REGION RÅD ET FOR H ALLIN GD AL

(1)

Oppdragsgiver

Regionrådet for Hallingdal v/Knut Arne Gurigard

Rapporttype

Årsrapport 11.03.2011

REGI ON RÅD ET FOR H ALLI N GD AL

OVE RVÅKI N G AV H ALLI N GD ALS-

VAS SD RAGET I 2010

(2)

(3)

OVERVÅKIN G AV HALLIN GDALS- VASSD RAGET I 2010 3 (68)

REGION RÅD ET FOR H ALLIN GD AL

OVE RVÅKIN G AV H ALLIN GD ALS- VASSD RAG ET I 2010

Oppdragsnr.: 2090362

Oppdragsnavn: Overvåking av Hallingdalsvassdraget i 2010

Revisjon Årsrapport

Dato 11.03.2011

Utarbeidet av Lise Irene Karlsen Kontrollert av Anne Berit Holte

Beskrivelse Årsrapport for overvåking av Hallingdalsvassdraget i 2010

(4)

4 (68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGE T I 2010

IN N H OLD

1. OVERVÅKIN G AV VAN N KVALITET I H ALLIN GDALSVASSDRAGET, 2010

(KORTVERSJON) ... 6

2. IN N LEDNIN G... 9

2.1 Bakgrunn ... 9

2.2 Landskap, berggrunn og løsmasser ... 9

2.3 Arealer, jordbruk og befolkning ... 10

3. M ETODEBESKRIVELSE ... 12

3.1 Prøvesteder ... 12

3.2 Tidspunkt for prøveuttak ... 20

3.3 Analyseparametre på vannprøver ... 21

3.3.1 Totalt fosfor ... 21

3.3.2 Total nitrogen ... 21

3.3.3 Total organisk karbon (TOC) ... 22

3.3.4 pH ... 22

3.3.5 Alkalitet ... 22

3.3.6 Turbiditet ... 22

3.3.7 Tarmbakterier... 23

3.3.8 Fargetall ... 23

3.3.9 Kalsium ... 23

3.4 SFTs klassifisering av forurensningstilstand og egnethet for bruk .... 24

3.4.1 Tidsveid gjennomsnitt ... 24

3.5 Metodebeskrivelse ved bestemmelse av begroingsalger ... 25

4. KLIM A OG VAN N FØRIN G I 2010 ... 27

4.1 Temperatur ... 27

4.2 Nedbør ... 27

4.3 Kraftverk ... 31

4.4 Vannføring ... 33

5. VAN N TYPE... 33

6. AN ALYSERESULTATER OG FORUREN SNIN SGTILSTAN D I 201035 6.1 Total fosfor... 35

6.3 Total nitrogen ... 37

6.4 Organisk stoff ... 37

6.5 pH og alkalitet ... 40

6.6 Turbiditet ... 40

6.7 Tarmbakterier... 44

6.8 Undersøkelser av begroingsalger i perioden 1999 - 2010 ... 46

7. EGN ETH ET FOR BRUK I 2010 ... 48

7.1 Egnethet for råvann til drikkevann ... 48

7.2 Egnethet for fritidsfiske ... 49

7.3 Egnethet for bading og rekreasjon ... 50

7.4 Egnethet for jordvanning ... 51

(5)

OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 5 (68)

8. UTSLIPP FRA RENSEANLEGGENE VIRKNIN G PÅ VANNKVALITETEN I

VASSDRAGET ... 53

8.1 Hol kommune ... 53

8.2 Ål kommune ... 54

8.3 Hemsedal kommune ... 54

8.4 Gol kommune ... 55

8.5 Nes kommune ... 55

8.6 Flå kommune ... 56

8.7 Krødsherad kommune... 56

9. REFERANSER ... 57

VEDLEGG

VEDLEGG 1: ANALYSERESULTATER ELVEPRØVER 2010

VEDLEGG 2: ANALYSERESULTATER NEDSTRØMS RENSEANLEGG 2010 VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER BEGROINGSALGER 1999 2010

(6)

1. OVE RVÅKIN G AV VAN N KVALITE T I

H ALLIN GD ALSVASSDRAGE T, 2010 ( KORTVE RSJON)

Det er gjennomført en felles overvåking av Hallingdalsvassdraget siden 1999. Overvåkingen omfatter Usta, Hemsila, Hallingdalselva og Krøderen, og har vært et samarbeid mellom kommunene Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå og Krødsherad.

For å dokumentere den generelle tilstanden i vassdraget, er det tatt ut månedlige vannprøver fra påske til november på faste prøvesteder, spredt fra Geilo sentrum til utløpet av Krøderen. I tillegg er det tatt ut 1-2 ekstraprøver nedstrøms de største renseanleggene, for nærmere å kunne vurdere disse utslippenes virkning på vannkvaliteten i elva. Det er analysert begroingsalger i vassdraget i begynnelsen av september. Vannkvaliteten er vurdert i henhold til SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann (se tabell nedenfor).

I likhet med de tre foregående årene har de fleste prøvene blitt tatt ut i tørrvær i 2010. Også for 2010 var det gode resultater for de fleste parametrene. Erfaringsmessig øker verdiene for flere av parametrene i perioder med kraftig nedbør, på grunn av overløp og raskere avrenning, spredte avløpsløsninger og / eller beiteområder. Da det ikke har blitt tatt prøver i nedbørsperioder vil resultatene for 2010 ikke fange opp situasjonen slik den har vært i vassdraget under kraftig nedbør, da vannkvaliteten sannsynligvis har vært noe dårligere.

Gode resultater med hensyn på tarmbakterier i 2010

I 2010 ligger alle prøvestedene i tilstandsklassen meget god og god med hensyn på tarmbakterier, med unntak av prøvestedet Bergheim som viser tilstandsklasse mindre god . Prøvestedet Strandafjorden inn, som spesielt de siste årene har utmerket seg med høye bakterieverdier gjennom hele året, viser i 2010 en gledelig forbedring med bakterietall innenfor tilstandsklasse god for alle prøverunder. Utviklingen fra 1990 til 2010 viser at det er store variasjoner i bakterietallet i vassdraget.

Lavt innhold av næringsstoffer, men også et sårbart økosystem

Konsentrasjonen av næringsstoffene nitrogen og fosfor var lav på de fleste prøvestedene.

Imidlertid er forventet naturtilstand (uten menneskelige tilførsler) også svært lav i Hallingdalsvassdraget. Undersøkelsene av begroingsalger viser at tilført fosfor og nitrogen er lett tilgjengelig for alger i vassdraget, og dermed raskt bidrar til økt algevekst. Økt utslipp av næringsstoffer kan dermed raskt få synlige effekter i vassdraget, ved algeoppblomstring og økt begroing. Eksempler på dette er algevekst og begroing i Strandafjorden i 2007 og 2009.

Partikkeltransport (turbiditet) er jevnt lavt i vassdraget i 2010

Turbiditeten er lav eller moderat i hele vassdraget. Det ble imidlertid ikke tatt ut prøver ved kraftig nedbør. Økt avrenning ved kraftig snøsmelting og/eller regnvær kan føre til høy turbiditet.

Tilstanden er meget god med hensyn på pH og god med hensyn på alkalitet

Verdiene for både pH og alkalitet (bufferevne) viser tilstandsklasse meget god eller god ved alle prøvepunkter. Forsuring er ikke noe vesentlig problem i vassdraget i dag, og dette begrenser ikke det gode ørretfisket.

Lavt innhold av organisk stoff

Trenden som tidligere har vist seg med økt innhold av organisk stoff ved mange av prøvepunktene, videreføres med en signifikant økning for hele perioden 1990-2010 for prøvepunktene Geilo sentrum, Strandafjorden inn, Trillhus, Hemsil v/Holde bru, Noresund og Krøderen ut.

(7)

Anbefalinger for videre overvåking

Overvåkingen av Hallingdalsvassdraget gir en god dokumentasjon av den generelle tilstanden i vassdraget. Det anbefales at overvåkningen av hovedvassdraget fortsetter på samme nivå som tidligere, både for å kunne dokumentere langtidstrender for vannkvaliteten, og for å dokumentere effekter av eventuelle forurensningstilførsler og gjennomførte tiltak på lokalt nivå. Videre overvåking er også i tråd både med innbyggernes interesser for god informasjon om eget nærmiljø og krav i Forskrift om rammer for vannforvaltningen . I forbindelse med gjennomføringen av denne forskriften, vil det bli økt fokus på biologiske parametre som begroingsalger, bunndyr og fisk i framtidig vassdragsovervåking. Det utvikles et nytt økologisk klassifiseringssystem for klassifisering av tilstand med bakgrunn i slike parametre, med klassegrenser som er tilpasset vanntype.

Tabell (neste side): Resultater fra vassdragsovervåkingeni Hallingdalsvassdrageti perioden 2001 til 2010.

Resultatene fra 1999 og 2000 er utelatt fra denne tabellen, se tidligere rapporter. I henhold til SFTs klassifiseringssystemer resultatenefor termotolerantekoliformebakterier(TKB) oppgitt som 90 % persentil,mens alle andre parametreer oppgittsom tidsveidgjennomsnitt

(8)

OVERVÅKIN G AV HALLINGDALS- VASSD RAGET I 2010 8 (68) År Geilo

sentrum

Strandafj.

inn

Tunnel Hol III

Tunnel Nes

Strandafj.

ut Kvinna Votna Lya Torpo

badeplass Trillhus Holde bru

Langeset bru

Hesla

bru Eiklid Melen Berghei

m Flåbru Krøderen

inn Noresund Krøderen ut

01 4,5 5,4 5,4 5,7 4,5 6,7 4,7 4,6 4,6 3,6 4,0

02 4,9 5,2 5,3 6,0 5,0 3,1 5,2 4,8 4,7 5,6 5,6 5,0 3,9

03 13,3 6,1 4,3 4,5 5,2 3,1 8,3 5,6 5,0 5,2 6,9 3,0 3,1

05 4,5 6,3 3,9 3,9 4,2 4,1 6,6 5,3 4,4 4,5 3,5 5,2 5,8 4,8 4,5 4,8 4,6 5,1 3,5 3,4

06 4,8 5,9 4,2 4,6 5,3 5,1 7,1 5,3 5,6 5,5 3,4 6,7 4,9 5,6 4,9 5,0 5,4 5,1 4,0 4,1

07 4,0 7,6 3,9 4,3 4,7 4,0 5,2 4,8 4,9 5,1 9,4 9,7 4,1 4,8 4,5 4,8 5,0 5,1 5,1 4,7

08 3,1 5,6 2,4 2,3 2,5 2,7 4,7 3,7 2,8 3,4 4,7 4,9 3,1 3,4 2,8 3,1 3,2 3,7 3,9 4,4

09 4,6 6,9 4,3 5,4 5,7 5,1 5,8 4,6 4,9 5,7 3,7 5,3 5,1 5,5 5,0 4,9 4,5 5,5 4,9 4,9

10 5,9 5,2 5,7 5,9 5,7 5,6 7,3 7,2 6,1 5,9 3,7 4,6 5,8 6,4 6,2 6,2 6,2 8,4 6,1 4,9

01 120 269 171 186 216 201 166 156 160 159 177

02 132 295 177 192 219 147 239 195 154 172 229 174 180

03 176 336 198 393 275 146 254 254 251 266 273 208 215

05 146 264 160 154 181 200 233 186 235 228 141 188 266 219 171 197 194 205 203 197

06 163 261 176 172 212 228 293 215 318 325 171 343 445 299 218 231 231 233 208 217

07 113 278 147 129 135 188 173 212 256 270 140 173 294 217 147 165 167 170 218 213

08 147 376 133 141 183 182 198 358 307 332 198 255 330 285 166 164 163 165 204 216

09 106 286 106 114 129 131 186 202 225 267 219 180 271 213 171 181 172 162 203 173

10 136 313 142 154 165 161 251 306 257 286 178 221 322 263 230 199 199 206 219 211

01 0,35 0,79 0,40 0,51 0,46 1,03 0,56 0,49 0,51 0,34 0,36

02 0,49 0,48 0,54 0,81 0,47 0,27 0,34 0,44 0,72 0,60 0,77 0,35 0,38

03 0,99 1,34 0,40 0,73 0,75 0,51 1,22 0,91 0,77 0,70 1,16 0,45 0,53

05 0,82 0,81 0,48 0,84 0,86 0,40 0,55 0,57 0,74 0,66 0,41 0,46 0,53 0,58 0,85 0,74 0,85 0,73 0,46 0,49

06 0,46 0,65 0,33 0,47 0,57 0,32 0,56 0,51 0,54 0,49 0,37 0,50 0,42 0,53 0,46 0,56 0,51 0,61 0,41 0,47

07 0,41 0,45 0,37 0,67 0,70 0,23 0,34 0,46 0,59 0,54 0,47 0,34 0,30 0,63 0,66 0,61 0,65 0,63 0,47 0,58

08 0,53 0,50 0,40 0,71 0,62 0,30 0,47 0,53 0,69 0,61 0,95 0,52 0,25 0,44 0,56 0,65 0,60 0,59 0,47 0,54

09 0,68 0,58 0,46 0,62 0,83 0,45 0,95 0,54 0,54 0,47 0,48 0,54 0,30 0,57 0,67 0,55 0,59 0,67 0,37 0,41

10 0,58 0,41 0,49 0,62 0,65 0,32 0,53 0,63 0,71 0,67 0,27 0,32 0,50 0,87 0,54 0,74 0,71 1,03 0,66 0,67

01 2,2 2,4 1,3 4,0 2,4 2,8 1,7 2,0 2,2 2,9 3,0

02 1,8 1,9 1,5 2,2 2,1 0,9 1,2 2,1 1,8 2,3 2,6 2,5 2,6

03 2,2 2,4 1,7 2,6 2,7 1,3 1,7 2,5 3,9 3,1 3,3 2,9 3,1

05 2,3 2,6 1,7 1,8 2,6 3,8 3,5 3,7 2,5 2,6 1,6 1,6 3,1 2,4 2,2 2,5 3,1 2,9 2,9 2,7

06 2,1 2,3 1,4 1,6 2,2 3,6 3,7 3,3 2,6 2,7 1,3 1,5 3,4 2,9 2,2 2,2 2,5 2,6 2,9 3,0

07 1,3 1,7 1,3 1,3 1,4 2,8 1,9 2,6 1,9 2,0 1,0 1,0 2,7 1,7 1,5 1,7 1,7 1,8 2,8 3,0

08 2,0 2,2 1,2 1,3 1,8 2,9 2,8 2,8 2,1 2,3 1,4 1,3 3,5 2,0 1,5 1,7 2,0 2,0 2,7 3,1

09 2,2 2,3 1,7 1,7 2,1 3,3 2,8 3,0 2,3 2,5 1,7 1,6 4,3 2,6 2,5 2,5 2,7 2,9 2,9 3,0

10 2,9 2,7 2,0 2,4 3,0 3,8 3,8 3,5 3,0 3,4 1,7 1,5 4,0 2,7 3,0 3,0 3,2 3,4 3,6 3,5

01 7,22 6,98 6,84 6,89 7,08 6,94 7,00 6,85 6,87 6,80 6,77

02 6,98 6,98 6,67 6,87 7,04 6,40 6,52 6,88 6,96 6,84 6,79 6,83 6,81

03 7,03 6,99 6,90 6,78 7,08 6,57 6,66 6,95 6,99 6,82 6,84 6,76 6,81

05 7,04 7,08 6,80 6,93 6,96 7,24 7,13 6,99 7,00 7,03 6,59 6,53 6,84 6,89 6,93 6,84 6,83 6,83 6,80 6,79

06 6,92 7,03 6,75 6,91 6,93 7,22 7,13 6,96 7,01 7,05 6,66 6,60 6,91 6,90 6,88 6,82 6,80 6,76 6,80 6,74

07 6,99 7,03 6,79 6,89 6,93 7,22 7,19 7,05 7,03 7,08 6,52 6,58 6,85 6,74 6,88 6,80 6,76 6,78 6,83 6,82

08 7,06 7,08 6,77 6,84 6,98 7,29 7,13 7,08 7,03 7,04 6,68 6,65 6,98 6,73 6,86 6,79 6,79 6,79 6,75 6,72

09 7,14 7,15 6,88 6,99 7,13 7,32 7,24 7,13 7,06 7,11 6,73 6,79 7,17 7,00 6,98 6,89 6,89 6,88 6,83 6,83

10 7,06 7,09 6,79 6,91 7,08 7,31 7,07 6,94 7,06 7,00 6,57 6,65 6,79 6,95 6,83 6,82 6,82 6,51 6,86 6,87

01 125 175 81 115 126 106 92 90 89 77 75

02 127 149 80 107 114 34 48 95 96 93 102 82 82

03 156 161 95 130 119 33 52 105 128 105 104 82 80

05 151 162 84 95 121 265 175 132 121 122 46 61 125 106 106 100 102 99 82 81

06 155 150 86 100 118 235 164 115 132 132 49 64 148 112 107 102 98 96 83 104

07 126 148 73 83 93 249 116 134 116 116 45 53 141 81 85 82 83 84 80 80

08 155 162 65 77 128 245 159 155 113 116 55 59 175 91 86 82 86 85 71 72

09 184 187 106 121 145 266 180 193 156 149 75 77 204 132 135 108 119 121 125 99

10 170 150 80 110 140 220 150 110 160 160 50 60 120 130 140 90 90 90 90 90

01 4 252 8 34 66 520 78 8 11 11 5

02 62 76 24 93 85 4 113 28 36 16 21 5 2

03 51 116 13 20 188 68 211 58 39 27 49 3 4

05 15 80 8 11 33 53 21 74 23 75 18 92 80 102 43 55 88 66 5 1

mo l/l Næ rin gss alt er

To tal fo sfo r

gP /l

gN /l

To ta ln itr og en

Pa rti kle r

Tu rb idit et

FT U

Fo rsu rin g Or ga nis kst off

rie r

r(T KB )

00 ml To tal or ga nis kk ar bo n

mg C/l

pH

Alk ali tet

(9)

2. IN N LEDNIN G

2.1 Bakgrunn

Overvåking av vannkvaliteten i Hallingdalsvassdraget i 2010 er en videreføring av den felles overvåkingen som startet i 1999 (BUVA, 2000; 2001; 2002; 2005; 2006, Eurofins 2007; 2008;

2009 og Rambøll 2010). Deltakende kommuner er Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå og Krødsherad. Overvåkingen ble satt i gang pga. algeoppblomstringen i Krøderen i 1998 og sik- døden i 1997. Hensikten var, foruten å kartlegge forurensningsutviklingen over tid, å følge med endringer i vannkvaliteten gjennom året, og om mulig på et tidlig tidspunkt fange opp indikatorer på en eventuelt ny algeoppblomstring eller fiskedød.

Rapporten for overvåkingen i 2010 er finansiert som et spleiselag mellom Buskerud Fylkeskommune, gjennom Regionrådet for Hallingdal, og kommunene. Rambøll (tidligere BUVA og Eurofins) har hatt ansvaret for gjennomføringen av overvåkingen, samt rapportering av resultatene siden overvåkingen startet i 1999.

Prøvetakingen er utført av personell fra kommunene. Analyser av vannprøver er gjort ved Eurofins akkrediterte laboratorier, mens artsbestemmelse av begroingsalger ble gjort av Limno- Consult (Øyvind Løvstad).

Takk til de personer som har hentet inn vannprøver, og til de som har vært behjelpelig med å skaffe til veie vannføringsdata og andre nødvendige opplysninger.

2.2 Landskap, berggrunn og løsmasser

Hallingdalselva renner gjennom hele Hallingdal, fra Hardangervidda i nord til Krøderen i sør, og overvåkingsområdet strekker seg fra Geilo sentrum til utløpet av Krøderen. Elva kalles Usta fra utspringet nord for Hardangerjøkulen og til samløpet med Holselva oppstrøms Strandafjorden.

Derfra og ned til Krøderen kalles den Hallingdalselva. Hemsila renner gjennom Hemsedal kommune og ut i Hallingdalselva rett ved Gol tettsted. I denne rapporten brukes begrepet

Hallingdalsvassdraget om alle de omtalte delene av vassdraget.

Berggrunnen i Hallingdal består i hovedsak av harde, tungt forvitrbare bergarter som gneis og granitt. I nordre del av Hallingdal og i Hemsedal er det innslag av bl.a. fyllitt, som er en bergart som forvitrer lett. Nord for Gol og i Hemsedal er det også områder med kvartssandstein som forvitrer svært langsomt. I søndre del av Hallingdal er det mer av bergarten kvartsitt, som er hard og i likhet med kvartssandstein forvitrer svært langsomt. Dekket av løsmassene varierer i mektighet, og består hovedsakelig av morenemateriale som sand og grus. Det er lite bart fjell i området, kun små spredte partier langs elva.

(10)

10-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

2.3 Arealer, jordbruk og befolkning

De sju kommunene som er med i dette overvåkingsprogrammet har et samlet areal på 6 215 km². Hol, Ål og Hemsedal er høyfjellskommuner der 80 90 % av arealet ligger høyere enn 900 m.o.h. For disse kommunene, samt Gol, er husdyrhold den viktigste driftsformen i jordbruket (Tabell 1). For kommunene Nes, Flå og Krødsherad er korndyrking også en viktig driftsform.

Jordbruksarealet utgjør fra 1 3 % av kommunenes totale areal. Arealet med produktiv skog varierer betydelig mellom kommunene, fra ca 4 % i Hol til 60 % i Krødsherad.

Tabell 1. Grunnlagstallfra SSB jordbruk i den enkelte kommune (Jordbrukstellingen,1999). Areal av ulike vekster og antall av ulike husdyrslag.Arealbenevningener dekar der ikke annet er oppgitt.

Navn Hol Ål Hemsedal Gol Nes Flå Krødsherad

Totalareal km

²

1 868 1 172 753 533 810 705 375

Jordbruks-areal 16 558 31 784 19 641 20 832 14 281 6 896 9 271

Korn og oljevekster - : - : 1 141 3 678 4 396

Engfrø / annet frø - - - - - - -

Potet : 27 : 34 : : 587

Fórvekster 154 443 238 476 258 44 332

Grønnsaker friland - - - - : : :

Frukt og bær - - - - - 12 139

Eng / innmarksbeite 16 403 31 180 19 383 20 206 12 776 3 097 3 694

Annet åker- / hage : : : : 55 39 :

Sau antall 5 568 7 162 1 775 2 782 4 885 1 328 675

Melkekyr antall 315 884 867 777 284 63 165

Storfe i alt antall 752 2 276 2 488 1 938 779 155 428

Total befolkning i 2009 var 22 195 personer (Tabell 2), og det var en nedgang på 207 personer fra 1999. Turistnæringen er godt utviklet i Hallingdalskommunene, og i forbindelse med vinterferie og påske øker folketallet betydelig i enkelte kommuner. Dette forklarer også at andelen av befolkningen som er tilknyttet kommunalt avløp kan være høyere enn kommunens eget innbyggertall (Tabell 2). Tallene i tabellen er hentet fra KOSTRA, og kan erfaringsmessig ha enkelte svakheter. Fra og med 2007 er oppgitt antall tilknyttet kommunale renseanlegg for anlegg > 50 pe, og dette kan forklare enkelte store forskjeller i forhold til tidligere år. Grunnen til dette er endringer i rapporteringsrutiner for KOSTRA hos Statistisk Sentralbyrå.

(11)

Tabell 2. Grunnlagstall fra KOSTRA for kommunalt avløpsnett i kommunene.

Hol 2009 2008 2007 2006 2005 2004

Antall innbyggere 4 422 4 430 4 438 4 475 4 500 4 557

Antall tilknyttet kommunalt avløp * 3 930 - 5 418 4 996 4 793 4 714

Lengde ledningsnett totalt 126 580m 126 580m 126 580m 126 580m 125 000m 65 700 m

Lengde nylagt ledningsnett -- -- -- 6 580 m 2 600 m 700 m

Lengde fornyet ledningsnett -- -- -- -- 0 m 300 m

Lengde nylagt og fornyet -- -- -- 6 580 m 2600 m 1 000 m

Ål 2009 2008 2007 2006 2005 2004

Antall tilknyttet kommunalt avløp * 2 937 2 893 720 -- 4 700 --

Lengde ledningsnett totalt 73 000m 73 000 m 73 000 m -- 73 000 m --

Lengde nylagt ledningsnett 400 m 45 m 0 m -- 200 m --

Lengde fornyet ledningsnett 393 m 20 m 0 m -- -- --

Lengde nylagt og fornyet ledningsnett 793 m 65 m 0 m -- 200 m --

Hemsedal 2009 2008 2007 2006 2005 2004

Antall tilknyttet kommunalt avløp * 963 963 1 308 1 947 -- 2 000

Lengde ledningsnett totalt 17 800m 17 800 m 16 700 m 16 760 m -- 16 760 m

Lengde nylagt ledningsnett -- 1 100 m 220 m 0 m -- 1 000 m

Lengde fornyet ledningsnett -- 1 000 m 600 m 0 m -- 1 000 m

Lengde nylagt og fornyet ledningsnett -- 2 100 m 820 m 0 m -- 2 000 m

Gol 2009 2008 2007 2006 2005 2004

Antall tilknyttet kommunalt avløp * 2 556 2 536 1 895 4 365 4 342 4 384 Lengde ledningsnett totalt 52 909 m 52 789 m 52 789 m 51 100 m 51 100 m 51 000 m

Lengde nylagt ledningsnett 120 m 0 m 1 689 m 0 m 100 m 0 m

Lengde fornyet ledningsnett 1 065 m 0 m 0 m 175 m 200 m 300 m

Lengde nylagt og fornyet ledningsnett 1 185 m 0 m 1 689 m 175 m 300 m 300 m

Nes 2009 2008 2007 2006 2005 2004

Antall tilknyttet kommunalt avløp * 2 150 2 100 2 020 3 524 3 485 3 645 Lengde ledningsnett totalt 29864m 42 000 m 41 600 m 41 600 m 41 600 m 41 600 m

Lengde nylagt ledningsnett 0 m 400 m 0 m 0 m 0 m 150 m

Lengde fornyet ledningsnett 0 m -- 0 m -- m 0 m 0 m

Lengde nylagt og fornyet ledningsnett 0 m 400 m 0 m 0 m 150 m

Flå 2009 2008 2007 2006 2005 2004

Antall innbyggere 998 1 011 974 989 998 1 014

Antall tilknyttet kommunalt avløp * 351 354 338 998 1 014 1 030

Lengde ledningsnett totalt 16 200 m 16 200 m 16 200 m 16 200 m 16 200 m 16 200 m

Lengde nylagt ledningsnett -- -- -- -- 0 m 0 m

Lengde fornyet ledningsnett -- -- -- -- 0 m 0 m

Lengde nylagt og fornyet ledningsnett -- -- -- -- 0 m 0 m

Krødsherad 2009 2008 2007 2006 2005 2004

Antall tilknyttet kommunalt avløp * 1 100 1 100 1 140 2 127 2 200 2 200 Lengde ledningsnett totalt 25 980 m 25 980 m -- 18 780 m 18 200 m 18 200

Lengde nylagt ledningsnett 0 m -- -- 580 m -- 0 m

Lengde fornyet ledningsnett 0 m -- -- -- -- 0 m

Lengde nylagt og fornyet ledningsnett 0 m -- -- 580 m -- 0 m

(12)

12-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGE T I 2010

3. M ETOD EBESKRIVE LSE

3.1 Prøvesteder

Overvåkingsområdet strekker seg fra Geilo sentrum til utløpet av Krøderen. Prøvestedene er stort sett de samme som er benyttet siden den samordnede overvåkingen startet i 1999, men i 2005 kom det til flere nye prøvepunkter (Figur 2 - 8). Prøvepunktet som i 1999 var ved utløpet av Ustevatn ble fra 2000 flyttet til Geilo sentrum, og det er de siste årene ikke foretatt prøvetaking over dypeste punkt i nordre og søndre basseng av Krøderen. Prøvestedene er valgt nær kommunegrensene for å kunne observere endringer i vannkvaliteten gjennom hver enkelt kommune.

Som et supplement ble det også tatt ut prøver nedstrøms utløpspunktene for de største renseanleggene i dalen ved 1-2 prøvetakinger i 2010. Disse prøvene er brukt til en nærmere vurdering av hvordan utslippet fra renseanleggene virker på vannkvaliteten i vassdraget, og resultatene er presentert i kapittel 6.

Hallingdalsvassdraget er preget av flere store kraftreguleringer (Figur 1). Vann fra kraftstasjonene Usta og Hol III tilføres Hallingdalselva ved innløpet til Strandafjorden, nedstrøms prøvestedet Strandafjorden inn. Hallingdalselva oppstrøms Gol får tidvis tilført en betydelig vannmengde fra Hemsila, mens rett nedstrøms Gol slippes vannet fra kraftverket Hemsil II ut i elva. Ved utløpet av Strandafjorden er det vanninntak til Nes kraftstasjon. Dette tilbakeføres Hallingdalselva på strekningen mellom prøvestedene Eiklid og Melen, rett oppstrøms Melen.

Vannkvaliteten i innløpet til Krøderen vil i stor grad være bestemt av vannkvaliteten i Hallingdalselva. Teoretisk oppholdstid for vannmassene i Krøderen er 143 dager. Det betyr at forurensningstilførsler via Hallingdalselva først etter flere dager vil kunne observeres ved Noresund bru og ved utløpet av Krøderen.

Figur 1: Kart over vanninntak, vannveier (rørledninger) og vann- kraftverk i Hallingdals- vassdraget. Kartet er hentet fra NVE-Atlas, (NVE, 2007).

(13)

Prøvepunkt Beskrivelse

Geilo sentrum Usteåni ved Geilo bru (RV 40), like oppstrøms skår i terskelen ved utløp fra Ustedalsfjorden. Skåret medfører sterk strømning. (UTM-sone 32: X=

456521; Y= 6710571)

Geilo renseanlegg Utslippsledningen fra renseanlegget har utløp nedenfor Bardøla. Prøven tas fra kanten med prøvestang. Geilo renseanlegg ble rehabilitert i 2007, var igjen i full drift fra slutten av februar 2008.

Hol renseanlegg Renseanlegget ligger i Hol sentrum, men prøven tas ut fra Seimsbrua.

Figur 2. Prøvepunkter i Hol kommune.

Geilo sentrum

Hol renseanlegg

Geilo renseanlegg

(14)

Prøvepunkt Beskrivelse

Strandafjorden inn Fra bru over elva til E-CO vannkraft, oppstrøms Kleivi næringspark. Mulig forurensning fra jordbruk, spredt avløp og kommunale avløpsanlegg. Ligger langs både RV 7 og jernbanen. (UTM-sone 32: X=

468524; Y= 6715784)

Tunnel Hol III Fra støpt kant rett ved utløpet. Kun v/vannføring i tunnelen. Vann fra kraftstasjonen i Rud, Holsfjorden og vassdraget opp til Myrland. Mulig forurensning fra jordbruk, spredt avløp og kommunale avløpsanlegg. RV 50 med stor trafikk. (UTM-sone 32: X= 468373; Y= 6716112) Strandafjorden ut

tunnel Nes

Fra betongkant ca. 20 m oppstrøms inntaket. Kun v/vannføring i tunnelen. Mulig forurensning fra Kleivi næringspark, jordbruk, spredt avløp og overløp fra kommunalt ledningsnett.

Biloppsamlingsplass, slaggdeponi fra forbrenningsanlegg og lagringsplass for bygg- og rivningsavfall i nedslagsfeltet. (UTM-sone 32: X= 474306; Y= 6720039)

Strandafjorden ut Hallingdalselva

Fra overløpet på dammen der vannet renner ut i Hallingdalselva. Vann fra oppstrøms prøvepunkter, samt tidvis stor andel fra Kvinda. (UTM-sone 32: X= 474695; Y= 6720642)

Kvinda Fra gangbru over elva ca. 100 m før utløp i Strandafjorden. Mulig forurensning fra jordbruk, spredt avløp, hytteområder. (UTM-sone 32: X= 474471; Y= 6720764)

Ål renseanlegg Fra elvebredden ca 100 m nedstrøms utslippspunktet.

Votna Fra gangbane rett over tunnelinntaket. Vannet herfra renner inn i tunnel Nes. Mulig forurensning fra kommunale og private anlegg, spredt avløp, jordbruk og hytteområder. (UTM-sone 32: X= 477384;

Y= 6724008)

Lya Fra gangbane rett over tunnelinntaket. Vannet herfra renner inn i tunnel Nes. Mulig forurensning fra hytteområder og noe jordbruk. (UTM-sone 32: X= 482491; Y= 6725500)

Torpo badeplass Fra bru over elva. Mulig forurensning fra bebyggelse langs elva, RV 7 og jernbanen. (UTM-sone 32:

X= 484656 Y= 6725170)

Torpo renseanlegg Fra motsatt elvebredd ca 100 m nedstrøms utslippspunktet. Mulig forurensning fra arealer oppstrøms, renseanlegget og Torpo sentrum med tilhørende jordbruksområder.

Trillhus bru Fra Trillhus bru. Mulig forurensning fra Torpo sentrum, privat avløpsanlegg og noe spredt bebyggelse.

Komposteringsanlegg (Hagaskogen) i nedbørsfeltet. (UTM-sone 32: X= 488702; Y= 6725882) Figur 3: Prøvepunkter i Ål kommune

4

3

2

0

Strandafjorden inn Tunnel Hol III

Strandafjorden ut tunnel Nes

Strandafjorden ut Hallingdalselva Kvinda

Votna

Ål renseanlegg Lya

Torpo badeplass

Torpo renseanlegg Trillhus

(15)

Prøvepunkt Beskrivelse

Hemsil v/Holde bru Fra Holde bru nord for Hemsedal sentrum. Nedstrøms Tuv og Grøndalen rensedistrikter. (UTM-sone 32: X= 474054; Y= 6747944)

Trøim renseanlegg Prøven tas fra elvekanten med prøvestang like nedenfor utslippspunktet.

Trøim renseanlegg ble ferdig rehabilitert i 2006.

Ulsåk renseanlegg Prøven tas fra elvekanten med prøvestang like nedenfor utslippspunktet.

Hemsil v/Langeset bru Langeset bru sør for Hemsedal sentrum. (UTM-sone 32: X= 481310; Y=

6742263)

Figur 4. Prøvepunkter i Hemsedal kommune.

Trøim renseanlegg Ulsåk renseanlegg

Hemsil v/Holde bru

Hemsil v/Langeset bru Trøim renseanlegg

Ulsåk renseanlegg

(16)

Prøvepunkt Beskrivelse

Hemsil v/Hesla bru Hesla bru før utløpet i Hallingdalselva. (UTM-sone 32: X= 496405; Y=

6729681)

Gol renseanlegg Prøve er tatt ut oppstrøms utslippspunktet. Prøven er tatt ut fra elvekanten ved hjelp av prøvestang.

Eiklid Eiklid ligger kun ca. 200 m nedstrøms utløpet fra Gol renseanlegg (UTM-sone 32: X= 500654; Y= 6729014)

Figur 5. Prøvepunkter i Gol kommune.

Hemsil v/Hesla bru

Eiklid

Oppstrøms Gol renseanlegg

(17)

Prøvepunkt Beskrivelse

Melen Melen. (UTM-sone 32: X= 505000; Y= 6716806) Nesbyen renseanlegg Nesbyen renseanlegg ble rehabilitert høsten 2005.

Bergheim Bergheim bru. (UTM-sone 32: X= 512687; Y= 6704002)

Figur 6. Prøvepunkter i Nes kommune.

Melen

Nesbyen renseanlegg

Bergheim

(18)

Prøvepunkt Beskrivelse

Flå bru Mulig forurensning fra Flå sentrum og områdene oppstrøms (UTM-sone 32: X=

525930; Y= 6699209)

Flå renseanlegg Renseanlegget ligger på oversiden av Flå bru, men utslippsledningen fra renseanlegget ligger på nedsiden av Flå bru. Prøve blir tatt fra elvekanten. Det festes en stein til flaska, som blir hevet ut i elva, for så å synke noe og deretter dratt opp ved hjelp av en tråd som er festet til flaska.

Krøderen inn Innløp Krøderen fra Gulsvik bru. (UTM-sone 32: X= 531853; Y= 6694572)

Figur 7. Prøvepunkter i Flå kommune.

Flå bru

Krøderen inn Flå renseanlegg

(19)

Prøvepunkt Beskrivelse

Noresund Fra Noresund bru, på nordøstsiden midt på brua. Tas ca 2 m under

vannoverflaten. Ingen kjente forurensningskilder i nærheten, men sterk strøm gjennom sundet kan virvle opp grums. (UTM-sone 32: X= 534325; Y=

6671766)

Noresund renseanlegg Prøven tas fra båt, ca. 100 meter på nedsiden av utløpet fra RA. Omtrent rett ut for Noresund Barnehage. Prøven tas ca. 2 meter under overflaten. Sterk strøm gjennom sundet kan virvle opp grums, ellers ingen kjente forurensningskilder utenom RA i nærheten.

Krøderen ut Fra Krøderen bru, på nordvestsiden midt på brua. Tas ca 2 m under

vannoverflaten. Ingen kjente forurensningskilder i nærheten. (UTM-sone 32:

X= 543563; Y= 6665354)

Krøderen renseanlegg Prøven tas fra land, ca. 100 meter på nedsiden av utløpet fra RA. På odde på østsiden av elva. Prøven tas fra ca. 2 meter under overflaten. Sterk strøm gjennom i elva kan virvle opp grums, ellers ingen kjente forurensningskilder utenom RA i nærheten.

Figur 8. Prøvepunkter i Krødsherad kommune.

Noresund

Krøderen renseanlegg Noresund renseanlegg

Krøderen ut

(20)

3.2 Tidspunkt for prøveuttak

Det ble tatt ut i alt 8 vannprøver med ca én måneds mellomrom fra april til begynnelsen av november. Som et supplement ble det også tatt ut prøver nedstrøms utslippspunktene for de største renseanleggene ved 1-2 prøvetakinger.

Forurensningssituasjonen i et vassdrag vil være avhengig av tilførslene, deriblant avrenning fra arealene rundt. Derfor fører kraftig nedbør eller snøsmelting også ofte til en forverring i forurensningstilstanden, særlig på stigende flom. For å kunne sammenlikne resultatene fra vannprøver tatt nedover hele vassdraget, er det derfor en stor fordel at alle prøvene tas ut på samme dag. Som tidligere, var det også i 2010 god koordinering mellom kommunene.(Tabell 3).

Enkelte prøver som var satt opp på prøveplanen har ikke blitt gjennomført pga. vanskeligheter med å få tatt ut prøven i forbindelse med snø og is om vinteren (ført i parentes).

Tabell 3. Prøvetakingi 2010

Sted

^06.04 ^20.04 ^25.05 ^15.06 ^20.07 ^07.09 ^28.09 ^19.10 ^09.11

Usteåni v/Geilo sentrum X X X X X X X X

Nedstr. Geilo ra X X

Nedstr. Hol ra X X

Strandafjorden inn (X) X X X X X X (X)

Tunnel Hol III X X X X X X X X

Strandafj. ut tunnel Nes X X X X X X X X

Strandafj. ut Hallingd.elva X X X X X X X X

Kvinna X X X X X X X (X)

Nedstr. Ål ra X X

Votna (X) X X X X X X (X)

Lya X X X X X X (X) (X)

Torpo badeplass X X X X X X X (X)

Nedstr. Torpo ra X X

Trillhus bru X X X X X X X (X)

Hemsil v/Holde bru (X) X X X X X X X

Nedstr. Trøim ra (X) X

Nedstr. Ulsåk ra (X) X

Hemsil v/Langeset bru (X) X X X X X X X

Hemsil v/Hesla bru X X X X X X X

Oppstr. Gol ra X X

Eiklid X X X X X X X

Melen X X X X X X X X

Nedstr. Nes ra X X

Bergheim X X X X X X X X

Flå bru X X X X X X X X

Nedstr. Flå ra

Krøderen inn X X X X X X X X

Noresund X X X X X X X

Nedstr. Noresund ra X X

Krøderen ut X X X X X X X

Krøderen ra X X

(21)

OVERVÅKIN G AV HALLINGDALS- VASSDRAGE T I 2010 21 (68)

3.3 Analyseparametre på vannprøver

Det følgende er en generell beskrivelse av de analyseparametrene som er brukt i dette overvåkingsprogrammet.

3.3.1 Totalt fosfor

Totalt fosfor (Tot-P) omfatter fosfor både i partikulær og i løst form. I ferskvann er det vanligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst. Fosfor tilføres vannet fra berggrunn og løsavsetninger og fra vegetasjonen når den råtner. Vassdrag som drenerer områder over marin grense er fra naturens side næringsfattige, og naturlig bakgrunnsverdier for midlere konsentrasjon av total fosfor er på 5 µg/l eller mindre. For områder under marin grense vil mindre, sakteflytende elver naturlig kunne ha helt opp mot tredobbelt konsentrasjon.

Økt tilførsel av fosfor resulterer i økt produksjon av organisk stoff i vannet. Menneskelig aktivitet i form av kloakkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av fosfor (Økland og Økland, 1998): Urenset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 1,7 g fosfor per person per døgn. Dette er i hovedsak avføring, men med noe tillegg av vaskemidler m.m. Et balanseregnskap fra 1990 for jordbrukets tilførsler av fosfor i alle typer gjødsel viste at 60 % av fosforet ikke gikk inn i landbruksproduksjonen, men havnet i jord eller vassdrag. I 1994 viste en næringsstoffbalanse for norske jordbruksarealer at det var et overskudd på 0,7 kg fosfor per dekar som ikke ble tatt opp av jordbruksvekstene. Dette har blitt bedre ettersom man har fått økt fokus på gjødselsplanlegging basert på jordprøver.

3.3.2 Total nitrogen

Total nitrogen (Tot-N) omfatter nitrogen både i partikulær og i løst form. Nitrogen er, i likhet med fosfor, viktig for vekst av planteplankton. Nitrogen tilføres vannet naturlig fra berggrunn og løsavsetninger og fra vegetasjonen når den råtner. Nitrogen tilføres også via nedbør og tørravsetninger (langtransportert støv ). Vassdrag som drenerer områder over marin grense er fra naturens side næringsfattige. Naturlig bakgrunnsverdier for en midlere Tot-N vil være rundt 200 µg/l. For områder under marin grense vil mindre, sakteflytende elver naturlig kunne ha helt opp mot tredobbelt konsentrasjon.

I ferskvann er det vanligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst, men i fjellområder kan også nitrogen være begrensende, slik at økte tilførsler fører til økt begroing.

Menneskelig aktivitet i form av industrivirksomhet, kloakkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av nitrogen (Økland og Økland, 1998): Urenset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 12 g nitrogen per person per døgn. Et balanseregnskap for Norge i 1990 viste at 70 % av nitrogenet som ble tilført jordbruket som gjødsel ikke ble utnyttet i landbruksproduksjonen, men havnet i jord eller vassdrag. I 1994 viste en næringsstoffbalanse for norske jordbruksarealer at det var et overskudd på 7,6 kg nitrogen per dekar som ikke ble tatt opp av jordbruksvekstene. Innføringen av egen gjødslings- og driftsplan for hvert enkelt bruk bedrer utnyttelsen av gjødselen.

(22)

3.3.3 Total organisk karbon ( TOC)

Organisk stoff er i denne undersøkelsen målt som TOC, denne analysen bygger på bestemmelse av karbon. Organisk stoff/materiale forekommer enten oppløst i vannet eller som partikulært materiale. Fra naturens side vil vann som drenerer fjellområder og områder der morenemateriale dominerer løsavsetningene, ha TOC- verdier på 2 mg O/l eller mindre. Områder med skog og spesielt mye myr kan imidlertid fra naturens side være så humuspåvirket at det organiske innholdet blir 3 til 4 ganger så stort.

I tillegg til de naturlige tilførslene av humusstoffer fra skog og myrområder, kommer tilførsler som skyldes menneskelig aktivitet: kloakkvann, visse industriutslipp (næringsmiddelindustri, treforedling etc.) og jordbruksvirksomhet (f.eks. silosaft), samt produksjon av organisk materiale i selve vannforekomsten i form av planktonorganismer, alge- og soppvekst og høyere planter.

3.3.4 pH

pH er et mål på konsentrasjonen av hydrogenioner ( H⁺ - ioner) i vannet og beskriver vannets sure eller basiske egenskaper. Ikke forsuret nedbør har en pH på 5,6 på grunn av CO₂-innholdet (karbondioksid/kullsyre) i lufta. Når regnvann kommer i kontakt med vegetasjon, løsmasser og berggrunn påvirkes/nøytraliseres den. Ikke forsurede elver og innsjøer i Norge har vanligvis en pH fra 6,5 til 7. Fra naturens side har nedbørfelt ulik evne til å nøytralisere nedbøren, kalkholdige bergarter og marin leire er gunstig for nøytraliseringsevnen. Ved lavere pH enn 6 er det tydelig forsuring i vassdrag.

3.3.5 Alkalitet

Alkaliteten er et mål på vannets innhold av stoffer som kan nøytralisere sure tilførsler. Vannets bufferkapasitet eller alkalitet er avgjørende for en eventuell forsuringsutvikling i et vassdrag.

Vannforekomster der vannets alkalitet er høy, alkalitet > 100 µmol/l kan motta betydelige mengder sur nedbør uten at vannet blir vesentlig surere. Er derimot alkaliteten lav, alkalitet < 25 µmol/l vil vannet reagere raskt på endringer i nedbørens surhetsgrad. En forsuringstendens merkes først på en nedgang i alkalitet, før pH blir berørt.

3.3.6 Turbiditet

Partikkelinnholdet i vann måles som turbiditet og angis i FNU- enheter. Vanligvis er partikkelinnholdet lavt i norske vassdrag, med unntak av breelver. Fra 0,5 til 1,0 FNU og lavere er vanlige bakgrunnsverdier. I flom vil turbiditeten naturlig bli langt høyere, spesielt i leirpåvirkede elver.

Slam eller økt konsentrasjon av partikulært materiale i et vassdrag kan oppstå som følge av erosjon. Erosjonsprosessene styres av vannføringen, og partikkelinnholdet kan derfor være stort under snøsmelting og i andre flomsituasjoner. Erosjon kan være en naturlig prosess eller f.eks.

skyldes jordbruksvirksomhet som pløying og bakkeplanering, eller komme som følge av anleggsvirksomhet i eller langs vassdraget.

Utslipp av kommunalt eller industrielt avløpsvann kan også øke partikkelinnholdet. Naturlige prosesser som algevekst i vannet kan også føre til det samme.

(23)

OVERVÅKIN G AV HALLINGDALS- VASSDRAGE T I 2010 23 (68)

3.3.7 Tarmbakterier

I vann finnes det en naturlig bakterieflora som stammer fra tilsig fra jordbunn og overflateavrenning eller som er tilstede i vannmassene eller i sedimentene. I tillegg kan vannet periodisk eller ved konstante utslipp av ekskrementer tilføres tarmbakterier fra mennesker og dyr. Bakterier fra varmblodige organismer har ikke optimale forhold i vannet og dør ut etter relativt kort tid. Termotolerante koliforme bakterier (TKB) er et vanlig brukt mål på vannets innhold av tarmbakterier, disse dyrkes ved 44^oC og benevningen er antall bakterier per 100 ml vann.

Om påvist avføring stammer fra kloakk fra mennesker eller avrenning fra kulturbeite og gjødselkjellere kan i enkelte tilfeller vær vanskelig å avgjøre. Kloakk blir samlet i rør og ført til renseanlegg eller andre renseanordninger, og dessverre fortsatt av og til direkte ut i elver eller bekker. Ved stor nedbør eller snøsmelting vil avløpsnettet ofte ta inn fremmedvann og bli overbelastet, og da vil en del av kloakken kunne lekke ut eller gå i overløp og på den måten raskt kunne nå elva. Tilsig av husdyrgjødsel er mer diffus og avhengig av nedbør, avrenningsforhold og topografi. Overløp fra gjødselkjellere går sjelden direkte ut i vassdrag. Høy bakteriebelastning skyldes derfor i hovedsak kloakkpåvirkning.

3.3.8 Fargetall

Fargetall er en viktig vannkvalitetsparameter som mål for organisk stoff. Det er hovedsakelig humusforbindelser som farger vannet. Humus er produkter fra nedbrytning av planterester.

Humus tilføres vannet fra vegetasjon, jord og myr i nedbørfeltet. Fargen måles ved å sammenligne vannfargen i en vannprøve med en standardisert fargeskala (Pt-skalaen).

Fargeskalaen skal være et uttrykk for ulike humuskonsentrasjoner. Er fargen mindre enn 15 mg Pt/l er vannet nærmest fargeløst, 15-45 svak gul-brunt og høyere enn 45 sterkt brunaktig. Er vannet sterkt farget kan dette gi negativ estetisk opplevelse hos brukerne, og vannet kan ha dårlig smak

.

I henhold til veileder 01: 2009 ( Direktoratsgruppa for gjennomføring av

vanndirektivet 2009), er fargetall en av parametrene som benyttes for å bestemme vanntype.

3.3.9 Kalsium

Innholdet av kalsium i vann måles i mg/l. Høyt kalsiuminnhold i vann og vassdrag skyldes kalkrik berggrunn. Kalking av sure vassdrag kan også gi et bidrag. Analyser av kalsium gir et bilde på om vannet er kalkfattig eller kalkrikt. I henhold til veileder 01: 2009 (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet 2009), er kalsium en av parametrene som benyttes for å bestemme vanntype.

Kimtall

Koliforme

T bile

k liforme

Kimtall

Koliforme

li

Kimtall

Koliforme

T bile

k liforme

Kimtall

Koliforme

li

5

Koliforme

T bile

k liforme

Kimtall

Koliforme

li

Kimtall

Koliforme

T bil

k liforme

Kimtal

Koliform TKB E.