Velkommen – Løst og fast

Velkommen – Løst og fast

Sole, 25. august juli 2016

Otto Galleberg, fagsjef jordbruk og

næringsutvikling

Kommune- og

regionprosessen

1. Fylkesmannsembetets framtid

1. Presentert 3 scenarier:

1. Dagens fylkesstruktur 2. Regionmodell

3. Landsdelsmodell

Regjeringen bestemmer….

Kurs- og

kompetanseutvikling

25/9-1/10: Økouka i Buskerud

13. oktober: Matseminar, verdens matvaredag, Sundvollen Slutt oktober…: Hydroteknikk-samling

10.-11. November: KOLA-Viken-samling, Gardermoen

Nyansatte

Fm: Bare de samme gamle….., men Else Høstmælingen har blitt pensjonist, så juristoppgavene dekkes nå av Ingebjørg Haug og Linda Boldvik (her). Begge tilhører FM sin KJUB- avdeling.

Kommunen: Ringerike og Hole: Mathea Storihle……

Revisjon av RMP

Inneværende programperiode snart over (2013-16, forlenget 2017)

1. Evaluering. Hvordan?

1. Regionale møter

2. Prosess med faglagene

2. Ny RMP (2018 – 21)

1. Høring

RMP – føringer

1. Nasjonalt miljøprogram

A. Skal også revideres B. Kommer når?

• Redusere forurensning

A. Avrenning til vassdrag og kyst

a) priorterte områder b) andre områder

B. Utslipp til luft – miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel C. Redusert bruk av kjemiske plantevernmidler

• Ivareta kulturlandskapet

Søkere til RMP

KRAV:

1. Foretak som fyller kravene til å kunne søke produksjonstilskudd

2. Beitelag

Ca. 22 mill kr (2015)

Forurensingsordninger i Buskerud 2013 - 2017

1. Ingen/utsatt jordarbeiding 2. Direktesådd høstkorn

3. Fangvekster

4. Grasdekte vannveier 5. Vegetasjonssone

6. Andre grasdekte arealer

7. Stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder 8. Vedlikehold av fangdammer

9. Miljøavtale: Optimal tildeling av mineralgjødsling Bedret jordstruktur

10. Utslipp til luft

Optimal bruk av mineralgjødsel i korn og potet i vekstsesongen

Formål: Tilpasse tilleggsgjødslinga etter plantenes behov for å hindre avrenning og overgjødsling

Tiltak: Bruk av utstyr for presisjonsgjødsling som automatisk varierer tilført gjødselmengde ut fra plantenes målte behov

Vilkår: Utstyret skal brukes på samtlige overgjødslinger. Må kunne

dokumenter bruk gjennom eget utstyr, eller dokumentasjon på at slikt utstyr er brukt på omsøkt areal.

Tilskudd: Foreløpig sats kr 20 pr dekar

Dokumentasjon må ligge til grunn, dvs et dokument der tiltak, formål etc

framgår. Skal oppbevares av foretaket og forevises kommunen eller

fylke ved ev. kontroll

Miljøavtalen

I Buskerud 2 trinn:

1 Optimal bruk av mineralgjødsel 2 Bedret jordstruktur i grønnsaker

Miljøavtalen trinn 1 og 2: Beskrivelse av de to forskjellige ordningene med vilkår etc

Foretak krysser av for trinn 1 og/eller trinn 2, signere og

oppbevarer avtalen på bruket for ev. kontroll

Hele rapporten kan leses på

• www.fylkesmannen.no

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2016

Sole, 25.8.2016 Ragnhild Skar

Produksjonstilskudd – satsendringer tilskudd til husdyr

 Satsøkninger i de laveste intervallene for melkeku og sau – for å styrke økonomien for små og mellomstore bruk.

 Reduksjon for avlsgris og slaktegris

 Satsøkning bikuber

Produksjonstilskudd – satsendringer driftstilskudd

 Satsene er økt for å jevne ut inntektsmulighetene for små og mellomstore bruk

Produksjonstilskudd – satsendringer dk-tilskudd

 Frukt: Satsøkning i sone 2-5

 Satsøkning for pressfrukt

 Bær: Satsøkning i sone 4-7

 Ldir har fått i oppdrag av avtalepartene å vurdere dagens bestemmelse om tilskuddsgrunnlag (tilskudd gis i dag kun for produkter levert til godkjent omsetningsledd.

Produksjonstilskudd – satsendringer dyr på beite

 LMD har varslet at det kan bli aktuelt med mulige forenklinger i beitetilskuddene.

Produksjonstilskudd – satsendringer ak-tilskudd



Kulturlandskapstilskudd

 Arealtilskudd

• Endringer for grovfôr og korn.

• Ellers ingen endringer.

Produksjonstilskudd – satsendringer økologisk

Produksjonstilskudd - regelendringer



For foretak med rugeeggproduksjon som på registreringsdatoen har opphold mellom to innsett av høner: Tilskudd beregnes på grunnlag av antall høner oppgitt ved forrige registreringsdato (lik som

bestemmelsen som allerede er der for konsumegg-produsenter).



Den japanske kjøttferasen Wagyu er tatt inn i listen over storferaser

som regnes som kjøttferase i produksjonstilskuddssammenheng.

Produksjonstilskudd – tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser



Bestemt i fjorårets jordbruksoppgjør at ordningen for bevaringsverdige husdyrraser som flyttes fra regionale miljøtilskudd til

produksjonstilskudd.



Utformingen er nå bestemt:

• Tilskudd til bevaringsverdige raser av storfe

• Tilskudd til bevaringsverdige raser av sau

• Tilskudd til bevaringsverdige raser av geit

• Tilskudd til bevaringsverdige raser av hest



Søkes om ved søknadsomgangen i januar 2017, seinere i oktober.

Produksjonstilskudd – tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser

Bevaringsverdige raser av storfe



Definisjonene i den nasjonale ordningen videreføres



Kravet til maksimalt kalvingsintervall økes fra 15 til 18 måneder

• Melkeku: Ku som har kalvet i løpet av de siste 15 måneder (18 måneder for kyr av bevaringsverdig rase) og som er i melkeproduksjon hos foretak som enten har disponibel kvote eller lokalforedlingskvote.

• Ammeku: Ku som har kalvet i løpet av de siste 15 måneder (18 måneder for kyr av bevaringsverdig rase), men som ikke er melkeku.

Gjelder også for husdyrtilskudd for ammeku/melkeku.



Satsen økes med 700 kr, til 2 900 kr per dyr.

Produksjonstilskudd – tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser

Bevaringsverdige raser av sau



Sau over 1 år



Av rasene blæset, dala, fuglestadbrogete, gammelnorsk spæl, grå



Individet må være registrert med låst rasekode i Sauekontrollen



Tilskuddssats: 200 kr per dyr

Produksjonstilskudd – tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser

Bevaringsverdige raser av geit



Ammegeit



Av rasen kystgeit



Individet må være registrert med låst rasekode i Ammegeitkontrollen



Tilskuddssats: 500 kr per dyr

Produksjonstilskudd – tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser

Bevaringsverdige raser av hest



Unghest under 3 år



Av rasene nordlandshest/lyngshest, fjordhest, dølahest



Individet må være stambokført (rasegodkjent) og har fått utstedt hestepass



Tilskuddssats: 1 000 kr per dyr

Velferdsordninger



Ferie og fritid

• Ingen satsøkninger

• Maksimalbeløpet – ingen endring



Sykdom mm

• Maksimal dagsats øker fra kr 1500 til kr 1530.



Tidligpensjon

• Ingen nevneverdige endringer

Regionale miljøtilskudd



Bevilgningen til Buskerud er redusert fra 22,3 mill kr i 2016 til 22,0 mill i 2017.

• Reduksjon som følge av at tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser er flyttet til produksjonstilskudd og at det ikke lenger gis tilskudd til ingen/utsatt

jordarbeiding i erosjonsklasse 1 og 2 i ikke prioriterte områder.



Grunnet utvikling av eStil som forvaltningssystem for produksjonstilskudd og arbeidet med samordning med RMP, forlenges inneværende RMP-

periode (2013-2016) til å gjelde ut 2017.

Diverse



Friskere geiter – kompensasjonstilskudd er nå avviklet. 2016 er siste år med utbetaling av kompensasjonstilskudd. Søknadsomgangen i januar 2016 var derfor siste søknadsomgang med kompensasjons- tilskudd til deltakere i prosjekt Friskere geiter.



SMIL – uendret ramme, dvs. 95 mill kr på landsbasis.

• Ordningen utvides slik at det fra 2017 også kan gis tilskudd til eiere av landbrukseiendom selv om eierne ikke er berettiget produksjonstilskudd såfremt det foregår tilskuddsberettiget produksjon på eiendommen.

• Hydrotekniske tiltak gis større prioritering ved fordeling av midler.



Tilskudd til drenering – redusert fra 80 mill kr (2016) til 58 mill kr (2017).



Investeringsstøtte til tiltak i beiteområder – rammen økes fra 9 mill kr til 10 mill kr på landsbasis.



Støtte til verdensarvområdene og utvalgte kulturlandskap – rammen

økes fra 9 mill kr til 9,5 mill kr på landsbasis.

Søknadsskjemaet



Ingen nye koder



Tidligere kode 117 og 853 er vekk

Wespa



Arkfane 7, Egenerklæring, Driftsfellesskap

Det er (som i 151620) lagt til funksjonalitet for avkrysning for «Hvis ja:

Foretakene i driftsfellesskapet leverer felles søknad eller foretakene får til sammen lik utbetaling ved å søke separat som om de hadde søkt samla.

Søknaden kan gå til sentral utbetaling.»



Endringer i kontroller

Disse er nå stoppende feil (også for foretaket):

• FEIL: Kode 058 - Søknaden er uten opplysninger om dyretall og vekster. Det må fylles inn opplysninger for at søknaden skal kunne sendes inn.

• FEIL: Kode 107 - Areal fordelt på vekster - Summen av areal fordelt på vekstgrupper (kode 210 -> 294) er ulik summen av areal foretaket disponerer i AK-sone 5. Fordelt areal =10. Disponert =40

Behandling av klagesaker

Rådgiver Linda Boldvik

Hvilke tilfeller skal vurderes som klage:

• Klage på vedtak om tilskudd

• Endret søknad i etterkant av vedtak

• Ved misnøye med feilmeldinger bør kommunen veilede søker og eventuelt bidra til at

feilsituasjon rettes opp før utbetaling av

tilskudd

Saksgang ved klagesak:

• Klage sendes kommunen

• Kommunen foretar forberedende

klagesaksbehandling, dette innebærer

– Vurdere om klagen skal avvises – Realitetsvurdere klagen

Resultatet av forberedende klagebehandling:

– Dersom klagen ikke tas til følge oversendes klagen til Fylkesmannen for behandling

– Dersom klagen tas til følge fattes nytt begrunnet

vedtak med ny klagemulighet

Saksgang ved klagesak:

• Dersom klager gis medhold betales eventuell økning av tilskudd av Fylkesmannen

• Ved klage på dispensasjon sendes klagen til Fylkesmannen – Landbruksdirektoratet er klageinstans.

• Dersom Fylkesmannen har grepet inn og omgjort kommunens vedtak er

Landbruksdirektoratet klageinstans

• Vedtak i klagesak er endelig

Hva skal klagen inneholde, § 32

Skal:

• Undertegnet eller autentisert

• Nevne det forhold som det klages over

• Nevne den endring som ønskes i vedtaket Bør:

• Om påkrevet gi opplysninger om klagerett og om klagefrist er overholdt

• De grunner som klagen støtter seg til

Inneholder klagen mangler skal kommunen be

om rettelse/utfylling og sette en kort frist for

dette.

Klagefrist

• 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet frem

– 3 uker fra foretaket mottok tilskuddsbrevet i meldingsboksen i Altinn

– Eventuelt 3 uker fra klageren har fått kunnskap om vedtaket

• Klagen regnes for rettidig når den er postlagt eller levert forvaltningen før klagefristens

utgang

Forlenget klagefrist

• Kommunen kan i «særlige tilfelle» forlenge klagefristen:

– Forutsetning at fristen forlenges før den er utløpt – Ingen alminnelig adgang til å kreve forlengelse

De særlige grunner klager oppgir må vurderes konkret, eksempler på grunner som kan tenkes:

- Sykdom/ferie

- Må gjøres særlige undersøkelser

Ved forlengelse på grunn av særlige grunner må tiden

som klagen ønskes forlenget stå i et rimelig forhold til

den grunnen som anføres

Eksempelsak forlenget klagefrist

• Saken gjelder klage på avslag på

produksjonstilskudd på bakgrunn av at søker ikke disponerer areal

• Søknad om utsatt klagefrist på 3 måneder for å innhente faglige uttalelser

• Ingen informasjon om hvorfor det her tar spesielt lang tid å innhente informasjon

• Ingen informasjon om hva som er tenkt påklaget

• Kommunen gav utsettelse med 3 uker

• Dette vedtaket ble påklaget

Eksempelsak

Fylkesmannens vurdering

• Ingen alminnelig adgang til å kreve

forlengelse, men innhenting av faglig uttalelse kan være et slikt tilfelle

• Ingen informasjon som tilsier at det ikke er mulig å innhente informasjon på kortere tid

• 3 måneder lang tid i forhold til hva som må anses nødvendig for å innhente uttalelse

• Kan ikke se at kommunen har gjort saksbehandlingsfeil:

– Klagen tas ikke til følge

Begrepet avvisning

• Avvisning er et begrep som innebærer at man ikke tar en sak til behandling fordi vilkår som ikke må realitetsbehandlet ikke er oppfylt.

• Dersom klagen realitetsbehandles er riktig begrep at man tar/ikke tar klagen til følge

• Ved behandling av søknader kan man

innvilge/avslå søknader. Her kan man avvise søknader dersom:

– Foretaket ikke er registrert i enhetsregisteret – Søknad er innsendt mer enn 30 dager etter

søknadsfristen

Skal klagen avvises?

En plikt til å avvise dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger

– Vurderes av kommunen og Fylkesmannen

• Kun enkeltvedtak kan påklages (fvl. § 33)

– Dersom det ikke er fattet enkeltvedtak:

Informere om videre saksgang, og ta henvendelsen under betraktning i saksbehandlingen.

• Påklages av noen med rettslig klageinteresse

- Sjelden noe problem i tilskuddssaker

• Klage innkommet innenfor klagefristen

Oversittet klagefrist

Vurdere om klagen likevel skal tas under

behandling (oppreisning av klagefrist), § 31:

• Dersom parten ikke kan lastes

– Eks. sykdom/ikke orientert om klagefristen

• Dersom det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd

– Momenter; særlig stor betydning for klageren,

prinsippspørsmål som forvaltningen er tjent med tas opp, tvilsom avgjørelse rettslig sett

• Absolutt klagefrist på ett år

• Dersom klagen avvises er avvisningsvedtaket

et enkeltvedtak som kan påklages.

Eksempelsak oversittet klagefrist

• Vedtak juni 2014 – avløsertilskudd nesten halvert fra tidligere år.

• Klage 16. mars 2015

– Ber om oppreisning for klagefrist grunnet at klager mener kommunen burde gjort spesielt oppmerksom på reduksjonen og at det har vært vanlig i

kommunen at de tar kontakt med søker ved slike reduksjoner

• Kommunen avviser klagen 27. mai 2015

– Grunnet søker har plikt til å gjøre seg kjent med

regelverket, og vet også når vedtaket blir tilgjengelig og plikter å gjøre seg kjent med dette.

• Kommunen sender klagen til FM for behandling

• Fylkesmannen returnerer saken til kommunen

– Grunnet av avvisningen er et nytt enkeltvedtak som kan påklages

• Avvisningsvedtaket påklages, forberedes av kommunen og sendes Fylkesmannen for

endelig behandling

• Fylkesmannen stadfester kommunens

avvisningsvedtak

Kommunens saksforberedelse

• Fordel om klagebehandling gjøres av annen person enn den som fattet førstegangsvedtak

• Kommunen skal vurdere klagers anførsler

• Kommunen skal foreta de undersøkelser om klagen gir grunn til

• Dersom det klages på saksbehandlingsfeil, fvl.

§ 41

Foretaket har glemt eller feilført opplysninger

• Vanligvis skal slike saker vurderes som klager

– Unntak ved så betydelige endringer at det må regnes som ny søknad; i slike tilfeller må det først vurderes dispensasjon fra søknadsfristen

• Hovedregel: klagen bør ikke tas til følge

• Unntak ved spesielle tilfeller:

– Feil som skyldes mangelfull veiledning fra kommunen – Sjeldne situasjoner, for eksempel

virksomhetsoverdragelser som kan påvirke

tilskuddene

Konklusjon ved forberedende klagesaksbehandling:

• Dersom omgjøres som følge av klagen, er dette et nytt enkeltvedtak som gis ny

klagemulighet

– Kommunen har mulighet til å gi klager full eller delvis medhold

• Dersom klagen ikke tas til følge oversendes

saken til Fylkesmannen for klagebehandling

Oversendelse av klage til Fylkesmannen

Dokumenter og informasjon som bør være med:

- Oversendelsesbrev - Dokumentliste

- Partenes navn og adresse - Søknaden med vedlegg

- Begrunnet vedtak -tilskuddsbrev (maskinelt eller manuelt), begrunnet avkorting

- Klagen med alle vedlegg

- Kommunens uttalelse til klagen

- Aktuell dokumentasjon som kommunen har

innhentet i sin behandling

Opplysninger i

oversendelsesbrevet

• Overskrift

• Innledning/de faktiske forhold

• Tilskuddets forhold til forskriften

• Klagen

• Kommunens vurdering under

klagebehandlingen

Omgjøring av eget vedtak

• Kommunen har mulighet til å omgjøre eget vedtak etter fvl. § 35 dersom:

– Endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot

– Underretning ikke er kommet fram til vedkommende – Vedtaket må anses ugyldig

• Etter forskrift om produksjons- og avløsertilskudd § 13:

– Dersom det er foretatt en ikke berettiget utbetaling

Omgjøring av eget vedtak etter eget tiltak

• Relevante momenter ved vurdering av omgjøring:

– Om foretaket har vært i aktsom god tro – Foretas en konkret rimelighetsvurdering

– Kan også kreve tilbakebetaling etter læren om tilbakesøkningsretten (condictio indebiti)

• Et vedtak om omgjøring er et nytt

enkeltvedtak som kan påklages.

Ny søknad mens klage er under klagebehandling

• Kommunen må likevel aktivt ta stilling til nye søknader

• Kommunen må ta hensyn til foreliggende vedtak i saken

• I saker der det ikke er mulig å få saken

tilstrekkelig opplyst innen rimelig tid, kan det

fattes vedtak med forbehold.

Klage på dispensasjon

• Sendes til Fylkesmannen

• Fylkesmannen foretar forberedende klagesaksbehandling

• Dersom Fylkesmannen ikke tar klagen til følge

vil klagen behandles av Landbruksdirektoratet

som fatter endelig vedtak i saken

Spørsmål?

Kommunal saksbehandling

- hvordan bli verdens beste?

Grunnlaget



Interne rutiner

◦ Viktig verktøy, spesielt ved nyansettelser og ved lengre fravær

◦ Saksflyt og journalføring

◦ Oppdateres jevnlig



Kurs

◦ FMs kurs og samlinger

◦ NIBIO

◦ Forvaltningsloven v/advokat K.E. Nyheim (Fagakademiet)



Rundskriv fra Ldir og LMD

◦ Ha de lett tilgjengelige ved saksbehandling



Studere tidligere saker

◦ Oppbygging av brev

◦ Skrivemåte

◦ Hent gullkorn og bruk de videre

Utarbeidelse

 Diskusjonsmøter

◦ Kollegaer

◦ Bruk nettverket ditt

 Maler

◦ Utgangspunkt for hver sak

◦ Lag oversikt og bygg opp brevet

◦ Tenk på mottakeren av brevet

◦ Blir bedre og bedre for sak

 Korrekturlesning

◦ Fordeler for begge parter

◦ Vær kritisk og still spørsmål, husk å gi ros

◦ Hver enkelt har sin skrivestil

◦ Gjør hverandre gode!

◦ Kvalitetssikring av dokumentet

Eksempler på saker

 Forhåndsvarsel

 Vedtak

Stedlig kontroll

 1. Møte før kontroll

 2. Gjennomførelse av kontroll

 3. Oppsummeringsmøte

 4. Tilbakemelding til søker

Tilskuddssaker som har vært til behandling hos Ldir

Sole, 25.8.2016 Ragnhild Skar

Produksjonstilskudd – salg av grovfôr



2 ganske like saker.



Oppstart produksjon av grovfôr for salg.



Gjenlegg uten dekkvekst tilsådd ved St. Hans-tider 2013.

• Lav avling i 2013.

• AK-tilskudd etter oppstartsreglene, dvs for salg i perioden 1.7.2013 – 31.3.2014.

• Dokumentert salg ga tilskudd for langt lavere areal (41 daa) enn omsøkt (185 daa).



Søknadsomgangen august 2014

• Ikke lenger oppstart.

• Salg i perioden 1.7.2013 – 30.6.2014 skal legges til grunn.

• En stor del av kg fôr oppgitt i søknaden var solgt etter 30.6.2014.

• Kommunen innvilget ak-tilskudd for alt areal (185 daa).

• FM omgjorde kommunens vedtak. Godkjente ak-tilskudd for 41 daa og vedtok krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskudd.

• Søker klagde.

• FM opprettholdt sitt vedtak og sendte saken til Ldir.

Produksjonstilskudd – salg av grovfôr



Ldir opphevet FMs vedtak og stadfestet kommunens:

«Landbruksdirektoratet stiller seg i stor grad bak dei vurderingane som er gjort av Fylkesmannen i Buskerud og som er i samsvar med tidligare praksis.

Landbruksdirektoratet vurderer likevel at det kan vera rom for ei noko vidare tolking av oppstart enn det som er lagt til grunn av Fylkesmannen:

Grovfôrsalget for avlingsåret 2014 er i søknaden om produksjonstilskot i 2015 oppgitt til 299 200 kg surfôr, som er godt over det som er minstesalg for å kunne gi tilskot for heile grovfôrarealet på 185 daa.

Sidan seld mengde i perioden 1. juli 2013 tom. 30 juni 2014 (perioden i hovudregelen for grovfôravgrensing i 2014) er knytta til oppstarten av grovfôrproduksjonen i 2013 og denne selde mengda avviker klart frå seld mengde av avling frå 2014, vurderer

Landbruksdirektoratet at grovfôravgrensinga også for 2014 kan falle inn under oppstartregelen i jordbruksavtalen. Dvs. at for avlingsåret 2014 kan grovfôrsalg i perioden 1. juli 2014 til 31. mars 2015 i dette tilfellet leggast til grunn for

grovfôravgrensinga.»

Produksjonstilskudd – salg av grovfôr



Om hva som skal regnes som dato for salg:

«Landbruksdirektoratet vurderer at X har gode argument for at det er meir korrekt å legge fakturadato; når kjøpar disponerte rundballane, hadde rådighet over rundballane og stod for risikoen ved vidare handtering av rundballane; enn betalingsdato til grunn for salgstidspunkt. Men i dette tilfellet er det ikkje nødvendig å konkludere endelig på dette, fordi vi vurderer at det kan vera rom for ei noko vidare tolking av oppstart enn det som er lagt til grunn av Fylkesmannen: Dvs. at salgsperioden 1. juli 2014 til 31.

mars 2015 kan leggast til grunn dersom seld mengde i perioden 1. juli 2013 til 30. juni 2014 er knytta til oppstartåret og avviker klart frå seld mengde av avling frå 2014.»

Produksjonstilskudd – oversittelse av klagefristen



Søknadsomgangen i august 2014

• Foretaket søker om tilskudd for 152 daa eng

• Alt areal brukes til produksjon av grovfôr for salg

• Utbetaling går som normalt i februar 2015.

• Foretaket får utbetalt ak-tilskudd for 105 daa



19.8.2015 oppdager søker at han har oppgitt feil mengde solgt fôr i søknaden

• Han har ført opp fakturert beløp i stedet for antall kilo solgt grovfôr

• Han klager



Kommunen tar klagen til behandling

Produksjonstilskudd – oversittelse av klagefristen



Når saken kommer til Fylkesmannen for manuell utbetaling, tar

Fylkesmannen opp saken og omgjør kommunens vedtak om etterbetaling av ak-tilskudd

• FM mener at «Feil ved utfylling av søknaden anses ikke som en «særlig grunn»

som forsvarer å ta en klage som har kommet inn nær seks måneder etter klagefristens utløp til behandling.»

• Søker klager og viser til at det var ektefellen som fylte ut og sendte inn søknaden for han.

• FM opprettholder sitt vedtak og sender saken til Ldir.

Produksjonstilskudd – oversittelse av klagefristen



Ldir avslår klagen og skriver blant annet i sitt vedtak:

• «Klagefristen er følgelig oversittet, og utgangspunktet er at klagen av 19.8.15 skal avvises, jf. fvl. § 34 første ledd første punktum. Det følger likevel av saksbehandlerrundskrivet at foretakets henvendelse om retting av

tilskuddsvedtaket skal anses som en ny søknad om produksjonstilskudd, og at det i slike tilfeller unntaksvis kan gis dispensasjon fra søknadsfristen.

Spørsmålet blir følgelig hvorvidt det foreligger et «særlig tilfelle» som taler for å gi dispensasjon fra søknadsfristen.»

• «Vilkåret «særlige tilfeller» tilsier at det må foreligge en situasjon utenom det vanlige der tungtveiende grunner taler for å fravike søknadsfristen. Ordlyden peker videre på at terskelen for å konstatere at det foreligger et «særlig

tilfelle» er høy.»

Produksjonstilskudd – oversittelse av klagefristen



Ldir avslår klagen og skriver blant annet i sitt vedtak:

• «Som eier av foretaket har du en aktsomhetsplikt til å påse at søknader blir korrekt utfylt, at riktig tilskuddsbeløp blir utbetalt samt holder deg innenfor aktuelle søknads- og klagefrister. Det forventes videre at du kjenner til og innretter deg etter de gjeldende lover og regler for ditt foretak. Dette gjelder også i tilfeller hvor du har gitt en annen i oppdrag å fylle ut foretakets

søknader e.l., og denne medhjelperen begår feil. Det vises i denne

sammenheng til at det ikke foreligger noen holdepunkter for at du som eier av foretaket ikke var i stand til å ivareta foretakets interesser på det aktuelle søknadstidspunktet.»

• «Som nevnt over har du en plikt som selvstendig næringsdrivende til å påse at alle opplysninger i søknaden er korrekte. At forsømmelse av denne

aktsomhetsplikten får økonomiske konsekvenser for foretaket ditt, er ikke tilstrekkelig til å utgjøre et «særlig tilfelle» som taler for å gi dispensasjon.»

Avløser sykdom – dispensasjon fra søknadsfristen

 Foreldrepermisjon for barn født 5. november 2013 – foretaket søkte om tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. Søknaden gjaldt for perioden 18. oktober 2013 – 31. desember 2013 og perioden 1. januar 2014 – 24. august 2014.

 Foretaket ble innvilget foreldrepenger for perioden 18. oktober 2013 – 25. august 2014 med en dekningsgrad på 100%, jf. vedtak av 3. juli 2014 fra NAV.

 Kommunen mottok søknaden den 31. mars 2015, vel fire måned etter søknadsfristen.

 Fylkesmannen i Buskerud mottok saken 22. mai 2015. Pga mangler ved både

søknaden om avløsningstilskudd og kommunens vedtak, ble saken sendt tilbake til ny behandling hos kommunen.

 Etter oppfordring fra kommunen i brev av 21. oktober 2015, søkte foretaket den 3.

november om dispensasjon fra søknadsfristen.

 Fylkesmannen i Buskerud avslo søknaden om dispensasjon .

Avløser sykdom – dispensasjon fra søknadsfristen



Ldir avslår klagen og skriver blant annet i sitt vedtak:

«I denne saken er den oppgitte grunnen til at din søknad ble levert for sent

hovedsakelig at det var lang saksbehandlingstid hos NAV. Dette anser vi imidlertid som uten betydning for saken. Vedtaket om foreldrepenger fattet NAV den 3. juli 2014, så dette var ikke til hinder for at du kunne søke innen fristen den 25. november .

At du tidvis har hatt stor arbeidsbelastning kan heller ikke tillegges vekt. At

jordbrukere, som alle andre, i perioder med ekstra utfordringer kan bli så slitne at de får problemer med å rekke over alt, er ikke uvanlig. I denne saken kan vi ikke se at det foreligger forhold som gjør at du har vært helt ute av stand til å ivareta dine interesser.

Etter vår vurdering utgjør de anførte grunner ikke et «særlig tilfelle» i henhold til regelverket.»

Nytt forvaltningsopplegg for produksjonstilskudd

Sole, 25.8.2016 Ragnhild Skar

Hvorfor ?

 Sluttprotokoll jordbruksforhandlingene 2013:

«Partene er enige om at SLF til 15.02.2014 utreder et forvaltningsregime for produksjons- tilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid i fagsystemet eStil.»

 I Prop. 164 S Jordbruksoppgjøret 2013 – endringer i statsbudsjettet for 2013 m.m.

kapittel 7.9.4

”Partene er enige om at SLF til jordbruksoppgjøret i 2014 skal utrede muligheten for å oppnå et sikrere, mer effektivt og mer brukervennlig forvaltningsregime for produksjonstilskudd og

avløsertilskudd ved ferie og fritid i fagsystemet eStil.»

Prosjekt eStil-PT

Prosjektet startet i 2014.

 Referansegruppe med representanter fra FM Vestfold, FM Hedmark, FM Buskerud, Ringsaker kommune og Marker kommune.

Nytt fagsystem åpner våren 2017.

 Testet av bønder og saksbehandlere.

Kartbaserte søknader innføres i 2018.

Grunnprinsipper

 En søknadsprosess med to registreringsdatoer

 Telledato 1. mars med søknadsfrist 15. mars (- 1. mai og 15. mai i 2017)

 Telledato 1. oktober med søknadsfrist 15. oktober

 Fristene er absolutte.

Kan endre innsendt søknad i 14 dager etter søknadsfristen.

 Mars: Registrere dyr.

 Oktober: Registrere dyr, arealer, beite, bevaringsverdige husdyr og avløser

 Opplysninger om slaktedyr hentes fra Leveransedatabasen

Grunnprinsipper

 Endringsfrist 10. januar- siste frist for oppdatering av avløsertilskudd, tilskudd til frukt og grønt, utmarksbeite og solgte livdyr.

 Én utbetaling – i februar

Fra Jordbruksavtale 2016-2017

 Tilskudd til frukt- og grøntproduksjon, kap. 6.5.4

Søknadsfrist Søknadsfrist Frist for etterregistrering 15.5.2017

15.10.2017

10.01.2018

x Produkter som ikke er

levert til godkjent omsetningsledd innen

søknadsfristen kan etterrapporteres fram til

10. januar 2018.

Fra Jordbruksavtale 2016-2017

 Tilskudd til husdyr, kap. 7.2.3

Søknadsfrist Søknadsfrist Frist for etterregistrering 15.5.2017

15.10.2017

10.01.2018

Sau født foregående år eller tidligere

Slakta gris 2017

Ammegeit Gris solgt som livdyr 2017 Gris solgt som livdyr etter 15.10.2017

Bikuber

Øvrige dyreslag Øvrige dyreslag

Fra Jordbruksavtale 2016-2017

Søknadsfrist Søknadsfrist

15.5.2017 (telledato 1.5.2017) 15.10.2017 (telledato 1.10.2017)

Driftstilskudd til

melkeproduksjon (kap. 7.3.1):

x x 50 % av sats for antall dyr

på de to telledatoene

Driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon (kap.

7.4.1):

x x 50 % av sats for antall dyr

på de to telledatoene

Fra Jordbruksavtale 2016-2017

Søknadsfrist Søknadsfrist

15.5.2017 (telledato 1.5.2017) 15.10.2017 (telledato 1.10.2017)

Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser (kap. 7.5.1):

x

Tilskudd til dyr på beite og tilskudd til dyr på

utmarksbeite (kap. 7.6.1):

x

Fra Jordbruksavtale 2016-2017

 Areal- og kulturlandskapstilskudd, kap. 7.7.4

Søknadsfrist Søknadsfrist Frist for etterregistrering 15.5.2017 (telledato 1.5.2017) 15.10.2017 (telledato 1.10.2017) 10.01.2018

x Disponible arealer i 2017.

Tilskuddsberettiget innmarksbeiteareal og grovfôrareal blir beregnet med utgangspunkt i gjennomsnittet av antall dyr foretaket

disponerer på telledatoene 1. mai og 1.

oktober.

For hester i pensjon i beitesesongen legges antall dyr disponert 1. oktober til grunn.

For sau (unntatt melkesau) og ammegeit er det antall sauer født foregående år eller tidligere og antall ammegeiter, som foretaket disponerer 1.

mai, som legges til grunn. For økologisk

slaktegris er det antall dyr slaktet inneværende kalenderår som legges til grunn.

Fra Jordbruksavtale 2016-2017

 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, kap. 9.1.1

Søknadsfrist Søknadsfrist Frist for etterregistrering 15.5.2017 (telledato 1.5.2017) 15.10.2017 (telledato 1.10.2017) 10.01.2018

x Avløserutgifter som

påløper etter 15.10.2017

Tilskuddsgrunnlaget fastsettes ut fra gjennomsnittet av antall dyr foretaket

disponerer på telledatoene 1. mai og 1. oktober. For sau og ammegeit er det antall sauer født foregående år eller tidligere og antall

ammegeiter, som foretaket disponerer 1. mai, som legges til grunn for tilskuddsgrunnlaget.

For a) slakta griser og griser solgt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg, b) gjess, kalkuner, ender, c) kyllinger og kalkuner solgt som livdyr og d) slaktekyllinger, legges antall slakta dyr registrert i Leveransedatabasen hos Landbruksdirektoratet og antall solgte livdyr i løpet av året til grunn.

Fra Sluttprotokollen 15.5.2016

4.10 Nytt forvaltningssystem for produksjonstilskudd

Partene er enige om at søknadsfristene 15. mars og 15. oktober er absolutte, men at det skal være mulig å endre innsendt søknad i 14 dager etter søknadsfristen uten at det får økonomiske konsekvenser for søker.

- Bestemmelsen om at utbetalingen reduseres med 1000 kroner hver dag ved forsinkelse, faller bort.

- Det vil fortsatt være mulig å dispensere fra søknadsfristene i særlige tilfeller.

For søknader som leveres i overgangsåret 2017 legges det opp til å praktisere

søknadsfristene mer fleksibelt. Foretakene vil dette året kunne levere søknaden helt frem til 14-dagers-fristen for endring (som omtalt ovenfor) uten at søker behøver å godtgjøre at det foreligger noen særlig grunn for forsinkelsen.

Fra Sluttprotokollen 15.5.2016

4.10 Nytt forvaltningssystem for produksjonstilskudd

Dyr på utmarksbeite – søker skal oppgi - antall dyr sluppet på utmarksbeite og - antall dyr tatt inn fra utmarksbeite.

Mellom disse tidspunktene må det være minimum 5 uker. Partene er enige om at Landbruksdirektoratet skal vurdere muligheten for at å ta hensyn til rovdyrtap på utmarksbeite.

Partene er enige om at arbeidet med å informere jordbruksnæringen, kommuner og fylkesmenn om det nye forvaltningssystemet er særdeles viktig.

Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud 2016

Per Rønneberg Hauge Landbruks- og

miljøvernavdelingen

25.08.2016

Pionerblanding på Steinsletta

•

i anledning «FNs internasjonale år for belgfrukter»

Problemstillinger

•

Areal over verneskoggrensen

•

Biologisk verdifulle arealer

•

Marin Grense

•

Erosjonsrisikokart, praktisering

Verneskog/Vernskog

Verdifullt jordbruks- landskap i fjellet

- områder som ligger

over verneskoggrensen - og høyere enn den

faste bosettingen i området,

- når grensa blir trukket uavhengig av spredt- liggende fjellgårder

Vernskog er eget kartlag i NIBIOs Gårdskart på nett

Skog defineres som vernskog når den tjener til vern for annen skog eller gir vern

mot naturskader. Det samme gjelder områder opp mot fjellet…der skogen er sårbar

og kan bli ødelagt ved feil skogbehandling.

1.5 Bevaring av biologisk…

• Ordningene er en stimulans til å videreføre driftsmetoder som opprettholder arter/samfunn av høy/svært høy biologisk verdi.

• Ordningene er rettet inn mot individ/artsnivå ikke

kulturlandskapsverdier på landskapsnivå.

• Området skal være registrert i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud, fortsatt ha høy biologisk verdi og være godkjent av Fylkesmannen. Eventuelt andre områder kan godkjennes av

Fylkesmannen etter anbefaling fra kommunen

• Kartlag i NIBIOs Gårdskart på nett.

• Naturtyper

• Helhetlige kulturlandskap

• (Verneområder)

• (Rødlistede arter)

2. Forurensningsordningene

En generell utfordring for jordbruket i Buskerud er

forurensning fra landbruket. Tiltaksplaner for de enkelte

nedbørsfeltene (EU’s vanndirektiv) fokuserer blant annet på tiltak i landbruket.

«Fylkesmannen må vurdere tiltak og legge til rette for nødvendig tiltaksgjennomføring, seinast innan 2019.

Prioritering av midlar innanfor RMP og SMIL må medverke til gjennomføring av målretta tiltak. Innsatsen skal prioriterast for ei kostnadseffektiv gjennomføring.»

Utfordringene blir å:

- Redusere avrenningen av næringsstoffer og partikler til Steinsfjorden, Sogna, Simoa, Drammenselva, Lierelva og Årosvassdraget

- Opprettholde tilstanden i de øvrige innsjøene og vassdragene

- Redusere risikoen for forurensning ved bruk av

plantevernmidler i intensivt drevne jordbruksområder

Under marin grense

Tiltak - kun i prioritert område:

 Ingen/utsatt jordarbeiding i liten og middels

erosjonsrisiko

 Fangvekster etter høsting, i potet og grønnsaker

 Andre grasdekte arealer, skjøtsel av ravinedaler

 Vedlikehold av fangdammer

 Miljøavtale – trinn 1 og

trinn 2

2.1.10 Miljøavtale

Trinn 1: Bedret jordstruktur

 Grønn boks: Kan kombineres med 2.3.4 Bruk av kompost, i et

«jordvelfersår»

 Formål: «…i åpen åker med jordstrukturproblemer og dreneringsbehov.»

 Tiltak: Visuell bestemmelse og gårdbrukerens erfaring.

 Vilkår: Dette er en ordning for åpen åker under MG + drenerer til

jordbrukspåvirkede vassdrag!

 Kan ta ei avling grønsaker før pionerblandingen

 Det skal ikke være eng i omløpet

– eng gjør mye av samme nytten

2.3.4 Bruk av kompost

• Kun i Buskerud! - samme for de to Miljøavtale-ordningene

• Vilkår og veiledning utvikles hele tiden

• Veiledninger og maler på fmbu.no

• Ordningene for kompost og bedret jordstruktur kan kombineres på

samme areal i et «jordvelferdsår», med til sammen 1800 kr/daa i

tilskudd. De samme begrensningene som for ordningen bedret jordstruktur

• Det vil være særlig aktuelt å

gjennomføre tiltakene i samme år som arealet skal grøftes

• Slamkompost vil ikke være berettiget tilskudd, pga dyrkingsrestriksjoner årene etter spredning

Takk for oppmerksomheten!