«Multiresistente bakterier og screening»
februar 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet
Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt og Oliver Kacelnik
MRSA/ESBL/VRE
• MRSA = Meticillinresistente Staphylococcus Aureus
• ESBL = Extendet Spectrum Betalactamase
Gram-neg bakterier (e-coli, klebsiella …)
• VRE = Vancomycinresistente Enterokokker
Epidemiologiske endringer:
• Sterkt økende forekomst i verden, men også økende i Norden og Norge
• Økende antall påviste tilfeller
• Ingen økning i andel MRSA av S. aureus funnet i blodkultur
• Økende andel tilfeller utenfor sykehus
• CA-MRSA og LA-MRSA
• ESBL (?)
• VRE (rundt sykehusutbrudd)
MRSA i Norge
MSIS, Folkehelseinstituttet
Smitte med MRSA
• Smittekilder
– asymptomatiske og symptomatiske bærere
• Seleksjons press – antibiotika bruk
• Smittemåte
– smitte v/ kontaktsmitte
- direkte - indirekte - ved støv oppvirvlende aktivitet
• Bærerskap
– kan etablere seg i nese, hals, hud eller sår
• Følsomhet for
– varme og kjemiske desinfeksjonsmidler
Proportion of 3rd. generation cephalosporin resistant E. coli isolates in Europe countries
2002 2012
Forekomst av ESBL
ESBL
2014 2014
Forekomst ESBL carba i Norge
MSIS, FHI
Data per: 10.11.2015
8
VRE (Vancomycin Resistente Enterokokker) i Norge
0 50 100 150 200 250 300 350
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Antall Tilfeller
Utbrudd Sporadisk
Smitte med ESBL og VRE
• Smittekilder
– asymptomatiske og symptomatiske bærere
• Seleksjons press – antibiotika bruk
• Smittemåte
– fekal-oral smitte v/ kontaktsmitte - direkte - indirekte
• Bærerskap
– kan etablere seg i normale tarmfloraen i måneder eller år
• Følsomhet for
– varme og kjemiske desinfeksjonsmidler
Mrsa-veileder folkehelseinstitutt2008
MRSA-prøve?
eller sykehus
MRSA, ESBL og VRE-prøve asylsøker?
• Ingen generell screening bare når vi vet at sannsynligheten for innleggelse er gitt
• Ingen tiltak ved funn av ESBL eller VRE bortsett ved innleggelse bør sykehuset informeres
• Ved MRSA; ikke noe oppsporing rund asylsøkeren dvs. ingen testing av medboer så lenge de ikke er bosatt i en kommune
• Sanering for MRSA skal i tilfelle avventes med så lenge de ikke er bosatt
Ved innleggelse i helseinstitusjon
• Vanlige kriteriene for screening
• Helseinstitusjon bestemmer selv om de prinsipiell screener alle som kommer fra
mottakssentre for både MRSA/ESBL og VRE
Poliklinisk screening?
• Ikke nødvendig ved tuberkuloseundersøkelse
• Forutsetter basale smittevernrutiner!
• Avgjøres av institusjonens smittevernlege
• Ev. egne venteområder, toaletter og utvidet dekontaminering av utstyr og kontaktpunkter
Testing for MRSA hos helsearbeidere
• Testes før de tiltrer i pasientrettet arbeid i norsk helseinstitusjon
• Helsearbeidere som arbeider ved både sykehus/helseinstitusjon og
mottaks-/ankomstsenter bør testes jevnlig
• FHI foreslår at det testes i intervaller på to til fire uker, etter avtale med arbeidsgiver ved helseinstitusjonen
• http://www.fhi.no/tema/asylsokeres-helse/mrsa-og-esbl
Tiltak
• Basale smittevernrutiner
• Basale smittevernrutiner
• Basale smittevernrutiner
Håndhygiene
• Det legges spesiell vekt på å gi opplæring i håndhygiene til personale
• Legge vekt på og legge til rette for at
asylsøkerne kan utføre god håndhygiene
Vi har mange multiresistente bakterier i India, men vi har også god håndhygiene ☺
Sanering MRSA
• Muporicinholdig nesesalve ytterst i hvert nesebor 2-3 ganger daglig
• Daglig helkroppsvask (ink. hårvask) med Hibiscrub (Innsåping 2 ganger)
• Rent håndkle etter hver vask
• Gurgling med klorheksidin munnskyllevæske
2 ganger daglig, ved MRSA i halsen etter tannpuss
• Daglig skift av sengetøy og alle klær