Side 1 av 9
Merknader til foreslått revidering av Energiutredningsforskriften (ref. nr.
201204594)
I juni 2012 sendte NVE forskrift om energiutredninger på høring. Frist for merknader til forskriften er satt til 1. oktober. Grunnet endringenes art foreslår NVE en ny forskrift til erstatning for den eksisterende. Bakgrunnen for forslaget om ny forskrift om energiutredninger er:
• Stortingsmelding 14 (2011-2012) ”Vi bygger Norge - om utbygging av strømnettet”
(Nettmeldingen), som angir nettpolitikk for regional- og sentralnett, herunder nye føringer for ordningen med kraftsystemutredninger.
• Økt krav til forsyningssikkerhet.
Vi gir først noen generelle innspill før vi kommer med konkrete forslag til endringer i forskriften.
Intensjonen er god, men frihet i prosess og innhold sikrer best måloppnåelse
Nettmeldingen beskriver at det må legges større vekt på kommunikasjon og involvering tidlig i utviklingen av prosjekter. Dette for å sikre diskusjon og forankring av behov og overordnede løsninger på et tidspunkt der viktige rammebetingelser legges. På bakgrunn av dette vil NVE nå forskriftsfeste store deler av dagens veileder for kraftsystemutredninger.
Statnett støtter NVEs intensjon om å sikre økt interessentinvolvering. Samtidig stiller vi spørsmål til om ytterligere detaljering av krav til innhold i utredningen og styring av prosessen virkelig fremmer engasjement og sikrer involvering. Vi mener at tilstrekkelig frihet til å etablere en prosess som til enhver tid gir merverdi leder til best måloppnåelse. Gjennom dette kan vi skape arenaer og et innhold som engasjerer interessentene til en formålstjenlig dialog.
KSU skal gi oversikt, og er del av en større helhet
Skal utredningene bidra til å finne rasjonelle løsninger for kraftsystemet må informasjonen ses i en større sammenheng. Statnett utarbeider en rekke andre dokumenter med analyser, planer og prosjekter på forskjellige steg i utviklingen.
Vi foreslår derfor at KSU i all hovedsak legger vekt på eksisterende informasjon fra utførte analyser1. En del av hensikten med KSU bør være å bidra til å se enkeltprosjekter og analyser i en sammenheng.
1 Vi viser til at vi årlig utarbeider flere grunnlagsanalyser og vår langsiktige markedsanalyse vil oppdateres jevnlig og er en del av grunnlaget for våre analyser.
Side 2 av 9
Figur 1: Illustrasjon av at informasjonsunderlaget og detaljeringsgraden for prosjektene vil øke for hver ny fase
Detaljeringsgrad må tilpasses modenheten til de enkelte investeringsplanene
Via Nettmeldingen vet vi at OED vil bruke KVU (konseptvalgutredningen) for å sikre aksept for behov og alternativer gjennom en involverende prosess, i tidlig prosjektfase. For prosjekter før dette steget i prosessen er vi opptatt med å kartlegge og forankre et behov gjennom områdestudier og overordnede analyser. På dette tidspunktet vil det ikke være hensiktsmessig eller mulig å si noe meningsfylt om detaljene NVE etterspør.
For fasen med sluttføring av KVU, og i forbindelse med meldings- og konsesjonsfasen, vil eksisterende informasjonsgrunnlag samsvare med forskriftsteksten, slik den er foreslått av NVE. I utbyggingsfasen har vi mulighet til å gi detaljert informasjon om kostnader og ferdigstillelsesdato med enda større grad av sikkerhet.
NVE har fått i oppdrag av OED å utvikle en veileder for KVU og tilhørende ekstern kvalitetssikring i løpet av høsten. Flere av Statnetts etterfølgende kommentarer etterlyser en klarere kobling mellom intensjonene bak kravet om KVU (og tilhørende prosess) og forslagene til endringer i forskriftsteksten om energiutredninger. Vi ber derfor NVE om å være fokusert på helheten, slik at det totalt sett utvikles en god planleggingsprosess som sikrer god tidligfase involvering og dialog, der de ulike oppgavene og kravene ses i sammenheng.
Kommentarer til de ulike paragrafene
Vi vil videre komme med konkrete kommentarer til de ulike paragrafene i forslaget til ny forskrift om energiutredninger. Først gjentar vi NVE sitt forslag, før vi kommer med våre kommentarer, og til slutt eventuelt forslag til endring.
§1 Formål
§ 1. Formål
Forskriften skal ivareta ordningen med lokale energiutredninger og
kraftsystemutredninger for regional- og sentralnettet, og skal bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.
Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området.
Koordinerte kraftsystemutredninger for regional- og sentralnettet skal
Side 3 av 9 vurdere mulig utvikling i behov for overføringskapasitet, skape en felles forståelse
i samfunnet for endringer i kraftsystemet og gi grunnlag for behandling av søknader om konsesjon.
Kommentarer til § 1
Kraftsystemutredningene skal legge til rette for at omgivelsene kan skaffe informasjon om og påvirke utviklingen av kraftsystemet. Vi som utredningsansvarlige må sørge for at informasjonen er systematisk og tilgjengelig, og at prosessen er transparent og involverende. Realistiske forventninger til hva utredningene kan bidra til er derfor viktig. Vi mener KSU skal gi grunnlag for å se konsesjonsprosessen i en helhet, men ikke gi uttømmende informasjon for hvert prosjekt. Dette kommer frem i hver enkelt konsesjonssøknad.
Forslag til ny § 1. Endringsforslag er markert med understreking.
§ 1. Formål
Forskriften skal ivareta ordningen med lokale energiutredninger og
kraftsystemutredninger for regional- og sentralnettet, og skal bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.
Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området.
Koordinerte kraftsystemutredninger for regional- og sentralnettet skal vurdere mulig utvikling i behov for overføringskapasitet, skape en felles forståelse i samfunnet for endringer i kraftsystemet og gi en del av grunnlaget for behandling av søknader om konsesjon.
§ 2-15: beskriver virkeområde, og de regionale og lokale utredningene Kommentar til § 2-15
Statnett har ingen nærmere kommentarer til disse ut over kommentarer på krav til utredningen for sentralnettet som begrunnes i §§ 7-15.
§16 Statnetts oppgaver
§ 16. Statnetts oppgaver
Statnett skal hvert annet år utarbeide og oppdatere en kraftsystemutredning for hele sentralnettet.
Kraftsystemutredningen skal bestå av en hovedrapport som skal offentliggjøres og en grunnlagsrapport som er unntatt offentligheten og som skal oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat.
Statnett skal delta på regionale kraftsystemmøter i henhold til § 10. Statnett skal på kraftsystemmøtene presentere forhold og planer som er relevant for det aktuelle regionale utredningsområdet.
Statnett skal hvert år oppdatere og oversende Norges vassdrags og energidirektorat en investeringsplan med forventet idriftsettelse for tiltak, kostnadstall og begrunnelse for tiltak. Konsekvenser ved eventuelle forsinkelser skal beskrives.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan pålegge utredningsansvarlig å utrede nettmessige konsekvenser av spesifiserte endringer i kraftsystemet i utredningsområdet.
Kommentar til §16 Statnetts oppgaver
I tredje ledd fremgår det at Statnett "hvert år" skal oppdatere og oversende NVE en investeringsplan.
Statnett mener det bør stå "annethvert år", slik at kraftsystemutredningen fungerer som denne oversendelsen i det året denne utarbeides. Det blir da nødvendig med en slik leveranse kun i årene Statnett ikke oppdaterer kraftsystemutredningen.
Side 4 av 9 Det fremstår som lite hensiktsmessig at investeringsplanen, som en kortfattet rapportering, skal beskrive behovet for tiltaket. Vi mener utredningen er det rette stedet for denne beskrivelsen. Behovet vil også naturlig være en del av andre rapporter senere i prosessen. Beskrivelsen av konsekvenser ved forsinkelser bør kunne gjøres kortfattet.
Investeringsplanen skal også beskrive kostnadstall og tiltak. Vi minner om at for prosjekter i tidligfase er det stor usikkerhet knyttet til dette, og at planen må reflektere dette. Herunder at ikke alle tiltak vil være vurdert og at kostnader (for de som er vurdert) vil være svært usikre. Vi viser for øvrig til kommentar under § 20.
Forslag til ny § 16. Endringsforslag er markert med understreking.
§ 16. Statnetts oppgaver
Statnett skal hvert annet år utarbeide og oppdatere en kraftsystemutredning for hele sentralnettet.
Kraftsystemutredningen skal bestå av en hovedrapport som skal offentliggjøres og en grunnlagsrapport som er unntatt offentligheten og som skal oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat.
Statnett skal delta på regionale kraftsystemmøter i henhold til § 10. Statnett skal på kraftsystemmøtene presentere forhold og planer som er relevant for det aktuelle regionale utredningsområdet.
I de år der det ikke utarbeides en kraftsystemutredning skal Statnett oversende Norges vassdrags og energidirektorat en oppdatert status for investeringsplanen, med forventet idriftsettelse for tiltak, samt kostnadstall. Konsekvenser ved eventuelle forsinkelser skal beskrives kort.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan pålegge utredningsansvarlig å utrede nettmessige konsekvenser av spesifiserte endringer i kraftsystemet i utredningsområdet.
§17 Områdevise kraftsystemmøter
§ 17. Områdevise kraftsystemmøter
Statnett skal senest tre måneder før ferdigstilling av hovedrapporten avholde områdevise kraftsystemmøter.
Statnett skal invitere relevante interesseorganisasjoner og Norges vassdrags- og energidirektorat samt følgende aktører i områdene: sentralnettseiere, utredningsansvarlige i regionalnettet, kraftforsyningens distriktssjefer, kunder i sentralnettet, fylkeskommuner, fylkesmenn. Møtet skal ledes av Statnett.
Møtene skal ha fokus på hovedrapporten og mulige utviklinger i behov for overføringskapasitet i sentralnettet.
Hovedrapporten skal ferdigstilles i etterkant av møtet.
Referat fra møtene skal oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat senest en måned etter avholdt møte.
Kommentar til § 17 - Områdevise kraftsystemmøter
Paragrafen gir en de facto høring av Nettutviklingsplanen på regionnivå. Dette kan bidra positivt til involvering og gir en mulighet for interessenter til å påvirke utviklingen av planen.
Statnett har i løpet av de siste årene utviklet flere arenaer for å treffe ulike interessenter, så som kundemøter, tidligfasedialog for enkeltprosjekter og i regioner med stor forventet utvikling. En viktig utfordring for oss er å samle interessentene på en slik måte at de opplever at vi møter dem med viktige budskap til rett tid. NVE må være oppmerksom på at ikke all dialog med fordel kan forskriftsfestes. Frist for tidsrommet mellom møtene og publisering må ses i sammenheng med tidsfrist for publisering og levering til NVE. Skal NUP og KSU eksempelvis leveres til NVE innen 1.november må alle møtene holdes innen 1.august. Dette vil si at møtene i praksis må avholdes allerede i juni, før sommerferien. Reduseres tidsrommet til to måneder vil vi kunne holde noen av møtene i slutten av august. Hovedpoenget er at det settes av nok tid til å innarbeide innspill før ferdigstillelse. Når KSU og NUP skal leveres bør ses i sammenheng med ferdigstillelse av europeisk plan, oppdatering av vår prosjektporteføljeplan og hvilket tidspunkt som er gunstig for mottakelse i samfunnet. Vi foreslår
Side 5 av 9 innleveringsfrist for utredningene til 1. november i oddetallsår og at de områdevise møtene skal være avholdt senest to måneder for ferdigstillelse av rapporten.
Vi leser for øvrig i bakgrunn for forslaget at NVE peker på at Statnett med fordel kan stille med kompetanse på nettdriften i området. Statnett er enig med NVE i at det i et slikt møte er viktig å få belyst flere sider av utfordringene i kraftsystemet. I nettplanleggingen inngår personell med kompetanse på nettdrift. Her kan NVE med fordel utdype hva som menes, og bakgrunnen for påpekningen.
Det går ikke konkret frem av første ledd at møtene skal holdes i regionene, men av bakgrunnen. Målet med møtet må være å sikre deltakelse fra de viktigste interessentene. Hvor møtet avholdes burde være av mindre interesse.
Forslag til ny § 17. Endringsforslag er markert med understreking.
§ 17. Områdevise kraftsystemmøter
Statnett skal senest tre to måneder før ferdigstilling av hovedrapporten avholde områdevise kraftsystemmøter.
Statnett skal invitere relevante interesseorganisasjoner og Norges vassdrags- og energidirektorat samt følgende aktører i områdene: sentralnettseiere, utredningsansvarlige i regionalnettet, kraftforsyningens distriktssjefer, kunder i sentralnettet, fylkeskommuner, fylkesmenn. Møtet skal ledes av Statnett.
Møtene skal ha fokus på hovedrapporten og mulige utviklinger i behov for overføringskapasitet i sentralnettet.
Hovedrapporten skal ferdigstilles i etterkant av møtet.
Referat fra møtene skal oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat senest en måned etter avholdt møte.
§18 Nasjonalt kraftsystemmøte
§ 18. Nasjonalt kraftsystemmøte
Statnett skal annet hvert år invitere alle sentralnettseiere, utredningsansvarlige i regionalnettet, kunder i sentralnettet, relevante interesseorganisasjoner og Norges vassdrags- og energidirektorat til et nasjonalt kraftsystemmøte. Møtet skal ledes av Statnett.
Nasjonalt kraftsystemmøte skal avholdes samtidig med høringen av de europeiske nettplanene.
Møtet skal ha fokus på mulige utviklinger i behov for overføringskapasitet i sentralnettet i et nasjonalt, nordisk og europeisk perspektiv.
Referat fra møtene skal oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat senest en måned etter avholdt møte.
Kommentar til § 18 Nasjonalt kraftsystemmøte
Vi oppfatter at intensjonen til NVE med et slikt møte er å sikre bred nasjonal involvering rundt den europeiske tiårsplanen og å se nasjonale planer i sammenheng med de nordiske og europeiske. Det viktigste for Statnett er å skape gode møteplasser med tema som er av interesse og at møtet fylles med et relevant innhold både for de inviterte aktørene og Statnett.
Forskriften pålegger Statnett å delta i 17 regionale høringsmøter, arrangere egne områdevise møter (anslagsvis 5 møter), samt arrangere ett nasjonalt planleggingsmøte. Fra annet hold er vi pålagt å utvikle både nordiske og europeiske nettutviklingsplaner, sistnevnte med pålagte konsultasjonsprosesser. I tillegg er det en rekke konkrete samarbeidsprosjekter og møtearenaer i tilknytning til de konkrete prosjektene Statnett jobber med, i alle faser av prosjektutviklingen. Vi forventer i tillegg at kravene til konseptvalgutredninger vil medføre nye pålagte møtearenaer. Selv om intensjonene bak de ulike møteforslagene er gode, isolert sett, er Statnett bekymret for om den totale mengden forskriftsfestede møter blir for stor. For at møtene skal gi merverdi, er vi avhengig av at alle
Side 6 av 9 større aktører i kraftsektoren deltar på både regionale, områdevise og nasjonale møter. Ideelt sett skulle Statnett ønske at antall forskriftsfestede møtearenaer ble redusert, og at Statnett og aktørene i fellesskap kunne finne fram til møteformer som ivaretar de ulike partenes behov.
§19 Anleggskonsesjonærenes oppgaver - sentralnett
§ 19. Anleggskonsesjonærenes oppgaver – sentralnett
Anleggskonsesjonærer skal gi Statnett opplysninger om egne anlegg som er nødvendig for å utarbeide kraftsystemutredningen, herunder på eget initiativ
orientere Statnett om forhold som kan påvirke utviklingen av egne og øvrige konsesjonærers anlegg i sentralnettet.
Anleggskonsesjonærer skal informere Statnett om meldinger og søknader
om konsesjon for anlegg i sentralnettet som er oversendt Norges vassdrags- og energidirektorat til behandling.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan pålegge anleggskonsesjonærer å oversende spesifiserte anleggs- og komponentdata.
Kommentar til § 19 Anleggskonsesjonærenes oppgaver - sentralnett
Statnett har ingen andre bemerkninger til denne paragrafen enn at det er viktig at vi får denne informasjon tidlig i prosessen med utarbeidelse av kraftsystemutredningen.
§20 Innhold i grunnlagsrapporten - sentralnettet
§ 20. Innhold i grunnlagsrapporten - sentralnett
Grunnlagsrapporten skal beskrive utredningsprosessen og forutsetningene som ligger til grunn for tekniske og forenklete samfunnsøkonomiske vurderinger. Kraftsystemutredningen skal spesielt beskrive forholdet til og koordineringen med regionale kraftsystemutredninger, samt europeiske ti års nettplaner.
Beskrivelsen av eksisterende overføringsnett skal inkludere en beskrivelse av driftsforhold som er av betydning for eksisterende kraftsystem, herunder flaskehalser i nettet, varighetskurver for viktige utvekslingspunkter, bruk av systemvern, samt kraftledninger som ikke er spenningssatt.
Det skal gis en samlet oversikt over komponenter i området herunder kabler, linjer, transformatorer, jordslutningsspoler, kondensatorbatteri og generatorer. Tekniske spesifikasjoner og alder skal oppgis for komponentene. For produksjonsanlegg tilknyttet sentralnettet skal middelproduksjon, tilgjengelig vintereffekt, og installert ytelse angis.
Grunnlagsrapporten skal angi data for elektrisitetsproduksjon og, -forbruk de siste ti år. Effekt- og energibalansen skal beskrives for aktuelle delområder og samlet for hele landet. Utvikling og bruk av utvekslingskapasitet mot utlandet de siste ti år skal angis.
Grunnlagsrapporten skal inneholde en vurdering av forsyningssikkerheten i utredningsområdet. En beskrivelse av mulige feilsituasjoner med fokus på langvarige utfall og avbrudd skal gis. Alle utvekslingspunkter i
sentralnettet med manglende N-1 forsyning i hele eller deler av året skal omtales. For alle punkter uten N-1 skal det beskrives hvilke tiltak som er nødvendig for å oppnå N-1. Det skal gjøres en forenklet samfunnsøkonomisk vurdering av tiltakene.
Grunnlagsrapporten skal inkludere en vurdering av tilgjengelig kapasitet for innmating av ny kraftproduksjon i sentralnettet.
Side 7 av 9 Mulige utviklinger i behov for overføringskapasitet i sentralnettet skal beskrives med et tidsperspektiv på minst 20 år. Alle forventede investeringer skal beskrives og begrunnes ut fra de mulige utviklingene. Det skal gjøres en forenklet samfunnsøkonomisk vurdering av alle forventede investeringer og alternative
løsninger.
Grunnlagsrapporten skal inneholde en vurdering av forbrukerfleksibilitet og utvikling av andre energibærere enn elektrisitet i utredningsområdet. Herunder skal det gis en vurdering av utvikling av energibruk og hvordan dette påvirker dimensjonering av nettet i utredningsområdet med et tidsperspektiv på minst 20 år.
Kommentar til § 20 Innhold i grunnlagsrapporten – sentralnettet Innhold i grunnlagsrapporten
På sikt har vi ambisjoner om å levere en større del av dataene i grunnlagsrapporten i et elektronisk og mindre statisk format enn i papirform. Forskriftsteksten bør ta hensyn til at formatet på leveransen kan utvikles.
Beskrivelse av forsyningssikkerhet
Vi mener det er mest hensiktsmessig å rapportere til NVE på områder som mangler N-1 i hele eller deler av året, enn per utvekslingspunkter uten N-1. Dette er i tråd med rapporteringen fra Statnett som Systemansvarlig på dette punktet. Det vil gi liten mening å gå inn på hvert enkelt punkt i nettet for å beskrive tiltak og forenklet samfunnsøkonomi. Dette vil reflekteres gjennom de ulike prosjektene som omtales i grunnlagsrapporten.
Utvikling i behov for overføringskapasitet
NVE ber om en beskrivelse av alle forventede investeringer i et tidsperspektiv på minst 20 år. For å kunne tilnærme seg dette på en hensiktsmessig måte må vi kunne omtale prosjekter som har ulik grad av modenhet. Alt fra prosjekter som er under bygging til hypoteser om fremtidige løsninger på meget usikre behov. Statnett anser det som mest hensiktsmessig å inkludere kunnskap vi allerede besitter gjennom analysegrunnlag vi har opparbeidet over år. Ved å ta denne kunnskapen i bruk vil vi kunne gi gode beskrivelser av mulig utvikling av kraftsystemet for ulike områder av landet. Blant annet vil vi med en slik inndeling i områder kunne gi gode svar på kapasitet for innmating av ny produksjon og hvordan denne henger sammen med utviklingen av kraftsystemet.
Det er dessuten i strid med intensjonene bak ordningen med konseptvalgutredninger (KVU) å omtale konkrete løsninger før behov og krav er forankret og akseptert. Statnett vil derfor måtte ha en
fundamentalt annerledes omtale av tidlige behovsvurderinger enn for mer konkrete prosjekter. Det betyr i realiteten at omtalen av behov i den siste tiårsperioden (første gang 2022-2032) vil måtte være svært indikativ, sammenlignet med omtalen av den første tiårsperioden (nå, opp til 2022), der konkrete prosjekter er under utvikling, ofte konsesjonssøkt eller under bygging. Selv i de tilfeller der vi kan omtale behovene relativt presist langt fram i tid, må vi unngå å omtale mulige løsninger på en slik måte at det skaper inntrykk av at KVU-prosessen er utført eller at Statnett er forutinntatt med tanke på aktuelle løsninger. Budskapet i dette avsnittet er i tråd med tankegangen i det europeiske
plansamarbeidet, der ENTSO-E utgir sin Ten Year Network Development Plan, altså en plan med fokus på nærmeste tiårsperiode. For Statnett er det viktig at planen blir oppfattet som en reell plan som i all hovedsak skal gjennomføres, også av den grunn er det viktig at det om omtales som en investeringsplan har fokus på den nære tidsperiode der det er relativt liten usikkerhet om behov og tiltak.
Vi mener formuleringen "mulige utviklinger", brukt i forskriften er god. Slik vi forstår dette gir denne åpning for gode og mer målrettede analyser, uten å sette krav til metode.
Side 8 av 9 Samfunnsøkonomisk vurdering må tilpasses prosjektfasen
Forskriften sier det skal gjøres forenklede samfunnsøkonomiske vurderinger. Det er viktig at detaljeringsgraden og hvilke virkninger som omtales tilpasses den fasen prosjektet er i. Det vil eksempelvis være vanskeligere å gi en robust samfunnsøkonomisk vurdering på prosjekt som er i en analysefase enn de som er konseptbesluttet og under myndighetsbehandling.
Vi legger derfor til grunn at dagens metodikk i Statnett for samfunnsøkonomisk vurdering kan benyttes. Men at innholdet i vurderingen tilpasses informasjonsgrunnlaget i de ulike prosjektfasene, herunder hvilke effekter som kan tas med, og nivået på endringen av disse.
Ved utforming av konseptvalgutredning (KVU) inngår det en prosess mot interessenter for å kartlegge og forankre behov og gode alternativer. Det er derfor et viktig poeng at ikke alle alternativer er kartlagt, og derfor kan gjøres gjenstand for en samfunnsøkonomisk vurdering, før KVU er gjennomført.
Forskriftsteksten bør reflektere dette.
Forbrukerfleksibilitet og andre energibærere
Vi tolker forskriften slik at vi skal vurdere forbrukerfleksibilitet og utvikling av andre energibærere enn elektrisitet på et overordnet nivå. Slik informasjonen inngår som en del av underlaget i våre område- og markedsanalyser. Vi ber NVE sørge for tilstrekkelig frihet til en hensiktsmessig tilnærming til dette.
Forslag til ny § 20. Endringsforslag er markert med understreking.
§ 20. Innhold i grunnlagsrapporten - sentralnett
Grunnlagsrapporten skal beskrive utredningsprosessen og forutsetningene som ligger til grunn for tekniske og forenklete samfunnsøkonomiske vurderinger. Kraftsystemutredningen skal spesielt beskrive forholdet til og koordineringen med regionale kraftsystemutredninger, samt europeiske ti års nettplaner.
Beskrivelsen av eksisterende overføringsnett skal inkludere en beskrivelse av driftsforhold som er av betydning for eksisterende kraftsystem, herunder flaskehalser i nettet, varighetskurver for viktige utvekslingspunkter, bruk av systemvern, samt kraftledninger som ikke er spenningssatt.
Det skal gis en samlet oversikt over komponenter i området herunder kabler, linjer, transformatorer, jordslutningsspoler, kondensatorbatteri og generatorer. Tekniske spesifikasjoner og alder skal oppgis for komponentene. For produksjonsanlegg tilknyttet sentralnettet skal middelproduksjon, tilgjengelig vintereffekt, og installert ytelse angis.
Grunnlagsrapporten skal angi data for elektrisitetsproduksjon og, -forbruk de siste ti år. Effekt- og energibalansen skal beskrives for aktuelle delområder og samlet for hele landet. Utvikling og bruk av utvekslingskapasitet mot utlandet de siste ti år skal angis.
Grunnlagsrapporten skal inneholde en vurdering av forsyningssikkerheten i utredningsområdet. En beskrivelse av mulige feilsituasjoner med fokus på langvarige utfall og avbrudd skal gis. Alle områder i sentralnettet med manglende N-1 forsyning i hele eller deler av året skal omtales. For alle områder der det er relevant uten N-1 skal det beskrives hvilke tiltak som er nødvendig for å oppnå N-1. Det skal gjøres en forenklet
samfunnsøkonomisk vurdering av tiltakene.
Grunnlagsrapporten skal inkludere en vurdering av tilgjengelig kapasitet for innmating av ny kraftproduksjon i sentralnettet.
Mulige utviklinger i behov for overføringskapasitet i sentralnettet skal beskrives med et tidsperspektiv på minst 20 år. For den første tiårsperioden skal det angis en investeringsplan med forventet idriftsettelse for tiltak, kostnadsestimater og begrunnelse for tiltak. Hovedelementer i prosjektenes konseptvalgutredninger skal gjengis i planen, med vekt på behov, alternativanalyse og samfunnsøkonomi.. For den siste tiårsperioden skal det være fokus på sannsynlig utvikling i overføringsbehov i de ulike mulige utviklingene.
Side 9 av 9 Grunnlagsrapporten skal inneholde en vurdering av forbrukerfleksibilitet og utvikling av andre energibærere enn elektrisitet i utredningsområdet. Herunder skal det gis en vurdering av utvikling av energibruk og hvordan dette påvirker dimensjonering av nettet i utredningsområdet med et tidsperspektiv på minst 20 år.
§21 Hovedrapport – sentralnett
§ 21. Hovedrapport - sentralnett
Hovedrapporten skal være et sammendrag av grunnlagrapporten med vekt på informasjon av allmenn interesse.
Hovedrapporten skal inneholde en overordnet beskrivelse av kraftsystemet med fokus på overføring, forbruk, produksjon og forsyningssikkerhet, herunder i hvilken grad N-1-kriteriet oppfylles.
I hovedrapporten skal alle forventede nettinvesteringer med alternativer beskrives og begrunnes med bakgrunn i mulige utviklinger i behov for overføringskapasitet.
Statnetts kommentarer til § 21
NVE legger vekt på at hovedrapporten skal være kortfattet, lettlest og egnet for et bredt publikum.
Samtidig vil NVE forskriftsfeste at hovedrapporten skal inneholde forventede nettinvesteringer med alternativer som skal begrunnes i de mulige utviklingene i behov for overføringskapasitet. Statnett mener at disse hensyn til innhold og egenskaper ved rapporten gir utfordringer vi ikke klarer å løse på en fornuftig måte. Vi har de siste år lagt ned mye arbeid i å utarbeide en Nettutviklingsplan
(hovedrapport) som kommuniserer vår videre plan. Vi foreslår derfor justeringer i denne paragrafen.
Forslag til ny § 21. Hovedrapport - sentralnett
Hovedrapporten skal være et sammendrag av grunnlagrapporten med vekt på informasjon av allmenn interesse.
Hovedrapporten skal inneholde en overordnet beskrivelse av kraftsystemet med fokus på overføring, forbruk, produksjon og forsyningssikkerhet, herunder i hvilken grad N-1-kriteriet oppfylles.
I hovedrapporten skal utviklingen av kraftsystemet og drivere for denne utviklingen beskrives. Virkningen av mulige utviklinger skal omtales. Hovedrapporten skal presentere hovedinnholdet i investeringsplanen for nærmeste tiårsperiode.
Oppsummering og hovedkonklusjon
Vi støtter NVEs intensjon med endringene for å styrke deltakelsen til interessenter i diskusjonen om den fremtidige utviklingen av kraftsystemet. Vi er likevel bekymret for om vi vil sikre måloppnåelse når NVE går betydelig lengre i å stille krav til innhold i kraftsystemutredningene enn tilfellet er i
eksisterende forskrift. Vi ber NVE være spesielt oppmerksomme på hvilken rolle
kraftsystemutredningene kan og bør spille i den store sammenhengen. Som vi nevnte innledningsvis ser vi det som avgjørende at vi får frihet til å skape et produkt som både gir merverdi i vårt interne arbeid og merverdi i vår dialog med våre interessenter.
Vi diskuterer gjerne våre innspill nærmere i et møte. Kontaktperson er Anders Grønstvedt, telefon 98429722.
