• No results found

Innseiling Oslo

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Innseiling Oslo"

Copied!
28
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

RAPPORT

Innseiling Oslo

OPPDRAGSGIVER

KYSTVERKET SØRØST, HAVNE- OG FARVANNSAVD.

EMNE

MILJØUNDERSØKELSE AV SJØBUNNSEDIMENT VEDRØRENDE FARLEDSPROSJEKTET

INNSEILING OSLO - TILLEGGSUNDERSØKELSE GRUNNE 23 OG 24

DATO / REVISJON: 12. august 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 712690-RIGm-RAP-002

(2)

Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen.

Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke.

Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver.

(3)

00 12.08.2015 Miljøundersøkelser av sjøbunnssediment vedrørende farledsprosjektet Innseiling Oslo - Tilleggsundersøkelse grunne 23 og 24

Mads Trulssen Elin O. Kramvik Elin O. Kramvik

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

RAPPORT

OPPDRAG Innseiling Oslo DOKUMENTKODE 712690-RIGm-RAP-002

EMNE Miljøundersøkelser av sjøbunnssediment vedrørende farledsprosjektet Innseiling Oslo Tilleggsundersøkelser grunne 23 og 24

TILGJENGELIGHET Åpen

OPPDRAGSGIVER Kystverket sørøst, havne- og farvannsavd. OPPDRAGSLEDER Elin O. Kramvik

KONTAKTPERSON Magnus Rørvik UTARBEIDET AV Mads Trulssen

ANSVARLIG ENHET 4013 Tromsø Miljøgeologi

SAMMENDRAG

I forbindelse med utbedring av innseilingen til Oslo har Kystverket engasjert Multiconsult AS som rådgiver i miljøgeologi for prosjektet. Oppdraget har omfattet kartlegging av forurensningssituasjonen ved flere grunner i seilingsleden samt vurdering av egnethet for mulig sjødeponi.

Denne rapporten beskriver tilleggsundersøkelse for to grunner, grunne 23 og 24, i henholdsvis Nesodden og Frogn kommune.

Ved hjelp av dykker ble sjøbunnen filmet og det ble samlet inn 3 sedimentprøver for å kartlegge forurensnings- situasjonen. Overflateprøvene (0-10 cm) er analysert for innhold av fokuserte metaller, PAH16, PCB7, TBT og TOC. Det er også utført korngradering på prøvene.

Undersøkelsen indikerer at de undersøkte grunnene (grunne 23 og 24) generelt har lite løsmasser over berg. Det er kun registrert lommer og mindre partier med sand.

Ved grunne 24 ble det ikke påvist konsentrasjoner av miljøgifter som overstiger tilstandsklasse I (bakgrunnsverdi) eller deteksjonsgrensen.

Ved grunne 23 er miljøtilstanden i overflatesediment god eller tilsvarer bakgrunnsnivå for alle de undersøkte stoffene, med unntak av stoffene TBT og nikkel som påvises i tilstandsklasse III (moderat miljøtilstand).

Før arbeidet med mudring, dumping eller utfylling kan igangsettes, må det søkes til forurensningsmyndigheten, i dette tilfellet Fylkesmannen i Oslo og Akershus, om tillatelse, jf. forurensningsforskriftens kap. 22.

(4)

Miljøundersøkelser av sjøbunnssediment. Tilleggsundersøkelser. INNHOLDSFORTEGNELSE

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Formål og omfang ... 5

2 Oppdragsbeskrivelse ... 6

2.1 Beskrivelse av Kystverkets undersøkelsesbehov ... 6

2.2 Områdebeskrivelse ... 6

3 Utførte undersøkelser ... 6

3.1 Feltundersøkelser ... 6

3.2 Laboratorieundersøkelse ... 6

4 Resultater ... 7

4.1 Sedimentbeskrivelse og bunnforhold ... 7

4.2 Videofilming og beskrivelse av grunner ... 9

4.3 Kjemiske analyser ... 9

5 Kornfordeling og totalt organisk karbon, TOC ... 10

6 Beskrivelse av forurensningssituasjonen ... 11

6.1 Grunne 23 (ST 37 og ST 38) ... 11

6.2 Grunne 24 (ST 36) ... 11

7 Konklusjon ... 11

8 Referanseliste ... 12

Vedlegg

A Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter, sjøvann og suspendert stoff. Prøvetakingsrutiner og utstyr.

B Korngraderingsdiagram, ALS Laboratory Group

C Analyserapport, ALS Laboratory Group

(5)

Miljøundersøkelser sjøbunnssediment. Tilleggsundersøkelser. 1 Formål og omfang

1 Formål og omfang

I forbindelse med planlegging av utdypning av innseilingsfarleden til Oslo har Kystverket engasjert Multiconsult AS som rådgiver i miljøgeologi for prosjektet. Undersøkt område er skissert på figur 1.

Foreliggende rapport inneholder resultatet fra den miljøgeologiske sedimentundersøkelsen, og kartlegging med videofilming av grunne 23 og 24. Undersøkelsene fra grunne 1 til 21 er presentert av Multiconsult i tidligere rapport 712690-RIGm-RAP-001_rev02. Utførte strømmålinger inkludert turbiditetsmålinger er presentert i rapport 712690-RIMT-RAP-001.

Figur 1 Viser innseilingsområdet til Oslo med avmerket grunne 23 og 24. Tiltaksområdet for hele prosjektet er skissert med blå stiplet linje (Kartdata: norgeskart.no).

(6)

Miljøundersøkelser sjøbunnssediment. Tilleggsundersøkelser. 2 Oppdragsbeskrivelse

2 Oppdragsbeskrivelse

2.1 Beskrivelse av Kystverkets undersøkelsesbehov

Kystverket planlegger å utdype innseilingsleden inn til Oslo, samt å etablere et deponi for overskuddsmassene. Multiconsult har hittil utført undersøkelser av 29 grunner (inkludert undernummer på grunnene) og 1 lokalitet for mulig sjødeponi.

Kystverket ønsket tilleggsundersøkelser av to nye grunner i utdypningsområdet, med visuell kontroll av dykker, videofilming og prøvetaking av sedimenter dersom det ble avdekket løsmasser. Prøvene skulle analyseres med tanke på forurensning og kornfordeling.

Det er ikke gjort spesifikke marinbiologiske undersøkelser.

2.2 Områdebeskrivelse

Tiltaksområdet for grunne 23 er lokalisert i Nesodden kommune og grunne 24 i Frogn kommune, Akershus fylke (figur 1).

Grunne 23 (Søndre Steilesanden) ligger sørvest for steilene, og grunne 24 (Galteryggen/Galleryggen) ligger på østsiden av Håøya nord for Drøbak.

3 Utførte undersøkelser

3.1 Feltundersøkelser

Undersøkelsen av grunne 23 og 24 ble utført den 10. juli 2015. Det var skyet, vind opp i frisk bris og omtrent 18 °C.

Feltarbeidene omfattet prøvetaking av overflatesediment (0-14 cm) med håndholdte sylindere i totalt tre stasjoner, samt videofilming i samarbeid med K.A.J. Dykkertjenester AS. Det ble samlet inn 4 parallelle enkeltprøver fra hver prøvestasjon.

Stasjonsdyp ble avlest på stedet og korrigert (ref. Sjøkartverkets kartnull) med hensyn til observert tidevann på prøvetidspunktet (www.sehavniva.no). Koordinatene er oppgitt i EU89-UTM sone 32 (tabell 1).

Prøvetaking og analyse er utført i henhold til prosedyrer gitt i veiledere om klassifisering og håndtering av sediment fra Miljødirektoratet [1], [2] og [3] og norsk standard for sedimentprøvetaking i marine områder [4] samt Multiconsults egne interne retningslinjer.

For nærmere beskrivelse av prøvetakingsmetode og prøveopparbeiding vises det til vedlegg A

"Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter, sjøvann og suspendert stoff. Prøvetakingsrutiner og utstyr".

3.2 Laboratorieundersøkelse

De øverste 10 cm med sediment, fra de fire parallelle enkeltsylinderne, ble blandet sammen til én prøve for hver stasjon. Sedimentprøvene ble pakket i luft- og diffusjonstette rilsanposer, og holdt kjølig frem til analysering.

Sedimenter fra alle stasjonene ble sendt til kjemisk analyse for innhold av arsen og tungmetaller (bly, kadmium, kobber, krom, nikkel og sink), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH16), polyklorerte bifenyler (PCB7) og tributyltinn (TBT). Det er i tillegg utført måling av totalt organisk karbon (TOC), samt korngradering på de samme prøvene. Analysene og korngraderingen ble utført av ALS Laboratory Group.

(7)

Miljøundersøkelser sjøbunnssediment. Tilleggsundersøkelser. 4 Resultater

4 Resultater

4.1 Sedimentbeskrivelse og bunnforhold

Lokalisering av prøvestasjoner, stasjonsdyp, prøvetatt dybde (mektighet) samt visuell beskrivelse av sedimentprøvene er presentert i tabell 1. Plassering av prøvestasjonene er vist på kartene i figur 2 og 3. Sedimentbeskrivelsene er basert på observasjoner fra dykker på prøvestedet, notater fra feltarbeidet og opparbeidelse av prøvene i laboratoriet hos Multiconsult.

Dykkerobservasjonene indikerer at det er lite løsmasser på grunnene, kollene og ryggene i utdypingsområdene. Det ble ikke observert noen form for tare eller ålegress ved grunne 23 eller 24.

Tabell 1 Sedimentbeskrivelse og lokalisering av prøvestasjonene. Overflatesediment (0-10 cm) er analysert.

Prøve-

Stasjon Grunne

UTM-sone 32 Kote (sjøkart

null)

Prøvetatt dybde

(cm) Sedimentbeskrivelse X-øst Y-nord

ST 36 24 589055 6619128 - 9,4 7-10

Område med sand mellom bart berg.

Homogen kjerne med sand og en del skjellrester. Gråbrun farge. Tynt lag med dy på toppen. Ingen vegetasjon/tare.

ST 37

23

588810 6631029 - 13,3 8-14

Prøven er tatt i sandlomme med bart berg rundt (det var ca. 10 cm løsmasser over berg). Mørk brun sand med noe skjellrester. Massene er noe

mudderaktige. Mørkere masser fra ca. 5 cm dyp. Noen sjøstjerner og kråkeboller.

Ingen vegetasjon.

ST 38 588864 6631030 - 12,3 8-11

Prøven er tatt i sandlomme med noe grus og stein med bart berg rundt. Sand med mørk farge. Bløt/ mudderaktig i de øverste 5 cm, noe fastere sand nedover i kjernen.

(8)

Miljøundersøkelser sjøbunnssediment. Tilleggsundersøkelser. 4 Resultater

Figur 2 Grunne 23 - Søndre Steilesand, der sedimentstasjonene ST 37 og ST 38 er markert med trekantede fargesymboler for høyeste påviste tilstandsklasse. Lilla linjer viser omtrentlig videofilmet område. (Kilde kartgrunnlag: Statens kartverk).

Figur 3 Grunne 24 - Galteryggen, der sedimentstasjonen ST 36 er markert med trekantet fargesymboler for høyeste påviste tilstandsklasse. Lilla linjer viser omtrentlig videofilmet område. (Kilde kartgrunnlag: Statens kartverk).

(9)

Miljøundersøkelser sjøbunnssediment. Tilleggsundersøkelser. 4 Resultater

4.2 Videofilming og beskrivelse av grunner

Omtrentlige strekninger som er videofilmet er merket med lilla linjer på figurene. Start for videofilm er merket med rødt kryss. Plasseringen av prøvestasjonene er markert med trekant og fargesymbol for høyeste påviste tilstandsklasse iht. Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007 [1]. Prøvetakingsdybder og beskrivelse av sedimentprøvene er oppgitt i tabell 1. Partikler i vannet og dårlig sikt på bunnen gjorde at videokvaliteten varierer.

Det er ikke observert tang/ tare. Oppdraget omfattet ikke spesifikke marinbiologiske undersøkelser.

Observasjoner fra prøvetaking, dykker og videofilmene er kort oppsummert for hver grunne nedenfor.

Grunne 23

Dykkerne anslo at det undersøkte området ned til 15 m vanndybde ved grunne 23 (jf. figur 2) i hovedsak består av bart berg (ca. 95 %). Det er registrert noen små partier med løsmasser av sand i lommer og renner i berget. Mektighet av sand er begrenset, hovedsakelig < 10 cm.

Enkelte sjøstjerner, kråkeboller og sjøpung/ sekkedyr ble observert.

Det ble innhentet to sedimentprøver (ST 37 og ST 38) fra grunnen.

Grunne 24

Grunne 24 (jf. figur 3) består for det meste av bart berg (omtrent 90% i de kartlagte delene ifølge dykkeren). Det er stein og sand i forsenkninger og renner i berget. Det er registrert noen flatere områder med sand. Disse områdene har generelt en diameter på 2-3 m, men den største har en utstrekning på ca. 15-20 m. Mektigheten på sedimentlaget varierer fra noen få cm tykkelse til ca. 15 cm, og noen steder > 20 cm.

Det er observert enkelte sjøstjerner, kråkeboller og sjøpung/ sekkedyr på berg og noe skjell i de sandige områdene.

Det ble innhentet en sedimentprøve (ST 36) fra grunnen.

4.3 Kjemiske analyser

Analyseresultatene er vurdert i henhold til Miljødirektoratet sitt system for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [1]. Klassifiseringssystemet deler sedimentene inn i fem tilstandsklasser som vist i tabell 2. Resultatene fra de kjemiske analysene er vist i tabell 3. Fullstendig analyserapport og korngraderingsdiagram er vist i vedlegg B og C. Standard avregningsregler er benyttet i klassifiseringen, og det er benyttet de forvaltningsmessige klassene i tilstandsvurderingen av TBT.

Høyeste påviste forurensningsgrad av miljøgifter ved hver prøvestasjon (ST) er også vist med trekantsymbol på figur 2 og 3.

(10)

Miljøundersøkelser sjøbunnssediment. Tilleggsundersøkelser. 5 Kornfordeling og totalt organisk karbon, TOC

Tabell 2 Klassifiseringssystemet for metaller og organiske miljøgifter i sjøvann og marine sedimenter. Kilde:

Miljødirektoratet, TA-2229/2007.

Tabell 3 Analyseresultater fra prøvestasjonene på grunne 23 og 24 for arsen, tungmetaller, B(a)p, PAH16, PCB7

og TBT. Sedimentdybde 0-10 cm. Fargene tilsvarer tilstandsklassene slik de er vist i tabell 2.

Stoff/stasjoner ST 36 ST 37 ST 38

Grunne 24 23

Arsen (As) mg/kg 3,32 7,76 4,88

Bly (Pb) mg/kg 14,1 32,8 23,9

Kobber (Cu) mg/kg 5,36 13,2 17,7

Krom (Cr) mg/kg 21,1 31,1 49,4

Kadmium (Cd) mg/kg <0,10 <0,10 <0,10 Kvikksølv (Hg) mg/kg <0,20* 0,21 <0,20*

Nikkel (Ni) mg/kg 21,3 33,8 60,4

Sink (Zn) mg/kg 52,7 91,3 77,6

B(a)p µg/kg <10* 148 <10*

Sum PAH-16 µg/kg n.d. 1900 54

Sum PCB-7 µg/kg n.d. n.d. n.d.

Tributyltinn (TBT) µg/kg <1 14 3,72

*Tilstandsklasse II eller bedre < Mindre enn deteksjonsgrensen n.d. Ikke påvist TBT er klassifisert etter forvaltningsmessige tilstandsklasser.

5 Kornfordeling og totalt organisk karbon, TOC

Totalt innhold av organisk karbon (TOC) sier noe om forholdet mellom tilførsel og nedbrytningshastighet av organiske partikler i sedimentene, inkludert organiske miljøutgifter.

Organiske miljøgifter er hydrofobe og bindes lett til partikler, da særlig organiske partikler. Lavt TOC- innhold indikerer at det er gode forhold for nedbrytning.

Resultatene fra kornfordelingsanalyser og TOC-analyser av bunnsedimentene er oppsummert i tabell 4. Korngraderingen av løsmassene som er funnet klassifiseres som sand med lavt andel finstoff i det øverste laget. Figur 4 viser eksempler på typiske sedimenter fra grunnene.

Det er relativt lavt TOC-innhold (<5 %) i alle sandprøvene (tabell 4).

(11)

Miljøundersøkelser sjøbunnssediment. Tilleggsundersøkelser. 6 Beskrivelse av forurensningssituasjonen

Tabell 4 Analyseresultater for tørrstoff, kornstørrelse og TOC. Sedimentdybde 0-10 cm.

PARAMETER Analyseresultater

ST36 ST37 ST38

Grunne 24 23

Tørrstoff E (%) 80,5 78 76,6

Kornstørrels

e Sand (>63 µm) (% TS) 95,02 93,33 90,01

Silt (2-63 µm) (% TS) 4,57 6,23 9,17 Leire (<2 µm) (% TS) 0,40 0,44 0,82 Andel finstoff % 4,97 6,63 9,99

Kornstørrelse Sand Sand Sand

TOC (% TS) 2,35 4,43 2,4

Figur 4 Sand fra grunne 23 og 24. Foto: Multiconsult

6 Beskrivelse av forurensningssituasjonen

6.1 Grunne 23 (ST 37 og ST 38)

Analyseresultatene for grunne 23 viser at forurensningssituasjonen tilsvarer tilstandsklasse I (bakgrunnsverdi) eller tilstandsklasse II (god miljøtilstand) for alle stoff, med unntak av TBT (ST 37) og nikkel (ST 38), der det er påvist konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse III (moderat milljøtilstand).

6.2 Grunne 24 (ST 36)

Det er ikke påvist konsentrasjoner over tilstandsklasse I (bakgrunnsverdi) eller deteksjonsgrensen ved stasjonen ST 36 på grunne 24.

7 Konklusjon

Ved begge de undersøkte grunnene (grunne 23 og 24) viser observasjonene at det generelt er lite løsmasser over berg. Det er funnet lommer og mindre partier med løsmasser, som ble prøvetatt og analysert for forurensning, samt utført korngradering.

Korngraderingen viser sand med relativt lite finstoff (5-10%).

Ved grunne 24 (ST 36) ble det ikke påvist konsentrasjoner av miljøgifter som overstiger tilstandsklasse I (bakgrunnsverdi) eller deteksjonsgrensen.

Ved grunne 23 er miljøtilstanden i overflatesediment god eller tilsvarer bakgrunnsnivå for alle de undersøkte stoffene, med unntak av stoffene TBT og nikkel som påvises i tilstandsklasse III (moderat).

Før tiltak igangsettes må det søkes om mudre- og dumpetillatelse til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

(12)

Miljøundersøkelser sjøbunnssediment. Tilleggsundersøkelser. 8 Referanseliste

8 Referanseliste

[1] Miljødirektoratet 2008: Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann – Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter, TA- 2229/2007.

[2] Miljødirektoratet 2011: Risikovurdering av forurenset sediment, TA-2802/2011.

[3] Miljødirektoratet 2012: Håndtering av sedimenter, TA-2960/2012.

[4] NS-EN ISO 5667-19, Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder.

(13)

Vedlegg A

Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter

Prøvetakingsrutiner

datert 1.6.2015

Multiconsult AS

(14)

00 1.6.2015 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Elin O. Kramvik/

Kristine Hasle

Arne Fagerhaug/

Solveig Lone Elin O. Kramvik

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

NOTAT

OPPDRAG Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter, sjøvann og suspendert stoff.

DOKUMENTKODE 4013-RIGm-NOT-01_

prøvetakingsrutiner_sjø

EMNE Prøvetakingsrutiner og utstyr TILGJENGELIGHET Åpen

OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER Elin Ophaug Kramvik

KONTAKTPERSON SAKSBEHANDLER Elin Ophaug Kramvik

KOPI ANSVARLIG ENHET 4013 Tromsø Miljøgeologi

SAMMENDRAG

Dette notatet omhandler Multiconsult sine rutiner for prøveinnsamling og prøvehåndtering ved miljøundersøkelser i marint miljø.

1 Innledning

Prøve- og analyseprogrammet fastsettes ut fra målsettingen med arbeidet. Prøvetaking og analyse utføres bl.a. i henhold til prosedyrer gitt i Miljødirektoratets veiledninger TA-1467/1997 (Miljødirektoratet-veiledning 97:03) «Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann», TA- 2229/2007 «Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment», TA-2802/2011 «Risiko- vurdering av forurenset sediment», TA-2803/2011 «Bakgrunnsdokumenter til veiledere for risikovurdering», TA-2960/2012 «Håndtering av sedimenter» og NS-EN ISO 5667-19 «Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder», samt Multiconsults interne retningslinjer.

2 Beskrivelse av utstyr og rutiner

Denne metodebeskrivelsen omhandler rutiner for prøveinnsamling og prøvehåndtering ved miljøgeologiske undersøkelser av sjøbunnssedimenter, sjøvann og suspendert stoff i vannmassene.

Multiconsult har høyt fokus på at alt arbeid utføres iht. gjeldende krav til HMS (SHA), inkludert arbeid utført av underleverandører.

Utsett og opptak av sedimentfeller samt innsamling av sjøvannsprøver utføres i hovedsak med lettbåt.

Prøvetaking av sedimenter utføres med grabb fra våre borefartøy eller annet innleid fartøy. I noen tilfeller blir dykker benyttet for opphenting av prøver.

Valg av prøvetakingsutstyr bestemmes av sedimenttype og målsetting for undersøkelsen i henhold til ovennevnte veiledere og retningslinjer.

Feltarbeidet blir nøyaktig loggført med alle data som kan ha betydning for resultatet av undersøkelsen.

(15)

Prøvetakingsrutiner

Posisjonering

Prøvestasjoneneblir stedfestet entydig og på en slik måte at prøvetakingsstasjoneneskal kunne gjenfinnesavandre.Stedfestingenskjervedhjelpavkoordinatermedhenvisningtil referansesystem for gradnett.Hvilketgradnettsombenytteser prosjektavhengig,normaltforetrekkesUTM– Euref89.

I de flestetilfeller benyttesGPSmedkorreksjonfor posisjonsbestemmelser.Dette gir en nøyaktighet bedre enn ± 2 m. I områdermed manglendesatellittdekningkan dette erstattesved at posisjonen bestemmesved krysspeilingmed radereller lignende.Uansettskalposisjonsnøyaktigheterminst lik forutsetningenegitt i NS_ENISO5667-19 oppnås.

Vanndybde

Vanndybden ved prøvestasjonenebestemmes ved hjelp av ekkolodd, måling ved loddesnor, avmerkingpåprøvetakerlineeller lignende,avhengigavhvasomer mesthensiktsmessigognøyaktig under feltarbeidet.Vanndybdenkorrigeresfor tidevannbasertpå Sjøkartverketstidevannstabellog vannstandsvarselfra Det norske meteorologiskeinstitutt og Sjøkartverket,og angisminimum til nærmestemeter.

Prøvetakingav sjøvann

Innsamlingav vannprøverforegårvedat en vannhenteersenkestil ønskedybde.Denneer utformet som en åpen sylinder hvor vann kan strømme uhindret gjennom. Når vannhenterennår ønsket prøvetakingsnivåaktivereslukkemekanismenog et definert volumvannkanhentesopp uforstyrret.

Prøven overføres umiddelbart til rengjorte og forbehandlede beholdere i tråd med planlagt analyseprogram.

Suspendertstoff

Sedimentfellerbenyttes til innsamlingav partikler som sedimentererut fra vannmassene(figur 1). Dissekan plasserespå bunnen eller i definerte nivå i vannsøylen.Ved uttak av sedimentert materialefra fellene blir fritt vannover prøven(sedimentene)forsiktig dekantertut før prøvenblir overført til rengjorte og forbehandledebeholderei tråd med planlagt analyseprogram.Eventuelt benyttesdestillert vanneller sjøvannfra lokalitetenfor å skylleut alt prøvematerialet.

Figur1 Eksempelpå utforming av sedimentfeller. Bildettil venstreviserstandardsedimentfellesomplasseres på bunneneller i vannsøyla. Bildeti midten viserstørresedimentfellerfor plasseringpå bunn og detalj som viseråpningmed strømdemperer vist i bildet til høyre.

(16)

Prøvetakingsrutiner

Grabb

Multiconsulthar flere standardvanVeen-grabberogminigrabberi tilleggtil en størregrabbpå stativ («day»grabb).Prøveinnsamlingkanutføresmed en av dissegrabbene, avhengigav bunnforholdog tilgjengelighetfor prosjektet. Grabbeneer vist i figur 2.

Van Veen-grabb

Van Veen-grabb

”Day” grabb

Minigrabb

Figur2 Standardvan Veen-grabbmed «inspeksjonsluker» hvor prøverblir tatt ut, «day»grabbpå stativog håndholdtminigrabb.

VanVeen-grabbener lagetav rustfritt stål med åpent areal(prøvetakingsareal)på ca.1000cm2(33 cm x 33 cm). Det er to «inspeksjonsluker» på overflaten hvor prøvene blir hentet ut (figur 2). Fra grabbprøvenblir det tatt ut 4-6 delprøvermedrør avpleksiglass,ø50mm. Arealetavprøvesylinderen tilsvarer 2 % av grabbprøvensareal. Det samlesvanligvisinn minimum 4 replikater per stasjon.

Sylinderprøveneblir oppbevartvertikalt inntil den blir forbehandletfør analyse.

«Day»grabbener laget av galvanisertstål og er montert på stativ for stabilprøvetaking. Lukkingav grabbenskjer ved hjelp av forspentefjærer. Det er ingen inspeksjonslukerpå denne grabben,og prøvematerialetmå tas ut som bulk prøve på benk for videre behandling. Normalt blir prøven overført til egnetbeholderinntil den blir forbehandlet før analyse.

Beggedissegrabbenekreverbruk av kraneller vinsj.

(17)

Prøvetakingsrutiner

Denhåndholdteminigrabbenblir benyttet vedprøvetakingi grunneområder.Dennegrabbener lett og kanbenyttesmanuelt.Prøvematerialetbehandlespå tilsvarendemåte somfor «Day»grabben.

Mellom hver prøvestasjonblir grabbenrengjort, f.eks med DECONEX,som er et vaskemiddelfor laboratorium. Når det tas flere grabbprøverved hver stasjonblir grabbenrengjort med sjøvann mellom hvert kast.

En grabbprøveblir kvalitetsvurdert i felt av kvalifisert personell som bestemmerom prøven er godkjenteller underkjent.Vedfor eksempelmanglendefyllingavgrabben,tydeligesporavutvasking av prøven,mistankeom at overflatenav prøvener forstyrret eller annet,blir prøvenforkastetog ny prøve tas. Forkastedeprøver blir oppbevart på dekk mens stasjonenundersøkeseller skylt ut nedstrømsprøvetakingsstasjonen.Bådegodkjenteog underkjentegrabbprøverblir loggført.

Forbehandlingav prøvenutføres om bord i båten i et enkelt feltlaboratorium.Vedforbehandlingen blir prøvenbeskrevetmed hensyntil lukt, farge,struktur, tekstur, fragmenterog lignende.Prøvene blir vanligvissplittet i sammedybdeintervallersomer planlagtanalyserthvisikke annet er bestemt.

Dette avhengerogsånoe av eventuelllagdelingi prøven.Replikateprøver fra hvert dybdenivåblir blandetfor hver prøvetakingsstasjon.Prøverfor kjemiskanalyseblir pakketi luft- og diffusjonstette rilsanposerog frossetned inntil forsendelsetil laboratoriet.Hvisrilsanposerikke er tilgjengelig,blir prøver for analyseav metaller og TBTpakketi plastposereller plastbegermensprøverfor analyser av organiske miljøgifter blir pakket i glassbeholdereeller aluminiumsfolie etter avtale med laboratoriet.

Det utvisesstor nøyaktighetmed tankepå renholdav utstyr og beskyttelseav prøvematerialeslikat krysskontamineringav prøveneikkeskalforekomme.

Prøvetakingmed dykker

I enkelte tilfeller blir det benyttet dykker for opphenting av prøver. Dykkeren inspiserer bunnforholdene og kommuniserermed miljøgeologenfør prøven samlesinn. Prøven tas med pleksiglass-sylinderesompressesned i sjøbunnen.Førtransport til overflaten,blir prøvesylinderen forsegletmed en gummitroppi topp og bunn. Sylinderprøveneblir oppbevartvertikalt fra den blir tatt ut fra sjøbunnenoginntil denblir forbehandletfør analyse.Det tasvanligvis4 replikatesylindere ved hver stasjon.

Hvisdet er lang tid fra prøvenblir forbehandlettil analyse,blir den frosset ned før forsendelsetil laboratoriet.Forbehandlingavsylinderprøveneutføressombeskrevetunderavsnitt2.5 ogkanenten utføresi felt eller vedett av Multiconsultsgeotekniskelaboratorium.

Gravitasjonsprøvetaker

Multiconsult disponerer en tyngre fallprøvetaker – «piston corer» – for innsamling av lengre kjerneprøveri sedimentermed høyt finstoffinnhold. Prøvetakerentar uforstyrrede kjerneprøveri lengderpåinntil 4 m meddiameter110mm. Prøveneskjæresinn i egneforingsrørfor senereåpning og behandlingpå laboratoriet.Prøvetakerenkantilpassesmed lodd til ønsketvekt, totalt 400kg,og utløsesav pilotlodd i forhåndsbestemthøydeover bunnen(prinsippskisseifigur 3).

Utstyret er meget godt egnet til rask prøvetakingi områder hvor det ønskesinnsamlet prøver gjennom større dybder i sedimentsøylen, og slik det er forutsatt i retningslinjene for mudringssøknader.

(18)

Prøvetakingsrutiner

Figur 3 Prinsippskisse for prøvetaking med «pistoncorer», samt Multiconsults «pistoncorer» i bruk.

Kjerneprøven blir kvalitetsvurdert av miljøgeolog som bestemmer om prøven er godkjent eller underkjent. Ved for eksempel manglende fylling i sylinderen, tydelige spor av utvasking av prøven, mistanke om at overflaten av prøven er forstyrret eller annet, blir prøven forkastet og ny prøve tas.

Både godkjente og underkjente prøver blir loggført. Hvis prøvene ikke blir forbehandlet om bord på båten, blir prøvesylinderen forseglet med et lokk i topp og bunn og oppbevares vertikalt under transport til laboratoriet.

Forbehandling av sylinderprøvene utføres som beskrevet under avsnitt 2.5.

(19)

Prøvetakingsrutiner

Stempelprøvetaker

Dennemetodenbenyttesnår det er ønskeligmed prøverfra dyperesjikt enn 20 cm,og er godkjent for prøvetakingi bådefine og grovesedimenter.

Prøvesylinderener av akrylplasteller rustfritt stål med diameter54 mm og 1 m lang.Prøvetakingen blir utført ved at stempelet settes ca 10 cm fra bunnen av plastsylinderen.Parallelt med at prøvetakerenpressesnedoveri sedimentenedrasstempeletoppoveri prøvesylinderen.Dermedblir det sjøvannmellom stempelet og overflatesedimentenesom forblir uforstyrret. En hjelpevaier hengespå stempeletfor å løfte stempeletidet bunnennåsfor at ikke prøvenskalkomprimeresav trykket. Når prøven kommeropp blir sylinderenforsegletmed gummilokki bunn og topp. Dersom det er vanskeligå samleinn en stempelprøvehvor overflatener uforstyrret, samlesoverflateprøven inn med dykkereller grabbi tillegg til stempelprøvenefor analyseav dyperetransekt.

Det tilstrebeså samleinn 4 replikateprøvesylindrefra hver stasjon.

Sylinderprøveneblir kvalitetsvurdertavmiljøgeologi laboratorietogellersbehandletsombeskrevet under avsnitt2.6.

Forbehandlingav sylinderprøveneutføressombeskrevetunder avsnitt2.5.

Borefartøy«Borebas», «Frøy» og «BoreCat»

Båtene har utstyr for å ta sedimentprøvermed gravitasjonsprøvetaker,grabb eller stempel- prøvetaker. Det medførerat en kanbenytte forskjelligutstyr avhengigav hva somer best egnettil enhvertid.

Ved å benytte egen båt slipper man innleie av tilfeldige båter. Et fast mannskapmed rutinerte hjelpearbeiderei forhold til miljøprøvetakingfølgerbåten.

Stedfestingav prøvestasjoneneblir bestemtvedhjelp av båtensposisjoneringsutstyr. Vanndybdenvedprøvestasjonenebestemmesvedhjelp av båtensekkolodd.

Fornærmerebeskrivelseav båtenevisesdet til vedlagtefaktaark.

3 Hasteoppdrag

Hasteoppdraghvor det forutsetteskort responstidograskleveringavresultatervil normalt bli utført på tilsvarendemåter som beskrevetover. Det vil da bli benyttet lett prøvetakingsutstyrog / eller dykkeravhengigav hvasomkrevesfor å kunnelevereresultatenei henholdtil gitte tidsfrister.

Utenom dette stilles samme krav til sikkerhet og gjennomførelseav prøvetakingen,innmåling, prøvebehandling,pakkingetc., men prøvenesendesda ekspressdirekte fra felt og det bestilles analysermed forsert levering fra laboratoriet. Forde fleste parameterevil det si at resultatenekan væreklarei løpet av 1 til 2 arbeidsdageretter mottak hoslaboratoriet.

(20)

VEDLEGG B

Korngradering

ALS

Laboratory Group Norway AS

(21)

Attachment No. 1 to the Test Report No.: PR1545448

Bendlova 1687/7, CZ-470 03 eská Lípa, Czech Republic

N00375731 N00375732 N003475733

001 002 003

[g] 43.79 35.58 40.73

[%] 0.40 0.44 0.82

[%] 4.57 6.23 9.17

[%] 95.02 93.33 90.01

Test specification, deviations, additions to or exc lusions from the test specification:

Page: 1 / 1 Test method specification: CZ_SOP_D06_07_120 Grain size analysis using the wet sieve analysis using laser diffraction (fraction from 2 µm to 63 mm) Fraction > 0.063 mm determined by wet sieving method, other fractions determined from the fraction "< 0.063mm" by laser particle size analyzer using liquid dispersion mode. Fractions "Sand

>63 µm", "Silt 2-63 µm" and "Clay <2 µm" evaluated from measured data.

CLAY (< 2 µm)

SAND (> 63 µm) SILT (2 - 63 µm)

R E S U L T S O F S O I L T E X T U R E A N A L Y S I S

Sample label:

Lab. ID:

Gross sample weight

0.00 10.00 20.00 30.00 40.00 50.00 60.00 70.00 80.00 90.00 100.00

N00375731 N00375732 N003475733

%

samples

Results of soil texture analysis

CLAY (< 2 µm) SILT (2 - 63 µm) SAND (> 63 µm)

(22)

VEDLEGG C

Analyserapport

ALS

Laboratory Group Norway AS

(23)
(24)
(25)
(26)
(27)
(28)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Konsentrasjoner (i µg/g leverfett) av klorerte persistente miljøgifter påvist i 100 hubro funnet døde eller skadet/syke i Norge 1994-2014.. For øvrig er det lite publiserte data

January 23 rd – 24 th 2020 we will meet in Oslo to reflect upon the theme of WCC general Assembly 2021 «Christ´s love moves the world to reconciliation and unity» and «Churches

Fylkesmannen i Oslo og Akershus gir Kystverket tillatelse etter forurensningsloven til fjerning av grunne 23 ved Steilene i Nesodden kommune for å utbedre farleden fra Drøbak og

I hekketid var påvist flest artar ved Røv (24) og Omkløvhølen (23), men artsantalet var nokså likt i områda (19-21), bortsett frå Tjuvevja med berre 11 artar. Her vart ikkje

I flere av prøvene ble det påvist konsentrasjoner av As, Sb og spesielt Pb som forventes toksiske effekter på organismer som lever i eller i nærheten av