Konsekvenser for fauna ved utbygging av
Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva i Narvik kommune
Stavanger, april 2011
AMBIO Miljørådgivning AS Godesetdalen 10
4034 STAVANGER
Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: [email protected] Konsekvenser for fauna ved utbygging av Håviksvassdraget og overføring av Tverrdalselva
i Narvik kommune. Fagrapport fauna Oppdragsgiver: Norkraft as
Forfatter: Toralf Tysse
Prosjekt nr.: 25327, Overføring av Tverrdalselva Rapport nummer: 25327 - 1 Antall sider: 45 + vedlegg Distribusjon: Åpen
Dato: April 2011 Prosjektleder: Rune Idsøe
Arbeid utført av: Toralf Tysse Kvalitetssikrer: Solbjørg Engen Torvik Stikkord: Vassdragsutbygging, Tverrdalselva, Narvik kommune, konsekvenser, vilt
Sammendrag:
Norkraft planlegger utbygginger i Skamdalvassdraget og Håkvikvassdraget i Narvik kommune.
Tverrdalelva vil med foreliggende planer blir overført til indre delen av Håkvikdalen. Herfra vil vannet bli tilført magasinet i Storvatnet. Det er utredet flere alternative for denne overføringen.
Tiltaket er utredningspliktig iht. forskrift om konsekvensutredninger. Foreliggende fagrapport om vilt er en av flere underlagsrapporter for konsekvensutredningen.
Viltet i influensområdet for utbyggingen er noenlunde representativt for distriktet. Flere større rovdyr er representert i området, og artsutvalget er relativt stort. Tettheten av vilt vurderes likevel som middels for regionen, og få spesielt rike områder er identifisert. Håkvikdalen er et av
tyngdeområdene for elg i Narvik, med helårs forekomst gjennom året. Det er flere trekkveier med forbindelse til Skamdalen og Beisfjorden. Flere andre vanlige pattedyrarter er representert i området, men dette er stort sett arter som er vanlige over store områder. Det bemerkes likevel at influensområdet benyttes av de rødlistede rovdyrene gaupe og jerv, som begge har yngleområder i denne delen av kommunen. Også bjørn benytter området, men denne arten opptrer mer som streifdyr. Fuglelivet i influensområdet er relativt representativt for distriktet. Nervatnet fremhever seg som et bra område for vannfugl. Flere hekkelokaliteter for lom og rovfugler er registrert i et vidt influensområde, men ingen sikre forekomster er kjent fra tiltaksområdene. Artsutvalget er ellers preget av overveiende vanlige hekkefugler i denne delen av landet.
Utbyggingsplanene vil gi de største virkningene for viltet i Håkvikdalen. Her vil de betydeligste anleggsarbeidene bli gjennomført, og de hydrologiske virkningene er også relativt større her enn i Skamdalselva og i Lakselv. For viltet vil både forstyrrelser i anleggsperioden og endringene i driftsperioden ha betydning. De lokale viltet innerst i Håkvikdalen vil bli betydelig forstyrret i anleggsperioden, og til dels også i driftsfasen. Endringer i vannføring vil ellers slå negativt ut for de arter som er knyttet til vannstrengene. Fossekall og strandsnipe (NT) er her utsatt. Ingen spesielt sjeldne arter vil bli berørt. Forekomsten av elg helt lokalt forventes å bli redusert på spesielt kortere sikt. De 22 kV kraftledningene vil ellers utgjøre en kollisjonsrisiko for fugl.
Virkningsomfanget for viltet vurderes samlet sett til middels negativt. I praksis vil dette bety at artsmangfoldet blir noe redusert ved tiltaksområdene. Da få forekomster med stor verdi vil bli berørt, vil konsekvensene av utbyggingen bli tilsvarende som virkningsomfanget.
INNHOLD
1 INNLEDNING ... 5
2 UTBYGGINGSPLANER ... 5
2.1 TILTAKSHAVER ... 5
2.2 BEGRUNNELSE FOR TILTAKET ... 5
2.3 LOKALISERING ... 6
2.4 DAGENS SITUASJON OG EKSISTERENDE INNGREP ... 6
2.5 HOVEDDATA FOR KRAFTVERKENE ... 7
2.6 REGULERINGER OG OVERFØRINGER ... 9
2.7 KRAFTSTASJONENE MED VANNVEIER OG INNTAK ... 12
2.8 ØVRIGE TILTAK I ANLEGGS- OG DRIFTSFASENE ... 14
3 MATERIALE OG METODER ... 16
3.1 FASTSATT UTREDNINGSPROGRAM ... 16
3.2 DATAGRUNNLAG ... 16
3.3 VURDERING AV VERDIER OG KONSEKVENSER ... 16
3.3.1 Enheter for datainnhenting ... 16
3.3.2 Verdisetting av vilt ... 17
3.3.3 Metoder for konsekvensutredning ... 18
4 AVGRENSING AV INFLUENSOMRÅDET ... 20
5 STATUS OG VERDI ... 20
5.1 NATURGRUNNLAGET ... 20
5.1.1 Landskap og berggrunn ... 20
5.2 INNGREPSSTATUS ... 21
5.3 VILTET I INFLUENSOMRÅDET ... 22
5.3.1 Kunnskapsstatus ... 22
5.3.2 Beskrivelse av viltet i tiltaksområdene ... 22
5.4 ARTSMANGFOLD OG TRUEDE ARTER ... 28
5.4.1 Fugl ... 28
5.4.2 Pattedyr ... 29
5.4.3 Reptiler og krypdyr ... 30
5.5 VIKTIGE FUNKSJONSOMRÅDER FOR VILT ... 30
5.5.1 Samlet influensområde ... 30
5.5.2 Indre Håkvikdalen ... 32
5.5.3 Viktige forekomster ved Tverrdalselva ... 34
5.6 KONKLUSJON – VERDI ... 34
6 VASSDRAGSUTBYGGINGER OG VILT ... 35
7 VIRKNINGER AV TILTAKET ... 37
7.1 OMFANG ... 37
7.1.1 Anleggsfasen ... 37
7.1.2 Driftsfasen ... 39
7.2 KONSEKVENSER ... 42
7.3 MULIGHETER FOR AVBØTENDE TILTAK ... 43
8 ALTERNATIVE UTBYGGINGER ... 43
9 REFERANSER ... 45
VEDLEGG ... 48
VEDLEGG 3.KART OVER UTBYGGINGSALTERNATIVER ... 52
HOVEDALTERNATIVET ... 52
ALTERNATIV A ... 53
ALTERNATIV B1 ... 54
ALTERNATIV B2 ... 55
ALTERNATIV C1 ... 56
ALTERNATIV C2-1 ... 57
ALTERNATIV C2-2 ... 58
PLANLØSNING FOR NORDVATNET KRAFTVERK ... 59
1 INNLEDNING
Norkraft planlegger utbygginger i Skamdalvassdraget og Håkvikvassdraget i Narvik kommune.
Tiltaket er utredningspliktig iht. forskrift om konsekvensutredninger. Foreliggende fagrapport om vilt er en av totalt 13 fagrapporter fra eksterne firma som grunnlag for konsekvensutredningen.
Rapporten er utarbeidet av Toralf Tysse ved Ambio Miljørådgivning. Kontaktpersoner hos oppdragsgiver Norkraft har vært Roger Sværd.
2 UTBYGGINGSPLANER
Beskrivelsene nedenfor bygger i det vesentligste på konsesjonssøknaden (Nordkraft Produksjon 2011) og revisjonsdokumentet (Nordkraft Produksjon 2011).
2.1 Tiltakshaver
Tiltakshaver for utbyggingen er Nordkraft Produksjon AS, som er et heleid datterselskap i Nordkraft- konsernet, tidligere Narvik Energi AS.
Nordkraft Produksjon er en av Nord-Norges største kraftprodusenter. Selskapet eier og driver åtte vannkraftverk og et vindkraftverk, og har en samlet produksjon av ren, fornybar energi på ca. 1,2 TWh.
Etter omstrukturering og oppkjøp de siste årene har selskapet arbeidet systematisk med å bygge opp kompetansen. Selskapet har et sterkt fokus på videre utvikling av eksisterende kraftverk og har i tillegg ambisjoner om å vokse videre. Energiproduksjonen skal først og fremst øke gjennom satsing på vindkraft og småskala vannkraft.
2.2 Begrunnelse for tiltaket
Utbyggingen sees i sammenheng med revisjon av vilkårene for Håkvikreguleringen hvor spørsmålet om bedre fylling av magasinet i Storvatnet om sommeren står sentralt. Vedtak om revisjon ble fattet av NVE i desember 2005. Overføring av vann fra Tverrdalselva vil bidra positivt for å oppnå bedre fylling. I sammenheng med overføring av mer vann til vassdraget har det også vært naturlig å
kartlegge hvilket kraftpotensiale som nå er mulig å bygge ut og som det nå vil bli søkt konsesjon for å utvikle.
I tillegg til miljøgevinsten for allmenne interesser vil den største fordelen ved utbyggingen være verdien for eieren og samfunnet av ca. 56 GWh ny, CO2-fri kraftproduksjon og nytten for distriktet på grunn av økte inntekter i anleggs- og driftsfasen. Samlet produksjon i vassdraget er beregnet til i overkant av 100 GWh etter overføring og tilleggsutbygging. Andre fordeler for distriktet vil blant annet komme fram gjennom direkte avtaler mellom utbygger og kommunen/distriktet og gjennom konsesjonsvilkårene.
2.3 Lokalisering
Utbyggingsområdet ligger i den sørvestlige delen av Narvik kommune, ca. ti kilometer sørøst for Narvik by i luftlinje, se oversiktskart (figur 2.1). Det meste av tiltaksområdet ligger i Håkvikdalen, men med et bekkeinntak i Tverrdalselva, en sideelv til Lakselva i Beisfjord. Mellom Narvik og Sjursheim innerst i Håkvikdalen sentralt i utbyggingsområdet, er det ca. 20 km, dels via E6, dels via lokalveien fra Håkvik til Sjursheim.
Figur 2.1. Lokalisering av tiltaksområdet.
2.4 Dagens situasjon og eksisterende inngrep
Storvatnet ble første gang regulert i 1915. Da ble vannstanden ensidig hevet med 4 meter, fra naturlig utløp på kote 250,5 til HRV på 254,5 (Høydeangivelser angitt i dagens høydesystem som også det nye magasinkartet bygger på. Nye høyder er lik gamle - 2 meter). Dette magasinet skaffet vintervann til de to kraftverkene Høybakkfoss og Silvannsfoss.
I 1921 ble Mølnfoss kraftverk bygget. Kraftverket nytter fallet fra Storvatnet til Nervatnet. Da ble vannstanden hevet ytterligere 2 meter, ny HRV ble da som dagens på kote 256,6. Det ble bygget en senkingstunnel inn i vatnet og LRV ble etter dette 240,6 som tilsvarer en senking med ca. 10 meter.
Total reguleringshøyde ble da ca. 16 meter i perioden 1921 til 1957, 6 meter heving og 10 meter
senking. I 1957 ble det gjennomslag for dagens tappetunnel. HRV ble som før på kote 256,6 og ny LRV ble etter dette på kote 221,0. Total reguleringshøyde ble etter dette 35,6 meter, 10 meter heving og 25,6 meter senkning.
Tappetunnelen mellom Storvatnet og Nervatnet er 1450 meter. Nervatnet er regulert 2,5 meter mellom kote 216,1 og 218,6 med et magasin på 0,9 mill. m3. Håkvik kraftverk utnytter fallet fra Nervatnet til Beisfjorden og har en installert ytelse på 12,0 MW fordelt på to like aggregat. Årsproduksjonen er ca.
45 GWh.
I tillegg til kraftverket er området påvirket av kraftledninger, både lokalt nett og 132 kV ledningen som krysser Beisfjorden i luftspenn og som krysser Håkvikdalen i vestenden av Storvatnet. Lenger øst følger Statnetts 420 kV ledning Skamdalen sørover i om lag 12 km omtrent fra Litlevatnet, ca. 4 km fra fjordbotnen.
Tverrdalselva har sitt utspring øverst i Tverrdalen mellom Skamdalen og Skjomen og renner ut i Skamdalsvatnet. I Skamdalen er det spredt hyttebebyggelse. Det går en skogsbilvei fra Beisfjord til Skamdalsvatnet og en anleggsvei et stykke på motsatt side av vatnet.
2.5 Hoveddata for kraftverkene
Det overførte vannet fra Tverrdalen vil bli utnyttet i Håkvik kraftverk uten ytterligere tiltak i kraftstasjonen. I tillegg omfatter planene utbygging av to nye kraftverk, Sjursheim og Nervatnet, se oversiktskart (figur 2.2). I hovedalternativet vil Sjursheim kraftverk utnytte fallet mellom inntaket i Tverrdalen på kote 620 og kote ca. 310 i Håkvikdalen, i alt ca. 310 m. I tillegg til avløpet i
Tverrdalselva forutsettes at avløpet fra tre bekker i Middagsskardet blir ført inn på tilløpstunnelen.
Flere alternative planløsninger for Sjursheim/Storvatnet kraftverk er også vurdert (se vedlegg 3).
Figur 2.2. Oversiktskart over utbyggingsplanene for Sjursheim og Nervatnet kraftverker.
Nervatnet kraftverk vil utnytte fallet mellom Storvatnet og Nervatnet. Overføringen fra Tverrdalselva er en forutsetning for at dette kraftverket kan bygges.
Hoveddata for kraftverkene etter overføring blir som vist i tabell 2.1.
Tabell 2.1. Hoveddata etter overføring.
Tilsig Enhet Sjursheim Nervatnet Håkvik Sum
Nedbørfelt Km2 27,2 83,5 96,4
Årlig tilløp Mill. m3 46,8 120,9 136,4
Spesifikk avrenning l/s/km2 55 46 45
Middelvassføring M3/s 1,49 3,84 4,33
Kraftverk
Inntak (høyeste overvann) Moh. 620,0 256,6 213,0
Utløp Moh. 310,0 218,6 0,0
Brutto, maks. fallhøyde M 310,0 38,0 213,0 564
Midlere energiekvivalent kWh/m3 0,708 0,051 0,518 1,277
Maksimal slukeevne M3/s 6,00 6,50 6,60
Minimal slukeevne M3/s 0,30 2,0 1,0
Driftsvannvei:
- Råsprengt tunnel/sjakt M 3650 1160 3010 7820
- Rør: Diameter M 1,2-1,6 1,7 1,5
Lengde i grøft M 750 - - 1610
Lengde i tunnel M 500 290 380 1170
Sum rørlengde M 1250 290 380 2780
Installert effekt MW 15,2 1,6 12,0 28,8
Brukstid Timer 2300 3400 5100
Storvatnet - eksisterende
- HRV Moh. 256,6
- LRV Moh. 221,0
- Magasin Mill. m3 49,8
Nervatnet – eksisterende
- HRV Moh. 218,6
- LRV Moh. 216,1
- Magasin Mill. m3 0,9
Sum magasin Mill. m3 49,8 50,7 50,7
Produksjon *)
Vinter GWh 6,5 2,6 35,1 44,2
Sommer GWh 27,9 2,7 25,9 56,5
Sum GWh 34,4 5,3 61,0 100,7
Økt produksjon 55,2
Økonomi
Byggetid År 1,5 1
Utbyggingskostnad kr.verk Mill. kr 126 23 149
Overføringstunnel Mill. kr 70
Sum utbyggingskostnad Mill. kr 219
Kr/kWh 3,66 4,34 3,97
* Forutsatt fyllingsrestriksjon i Storvatnet tilsvarende minimumsvannstand i perioden 1.4 – 1.10 på HRV – 5 m.
2.6 Reguleringer og overføringer Storvatnet - revidert reglement
Storvatnet er i dag regulert mellom kote 221,0 og kote 256,6 med dagens høydegrunnlag.
Høydegrunnlaget for den opprinnelige konsesjonen tilsvarer dagens høyder pluss 2,0 m. Magasinet er bygd ut i flere etapper, jf. beskrivelse under kapittel 1.4, og er i dag på 49,8 mill. m3.
Det forutsettes ingen endring i reguleringsgrensene i forbindelse med revisjon av
manøvreringsreglementet, men det søkes om overføring av vann fra Tverrdalselva for å bedre fyllingsforholdene i Storvatnet. Samtidig legges det til grunn at reglementet skal inneholde krav til fylling i sommerperioden fra vintertappingen slutter om våren til ny tapping starter om høsten. Det er sett på ulike reglementsforutsetninger som er beregnet å ville gi en produksjon i Håkvik kraftverk som vist i tabell 2.2. I alternativbeskrivelsen nedenfor er alternativ 0 uten overføring fra Tverrdalselva.
Alternativ 1 - 3 er inkludert overføring.
Tabell 2.2. Håkvik og Nervatnet kraftverk - Produksjon ved ulike fyllingsforutsetninger.
Alt.
nr. Produksjon, GWh
Vinter (1.10 – 1.5) Sommer (1.5 – 30.9) Sum
Nervatnet Håkvik Sum Nervatnet Håkvik Sum Nervatnet Håkvik Sum
1 2,2 34,8 37,0 2,8 27,3 30,1 5,0 62,1 67,1
2 2,0 31,8 33,8 3,0 30,4 33,4 5,0 62,2 67,2
3 2,3 33,6 35,9 2,9 28,0 30,9 5,2 61,6 66,8
Alternativ 0: Nullalternativet medfører ingen nye utbygginger i vassdraget. Revisjonssaken vil imidlertid gå sin gang. Det forventes restriksjoner i bruken av magasinet, og at dette vil medføre at produksjonen i Håkvik kraftverk blir lavere enn i dag.
Alternativ 1: Dagens reglement - ingen restriksjoner på fylling
Alternativ 2: Når vintertappingen er slutt ca. 1. april, tillates ikke tapping før fyllingen har nådd 8,0 m under HRV. Vannstanden holdes på dette nivået til 1.10 som antas å være start for vintertapping.
Mellom 1.10 og 1.4 disponeres magasinet etter kraftverkets behov.
Alternativ 3: Som alt. 2, men ingen tapping før vannstanden har nådd 5,0 m under HRV
Etter overføring vil beregnet fylling til 3 m under HRV oppnås ca. 1. juli i et år med midlere tilløp (1996). Vannstanden vil da være vel 10 m høyere enn den faktiske vannstanden var det året i henhold til driftsstatistikken (Uten overføring). Driftsstatistikken viser videre at vannstanden nådde HRV - 5 m ca. 1. september det året.
Overføring fra Tverrdalselva Generelt
For å bedre fyllingsforholdene i Storvatnet og øke produksjonen i Håkvik kraftverk søkes det om overføring av vann fra Tverrdalselva som er en sideelv til Lakselva i Beisfjord. Tverrdalselva renner ut i Skamdalsvatnet, kote 180,0.
På grunn av fiskeinteressene i Lakselva er det utført omfattende vurderinger av de hydrologiske forholdene - vassføringer og vannstander - i Lakselva for å dokumentere de hydrologiske
konsekvensene av en overføring. I tillegg til eksisterende kunnskap om det hydrologiske grunnlaget er det som støtte for beregningene opprettet flere målestasjoner og utført ulike målinger og analyser.
Beskrivelse og resultater er dokumentert i fagrapporter om hydrologi som vedlegg til
konsesjonssøknaden. Basert på de hydrologiske vurderingene og målingene, valg av garantert minstevassføring forbi inntaket og begrensning i overføringskapasiteten slik at flommer av en viss størrelse slippes forbi, er det konstruert en vassføringsserie som beskriver vassføringen som overføres.
Gjennomsnittlig overført vassføring vil etter dette bli 1,11 m3/s som tilsvarer ca. 75 % av middeltilløpet til inntaket på 1,48 m3/s.
Inntaket
Det bygges en inntaksdam i Tverrdalselva på ca. kote 617. Dammen bygges med fritt overløp på kote ca. 620,0 som blir normal vannstand i inntaket. Det er delvis bart fjell, delvis noe løsmasser i
inntaksstedet. Inntaket utstyres med tappeorgan og overløpsnivå som avstemmer tappingen til henholdsvis Tverrdalselva og Håkvikdalen slik at den garanterte minstevassføringen til Tverrdalselva prioriteres og slik at flomvassføringer som overstiger ca. 5,2 m3/s også slippes til Tverrdalen.
Overføringstunnel
Det er flere alternativer for utførelse av overføringstunnelen.
Alternativ A1. Tunnelen drives fra et påhogg på ca. kote 600 og blir ca. 2 700 m lang. Tunnelen drives med minstetverrsnitt for det utstyret som blir valgt som i denne omgang antas å bli ca. 18 m2. Det må bygges vei i forlengelse av eksisterende vei til Sjursheim, totalt om lag 3 km. Tippmassene blir på ca. 50 000 m3 fast masse eller om lag 80 000 m3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området.
Det overførte vannet renner ca. 2,5 km i elva før det tas inn i et kraftverksinntak på ca. kote 400, jf.
omtale av kraftstasjoner under 2.3.2.
Alternativ A2. Vannet overføres som i alternativ A1 og renner i elva til Sjursheimvatnet uten utnyttelse i noe nytt kraftverk.
For å fordele den overførte vassføringen på to løp kan tunnelen forlenges ca. 250 m hvor Lasseelva og det sørlige løpet renner parallelt like ved hverandre. Dermed vil faren for flomskader i de to grenene reduseres før samløpet (Storelva).
Alternativ B 1. Tunnelen drives fra et påhogg som vist ved det sørlige elveløpet om lag på ca. kote 410 og blir ca. 3750 m lang. Tippmassene blir på ca. 75 000 m3 fast masse eller om lag 120 000 m3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området.
Det overførte vannet føres videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon, se 2.3.2.
Det må bygges vei i forlengelse av eksisterende vei til Sjursheim. Veien antas lagt fram til Sjursheim kraftverk, og vil videre følge rørgrøfta til tunnelpåhugget, totalt om lag 2,7 km.
Alternativ B 2. Tunnelen drives fra et påhogg ca. 300 m vest for påhugget i alternativ B1. Fra et kryss ca. 500 m inn i fjellet sprenges en grentunnel for å ta inn avløpene fra tre bekker fra Middagsskardet.
Avløpene tas inn via bekkeinntak og sjakter (eller borehull), eventuelt kanaliseres avløpene i rør fra to av bekkene til et felles inntak hvis dette blir billigere. Fra krysset drives overføringstunnelen til
inntaket i Tverrdalselva som beskrevet under alternativ A2. Tunnellengden fra krysset blir ca. 3600 m.
Total tunnellengde blir ca. 4900 m. Tippmassene blir på ca. 100 000 m3 fast masse eller om lag 160 000 m3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området.
Det overførte vannet føres videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon, se 2.3.2.
Vei til tunnelpåhugget bygges som i alternativ B1, totalt om lag 2,2 km.
Alternativ C 1. I dette alternativet føres det overførte vatnet direkte til Storvatnet via tunnel og rør.
Tunnelen drives fra et tverrslag med påhugg om lag kote 400, ca. 2,5 km øst for Sjursheim. Noe av tunnelen kan eventuelt drives fra et påhugg i lia ovenfor Sjursheimvatnet. Tunnelen inklusive tverrslag blir ca. 8 500 m med minstetverrsnitt. Tippmassene blir på ca. 200 000 m3 fast masse eller om lag 320 000 m3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området.
Fra tunnelmunningen føres det overførte vannet videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon ved Storvatnet ca. 200 m nord for Storelvas utløp i Storvatnet.
Alternativ C 2-1. I dette alternativet føres det overførte vatnet direkte til Storvatnet via tunnel og rør på motsatt side av dalen sammenlignet med alternativ C1. Tunnelen drives i hovedsak fra et tverrslag med påhogg om lag kote 350, ca. 1,2 km sør for Sjursheimvatnet. Noe av tunnelen kan eventuelt drives fra et påhogg i lia om lag 1,5 km sør for utløpet i Storvatnet. Tunnelen inklusive tverrslag blir ca. 7 450 m med minstetverrsnitt. Tippmassene blir på ca. 175 000 m3 fast masse eller om lag 280 000 m3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området.
På tunnelen tas avløpene fra de tre bekkene som nevnt under alternativ B2 inn via bekkeinntak, eventuelt også avløpet fra Gunnhildbekken. Fra tunnelmunningen føres det overførte vannet videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon ved Storvatnet vest for Storelvas utløp i vatnet.
Alternativ C 2-2. Tunnelen blir i det vesentlige som i alternativ C2-1, men uten inntak fra bekkene underveis. Tunnelen inklusive tverrslag blir ca. 7 200 m med minstetverrsnitt. Tippmassene blir på ca.
170 000 m3 fast masse eller om lag 270 000 m3 utlagt i tipp uten komprimering.
Overføring fra Hardhausvatnet, Skavtuvvatnan og Naustbakkelva
Overføring av avløpet fra disse feltene, som i dag renner til Beisfjorden, er beskrevet i meldingen og vurdert nærmere nå. Overføringen vil måtte skje ved hjelp av sperredammer og kanalisering.
Samlet produksjonsgevinst i Nervatnet og Håkvik kraftverk er beregnet til i overkant av 1 GWh.
Kostnadene for de veiløse arbeidene det her er snakk om, er usikre og høyere enn normal lønnsomhetsgrense. I tillegg vil den økte vassføringen i bekkene ned mot Storvatnet med stor
sannsynlighet medføre skadelig erosjon. Området der inngrepene vil skje er dessuten karakterisert som et botanisk og geologisk spennende område med betydelige naturverdier.
På bakgrunn av ovenstående beskrivelse er det besluttet å avstå fra å søke om overføringene.
2.7 Kraftstasjonene med vannveier og inntak Håkvik kraftverk
Det blir ingen endringer i Håkvik kraftverk. Kraftverket vil bli tilført mer vann og vil få økt produksjonen med ca. 15 GWh på grunn av overføringen fra Tverrdalen.
Nervatnet kraftverk
Kraftverket vil utnytte fallet mellom Storvatnet og Nervatnet og vil benytte eksisterende senkingstunnel som vannvei. Produksjonen er beregnet til ca. 5,5 GWh.
Inntaket
Eksisterende inntakskonstruksjon er under ombygging uavhengig av et eventuelt kraftverk. Tappeluka vil bli rehabilitert med nytt lukeblad og opptrekk.
Vannveien
Dagens tappetunnel benyttes som vannvei, men må renskes opp og strosses i enkelte partier. Tunnelen er 1450 m hvorav ca. 390 m oppstrøms luka. For å ta opp vanntrykket som vil bli bygget opp når kraftverket bygges, vil det måtte legges rør i ca. 290 m ytterst mot stasjonen. Rørene forutsettes å bli GRP-rør med diameter 1700 mm som legges fritt på opplegg i tunnelen og støpes inn i en betongpropp ved overgangen til den råsprengte tunnelen. Tunnelen må strosses på rørstrekningen av hensyn til transportbehov og monteringsplass for rørene.
Kraftstasjonen
Kraftstasjonen forutsettes bygget ved utløpet av tunnelen og får undervann ved kote ca. 218,5 (Nytt høydegrunnlag). Maksimal brutto fallhøyde fra HRV i Storvatnet blir da 256,6 - 218,5 = ca. 38 m.
Kraftverket vil ikke kunne utnytte hele fallvariasjonen. Ved utlegging av turbinen må det velges en konstruksjonsfallhøyde hvor turbinen har best virkningsgrad. Kraftstasjonen må stoppes når
vannstanden i Storvatnet kommer under en gitt grense. Det er lagt til grunn at aggregatet kan utnytte en minste fallhøyde på 40 % av maksimal fallhøyde eller ca. 15,0 m. Dette tilsier at aggregatet må stanses når vannstanden kommer under ca. kote 236.
Det forutsettes installert ett horisontalt Francisaggregat med maksimal slukeevne 6,5 m3/s og maksimal ytelse ved HRV på 1,6 MW. Når vannstanden i Storvatnet nærmer seg lavest nyttbare vannstand, vil slukeevnen måtte reduseres.
Sjursheim kraftverk
Kraftverket vil utnytte fallet mellom Tverrdalsinntaket kote 620 og elvekote 310 ca. 1,1 km ovenfor Storelvas utløp i Sjursheimvatnet, i alt ca 310 m brutto. Avløpet fra tre bekker i Middagsskardet overføres og tas inn på overførings-/driftstunnelen. Det er lagt til grunn at det slippes minstevassføring
fra inntaket i Middagsskardet tilsvarende 5 persentilverdier, henholdsvis 11 l/s og 100 l/s vinter og sommer.
Inntaket
Det bygges en inntaksdam i Tverrdalselva på ca. kote 617. Dammen bygges med fritt overløp på kote ca. 620,0 som blir normal vannstand i inntaket. Det er delvis bart fjell, delvis noe løsmasser i
inntaksstedet. Inntaket utstyres med tappeorgan og overløpsnivå som avstemmer tappingen til henholdsvis Tverrdalselva og Håkvikdalen slik at den garanterte minstevassføringen til Tverrdalselva prioriteres og slik at flomvassføringer som overstiger ca. 5,2 m3/s også slippes til Tverrdalen.
Vannveien
Overførings-/driftstunnel til inntaket i Tverrdalen drives fra et påhogg ca. 2 km sørøst for Storelvas utløp i Sjursheimvatnet. Fra et kryss ca. 500 m inn i fjellet sprenges en grentunnel for å ta inn avløpene fra tre bekker fra Middagsskardet. Avløpene tas inn via bekkeinntak og sjakter (eller borehull), eventuelt kanaliseres avløpene i nedsprengte rør fra to av bekkene til et felles inntak hvis dette blir billigere. Fra krysset drives tunnelen til inntaket i Tverrdalselva. Tunnellengden fra krysset blir ca. 3600 m.
Total tunnellengde blir ca. 4900 m. Tippmassene blir på ca. 100 000 m3 fast masse eller om lag 160 000 m3 utlagt i tipp uten komprimering. Massene er forutsatt lagt ut i nærheten av påhugget dersom det ikke finnes annen anvendelse i området. Dersom det vurderes nødvendig å forbygge elva på det flate, lett eroderbare partiet ned mot Sjursheimvatnet, vil en del av steinen bli brukt til dette formålet.
Det overførte vannet føres videre i nedgravde rør til Sjursheim kraftstasjon, henholdsvis 750 m med diameter 1600 mm og 500 m med diameter 1200 mm.
Vei til tunnelpåhugget, ca. 2,2 km, bygges fra Sjursheim i forlengelse av eksisterende vei.
Kraftstasjonen
Kraftstasjonen bygges i dagen like ovenfor samløpet mellom bekken fra Middagsskardet og Lasseelva.
Kraftstasjonen får installert ett vertikalt Peltonaggregat med slukeevne på 6,0 m3/s og en maksimal ytelse på 15,2 MW.
Med de beskrevne forutsetningene er beregnet en årlig produksjon på om lag 35 GWh.
A1. Overføringstunnelen fra Tverrdalen munner ut i Lasseelva ca. kote 600. Vannet renner i elva til et inntak på kote 400 hvor det bygges et kraftverksinntak. Herfra legges rør i grøft til kraftstasjonen like oppstrøms Sjursheimvatnet. Avløpet føres i kanal eller rør ut i elva rett oppstrøms utløpet i vatnet.
Elva blir dermed ikke berørt av den økte vassføringen. Beregnet produksjon er 10,5 GWh og installasjon 4,3 MW fordelt på to ulike aggregat.
A2. I dette alternativet blir ikke Sjursheim kraftverk bygget. Overføringstunnelen munner ut som i alternativ A1 eventuelt ca. kote 530 hvor vannet fordeles mellom Lasseelva og det sørlige løpet for å redusere flom- og erosjonsproblematikken. Vannet utnyttes i Nervatnet og Håkvik kraftverker og gir et produksjonsbidrag på ca. 18 GWh.
B1. Det overførte vannet føres i nedgravde rør til en kraftstasjon ved Sjursheimvatnet som for alternativ A1. Beregnet produksjon er 26,2 GWh og installasjon 12,0 MW.
B2. Planløsningen blir i det vesentlige som for B1, men avløpet fra de tre bekkene i Middagsskardet tas inn på tunnelen som i hovedalternativet. Produksjon og installasjon blir henholdsvis 37,1 GWh og 17,1 MW.
C1. I dette alternativet føres det overførte vatnet direkte til en kraftstasjon ved Storvatnet via tunnel og rør som vist. Hele tunnelen drives fra et tverrslag i Håkvikdalsbotn. Produksjon og ytelse blir
henholdsvis 27,8 GWh og 12,9 MW.
C2. I dette alternativet føres det overførte vatnet direkte til Storvatnet via tunnel og rør på motsatt side av dalen i forhold til C1. I alternativ C2-1 tas inn avløpene fra de tre bekkene som nevnt under
alternativ B2 inn på tunnelen, eventuelt også avløpet fra Gunnhildbekken. Beregnet produksjon er 41,3 GWh og ytelse 18,2 MW. I alternativ C-2 utnyttes bare vannet fra Tverrdalselva. Produksjon og ytelse blir henholdsvis 28,2 GWh og 12,8 MW.
Nedenforliggende bruk
Nedenforliggende bruk er Håkvik kraftverk som beskrevet ovenfor.
2.8 Øvrige tiltak i anleggs- og driftsfasene
Tiltak i anleggsfasen er gjort rede for i beskrivelsen foran. For driftsfasen foreligger ingen konkrete planer utover normal drift og vedlikehold av anleggene.
I tillegg til bygningskonstruksjonene vil de største permanente, landskapsmessige inngrepene være tippene i forbindelse med tunneldriften. Generelt vil massedeponering og utforming av tipper skje isamråd med NVE. Dette gjelder også massetak og steinbrudd.
Reguleringssonen for magasin Storvatnet vil variere på en annen måte gjennom året enn i dag. Det legges opp til et revidert reguleringsreglement hvor tappingen stanses fra 1. april og inntil vannstanden har nådd HRV - 5 m. Dette gir en betydelig tidligere oppfylling av magasinet.
Magasiner
Fyllingen i Storvatnet vil variere gjennom året før og etter overføring fra Tverrdalen. Kurvene viser beregnet, simulert fylling og virkelig, historisk fylling slik driftsstatistikken
viser.
Veier
Det må bygges ny vei fra Sjursheim i tilknytning til eksisterende vei via kraftstasjonen og videre til påhogget for overføringstunnelen til Tverrdalen. Mellom kraftstasjonen og tunnelpåhogget kan veien eventuelt være midlertidig i anleggsfasen.
Tipper
Det blir ett arbeidssted hvor det skal foregå tunnelarbeider. Det forutsettes lagt ut tipp nær
påhoggsstedet. Totale masser blir ca. 160 000 m3 utlagt i tipp uten komprimering. En del masser vil kunne bli brukt til elveforbygning eller eventuelt også brukes for arronderings- utfyllings- eller andre formål.
Massetak
Det blir ingen massetak, steinbrudd eller uttak av andre masser i forbindelse med utbyggingen.
Riggområder
Tilrigging vil skje i samarbeid med og etter entreprenørenes ønsker. Det antas at det vil bli etablert hovedrigg i Sjursheimområdet som vil betjene tunneldriften og bygging av Sjursheim kraftverk. Det vil bli mindre rigger i forbindelse med bygging av Nervatnet kraftverk og ved de veiløse
arbeidsstedene, så som inntak Tverrdalselva og bekkeinntakene i Middagsskardet.
Støy
Anleggsarbeidene vil foregå i tynt befolket, og til dels ubebodde områder. Bebyggelsen langs veien gjennom dalen vil bli noe berørt av anleggstrafikken.
Forurensende utslipp fra anleggsstedene til jord og vann i byggeperioden vil bli søkt spesiell
utslippstillatelse for og tatt vare på i overensstemmelse med de betingelsene som settes. Andre former for utslipp er neglisjerbare.
Det vil bli foretatt en beregning av hvilket støynivå det må påregnes fra aggregater det her er snakk om. Materialbruk, lydisolering og orientering av ventilasjonsåpninger vil bli tilpasset disse
beregningene slik at de grenseverdiene SFT angir blir oppfylt, og slik at bebyggelse og hytter blir skjermet. Det er etter hvert blitt opparbeidet betydelig erfaring for hvordan småkraftverk skal støydempes.
Kraftlinjer
Det forutsettes at de to kraftstasjonene tilknyttes eksisterende 22 kV ledning i Håkvikdalen via kabelforbindelser som følger veitraséene. Fra Sjursheim kraftstasjon blir lengden ca. 1 km og fra Nervatnet kraftstasjon ca. 300 m. Anleggskraft vil bli tatt fra eksisterende 22 kV nett i området.
3 MATERIALE OG METODER
3.1 Fastsatt utredningsprogram
Tiltaket er utredningspliktig etter plan og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger.
NVE fastsatte utredningsprogrammet for utbyggingen den 15.6 2008, med følgende utredningstekst for temaet vilt:
Vilt
Trekkveier for elg gjennom området skal beskrives kort og vurderes i forhold til tiltakene
Områdets verdi for ulike arter fugl, med vekt på rovfugl og ryper, skal beskrives ut fra eksisterende kunnskap og observasjoner i felt.
Hovedprinsippene i Statens veivesen Håndbok nr. 140: Konsekvensanalyser (Ikke prissatte konsekvenser) skal følges. Informasjon innhentes fra kommunen og lokalkjente.
3.2 Datagrunnlag
Denne fagrapporten baserer seg i stor grad på resultat fra feltkartlegginger foretatt i perioden 3.-5.7 2007. Dette materialet er supplert med opplysninger fra skrevne og muntlige kilder.
I tabell 3.1 er det en oversikt over de viktigste datakildene for rapporten.
Tabell 3.1. Viktig grunnlagsmateriale for rapporten
Type kilder Referanser
Kilder på nett Naturbasen; http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/
Artskart; http://artskart.artsdatabanken.no/
Inngrepsfrieområder; http://dnweb12.dirnat.no/inon/
Rapporter Strann et al. 2005. Viltkartlegging. Narvik kommune
Oversikt over viltforekomster unntatt offentligheten, kart fra Fylkesmannen i Nordland Feltarbeid 3. - 5.7. 2007
Personlige meddelelser Arild Bondestad, Jan Røssås, Geir Arnesen, Egil Sletteng, Gunnar Kristiansen, Terje Hansen, Hans Gundersen, Turid Strøm, Eivind Braseth, Kjell Gunnarsfelt, Håkon Pettersen, Odd Karstein Kiil, Oddbjørn Einarsen.
Materialet vurderes samlet sett som representativt for viltet i influensområdet.
3.3 Vurdering av verdier og konsekvenser 3.3.1 Enheter for datainnhenting
Vilt omfatter alle arter pattedyr, fugl, amfibier og krypdyr (DN 1996).
De viktigste viltområdene i kommunene kartlegges gjennom viltområdekartlegging, som er en metode for innsamling av opplysninger om viktige viltforekomster. Det er utarbeidet viltområdekart for de fleste kommuner i Norge, og kartleggingen skal gjennomføres i samsvar med DN-håndbok 11- 1996/2000 ”Viltkartlegging” (DN 1996). I foreliggende fagrapport er denne håndboka lagt til grunn for utvelgelse og vekting av områder.
Norsk rødliste for sjeldne og/eller truede arter ble revidert i (Kålås et al. 2010).
I tabell 3.2 er det gitt en oversikt over de ulike kategorier som nå er benyttet for inndeling av rødlistede arter. I prinsippet er arter som er plassert i kategorier høyt oppe på listen (som RE og CR) mer truet enn de lavere nede.
Tabell 3.2. Rødlistekategorier
Kode Kategorier Kommentar
EX UTDØDD (Extinct) Arter som er utdødd i vill tilstand EW UTDØDD I VILL TILSTAND
(Extinct in the wild) Arter som ikke finnes frittlevende, men der det fortsatt finnes individer i dyrehager, botaniske hager eller lignende.
RE REGIONALT UTDØDD
(Regionally extinct) En art er Regionalt utdødd når det er liten tvil at arten er utdødd fra aktuell region (her Norge). For at arten skal inkluderes må den ha vært etablert reproduserende etter 1800.
CR KRITISK TRUET
(Critical endangered) En art er Kritisk truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at et av kriteriene A – E for Kritisk truet er oppfylt. Arten har da extremt høy risiko for utdøing (50 % sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år)
EN STERKT TRUET (Endangered)
En art er Sterkt truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at et av kriteriene A – E for Sterkt truet er oppfylt. Arten har da svært høy risiko for utdøing (20 % sannsynlighet for utdøing innen 5
generasjoner, minimum 20 år)
VU SÅRBAR
(Vulnerable) En art er Sårbar når best tilgjengelig informasjon indikerer at et av kriteriene A – E for Sårbar er oppfylt. Arten har da høy risiko for utdøing (10 % sannsynlighet for utdøing innen 100 år)
NT NÆR TRUET
(Near threatened) En art er Nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller V, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå eller i nær fremtid.
DD DATAMANGEL
(Data deficient) En art settes til kategori Datamangel når ingen gradert vurdering av risiko for utdøing kan gjøres, men det vurderes som meget sannsynlig arten ville blitt med på Rødlista dersom det fantes tilstrekkelig med informasjon.
3.3.2 Verdisetting av vilt
NVE´s veileder nr. 3 er lagt til grunn for verdisetting av viltområder i influensområdet. Inndelingen som her er benyttet er i stor grad i samsvar med metoder for verdisetting som er presentert i Statens Veivesen håndbok 140, om konsekvensanalyser (Statens Veivesen 2006). I tabell 3.3 er det en oversikt over de kriterier i rapporten som omhandler vilt basert på NVE sin veileder. Ved vektingen av arter og funksjonsområder er DN-håndbok nr. 11 ”Viltkartlegging” lagt til grunn. I DN-håndboka er vektingen av arter og funksjonsområder ført til en skala fra 1 – 5, der 5 er de viktigste artene/områdene.
Rødlistede arter vil stor sett ha den høyeste vektningen.
For rødlistede arter er verdisettingen i NVE´s veileder basert på ny rødliste utarbeidet av
Artsdatabanken i 2010 (Kålås et al. 2010). Rødlistearter er verdisatt med stor eller middels verdi.
Tabell 3.3. Kriterier for verdisetting av viktige områder for vilt (etter Statens Veivesen 2006)
Tema/verdi Liten verdi Middels verdi Stor verdi
Arts-
og individmangfold
Områder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 1
Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk.
Leveområder for arter som har kategori RE, CN, EN og VU på rødlisten
Leveområder for arter som står oppført på den fylkesvise rødlista Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3
Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk
Leveområder for arter som har kategori NT og DD Områder med flere rødlistearter i lavere kategorier
Registrert viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5
Tabell 3.3 legger i stor grad opp til at vektingen av viltområdene/artene gir seg selv dersom en følger DN-håndbok 11. For områder med stort artsmangfold må det imidlertid gjøres en mer skjønnsmessig vurdering. I denne rapporten er områder med stort artsmangfold valgt ut med grunnlag i artenes sjeldenhet, tetthet og konsentrasjoner (antall). Summen av disse forhold kan defineres som diversitet.
I mangel av metodiske takseringer er forekomsten av arter og deres tetthet skjønnsmessig vurdert i felt. For arter som er knyttet til vann og vassdrag vil en gjennomgang av områdene gi relativt pålitelige resultater. Arter knyttet til mer uoversiktlige habitater, som skog, er vanskelige å kvantifisere og sammenligne uten bruk av vitenskapelige og sammenlignbare metoder. Skogområdenes tettheter av fugl er uansett vanskelige å sammenligne med andre områder uten omfattende geografiske
kartlegginger. Hvilke områder som er viktige med tanke på tetthet kan derfor være vanskelig å identifisere. I denne rapporten er vurderingene av områdene primært basert på en skjønnsmessig vurdering av artsfordeling og tetthet basert på erfaringsbakgrunn fra en rekke tilsvarende områder i Norge. Der artsmangfold og tetthet synes å fremheve seg i en større sammenheng er området fremhevet som viktig. Likeså er forekomsten av mer uvanlige arter spesielt fremhevet
Ved vassdragsutbygginger er det viktig å identifisere områder med nøkkelfunksjoner og som huser sjeldne og truede arter. Våtmarksområder er her lettere å kvantifisere for for eksempel fugl, da de er mer oversiktlige enheter enn naturtypen skog. Områdene er vurdert og vektet i forhold til den erfaringsbakgrunn som forfatteren innehar fra et stort utvalg av fugleområder i Norge. For å vekte lokaliteten i en lokal/regional sammenheng er også Strann et al. (2005) benyttet.
3.3.3 Metoder for konsekvensutredning
Konsekvensvurderingene i denne rapporten er basert på metodikk som er beskrevet i Statens veivesens håndbok 140 (2006). Denne metodikken er stort sett den samme som anbefales av NVE og DN
(Brodtkorb & Selboe 2004).
Forutsetningene for å komme fram til en vurdering av konsekvensen er en systematisk gjennomgang av:
1. Verdi, uttrykt som tilstand, egenskaper eller utviklingstrekk for vedkommende interesse/tema i det området prosjektet planlegges.
2. Virkningsomfang, dvs. hvor store endringer tiltaket kan medføre for vedkommende interesse/tema.
Kriteriene i tabell 3.5 er da retningsgivende for tema vilt.
Tabell 3.5. Kriterier for å bedømme omfanget for biologisk mangfold (etter Statens Veivesen 2006) Omfang/tema Arter (planter og dyr)
Stort positivt Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår
Middels positivt Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår
Lite/intet Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forverre deres vekst- og levevilkår
Middels negativt Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forverre deres vekst- og levevilkår
Stort negativt Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forverre deres vekst- og levevilkår
3. Konsekvensen, som fastsettes ved å sammenholde opplysninger om berørte områders verdi, samt omfanget av tiltakets effekt.
Figur 3.1 viser den konsekvensmatrise som er brukt i vurderingene. Konsekvensen er her en syntese av områdets/ressursens verdi og omfanget av den effekt som tiltaket har for det aktuelle
objektet/området.
Figur 3.1 Konsekvensmatrise (fra Statens Veivesen 2006)
4 AVGRENSING AV INFLUENSOMRÅDET
Med influensområdet menes de områder der det er forekomster som kan bli påvirket av utbyggingsplanene.
Influensområdet for vilt vil være avhengig av hvilke forekomster som finnes i området. For viltet vil lokale påvirkninger kunne forplante seg til tilgrensende områder, og dermed gi virkninger i et større influensområde. Ulike viltarter vil ha forskjellig toleranse ovenfor inngrep og forstyrrelse. I
utgangspunktet vil de mest påvirkede områder for vilt ligge i tilknytning til tiltaksområdene og deres umiddelbare nærhet.
En konservativ avgrensing av influensområdet for vilt tilsier at dette vil kunne strekke seg minst 1 km fra tiltaksområder og områder som fysisk vil bli påvirket av utbyggingen. For arter med store
territorier vil en vassdragsutbygging teoretisk sett kunne påvirke forekomster i hele territoriet for den aktuelle art. For de fleste forekomster av vilt vil imidlertid kun forekomster i tiltaksområdene, direkte effektområder og tilgrensende arealer bli påvirket.
Utbyggingen av Håkvikvassdraget og overføringen av Tverrdalselva vil medføre endringer i vannføring og vanndekket areal i begge vassdragene. Utbyggingen av Tverrdalselva vil påvirke vassdraget nedstrøms elva helt til Beisfjorden, men nedstrøms Tverrdalselva vil den reduserte vannføringen kun utgjøre en liten del av vannforekomstene.
Videre vil inngrepsområder som inntakspunkt, vei og kraftstasjon inngå i influensområdet.
Utbyggingen vil også medføre forstyrrelser i tilknytning til anleggsarbeid og bruk av anleggsveier i driftsfasen.
5 STATUS OG VERDI
5.1 Naturgrunnlaget 5.1.1 Landskap og berggrunn
Tiltaksområdene er naturgeografisk knyttet til landskapsregionene 36 ”Høgfjellet i Nordland og Troms” og 32 ”Fjordbygdene i Nordland og Troms” (Puschmann 2005).
Region 36 er en samlegruppe for indre fjellområder i Nordland og Troms med dominerende høyalpine trekk. Regionen strekker seg fra sør i Nordland til nord i Troms, og danner i stor grad grensefjellene mot Sverige. Regionen dekker en variert berggrunn, men med kambro-silurske
bergarter som dominerende. Innenfor regionen ligger også Nordlands granittområder, der markerte og snaue tinder dominerer. Her inngår også områder med viddepreg. I og ved tiltaksområdet preges det høyereliggende landskapet av tinder, men området har et generelt åpent preg og med stort sett myke terrengkurver.
Fjellene er til dels blankskurte, med bratte fjellveiger. Løsmasser er generelt sparsommelig i de høyereliggende områder, men i tilknytning til elver er det en del moreneavsetninger. Innslaget av storsteina ur er også betydelig enkelte steder, blant annet i den høyereliggende delen av Skamdalen (figur 5.1), som inngår i denne regionen.
Region 32 omfatter landarealene mellom region 36 og fjordene, samt fjordene. I tiltaksområdet inkluderer regionen Skamdalen, Håkvikdalen og arealene mellom Håkvikdalen og Beisfjorden.
Regionen omfatter et stort spenn av landformer, fra alpine områder til det lavereliggende
fjordlandskapet med kulturlandskap og landgrunne elvemunninger. Dette spennet illustreres godt i
tiltaksområdet, der regionen spenner over dype fjordarmer (Beisfjorden), U-daler (Skamdalen) og arealer med mykere linjer der skog og kulturlandskap inngår (Håkvikdalen). Regionen inkluderer også betydelige arealer med glaciale og alpine fjellformasjoner. Lokalt ved tiltaksområdet er disse
representert i fjellområder som grenser til Håkvikdalen. Vassdragene i regionen er overveiende korte, og munningene av vassdragene er stort sett flate elveoser i tilknytning til gruntvannsområder. I regionens dalbunner er det overveiende rikelig med løsmasser, så også i Skamdalen og Håkvikdalen.
Figur 5.1. Indre delen av Skamdalen preges av høye fjelltopper og bratte dalsider
Bosetningen i tiltaksområdene er knyttet til de lavereliggende deler av dalene, og spesielt i tilknytning til fjordene. Skamdalen er uten fast bosetning, men ved Beisfjorden er det tettsteder ved Fagernes (munning) og Beisfjord (fjordbunn). I Håkvikdalen er det overveiende spredt bosetning i hele dalen.
Noen hytter finnes ellers i Skamdalen og i tilknytning til Håkvikdalen.
I tilknytning til bebyggelsen er det noen jordbruksområder, men denne delen av Narvik kommune har relativt begrensede arealer med oppdyrkede arealer.
Tiltaksområdene ligger i et geologisk område preget av grunnfjellbergarter. Hele Skamdalen og tilgrensende fjell, heriblant tiltaksområdet ved Tverrelvdalen, har berggrunn som består av granitt.
Dette er en slitesterk og næringsfattig bergart som gir grunnlag for surt jordsmonn og overveiende fattig vegetasjon. Store deler av Håkvikdalen og tilgrensende fjellområder skiller seg geologisk fra Skamdalen med rikere bergrunn. I dalbunnen i Håkvikdalen ligger tykke lag med morenejord og leire (laveste partier). Håkvikdalen og omkringliggende fjell har ellers fyllitt som berggrunn. Denne bergarten har høyere næringsinnhold enn granitten som finnes i Skamdalen, noe som reflekteres godt i et rikere og frodigere planteliv.
5.2 Inngrepsstatus
En viktig faktor for forekomsten av enkelte viltarter er avstanden til bebyggelse og menneskelig aktivitet. Tiltaksområdet er preget av lav utnyttelsesgrad og begrenset med bosetning og hytter.
Området er også lite benyttet til friluftsliv og ferdsel. Det moderate inngrepsregimet i denne delen av kommunen illustreres av at store arealer inngår som inngrepsfrie naturområder. I tilknytning til Skamdalen inngår både sone 1 områder (3-5 km fra nærmeste tyngre tekniske inngrep) og villmarkspregete naturområder (< 5 km fra nærmeste tyngre tekniske inngrep). Med grunnlag i overnevnte forhold er influensområdet for vilt preget av lite forstyrrelse og et begrenset
inngrepsregime. Utbredelsen av inngrepsfrie naturområder i og ved tiltaksområdene er vist med figur 5.2. Som det fremgår av figuren er de inngrepsfrie naturområdene primært knyttet til høyereliggende arealer. Skamdalen og Håkvikdalen er stort sett fri fra inngrepsfrie naturområder på grunn av veier, vassdragsutbygging og kraftledninger.
Figur 5.2. Utbredelsen av inngrepsfrie naturområder i og ved tiltaksområdene. Inngrepsfrie naturområder fremgår med grønn farge, med sone 2 områder (1-3 km fra inngrep) som lys grønne, sone 1 områder (3-5 km fra inngrep) som mellomgrønne og villmarkspregete områder som mørkt grønne. Aktuelle inngrepsområder som vil kunne påvirke utbredelsen av inngrepsfrie naturområder er vist med rød stipling
5.3 Viltet i influensområdet 5.3.1 Kunnskapsstatus
Influensområdet vurderes som tilfredsstillende undersøkt for vilt. Ved siden av feltarbeidet er områdene relativt godt kjent for vilt gjennom viltkartlegging (Strann et al. 2005) og gjennom
registreringer utført av viltinteressert lokalbefolkning. Feltarbeidet dekker primært funksjonsområder for vilt i sommerhalvåret, mens opplysningene fra ressurspersoner og viltkart omfatter til dels hele året. Under befaringen ble også områdenes potensial som funksjonslokaliteter for vilt gjennom hele året vurdert Befaringen vil slik sett også være en viktig del av kvalitetssikringen av opplysninger fra lokalbefolkningen.
5.3.2 Beskrivelse av viltet i tiltaksområdene
Ulike fugler og pattedyr har artsspesifikke krav til leveområder, dvs. at artene finner sine egne nisjer i naturen. Generelt sett vil et variert naturgrunnlag gi grunnlag for et større spekter med nisjer
sammenlignet med ensformige naturområder. Dette betyr at artsmangfoldet normalt er større i et variert landskap enn i et homogent landskap. Enkelte naturtyper kan likevel fremheve seg kvalitativt gjennom gunstige næringsforhold, beliggenhet og/eller utforming. Slike områder kan derfor i seg selv huse et langt større mangfold enn vesentlig større arealer av nærliggende området. Typiske eksempler på slike lokaliteter er våtmarksområder som rike kulturlandskapssjøer og gruntvannsområder. Der næringsforholdene er spesielt gunstige vil det gjerne også samle seg mye vilt.
Influensområdet preges ellers av skog og fjell. Disse naturtypene har en relativt sammenhengende og ekstensiv forekomst der de finnes, og store deler av influensområdet er relativt lite oppsplittet av inngrep eller kulturpåvirket.
Håkvikdalen og tilgrensende fjell
Håkvikdalen er en relativt frodig fjelldal som er preget av store morene- og leireavsetninger i
dalbunnen. Dalbunnen preges at flere vann, der spesielt magasinet Storvatnet dominerer omgivelsene lokalt i dalen. Magasinet har en stor reguleringshøyde, noe som gjør at store arealer med grus og sand blir avdekket under perioder med nedtapping. På tross av disse forholdene har magasinet likevel en betydning som hekke- og rasteområde for noen vadefugler. Sandlo og strandsnipe ble registrert her med minst 2 hekkende par. Videre ble det sett både gluttsnipe og småspove som var nede ved vannet for fjærstell og vask.
En rekke fjellbekker renner ned i Håkvikdalen, og samles i den sentrale vannstrengen i dalbunnen.
Flere av bekkene renner ned i magasinet Storvatnet, men oppstrøms Sjursheimvatnet drenerer Storelva flere av fjellbekkene i den indre delen av dalen. Figur 5.3 illustrerer de tre parallelle bekkene som renner ned fra sørsiden innerst i dalen, og som er inkludert i utbyggingsplanene.
Figur 5.3. Tre parallelle bekker innerst i Håkvikdalen som inngår i utbyggingsplanene
I dalbunnen av Håkvikdalen inngår også Nervatnet (figur 5.4), Litlavatnet og Sjursheimvatnet. I motsetning til Storvatnet, så er dette vann med større eller mindre innslag av littoralvegetasjon.
Spesielt fremheves Nervatnet som et vann med frodige kantsoner av siv, starr og gress. Denne
lokaliteten fremhever seg også med et relativt rikt fugleliv. I begynnelsen av juli 2007 ble det sett flere andearter og smålom på denne lokaliteten. Også Litlavatnet og forlengelsen Sjursheimvatnet har et
visst potensial for å huse hekkende vannfugl og vadefugl. Her ble det registrert laksand (par), strandsnipe (2) og fossekall (1). Sistnevnte hekker trolig i området. Elvene i Håkvikdalen er ellers overveiende små og synes ikke å ha noen spesiell betydning for viltet.
Korte elvestrekninger forbinder ellers vannene i Håkvikdalen. Nedstrøms Nervatnet er elva tørrlagt som en følge av vassdragsutbyggingen i dalen. I Håkvikdalen renner mange bekker ned dalsidene.
Det ble sett lite vilt i og ved elvene i denne sentrale vannstrengen. Fossekall ble registrert ved to av de undersøkte bekkene som drenerer til Håkvikdalen, samt i en aktuell hekkebiotop like nedstrøms Litlavatnet. Ingen reirplasser eller hekkelokaliteter ble lokalisert, men det må antas at fossekallen hekker flere steder i dalen. Videre ble en kvinand og en strandsnipe sett i Håkvikelva mellom Storvatnet og Nervatnet. Ingen pattedyr ble registrert i tilknytning til elver og bekker i Håkvikdalen.
Figur 5.4. Nervatnet er en lokalt viktig lokalitet for vannfugl
I Håkvikdalen er det relativt store områder med myr i den lavereliggende delen av dalen. Store deler av myrarealet består av små bakkemyrer i mer eller mindre skogkledde arealer. Noen større flatmyrer ligger ellers i den østlige delen av dalen. Flere av de større myrene i Håkvikdalen ligger i viktige lokale leveområder for elg, og både vier og furu på myrene er næringsplanter for elgene. Myrene i Håkvikdalen var ellers relativt fattige på våtmarksfugler. Et fåtall såerler, gluttsniper og småspover ble registrert her, men ingen konsentrasjoner av vadere tilsvarende det som kan finnes andre steder i regionen.
Skogen i Håkvikdalen preges av relativt ordinære forekomster, der verken kontinuitet eller rikhet fremheves. Bjørkeskog dominerer, men spesielt i de indre deler av Håkvikdalen er furu vanlig på de skrinneste arealene. Skogen i influensområdet er overveiende småvokst og ikke spesielt gammel. De rikeste skogene synes å være knyttet til de sørvendte lisidene i Håkvikdalen. Her inngår også noe edelløvskog i de solvarme skråningene, og vegetasjonen er lokalt preget av mye høgstauder. Disse skogområdene er viktige leveområder for flere fugler – spesielt spurvefugler. I skogliene nord for Storvatnet ble det registrert et relativt stort artsmangfold, med arter som hagesanger, gulsanger, løvsanger, gransanger, munk, bjørkefink, bokfink, rødvingetrost, gråtrost, rødstrupe, gjerdesmett m. fl.
Disse skogliene er også viktige områder for hjortedyr som elg og rådyr. Elg synes også å ha bra forekomst i den øvre delen av Håkvikdalen, som har større områder som er relativt lite påvirket av
inngrep og forstyrrelser. Ugler som haukugle og perleugle skal hekke i Håkvikdalen, men ingen av disse ble observert under feltarbeidet.
Skoggrensen i influensområdet går på 550 - 600 moh. Skogen i øvre høydesoner opp mot fjellet består hovedsakelig av lavvokst bjørk. Fjellområdene er preget av fast vegetasjonsdekke, med kortvokst lyng-, mose- og lavdekke. Områdene har stort sett myke topografiske linjer, med lite brattberg og skrenter, men med relativt store områder med grusavsetninger. Det ble ikke rovfugl i Håkvikdalen under befaringen. Området vurderes å ha et visst potensial for både klippe- og skoghekkende dagrovfugler. Brattveggene er overveiende slette og til dels fuktige, noe som gjør store områder uegnet for klipperhekkende arter som kongeørn, fjellvåk og falker. På viltkartet er det opplyst at kongeørn skal hekke i området, men dette betviles av lokalkjente ornitologer.
De høyeste toppene vest for Håkvikdalen ligger på vel 1 000 moh, mens fjellområdet øst for dalen, mot Beisfjorden, er noe mer lavereliggende. I dette området inngår også noe skog i forsenkninger og små dalganger. Fjellområdene mellom Håkvikdalen og Beisfjorden er preget av fast mark, med lavt innslag av myr. I tilknytning til vann inngår imidlertid begrensete partier med myrlendt mark og sump.
Viltet i fjellområdet mellom Håkvikdalen og Beisfjorden er relativt variert, med innslag av flere rovfugler, hønsefugl, vadefugl, fiskemåker, lom og flere arter spurvefugl. I de små og delvis skogkledde dalgangene som krysser høydedraget har elg viktige sommerbeiter. Her finnes også et fåtall vadefugler og noen spurvefugler. Vadefuglene heilo og rødstilk er fåtallig forekommende i tilknytning til vann i dette området. I områder med vier inngår også spurvefuglen sivspurv. Flere sjeldne fugler skal ellers hekke på dette fjellområdet, blant annet storlom, smålom, fjelljo (Strann et al.
2005). Et par storlom ble observert i et potensielt hekkevann den 4.7.07. Denne lokaliteten er av Strann et al. 2005 registrert som hekkeplass for smålom. Det ble ikke observert fjelljo eller smålom i fjellområdet sommeren 2007.
Fjellområdet mellom Beisfjorden og Håkvikdalen er et potensielt viktig nærings- og hekkeområde for rovfugl. Under feltarbeidet sommeren 2007 ble det registrert klar hekkeatferd hos både fjellvåk og tårnfalk i klippeveggene som grenser til Beisfjorden (figur 5.5). Området har ellers bra potensial for klippehekkende rovfugl, blant annet også for kongeørn og havørn.
Figur 5.5. De bratte fjellsidene knyttet til Beisfjorden har bra potensial for hekkende rovfugler.
Skamdalen og Tverrdalselva
Skamdalen skiller seg fra Håkvikdalen ved å være en smalere dalgang og med brattere dalsider enn Håkvikdalen. Skamdalen er en typisk U- formet dal, som er formet av isens bevegelser i den
kvartærgeologiske tidsepoken. Sentralt i Skamdalen renner Skamdalselva, som er et relativt markant landskapselelement og som preger opplevelsen av dalen. Skamdalselva har sin opprinnelse i
Skamdalsvatnet som ligger i indre delen av dalen. Nedstrøms dette vannet renner elva rolig og med et visst meandrerende preg. På denne strekningen inngår også noen større loner, der elva til dels deler seg. Der dalen utvider seg i midtre deler skråner terrenget i dalbunnen noe nedover, og elva går her over i stryk. I nedre delen av dalen åpner dalen seg mot Beisfjorden og elva flyter her relativt bred og rolig på den siste kilometeren.
Generelt sett synes Skamdalselva og Skamdalsvatnet ikke å ha en viktig betydning for vannfugl. Det ble registrert noen få vannfugler i tilknytning til Skamdalselva og Skamdalsvatnet. I elva ble det registrert to par hekkende rødstilk på holmer i nedreSkamdalsevatnet. Her ble også krikkand og strandsnipe registrert. Flere strandsniper ble ellers registrert langs bredden av Skamdalsvatnet og i den nedre delen av elva. I strykene ved laksetrappene ble det ellers observert fossekall. Denne arten må antas å hekke i hovedelva. I nedre delen av elva ble det ikke sett vannfugl. Spurvefuglen linerle hekker ellers flere steder i tilknytning til Skamdalselva.
Bortsett fra sporfunn av mink på sandbankene ved nedre delen av elva, ble det ikke registrert pattedyr med tilknytning til vassdrag i Skamdalen. Skamdalen har begrensede forekomster av myr og sumpig mark i forbindelse med vann og elva i dalbunnen. Også disse områdene er viktige for enkelte vadere og spurvefugler, samt at elg gjerne beiter vannvegetasjonen her.
De bratte fjellveggene i Skamdalen har bra potensial for klippehekkende rovfugler. Det skal være registrert både jaktfalk og kongeørn i dalen i hekketiden. Under feltarbeidet i 2007 ble det imidlertid ikke sett andre rovfugler enn dvergfalk. Arten ble registrert hekkende i et furutre nede i dalbunnen.
Skamdalen er overveiende dekket av skog i dalbunn og nedre lisider. Bjørk er dominerende treslag, men også furu, rogn og selje er vanlige treslag. I skogområdene hekker flere arter spurvefugl.
Løvsanger, bjørkefink, munk, bokfink, rødstrupe, gjerdesmett, hagesanger, trepiplerke er vanlige arter her i hekketiden. Lirype trekker ned i dalen vinterstid, men skal ikke være vanlig hekkefugl i den nedre delen av dalen. Flere arter pattedyr inngår også her med helårs forekomst, blant annet rødrev, hare, mår, ekorn. Rådyr og elg finnes også i dalen, men er primært knyttet til området vinterstid.
Ved utløpet av Skamdalselva innerst i Beisfjorden er det store gruntvannsområder (figur 5.5). Dette området huser i perioder av året bra mengder med ender, vadere, måkefugler og andre fuglegrupper.
Under feltarbeidet i begynnelsen av juli ble det registrert hekkende tjeld og fiskemåke i dette gruntvannsområdet. Flere titalls med terner drev med næringssøk her, mens både gråhegre og flere måkearter ble registrert.
Tverrdalselva drenerer arealer fra høyalpine fjellområder på over 1 400 moh til Skamdalsvatnet på 180 moh. Elva har sin opprinnelse innerst i den treløse Tverrdalen, i ca 1 000 meters høyde. Tverrdalen er en åpen høyereliggende fjelldal som er preget av store moreneavsetninger (figur 5.6). Dalen har en slakt skrånende lengdekurve, og elva renner her rolig gjennom dalbunnen på en strekning av nærmere 8 km. På de siste to kilometerne tipper elva utfor de bratte lisidene i Skamdalen før den renner inn i Skamdalsvatnet. På denne strekningen endrer elva karakter fra å være stilleflytende til å gå over i stryk og fossefall (figur 5.7). Denne delen av elva fremstår både som et merkbart visuelt og hørbart innslag i Skamdalen. På lengre strekninger i dalsidene brer elva seg over store berg og danner fossevifter.
Figur 5.6. Moreneavsetninger preger større arealer ved øvre Tverrdalselva. Her like ovenfor inntaksområdet.
Figur 5.7. Tverrdalselva renner stri over berg i øvre del av lisida i Skamdalen
