Melding om vedtak

(1)

Fra: Anita Stamnes Hågensen[[email protected]]

Dato: 22.06.2016 10:26:07 Til: FMNT Postmottak

Tittel: Kommunereformen Flatanger kommune. Sluttbehandling juni 2016

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600

7734 Steinkjer

Melding om vedtak

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato

2014/2863-113 Rune Strøm 22.06.2016

Kommunereformen, Flatanger kommune. Sluttbehandling juni 2016.

Vedlagt følger utskrift av saksdokument med vedtak i ovennevnte sak, behandlet i Flatanger kommunestyre 16.06.2016.

Vår ref. 2014/2863–113 bes oppgitt ved henvendelse Med hilsen

Anita Stamnes Hågensen Sekretær

Flatanger kommune Rådmann i Flatanger

Saksmappe: 2014/2863-111 Saksbehandler:

Rune Strøm

Saksframlegg

Kommunereformen, Flatanger kommune. Sluttbehandling juni 2016.

(2)

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Flatanger Arbeidsmiljøutvalg 3/16 07.06.2016

Flatanger Formannskap 48/16 07.06.2016

Flatanger Kommunestyre 38/16 16.06.2016

Rådmannens innstilling

Flatanger kommunestyre følger innbyggernes klare råd gitt rådgivende folkeavstemning, og vedtar ut fra dette at Flatanger kommune fortsatt skal bestå som egen kommune.

De vurderinger gjort i h.h.t regjeringens 4 hovedmål for kommunereformen, som er listet opp i vedlagte saksframstilling med utgangspunkt i egne analyser og utredning foretatt av Trøndelag Forskning og

Utvikling i Rapport 2006:2 og som taler for at Flatanger kommune bør bestå som egen kommune, tillegges i sum større vekt enn de vurderinger som taler for at Flatanger bør bli en del av Midtre Namdal +.

Mål om styrket lokal samfunnsutvikling og opprettholdelse av et levende lokaldemokrati, vektlegges særlig sterkt.

Det konstateres at Flatanger kommune ikke inngår i en naturlig hverdagsregion med nabokommunene, og at regjeringa har lagt dette som et viktig kriterium i kommunereformprosessen og i nytt inntektssystem.

Behandling i Flatanger Arbeidsmiljøutvalg - 07.06.2016 AMU vedtok enstemmig følgende uttalelse:

AMU tar rådmannens innstilling til orientering.

Vedtak i Flatanger Arbeidsmiljøutvalg - 07.06.2016

Flatanger kommunestyre følger innbyggernes klare råd gitt rådgivende folkeavstemning, og vedtar ut fra dette at Flatanger kommune fortsatt skal bestå som egen kommune.

Tillitsvalgte er meget godt fornøyd med prosess og involvering i saken.

Behandling i Flatanger Formannskap - 07.06.2016 Ingen andre forslag enn rådmannens innstilling ble fremmet.

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret.

Innstilling i Flatanger Formannskap - 07.06.2016

Flatanger kommunestyre følger innbyggernes klare råd gitt i rådgivende folkeavstemning, og vedtar ut fra dette at Flatanger kommune fortsatt skal bestå som egen kommune.

(3)

Behandling i Flatanger Kommunestyre - 16.06.2016

Repr. Reidar Lindseth fremmet følgende tilleggsforslag til Formannskapets innstilling:

Flatanger kommune er fortsatt positiv til samarbeid med nabokommunene.

Flatanger kommune er også positiv til å forhandle om eventuelle framtidige grensejusteringer mot Statland/Tøtdal/Seter for å få en mer funksjonell hverdagsregion.

Ingen andre forslag ble fremmet.

Først foretok ordfører en votering over formannskapets innstilling uten foreslåtte tillegg.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Deretter ble det votert over foreslåtte tillegg fremmet av repr. Reidar Lindseth. Dette ble enstemmig vedtatt.

Kommunestyrets vedtak:

Flatanger kommunestyre følger innbyggernes klare råd gitt i rådgivende folkeavstemning, og vedtar ut fra dette at Flatanger kommune fortsatt skal bestå som egen kommune.

De vurderinger gjort i h.h.t regjeringens 4 hovedmål for kommunereformen, som er listet opp i vedlagte saksframstilling med utgangspunkt i egne analyser og utredning foretatt av Trøndelag Forskning og

Utvikling i Rapport 2016:2 og som taler for at Flatanger kommune bør bestå som egen kommune, tillegges i sum større vekt enn de vurderinger som taler for at Flatanger bør bli en del av Midtre Namdal +.

Mål om styrket lokal samfunnsutvikling og opprettholdelse av et levende lokaldemokrati, vektlegges særlig sterkt.

Det konstateres at Flatanger kommune ikke inngår i en naturlig hverdagsregion med nabokommunene, og at regjeringa har lagt dette som et viktig kriterium i kommunereformprosessen og i nytt inntektssystem.

Flatanger kommune er fortsatt positiv til samarbeid med nabokommunene.

Flatanger kommune er også positiv til å forhandle om eventuelle framtidige grensejusteringer mot Statland/Tøtdal/Seter for å få en mer funksjonell hverdagsregion.

Vedtak i Flatanger Kommunestyre - 16.06.2016

Flatanger kommune er fortsatt positiv til samarbeid med nabokommunene.

Flatanger kommune er også positiv til å forhandle om eventuelle framtidige grensejusteringer mot Statland/Tøtdal/Seter for å få en mer funksjonell hverdagsregion.

(4)

Dokumenter i saken

Type Dato Tittel Adressat

S 08.04.2014 Kommunereform.Utredning av Flatanger kommunes valg og strategier.

I 08.04.2014 VS: Søknad om skjønnsmidler Olav Jørgen Bjørkås U 07.08.2014 Vedr. påmelding til oppstartsamling

for kommunereformen i Nord- Trøndelag.

Olav Jørgen Bjørkås m.fl.

I 18.08.2014 TIL ORIENTERING: Referat fra siste samling i Tankesmie kommunereform Nord-Trøndelag

Marit Moe

I 21.08.2014 Artikkel i Kommunal Rapport 21.08.2014

[email protected] I 26.09.2014 VS: Nytt rundskriv (H- 8/14) til lov

15. juni 2001 nr 70 om fastsetjing og endring av kommune- og

fylkesgrenser ( inndelingslova).

Postmottak Flatanger kommune

I 19.09.2014 Kommunereformen i Nord- Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

I 02.10.2014 KOMMUNEPROSESS. Einar Johan Jakobsen

S 07.10.2014 Prosessplan for kommunens arbeid opp mot kommunereformen.

X 07.10.2014 Særutskrift -

Kommunereform.Utredning av Flatanger kommunes valg og strategier.

I 10.10.2014 Kommunereform - ressurser til reformprosessen

Tor Brenne U 31.10.2014 Prosessplan for kommunens arbeid

opp mot kommunereformen.

KomSek Trøndelag IKS X 31.10.2014 Særutskrift - Prosessplan for

kommunens arbeid opp mot kommunereformen.

I 05.11.2014 presentasjon Mathisen, Trude

N 06.11.2014 Møtereferat vedr møte med Fylkesmannen 04.11.14

Rune Strøm m.fl.

I 10.11.2014 VS: Til ordfører og rådmann Postmottak Flatanger kommune I 21.11.2014 Invitasjon til et samarabeid om

utredning og spørreundersøkelse

Rune Strøm I 07.11.2014 Kommunereformen og

inndelingstilskuddet

Einar Johan Jakobsen I 10.12.2014 VS: Kommunereformen - tilbud om

gjennomføring av innbyggerundersøkelse

Postmottak Flatanger kommune

I 09.01.2015 <No Subject> Gurid Marthe Halsvik I 09.01.2015 <No Subject> Gurid Marthe Halsvik S 13.01.2015 Status i kommunens arbeid med

kommunereformen, valg mht videre framdrift, organisering mv..

X 13.01.2015 Flatanger kommune som egen kommune Oppsummering

X 13.01.2015 Flatanger samfunnet som en del av en større regional kommune,

oppsummering.

I 12.01.2015 Prosjektlederforum 20.januar m/program

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

(5)

I 14.01.2015 <No Subject> Gurid Marthe Halsvik I 14.01.2015 <No Subject> Gurid Marthe Halsvik I 18.12.2014 Fylkesmannens forventninger til

kommunene og nærmere om tildelte skjønnsmidler i 2014 knyttet til kommunereformen.

X 15.01.2015 Mandat for arbeidet med kommunereform.

I 16.01.2015 Møtereferat 15.01.15 Kjell Einvik

I 27.11.2014 Lokale føringer, prosessplan,

sammenslåingsalternativene, fullmakt til kjøp av ekstern utredningskapasitet.

Namsos kommune

I 22.01.2015 Oppsummering fra prosjektlederforum 20. januar 2015 - Kommunereformen

Hynne Sigrid U 29.01.2015 Status i kommunens arbeid med

kommunereformen, valg mht videre framdrift, organisering mv..

Fylkesmann i Nord- Trøndelag

U 29.01.2015 Status i kommunereformarbeidet pr.

1.feb. 2015, Flatanger Kommune

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag I 29.01.2015 KS arbeid med kommunereformen Marit Moe

I 30.01.2015 Melding om vedtak Osen kommune

I 04.02.2015 Tilbud om en felles innbyggerundersøkelse for kommunene i Nord-Trøndelag

Marit Moe

X 06.02.2015 Gruppearbeid i kommunestyret 5.2.15 X 06.02.2015 Særutskrift - Status i kommunens

arbeid med kommunereformen, valg mht videre framdrift, organisering mv..

U 06.02.2015 Status i kommunens arbeid med kommunereformen, valg mht videre framdrift, organisering mv..

Namsos kommune m.fl.

U 09.02.2015 Innkalling til møte i koomunens utredningsutvalg for

kommunereformen.

Valgte representanter

I 12.02.2015 Status kommunereformen i Nord- Trøndelag

Postmottak Flatanger kommune I 16.02.2015 Innkalling til møte om

kommunereformen Midtre og Indre Namdal og Osen

Susanne Bratli

U 19.02.2015 Referat fra møte i utredningsutvalget for kommunereformen, 18.2.2015

Offentlig I 18.02.2015 Innbyggerundersøkelse for

kommunene i Nord-Trøndelag

Marit Moe I 18.02.2015 Forhåndsvarsel: Invitasjon til møte i

regi av Tankesmia for

kommunereform i Nord-Trøndelag, 9.

april

Marit Moe

I 24.02.2015 Vedr. arbeid med å legge framtidig kommunestruktur.

Namdalseid- Osen og Flatanger kommune

I 24.02.2015 Vedr. arbeid med å legge framtidig kommunestruktur.

Namdalseid-, Osen og Flatanger kommune.

I 24.02.2015 Presentasjonen fra dagens møte Susanne Bratli I 03.03.2015 Felles møte kommuneutredning, 6.

Mars

Olav Jørgen Bjørkås

I 03.03.2015 Olav Jørgen Bjørkås

(6)

felles møte kommunestruktur, Osen, Flatanger og Namdalseid. fredag 6 mars

I 27.02.2015 Infomøte ansatte Anita Stamnes Hågensen

I 14.01.2015 referat. Steinar Lyngstad

U 06.03.2015 Innbyggerundersøkelse for kommunene i Nord-Trøndelag

'Marit Moe' I 10.03.2015 Kommunereformen - ny møtedato

prosjeklederforum - diverse info og utkast til utredningsmal

Mathisen, Trude

N 06.03.2015 Møtereferat, fredag 6.mars 2015 kl.12.30

Olav Jørgen Bjørkås N 06.03.2015 Møtereferat, 6.mars kl. 11.30 Olav Jørgen Bjørkås I 05.03.2015 Tilbud om verktøy for involvering av

ungdom ifm. kommunereformen.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag I 19.03.2015 Oversendelse av brev til ordførerne i

Namdalseid, Flatanger og Osen

Kari Aarnes N 20.03.2015 Ansattmøte 11.03.15 - møtereferat Marte Elnan I 06.04.2015 Igangsetting av utredningsarbeid.

Melding om vedtak. Fosnes kommune

I 12.03.2015 Vedr. referat ansattmøte Rune Strøm I 16.04.2015 Vedr møte faktainnsamling

Osen/Namdalseid/Flatanger Gunnar Einvik I 16.04.2015 Kommunereformen -

kunnskapsinnhenting. Oppsummering og anbefaling

Susanne Bratli

I 30.04.2015 Flatanger kommunes ønske om å delta

i utredningsarbeidet Rune Strøm

S 20.05.2015 Kommunereformen - Status - Justering av utredningsalternativ - Justering av prosessplan

I 15.05.2015 Kunnskapsinnhenting -

kommunereform, Midtre Namdal

Rune Strøm I 28.05.2015 Namdalseid, Osen og Flatanger -

faktainnsamling Tor Brenne

I 28.05.2015 Kunnskapsinnhenting -

kommunereform, Midtre Namdal

Tor Brenne U 02.06.2015 Innkalling til møte i kommunens

utredningsutvalg for kommunereformen.

Lars Haagensen

([email protected]) m.fl.

U 22.06.2015 Kommunereformen - Status - Justering av utredningsalternativ - Justering av prosessplan

Osen Kommune m.fl.

I 29.06.2015 Melding om vedtak -

Kommunereformen i Nord-Trøndelag.

Alternativer og framdriftsplan.

Aase Kristin Hynne

I 29.06.2015 Melding om vedtak -

Kommunereformen i Nord-Trøndelag.

Alternativer og framdriftsplan.

Namdalseid kommune

I 25.06.2015 Melding om vedtak - kommunereformen

Osen kommune I 30.06.2015 Revidering av prosessplan for

kommunereformen i Fosnes Kommune, melding om vedtak.

Fosnes kommune

X 05.08.2015 Særutskrift Kommunereformen - Status - Justering av

(7)

utredningsalternativ - Justering av prosessplan

U 05.08.2015 Statusrapport pr. 5.8.15;

Kommunereformarbeidet, Flatanger kommune.

U 05.08.2015 Statusrapportering

kommunereformarbeidet innen 10.

august, Flatanger kommune.

'[email protected]'

U 31.08.2015 Innkalling til møte, Utredningsutvalget for kommunereformen.

[email protected] m.fl.

I 30.09.2015 Invitasjon til konferanse om

kommunereformen 10.november 2015.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag U 21.10.2015 Innkalling til møte; Utredningsutvalget

for kommunereformen. 29.10.2015

Rune Strøm I 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Fjelleng Ester U 30.10.2015 Forespørsel om tilbud på oppdrag,

utredning ifbm kommunereformen, Flatanger kommune.

'[email protected]' m.fl.

I 13.11.2015 Tilbud på oppdrag, utredning ifbm kommunereformen, Flatanger kommune.

Einar Holand

Geir Are Nyeng (NO)

Roald Sand

I 04.11.2015 SV: Forespørsel om tilbud på oppdrag, utredning ifbm kommunereformen, Flatanger kommune.

Håvard Moe

I 17.11.2015 Momentliste Tor Brenne

U 18.11.2015 Orientering om antagelse av tilbud.

Utrede konsekvenser ved alternativ bestå som egen kommune m.v.

Flatanger kommune

Roald Sand

X 18.11.2015 Protokoll for anskaffelser mellom 100 000 og 500 000 kroner eks.mva

I 26.11.2015 Tilbakemelding evaluering av tilbud Olav Jørgen Bjørkås I 02.12.2015 Kontrakt om oppdrag mellom

Trøndelag forskning og Utvikling og Flatanger kommune.

Trøndelag Forskning og Utvikling

I 11.12.2015 Fylkesmannens forventninger til kommunene knyttet til siste fase av arbeidet med kommunereformen

I 02.12.2015 Innkalling til møte i utredningsutvalget for kommunereformen

Rune Strøm I 11.12.2015 Fylkesmannens forventninger til

kommunene knyttet til siste fase av arbeidet med kommunereformen

U 30.12.2015 Kommunereformarbeidet i Flatanger kommune. Statusrapport pr. 5.1.2016.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag I 19.01.2016 Rapport, utredning 0-alternativet Gunnar Nossum

S 27.01.2016 Videre prosess i

kommunestrukturarbeidet, Flatanger kommune.

X 27.01.2016

(8)

Rapport Involvering av ungdom i kommunereformen.

I 28.01.2016 Vedtak om kommunereform - Høylandet

Marit Grannes U 02.02.2016 Vedr. informasjonsmateriell knyttet til

TfoU rapport - Flatanger

'Morten Stene' I 08.02.2016 En foreslått dato for gjennomføring av

folkeavstemning ifb med kommuereformen

Marit Moe

X 10.02.2016 Særutskrift Videre prosess i

I 16.02.2016 Infobrosjyre Flatanger Anne Sigrid Haugset X 22.02.2016 Særutskrift Videre prosess i

I 19.02.2016 Invitasjon til møte, eventuelle grensejusteringer ifm

kommunereformen.

U 06.04.2016 Referat ansattmøte om

kommunereformen den 31.3.16 Postmottak Flatanger kommune X 18.05.2016 Særutskrift Status i kommunens arbeid

med kommunereformen, valg mht videre framdrift, organisering mv..

S 24.05.2016 Kommunereformen, Flatanger kommune. Sluttbehandling juni 2016.

Uttrykte vedlegg til saken, som logger på kommunens hjemmeside; www.flatanger.kommune.no under fane

«kommunereformen»:

1. Oppsummering av gruppearbeid om kommunereformen, kommunestyret 5.2.2015.

2. Gruppebesvarelser fra folkemøte om kommunereformen 17.03.15.

3. Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen.

4. SWOT analyse. Flatanger som egen kommune, oppsummering.

5. SWOT analyse. Flatangersamfunnet som en del av en større kommune, oppsummering 6. Faktainnsamling – kommunene i Indre og Midtre Namdal, Flatanger og Osen.

7. MNS, Osen og Flatanger, Kunnskapsinnhenting 8. Namdalseid, Osen og Flatanger, kunnskapsinnhenting.

9. Kommunerapport fra innbyggerundersøkelse.

10. Resultat fra innbyggerundersøkelse om kommunereform. Del 1 og del 2.

11. Særutskrift fra kommunestyrets behandling av kommunereformen den 18.6.15 12. Utredning – Kan Flatanger bestå som egen kommune? TFoU rapport 2016:2 13. Fremforhandlet intensjonsavtale for en ny kommune; Midtre Namdal + av 18.3.16.

(Ta kontakt med kommunens servicekontor hvis trykte vedlegg ønskes)

Saksopplysninger

Om prosessen så langt/forankring:

Sak 27/14:

Vedtak i Flatanger Kommunestyre - 19.06.2014, sak 27/14:

(9)

Formannskapets faste medlemmer med rådmann som sekretær nedsettes som utvalg til å se på framtidig kommunestruktur for Flatanger. Ordfører velges som leder for utvalget.

I første omgang er utvalgets mandat slik det fremgår av saksframstillingen. Utvalget skal i løpet av 2014 melde tilbake til kommunestyret.

(Utvalget har i ettertid blitt utvidet med representant fra det part som ikke er repr. i formannskapet, HTV fra både Utdanningsforbund og Fagforbund, samt repr. fra ungdomsrådet. Jfr. egne vedtak i kommunestyret.) Utredningsutvalget har i hele perioden fra september 2014 til mai 2016 hatt en rekke møter. Det har også vært gjennomført fellesmøte med Namdalseid og Osen kommuner, samt at deler av utredningsutvalget (ordfører/rådmann) har møtt i ulike sonderingsmøter med kommuner i Midtre Namdal, samt også i starten med Indre Namdal.

Alle viktige dokumenter, utredninger og referater er blitt fortløpende blitt lagt ut på kommunens hjemmeside under egen fane; «Kommunereformen». Videre er kommunens informasjonsavis; «Hør – Her» og

kommunens Facebook-side blitt benyttet jevnlig for å spre informasjon.

Fram til kommunestyremøtet i februar 2015 ble det lokalt bl.a. gjennomført SWOT-analyser blant

utredningsutvalgets medlemmer, samt administrativt i kommunens etater på følgende to alternativ i et 30 – 40 års perspektiv:

- Flatanger består som egen kommune, med evt. mindre grensejusteringer

- Flatangersamfunnet som en del av en større kommune

Kommunestyret vedtar følgende:

• Kommunens status og utfordringsbilde slik det fremgår av vedlagte saksutredning.

• Som kommunens overordnede mål for kommunereformarbeidet settes: Finne og beslutte en kommunestruktur som i størst mulig grad bidrar til å fremme bosetting og næringsutvikling i Flatangersamfunnet.

• Følgende alternativ utredes nærmere:

- Flatanger som egen kommune med evt. grensejustering mot Statland/Tøtdal i nord og Seter i sør.

- Flatanger som en del av ny kommune med naboløsning mot Osen og Namdalseid.

- Flatanger som en del av en ny kommune med Steinkjer som kommunesenter.

- Flatanger som en del av en ny kommune med Namsos som kommunesenter.

 I utredninger som involverer flere kommuner, forutsettes innleie av ekstern kompetanse/ressurs.

• Nedsatt utredningsutvalg, som i dag utgjør formannskapet, utvides med følgende representanter:

- 2 representanter fra arbeidstakerorganisasjonene, som i fellesskap velger sine representanter - Ida Magrit Angen som representant fra SV, og Lars Hågensen som representant fra FrP.

I kommunestyret den 5.2.2015 ble det gjennom ført gruppearbeid knyttet til sentrale utfordringer i kommunereformen.

11.3.15 ble det i arbeidsgivers regi avholdt et åpent informasjonsmøte for alle ansatte i Flatanger kommune.

17.3 15 ble det i regi av Utredningsutvalget gjennomført et folkemøte i Lauvsnes samfunnshus, med formål å informere om kommunestrukturprosessen. Fylkesmann Inge Ryan deltok også på møtet. I slutten av møtet ble det gjennomført gruppearbeid knyttet til sentrale utfordringer i kommunereformen.

I løpet av februar 2015 ble det gjennomført en felles kunnskapsinnhenting/faktainnsamling om kommunene;

Fosnes, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Namskogan, Røyrvik, Høylandet, Lierne, Grong, Flatanger og Osen som grunnlag for beslutninger i kommunereformen. Dette ble lagt fram som grunnlag for behandling i kommunestyret den 26.3.15.

- 1. Flatanger kommunestyre tar den fremlagte rapporten “kunnskapsinnhenting om kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Namsskogan, Røyrvik, Høylandet, Lierne, Grong, Flatanger og Osen som grunnlag for beslutninger om kommunereformen” til orientering.

-

- 2. Kommunestyret har registrert at flere kommuner velger å legge bort storalternativet, med denne bakgrunn vedtar Flatanger kommunestyre midlertidig å legge bort storalternativet med 11 kommuner (Indre og Midtre Namdal kommuner samt Flatanger og Osen).

(10)

-

- 3. Flatanger kommunestyre ber om at Flatanger kommune tar del i utredningsarbeidet med kommunene i Midtre Namdal samt Flatanger og Osen som et alternativ, i tillegg til de øvrige vedtatte

utredningsalternativene.

I mars, april, mai i 2015 ble følgende prosesser gjennomført:

Felles innbyggerundersøkelse i Nord-Trøndelag inkl. kommunespesifikke spørsmål.

Gjennomført felles kunnskapsinnhenting/faktainnsamling om kommunene; Fosnes, Namsos, Overhalla, Namdalseid, Osen og Flatanger som grunnlag for beslutninger i kommunereformen.

Gjennomført felles kunnskapsinnhenting/faktainnsamling om kommunene; Osen, Namdalseid og Flatanger som grunnlag for beslutninger i kommunereformen.

Felles utspill/forespørsel fra ordførere i Osen, Namdalseid og Flatanger til ordfører i Steinkjer mht kommunenes «Sør-alternativ».

Kommunestyret tar statusbeskrivelse slik den er beskrevet i saksframstillingen til etterretning, og legger denne til grunn som det sittende kommunestyre sin overlevering av status på prosjektarbeidet til nytt valgt kommunestyre. Dette inkluderer også tilhørende utredninger og grunnlagsdokument tilhørende saken som det er henvist til i saksframstillingen.

Kommunestyret endrer tidligere valgte utredningsalternativ til følgende:

- Flatanger som en del av en ny kommune med Namsos som kommunesenter («Midtre-Namdal alternativet inkl. evt. Osen kommune»). Dette under forutsetning av at minimum også Namdalseid deltar i samme utredning. Med utreding menes her at en også søker å fremforhandle en

intensjonsavtale mellom kommunene i en evt. felles framtidig ny kommune.

- Skulle det i løpet av prosessen i valgte utredningsalternativ fremkomme kunnskap, eller at det kommer nye avgjørende føringer fra staten inn i kommunereformarbeidet, som gjør at valgte utredningsalternativ etter utredningsutvalgets syn bør revurderes, fremmes ny sak om dette til politisk behandling.

………..

I tillegg omhandlet plan for videre prosess.

Høsten 2015, fram tom medio januar 2016 ble følgende prosesser gjennomført:

Prosjekt; Involvering av ungdommen i kommunereformen – et prosjekt i regi av Ungt Entreprenørskap.

Prosjekt gjennomført i 9. og 10. klasse den 25.9.2015.

I samarbeid med Trøndelag Forskning og Utvikling, gjennomført følgende utredning; Kan Flatanger bestå som egen kommune? TFoU-rapport 2016:2.

Sonderingsmøter vedr. mulige intensjonsavtaleforhandlinger mellom ordførere og rådmann i Midtre Namdal.

(11)

 Kommunestyret utnevner et forhandlingsutvalg som gis fullmakt til å representere Flatanger kommune i forhandlinger og utforming av intensjonsavtale for en ny kommune der Flatanger inngår. Dette i tråd med kommunens tidligere vedtatte strategi m.h.t. retningsalternativ. Det forutsettes at Flatanger kommunes utredningsutvalg for kommunereformen sammen med kommunestyret fortløpende holdes orientert og involveres i den utstrekning dette er naturlig og praktisk mulig.

 Forhandlingsutvalget skal bestå av tre politiske valgte representanter, samt rådmannen.

Følgende representanter velges med personlig vararepresentanter:

1) Ordfører, Olav J. Bjørkås med personlig vararepresentant varaordfører, Ingunn E. Torgersen 2) Arne Skorstad med personlig vararepresentant varaordfører, Ingunn E. Torgersen

3) Turid Kjendlie med personlig vararepresentant Reidar Lindseth

* Forhandlingsutvalget får i oppgave å forsøke å forhandle frem en intensjonsavtale som:

 kan styrke den videre utviklingen i tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og lokaldemokratiet i den nye kommunen og i Flatanger,

 kan gi en balansert utvikling mellom sentrum og utkanter i den nye kommunen,

 blant annet bygger på Flatangers styrker og prioriterte satsinger.)

A. Gjennomførte utredninger i kommunestrukturarbeidet anses som fullført, med unntak av at det må fremforhandles et forslag til intensjonsavtale for en evt. ny Midtre-Namdalskommune.

B. Kommunestyret endrer tidligere valgte utredningsalternativ til følgende:

- Flatanger som en del av en ny kommune i Midtre Namdal («Midtre-Namdal alternativet inkl. evt.

Høylandet kommune»). Intensjonsavtaleforhandlingene kan også inkludere kombinasjoner hvor ikke alle kommunene deltar, men må minimum inkludere Namsos kommune og Namdalseid kommune - hvor hele eller deler av Namdalseid inngår i en evt. ny kommune. Dette for at en evt. ny kommune må henge sammen geografisk.

- Skulle det i løpet av prosessen i valgte utredningsalternativ fremkomme kunnskap, eller at det kommer nye avgjørende føringer fra staten inn i kommunereformarbeidet, som gjør at valgte utredningsalternativ etter utredningsutvalgets syn bør revurderes, fremmes ny sak om dette til politisk behandling.

C. Under forutsetning av at det foreligger intensjonsavtale med andre kommuner om

kommunesammenslåing gjennomføres rådgivende folkeavstemming. Hensikten med folkeavstemming er at innbyggernes oppfatning om eksisterende alternativer blir hørt før kommunestyrets

beslutningsprosess.

………..

I tillegg omhandlet vedtaket en rekke bestemmelser knyttet til rådgivende folkeavstemming og plan for videre prosess.

Gjennomført folkemøte om kommunereformen i Lauvsnes samfunnshus den 29.2.2016.

(12)

Siden kommunestyrevedtak, den 18.2.16, sak 13/16 i kommunereformprosessen ble

intensjonsforhandlingene mellom følgende kommuner gjennomført: Flatanger, Namdalseid, Namsos, Fosnes, Overhalla og Høylandet. Intensjonsavtalen ble signert av de respektive kommuners ordførere den 18.3.2016. Denne følger i sin helhet vedlagt saken.

Vedtak i Flatanger kommunestyre – 21.4.2016, sak 16/16:

Flatanger kommune godkjenner fremlagte intensjonsavtale for utvikling av en ny kommune bestående av dagens kommuner Høylandet, Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla av 18.3.2016 som ett av to alternativ som legges fram i folkeavstemning i Flatanger den 23. mai. Det andre alternativet er å bestå som en egen kommune.

I tråd med kommunestyrevedtak 13/16 foreligger tilstrekkelige utredninger, samt intensjonsavtale for en evt.

ny «Midtre Namdal kommune» som skal danne endelig grunnlag for kommunestyrets valg i møte juni 2016.

Øvrige prosesser gjennomført vår 2016:

Gjennomført i arbeidsgivers regi åpent informasjonsmøte om status, involvering og saksgang i kommunereformen for alle ansatte i kommunen den 31.3.2016.

Gjennomført i arbeidsgivers regi informasjonsmøte/dialogmøte med personalledere, tillitsvalgte og

hovedverneombud om roller og prosesser som blir gjennomført i tilfelle Flatanger går inn i en ny kommune den 11.4.2016.

Folkemøte om kommunereformen for hele kommunen i Lauvsnes Samfunnshus den 25.april 2016.

Folkemøte om kommunereformen, Jøssund grendehus, den 28.april 2016.

Folkemøte om kommunereformen, Utvorda grendehus, den 2.mai 2016.

Informasjonsmøte for 10. klasse på ungdomsskole den 9.mai 2016.

Rådgivende folkeavstemning, 23.mai 2016.

Resultat rådgivende folkeavstemning 23 mai:

Følgende valgmuligheter ble lagt ut til rådgivende folkeavstemning:

- Jeg ønsker at Flatanger kommune skal bestå som egen kommune.

- Jeg ønsker at Flatanger slås sammen med kommunene Fosnes, Høylandet, Namdalseid, Namsos og Overhalla.

Resultatet av folkeavstemningen var som følger:

Totalt ble det avgitt 569 stemmer som utgjør en valgdeltakelse på 61,38%

73,81% stemte for at Flatanger kommune skal bestå som egen kommune

26,01% stemte for at Flatanger slås sammen med kommunene Fosnes, Høylandet, Namdalseid, Namsos og Overhalla.

0,18% (1 stemme) blank stemme.

Vurdering

Tidlig i prosessen, den 15.2.2015, sak 2/15, ga kommunestyret sin enstemmige tilslutning til at i kommunereformprosessen skulle en søke å finne en løsning som:

Finne og beslutte en kommunestruktur som i størst mulig grad bidrar til å fremme bosetting og næringsutvikling i Flatangersamfunnet.

Samtidig har regjeringen 4 hovedmål for kommunereformen som kommunene i sitt utredningsarbeid forventes å arbeide mot:

1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner

(13)

4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver

Gjennomførte utredninger med dette som utgangspunkt, har i flere omganger medført at kommunestyret har redusert antall strategier slik at vi nå står igjen med to hovedalternativ:

- Flatanger kommune består som egen kommune evt. med noen mindre grensejusteringer.

- Flatanger som en dal av en ny kommune som innbefatter følgende dagens kommuner: Flatanger, Namdalseid, Namsos, Fosnes, Overhalla og Høylandet.

Med utgangspunkt i kommunens hovedansvarsområder har en gjennom egne utredninger og analyser (swot- analyser, innbyggerundersøkelse, folkemøter, ulike gruppearbeid og prosjekt gjennomført av Ungt

entreprenørskap i ungdomsskolen) i forkant av intensjonsavtaleforhandlingene om en evt. ny «Midtre- Namdal kommune (MN+)», påpekt ulike fordeler og ulemper knyttet til de to valgte hovedalternativ. Så langt rådmannen ser det kan en sammenfatte utredningene på følgende måte:

Tjenesteyting:

Dagens status:

Innbyggerundersøkelsen (Opinion) viser at i all hovedsak er innbyggerne fornøyd med de tjenester

kommunen produserer pr. i dag. For å løse en del oppgaver er kommunen helt avhengig av interkommunalt samarbeid. Administrativt oppleves en del tjenesteleveranser å være sårbare, grunnet at ansvarsområdene er knyttet til få ansatte/en ansatt/lite ressurser. Behovet for å finne tjenesteløsninger gjennom interkommunalt samarbeid er økende.

Flatanger blir en del av en større Midtre-Namdal -kommune:

Fordeler:

- Større kapasitet og bredere kompetanse i tjenesteproduksjonen blir tilgjengelig.

- Flere brukere av de ulike tjenester kan gi større rasjonalitet mht ressursbruk.

- Større valgfrihet i valg av tjenestetilbud.

- Mindre sårbarhet i tjenesteproduksjonen (f.eks. ved sykefravær m.v.)

- Større økonomisk robusthet, bl.a. for å takle uventede hendelser/utfordringer.

- Stor grad av overføring av ansvar og myndighet innenfor nye områder fra stat/regionalt nivå vil ytterligere legge press på kapasitet og kompetansekrav i en allerede «spinkel» organisasjon.

- Jo mere det regionale nivå blir svekket mht ansvar og myndighet, jo større fordel er det å være en del av en større kommune.

- Mindre avhengighet av interkommunalt samarbeid (Er dette en fordel?) - Større arbeidsmarked ift rekruttering til kommunale/lokale stillinger

Ulemper:

- Rasjonaliseres tjenestetilbudet i en «storkommune» som følge av at tjenesteenheter blir lagt ned, medfører dette avstandsulemper og mange opplever da at total tjenestekvalitet blir forringet.

(Flatanger kommune er ikke en hverdagsregion med resten av Midtre-Namdals-kommunene).

- Interkommunalt samarbeid/kjøp av tjenester kan være en rasjonell måte å drive tjenestene på.

- «Noen andre» må være villig til å tilby oss tjenestekjøp på enkelte områder.

Myndighetsutøvelse.

Dagens status:

Liten grad av spesialisering, og lite rom for, spesialisering i dagens organisasjon. Ansatte sitter delvis med store ansvarsområder, og blir ut fra dette «all-roundere» - med de styrker og svakheter dette kan medføre.

Enkelte «må-oppgaver» utføres også sjelden, slik at dette kan gå ut over rasjonaliteten i

myndighetsutøvelsen. Organisasjonen innehar ikke profesjonell juridisk kompetanse, og dette må således

(14)

kjøpes i spesialtilfeller. Flere har påpekt at «nærhet» mellom kommunens brukere/innbyggere, administrasjon og politikere kan i enkelte tilfeller være for nær, og at dette kan påvirke utfall i enkelte avgjørelser. Innehar begrensede ressurser til å følge opp internkontrollrutiner, større planleggingsoppgaver, nye oppgaver m.v..

Samtidig oppfattes Flatanger kommune å være sterkt på - og å prioritere samfunns- og næringsutvikling høyt. Dette synliggjøres bl.a. med raske avgjørelser og en saksbehandling som drar nytte av kunnskap om lokale forhold, og inne ha nærhet mellom brukere og beslutningstakere m.v.

Fordeler:

- Større kapasitet og mer relevant kompetanse blir tilgjengelig.

- Større avstand mellom brukere/innbyggere, administrasjon og politikere.

- Mindre sårbar ved sykefravær, vakanser m.v..

- Større kollegialt nettverk.

- Større ressurser tilgjengelig for å sette «trykk» på prioriterte oppgaver.

Ulemper:

- Mister en del av lokalkunnskap, som kan være viktig for å fatte «riktige» beslutninger.

- Avstandsulemper. Lang avstand mellom brukere/innbyggere og administrasjon/politikere. Kan virke hemmende på at viktige forhold blir belyst.

- Miste fokus på å prioritere næringsutviklingsoppgaver i lokalsamfunnet

Samfunnsutvikling.

Dagens status:

Få «venner»/lite nettverk som kan bidra for å få løst større oppgaver – som f.eks. infrastrukturtiltak. Har imidlertid mulighet til å kunne prioritere større satsninger ut fra lokale prioriteringer. Eksempler: Ekspansiv areal-politikk m.h.t. satsning på havbruk og fritidsbebyggelse. Prioritering av næringssatsing/tilrettelegging i lokalt industriområde.

Geografisk beliggenhet i forhold til andre bo-områder og arbeidsmarked gjør at vi har en begrenset inn- og utpendling. Vår samfunnsplan prioriterer ut fra dette at for å kunne opprettholde/øke folketall i Flatanger må en satse på både bo-lyst og næringsutvikling.

Fordeler:

- Flere venner/større nettverk som kan bidra til gjennomslag for større lokale satsinger.

- Mer «vi-holdning» i Midtre Namdal – Sterkere enhet i regional utvikling.

- Mer fagressurser/spesialkompetanse for samfunnsutviklingsoppgaver?

- Lettere å finne rasjonaliseringsgevinster gjennom strukturendringer av tjenestetilbud.

- Kommune med større økonomisk handlekraft.

Ulemper:

- Det at Flatanger ikke er et naturlig bo- og arbeidsområde med våre nabokommuner (dvs. ikke hverdagsregion) anses som sterkt negativt. Økte sentraliseringskrefter som trekker både arbeidsplasser og bosetting til et nytt framtidig kommunesenter (Namsos).

- Mister synergier som oppstår mellom korte avstander mellom næringsliv og kommune.

- Utflagging av «fag-ressurspersoner» bl.a. gjennom at kommunalt administrativt senter blir flyttet bort fra Flatanger.

- Større muligheter for å kunne prioritere lokal «godfot».

- Mister lokalkunnskap og kortreisthet innen beredskap?

- Ansatte i kommunale (administrative)stillinger får lang pendlervei, evt. må finne seg annet arbeid/evt. flytte.

(15)

Demokratisk arena Status:

Høy relativ politisk deltakelse/representasjon/engasjement. Stor representasjon fra hele kommunen i ulike politiske fora. Vi er avhengig av en del interkommunale samarbeidsordninger der en del myndighet er

«utflagget».

Fordeler:

- Muliggjør en større statlig delegasjon av ansvar og oppgaver til kommunene – større politisk ansvarsområde og større lokal påvirkningskraft.

- Større politiske miljø – kan gjøre det politiske liv mer interessant

- Mer politisk styring på områder som i dag er underlagt interkommunale samarbeidsordninger Ulemper:

- Politisk representasjon fra flatangersamfunnet vil bli vesentlig redusert, viktige lokale ønsker står i fare for å bli nedprioritert.

- Mindre lokalpolitisk styring og påvirkningskraft

- Lang geografisk avstand til kommunesenter/møtested mv – gjør det mindre attraktivt å bli politiker.

- Unisont: Våre informanter mener at den demokratiske arena vil for flatangersamfunnet bli svekket.

I tillegg til egne utredninger, valgte Flatanger kommune å engasjere Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) til å gjennomføre en utredning med følgende tittel:

«Kan Flatanger bestå som egen kommune? Kommunereformutredning for Flatanger kommune» (TFoU- rapport 2016:2). Hovedkonklusjonene fra denne sammenfattes på følgende måte:

Mål 1: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne.

Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og

likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. (Sitat, Regjeringens nettsted om Kommunereformen)

Om Flatanger velger å stå alene?

Tjenester handler både om velferd, service og at kommunen ivaretar rollen sin som myndighetsutøver på en god og profesjonell måte. Innbyggerne i Flatanger kommune er godt fornøyde med tjenestene de mottar.

I dag er det en utfordring for Flatanger kommune å ha tilstrekkelig kompetanse, kapasitet og effektivi- tet i tjenesteproduksjonen. Selv om innbyggerne er fornøyd med tjenestene, er kommunen sårbar på dette området. En har blant annet liten kapasitet til å ta på seg nye oppgaver, og er veldig avhengig av godt samarbeid med andre kommuner. Kommuneøkonomien er ikke solid nok til å tåle uforutsette utgifter eller tap av inntekter uten at det går ut over tjenestetilbudet.

Tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbygger blir fortere en utfordring i små miljøer der alle kjenner alle. I dag løses dette blant annet med at man samarbeider med andre kommuner.

Om Flatanger slår seg sammen med andre?

Flatanger sammenslått med Namsos og andre namdalskommuner vil i utgangspunktet gi like gode basistjenester innenfor oppvekst, helse- og omsorg på samme sted som i dag. På sikt må man likevel regne med en viss omorganisering av tjenestene. Dette kan komme til å skje uavhengig av om en velger å stå alene, eller om Flatanger blir en del av en ny, større kommune.

En større kommune kan gi fordeler innenfor følgende områder:

 Større fagmiljøer og mer spisskompetanse, også på spesialiserte tjenester og oppgaver.

 Kapasitet til å ta på seg nye oppgaver og tjenester

 Mer solid kommuneøkonomi

(16)

 Innbyggerne får større rettssikkerhet, blant annet fordi man får en større avstand til saksbehandlere og færre habilitetsproblemer.

 Reduksjon av politiske og administrative styringskostnader, og tjenestene kan utføres på tvers av dagens kommunegrenser.

Mål 2: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling.

Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. (Sitat, Regjeringens nettsted om Kommunereformen)

Flatanger kommune ligger slik til at den ikke er noen naturlig del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion, verken som selvstendig kommune eller dersom man slår seg sammen med andre.

Flatanger kommune gjør i dag aktivt bruk av det rommet kommunen har til å prioritere lokale mål om vekst i ulike deler av kommunen. Dette gjelder spesielt næringsutviklingsarbeid og arealpolitikken i kommunen. Flatanger har i dag et sterkt utviklingsteam og en arealplan som legger til rette for nærings- virksomhet og bruk av fortrinn som naturressursene gir. Lokalkunnskap, lokale prioriteringer og lokalt skjønn brukes i stor grad i prosesser rundt samfunnsutvikling og arealbruk. Det kommunen mangler av kompetanse og kapasitet på samfunnsutviklingsområdet, kjøpes som tjenester hos konsulenter og andre kommuner.

Flatanger kommune har i dag en god modell for utvikling av lokalsamfunnet. Å være relativt få personer i et samfunnsutviklingsteam på kommunehuset gjør det mulig å være effektiv og tett på lokalsamfunn og næringsliv.

Nærhet og få personer involvert gjør saksbehandlingen rask, smidig og løsningsorientert. Det er imidlertid usikkert hvor god økonomi kommunen vil ha til å benytte seg av dette økte handlingsrommet hvis man fortsetter som selvstendig kommune.

En større kommune kan ha langt større slagkraft utad enn Flatanger kommune alene, og har dermed lettere for å bli hørt i regionale og nasjonale spørsmål. Dette kan for eksempel gjelde prioritering av fylkesveger.

Samtidig vil det som i dag er Flatanger kommune kunne bli en mer eller mindre usynlig grend blant mange grender i en storkommune.

Arealpolitikken og næringsarbeidet i Flatanger vil se annerledes ut etter en eventuell kommunesammen- slåing. Næringsarbeidet blir kanskje mindre avhengig av enkeltpersoner, og en får et større fagmiljø å spille på i den store, sammenslåtte kommunen. Det kan imidlertid bli vanskelig å ha et utviklingsapparat med lokalkunnskap og mulighet til å møte næringslivet raskt når de har behov – i Flatanger.

Arealpolitikken i Flatanger vil bli påvirket av den arealpolitikken som føres i hele den nye kommunen.

Det er ikke sikkert at saksbehandling og tilrettelegging for eksisterende og nyetablert næringsliv vil gå like raskt og smidig som i dag.

(17)

Mål 4: Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver.

Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. (Sitat,

Regjeringens nettsted om Kommunereformen) Mål 3: Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner.

Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. (Sitat, Regjeringens nettsted om Kommunereformen)

Flatanger har i dag høyere inntekter per innbygger enn landsgjennomsnittet for kommuner. Samtidig har kommunen små midler i disposisjonsfond, og dermed liten «buffer» når noe uforutsett skjer. Denne økonomiske bufferen kan økes ved at man setter av penger i fondet – men disse pengene må da komme via innsparinger i drifta. Selv om avstandene gjør at Flatanger ikke straffes økonomisk for å stå «frivillig alene», så har forslaget til nytt inntektssystem andre endringer som vil gjøre det krevende å stå alene.

Kommuneøkonomien i framtida er usikker, uansett om kommunen velger å stå alene eller slå seg sammen med andre, fordi kommunenes inntektssystem er under revidering.

Dersom de som bor i Statland /Tøttdal blir tatt inn i Flatanger kommune, kan det gi litt bedre økonomi.

Det er likevel sterkt behov for kostnadsreduksjoner i kommunen dersom man velger ei framtid som egen kommune, og det vil kunne bli en utfordrende økonomisk situasjon for Flatanger kommune.

En større kommune kan få sterkere økonomi og flere bein å stå på. Men også en sammenslått kommune er prisgitt inntektssystemet som defineres for kommunene etter at reformstøtteperioden på 15-20 år er over.

Kanskje kan man hente ut stordriftsfordeler, og ha en mer solid økonomisk base for å takle uforutsette utgifter og bortfall av inntekter. Men med avstander som mellom Namsos og Flatanger kan det også være utfordrende å hente ut disse stordriftsfordelene. Bedre økonomi i den sammenslåtte kommunen gir ingen garanti for at det vil brukes mer penger lokalt i Flatangersamfunnet. Det blir et politisk spørsmål i den eventuelle nye kommunen.

Flatanger har i dag 33 ulike interkommunale samarbeid, det vil si områder der kommunale oppgaver og tjenester til innbyggerne blir gjort i samarbeid med andre kommuner. Samarbeidene fungerer godt, men det er også noen utfordringer. Flatanger kommune har mindre kontroll over kostnader med og utforming av tjenestene som produseres, enn om kommunen leverer tjenestene selv. Når tjenester man kjøper i

interkommunalt samarbeid blir dyrere, må man spare inn dette i de tjenestene kommunen produserer på egen kjøl. Fordelen er at kommunestyret selv styrer hvor man vil kjøpe tjenestene, og i hvilket omfang.

(18)

Dersom Flatanger kommune skal fortsette å stå alene, vil det bli behov for interkommunalt samarbeid på enda flere områder enn i dag. Likevel vil man sannsynligvis beholde noe mer lokal administrasjon og tjenester som egen kommune, enn etter en sammenslåing.

Det er god politisk deltakelse og valgdeltakelse i Flatanger kommune i dag, og en har mange ulike partier og nærhet mellom politikerne og alle deler av kommunen. Kommunen styrer selv det man mener er de viktigste områdene: Arealpolitikk, samfunnsutvikling og basistjenester innen oppvekst, helse og omsorg.

Som fortsatt selvstendig, liten kommune med sammenslåtte, større naboer kan imidlertid kommunens stemme i regionale spørsmål bli svakere. Da blir det viktig med gode regionale samarbeidsordninger.

En sammenslått kommune som inkluderer Namsos vil være stor nok til å løse en del av oppgavene som i dag gjøres interkommunalt, f. eks barnevern, innenfor egen organisasjon.

Det blir færre folkevalgte per innbygger, og mer krevende for folkevalgte å være i tett dialog med alle deler av den sammenslåtte kommunen. Det blir også mer krevende å delta på politiske møter, på grunn av avstandene. Viktige saker fra Flatanger må dele oppmerksomheten til de folkevalgte med viktige saker fra andre deler av kommunen. Ved en sammenslåing kan for eksempel aktive grendeutvalg eller

kommunedelsutvalg bidra til et levende lokaldemokrati.

Den nye kommunen vil også kunne ta imot nye oppgaver fra Staten. Avstanden til Namsos er imidlertid så stor at økning i arbeidsplasser her ikke gir drahjelp i Flatanger. Flatangersamfunnet er derfor utsatt ved sentralisering av tjenestetilbud og arbeidsplasser.

«I løpet av våren 2016 skal kommunestyret i Flatanger vedta om de går for selvstendighet eller sammenslåing til en større kommune. Geografiske avstander, ønske om fortsatt nærhet til innbyggere og lokale mål innenfor nærings- og samfunnsutvikling taler for at Flatanger kan bestå som en egen selvstendig

kommune. I dag er imidlertid det økonomiske handlingsrommet til kommunen svakt. Kommunen har også utfordringer med blant annet kapasitet, kompetanse og habilitet, noe som gjør at man må overlate en del av oppgavene til andre. Da har man mindre påvirkning på tilbudet og kostnadene med det. Flatanger kommuner

bør identifisere hvor det er viktig å ha påvirkningskraft, og mobilisere ressurser for å oppnå sterkere påvirkning på disse områdene.»

(Roald Sand, seniorforsker TFoU).

Rådmannen vil også fremheve en del angitte utfordringer for Flatanger kommune som fremkommer i virksomhetenes og kommunens årsmelding for 2015:

Utfordringer m.h.t.:

 Sikre og gjennomføre god økonomistyring og driftstilpasning i forhold til stadig trangere økonomiske rammer/budsjett.

 Sette av nok tid til ledelse, kontroll og administrative oppgaver.

 Sikre rett og optimal organisering av tjenestetilbud i henhold til ressurstilgang og lovkrav/kommunale vedtak.

 Synkende barnetall, økte forventninger til tjenestekvalitet/tilpassa tjenester og reduserte økonomiske rammer både innenfor barnehage, skole, SFO og musikk- og kulturskole.

 Større fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid innenfor alle fagområdene, men også her forutsettes det tilstrekkelige ressurser.

 Ulike former for samhandlingsperspektiver; muligheter, måter og metoder i lys av kommunereform.

 Kvalitetsutvikling av tjenestene.

 Økte behov fra brukerne med bevissthet rundt sine rettigheter.

 Beholde og rekruttering av tilstrekkelig og kvalifisert arbeidskraft.

 Kommunen har fortsatt behov for å innhente ekstern kompetanse innenfor flere og små fagområder.

Dette gjelder blant annet ergoterapikompetanse, kreftomsorg, kols, diabetes, psykisk helsevern. Det som utfordrer mest er at pasientgruppene hele tiden varierer, og at behovet ikke er konstant, og hvordan og om kommunen med bakgrunn i dette greier å utvikle kompetansen samt å gi et

tilfredsstillende tjenestetilbud. Dette er ofte områder det må samarbeides med andre kommuner om.

(19)

Hovedkonklusjoner. Lokale utredninger.

Antatte fordeler ved at Flatanger blir en del av en større kommune:

Tjeneste- og myndighetsutøvelse.

Antatte ulemper ved at Flatanger blir en del av en større kommune:

Samfunnsutvikling og demokratisk arena.

Hovedkonklusjoner utredning TFoU:

Anbefaling: Uklar.

Momenter som fremheves for å velge å bestå som en egen kommune:

- Samfunnsutvikling, nærhet mellom innbyggere, administrasjon og politikere, fravær fra å tilhøre en større hverdagsregion/geografiske avstander.

Momenter som fremheves for å bli en del av en større kommune:

- Større økonomisk handlingsrom, kapasitet og kompetanse. Mindre

habilitetsutfordringer/utfordringer knyttet til nærhet mellom innbyggere, administrasjon og politikere.

Nedsatt forhandlingsutvalg fra Flatanger i intensjonsavtaleforhandlingene mellom nevnte kommuner hadde med seg inn i forhandlingene spesielt de forhold som ble påpekt som negative og krevende for Flatanger kommune i tilfelle en velger å gå inn i en ny større kommune. Dette med utgangspunkt i det som har fremkommet i egne utredninger, samt ekstern utredning fra TFoU.

Spesielt er dette knyttet til forhold som «avstandsutfordringer», avstand til viktige tjenester, samfunnsutvikling, demokratiske utfordringer samt forholdet til ansatte.

Med bakgrunn i gjennomførte utredninger og forhandlinger knyttet til en evt. en ny kommune, «MN+», gir rådmannen følgende vurdering på om fremforhandlet intensjonsavtale svarer på kommunens bekymringer (jfr. egne utredninger) m.h.t. å inngå i en ny større kommune på flere områder:

 Tjenesteutvikling og myndighetsutøvelse/ gode og likeverdige tjenester til innbyggerne:

- Opprettholdelse av servicekontor med tilhørende tilstedeværelse av viktige administrative fagmiljø reduserer avstandsulemper

- Mindre sårbarhet i og med at fagmiljøene blir større

- Stort fokus på at tjenester skal leveres nært det brukerne bor i intensjonsavtalen

- Muligheter for økt spesialisering og profesjonalitet i tjeneste- og myndighetsutøvelse åpner seg gjennom større fagmiljø med bredere kompetanse.

- Fokus på å ta i bruk ny teknologi bl.a. for å begrense avstandsulemper.

- Større kapasitet, bl.a. til å ta nye offentlige oppgaver.

 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling:

- Stort fokus på videreutvikling av Flatangers «godfot»: Kyst- og havbruksutvikling.

Dette må også legge føringer på arealpolitikken i MN+.

- Opprettelse av et kystutviklingsutvalg med sekretærfunksjon lagt til Flatanger

- Nærhet knyttet til kystutvikling og tekniske tjenester opprettholdes i h.h.t. intensjonsavtalen.

- Fokus på utbygging av infrastruktur; Bredbånd, mobil vei mv, bl.a. vei Sitter - Lauvsnes.

- Mulighet for større regional gjennomslagskraft der en er avhengig av ressurser og tilslutning fra regionale og nasjonale ledd for å kunne oppnå ønsket utvikling. Dette vil sannsynligvis bli enda viktigere i tilfelle makt og strukturer i de regionale ledd slås sammen og sentraliseres.

 Bærekraftighet og økonomisk robusthet

- Større kommune vil ha en større økonomisk soliditet og dermed danne grunnlaget for å opprettholde og videreutvikle tjenestene, tåle uforutsette hendelser, samt satse på videre samfunnsutvikling.

- Klare mål på effektiviseringstiltak.

 Lokaldemokratiske forhold

(20)

- Kommunestyre med mange representanter «letter» i utgangspunktet bred politisk deltakelse far alle deler av kommunen, men muligheten for like bred lokalpolitisk deltakelse i formelle kommunale utvalg vil bli klart redusert.

- Avstandsutfordringer kan legge begrensninger på muligheten og lysten til å engasjere seg i lokalpolitikken.

- Økt mulighet for lokalpolitisk styring over et bredere ansvarsområde gjennom redusert behov av interkommunalt samarbeid og muligheter for å ta over flere oppgaver fra stat og regionalt nivå.

 Forholdet til egne ansatte

- Ingen skal sies opp som følge av at det bygges ny kommune

- Fokus på å i størst mulig grad redusere pendleravstand mellom hjem og arbeid - Fokus på å ta i bruk ny teknologi bl.a. for å begrense avstandsulemper.

- Større faglige og kollegiale miljø kan bidra til økt tilfredshet blant ansatte, samt redusere den ansattes opplevelse av at; «Jeg sitter alene med ansvaret».

- Noen ansatte, i første rekke administrative ledd, må være forberedt på skifte av både stilling og arbeidsoppgaver, samt at en i deler av stillingen kan få lengre pendleravstand mellom jobb og hjem.

I tilfelle etablering av MN+, anslås i første omgang at ca 10 administrative stillingsinnehavere vil bli berørt gjennom at stillingsinnehaverne får endrete/nye oppgaver. Imidlertid vil sannsynligvis flere av disse

stillingsinnehaverne velge å gå av med pensjon før 2020. Imidlertid vil alle ansatte bli berørt gjennom at det blir en ny arbeidsgiver. Intensjonsavtalen og hovedavtale hjemler imidlertid sikkerhet mot oppsigelser og nedgang i lønn. Intensjonsavtalen innehar også en sikring mot at dagens ansatte mot sin vilje får varige lange pendleravstander. Større faglige og kollegiale miljø kan bidra til økt tilfredshet blant ansatte, og fleksibiliteten mht å evt. skifte av arbeidsoppgaver vil bli større internt i kommunen pga flere ansatte og dermed mer «turnover». Enkelte vil imidlertid oppfatte endringene som mindre positive. Detaljer utover dette, og konkretisering av konsekvenser for den enkelte, er ikke mulig å beskrive før Fellesnemnda i fellesskap med partssammensatt utvalg etter hovedavtalen har lagt organisasjon og detaljer i den nye kommunen.

Totalvurdering av intensjonsavtalen:

En intensjonsavtale er ikke mer bindende enn at den legger føringer og bestemmelser for fellesnemnda fram til at kommunestyret i den nye kommunen er konstituert. Som alle vet kan et hvert kommunestyre når som helst oppheve tidligere vedtak og bestemmelser så lenge dette ikke er lov- og forskriftsstridig. Uansett er en intensjonsavtale det eneste «virkemiddel» en har i en slik situasjon, og Flatanger kommune’s

forhandlingsutvalg har arbeidet aktivt for at intensjonsavtalen blir mest mulig konkret og førende.

Ut fra det som er vurdert tidligere i saksframstillingen mener rådmannen at intensjonsavtalen bidrar til å ha en klar forventning om at:

 Kvalitet og rasjonalitet i tjeneste- og myndighetsutøvelsen kan bli styrket.

 Hensynet til at viktige stadsavhengige tjenester fortsatt skal leveres nært der brukerne bor innehar høy fokus.

 Valgfrihet og variasjon i tjenestetilbudet kan bli styrket.

 Ut fra større faglige fellesskap forventes at sårbarhet og risiko mht å kunne levere riktig tjeneste til rett tid vil bli redusert. (F.eks. Fra hvem skal vi kjøpe tjenester vi ikke kan produsere selv, og evt. til hvilken kostnad.)

 Større økonomisk soliditet som er avgjørende for å kunne møte uventede hendelser, sikre tjenesteutøvelse og å kunne være en utviklingsorientert organisasjon.

 Gir en kommune som har en større tyngde opp mot regionale og nasjonale myndigheter i

samfunnsutviklingen. Dette anses som et særlig viktig moment sett i lys av pågående prosess m.h.t.

sammenslåing av trøndelagsfylkene.

 Får en kommune som fortsatt skal ha fokus på kyst- og havbruksutvikling.

 Har fokus på gjøre belastningen knyttet til berørte ansatte minst mulig.

 Reduserer risikoen (i forhold til å stå alene) m.h.t. at kommunen kan tilby etterspurte og lovpålagte tjenester utført av ansatte med riktig kompetanse.

(21)

Andre momenter:

Nytt inntektssystem:

I regjeringens forslag til nytt inntektssystem faller Flatanger kommune, med bakgrunn i avstandsulemper (avstand til befolkningskonsentrasjon med minst 5000 innbyggere), inn under benevnelsen «ufrivillig liten».

Dette medfører at kommunen får en distriktsindeks som medfører en liten økning i basistilskudd. Dette sammen med foreslåtte endringer i kostnadsnøkler og regionalpolitiske tilskudd gjør at kommunen kommer bedre ut i foreslått nytt inntektssystem i forhold til det eksisterende. Regjeringen har beregnet denne gevinst på årlig ca kr. 660.000. KS-prognosemodell antyder en økning på ca kr. 1,1 mill.

Opprettelse av havbruksfond:

Stortinget har nå vedtatt opprettelse av et havbruksfond som vil medføre at havbrukskommunene får godgjort 70% av vederlag for vekst i oppdrettskonsesjonene i sjø for anadrom laksefisk (gjelder ikke forskningskonsesjoner og etableringer utenfor grunnlinjen). Ut fra kriteriene for fordeling mellom kommunene vil dette medføre en betydelig andel til Flatanger kommune. Dette pga av at kommunen allerede har tildelt et stort konsesjonsvolum. Vederlag for 1% vekst er beregnet til å kunne utgjøre ca. kr. 4 mill i utbetaling til Flatanger kommune. I tilfelle forventet vekst i oppdrettsnæringa slår til, kan dette således gi betydelige ekstrainntekter til kommunen.

Grensejusteringer:

- Flatanger kommunestyre har i hele prosessen signalisert åpenhet m.h.t. grensejusteringer i tilfelle kommunen velger å fortsette som egen kommune; «Flatanger som egen kommune med evt.

grensejustering mot Statland/Tøtdal i nord og Seter i sør.»

Foreliggende utredning, gjort i samarbeid med Trøndelag forskning og Utvikling, viser at grensejustering mot Statland/Tøtdal sannsynligvis mest interessant for Flatanger kommune, bla ut fra befolkningsgrunnlag og at en her kan se størst muligheter for rasjonalisering av kommunale tjenester.

Imidlertid har kommunens utredningsutvalg vært omforent om at initiativet til evt. grensejusteringsprosesser må komme fra de aktuelle grender, evt. dagens «morkommuner», for å komme videre i dette arbeidet. Slike initiativ er ikke kommet, og har evt. også vært vanskelig å fremme så lenge det foreligger et alternativ om at kommunene Namdalseid og Flatanger kan gå sammen inn i en ny kommune, MN+. I felles

oppsummeringsmøte i MN+ etter folkeavstemningene i kommunene uttrykte ordfører i Namdalseid at Namdalseid kommune ville gå inn i forhandlinger med Namsos og Fosnes om en ny kommune med det utgangspunkt at dagens Namdalseid hverken skulle deles eller grensejusteres.

Osen kommunestyre har allerede fattet følgende vedtak, sak PS 42/15 den 24.6.2015:

«Osen kommunestyre vedtar at Osen kommune opprettholdes som en egen kommune, uten grensejusteringer ut av kommunen. Kommunestyret stiller seg positiv til eventuelle ønsker om grensejusteringer der

grendesamfunn i nabokommuner reiser spørsmål om å få tilslutte seg Osen kommune.»

(22)

Rådmannens hovedkonklusjoner:

Rådmannens konklusjoner vurdert opp mot regjeringens 4 hovedmål for kommunereformen:

1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne

2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner

4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver

Slik som det også er påpekt i de utredninger som er gjennomført, spesielt fremhevet i TFoU rapport 2:2016, vil kommunens økonomi i stor grad påvirke måloppnåelsen i alle 4 hovedmål for kommunereformen. Dårlig kommuneøkonomi vil ha direkte innvirkning på kommunens evne som myndighetsutøver, tjenestetilbyder og evne til å engasjere seg og tilrettelegge for samfunnsutvikling. Levende lokaldemokrati vil også avhenge av at en har reelle politiske valg mht å fordele ressurser. Dårlig kommunale økonomiske rammer kan i ytterste konsekvens medføre politisk avmakt. Rådmannen, ut fra sitt ståsted, vil ut fra dette fremheve høy måloppnåelse i forhold til regjeringens 3 hovedmål som det viktigste; «Bærekraftige og økonomiske robuste kommuner.»

Flatanger kommune har over mange år hatt realnedgang i kommunens frie inntekter. Hovedårsaken til dette er endringer i befolkningssammensetningen og generell folketallsutvikling. Realnedgangen i de frie

inntektene tilsvarer årlig ca ettårsvirkningen i forslag til nytt inntektssystem for Flatanger. Enkelt kan man si at så lenge kommunen ikke oppnår tilsvarende befolkningsutvikling som gjennomsnittet i landet vil dette medføre svakere inntektsutvikling for oss. Logikken i dette er at; Jo færre brukere av tjenestene, jo mindre er totalkostnaden for å produsere de samme tjenestene. Denne funksjon er imidlertid ikke rettlinjet, i og med at for de fleste tjenester ligger det en «fastkostnad» i bunnen. Eller for å bruke et annet eksempel: Vi har bruk for en engelsklærer uansett om hun underviser 10 eller 20 elever. Flatanger kommune arbeider kontinuerlig med å tilpasse seg lavere frie inntekter. Kommunen har en marginal økonomisk buffer, og har liten evne til å økonomisk møte uventede hendelser.

Rådmannen konstaterer også at distriktskommuner jevnt over sliter med å oppnå en folketallsutvikling som landsgjennomsnittet. Årsakssammenhengen er kompleks, og det er vanskelig å peke på enkelte

hovedårsaksfaktorer. Statistikk fra SSB, samt Namdalshagen AS viser f.eks. at Flatanger er den kommunen i Nord-Trøndelag som har hatt sterkest prosentvis sysselsettingsvekst i privat næringsliv siden 2008. Samtidig ser vi at Flatanger i de ti siste år har hatt en befolkningsnedgang på 8,5%. Gjennomsnittlig befolkningsvekst i landet har i samme periode vært på 12,4%. Selv om Flatanger nå opplever svært mye positivt både innen sysselsettingsvekst, og at mange signaliserer tilflytting, skal det mye til for å kunne snu en vedvarende trend som har pågått siden siste verdenskrig. Befolkningsutviklingen de siste år, spesielt sett i forhold til den raske nedgangen i barnefødsler/sterk nedgang i antall i aldersgruppen fra 0 – 15 år, er urovekkende. Dette påvirker bærekraften i samfunnet, og ikke minst nivået på kommunens frie inntekter.

Ser en på SSB’s prognoser på befolkningsframskrivinger fram mot 2040 (middelalternativet) påregnes en befolkningsvekst på 2% i perioden for Flatanger, mens en ny kommune MN+ i samme periode oppnår en vekst på 11%. Aldersbæreevnen, dvs. antall innbyggere i yrkesaktiv alder sett i forhold til innbyggere 67 år +, svekkes også i større grad som selvstendig kommune sett i forhold til MN+.

Rådmannen vil ut fra dette signalisere at «selvstendighetsalternativet» med stor sannsynlighet vil medføre fortsatt realnedgang i kommunens frie inntekter. Dette kan i sin tur påvirke kommunens evne til å gi kvalitative gode tjenester med ønsket variasjon og mulighet for valg, sikker myndighetsutøvelse og være aktiv bidragsyter i samfunnsutviklingen 30 – 40 år fram i tid. Dette, kombinert med at det er krevende å på en rasjonell måte bygge brede og kvalitetsmessig gode tjenestetilbud i en tynt befolket kommune med få brukere som etterspør de enkelte tjenester, gjør at kommunen i stadig større grad må søke å løse deler av tjenesteutøvelsen gjennom interkommunalt samarbeid. Her vil Flatanger kommune være avhengig av at vi har nabokommuner som fortsatt vil selge tjenester.

(23)

Forhold som kan motvirke dette er evt. tilførsel av andre eksterne midler, f.eks. fra havbruksfondet.

I motsatt fall, ved etablering av MN+, vet en at også denne kommune blir møtt med behov for

rasjonalisering. Et eksempel er at det etter 15 – 20 år vil inndelingstilskuddet for 5 av de seks kommunene falle bort i h.h.t. dagens regelverk. Dette utgjør til sammen ca kr. 88 mill pr år. MN+ vil bli en arealmessig stor kommune samtidig med at den vil bli tynt befolket, pr 1.1.2016 – 5,3 innbygger pr km2. Rådmannen stiller spørsmål til om en såpass stor geografisk, og delvis grissgrendt kommune, evner å rasjonalisere drift uten at deler av befolkningen mister ønsket nærhet til stedsavhengige tjenester. Hovedårsaken til dette er at deler av en ny kommune (MN+) ikke utgjør en naturlig hverdagsregion med resten kommunen. Dette er også et tankekors nasjonale myndigheter følger, og som har gjort at en ser at en del kommuner må defineres som «ufrivillig liten».

Uansett påpekes i foreliggende at den økonomiske soliditet i en ny MN+ kommune vil bli langt bedre enn om Flatanger kommune velger å stå alene. På sikt må man forvente et press på økt sentralisering av en del tjenestested, men det samme kan man forvente skjer gjennom interkommunale samarbeid – som er et alternativ til kommunesammenslåing. Dette synspunkt blir også fremhevet i lokal egne utredninger/TFoU- rapport 2016:2.

Rådmannen vil også påpeke sårbarheten i utøvelsen knyttet til en del tjenester som en innehar i kommuner med få ansatte og liten grad av spesialisering. Dette kan knyttes til sykefravær, avslutning av arbeidsforhold og mulige rekrutteringsutfordringer.

Flatangersamfunnet er for tiden inne i en god utvikling, ikke minst med tanke på vekst i sysselsetting, boligetableringsprosjekt og ønske om tilflytting. Sterkt og vedvarende fokus på lokal samfunnsutvikling vil fortsatt være helt avgjørende for å opprettholde bærekraften i lokalsamfunnet, uansett om vi blir en del av en større kommune eller ikke. Utredninger har konkludert med at fokuset på lokal samfunnsutvikling er et viktig moment for at Flatanger kommune fortsatt bør bestå som en egen kommune. Utredninger påpeker også at etablering av et nytt kommunesentrum på sikt vil virke sentraliserende, ikke minst ut fra det forhold at geografiske avstander og kommunikasjonsmuligheter tilsier at flatangersamfunnet ikke utgjør en

hverdagsregion med namsossamfunnet og heller ikke en naturlig bo- og arbeidsregion. Samtidig vil rådmannen påpeke at å bygge sterke enheter (større kommuner) i distrikt kan virke dempende på nasjonale sentraliseringskrefter. Sterke enheter vil også samlet inneha mer kompetanse og flere ressurser og «kloke hoder» som er viktige insitament i lokal samfunnsutvikling.

Lokaldemokratiet:

Rådmannen konstaterer at utredninger som er foretatt i prosessen har problemer med å se at lokaldemokratiet blir samlet styrket ved at Flatanger kommune går inn i en ny kommune, MN+.

Det en evt. «vinner» gjennom økt demokratisk styring, ved at noen interkommunale samarbeidsordninger tas helt og fullt tilbake inn i en ny kommune, anses å gå «tapt» gjennom forholdmessig færre politikere i forhold til antall innbyggere, samt at kompleksitet og avstander innad i kommunen vil legge begrensninger for evne og vilje til å engasjere seg i politisk arbeid.

Rådmannen konstaterer at resultatet fra rådgivende folkeavstemning er klart og tydelig på at Flatanger kommune fortsatt må bestå som en egen kommune.

Rådmannen ser også dette som et klart alternativ, men mener at i et 20 – 40 års perspektiv er det klare betenkeligheter på om at dette alternativ gir Flatanger’s innbyggere de beste forutsetninger med hensyn til høy måloppnåelse av regjeringens 1. og 3. hovedmål for kommunereformen: «Gode og likeverdige tjenester for innbyggerne, og Bærekraftige og økonomiske robuste kommuner.»

Innbyggernes vilje betinger også at kommunen er offensiv mht å skape gode samarbeidsrelasjoner med sine nabokommuner for derigjennom å løse viktige regionale samfunnsoppgaver, samt legge til rette for gode interkommunale samarbeidsløsninger i tjeneste utøvelsen. Rådmannen konstaterer også at kommunen fra nasjonalt hold blir definert som «ufrivillig liten» med bakgrunn i bl.a. geografi, og har ut fra dette forventninger om at inntektssystemet også i framtiden tilpasses slike kommuner. Slik som

inntektsprognosene er nå, med utgangspunkt i nytt inntektssystem, taper ikke Flatanger kommune isolert sett