Skogbruk og klimapolitikk
1
Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9:”Landbruksmeldingen” fra 2009):
– legge til rette for økt bruk av tre
– legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi – legge til rette for økt bærekraftig avvirkning og uttak av
skogbiomasse dersom etterspørselen etter råstoff fra skogen øker
– gi bedre adkomst til skogressursene som grunnlag for økt skogbasert verdiskaping
– styrke oppbyggingen av skogressursene
– ta vare på og utvikle karbonlageret på norske landarealer videre
– legge til rette for økt bruk av skogen som arena for styrket helse og velferd
– legge til rette for en mer målrettet miljøinnsats i skogbruket 2
Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 21,
”Norsk klimapolitikk, 2012):
• Øke det produktive skogarealet gjennom redusert
avskoging…. og økt tilplanting på nye arealer. Skal utvikles miljøkriterier for dette
• Mer skog ved å styrke planteforedlingen, øke plantetettheten gjeninnføre forbudet mot hogst av ungskog
• Etablere klimaskoger
• Bedre betingelsene for uttak av skogsråstoff til bioenergi
• Målrettet gjødsling av skog 3
Skog i norsk klimasammenheng
• I Norge er det drøye 0,8 km3 trevirke på rot som lagrer CO2
• Norges skoger har et årlig nettoopptak på 25-30 millioner tonn CO2, hvilket tilsvarer ca halvparten av klimagass-utslippene fra
andre sektorer i Norge
4
Østfoldskog i norsk klimasammenheng
• Det står ca 32 mill m3 trevirke på rot i Østfold. Det binder ca 60 millioner tonn CO2
• Skogen i Østfold har et
årlig nettoopptak av CO2
tilsvarende 0,5-1 % av klimagassutslippene fra
andre sektorer i Norge
5
Hvorfor?
• 1 tonn trevirke binder 2 tonn CO
2• Det hogges mindre enn tilveksten
– I Norge underavvirkes det ca 15 mill m3 årlig i forhold til tilveksten (tilvekst ~25 mill, hogst 8-10 mill). Trevolumet i Norges skoger er doblet de siste 80 årene
– I Østfold underavvirkes det ca 400.000 m3 årlig i forhold til tilveksten (tilvekst 960.000 ,hogst 540.000,)
6
3 hovedprinsipper for å redusere effekten av klimagassutslipp ved hjelp av skogbruket:
1. Redusert avskoging og skogforringelse gir langvarig lagereffekt i stående masse 2. Skog i vekst tar opp CO2
3. Bruk av skogsprodukter kan substituere produkter basert på fossil energi
7
Hva sier fylkesplanen om klimautfordringen i Østfold:
• Fylkesplanen : ”Østfold mot 2050”:
” Østfold skal være klimagassnøytralt innen 2030. Minimum 50 % skal tas gjennom lokal tiltak”
Et slikt mål kan ikke nås uten et aktivt skogbruk og aktiv bruk av trevirke
8
Noen viktige rammebetingelser for handling
• Skogbruket skal drives bærekraftig innenfor det lovverket som regulerer virksomheten
• Skogbruket er markdesstyrt. Vanskelig å initiere tiltak uten hold i en etterspørsel.
• Skogbruket er langsiktig. Vanskelig å initiere tiltak uten hold i en tro på den relativt fjerne fremtid
9
Hvilke virkemidler blir iverksatt?
• I et samfunnsøkonomisk perspektiv er skogtiltakene rimelige med god
klimagevinst
• Skogeiernes oppslutning vil være avhengig av privatøkonomien i
prosjektene
10
Hva gjør vi innenfor realistiske rammebetingelser?
• Spare skog?
Vil gi lagereffekt, men man mister
substitusjonseffektene. Det er også i strid med ønsket om ”..å legge til rette for økt bærekraftig avvirkning og uttak av skogbiomasse..”
Å spare skog vil gi en god kortsiktig effekt som lager, men etter hvert lite nytt CO2-opptak pga sterkt
avtakende tilvekst med økende alder
11
Hva gjør vi, forts.
• Hogge mer for å få opp ny veksterlig skog og for å bruke produktene i substituerende og lagrende objekter?
Ja, hvis markedet etterspør produktene.
12
Hva gjør vi, forts.
• Øke produksjonen på dagens arealer gjennom tettere foryngelser og bedre ungskogpleie?
Ja, men det fordrer nok enda sterkere statlig engasjement (= kr) for å styrke mange skogeieres tro på fremtiden
13
Hva gjør vi, forts
• Planting på nye arealer?
Normalt en god, rentabel langsiktig investering Hvordan vil det gå i hop med lovverket?
Hvordan vil det gå i hop med den rådende oppfatning om kulturlandskapet?
14
Hva gjør vi, forts.
• Planteforedlingsframskritt?
Realistisk.
Øke tilgangen på foredlet frø
Plantet skog av foredlet materiale gir pr dd en gevinst på ca15 % volumøkning
Potensiale 25 år fram i tid: Ca 25 % volumøkning
15
Hva gjør vi, forts.
• Gjødsling av én prosent av tilgjengelig areal med eldre produksjonsskog (hkl IV) på
midlere boniteter?
Pr i dag regnet som en av de mest rentable investeringene i skogbruket. Det gir hurtig effekt, lett å motivere skogeierne
16
Hva gjør vi, forts.
• Økt bruk av bioenergi?
Utbyggingen står nesten stille pga dagens lave strømpriser.
Flistilskuddet forsvant 1.1.2014
17
Hva gjør vi, forts.
• Økt bruk av treprodukter
• Trederivater: Borregaard i Sarpsborg har et av verdens mest avansert bioraffinerier
”Alt som kan lages av olje, kan lages av tre”
Prisspørsmål
18
Hva gjør vi, forts.
• Massivtre:
• Bakteppe:
– Produksjon av 1 kg betong gir et utslipp på ca 750 kg CO2 – Produksjon av 1 kg stål gir et utslipp på ca 2 tonn CO2
– Produksjon av stål og betong står for ca 10 % av verdens CO2- utslipp
• Det bygges noe i massivtre i Østfold, men det går langsomt pga manglende kompetanse både hos utbygger og byggkjøper
19
Fra Jeløya
Foto: Gisle Haakonsen 20
Takk
for oppmerk- somheten!
21
Substitusjonseffekter
Substitusjonseffekter ved bruk av bioenergi basert på trevirke
22
Mål for bioenergiproduksjon
• Det brukes i dag energi tilsvarende 17,2 TWh (= ca 13 % av Norge el-produksjon) basert på
biomasseressurser fra skogen. Mye av det er ved.
Målet er å produsere ytterligere 14 TWh innen 2020
23
Hvordan kan man øke CO2-bindingen:
I tabellen er det ikke medregnet effekt av å erstatte fossil energi. Effekter på biologisk mangfold er heller ikke vurdert 24
Utslipp av klimagasser
25
