3.11.2015

Introduksjonskurs for nye verger 3.11.2015

Hvem er vi?

• Odd Harald Mork

• Trude Jansen Asskildt

• Renate Skarstad

• Ingrid Renolen

• Oda Bjørge Bringa

• Anette Brenden

• Sturla Huse

• Aud Helen Hølmen

• Berit Siring Torsbakken

• Annichen Hopland Ødegård

Ny vergemålslov

• Lov og forskrift trådte i kraft 1. juli 2013

• Erstatter lov om umyndiggjørelse fra 1898 og lov om vergemål fra 1927

• Øke respekten for den enkelte hjelpetrengendes integritet, verdighet og selvbestemmelse

• Skape økt rettsikkerhet og likebehandling

• Minste middels prinsipp

Vergemålsreformen

• Regelverksreform- lov om umyndiggjøring (1889) og lov om vergemål (1927) oppheves og erstattes av lov om vergemål (2010) med tilhørende forskrift

• Organisatorisk reform- overformynderiene i kommunene avvikles og

Fylkesmannen blir lokal vergemålsmyndighet. Statens Sivilrettsforvaltning blir sentral vergemålsmyndighet og landsomfattende klageinstans

• Kvalitetsreform- Profesjonalisering av vergemålsområdet, flere profesjonelle (faste) verger

• Holdningsreform- Større vekt på selvbestemmelse. Endre holdning fra « å beslutte på vegne av andre» til å « støtte andre i sine beslutninger»

Formål med ny lov

• Formål - sikre at interessene til mindreårige og voksne som ikke kan handle på egenhånd blir ivaretatt. Dette skal skje med

respekt for den enkelte persons verdighet og integritet.

• Loven tar sikte på å styrke rettssikkerhet, likebehandling og kvalitet i vergemålsforvaltningen

• Minste middels prinsipp

Minste middels prinsipp

• Gi støtte til å ta egne avgjørelser fremfor å ta avgjørelser på vegne av

Individtilpasning

• Vergemålet skal i større grad tilpasses den enkelte persons ønsker og behov

• Mandatet skal ikke være mer omfattende enn behovet tilsier

• Verge kan begjære endring hvis behovet er større eller mindre enn mandatets innhold

Den enkeltes rett til å bestemme selv

• Den som har verge og ikke er fratatt den rettslige handleevnen, kan selv bestemme hvis han eller hun er i stand til det

• Den som har samtykkekompetanse skal samtykke når blant annet disse beslutningene skal tas:

 Skal omfanget av vergemålet endres?

 Skal midler gis bort?

 Skal eiendeler erverves eller selges?

• Som verge kan du ikke foreta disposisjoner dersom den du er verge for har samtykkekompetanse og motsetter seg det du synes bør gjøres.

Vilkår for vergemål § 20

Tre grunnvilkår for opprettelse av ordinære vergemål:

1. Personens medisinske tilstand

– Sinnslidelse – herunder demens – Psykisk utviklingshemming

– Rusmiddelmisbruk

– Alvorlig spilleavhengighet – Alvorlig svekket helbred

2. Ikke i stand til å ivareta sine interesser

- årsakssammenheng mellom 1 og 2

3. Konkret behov

Opprettelse av vergemål - begjæring

Fylkesmannen treffer vedtak om opprettelse eller endring av ordinære vergemål

Personer med begjæringsrett etter § 56:

- personen selv

- vergen, ved begjæring om endring

- ektefelle/samboer, foreldre, nærmeste livsarving, søsken behandlende lege/tilsynslege ved helseinstitusjon der personen er innlagt eller bor

Vergemål med fratakelse av rettslig handleevne besluttes av tingretten § 68

Vergemålets innhold og omfang § 21

Uttrykkelig ta stilling til omfanget:

– minste middels prinsipp – begrenses saklig?

– i tid?

– aldri mer omfattende enn nødvendig

Samtykke til vergemål

• Dersom vergetrengende er samtykkekompetent skal han/hun samtykke til

• Om vergemålet skal opprettes

• Mandatet/omfanget

• Hvem som skal være verge og om Fylkesmannen skal

• Forvalte midler over 2G.

Samtykkekompetanse

• Hvem avgjør samtykkekompetansen?

• Hva innebærer det praktisk å være samtykkekompetent eller ikke?

• Kan samtykkekompetansen endre seg og hva gjør jeg som verge hvis jeg er i tvil?

Ulike typer vergemål

1. Vergemål for voksne uten fratakelse av rettslig handleevne (ordinært vergemål).

2. Vergemål for voksne med fratakelse av rettslig handleevne (økonomiske og/eller personlige forhold).

3. Vergemål for mindreårige 4. EMA

Hvert vergemål skal tilpasses den enkeltes behov.

Ulike typer verger

• Familieverger

• Alminnelige verger

• Faste verger

• Advokater

• Representanter for enslige mindreårige asylsøkere

Hva forventes av vergen ?

• 4-5 timer arbeid per mnd. per vergemål

• Sørge for organisering av praktiske gjøremål

• Ivareta vergetrengende sine interesser i henhold til mandat

• Ikke ansvar for å ivareta pårørende og eller andre sine interesser!

Vergens mandat

• I vergefullmakten/oppnevningsdokumentet står vergens mandat/arbeidsoppgaver

• Dette er vergens legitimasjon

• Vanlige oppgaver er å ivareta vergetrengende sine personlige og/eller økonomiske interesser ( i sin alminnelighet etter

gammel lov)

Verge- et omsorgsansvar?

• Det å være verge for en person over 18 år innebærer ikke noe praktisk omsorgsansvar for ham eller henne

• Vergen kan kontakte kommunen eller andre aktuelle instanser som kan hjelpe til med å dekke behovet, dersom det er et

uoppfylt behov. Dersom vergen selv likevel ønsker å bidra, på frivillig basis, kan han gjøre det. Vergen kan gjerne besøke ham eller henne og utføre enkle oppgaver, i tillegg til

vergeoppgavene

Vergens rolle

• Hvis personen med verge bor i egen bolig, organisere vedlikehold

• Vurdere salg/utleie dersom personen med verge ikke bor i huset

• Gjeldsforhandle ved behov, forliksråd, vurdere behov for juridisk bistand, bolig og tildelingskontor, psykiske

helsetjenester, møter med off. instanser sammen med eller på vegne av person med verge

• Ansvar for person med verge sin økonomi. Forsikre eiendom og eiendeler

Taushetsplikt

• Vergen har taushetsplikt. Det vil si at han ikke kan gi videre

opplysninger om personen han er verge for til uvedkommende

• Av og til kan det være vanskelig å vite hva som omfattes av

taushetsplikten. Det meste av opplysningene om vergetrengende vil være av personlig art og dermed omfattet av taushetsplikten.

• Taushetsplikten gjelder også overfor foreldre og andre pårørende.

Opplysninger som er nødvendige å gi til en offentlig instans for å ivareta forholdet til vergetrengende best mulig, vil ikke rammes av taushetsplikten. Offentlig ansatte har selv taushetsplikt og skal ikke bringe videre de opplysningene vergen har gitt dem. De skal

dessuten, så langt de har mulighet, gi vergen opplysninger som trengs for å utføre oppdraget.

Når det ikke finnes pårørende

• Vergen kan gi samtykke til helsehjelp dersom han tror det er vergetrengendes vilje og denne ikke er i stand til å formidle sin vilje, jf. lov om pasientrettigheter § 4-6 andre ledd

• Vergen kan samtykke til helsehjelp når vergetrengende ikke er samtykkekompetent og det fremgår av vergens mandat

Fylkesmannens samtykke

• Bruk av kapital

• Kjøp/salg av eiendom og andre større verdiegjenstander

• Forskudd på arv

• Gaver

Fylkesmannens rolle

• Opplæring, veiledning og bistandsplikt

• Tilsyn med vergene

• Saksbehandle

• Forvalte midler

Mandatet

• Vergens oppgave er ofte å ivareta den vergetrengende sine økonomiske interesser

 betale regninger

 forsikre eiendeler

 gjøre eiendeler inntektsbringende

 ivareta den vergetrengende sine økonomiske interesser for øvrig

• Personlige interesser kan være å

 søke om sykehjemsplass

 sørge for at vergetrengende har fastlege

 se til at tiltak etc. følges opp

Godtgjøring

• Etter § 30 har vergen krav på godtgjøring for arbeidet som verge og har rett til å få dekket nødvendige utgifter i

forbindelse med vergeoppdraget.

• Faste og alminnelige verger har krav på godtgjøring og rett til å få dekket utgifter. Godtgjøring og utgifter dekkes i

utgangspunktet av den som er under vergemål dersom han

eller hun har midler til dette. Har ikke personen under vergemål midler skal dette dekkes av Fylkesmannen etter gjeldende

regler i lov og forskrift.

Faste årlige satser

• Verge i økonomiske forhold – 7500 kr / 3500 kr (fast/alminnelig)

• Verge i personlige forhold – 4500 kr / 2000 kr (fast/alminnelig)

• Både økonomiske og personlige forhold – 10 000 kr / 4000 kr (fast/alminnelig)

• Unntaksvis timebetaling dersom omfanget av oppdraget tilsier det – 400 kr / 200 kr

• Utgiftsdekning 1000 kr i året eller annet dersom det er dokumentert

Regnskap

Vergen skal sende Fylkesmannen innen 30. april hvert år:

• Fullstendighetserklæring – en årlig bekreftelse fra deg som verge om at eiendelene er forvaltet i samsvar lov, forskrift og vedtak

• Kontoutskrifter fra de konti du som verge disponerer

• Selvangivelse

• Årsoppgaver for aksjer, obligasjoner, fond og andre verdipapirer som du som verge disponerer på vegne vergetrengende

Vergenes arkivplikt

• Vergene plikter å samle alle bilag og øvrig dokumentasjon for alle transaksjoner på vergekonto i 3 år.

• Bilagene oppbevares på en betryggende måte, f.eks. i ringperm med stigende datorekkefølge, og i samsvar med

kontoutskriftene. Det gjelder også kontantbilag og forklaring på eventuelle kontantuttak.

• Bilagene oppbevares hos vergen, og ved tilsyn fra

Fylkesmannen kan det kreves at bilagene fremlegges for kontroll.

Alternativer til vergemål

• Ny vergemålslov regulerer tre ordninger for bistand og støtte:

– Legalfullmakt – Fremtidsfullmakt – Vergemål

• Mer selvråderett for den enkelte, avlaste og derved frigjøre tid i vergemålsmyndigheten til de tunge sakene

• Forvaltning gjennom NAV

Hvor finnes det informasjon?

• www.vergemal.no

 Nyttige skjema

• [email protected]

• www.fylkesmannen.no/oppland

 Lokale nyheter og tips

 Kontaktinfo