Visning av Den "ene verdensvide misjonerende kirke"-kommentarer og iakttagelser

(1)

NORSK TDSSKRlFl FOR MISJON 311995

Den ((ene verdensvide misjonerende kirke))*

-

ko~~~llmentarer og iakttagelser

ISHMAEI. NOIiO

1 , Mitt innlegg i etterlriicldag besrir av generelle kommenrarer o g

k~kttagelser. Salrrtitlig lhenytrer jeg atrletlningen ril i gi uttrykk For at jcg personlig setter [xis p:t i hli invitert ti1 3 clelta her, i et seminar som kommer ti1 retr licl. Enllver sotn leser vikingenes liistorie, vil for- sul ar clisse ~nentieskcne liaclcle e n utvikler geografisk folelse o g at tle tlrrfor hatltle gocl kjennskap ril fjertrc I:rnd langt unna clcres itmiddel- Ixrre grenscr. Det faller i~iiicllerritl utenfor min oppg:l\re ;I gi e n \,Ltr- clrring av I i ~ t vikingene sysler ~irecl tlen gang tle seilte \,eIclc fia sine egne f:lrvann. Den o\,elsen overlater jeg ti1 engelslte liistorikcre. L)el jeg vil peke 115 er :tt folclse~r for det verclensvicle 110s vikingeties etterkommcre er clypt rorfestet i deres liistorie.

2. For noen fi liar sideti fikk et tellla sclm ,,fin velrlensvitl misjone- retide kirke,. knspt nocn ril i hevc blikket pA ~nissiologiske konfel.anser.

O\vxskrifier som .A vinnc verdrn for Kristits~~ og ,,Stl.ategier for ,I

omvende licle vercletr ti1 I<risttts.~, salmer og ssnger so111 ,+'remael, Iirisri l~crnienn.. og matrge :tndre v:rr Iielt selvfolgelige u~lrykk for hrisrent tn)- sctrgasjemelrr. I<onsek\!ensene clctte fikk tnccl Irenljlilik pA forholder ril andre religioner ble knapt skjenkrt en ranke. I tl:rg er \ ~ i folsom~ne fol.

tlen Icristiie .:irrog:tlisen~ som has visr seg p i mange itfolsomme lixlter.

3. Met1 :~ndre ord: I:osnluleringer o g utt~ylilc som fortnidle~ e\Jange- liet, rc~k ikke nnclre trosrettiitrgers \~irlteligllel 1xi alvor. ^-clcres 115p, frykt og onsker. Tid1igel.e vnr clet slerr ikke u\~nnlig for prester o g tirisjon~nrel. :I\, ulikc slag i lbcnekte aticlre guclers realitet. Omven-

* Foreelrag p i seminar 0111 ,.i\lisjo~~erenclr meniglieter. p5 Mostcr i for- Ibinclelse mecl 1000-~1rsjubili-er for Ikirken i Norge. O\rerser~else \,eel Ole Andreas I<\:tmtiic.

(2)

164 NORSKTIDSSWFT FOR MISJOS 311995

delse fra andre trosretninger ble regnet soln e n enkel sak og deres trosvirkelighet ble ikke tatt alvorlig. Etter mitt skjmnn har dette bidratt ti1 at det blant noen kristne misjonsteologer, prester og kristendoms- lzerere har utviklet seg en triumfalistisk oppfatning av deres egen oppgave og av at andre religioner mangler motstandskraft.

4. En slik tilnzerming var ikke i samsvar med evangeliets pabud ,~Elsk din neste som deg selv..

A

elske sin neste innebzrer blant annet fmlsomhet overfor h i p , drmmmer og mnsker ti1 nesten som kan hende er buddhist, hinduist, knyttet ti1 en annen tradisjonell religion eller for den del er uten tro.

Guds misjon

5 . De bibelske kildene viser, hinsides all rimelig tvil, at Abrahams,

Saras, Hagars, Isaks, Jakobs og sannelig ogsi v i r Gud er den Gud som setter verden i bevegelse.

Smnnens og Den Hellige Ands sendelse ti1 verden var den ypperste lnanifestasjon av guddommelig misjonsvirksomhet (.. .) I dag for- setter Gud denne misjon i verden ved i tre inn i menneskenes liv som Skaper, Forlmser og Helliggjmrer. Denne guddolnmelige

~nisjon har som sitt ytterste mil ved tidens ende i opprette Guds rike i hele dets fylde (.Together in God's Mission: A LWF Contribu- tion to the Understanding of Mission., L W F Documentation 26, nov. 1985, s. 5.)'

6. Guds betingelseslmse kjzerlighet er derfor grunnlaget for misjon.

Salmisten talte om og bekjente Gud som Herre og Frelser for univer- set og alle verdens nasjoner. Skapelsen av mennesket i Guds bilde viser p i e n dyp teologisk og spirituel1 mite Guds ubegrensete autori- tet over alle aspekter ved menneskelig liv. (Skapelse har sitt grunn- lag i Gud som skaperen).

7. Menneskehetens fall og bortvendthet fra Gud fikk ikke, og fir ikke Gud ti1 i vende seg bort fra skapningen. Gjennom, og i Jesu fmdsel, han som er Immanuel (Gud-med-oss), tar Gud bolig i vir menneskelige ',landsby. og legeme. Her gir Guds solidaritet med mennesker seg ti1 kjenne. Denne ,,teltreisningen" midt iblant oss, denne ikledning av vire menneskelige betingelser tilkjennegir en kjxrlighetshandling som menneskelige ord verken kan romme eller beskrive.

8. Dersom misjon bunner i Guds ubetingete kjzrlighet som Ska- per, Forlmser og Helliggjmrer, og intensjonen og hensikten er alle nasjoners frelse, hvordan forklarer vi da kristen triumfalisme i

(3)

NORSK nDSSKRlFT FOR ~ ~ I S J O N 311995 165

misjonsarbeidet? Mange faktorer kan ha bidratt ti1 dette. Rom og tid tillater ikke at jeg her gjennomgir alle sider ved spmrsmilet. Det er tilstrekkelig i peke p i at en irsak, blant flere, er knyttet ti1 at kirkens karakrer har vxrt misforstitt. Triumfalisme baserer seg pa e n forestil- ling om kirken soln den esendende~, kirke. Guds rike forstis utfra dette som identisk med kirkens virkeomride. Triumfalisme var et kjennetegn ved kristenheten. Innenfor denne sammenheng ble Guds frelsesplan identifisert med kirkens arbeid. De soln stod utenfor kirken, mente man, var uten frelse fordi misjon ble forstitt som i "til- hmret, kirken, og kirken fol-valtet frelsen. Selv om dette nok er sant, bmr vi likevel ha klart for oss at Gud kan velge i frelse verden og menneskeheten ad andre veier. Vi bmr ikke begrense Guds mulighe- ter.

9. Historien er full av eksempler p i at ~kirkeplantning. og ekspan- sjon ti1 fremmede land har blitt biret fram av e n allianse mellom kir- kelig og imperialistisk lederskap. Slike allianser er ikke uvanlige i dag innenfor andre livsomrider. Igjen, tiden tillater ikke at jeg utdy- per dette.

10. Misjon er endel av Guds vesen. Derfor kan kirken bare bli forstitt som et redskap Gud benytter seg av i sin misjonsvirksomhet rettet ti1 alle verdens nasjoner. Nar misjon =lykkes,,, er det derfor Guds verk. Kirken, forstitt som et folk sendt av Gud, har overhodet intet eierfoihold i misjon. Kirken er en misjonerende kirke fordi den er s i heldig i f i delta i Guds egen misjon. Dette medfmrer ogsi at Guds misjon aldri er avhengig av kirken, men av Gud som arbeider i og gjennotn kirken. Nir det gjelder frelse, romtner Guds virksomhet mer enn vi noensinne kan forsti.

11. Den Gud soln vi lovpriser, er den Ene som, gjennom ndde og kj~rlighet, vil frelse skaperverket. Vi er kalt og samlet fra alle nasjoner, stammer og kulturer for i v z r e Kristi legeme som bxrer vitnesbyrd om Guds frelse. Dette vitnesbyrd kommer ti1 uttrykk i forkyn- nelse, undervisning, helbredelse, profetisk virke og gjennom folvaltningen av Guds nidemidler, - sakramentene.

12. Guds frelse er rettet inn lnot alle livets omrider. Evangeliet har kraft ti1 i fornye alt liv og alle menneskelige aktiviteter.

A

vxre bzrere av og vitner om Guds gode nyheter fmrer oss inn i en kon- frontasjon med alle krefter som truer Guds skapewerk og folks liv.

Krefter som bryter ned mennesker, krenker ogsi den gudgitte rett ti1 i v x r e helt menneskelig. Den rettferdige Gud byr oss A fremlne rett- ferdighet, fred og forsoning. A gjmre mindre enn dette ville bety i overse det evangelieforfatteren for lenge siden utt~ykte: ,,For s i h0yt har Gud elsket verden at han gav sin Smnn, den enbirne, for at hver

(4)

166 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJOS 3119%

den som tror p i ham

...

^'8

0011

316). Vi skal som Kristi legerne pitale og handle i forhold ti1 gapet mellom rike og fattige nasjoner, etablerte

handelsvilkir som er klart urettferdige, urimelige nasjonale lowerk ^~ ^-- ^- - ~- - - - -

som holder fram med i utestenge store deler av det verdensvide fellesskap fra ressurser og verdig liv. Vi m i rnodig pitale motsetningene

~ ~ l e l l o m okonomisk vekst og fattigdom som finnes i mange land i dag.

I denne situasjonen lider 70-80 prosent av verdens fattige under arbeidslmshet eller begrenset sysselsetting. De fattige betaler svxrt hmye sosiale kostnader pitvunget dem av internasjonale finansinstitu- sjoner. Med andre ord: De som intet has, er bedt ⁰¹¹¹ 2 betale mer.

Markedskreftene som oppfordrer ti1 konkurranse og ikke fellesskap og solidaritet, dikterer forbindelser mellom nasjoner og mennesker.

Erfaring has gang p i gang vist at de nivxrende markedskreftene ikke skaper likhet, Illen ulikhet. De kler seg med mkonomisk lnirakel og h i p og lover enhver alle ting, mens de skjuler fattigdommens realitet.

Det er slett ikke overforenklet i hevde at kreftene i det sikalte ccfrie verdensvide marked,, er urettferdige fordi de holder millioner av mennesker, spesielt kvinner og barn, som gisler.

13. Om dette sier LVF-uttalelsen om misjon:

Kirken er, som trukket inn i Guds misjon, kalt ti1 i delta i kampen mot alle former for urett. For A kunne vasre trofast mot Guds kall og for i framsti som troverdig overfor verden, m i bekymring over individuell og strukturell urett, rasisme, sexisme og undertrykkelse rettes ti1 kirken selv s i vel som ti1 samfunnet (Samme verk, s. 16).

14. Kirken has e n lang historie knyttet ti1 otnsorg for de fattige.

Sxrskilte komiteer, kom~nisjoner og klosterordner has blitt etablert for 2 basre omsorg for de fattige og svake. Gjenno~n diakonalt arbeid lokalt og internasjonalt has kirken holdt fram med i delta i Guds lnisjon og reflektert Guds ubetingete kjxrlighet for hele skaperverket. - Som et integrert ledd i deltakelsen i Guds altomfattende misjon:

Side om side med denne ol~lsorgstjenesten bar det legges vekt p i i pitale de underliggende irsakene ti1 fattigdom og urett. Kirker bar gi hmy prioritet ti1 utviklingsprogram~ner og tilnasrlninger som smker i svare p i fattigdommens og urettens ove~veldende realitet i dagens verden. Dette er e n oppgave for menigheter, enkeltkirker og for kirker som samarbeider i e n misjonssituasjon. A tale rett- ferds sak er e n uatskillelig del av l~~isjonsansvaret (Samme sted, s. 19.)

(5)

NORSK TIDSSKRIFT FOR A~ISJON 311995 167

Hvordan kan kirken handle _globalt?'

15. Hittil har jeg forsmkt i si noe om gnlnnlaget ti1 en misjonerende kirke. For i besvare spmrsmilet "Hvordan kan kirken handle globalt?.

tillat meg i gjmre bruk av en "case study. som en del av min reflek- sjon. Det Lutherske Verdensforbund er et fellesskap av 120 kirker rundt om i verden. Dette er et av de kristne verdenssamfunn. Som navnet ogsi antyder, finnes disse kirkene i en rekke nasjoner og sta- ter. Det er kanskje selvsagt, eller kanskje ikke, at LVF i sitt medlem- skap fmrer sammen et mangfold av teologiske strmmninger, missiolo- giske og kirkelige handlemiter som er preget av ulike sosiale og politiske forhold. Noen kirker har et episkopalt system med bisko- per. Andre har en president. Andre igjen har e n formann, e n eldste eller e n ridgiver. I noen f i kirker er e n lek, ikke e n ordinert, kirkens leder. Noen ordinerer kvinner, andre har enna ikke nadd dette sta- diet. Disse eksemplene viser tydelig at LVF er et uttrykk for den mkumeniske bevegelse som fmrer kristne innenfor den lutherske tradisjon sammen i en verdensvid bevegelse.

16. Etter i ha levd sammen i mange i r , has disse kirkene forstitt seg selv som e n verdensvid cornmunio3 av kirker i fellesskap med hverandre. Dette er en virkelighet som kommer ti1 uttrykk i preken- og alterfellesskap. Det innebzrer ikke at lutheranere innenfor fellesskapet er enige om alt. Men det er vesentlig i pipeke at communio er et orienteringspunkt i forhold ti1 hvordan de handler lokalt og globalt. Ethvert lokalt vitnesbyrd framsettes i virkeligheten p i vegne av hele fellesskapet. Vitnesbyrd som overskrider det lokale, med andre ord overskrider nasjonale grenser, bmr innenfor communio-sammen- hengen alltid finne sted sammen med andre n i r og hvor dette er mulig.

17. Lutheranere er fullt klar over dette globale fellesskapets delvise karakter. Det kan bare forstas som del av et stmrre kristent fellesskap.

Men det er ogsi vesentlig i f i aye p i at kristne verdenssamfunn er et uttrykk for den verdensvide mkumeniske bevegelse i b i d e geografisk, teologisk og spirituel] forstand.

18. Uamett hvilken organisasjonsst~ktur det er tale om, er det avgjmrende at vi forstir at vi er bundet sammen gjennom dipen, Jesu d0d og oppstandelse som ved Den Hellige And stadig finner sted iblant oss. Vi m i og bmr arbeide sammen, for gjennom dette b ~ r e r vi vitnebyrd om Guds ncides og kj~rlighets verdensvide karakter. Det var denne ene verdensvide misjonerende kirke Jesus ga lmfte om da han siste gang viste seg i Galilea: "GA derfor ut og gjsr alle folkeslag ti1 disipler..

.

Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.

(Mt 28:19-20).

(6)

168 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJOX 311995

Noter:

1. Oversetterens anmerkning (0.a.). LWF eller, p i norsk, LVF er e n forkortelse for Det

Lutherske Verdensforbund. ^- ^p~^- ^-^~^~^p

2. O.a. Eng: "globally.. Fram ti1 n i er @obal oversatt med ,~verdensvid,,. I denne ord- sam~nenstillingen er .globalt. valgt framfor "pi e n verdensvid mite,,. Det er derfor grunn ti1 i peke p i at teksten her spiller p i hovedoverskriften.

3. 0 . a ,,sarnfunn..

Ishmael Noko er generalsekretzer i Det Lutherske Verdensforb~~nd.

Remarks on the .one global missionary church.

The presentation, given at a seminar on "Missionary Congregations"

at the 1000th anniversary of the church in Norway, initially describes the arrogance and triumphalism in the missionary thinking which identifies God's work in all nations with the work and expansion of the church. Referring to LWF statements, the author then describes how mission is to be involved in God's mission and to participate in the struggle against all forms of injustice.