:..•.l:. nyt

t as t til f or-s øk ,

alt i starten fJr lite,

i det so~ har skjedd i p~aksis dei siste 25 åra si vi pc~_:e ~~ ~-c

(26)

,.~ ') L -

.Budsjcttncr.mda i'or jordbruket h2r v

o.rds

e t t

grønsakpr0d.u}:s,j:12:s.:1 ..L

refj-.,llcrt klima til ca. kr" 100 milJ..

i

1974-. Etter jcrc.b:"·:-1}::::;·~e-..:_- j.ingai

i

1974 vart det dyrka grønsaker

pil ca. ·1100 daa i r.'C:{).J.lc:1"'t

klir.J.a. Hovudxu.I turane var t oma t

Gccl

5d::;i

d aa ,

s Larige agur x r.;.cu 217 daa og salat med 105 daa"

~c~kGemder med areal Jvcr 100

lc?JJ.det vart det registrert so~ proJuscrte grønsaker.

s ori

dyr

ka salat og

26~5. s o:n hadde· and r

e ku.l t.ur-ar ,

at mange frilandskul turar vert starta

.i

::::.-et;ulert klima"

Gron::akprociuks

j

oricn gjev ar bei d

til

:no.nec

i

s jol ve

pr.i::c:::r:r:.:::=. ....

i~:ga

oc f~r ein stor del

I rl2

1 •.•

i

delar av

Land

et der

~:· ~; :1

trad is

;j

oric Ll c;arc' :~ u:::if ·:

:i.ls:;je

kan gi stort nok ut

by

t t e , Sekunc~cc:r·~ skaper næri

nr.a

or_:si

:::::a.~·:c

c..rbcidspl0.sser.

~ ., .. ~- Y> ')

,._...) ._,,..._.._ ---

--

i'

2.r

c p • g •

a • svikt ande 0 l: on om

i ...

Trangen for f ors1ming er aks e pLe r

t.

på al1 e områder

.i

s~f:m;-tc t - og dette gjeld

ogbJ

for grønsakdyrking.

Etter vår vurdering har trongcn f:.n::

fo:rs}::0iT!.{;

Lnnan dette cc:.::-r.:,~c c

:'.=i u lr .-., (°' 't e r 1r + ..., ..• ,.. rn ..., ~1 r r.> .\ r',.... r1 lr e r

C-. ••. ..._ l..,..,.,. .J ..J_ ..i.."'-- L, CL V ..l. J.J CW t:.:, V !._..i.._._ 0 C..,,...., - -

ei r

ckl;c

f'ak t o r ar- s o:» l:liua" cjocl:3linc

:ig

s

o

r t ,

Rc:.:"i.1.l tat

frå

and

r

e

lan.l kan gi

del

vis,

rien s j e Ld an .

ful1c;:::ic1c

s".,'a.:::· ~

v .i s j o l v }: a.. Yl al" be ide E":1

c

d kul tur 2..11

e •

strcra fo~søksresultatet. Det siste er elles vi1;tig2re enn tiCle~

c~=c fordi stuGcntane ~~ l:jem

inn 0ed

lite praktisk røynsle~

(27)

• .. 3

• Det2ljert ro:nprogram :rii u

t

ar bc i c

as t

s ei

nur-e ,

men i ko r

t

e

t:::'e~:~:

t"''IJ".:{.'"'. UJl>C.."',,!~ c:.r -i~·'\r, ve.;.. pl· ---ri c.t . p.-:1. ~ a~ e: ") V ..L.L ..•.. yr,•.:i i..i.'--"'- -L~ ,..,._.... V s i l,.;.,_, -.-,.", ;~ _._t;,J._ .:_Jl...i.. t- .. J.c... -P,?i p.: . ._, vJ. V <:"-..iJ. ,.,Yl_l., eg•[r ,: .,, . i:'"._) ..• ( c~·• ,.i.- p-· '' .._....,L,;1..,.

kin c tuue r-a v eks

t.f

ak t or-ano

.i

f'ak t o r.i.e.r.Lo

f:)rsok.

S:m ei t

r::.E;.3--Ce-

krav me

i

ne r vi at det bor v c r a rr:ogleg Ci Jcc;cja ut focsek :~:cc: 2 x 2

-=-r.;-J.,...,~. ,..

1?

1"1·r;,".').,,.,,...,.... .. 1 .,.,...:.. ~- ~rc-,-1-v. ,, F..,.,?.

kunna

le;-·--1~. ;.,.,."'

.J..ct .•.. l,Jic.r, u.VS •... .1>... l.1,c..-'-cf,LL.1..8.,_ L,8 i/C.: ..• Jv_J .. 1. 8 .•.. <...t ~-- .• L.:..1. ~ bi:.:,. __ ,., ...•..• -.

l ei

t

f:)rsokssporsm5.l

i

r-oria , 1acl d e s s o v cr a av

nytt an

I

e 6g i I1 e d o r L arid 112.r d c i ny

t t

a ~) D

ein viss

2

3 t :J 1~ J~ C: i l:: •

utc;o.l1gspunkt

. i 12 m r:1

2

breide hus,

vi

I det vcra

p

r ak

ti ak

ne d

2.vcl C'.~.in-

I ·:: il.1

egg mc .i n e:r

vi det vera 6-7 vera

1.C0 -La1

t

ornf'a

t

tar såle is D=:.D.n.2.n e 18 veks ..:c1:' :>m

i 7

0

? ' - ~

~.; U''(' ... ')... t" t-::, 1 + C

r,

2 000. ·,:.:.... rp ckn i 0

kc ,...

0 ··1 l· .'. r:::. r.:

,.,., V ,,... ' . V u V ~. l~... ...•.. ..J. ~ ...•... -1... -- V ••. ~ J l._..1...:,.,.1.

med

å

nytta d c i 2 v c.cosnus a clå ·,

K0stnr:.cl

LOG ha r

s0tt

opp ei kalkyle på kr" 1,9 n il l ,

e}:skll~::-;iv 2:-wr::::::,.

v

.i

::301:J

er

el i f

o r om kr. 2, 5 will., men er ogs/3. svært

taJ(::~;;.::1.:1

f

CJr ;:: i . .0-

dr·e bc l op • 12

:<.

2 6 m.

Den delen av an Lcgg ot s ori

}:::e:.E k0r:12.

s e

Lna.re r::'I'

Ecd.

vørnad

Vcd~cc-c:

Ovcrsiktsnlan ,

_\. 0 0 u -i- - 'l vllc.,..,_,,j!'(c.:._._.J.\..,)· ... ~ ,l <:•' ; l kv l p

I

K 8:) :. : lb

r

g e

s

I3 0

n

d

ela

G ' I nl; 0

gn .i t

C

c~ ·~ .. ,

1 6 ~ 0 8

1

C c2 c,

(28)

Vedlegg 3.

,.

175/74 Byg/JlJtl?

/bh

Norges landbrukshøgskole Boks

3

- her

Utbygging av

\.irek:!lthu:.rnnl~ggct.

ved

Grfi.1rm~"Jakfortiø:'\a, Nord\:r .•

:t'8,

:fi

••.• . _, - " . ltt.a,,;. ""~ ~ - -·~ ;-~ lll ""IF:C.... . . . ..,.,.,- •••• -

For d~t første vil vi få lov til ! tnkke li4ndb:ci.~kid1Øgtikr:,l:;:.m

fcn:

d~.-. "-i'&.l hja]p ..._. ~. Vi . hn"" .,_..,_ ..t..<.~~'t,, n,~.'-,.h

.._i.., :'{ ,

i,.. .!i, {..• ._l_...,c.»<:2Y' fU""'

... ~.,; "'

6 ~),: ... A"'"'i· ...,..1,,. ~t·~'-'"i{~-~,. .._. •G·1J,_ ~i'::;1 -J:•<;.1. ,_..,ti ,.,:'rt":--:----~!~,,,f.,,,. l-Jl,J..,.,1,.-~,J-••,• ..

j-, Det.te bygget "v'"il

V!tn:e

til ster hjelp

fcn:

oas ,

(HJ

vi kan nå

IHU:tt;.38'

våre år.iftnmidler undez ta..\

o

dlspo11orer Institutt for g1--øn.m1ukdyrking t.o n,ind.t·e ett p!

Nordc::1.·e.B

<.)g ot:t. på Sg:rJ" Dt)-gge (

0·1-:- r.un!t 8

I løpet av de ziotc 15 !r har vi flere ganger

å

forbed.re \•Irt veke;tJmn1::u1.lcH3g"' I

dox::1.c

pcn:it~de:

hun~.nle9g for

grønnsr:1kp:r,:-oduks

jcm i dot: prttkti~:1kc1 nc

.,";''!-0'21.t4- It:'?()"'"~ for"i-.,~,,f~'i,'•1,:·1n-~.... c·,,-, ir~.t h ~1'1"" ~ 1;,-'!fl~ @,'(( ~~{"_-.·

., .,;~.1ri,~w ·. \.:. u~ .. i;..~ . ...,,J...,t..._,..r:;4-_:...;. ~""""AJ. I I:-, "' .••..• ~p. e".!'t:;f\,l::-~'!,.J~ J.~.,.., . .J.-';,.

p& denne utviklingcno

uten videre klart at det er on næring ~cm t

plas= 1 norsk nnringeliv.

(29)

...

ikke har sA

stor

relr~

1

tans, ...

i.ri.l

vi nevne at v!re søstaz.~inatltu.sjo- ner

1

Finland, Svariga og D.:rtn.raark ha.r gjennomført ellor står liJ.:e foran store utbygninger når det, gjeld(1r

ve.kuthunrmlogg

for dy:rki11:;

av grønnsaker.

Vi øn~ker i.kka i bygge on fytotron til pA Norderås, iclet v.i mener at de agentlige fytotronanlcgg bør~ ssn:tralizeres" Dot. ,ri ber c~c,

· er et veksthusanlegg- av en alik type lit vi kan t1tføre våre fo:coø;,:

undex vilkår som kan sarrunenlignea

1~.tH1

dyrkin.gsforholo.eui.e

1" gooa

gartn.crier i

pr<1kslr:1.

Det

fsOn1

er sentralt er at

on

har

en vekfilthc...:.,."!"'

· typo son, med henblikk pA størzoloe og utfor?t!ing er av

rr,odit1rne

design" og at varme- og vontilasjon.~tmlegg gir rom for ~-

gjennc,rn-

føre optir:1.ts.lc:i,o kult.urprogrW!l i kli~ .•. ~tl::sk hcnscende , I t.:ilh~gg treng.;J det. en del e'J..nd:re vd:athu~rom til fore:dling eg f r~1avl

CHJ

andxe

r-;pcaialoppgnver"

· In2titutt for gi-ønn!la.kdyrking er i dø. t:~ene.:r-t:i

!1°

blitt

nt..01,Jtt krit.!.

Bert for at institutt.et ikke he.:t· sørget for t.i.dm~1<.H.lt.dg \~cJ~Gthu:1e.:1""·

legg sora er nc:'lnlmidc p&

høyde

r.~d

t.1..d{'!·ns

kzav,

D:.1.rnl.o kI7.tt1k!,~ er

~f ,. ~~ •••• ~ bFl- ~. 1'V".· :mr-.1 · f,11. - ~~0 .. c:,11· ;7 ,n ,1'tu·1:··,.,':-:-,,• .... ,-;:---

v·' ,.,,.- ....

'1-!f'-.+,"'.'i"•

.i.O,n!io,,011,o u.C.G ..•.•. Cl ..,"'),æ ..•. ng.,.! . 'V'C.1;,., .•• , J..0.-... 09 -1 ...,., u. t...1-f;..,J.,1'\;,.t;;;;,J . .t,,;i. l. ei'. Cu..1,.')=:

av eir. ,;tirksomhet, og at oå

rnE.

s akcn

tt~~r}

opp

tJ.1

real i

t,c:d:tH.1vg~H3·

:·:c 1 ,.

'l"l'1''.,:.d L1.-~--~ "-'il, ...•...• D ·'-' ~ ~ 4-\,•

o

1•

en

-q- - «f!'ll"l\~'<if"J..f."..;,••t..-4""'- "'irr _ ~ 1~-,c"v,_J,,;~- y.,.:liiii.1-.6 •• ~e:t.·-rP"J

ulir

dat gj<.~ldcr kritikken fra nwringslivets folk, fors

C2!rlig godt fc~rdi. den tni:en~i ve" plruitcl:.nltur a1·cr1i,k~~

'11 t,, i~- r1 iCT

i

"ln n.å MUft r··~tonc:-. .. ~ oø nv "'.l·'t)rkn"'"'' ocri

~- ~""'-..;~- ;-J .- .t- V ••.1. U'f ; .•• ~,..,._-..~.-'1 ~ .c..~,v .1,,,. ~-1 ,._. ~ ,, ---~- ~. u....,.:. - _,

··p·,i

den

, !det vi 1tiser til den inn$tilli..n,; acm for~li~pJcr fra kc,rni:'ctffon

iJ<:~;

ble

ncd2,:1tt.

for J. vuzde re vlrl:s.or..1h.ctc.n

på Norcc?r\~8 (hel"tJ'~tinq-

(30)

Vedlegg 4.

Norsk Grønsaluiyi-l{erlag

(Tilsluttet NGF) Telefon 67 35 95

Norges Landbrukshøgskole, Administrasjonen,

1432 Ås-NLH

Utbygging av veksthusavdelingen ved Institutt _:!:or grø~rnsakdyrking:_

ved Norges Landbrukshøgskole.

Norsk grønnsakdyrkerlag som er grønnsakprodusentenes y.rk eaorqan.i s as j on innen Norsk Gartnerforbund, tillater seg å gjøre kjent at laget er mc:';!(J•::::t

bekymret for de vilkår grønnsak.forskerne har ved landbrukshøgskolen. I særlig grad gjelder det den veksthusavdeling som står til rådig1:2t f o r i:.

drive forsøksarbeid i kunstig klima.

_Budsjettnemda for jordbruket budsjetterte for 1975 med en totalinntekt av grønnsakproduksjonen på ca. 230 mill. kr., og de r av ville ca. 100 miLl..

komme fra grønnsaker un'?-er glass.

Som det går frem z..v tallene, foregår en viktig del av q rønns akpr-oduk s joncn un de r glass. I tillegg kommer det forhold at en rekke kul turer u t.e no.n de.

reine veksthuskulturene gjennomløper en viktig oppalingsperiode .:L kunsti,;

klima. I strøk med kort og kjØlig sommer spiiler denne form for opµaling en særs viktig rolle.

Norske grønnsaJ~produsenter arbeider med små Lørms ornhe t.srna.rq i no.r vis å v is

mange andre næringer i Norge og har et klimatisk handicap i re Las j on til

land som ligger lengre sør. Dette fi;"6rer til at næringen har et s t.erk t te- hov for den stimulans som kommer fra undervisning, f'o r s k i.nq oq vn·i

Den kan bare holde seg flytende ved en k on t i riue r Li.q forbedrinq og rai::-j on:i·- lisering.

Institutt for grønnsakdyrking inntar en sentral pJ_ass innen den biologiske grønm-::akforsking i Norge. Instituttet ha.r riat.urLf.qvf.s som p.r Lmær oppq ava å gi undervisning i grønnsakproduksjon på f r i.Lan d og under glass og stå for den forsking som skal støtte opp under d2mJC unde rv i s n i nqe n samt opp-- gavene i forbindelse med vitenskapelige g1.-ader innen fa9et. Her: finner vi det riktig å uttale a.t det er dypt beklagelig at; den inst.itu.sjon s oi» er satt til å ivareta undervisning og forsking innen fa9et på. hØgc!ste 1:)]_an og som skal stå i spissøn for fagets utvikling r r.o r et li te 09 arrt Lkve rt.

veksthus.anlegg som forlengst er distan.sert av de h:jelp12nd..dler en vanl.i<J pxoduac nt; haz,

HXX). 3-72 O.K -Trykk

(31)

Det er gledelig~ se at rekke fagskoler og distriktenes forskningssta- sjoner har fått reist moderne vekat.huaan Lec q eller det forelig9er p Larie r for slike, men desto mer uforståelig er det at den institusjon som er blitt tillagt de mest avanserte undervisnings- og forskningsoppgaver, ikke har fått del i den forbedringsprosess som har funnet sted. En viktig side av denne saken er at de studenter som nå utdannes ved NLH, ikke len- ger har den praktiske forankring i faget som tidligere, og må i stor grad skaffe seg et produksjonsbilde fra den virksomhet som foregår ved land- brukshøgskolen. Dette stiller spesielle krav til de anlegg og arbeidsvilkår et praktisk betont institutt har.

Ved siden av sin virksomhet i undervisning og forskning knyttet til denne trer Institutt for grønnsakdyrki~g fram som kraftsentrum for den norske grønnsak.produksjon. Dette synes særlig naturlig etter den nyo.rq an Ls e.r i.nq som har funnet sted nå r det gjelder forskningsstasjonene i Landbr uk , Ett2r dette er det ingen stasjon som bare skal arbeide med grønnsaker, men q rønn- s ak f'or aøk skal være en del av mange andre oppgaver som det er na t.ur Li.q å arbeide rne d i distriktsstasjonenes II no df a l Leomr åde'". Det er ogsl.1 en for-

ut.s e t.n.i nq at forsøksringene skal ta hand om en rekke forsøk. Foreløpig vet.

en ikke hvordan den nye ordningen vil virke. Men en ting er klart at ny- ordningen fører med seg et behov for at en institu::::;jon må bli gitt mandatet.

å samordne alle anstrengelser på grønnsakfronten,. oo dette eyne s naturlig å falle på Institutt for grønnsakdyrking som også på annen måte får en or- ganisk tilknytning til grønnsakforskerne. gjennom sin utdanningsfunksjon.

Selv om det prakU ske veiledningsarbeid formelt er en s ekundæ.r oppo ave v,':.,d et institutt ved NLH, så er grønnsakprodusentt..,.ne svært takknemJ.ig 1·, n: de t.

kurs- og veiledningsenga.sj ement Insti t.ut.t; for 'JT(?'.innsakdyrking h2.1: tatt P<~.

seg, også det at hundrevis av besøkende blir gjestfritt tatt .1-mot hvert år for å se på det forskningsarbeid som er igang.

Vi er kjent med at Institutt for grønnsakdyrJd r,g gje.n:i.om mange

ar

har sø}:::t både NLH og NLVF om midler til ut.byqq i nq av et tidsmessig veksth~::,,;,-:_r,lec;s-.

Det er blitt opplyst at anlegget var med på høgskolens prioritetsliste for byggearbeid i 1960, og til tross for at alle andre p rc sj ek t. s:.::m var oppført da, er realisert, synes det ikke som høgskolens s en t r e Le Lerie l s c vil gå inn for en løsning på dette felt. Vi forstår ikke en .slik d:Lskrirr:i- nering på bakgrunn av det som er nevnt tidligere i dette brev .

.Med tidens Ønske om større bruk av vegetabilier i vårt ko s t.ho l.d el." det grr:.nn til å tro at norsk grønnsakforskning må styrkes. D(:?t viJ. b1 .a. vær e vikt.i_::-, å sk:0::fe fram det beste pla.ntemate.riale som er klimatisk tiJ..p,rnsr:::t CHJ som gir den høgeste næringsverdi slik at en f å.r god r'e s s ur s ut.ny+t.i nq . Med ner.-

blikk på et slikt utviklingsarbeid vil en utbygging av Institutt for grønr;-·

sakdyrking være s ær Li.q berettiget:.

Til tross for den motbør Institutt for grønnsakdyrking haL" mot.t; nAr det gjelder å skaffe seg et brukbart og tidsmessig anlegg, har nå .i.nc t.i. t.utt.e t.

arbeidet ut en plan for utbygging som en ans e r n/>dvendig s}:al de~:. fylle s ii:

oppgave også innen veksthusgrønnsa~er.

(32)

- 3 -

Vi vil på det sterkeste be myndighetene forsøke å finne en løsnin9 slik at instituttet kan få realisert denne planen.

Vi tillater oss om kort tid åta kontakt med de instanser som har mot- tatt dette brevet for å drøfte saken.

Med hilsen

NORSK GRØNNSAKDYRKERLltG f) l /;: ', .

t!>~,t··::::(:·i' .· .. .. •)

.i/···ifai1s·· 0.:. Sylli.1g ('{

,.I

fonn.

_... .••• ")i[~.:,#'~?:,-,,~ . .; ••• _ -_., __ ~~·.

~/-,-- 1~>

. F'L1n bel.lem

zr-

Kopi til Landbruksdepartementet

og Str::::tinget.s landbrukskomite.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Lagring av purre etter opptak med spesialskjer eller med Asa-Lift.. UsprØyta og sprgyta med

Julius Wagner, Samenzucht-Samengrosshandels-GmbH, Postfach 105880, 6900 Heidelberg (Eppelheimer Str. Michigan State University, Department of Horticulture, East Lansing,

Bruk av ulike svimidlar (propan, damp og Dimexan), kutting av bladverket i ulik hØgd fØr lagring og opptak med Faun samanlikna med tradisjonell hausting. Sort:

Formål: Undersøke om lagring ved lavt oksygeninnhold hemmer danning av blomsteranlegg.. Formål: Studera tilvekst og avling hos punre utover

TILFØRSEL AV ETYLEN TrL AGUIU&lt; OG BLOMKÅL VED KORTTIDSLAGRING Formål:- Undersøke effekten av ulike kombinasjoner av etylen-. konsentrasjon, eksponeringstid og

61 (2004-2005) side 62) fremhever at tilbaketrekkingsmuligheten i første rekke skal kunne benyttes når det viser seg at en gitt tillatelse har en eller annen negativ virkning

Alta kommune konstaterer at forslaget vil medføre størst fleksiblitet for aktører med lokaliteter og tillatelser i flere og tilgrensenden produksjonsområder. Slike aktører har i dag

Sånr., utvalgssted og angrepsgrad skal fØlge frØ fra særskilt ut- valgte planter hvor resistens forfØlges på ulike raser og gjennom generasjoner, resten går