Melding med forslag til

(1)

Utsira vin dkraftverk

Melding med forslag til

konsekvensutredningsprogram

(2)

á

(3)

Lyse legger fram melding om igangsatt planlegging av et vindkraftverk på Utsira i Rogaland. Vindkraftverket er planlagt lokalisert både på land og i havet nært land øst for Utsira. H ovedmålet m ed prosjektet er uttesting og dem onstrasjon av ny tek- nologi for vindkraftverk både på land og til havs.

Lyses visjon er å bidra til ny norsk industriell aktivitet basert på produksjon av for- nybar energi og ønsker i den forbindelse både å utvikle landbasert vindkraft og å satse på offshore vindkraft i N orge. Lyse ser det som nødvendig, i sam arbeid m ed andre aktører, industri og forskningssentre, å starte m ed uttesting av teknologi nå for å være klare til å starte utbygging av større offshore vindkraftverk når lovverk og økonom iske vilkår gjør det attraktivt å bygge i N orge. Lyse ønsker derfor å bruke lokalitetene på Utsira, både onshore og offshore, til å teste ut ny teknologi.

M ulig uttesting spenner fra fundam enter og vindturbiner, til installasjon, drift og vedlikehold. Utsira ligger m eget godt strategisk til både med hensyn til vindressur- ser, marine offshore forhold og gode m uligheter til plassering av bunnfaste vind- turbiner.

Realiseringen av et norsk test- og dem onstrasjonsanlegg for vindkraft, slik denne meldingen beskriver på U tsira, forutsetter videre at det offentlige bidrar m ed øko- nom isk støtte til forskningsprosjekt av denne typen.

D et m eldte vindkraftverket har en total installert effekt m ed øvre grense på 36 M W som vil kunne produsere opp m ot anslagsvis 1 30 G Wh.

Stavanger, oktober 2009

Arne Aam odt

Adm. D ir. Lyse Produksjon

Fo ro rd

(4)

1 . I N N L E D N I N G... 7

1 .1 Presentasjon av tiltakshaver ... 7

1 .2 Bakgrunn for m eldingen ... 7

1 .3 Form ålet m ed m eldingen... 7

2. L O V B E ST E M M E L SE R , N Ø D V E N D I G E T I L L A T E L SE R O G SA K SG A N G ... 8

2.1 Energiloven ... 8

2.2 Plan og bygningsloven ... 8

2.3 K rav om konsekvensutredning.... 8

2.4 Reguleringsplan... 8

2.5 Andre nødvendige offentlige tillatelser ... 8

2.6 Eiendom sforhold ... 8

2.7 Saksgang... 8

2.8 Frem driftsplan ... 8

3. F O R H O L D T I L O F F E N T L I G E P L A N E R... 9

3.1 K om m unale planer... 9

3.2 Regionale planer ... 9

3.3 N asjonale planer ... 9 4. B E SK RI V E L SE AV VI N D K R A F T V E R K E T ... 1 0 4.1 Vindturbinenes lokalisering og størrelse... 1 0 4.2 Fundam ent ... 1 0 4.3 Transform atorer og kabelanlegg... 1 0 4.4 Ankom st og transport ... 1 0 4.5 N ettilknytning ... 1 0 4.6 D rift av anleggene... 1 0 4.7 Produksjonsdata og økonom i ... 1 0 5. F O R E L Ø PI G V U R D E RI N G AV K O N SE K V E N SE R ... 1 2 5.1 Innledning ... 1 2 5.2 M iljø ... 1 2 5.3 N aturm iljø ... 1 2 5.4 Sam funn ... 1 2 5.4.1 Skipstrafikk ... 1 2 5.4.2 Fiskeri ... 1 2 5.4.3 L andbruk ... 1 2 5.5 K ulturm inner og kulturm iljø ... 1 2 5.6 L andskaps og friluftsinteresser, sam t I N O N -om råder ... 1 2 5.7 Friluftsliv og ferdsel ... 1 5 5.8 Andre forhold ... 1 5 5.8.1 L uftfart ... 1 5 5.8.2 Forsvarsinteresser... 1 5 6. F O R SL A G T I L K O N SE K V E N SU T R E D N I N G SP R O G R A M ... 1 6 6.1 Innledning ... 1 6 6.2 M etode og sam arbeid... 1 6 6.3 Vindforhold og økonom i ... 1 6 6.4 Infrastruktur ... 1 6 6.4.1 O ppstillingsplasser, veger og bygg ... 1 6 6.4.2 N ettilknytning ... 1 6

I n n h o l d

(5)

6.5 L andskap... 1 6 6.6 Friluftsliv og ferdsel... 1 6 6.7 K ulturm inner og kulturm iljø ... 1 6 6.8 N aturm iljø ... 1 6 6.8.1 Bunn- og strøm ningsforhold ... 1 6 6.8.2 N aturtyper, flora og vegetasjon... 1 6 6.8.3 Fugl... 1 7 6.8.4 Annen m arin fauna ... 1 7 6.8.5 Annen terrestrisk fauna... 1 7 6.9 0 Verneinteresser og inngrepsfrie naturom råder... 1 7 6.1 0 L andbruk... 1 7 6.1 1 Fiskeri- og havbruksnæring ... 1 7 6.1 2 N avigasjon og skipstrafikk ... 1 7 6.1 3 L uftfart ... 1 7 6.1 4 Forsvarsinteresser... 1 7 6.1 5 Sam funnsm essige virkninger, reiseliv og turism e... 1 8 6.1 6 Støy, skyggekast og annen forurensning ... 1 8 6.1 7 Annen arealbruk ... 1 8 6.1 8 U ndersøkelser... 1 8 6.1 9 N edlegging... 1 8 R E F E R A N SE R ... 20 K O N T A K T I N F O R M A SJO N ... 20

(6)

(7)

Melding med forslag til utredningsprogram

7 1 .1 Presen tasjon av ti l taksh aver

Lyse Produksjon A S er et heleid datterselskap av Lyse Energi A S. Lyse eies av 1 6 kom m uner i Sør-Rogaland. Selskapets for- retningskontor er i Stavanger. Selskapet driver kraftproduksjon i egne anlegg, sam t via m edeierskap i andre produksjonsanlegg.

Selskapets m idlere årsproduksjon de siste 1 0 årene er 5,6 T W h.

Lyse-konsernet har nærm ere 800 ansatte.

Ca. 35 % av selskapets krafttilgang kom m er fra 1 1 heleide kraftstasjoner i Sør-Rogaland hvor selskapet også står for den tekniske drift og vedlikehold. Ø vrig krafttilgang kom m er fra 41 ,1 % eierandel i Sira-K vina kraftselskap, 1 8,0 % i U lla-Førre verkene og 66,7 % i Jørpeland Kraft A S.

Lyse har am bisjoner om å utvikle vindkraftverk på land og til havs. Lyse har søkt konsesjon om U lvarudla vindkraftverk (0,8 T W h) og Brusali-Karten vindkraftverk (0,4 T W h) på H øg-Jæren i Sør-Rogaland. Lyse har også forhåndsm eldt U tsira offshore vindkraftverk, og har igangsatt konsekvensutredningsarbeid for fase 1 av dette prosjektet. I tillegg har Lyse forhåndsm eldt Sørlige N ordsjøen vindkraftanlegg.

1 .2 Bakgru n n for m el d i n gen

Lyse ønsker, i tillegg til å utvikle landbasert vindkraft, å satse på offshore vindkraft i N orge. Lyse ser det nødvendig, i sam arbeid m ed andre aktører, industri og forskningssentre, å starte m ed uttesting av teknologi nå for å være klare til å starte utbygging av

større offshore vindkraftverk når lovverk og økonom iske vilkår gjør det attraktivt å bygge i N orge. Lyse ønsker derfor å bruke lokalitetene på U tsira, både onshore og offshore, til å teste ut ny teknologi. M ulig uttesting spenner fra fundam enter og vindturbiner, til installasjon, drift og vedlikehold. U tsira ligger m eget godt strategisk til både med hensyn til vindressurser, marine offshore forhold og gode muligheter til plassering av bunnfaste vindturbiner.

Lyse ser ikke på U tsira som en konkurrent til andre testom råder langs norskekysten (K vitsøy, Karm øy, Testom råde Stadt, Vals- neset m fl.) Flere aktuelle testlokasjoner vil gi aktører og forskningssentre m ulighet for testing av ulike teknologier og er et nødvendig utviklingsløp m ot utbygging av større vindkraftverk offshore i N orge.

1 . 3 Form ål et m ed m el d i n gen

Form ålet m ed denne m eldingen er å inform ere relevante m yndig- heter og berørte parter om at planlegging av U tsira vindkraftverk i U tsira kom m une er igangsatt, sam t inform ere om Lyse sine planer.

M eldingen vil gi høringsinstanser grunnlag for å kom m e m ed innspill til videre planlegging og utredningsprogram , m ed tem a det er viktig å få belyst nærm ere gjennom en konsekvensutredning (K U ). K U vil danne grunnlag for konsesjonssøknad og den endelige behandlingen av prosjektet.

1 . I n n l e d n i n g

(8)

2.1 E n ergi l oven

D et planlagte tiltaket er konsesjonspliktig etter Energilovens § 3-1 . D ette gjelder både vindturbinene, transform atorer og høyspent- kabler. Som en del av søknaden kreves det at virkningene av tiltaket utredes og beskrives. Planlegging av vindkraftverket m edfører plikt til melding og konsekvensutredning etter Plan og bygningsloven, samt forskrift om konsekvensutredninger fastsatt 1 . april 2005. H er frem går det blant annet at vindkraftverk m ed installert effekt på mer enn 1 0 M W skal konsekvensutredes etter § 2.

2.2 Pl an og bygn i n gsl oven

Etter lovendring av Plan og bygningsloven (01 .07.09) gis det åpning for å fravike kravet om reguleringsplan for større vindkraftverk.

2.3 K rav om k on sekven su tred n i n g.

D et skal utarbeides konsekvensutredning etter Energilovens bestem m elser. Konsekvensutredningsprogram fastsettes av N V E.

Konsekvensutredningen skal danne basis for vedtak etter Energi- loven og plan og bygningsloven. N V E er ansvarig myndighet i henhold til konsekvensutrednings-bestem melsene som nnes i Plan og bygningsloven.

2.4 Regu l eri n gspl an

Lyse Produksjon vil utarbeide reguleringsplan for tiltaket dersom U tsira kom m une krever dette, jfr. pkt 2.2.

2.5 An dre n ød ven d i ge offen tl i ge ti l l atel ser

Kulturminneloven

Ved planlegging av større tiltak som et vindkraftverk vil kulturm innelovens (km l) § 9 kom m e til anvendelse. M iljøvernde- partem entets retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk skisserer nærm ere hvordan undersøkelsesplikten etter § 9 er tenkt gjennom ført.

Forurensningsloven

D et kreves ikke egen søknad etter forurensingsloven for etablering av vindkraft m ed m indre utbyggingen vil m edføre vesent- lige støybelastninger i bebodde om råder.

L ov om arbeidsvern og arbeidsmiljø

D et gis m elding til Arbeidstilsynet om arbeid som skal utføres.

2. 6 E i en d om sforh ol d

Planom rådet på land består av flere private eiendom m er, i all hovedsak utm arksareal. Lyse vil inngå avtaler m ed grunneierne som gir rett til å utrede og planlegge vindkraftverk i en tids- begrenset periode. I tillegg forutsettes det i avtalen å gi rett til bygge ut og drive vindkraftverket dersom det er tilfredsstillende vindforhold og m yndighetene gir de nødvendige tillatelser.

D e to bunnfaste offshore turbinene ligger ca 0,5 – 1 km øst for U tsira. D ersom en bruker m idtlinjen m ellom U tsira og H augesund som grenselinje vil det være U tsira kom m une som m å betraktes som grunneier på valgt lokasjon.

2. 7 Saksgan g

M eldingen representerer den form elle starten på utrednings- og saksbehandlings-prosessen frem m ot etablering av vindkraftverket. M eldingen bygger på tilgjengelig dokum entasjon så langt den er kjent for tiltakshaver. D en inneholder en beskrivelse av det planlagte vindkraftverket og planom råde, m ulige konsekvenser, videre saksbehandling og forslag til utredningsprogram .

M elding, m ed forslag til utredningsprogram , sendes N V E som er konsesjonsm yndighet. N V E vil stå for offentlig høring av m eldingen og vil i den anledning arrangere åpent folkemøte. Etter hørings- runden vil N V E fastsette endelig konsekvensutredningsprogram . Endelig konsekvensutredning legges ved konsesjonssøknad som sendes til N V E som på ny står for offentlig høring og som slutt- behandler konsesjonssøknad m ed konsekvensutredning etter at alle synspunkter har kom m et frem .

K om m unen kan bestem m e om , og på hvilken m åte, de ønsker kom m unal planbehandling utover dette.

2. 8 Frem d ri ftspl an

Se tabell 2.1 .

2 . L o v b e st e m m e l se r, n ø d ve n d i g e t i l l a t e l se r o g sa k sg a n g

AKTI VI TET 2009 201 0 201 1 201 2 201 3

Innsending av m elding H øring av m elding Vedtak om K U -program Konsekvensutredning

Innsending av konsesjonssøknad Konsesjonsbehandling

Konsesjon D etaljplanlegging Bygging og idriftsettelse

Tabell 2.1 Forslag til fremdriftsplan.

(9)

9 3.1 K om m u n al e pl an er

Planom rådet på land ligger i henhold til kom m uneplanen for U tsira, i L N F-om råde (L andbruk- natur og friluft). Statoil H ydro har i dag to vindturbiner i om rådet på til sam m en 1 .2 M W.

3.2 Regi on al e pl an er

Utsira inngår i planområdet for Fylkesdelplan for vindkraft i Roga- land – ytre del . U tsira er på bakgrunn av gitte kritterier i planen

ikke vurdert som aktuell for vindkraft. Im idlertid er fylkesdelplanen utarbeidet som et regionalt styringsverktøy for landbasert vindkraft. H avbasert vindkraft er ikke omhandlet i planen, og aktuelle områder for offshore- eller nearshore vindkraftverk er ikke vurdert.

3. 3 N asjon al e pl an er

Lyse er ikke kjent m ed at planom rådet kom m er i konflikt m ed nasjonale planer.

3 . Fo r h o l d t i l o ffe n t l i g e p l a n e r

Nordvikvågen. StatoilHydro sine to vindturbiner i bakgrunnen.Foto: Lyse Produksjon AS.

(10)

4.1 Vi n dtu rbi n en es lokali seri ng og størrelse

Utsira vindkraftverk vil bestå av fire vindturbiner på land, nord øst på Utsira, sam t to vindturbiner plassert på havbunnen offshore (ca 70 m eters dyp) om lag 0,5 – 1 km øst for Utsira (figur 4.1 ). Størrelsen på turbinene vil avhenge av teknologien som skal uttestes, men høyst sannsynlig m ellom 3-6 M W. H øyden på vindturbinene vil da være 80-1 20 meter m ed en tilsvarende rotordiam eter på mellom 80-1 20 m eter. D et vil i tilknytning til vindkraftverket bli bygget felles transform atoranlegg for land- og offshoreturbinene.

4.2 Fu n dam ent

Vindturbinene på land fundam enteres på fjell med et betong- fundam ent. Fundament teknologi for de to bunnfaste øst for Utsira vil være avhengig av hva som skal testes. H er kan en for eksem pel bruke stål eller betongfundament, eller en kom bina- sjon av dette.

4.3 Tran sform atorer og kabelan legg

Spenningen fra generatoren fra den enkelte turbin blir vanligvis transform ert opp til et høyere spenningsnivå via en transfor- mator ved hver turbin. D eretter føres strøm m en via nedgravde kabler fram til en transform atorstasjon for videre tilknytning til hovednettet.

4.4 An kom st og tran sport

Transport av vindturbiner og annet ustyr må skje via sjø til Utsira.

På Utsira kan de enkelte komponentene til vindturbinene fraktes langs veg. D eler av eksisterende vegnett må utbedres og opprustes og nye veger inn i selve vindkraftverket må bygges.

4.5 N etti lkn ytn i n g

Vindkraftverket planlegges tilknyttet regionalnettet på Karm øy via 66 k V kabelanlegg. D ette innebærer etablering av transfor- m atorstasjon i tilknytning til vindkraftverket m ed om setning 33/66 k V eller 22/66 k V. Alternative tilknytningspunkter på 66 k V nett er Stava, m ed ilandføring ved Ferkingstad, og Eide, m ed ilandføring ved M annes eller Vedavågen. H augaland Kraft er informert om planene.

4.6 D ri ft av an leggene

Vindturbinene vil være overvåket via en driftssentral. D et vil være behov for sakkyndig driftspersonell for tilsyn og service.

D et er sannsynlig at dette arbeidet utføres av vindturbinleve- randør i garantiperioden, og at m an bygger opp kom petanse i egen organisasjon for videre drift. O ffshore vindturbiner m å entres via båt med spesialtrenet personell.

4.7 Produksjon sdata og økon om i

Produksjonen er avhengig av vindforhold. Vindsimuleringer gir vindhastigheter i størrelsesorden 9 – 1 0 m/sek i områdene både på land og offshore. En midlere brukstid ligger på mellom 4000 og 4200 timer. D ette tilsier at hver installert M W gir 4 – 4.2 G Wh pr år. For dette vindkraftverket vil en således kunne produsere mellom 72 og 1 26 G W h pr år.

Kostnadene for å installere vindturbiner på land ligger i størrelses- orden 1 3-1 6 mill N O K pr M W. For bunnfaste offshore demon- strasjonsturbiner vil kostnadene ligge i området 35-40 mill N O K pr M W. Kostnadene er avhengig av hva som skal demonstreres.

Kabelkostnader anslås å koste m ellom 60 og 1 00 m ill N O K.

4 . B e sk r i ve l se av vi n d k raft ve r k e t

Gammelt radaranlegg på Utsira fra 2.verdenskrig.Foto: Lyse Produksjon AS.

(11)

M elding m ed forslag til utredningsprogram

1 1

Figur 4.1 . Planområde Utsira vindkraftverk.Kart: Lyse Produksjon AS.

(12)

5.1 I n n l ed n i n g

Konsekvensene av U tsira vindkraftverk vil bli grundig utredet i forestående konsekvensutredning av prosjektet basert på et utredningsprogram fastsatt av N V E. Forslag til utredningsprogram frem kom m er av kapittel 6 i denne m eldingen. D ette for- slaget vil bli sendt på høring og endelig fastsatt utredningsprogram vil bli fastsatt av N V E etter endt høringsperiode.

5.2 M i l jø

H ovedform ålet m ed U tsira vindkraftverk er å produsere fornybar energi, sam t prøve ut ny teknologi for offshore vindkraft.

D et vil i konsekvensutredningen og videre i detaljplanleggingen legges vekt på plantilpasninger som reduserer eventuelle nega- tive m iljøpåvirkninger så langt som m ulig.

5.3 N atu rm i l jø

D et er registrert biologisk interessante om råder i og ved planom rådet. Av naturtyper er det i Austm arkaom rådet kartlagt en svært viktig forekom st av naturbeitemark , en viktig forekom st av kystlynghei og en viktig forekom st av sørvendt berg og ras- mark (berglendte kanuser) (figur 5.1 ). Innenfor naturbeitem arken er det registrert rødlistearter som karplanten skjoldblad (N T) og beitem arkssoppen trolljordtunge ( N T). I lokaliteten for kystlynghei skal det være forekom ster av rødlistearten pur- purlyng ( N T), og innenfor lokaliteten m ed berglendte knauser er det registrert havburkne ( N T). En vil tilpasse vindkraftverket i forhold til de registrerte naturtypene i størst m ulig grad. Tro- lig vil en kunne unngå å berøre kystlyngheia og lokaliteten for berglendte knauser direkte. N aturbeitem arken vil kunne bli berørt i randsonen.

Av om råder for vilt er det flere kartlagte forekom ster i og ved planom rådet (figur 5.2). Av disse er det lokalitetene I ndrevik (hekkeom råde for m åkefugl) og Bermesholmen (yngleom råde for ærfugl) som delvis ligger innenfor planom rådet. L okaliteten M oldskjerne (hvile/beiteom råde for storskarv og toppskarv) berøres delvis av planom rådet i sjø. N oe vest og sør for planom rådet ligger lokaliteten M åkskitmyra (punktm erket i figur 5.2). D enne lokaliteten utgjør beiteom råde for blant annet de rødlistede artene dvergdykker ( N T) og sangsvane ( N T).

U tsira er en spesiell lokalitet i forhold til fugletrekk, der innsla- get av uvanlige østlige arter er spesielt. Konflikt m ed trekkende fuglearter kan ikke utelukkes, m en det er ikke registrert problem er m ed eksisterende turbiner i om rådet.

5.4 Sam fu n n

Prosjektet ønsker å anvende og teste ny teknologi m ed stort internasjonalt vekstpotensial for offshore vindkraft. Prosjektet vurderes å gi positive sam funnsm essige effekter både lokalt og regionalt, spesielt i forhold til vekst i industriell næring og m ed-

virking i etableringen av ny norsk industrisatsning. En del av utviklingen bør også bli et styrket utdannings- og forsknings- m iljø knyttet til m arin fornybar energi.

5.4.1 Skipstrafikk

D et foregår betydelig skipsfart i farvannene rundt U tsira ( gur 5.3). D e to bunnfaste turbinene er lokalisert relativt nært land (om lag 1 000 m og nærm ere) og forventes ikke å forstyrre skips- tra kken i særlig grad. D et vil bli vurdert å innføre en sikker- hetssone rundt vindturbintårnet for de bunnfaste turbinene, for eksem pel 1 00 m eter. D et legges opp til at m indre fartøy står fritt til å kunne seile/ ske ved turbinene. K ystverket vil for øvrig ha kontroll over tra kken i om rådet via K vitsøy tra kksentral.

5.4.2 Fiskeri

Etter det tiltakshaver kjenner til vil ikke de to bunnfaste turbinene berøre viktige om råder for kom m ersielt fiskeri.

5.4.3 L andbruk

D et foregår ikke noen form for skogbruk på U tsira, og det er hel- ler ikke betydelige jordbruksinteresser i det aktuelle om rådet.

N oe sauebeite forekom m er.

5. 5 Ku l tu rm i n n er og ku l tu rm i l jø

I kulturm innedatabasen Askeladden er det registrert flere forn- m inner i og ved planom rådet, både autom atisk fredete og forn- m inner m ed uavklart status. Registrerte fornm inner er vist i figur 5.4, og er oppført i tabell 5.1 . I Tem akartportalen for Rogaland ligger ingen kulturm inner inne i planom rådet, m en i N ordvikvågen ligger flere verneverdige bygg.

5. 6 L an d skaps og fri l u ftsi n teresser, sam t I N O N -om råd er

U tsira hører til landskapsregion Kystbygdene på Vestlandet . I Rogaland fylkeskom m unes rapport « Vakre landskap i Roga- land» inngår U tsira og Spannerholm ane som vakre landskap, i kategorien Ytre øylandskap. H ele planom rådet inngår i lokalitet X 1 som er registrert m ed fylkesinteresse. I N aturbasen ligger hele U tsira i kategorien N asjonalt viktige kulturlandskap ( K F00000079, U tsira). O m rådet om fatter hele øya, ekstensivt beite og lynghei i øst, intensivt beite og gressdom inert hei i vest og intensiv, m en forholdsvis artsrik jordbruksdal fra sør til nord m idt på øya.

U tsira ligger inne som et partnerskapsom råde i FI N K-planen (nr 54 U tsira), m ed m ål om å generelt bedre tilgjengelighet til natur- og kulturverdiene.

Tiltaket vil ikke berøre eksisterende I N O N (inngrepsfri naturom råder). N ærm este I N O N -om råde ligger på Spannholm ane (sone 2) noen kilom eter sørvest av U tsira.

5 . Fo r e l ø p i g v u r d e r i n g av k o n se k ve n se r

(13)

M elding m ed forslag til utredningsprogram

1 3

Figur 5.2 Registrerte viltområder.Kart: Direktoratet for naturforvaltning.

Figur 5.1 Registrerte naturtyper.Kart: Lyse Produksjon AS etter Direktoratet for naturforvaltning.

(14)

Cargo ship Passenger ship Fishing Vessel Tanker Tug boat Other Vessel Not defined Various

H AU GESU N D

KOPERVI K

SKU D EN ESH AVN

STAVAN GER 20 km FØRDE

Figur 5.3 Figuren viser skipstrafikken i farvannene rundt Utsira 6. januar 2006. Selv om dette er kun et øyeblikksbilde er det med på å gi et bilde over trafikkmønsteret.Figur: Kystverket.

ID-nr Type kulturminne Navn Vernestatus 44764 Bosetning-

aktivitetsområde

Vestre Vågafjell Automatisk fredet

44763 Gårdsanlegg Automatisk fredet

72616 Bosetning- aktivitetsområde

Automatisk fredet 15106 Bosetning-

aktivitetsområde

Småvågane Automatisk fredet 72615 Gårdsanlegg Måkskitmyro Automatisk fredet

72614 Gårdsanlegg Automatisk fredet

44759 Gårdsanlegg Sejvadal Automatisk fredet

15105 Fangstlokalitet Uavklart

72617 Fangstlokalitet Måbjør Uavklart

66091 Fangstlokalitet Austre Vågafjell Uavklart

112907 Bosetning- aktivitetsområde

Koltemyr Fjernet (automatisk fredet)

Figur 5.4 I Askeladden er det registrert kulturminner i og ved det aktuelle området. Rød sirkel er automatisk fredete minner,mens grå sirkel er kulturminner med uavklart status.Kilde: Askeladden kulturminnebase.

Tabell 5.1 Oversikt over registerte fornminner i og ved planområdet.

Kilde: Askeladden.

(15)

1 5 5.7 Fri l u ftsl i v og ferdsel

D et foregår m ye fuglekikking på U tsira. M ye av aktivitetene foregår i hagene, der m ange av de trekkende artene sam ler seg i det som finnes av vegetasjon. D et kan være opp til 50-60 til- reisende fuglekikkere på besøk i løpet av en helg til enkelte tider av året. D et er etablert en natur- og kultursti m ellom N ordvikvågen og østre del av U tsira, det vil si sør for de planlagte vindturbinene på land. D enne passerer blant annet de eksisterende Statoil H ydro-turbinene. D et er trolig gode fiske- m uligheter i og ved planom rådet. Tiltaket vil ikke være i konflikt m ed utøvelse av fiske, verken sportsfiske eller yrkesfiske, slik tiltakshaver vurderer det.

Periodevis foregår det gåsejakt i om rådet rundt M åkskittjørna.

D et burde være gode forhold for sjøfugljakt i det aktuelle om rådet, m en er ikke kjent at dette foregår i særlig grad.

5.8 An d re forh ol d

5.8.1 L uftfart

Inform asjonen i dette avsnittet er basert på foreløpige vurderinger fra Avinor av to landbaserte turbiner, og ikke fire landbaserte og to bunnfaste som presenteres i denne m eldingen. Til- takshaver antar likevel vurderingene som relevante, m en understreker at forholdet til luftfart vil bli nærm ere utredet i den forestående konsekvensutredningen.

Radionavigasjons- og kommunikasjonsanlegg

Alternativet vil trolig ikke påvirke radionavigasjons- eller kom - m unikasjonsanlegg for luftfarten.

Radar

Avinor har to radaranlegg i om rådet: Sola T A R som ligger på Bråtavarden og består både av en prim ær- og sekundærradar.

Lifjell M SSR som består av en sekundærradar. L ifjell er en m id- lertidig installasjon og vil etter hvert bli fjernet. Begge radar-

installasjonene ligger høyere enn de aktuelle vindturbinplasseringene.

For prim ærradar på Bråtavarden vil vindturbinene være synlig på radarskjerm en. Påvirkning utover dette synes å være lite sannsynlig. For sekundærradar på Bråtavarden vil vindturbiner skape reflekser for radarsignalene. Siden radaren ligger betydelig høyere enn vindturbinplasseringene vil berørt luftrom være på lave høyder.

Alternativet vil ikke påvirke sekundærradar.

L ifjell M SSS ligger enda høyere enn Bråtavarden i forhold til vindturbinene. Eventuell påvirkning vil derfor være på enda lavere høyder og vil i praksis ikke synes å ha noen konsekvens.

M er detaljerte analyser kan være nødvendig for å få frem detal- jer rundt dette.

Flyprosedyrer

U tsira ligger i sin helhet innenfor kontrollsonen for H augesund L ufthavn. Konsekvenser vil m åtte belyses i en konsekvensutredning.

Trolig vil ingen instrum entflyprosedyrer bli berørt av tiltaket.

For visuelle flyregler ( V F R) vil detaljene også m åtte belyses i en konsekvensutredning.

5.8.2 Forsvarsinteresser

Forsvaret har tidligere vurdert prosjekter på U tsira. Lyses pilot- prosjekt for offshore vindturbiner sørøst for U tsira ble vurdert til å ha lavt kon iktnivå m ed forsvarsinteresser – kategori A. I 2004 ble to vindturbiner bygget på U tsira for H ydros dem onstrasjons- opplegg for hydrogenproduksjon. D et er to Enercon E-40 m ed 600 k W og 44 m rotordiam eter. Sannsynligvis er det lavt kon-

iktnivå m ed forsvarsinteresser i det aktuelle om rådet.

Deler av planområdet offshore sett fra veien til fyret.Foto: Lyse Produksjon AS.

(16)

6 . Fo r sl a g t i l k o n se k ve n su t re d n i n g sp ro g ram

6.1 I n n ledn i ng

H ensikten m ed å utarbeide forslag til utredningsprogram og påfølgende høring er å sikre en tidlig avklaring av hvilke pro- blemstillinger som skal belyses i en konsekvensutredning. På bakgrunn av forestående høring vil endelig utredningsprogram bli fastsatt av N V E etter forelegging til M iljøverndepartem entet og Fiskeri- og kystdepartem entet.

Foreliggende forslag til utredningsprogram er basert på tilgjengelig inform asjon fra området og erfaringer fra utredningsprogram fra andre vindkraftprosjekter både offshore og onshore i N orge.

6.2 M etode og sam arbei d

Konsekvensene vil bli beskrevet i forhold til planer, m ål og arealbruk i berørte om råder. D et vil kort bli redegjort for data- grunnlaget og m etoder som er brukt for å beskrive konsekvensene, og eventuelle faglige eller tekniske problem er ved innsam- ling og bruk av dataene og metodene.

D e enkelte delutredningene vil sees i sam menheng der disse bygger på hverandre eller henger sam m en, for eksempel landskap/kulturm inner/kulturm iljø/friluftsliv og verneom råder/

flora/fauna m ed m er.

Tiltakshaver vil i nødvendig grad ta kontakt med U tsira kommune, grunneiere og andre berørte interesser i utredningsarbei- det.

6.3 Vi n dforhold og økon om i

Vindressursene i planområdet vil bli beskrevet med middel- vindhastighet gjennom året. O m fang av vindm ålinger på stedet og metodikk/modeller som legges til grunn for den oppgitte vindressursen vil frem gå av beskrivelsen.

Prosjektets antatte investeringskostnader, antall vindtim er, drifts- og vedlikeholdskostnader i øre/k W h og forventet levetid vil bli oppgitt.

Årlig elektrisitetsproduksjon vil bli estim ert.

6.4 I n frastru ktur

6.4.1 O ppstillingsplasser, veger og bygg

N ødvendige veier, oppstillingsplasser, kaianlegg, bygg og annen infrastruktur som følge av vindkraftverket vil bli beskrevet og vist på kart.

6.4.2 N ettilknytning

Aktuelle nettløsninger for tilkopling av vindkraftverket til eksisterende nett vil bli beskrevet.

D et vil bli gitt en beskrivelse av eventuelle nettm essige begrensinger og andre konsekvenser i nettet som følge av en utbygging av vindkraftverket. Eventuelt behov for forsterkninger i regio- nal- og sentralnettet vil bli beskrevet.

6.5 L an dskap

D et vil bli gitt en beskrivelse av landskapet i tilknytning til planom rådet i sjø og på land, der en om taler landskapets tåle- evne overfor fysiske inngrep.

H vordan tiltaket vil påvirke oppfattelsen av landskap, natur og kulturmiljø vil bli vurdert, herunder også landskapsverdien.

D et vil bli utarbeidet fotorealistiske m ontasjer fra ulike avstan- der for å visualisere tiltaket. Representative steder vil bli avklart i samråd med U tsira kom mune.

6.6 Fri luftsli v og ferdsel

D agens bruk av området til friluftsaktiviteter, både på sjø og land, vil bli beskrevet. O m rådets verdi i friluftssam menheng vil bli vurdert og klassifisert.

D et vil bli gjort en vurdering på hvordan tiltaket vil påvirke dagens bruk av planområdet og tilgrensende om råder. D ette gjelder både for sjø- og landom råder.

Fare for eventuell ising og behov for sikring vil bli vurdert.

6.7 Ku ltu rm i n n er og ku ltu rm i ljø

Kjente autom atisk fredete kulturminner og nyere tids kultur- m inner innenfor planområdet vil bli beskrevet og vist på kart.

Potensialet for funn av ukjente autom atisk fredete kultur- m inner på land og i vann vil bli angitt. Kulturminnenes verdi vil bli vurdert, og det vil bli beskrevet hvordan disse vil bli påvir- ket av tiltaket, både direkte og indirekte, sam t hvordan tiltaket kan tilpasses for å unngå eller m inim alisere konflikter m ed forekom ster av kulturm iljø og kulturm inner.

6.8 N aturm i ljø

6.8.1 Bunn- og strømningsforhold

Sedimentstrukturer, topografi og strømningsforhold i planom- rådet vil bli beskrevet. D et vil bli vurdert om tiltaket vil m ed- føre endringer i strømningsforhold, og eventuelt hvilken effekt dette vil få på nærings- og m assetransport, erosjon og sedim en- tering.

6.8.2 N aturtyper, flora og vegetasjon

N aturtyper som er viktige for det biologiske m angfoldet i eller nær planområdet vil bli beskrevet. Skulle verdifulle naturtyper bli berørt, vil om fanget av inngrepet bli beskrevet, og antatte konsekvenser bli vurdert.

(17)

1 7

Vegetasjonstyper og eventuelle botaniske verneverdier i planom rådet vil bli kortfattet beskrevet, og påvirkning av eventuelle sjeldne, sårbare og truede forekom ster bli vurdert, herunder hvordan disse kan unngås eller m inim aliseres ved plantilpas- ning.

6.8.3 Fugl

D et vil bli gjort en kortfattet beskrivelse av fuglefaunaen i det aktuelle om rådet (på land og til havs) og viktige om råder for fugl, herunder en oversikt over sjeldne, truede eller sårbare arter og ansvarsarter (jf. N orsk Rødliste 2006), som benytter planom rådet, sam t deres biotoper og kjente trekkveier.

D et vil bli gjort en vurdering av hvordan tiltaket kan påvirke sjeldne, truede eller sårbare arter gjennom forstyrrelser, kollisjoner og redusert/forringet leveom råde. Videre vil m ulige barrierevirkninger for trekkende fugl og eventuelt konsekvenser av dette bli vurdert. Vurderingene vil bli gjort for både anleggs- og driftsfase.

M ulige avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle konflikter m ellom tiltaket og fugl vil bli vurdert.

6.8.4 Annen m arin fauna

D et vil bli gjort en kort beskrivelse av viktige om råder for m ari- ne pattedyr, bunnfisk, fisk og skalldyr i om rådet, herunder viktige habitater, gyteom råder, oppvekstom råder og foringsom rå- der. D et vil bli gitt en oversikt over sjeldne, truede eller sårbare arter (jf N orsk Rødliste 2006) og ansvarsarter som benytter om rådet. Eventuelle kjente korallforekom ster vil bli registrert og inntegnet på kart.

Konsekvenser av tiltaket (som støy, vibrasjoner, lys, sedim ent- transport eller strøm ningsforhold) vil bli beskrevet. D ette vil bli gjort for både anleggs- og driftsfase.

Avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle konflikter m ellom tiltaket og berørt fauna vil bli beskrevet.

6.8.5 Annen terrestrisk fauna

D et vil bli gitt en oversikt over truede eller sårbare arter (jf.

N orsk Rødliste 2006) som kan tenkes å bli påvirket av den landbaserte delen av tiltaket.

D et vil bli gjort en vurdering av hvordan tiltaket kan virke inn på vilt i om rådet (redusert beiteareal, barrierevirkninger for trekkveier, skrem sel/forstyrrelse, økt ferdsel m .m .), både i anleggs- og driftsfase.

Avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle konflikter m ellom tiltaket og berørt fauna vil bli beskrevet.

6.9 Vern ei n teresser og i n n grepsfri e n atu rom råd er

Eventuelle konsekvenser av tiltaket for om råder vernet eller planlagt vernet etter N aturvernloven/N aturm angfoldloven og/eller Plan- og bygningsloven vil bli beskrevet. D ette gjelder for både planom rådet og om kringliggende influensom råde. D et

vil bli vurdert hvordan tiltaket eventuelt vil kunne påvirke ver- neform ålene.

Tiltakets påvirkning av inngrepsfrie om råder vil bli kort beskrevet, og bortfallet av inngrepsfrie naturom råder vil bli tall- og kartfestet.

6. 1 0 L an d bru k

L andbruksinteressene i om rådet vil bli kort beskrevet. Eventu- elle virkninger vil vurderes, herunder bruk av beite. D irekte arealtap, endret eller redusert bruk av arealer og eventuelle gjerdebehov vil bli beskrevet.

6. 1 1 Fi sk eri - og h avbru k sn æri n g

Fiskeri- og havbruksnæringen i om rådet vil bli beskrevet. Even- tuelle konsekvenser for utøvelse av fiskeri- og havbruksnæring, herunder fiske, taretråling og oppdrett vil bli vurdert.

6. 1 2 N avi gasjon og ski pstrafi kk

Tiltakets påvirkning på skipstrafikken vil bli beskrevet.

Virkninger på navigasjonsinnretninger for skipstrafikk som går langs kysten, sam t for inn- og utseilingsledene vil bli vurdert.

Virkninger og eventuelle begrensinger for yrkesfiskere på bru- ken av sjøom rådene inne i planom rådet vil bli vurdert.

Faren for kollisjoner m ellom skipstrafikk og vindturbinene og eventuelle konsekvenser av dette vil bli vurdert.

Sikkerhet og beredskap under eventuelle redningsaksjoner fra luft og sjø vil bli beskrevet. Eventuelle sikkerhetssoner rundt tiltaket vil bli oppgitt.

K onsekvensene av sjøkablene for tråling, alm innelig oppank- ring og andre hendelser vil bli vurdert.

6. 1 3 L u ftfart

Tiltakets eventuelle påvirkning på om kringliggende radaranlegg, navigasjonsanlegg og kom m unikasjonsanlegg for luftfarten vil bli vurdert.

Tiltakets eventuelle påvirkning på inn- og utflygningsprosedy- rene til om kringliggende flyplasser vil bli vurdert.

D et vil bli gjort en vurdering av om vindkraftverket utgjør andre hindringer for luftfarten, spesielt for lavtflygende fly og helikopter. Eventuelle konsekvenser for redningsoppdrag m ed helikopter og annet rednings- og beredskapsutstyr i vindkraftverket vil bli utredet.

6. 1 4 Forsvarsi n teresser

D et vil, så langt det lar seg gjøre, bli gitt en beskrivelse og vurdering av eventuelle konflikter i forhold til om råder av m ilitær interesse.

(18)

6.1 5 Sam fun n sm essi ge vi rkn i n ger, rei seli v og turi sm e

D et vil bli beskrevet hvordan tiltaket kan påvirke økonomien i vertskom munen, sysselsetting og verdiskaping lokalt og regionalt. Beskrivelsen vil om fatte både anleggs- og driftsfasen.

Transportm essige forhold i anleggs- og driftsfasen vil bli beskrevet m ed tanke på krav til veier og kaier m ed m er.

D et vil bli gjort en kort vurdering av risikoen for kritiske hendelser, og potensialet for skadevirkninger vil bli angitt.

Reiselivs- og turistnæringen i om rådet vil bli kort beskrevet, og tiltakets innvirkning på reiseliv og turisme vil bli vurdert.

6.1 6 Støy, skyggekast og an nen foru ren sn i n g

D et vil bli gjort vurderinger av om støy kan påvirke bebyggelse og friluftsliv. Støy i forbindelse med anleggsfasen vil bli kort beskrevet.

D et vil bli kort vurdert om støy kan påvirke marint liv i området.

D et vil bli gjort en vurdering av om eventuelle skyggekast og refleksblink kan påvirke bebyggelse og friluftsliv.

D et vil bli gjort en vurdering av risiko for forurensing fra anleg- get i drifts- og anleggsfasen. M engden av olje i vindturbinene under drift og om fanget av lagring av olje/drivstoff i forbindelse m ed anleggsarbeid vil bli anslått. Avfall og avløp som ven- tes produsert i anleggs- og driftsfasen, samt planlagt depone- ring av dette, vil bli beskrevet. D et vil bli gjort en vurdering av konsekvensene ved uhell eller uforutsette hendelser i anleggs- og driftsfasen.

6.1 7 An n en arealbru k

Tiltakets eventuelle påvirkning på andre arealbruksinteresser tilknyttet planom rådet vil bli beskrevet.

6.1 8 U n dersøkelser

D et vil bli gitt en vurdering av behovet for og eventuelt forslag til nærmere undersøkelser før gjennom føring av tiltaket.

D et vil bli gitt en vurdering av behovet for og eventuelle forslag til oppfølgende undersøkelaser.

6.1 9 N edleggi n g

D et vil bli redegjort for hvordan anlegg skal fjernes og om rådet istandsettes ved nedleggelse av vindparken.

Deler av planområdet sett fra sjøsiden.Foto: Lyse Produksjon AS.

(19)

á

(20)

Ytterligere informasjon om utbyggingsplanene kan fås ved henvendelse til:

Lyse Produksjon AS

Postboks 8124,4069 Stavanger Telefon:51 90 80 00

Faks:51 90 80 01 www.lyse.no Kontaktpersoner:

Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore vind Telefon:51 90 90 72/47 50 90 72

Epost:mettekristine.kanestrom@lyse.no Tore Tagholdt

Prosjektleder

Telefon:51 90 82 97/93 48 82 97 Epost: tore.tagholdt@lyse.no

Meldingen er tilgjengelig hos Norges vassdrags- og energidirektorat under høringsperioden.

Utsira kommune 5547 Utsira Telefon:52 75 01 00

E-post:post@utsira.kommune.no N VE

www.nve.no

Gra ca Hu nd sn es

KON TAKTI N FORM ASJON REFERAN SER

• Direktoratet for naturforvaltning: www.dirnat.no

• Lyse Produksjon AS 2007. Melding om planlegging av Utsira offshore vindpark.

• Lyse Produksjon AS 2008. Melding om planlegging av Sørlige Nordsjøen vindkraftanlegg.

• Naturforvalteren AS 2009. Desk top study Utsira. Testanlegg for vindkraft.2009-3.