• No results found

OR-21-80.pdf (722.9Kb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "OR-21-80.pdf (722.9Kb)"

Copied!
11
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

DATO: JULI 1980

FØRSTE INTERKALIBRERING 1980 I FORBINDELSE MED "OVERVAKING AV LUFTFORURENSNINGSTILSTANDEN I NORGE"

AV

JAN ERIK HANSSEN

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING POSTBOKS 130, 2001 LILLESTRØM

NORGE

(2)

INNHOLDSFORTEGNELSE

Side 1

2 3 4 5 6

INNLEDNING ...•...•...

TILBEREDNING OG FORSENDELSE AV PRØVER ...•.

BEARBEIDING AV DATA ..•...•••...

RESULTATER KONKLUSJON REFERANSER

3 3 4

5 6 7

(3)

FØRSTE INTERKALIBRERING 1980 I FORBINDELSE MED

"OVERVÅKING AV LUFTFORURENSNINGSTILSTANDEN I NORGE"

1 INNLEDNING

I forbindelse med prosjektet "Overvåking av luftforurensnings- tilstanden i Norge" og andre lokale måleprosjekter utfører 29 laboratorier analyser av svoveldioksyd i luft. Av disse benytter 28 laboratorier Thorin-metoden (1).

For å finne ut om analyseresultatene fra de forskjellige laboratorier er sammenlignbare, blir det to ganger i året arrangert interkalibreringer. Disse vil også bidra til å for- bedre kvaliteten av analysearbeidet ved de enkelte laboratorier.

Det er hittil arrangert fire interkalibreringer (2,3,4,5) som viste at de fleste av laboratoriene oppnådde tilfredsstillende resultater. Interkalibreringene arrangeres av Norsk institutt for luftforskning (NILU). Denne rapport beskriver resultatene av den første interkalibrering foretatt i 1980.

2 TILBEREDNING OG FORSENDELSE AV PRØVER

Det ble laget 4 syntetiske prøver av absorpsjonsløsning (0.3%

hydrogenperoksyd tilsatt perklorsyre til pH 4-4.5) tilsatt kjente mengder sulfat i form av svovelsyre. Prøvene inneholdt dermed ingen komponenter som interfererer med Thorin-metoden, og prøvene trengte ingen forbehandling i form av ionebytting. Imidlertid var konsentrasjonen i to av prøvene så høy at de måtte fortynnes før analyse. De beregnede konsentrasjoner av sulfat, uttrykt som mikrogram svoveldioksyd pr. millimeter, finnes i tabell 1.

(4)

Ca 50 ml løsning i polyetylenflasker ble sendt til laboratoriene 2.mai 1980, med frist for innsending av resultater l.juni 1980.

Prøvene ble analysert i tiden 6-29.mai.

3 BEARBEIDING AV DATA

Den statistiske bearbeidingen av analyseresultatene er den samme som i 2. interkalibrering 1978 (3). Aritmetisk middel- verdi, median og standardavvik er beregnet to ganger for hver av prøvene. Ved første gangs beregning er alle analyseresultater tatt med, mens resultater som er mer enn to standardavvik

forskjellig fra den aritmetiske middelverdien er utelatt ved annen gangs beregning.

Prøvene er også denne gang laget slik at analyseresultatene kan presenteres etter Youdens metode (6,7) som gir en grafisk

fremstilling av resultatene i interkalibreringen. Resultatene fra to og to prøver vurderes sammen. Det bør ikke være stor forskjell mellom konsentrasjonene i disse to prøver.

Analyseresultatene fra hvert par av prøver angis som et kryss i et rettvinklet koordinatsystem hvor aksene representerer prøvenes beregnede verdi. Aksenes skjæringspunkt er beregnet verdi for begge prøver. Dersom alle analysefeil er tilfeldige vil kryssene være jevnt fordelt omkring skjæringspunktet, mens de vil være samlet langs en 45°-linje som går gjennom skjærings- punktet fra nedre venstre kvadrant til øvre høyre, dersom det bare var systematiske feil. Som regel vil det være en blanding av tilfeldige og systematiske feil.

Avstanden fra skjæringspunktet til et kryss i koordinatsystemet er et mål for det enkelte laboratoriums totale analysefeil.

størrelsen av den systematiske feil er avstanden fra skjærings- punktet til kryssets projeksjon på 45°-linjen, mens avstanden fra krysset til projeksjonen gir den tilfeldige feil.

(5)

4 RESULTATER

Analyseresultatene fra de enkelte laboratorier er ordnet i rekke- følge etter avtagende verdi i tabell 1. Deltagerne er gitt

hvert sitt identifikasjonsnummer som er gjort kjent for de enkelte, og de kan derved selv finne sin plassering i listene over resultatene.

Tabell 1 viser også beregnet verdi, aritmetisk middelverdi for de innsendte resultater, median og standardavvik. Den statistiske bearbeidingen er først foretatt med samtlige data for hver prøve og deretter for de analyseresultater som er innenfor to standard- avvik fra middelverdien.

Analyseresultatene er også vist i figurene 1 og 2 der hvert laboratorium er representert med et kryss i koordinatsystemet.

Om origo er det trukket to sirkler for hvert av prøveparene.

Disse angir grenser for henholdsvis 10 og 15% avvik fra middel- verdien for hvert av parene.

Tabell 1 viser at to laboratorier ligger utenfor to standard- avvik fra middelverdien for prøve 1 og 2. Laboratorium nr. 7 ligger utenfor for begge disse prøver, men avviket er ikke systematisk idet resultatet er for lavt for prøve 1, men for høyt for prøve 2. For dette laboratorium er det nødvendig å kontrollere reproduserbarheten av analysen.

For prøve nr. 3 og 4 er bare et laboratorium utenfor to standardavvik, men ikke det samme i begge tilfelle.

Spredningen av resultatene har gjennomgående bedret seg siden interkalibreringene i 1979. Plottes standardavvikene inn i

figur 3 i referanse 5, ligger disse denne gang under den antydete kurve. For samtlige prøver er det relative standardavvik

mindre enn 10% når de som var mer enn to standardavvik fra middel- verdien er utelatt.

(6)

Figurene 1 og 2 viser at de systemstiske feil er meget domi- nerende idet de fleste punkter ligger i nederste venstre eller øverste høyre kvadrant, men noen laboratorier har også gjort tilfeldige feil. Dette gjelder som nevnt spesielt laboratorium nr 7, men også nr. 24 for prøve 1 og 2.

Figurene viser ellers at de fleste laboratoriene ligger innen- for sirkelen som angir 10% avvik. For prøvepar 1 og 2 ligger 5 laboratorier utenfor 15%, mens bare to ligger utenfor 15% for prøveparene 3 og 4. Ingen laboratorier ligger utenfor 15%

for begge prøvepar.

5 KONKLUSJON

Alle analyseresultater ble innsendt innen utløpet av den fast- satte frist.

Resultatene var stort sett tilfredsstillende, og spredningen var mindre enn ved tidligere interkalibreringer. De fleste

laboratoriene hadde mindre avvik enn 10% fra middelverdien for begge prøvepar.

Selvom de systematiske avvik dominerer, ser det ut til at de største avvik skyldes tilfeldige feil. De laboratorier dette gjelder må kontrollere analysens reproduserbarhet.

Ved å se på sitt laboratoriums plassering på figurene, skulle det være mulig for de enkelte laboratorier å finne årsaken til avvikende resultater.

(7)

6 REFERANSER

(1) Norges Standard~•

iseringsforbund

( 2 ) Thr ane , K. E •

( 3 ) Thr ane , K. E.

( 4 ) Hans sen, J.E.

( 5 ) Thr ane , K. E .

(6) Youden1 W.J.

( 7) Bauer, E.L.

Norsk standard NS 4851 - Luft-

undersøkelser. Uteluft. Bestemmelse av svoveldioksyd. 1. utg. 1980.

Rapport fra første interkalibrering 1978 i forbindelse med prosjektet

"Overvåking av luftforurensnings- tilstanden i Norge".

Lillestrøm 1978. (NILU OR 29/78.) Andre interkalibrering 1978 i for- bindelse med "Overvåking av luft- forurensningstilstanden i Norge".

Lillestrøm 1979. (NILU OR 1/79.) Første interkalibrering 1979 i for- bindelse med "Overvåking av luft- forurensningstilstanden i Norge".

Lillestrøm 1979. (NILU OR 26/79.)

Andre interkalibrering 1979 i for- bindelse med "Overvåking av luft- forurensningstilstanden i Norge".

Lillestrøm 1979. (NILU OR 35/79.) Statistical techniques for

collaborative tests.

Washington D.C., The Association of Official Analytical Chemistry 1967.

A statistical manual for chemists, 2.ed. New York, Academic Press, 1971.

(8)

Tabell 1: Resultater fra første interkalibrering 1980 for 4 prøver med ulike konsentrasjoner av svovelsyre i absorpsjonsløsning.

Analyseresultater fra de enkelte laboratorier er ordnet i rekke- følge etter avtagende verdi. Den statistiske analyse viser

aritmetisk middelverdi (x), median samt standardavvik (SD), og er foretatt to ganger. Ved annen analyse (2) er data som er mer enn to standardavvik forskjellig fra middelverdien utelatt(*).

Antall analysedata (n) som er tatt med i den statistiske bearbeidelse er angitt.

1 2 3 4

Prøve nr Beregnet

7.6 9.0

µg SOz/ml 1.4 3.0

Lab Res Lab Res Lab Res Lab Res Lab Res Lab Res Lab Res Lab Res

no no no no no no no

no

7 3.50* 15 · 3. 00 4 8.50 3 7.55 20 10. 30* 15 8.90 24 1. 75 25 1.40

Analyse-

16 3.00 1 8.30 18 7.50 21 9.60 1 8.80 10 1.70 27 1.40 23 3.30

resultater i

7.46 23 9.55 9 8.80 21 1.65 28 1.40 10 3.25 18 3.00 12 8.20 13

µg SO/ml

1. 37 4 3.20 25 3.00 14 8.19 5 7.45 16 9.50 19 8.80 20 1.60 13

fra de

25 7.40 17 9.50 25 8.70 2 1.50 16 1. 35 9 3.20 3 2.95 23 8.10

enkelte

26 7.35 27 9.50 28 8.60 4 1.50 22 1. 35 17 3.20 5 2.90 27 8.10

laboratorier

8.00 7 7.20 14 9.40 5 a.so 8 1.50 26 1. 35 20 3.20 26 2.90 16

5 1. 25 27 3.20 28 2.90 17 8.00 19 7.20 4 9.30 26 a.so 12 1.50

1. 25 12 3.10 13 2.87 20 8.00 28 7.20 3 9.25 2 8.40 15 1.50 19

1.20 14 3.09 19 2.80 8 7.80 11 7.00 6 9.00 11 8.40 23 1.50 3

1. 20 8 3.05 22 2.80 10 7.70 24 7.00 8 9.00 22 8.40 9 1.44 11

1.000* 21 3.05 24 2.70 6 7.60 2 6.80 10 9.00 7 8.30 14 1.44 18

.900* 6 3.04 11 2.60* 15 7.60 22 6.so* 12 9.00' 24 8.00 6 1. 42 7

1.40 1 3.00 21 7.60 18 9.00'

1

1.40 2 3.00 13 8.95

17

28 28 27 28

1: n

- SOz/ml 1.401 3.029 7.604 8.962

.x, µg

" 1.40 3.00 7.60 8.975

med1an

" 0.185 0.191 0.490 0.503

SD

13.2 6.3 6.4 5.6

SD%

26 26 26 27

2: n

- µg SOz/ml 1.435 3.027 7.646 8.913

x,

" 1.41 3.00 7.60 8.95

median

" 0.138 0.15 0.446 0.437

SD

9.6 5.0 5.8 4.9

SD%

(9)

I.D M

IJ")

M

-.: M

(Y)

(Y)

N (Y)

.- C"'i

N

w ~

>

!:S CT!

a:: N

CL

co N

r:--.

N

~ N

~ N -.: N

"

Middel ( 21

---- ----

Beregnet ( 2 l )(

)(

X

X

X

X

....

-

~ C ~

i' 'O 'O '- QI ·- ::E aJ

J.J9S02

/mt

0.9 1.0 1.1 1.2 1.3 1.4 1,5 1.6 1.7 1.8 1.9 PRØVE

Figur 1: Ana.lyseresultater (µg SO2/ml) for prøve n:r. 1 og 2. Hvert laboratorium er representert med et kryss. Den indre sirkel angir 10% avvik fra middelverdier av prøve 1 og 2. Den ytre sirkel angir 15% avvik.

(10)

N

0 ..--

0 d ..--

co CJ) ID ai

-.3

ai

-.J' N

w ai

&

0

er ai a..

CQ co

ID a:5

ai -.3

N

a:5 q

co

I I I I I

X

I I

X

Beregnet IL. I

)(

~ .... -;:; _.,.._

a, C a,

[ I-~

m z

f-19 s02/m1

6.6 6.8 7.0 7.2 7.4 7.6 7.8 8.0 8.2 8.4 8.6 PRØVE 3

Figur 2: Analyseresultater (µg S02/ml) for prøve 3 og 4. Hvert laboratoriwn er representert med et læyss. Den indre sirkel angir 10% avvik fra middelverdier av prøve 3 og 4. Den ytre sirkel angir 15%

avvik.

(11)

TLF. (02) 71 41 70 POSTBOKS 130, 2001 LILLESTRØM E;;LVEGT. 52.

RAPPORTTYPE RAPPORTNR. ISBN--82-7 24 7- 181-7

Oppd r aqsr appo r t, OR 21/80

DATO ANSV.SIGN. ANT.SIDER

Juli 1980

O.F. Skoavold 10

TITTEL PROSJEKTLEDER

,

,

Første interkalibrering 1980 i for- L.O. Haaen bindelse med "Overvåking av luft- NILU PROSJEKT NR forurensningstilstanden i Norge". 24476

FORFATTER(E) TILGJENGELIGHET

**

A Jan Erik Hanssen

OPPDRAGSGIVERS REF .

OPPDRAGSGIVER ..

Statens forurens·nings tilsyn 3 STIKKORD (a maks.20 anslag)

Interkalibrering

I

Analyser Svoveldioksyd REFERAT (maks. 300 anslag, 5-10 linjer)

Den første interk.alfbrering 1980 for bestemmelse av svovel- dioksyd i luft er beskrevet. Fire ulike prøver av svovelsyre i absorbsjonsløsning ble s·endt til 29 laboratorier som del- tar i det nasjonale overvåkingsprogram. Aritmetisk middel- verdi, median og standardavvik er beregnet, og deb statis- ti.ske analyse er også utført if¢lge Youden's metode. Resul- tatene er tilfredsstillende for de fleste deltagere.

TITLE

ABSTRACT (max. 300 characters, 5-10 lines)

Th.e first_interlaboratory test in 1980 for determination of sulphur dioxide in air is described. Four d i-f f ez-e nt; samples of sulphuric acid in absorbing solution were distributed to the 29 laboratories participating in the national survey program. The arithmetic mean, median and standard deviation have been determined, and the statistical analysis has also been made graphically according to Youd.en's method.

The results are quite satisfactory for most of the partici- pants.

**Kategorier: Åpen - kan bestilles fra NILU A Må bestilles gjennom oppdragsgiver B

Kan ikke utleveres c

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Gjennomsnittlig intensitet ble i denne perioden beregnet til 12 lus, og en andel på 42 prosent ble funnet med mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt (tabell 1)... Resultater

Tabell 10.16 og figur 10.14 viser relativ fordeling av ska- der av de ulike komponenter for de kommuner som sam- let har ca. 80 prosent av alle skader når farekoeffisienter

Den følgende tabell viser antall bygninger som er beregnet å ligge innenfor de tre intervallene for dagens situasjon. Tabell 11-1 Antall bygninger innenfor kartleggingsgrenser

Den følgende tabell viser antall bygninger som er beregnet å ligge innenfor de tre intervallene for dagens situasjon. Tabell 11-1 Antall bygninger innenfor kartleggingsgrenser

Tabell 1 viser beregnet verdi, aritmetisk middelverdi, median og standardavvik, samt resultater fra de enkelte laboratorier.. Den statistiske beregning er foretatt

Figur 6 og de statistiske størrelsene i Tabell 3 viser også at metode-endringen fører til at samsvaret mellom observert og beregnet vindstyrke på samtlige målestasjoner blir

Maksimalkonsentrasjonene er beregnet for maksimal trafikkbelastning (i rush- tiden) og ved dårlige spredningsforhold.. Tabell 4 viser resultater av beregninger og for hvilke

Tabell 1 viser også beregnet verdi, aritmetisk middelverdi for de innsendte resultater, median og standardavvik.. Den statist- iske bearbeidingen er først foretatt