Klima og landbruk
Bjørn Gimming
Norges Bondelag
Pågående krig om virkelighetsforståelse
Pågående politiske prosesser
Næringas mulige strategier
• Aktivt motarbeide klimakrav i vår sektor
• Presse jordbruket inn i klimareglene som passer fossile næringer – og så forsøke å kompensere for ulempene
• Utvikle jordbrukets eget svar på klimautfordringen
Vi må ta vår del av jobben
FOSSILE UTSLIPP
JORDBRUK JORD OG
SKOG
JORD OG SKOG
FOSSILE UTSLIPP
FOSSILE UTSLIPP
Ligner på Kyoto- modellen.
Videreføring
Egen forvaltnings- modell for jord, skog og husdyr.
Alle utslipp behandles likt.
Økonomien finner løsningene
EU-kommisjonens tre alternativer
Overskrift her
Brødtekst her Brødtekst starter uden bullets
Hvis du vil have bullets brug
‘Forøge / Formindske indryk’ for at få de forskellige niveauer frem
Kommissionens komplicerede forslag
2030 target compared to 2005
Maximum annual flexibility
(as a % of 2005 emissions) One-off flexibility
from Emissions Trading System to Effort Sharing Regulation
Flexibility from land use sector to Effort Sharing Regulation*
LU -40% 4% 0.2%
SE -40% 2% 1.1%
DK -39% 2% 4.0%
FI -39% 2% 1.3%
DE -38% 0.5%
FR -37% 1.5%
UK -37% 0.4%
NL -36% 2% 1.1%
AT -36% 2% 0.4%
BE -35% 2% 0.5%
IT -33% 0.3%
IE -30% 4% 5.6%
ES -26% 1.3%
CY -24% 1.3%
MT -19% 2% 0.3%
PT -17% 1.0%
EL -16% 1.1%
SI -15% 1.1%
CZ -14% 0.4%
EE -13% 1.7%
SK -12% 0.5%
LT -9% 5.0%
PL -7% 1.2%
HR -7% 0.5%
HU -7% 0.5%
LV -6% 3.8%
RO -2% 1.7%
BG 0% 1.5%
*Estimate, limit is expressed in absolute million tonnes over 10 years.
Første søjle: Reduktionskrav
Anden søjle: Mulighed for visse lande – inkl. Danmark – for at anvende EU’s kvotesystem til delvis
målopfyldelse. Forslaget angiver loft for hvert enkelt omfattet land.
Tredje søjle: Mulighed for lande for at anvende arealanvendelsessektoren (LULUCF) til målopfyldelse. Adgang defineret i forhold til landbrugets andel af landenes udledninger.
Danmark får visse muligheder, andre ikke får.
Kilde: Presssemeddelelse fra EU-Kommissionen, 20. juli 2016: http://europa.eu/rapid/press-release_IP-16-2545_en.htm
Hva vet vi om EU-prosessen?
- Stor uenighet, tallgrunnlaget bestrides - Trolig diskusjon i hele 2017
- Kan kobles sammen med behandling av energipakke - Vilkårene endrer seg underveis.
Hvordan skal Norge kunne ivareta våre interesser når:
- Vi har en utslippsbane som skiller seg vesentlig fra mange andre land?
- Når andre har muligheter for å forhandle fram bilaterale avtaler nå, mens regelverket forhandles (spekulasjon)?
Meld. St. 11 (2016-2017)
• Etter dialog med næringen, utvikle en plan med konkrete tiltak og virkemidler for reduksjon av
klimautslipp fra jordbruket, hvor ambisjonene for
utslippsreduksjoner tallfestes. Planen må stå i forhold til våre klimaforpliktelser
• I løpet av våren 2017 komme tilbake med konkrete tiltak for å redusere landbrukets klimautslipp og hvordan landbruket kan kompenseres innenfor sektoren. Arbeidet skal blant annet baseres på rapporten Landbruk og klimaendringer og Grønn skattekommisjon
Karbonlekkasje
- Endret produksjon av storfekjøtt i Norge, vil så lenge forbruket er konstant, ha usikker global effekt, ettersom klimagassutslipp fra
kjøttproduksjon i liten grad er bestemt av hvor kjøttet produseres. Skal en oppnå sikker global effekt må forbruket av kjøtt begrenses
- «Karbonlekkasjen» ved import fra EU vil være begrenset, siden EU-land vil omfattes av et tak på samlet utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor.
Redusert kjøttproduksjon gir
karbonlekkasje
Mulige utslippskutt – eksisterende produksjon
Nye tall fra SSB
• Tall legges fram årlig. I desember.
• Trenden med utslippsreduksjon er brutt, økning for andre år på rad.
• Beregningsgrunnlaget er endret, slår hardt ut i vår disfavør.
I stortingsmelding: - 11,6% fra 1990-2014 Nye SSB-tall: - 5,2 % fra 1990-2015
Beregnet utslipp endres hele tiden
Kilde: SSB
Klimautredningen
Vårt alternativ: Jordbrukets løsning
• Kutte utslippene – på jordbrukets premisser
• Felles løsning for hele næringa
• Kunnskapsbasert
• Systematisk og troverdig
• Ønsker nær kontakt med myndighetene
Klimasmart matproduksjon
Norsk Landbruksrådgiving KLF
Norsvin
Norsk Fjørfelag Norgesfôr
Felleskjøpet Agri
Norges Skogeierforbund Norsk Landbrukssamvirke Norges Gartnerforbund Gartnerhallen
Norsk Bonde- og Småbrukarlag Miljødirektoratet
Q-meieriene
Et prosjekt for hele landbruket
NIBIO TINE
Landbrukets Dataflyt Animalia
FMLA Østfold
Landbruksdirektoratet TYR
Nortura
Norges Bondelag GENO
Honningsentralen Jordbruksverket Matmerk
Klimasmart Landbruk
(Bjørn Gimming, Kristen Bartnes, Johnny Ødegard, Trond Fidje, Hans Thorn Wittusen)
Referansegruppe Prosjektkoordinator
Rådgiving på gården System/
beregningsmodell Kommunikasjon
Utvikler rådgivningsverktøy Utdanner klimarådgivere fra
alle rådgivingsforetak, Gjennomfører gårdsbesøk Utvikler system for
datainnhenting, beregningsmodell og grunnlag for rådgivingsverk.
Drifter nettside Informasjon om prosjektet
Kampanjer
Systematisk og troverdig system
Beregningsmodell
Klimadatabase
Vær, klimadata
Jorddata
Produksjonsdata
Rådgiver og rådgivningsverktøy
Bonden/gården