• No results found

Søknad om konsesjon for Austdøla kraftverk (et O/U-prosjekt)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Søknad om konsesjon for Austdøla kraftverk (et O/U-prosjekt)"

Copied!
40
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

PROSJEKTRAPPORT MED KU

Søknad om konsesjon for Austdøla kraftverk

(et O/U-prosjekt)

VEDLEGG 10:

Kulturminnerapport

(2)
(3)

HORDALAND

FYLKESKOMMUNE

Kultur- og idrettsavdelinga

Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO

Vår ref: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 19. desember 2011 201012898-16/344/SOLRONG

Viermyr og Austdøla kraftverk i Ulvik herad - Resultat frå arkeologisk registrering

Me viser til brev datert 26.11.10 der NVE ber Hordaland fylkeskommune gje fråsegn til høyring av melding til Statkraft Energi AS sine planar om å byggje Viermyr- og Austdøla kraftverk i Ulvik herad, samt vårt varsel om arkeologisk registrering av 01.04.2011, og seinare kontakt vedrørande

registreringa, samt vår førebels uttale etter registrering av 20.10.2011 og munnleg uttale etter registrering per telefon til Ivar Høberg. Me ber om orsaking for noko seint svar i denne saka.

I vår uttale av 20.10.2011 varsla Hordaland fylkeskommune om at tiltaket moglegvis kom i konflikt med eit automatisk freda kulturminne i form av eit bogastelle/skyteskjul med Askeladden ID 132981, og me bad tiltakshavir kontakta oss for ei vurdering av dette. Etter ei grundigare vurdering og kontakt med tiltakshavar har Hordaland fylkeskommune vurdert saka til at me ikkje kan utelukka at tiltaket vil komma i konflikt med kulturminnet.

Bogastellet var tidlegare sannsynleg datert som førreformatorisk og automatisk freda. Bogasteller er anlegg knytt til jakt, og har vore i bruk heilt opp mot nyare tid. Det aktuelle bogastellet vart undersøkt med jordbor, og det er ikkje lausmassar i steinkonstruksjonen som gir håp om at det kunne vera mogleg å datera kulturminnet. Hordaland fylkeskommune har difor ikkje grunnlag for å slå fast at bogastellet er frå førreformatorisk tid. Kulturminnet inngår ikkje som del av eit større fangsanlegg. Me vurderer det aktuelle bogastellet som etterreformatorisk og utan vernestatus. Me ber om at tiltakshavar unngår konflikt med bogastellet dersom dette er mogleg, og at tiltakshavar sikrar god

fotodokumentasjon av bogastellet i tilfelle dette vert øydelagt eller skjult av tiltaket.

Beseksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks 7900. 5020 Bergen - Telefon 55239185 - Telefaks 55239199 Direkte telefon: E-postadresse: kulturgpost.hfk.no

Bankgironr. 5201 06 74239 - Foretaksnr. NO 938 626 367 mva.

(4)

Me viser til vår uttale av 20.10.2011 vedrørande den nyare tids vegstubben som vart funne under registreringa, og viser til at me 6g her ber om at kulturminnet vert bevart dersom dette er mogleg, og at det vert dokumentert ved fotografering.

Ut frå undersøkinga har vi difor ingen avgjerande merknader i saka. Elles gjer vi merksam på at tiltakshavar har plikt til å visa aktsemd, og til straks å melda frå til Hordaland fylkeskommune dersom ein i samband med tiltaket skulle støyta på automatisk freda kulturminne (jfr. kulturminnelova § 8, 2.1edd).

Faktura for gjennomført arbeid vert ettersendt.

Med helsing , (kt

Per Morten Ekerhovd' fylkeskonservator

Vedlegg: Rapport 43, 2011 (2 eks)

Kopi:Norges Vassdrags- og energidirektorat Ulvik herad

Ullaland, Anne Gro, Klima- og naturressursseksjonen /r

Solveig Lohne Rongved Rådgjevar/arkeolog

(5)

ø

:

4tr:.•

,

(6)

Forord

Etter omorganiseringa av kulturminnevernet i 1990 vart ansvaret for automatisk freda kulturminne i plansaker overført til fylkeskommunane. I Hordaland fylkeskommune er det Seksjon for kulturminnevern og museum ved Kultur- og idrettsavdelinga som utfører det kulturminnefaglege arbeidet. Planområda vert sjekka ut i høve til arkivopplysingar om kjente automatisk freda kulturminne. Det vert og gjort ei kulturminnefagleg vurdering om det må gjerast arkeologiske registreringar i felt.

Den arkeologiske registreringa i felt har som mål å finne ut om eit planlagd tiltak vil komma i konflikt med automatisk freda kulturminne (eldre enn 1537). I den grad tiltaket vil verka inn på nyare tids kulturminne vil desse bli kort omtalte.

Denne rapporten er utarbeidd på bakgrunn av arkeologisk registrering i felt. Rapporten gjev opplysingar om arbeidsomfang, utstrekning og karakter av registrerte kulturminne, og om framlagde planar er i konflikt med kulturminne.

(7)

Innhaldsliste

Samandrag 1

Bakgrunn 2

Kulturminne og kulturmiljø - nokre sentrale omgrep 2

Metode 4

Området 5

Tidlegare registreringar og funn i området 11

Undersøkinga 12

7.1 Automatisk freda kulturminne 14

7.2 Nyare tids kulturminne 15

Konklusjon 21

Litteratur 22

Figurliste

Figur 1 Oversikt over dei arkeologiske periodane 3

Figur 2 Oversikt over Austdølvatn, sett mot nord 5

Figur 3 Kart med planområda markert. 6

Figur 4 Kart over undersøkte område/planområdet 7

Figur 5 Austdøla med kraftverka Viermyr og Austdøla. (Tekn. Øk. Rapport Osafjellet 2010.

Multiconsult) 8

Figur 6 Kart Rundavatn Kraftverk med tilleggsoverføringar til Floskefonnvatn. (Tekn. Øk.

Rapport Osafjellet 2010, Multiconsult) 9

Figur 7 Utsikt mot det planlagde Rundavatn Kraftverk. Prøvestikka vart gravne i vikane

nærast vatnet. Foto mot nord 10

Figur 8 Tidlegare kjente kulturminnet i området kring Austdølvatnet. Kart frå den nasjonale

kulturminnedatabasen Askeladden 11

Figur 9 Kart over negative prøvestikk nær Rundavatn kraftverk 12 Figur 10Flyfoto over område for Rundavatn kraftverk med negative provestikk avmerka 13 Figur 12 Bogastelle ( AskeladdenID 132981) sett mot nord 14

Figur 13 Rest av nyare tids oppmura vegfar 16

Figur 14 Bogastelle i heller sett mot sør. (AskeladdenID 149398) 17 Figur 15 Heller som kan ha vore brukt som bogastelle sett mot søraust. (AskeladdenID

149399) 18

Figur 16 Heller under flyttblokk. (AskeladdenID 139397) 19 Figur 17 Kart over området ved den planlagde inntaksdammen på Viermyr med funn

avmerka. 20

Figur 18 Kulturminne med AskeladdenIDkring planområdet 20

(8)

1. Samandrag

samband med høyring av melding med forslag til konsekvensutgreiingsprogram for Viermyr- og Austdøla kraftverk i Ulvik kommune, har Kultur- og idrettsavdelinga ved Hordaland fylkeskommune gjennomført ei arkeologisk registrering med siktemål å kartleggje kulturminneinteressene i planområdet. Registreringa vart utført 12.-16.09.11 og 21.-22.09.11 av Solveig Roti Dahl og Heidi Joki. Samla vart det nytta 105 timar i felt. Etterarbeid og rapportskriving er utført av Heidi Joki.

Området vart overflateregistrert, og det vart grave 25 prøvestikk. Alle prøvestikka var funntomme. Det vart ikkje gjort funn av automatisk freda kulturminne som planen kjem i konflikt med.

Det vart funne fleire nyare tids kulturminne innanfor planområdet. Her er to tufter, to restar av vegfar, og eit bogastelle/skyteskjul (Askeladden id. nr. 132981). Bogastellet/skyteskjulet

(Askeladden id.nr. 132981) var tidlegare registrert som automatisk freda og kartfesta til å liggja utanfor planområdet. Ved kontrollregistrering viste det seg å liggja innanfor området som kan verte påverka av tiltaket. Hordaland fylkeskommune tolkar kulturminnet til å vera frå etterreformatorisk tid. I samband med kontrollregistrering av andre lokalitetar i området vart det også registrert to nyare tids bogastelle og ein heller som ligg utanfor planområdet

(Askeladden id. 149397-9).

(9)

Bakgrunn

Bakgrunnen for undersøkinga er mottatt melding med framlegg til

konsekvensutgreiingsprogram for Viermyr- og Austdøla kraftverk i Ulvik herad. Tiltakshavar er Statkraft Energi AS. Tiltaket omfattar fleire område og alternative trasear som er under utgreiing. Det er foreslått tre ulike alternativ for rørgatetrasear for Austdøla kraftverk- nedre, midtre og øvre. I tillegg er planen å utvide Lang Sima og Rundavatn kraftverk. Det er planlagt to nye overføringar til Floskefonnvatnet, bekkeinntak Nord og Sør. Det vert også planlagt eit småkraftverk med inntak ved utløpet av Floskefonnvatnet (Rundavatn kraftverk), med tilhøyrande tilkomstveg (pers. meld. Ivar Høberg). Med unntak av bekkeinntaka ved Lang Sima kraftverk, vart alle dei rørte områda undersøkt (heretter kalla planområda). Saksnummer i saka er 201012898.

Det var frå før kjent fleire automatisk freda kulturminne knytt til jakt og fangst i området.

Med bakgrunn i desse funna vart området vurdert til å ha potensiale for funn av automatisk freda kulturminne. Det var i tillegg trong til kontrollregistrering av kjente funn for å avklara kor vidt kulturminna var tilstrekkeleg kartfesta.

Kulturminne og kulturmiljo - nokre sentrale omgrep

Kulturminne er konkrete spor etter menneske som levde før oss. Dei omfattar 6g stader det er knytt historiske hendingar, tru eller tradisjonar til, jf. Kulturminneloven § 2, 1. ledd.

Kulturminne kan til dømes vere hus, gravhaugar, tufter, båtar og vegar. Desse kan vere frå tidlegare tider eller frå vår eiga tid.

Med kulturmiljø er meint eit område der kulturminne er ein del av ein større heilskap eller samanheng. Kulturmiljø kan til dømes vere ein bydel, eit gardstun med landskapet ikring, eit fiskevær eller eit industriområde med fabrikkar og bustader, jf. Kulturminneloven § 2, 2. ledd.

Eit stort tal med verdifulle kulturminne er freda. Gjennom Kulturminneloven er kulturminne frå oldtid og mellomalder (inntil år 1537), ståande bygningar eldre enn 1650 og samiske kulturminne eldre enn 100 år automatisk freda. Lova inneheld 6g eigne lovføresegner om vern av skipsfunn. Kulturminneloven § 4 inneheld ei liste av ulike typar kulturminne som er

automatisk freda. I kulturmitmeforvaltninga vert det også ofte skilt mellom automatisk freda kulturminne, også kalla fornminne og nyare tids kulturminne.

2

(10)

Arkeologiske periodar Ukalibrert BP Kalibrert BC/AD EldreTidle mesolitikum (TM) 10 000 — 9000 BP 9200 — 8100 BC steinalderMellommesolitikum (M-M) 9000 — 7500 BP 8100 — 6400 BC Seinmesolitikum (SM 7500 — 5200 BP 6400 — 4000 BC

YngreTidlieolitikum (TN) 5200 — 4700 BP 4000 — 3300 BC

steinalderMellomneolitikum,eriode A (MNA) 4700 — 4100 BP 3300 — 2600 BC Mellomneolitikum,eriode B (MNB) 4100 — 3800 BP 2600 — 2300 BC

Seinneolitikum (SN 3800 — 3500 BP 2300 — 1800 BC

BronsealderEldre bronsealder (EBA) 3500 — 2900 BP 1800 — 1200 BC Yn re bronsealder (YBA) 3000 — 2440 BP 1200 — 500 BC

EldreFørromersk .ernalder 2440 — 2010 BP 500 — 0 BC

jernalderRomertid 2010 — 1680 BP 0 — 400 AD

Folkevandrin stid 1680 — 1500 BP 400 — 570 AD

YngreMerovin artid 1500 — 1210 BP 570 — 800 AD

jernalderVikin tid 1210 — 970 BP 800 — 1030 AD

MellomalderTidlimellomalder 1030 — 1150 AD

Hø mellomalder 1150 — 1350 AD

Seinmellomalder 1350 — 1537 AD

Figur 1 Oversikt over dei arkeologiske periodane

Dei aller fleste av dei automatisk freda kulturminna er enno ikkje registrert. Det er ulike årsaker til dette. Mest vanleg er at dei ligg under dagens markoverflate, og ikkje er synlege.

Det kan og skuldast at ein aldri har leita etter kulturminne i desse områda, eller at kulturminna er så overgrodd at dei ikkje lenger er synlege. Så lenge kartfesting og registrering av

automatisk freda kulturminne aldri vil bli fullstendig, er ein i offentleg forvalting og arealplanlegging avhengig av den informasjonen og dei data kulturminnevernet får fram gjennom registreringsarbeidet. Ved planlegging av offentlege og større private tiltak pliktar den ansvarlege å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk freda kulturminne, jf.

Kulturminneloven § 9.

Kulturminne frå nyare tid (yngre enn 1537) har meir eller mindre stor verneverdi, men er med unntak av ståande bygningar eldre enn 1650 i utgangspunktet ikkje automatisk freda. Dei kan verte freda etter § 15 i Kulturminneloven eller verte regulerte til vern med heimel i Plan- og bygningsloven. I Sefrak-registeret er kulturminne frå før 1900 (hovudsakleg ståande

bygningar) registrert. I nokre områder er 6g kulturminne frå etter 1900 Sefrak-registeret.

(11)

4. Metode

Sidan førhistoriske spor etter menneske ofte ikkje er synleg på markoverflaten, vil

registreringsmetode vanlegvis innebere graving manuelt med spade, prøvestikking eller ved hjelp av gravemaskin, maskinell flateavdekking. I område kor ein reknar med funn av synlege kulturminne vert det søkt i overflata. Ofte vert fleire metodar nytta på ei og same registrering.

Kva metode som er vald avheng av topografi, høgd over havet og kva type kulturminne ein reknar med å kunne påvise.

Provestikking er den mest nytta metoden for å påvise kulturminne frå steinbrukande tid, men kan også nyttast til å påvise yngre kulturminne. Ved bruk av denne metoden sonderar ein fyrst med eit jordborr etter lausmassar. Ved påvising av lausmassar grev ein så prøvestikk med spade. Prøvestikka er om lag 40 x 40 cm. Den oppgravne massen under torva vert vassålda i såld med 4 millimeter maskevidde. Slik vil funn av reiskap og avslag etter reiskapsproduksjon vere lett å finne.

Ved overflateregistrering vert området som skal undersøkast synfare systematisk med tanke på synlege kulturminne. Synlege kulturminne kan vere gravminne, hustufter, helleristningar, bergmalingar, steingjerder, geilar, jakt- og fangstanlegg, kolgroper, vegar og vegfar, hellerar, runesteinar jernvinne, steinbrot, bygdeborgar.

Landskapet har endra seg mykje sidan førhistorisk tid; enten ved at tidlegare tidars busetjingsområde har gått ut av bruk og grodd att, ved moderne påverking eller ved landheving.

På bakgrunn av kunnskap om tidlegare kjende kulturmirme i området kunne ein venta å finne spor frå steinalder til nyare tid i planområdet. Ved registreringa vart det grave prøvestikk, og søkt i overflata etter synlege kulturminne.

4

(12)

5. Området

Planområda ligg innerst i Hardangerfjorden, like aust for Osa. Planområda ligg langs elva Austdøla, ved Austdolvatnet, og ved Floskefonnvatnet på hogfiellet. Austdøla renn ned frå

fjellet

i aust og ned i ein djup dal med bratte fjellsider. Området vest for Viermyr, langs Austdøla, er veldig bratt og det stig med rundt 600 høgdemeter frå det nedre

kraftstasjonsalternativet i vest til den planlagde inntaksdammen på Viermyr. Vegetasjonen består av lyng og små bjørketre. Ved inntaket på Viermyr ligg eit lite platå med lyng, og enkelte små bjørketre. Vidare opp på fiellet består området av kupert, avrunda bart berg med større og mindre vatn imellom. Ein kan finne gras og lyng i enkelte små daldrag innimellom bergknausane. Ved Floskefonnvatnet (Rundavatn kraftverk), som ligg på rundt 1100 moh., består den nordlege delen av området av kupert bart berg, mens den sørlege delen, ved Rundavatnet, består av mindre bergknausar og mosegrodde grussletter som heller ned mot vatnet i aust.

Figur 2 Oversikt over Austdolvatn, sett mot nord.

(13)

ff el•

Pianområna

Hotle

" Vangsbygdi esfieirn

0 0.5 1 2 3 4 5 Kiomilter

cPsy~t

‘'N

\

, nen

" l*ti‘åk-

1\

Bruraviik(

. • '

Figur 3Kart med planområda

markert.

'4‘

-

/ Grjqtrus.ti

# •

shø

I.

(7

(14)

1-11

LID 9

-t 881$1

tk.,:r7127

/1.1. t'D

Nipahogc j,

1375

1324 ,

pr

11114 '44.rAlipane.

'1229

.; •

-÷“Pisete tZ30

_x

1214

1178 . _ -

. - ,.) -

41204 i

-'-''

' • --- J---

-)1,079 ' _ - i --) ..._,

,

1 ,./ --

QS-SeV,

-

Honsahiati

' ,!* .1059

a/

. i

,..„,.... • s

5 s

..) — il s

r i • I %

% ,

-

,i-r- . ..-.7

li, ,

.12

-,,Gerdahutery

1259

moi 131 anom råda 0.25 0.5 1.5 2

388 2.5 Kiometer

1277 253

(15)

41204

.„ _

1125

7?

_ \`‘

,

j1234

1204 , 1073

Austdøla kraftverk

Figur 5Austdola

med kraftverka

Viermyr

og Austdola.

(Tekn.

Øk.

Rapport

Osafjellet

2010.

Multiconsult) Tegnforldaring

Inntak Kraftstasjon

uuuTunnel Sjakt Magasin

Utbyggingsplaner Målestokk: 1:20 000

Oppdrag: 118408 Dato: 19.03.2009 Tegnet: KM0 Revisjon:

Kartgrunnlag: N50 Rinavn: Austdela.mxd

/ /

- / o

J /

,r H a u ge

.

)4:4rj (1

;(3

dså

a/Folkv"

Osa

921

Osanuten

00

(16)

1325

se

1477 1429

'

Inntak

0 500 1 000

Kraftstasjon Meters

- Ny rorgate

Eksisterende rorgate

= Nedborfelt bekker

Figur 6 Kart Rundavatn Kraftverk med tilleggsoverferingar til Floskefonnvatn. (Tekn. 0k. Rapport Osafjellet 2010, Multiconsult).

(17)

Figur 7 Utsikt mot det planlagde Rundav atn Kraftv erk. Provestikka vart gravne i vikane nærast vatnet.

Foto mot nord.

10

(18)

6. Tidlegare registreringar og funn i området

Det var frå før kjent fleire automatisk freda kulturminne i området, spesielt nord for Nedre- og Øvre Austdølvatnet. Kulturminna er registrert i den nasjonale kulturminnedatabasen

Askeladden. Dette er lokalitetar som for det meste er knytt til jakt og fangst, og som vart registrert i 1969 i samband med "Hardangerviddaprosjektet for Tverrvitenskaplig

Kulturforskning (HTK)". Her er kjent ei fangstgrop (Askeladden id. 132971), tre hellerar (ID 133107, ID 133111, ID 133110), eit ledegjerde (ID 132979), eit bogastelle/buplass (ID 132977), ei fangstgrav (ID 132965), og eit bogastelle og ledegjerde (ID 132968). På sørsida av vatnet ligg eit bogastelle (ID 132981). Ingen av hellarane er automatisk freda.

Mange av kulturminna har usikker datering og omtrentleg kartfesting. Det vart difor gjennomført kontrollregistreringar i samband med prosjektet for å sikra at dei kjende kulturminna ikkje ville verte råka av tiltaket.

Figur 8 Tidlegare kjente kulturminnet i området kring Austdolvatnet. Kart frå den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden.

ti

Kategori

_ 132979 132977 X _ - 133111

atn. x-96 7

Arkeologisk minne Bygning

Kirkested

p

Teknisk/industriell Uspesifisert

Vernestatus Automatisk fredet

Vedtaksfredet Andre _

- Uavklart

l.

Ingen vernestatus 133110

132968

_

/

V

\

185 m

Copyright: Riksantikvaren. Kartbakgrunn: Statens Kartverk/Ugland IT Group AS

- ' -

(19)

7. Undersøkinga

Undersøkinga vart utført 12.-16.09.11 og 21.-22.09.11 av Solveig Roti Dahl og Heidi Joki.

Den fyrste dagen var Ivar Høberg frå Statkraft med ut i felt og peikte ut dei planlagt rørte områda. Han informerte også om ei lita utviding av planen sør for Rundavatn kraftverk. Der er det tenkt å bygga ein tilkomstveg med samband til den eksisterande grusvegen.

Området vart overflateregistrert, og det vart grave 25 prøvestikk. Alle dei 25 prøvestikka vart grave i området sør for det planlagde Rundavatn kraftverk. Det vart ikkje funne automatisk freda kulturminne som kjem i konflikt med planen.

Av nyare tids kulturminne vart det funne to tufter, to restar av eit vegfar, og eit

bogastelle/skyteskjul (Askeladden id. nr. 132981) som ligg innafor dei planlagt rørte områda.

Det vart også registrert to nyare tids bogastelle og ein heller som ligg utanfor planomi-ådet (Askeladden id. 149397-9).

ti) 0 1229

.1228

'1230

14

HJ -

' , Planom ride Negative prevestikk Bog astelle

106

1329

kuslrefølnUten- -,

o aln 0,15 DS 12.75 I Kil».n

Figur 9 Kart over negative prøvestikk nær Rundavatn kraftverk.

12

(20)

0

• Negative prøvestikk

0 25 50 10

Meter

Figur 10 Flyfoto over område for Rundavatn kraftverk med negative provestikk avmerka.

(21)

7.1 Automatisk freda kulturminne

Tett i kanten av planområdet sør for Austdølvatnet var det frå før kjent eit automatisk freda bogastelle skyteskjul (Askeladden id. nr. 132981). Ved kontrollregistrering viste det seg at dette var dårleg kartfesta, og at kulturminnet i røynda låg innanfor det området som kunne verte påverka av oppdemminga av vatnet. Den opphavlege plasseringa av helleren på kartet ligg høgt oppå bratt bart berg, mens det bogastellet som var funne ligg i ein heller i ein dal der reinen naturleg vil velje å trekke gjennom. Ut frå beskrivinga frå undersøkinga i 1969 verkar det å vere det same bogastellet. Kulturminnet er ikkje ein del av ein samanhengande

fangstlokalitet.

Kulturminnet ligg i ein liten dal som hellar svakt nedover mot vatnet. Det var ikkje mogleg å grave prøvestikk i bogastellet sidan det berre besto av stein, og sidan ein ikkje fann kol eller gjenstandar å datere kunne alderen ikkje verte fastslått. Bogastellet er tolka til å vera

etterreformatorisk.

Det er ikkje reistrert automatisk freda kulturminne innanfor planområdet.

Figur 11 Bogastelle ( Askeladden ID 132981) sett mot nord

14

(22)

7.2 Nyare tids kulturminne

Av nyare tids kulturminne vart det funne to tufter, to rester av eit vegfar, og eit

bogastelle/skyteskjul (Askeladden id. nr. 132981) som ligg innafor dei planlagt rørte områda.

Det vart også registrert to nyare tids bogastelle og ein heller som ligg utanfor planområdet (Askeladden id. 149397-9).

Nyare tids tufter

I området lengst vest, i dalen langs Austdøla, er forslag om tre alternative rørgatetrasear. Ved den planlagde plasseringa av kraftstasjon for nedre alternativ ligg restane av ein SEFRAK- registrert kraftstasjon som er rundt 100 år gamal (SEFRAK-id 12330108024). Lenger aust, ved den planlagde inntaksdammen på Viermyr, ligg ei tuft av ei tidlegare lagerbygning. Tufta ligg midt på sletta på Viermyr oppå ein lav haug med rasmassar. Den er laga av tørrmure naturstein, er 9x5 m i ytre mål, og veggen er rundt ein meter tjukk.

Heller

I området rundt den planlagde inntaksdammen på Viermyr var det registrert ein heller (Askeladden id. 133110). Denne vart ikkje funnen att under registreringa. Ut frå skildringa i Askeladden verkar det som om den er feil kartfesta. Då den vart registrert vart det grave fem prøvestikk i og utafor helleren utan at det vart påvist kulturspor. Hellaren har ingen

vernestatus.

(23)

Vegfar

I same område som dei nyare tids tuftene vart det funne to restar av vegfar. Den første vegresten i vest er mest eit tråkk som ein sjå gå mellom nokre store steinblokkar. Det var ikkje mogleg å finne den sørlege enda på stien, men truleg har bygginga av den moderne vegen øydelagt noko av det gamle tråkket. I den nordlege enda av tråkket kan ein sjå at det går inn i den modeme vegen. Det bevarte tråkket er ca. ein meter bredt, og rundt 100 meter langt. Den andre vegresten ligg lenger aust, og er oppmure med naturstein. Den går i retning aust-vest. er 1-1.5 m bred, og rundt 10 meter lang.

»stIL1114

,

Figur 12 Rest a n are tids oppmura vegfar

16

(24)

Nyregistrert Bogastelle/skyteskjul - Askeladden id. 149398

Utanfor planområdet, vart det funne eit nytt bogastelle (Askeladden id. 149398). Dette var ikkje registrert frå før, og ligg i ein heller. Det ligg to avlange (120x80 cm) naturlege steinar framfor helleren. Rommet bak desse er rundt lx2 meter stort. Det er likevel noko usikkert om steinane har vorte plassert der naturleg, eller om det er menneske som har lagt dei der. Uansett er plasseringa optimal til bruk som bogastelle. Helleren ligg i dalsida, rundt 10 meter opp frå dalbotnen, og det er lett å gjømme seg bak steinane i front. Det var ikkje mogleg å grave prøvestikk i helleren/bogastellet, og den er ikkje automatisk freda.

Figur 13 Bogastelle i heller sett mot sør. (Askeladden ID 149398)

(25)

Nyregistrert Bogastelle - Askeladden id. 149399

1 området nordaust for Austdølvatnet er det kjent fire automatisk freda kulturminne (Askeladden id. 132965, 132968, 132977, 132979). Ingen av desse vart funne att under kontrollregistrerirwa. Det vart gjort ei nyreL=.istrering i dette område; ei bogastelle,heller (Askeladden id. 149399). Den nyregistrerte helleren ligg i følgje kartet rett ved eit allereie re2istrerte bogastelle' buplass (Askeladden id. 132977), men det er usikkert om det snakk om same plassen. Ut frå beskrivinga frå registreringa i 1969 skal det ha vore funne ein steinmur og kolrestar ved bogastellet/buplassen. Det var det ikkje spor av i den helleren som no vart funnen. Helleren er 6x3 meter stor, og opninga rundt 180 cm høg. Det ligg fleire naturlege steinar inni helleren, dei er 30-50 cm i diameter. Helleren ligg på austsida av eit smalt daldrag som går frå nordenden av Austdalvatn 3, det lange smale vatnet mellom Austdolvatn og Rossavatn, i ein bue rundt ein bar bergtopp opp mot ein elv i nordvest. Denne dalen er også ei naturleg trekkrute for reinen sidan terrenget elles er så ulendt, og sidan det her veks litt gras og mose. Den nye hellerenlbogastellet har uavklart vernestatus. Dette området ligg utanfor planornrådet og vert ikkje påverka av tiltaket.

Figur 14 Heller som kan ha vore brukt som bogastelle sett mot søraust. (Askeladden ID 149399)

1 8

(26)

Nyregistrert heller Askeladden id. nr. 149397

Etter tips frå Ivar Høberg ved Statkraft vart det registrert ein ny heller langs vegen, utanfor planområdet (Askeladden id. nr. 149397). Helleren ligg på vestsida av vegen på ein fiellrygg mellom Rossevatni og Austdølnutvatnet. Terrenget fell bratt ned mot ein dal med Rossevatni og fleire mindre vatn i vest. Helleren ligg under ein flyttblokk med utsyn mot nord og vest, og har ein solid oppbygd mur i forkant som dekker nesten heile opninga. Flata inni helleren er på rundt 5x4 m, og opninga mot nord er ca. 1,7 m høg. Helleren har tydeleg vore i bruk også i moderne tid då restane av eit bål er synleg ved inngangen. Det vart grave eit prøvestikk inni helleren, utan at det vart gjort funn av kulturspor. Helleren er registrert som eit nyare tids kulturminne.

Figur 15 Heller under flyttblokk. (Askeladden ID 139397)

19

(27)

Figur 16 Kart over området ved den planlagde inntaksdammen på Viermyr med funn avmerka.

Arkeologiske kulturrnfrine_punkt

<all other values>

Autom atIsk fredet

Fjernet (aut. fredet) 132979

Uavklart

Vegfar 132977

Planområda

133111 132971

133107 ••••

I 1.

s 132965

-11-132968

.• 132981 •

1

... ... -

133110

,* 4

ef•-

0.

0.

0.

0.

0 125 250 500

Meter

Figur 17 KuIturminne med Askeladden ID kring planområdet

20

(28)

8. Konklusjon

Den arkeologiske registreringa på kommune vart gjennomført den 12.-16.09.11 og 21.- 22.09.11. Området vart overflateregistrert, og det vart grave 25 prøvestikk. Av nyare tids kulturminne vart det funne vart det funne to tufter, to restar av eit vegfar, og eit

bogastelle/skyteskjul (Askeladden id. nr. 132981) som ligg innafor dei planlagt rørte områda.

Det vart i tillegg registrert to nyare tids bogastelle og ein heller som ligg utanfor planområdet (Askeladden id. 149397-9).

Eit tidlegare registrert automatisk freda kulturminne ligg i fare for å verte påverka av tiltaket.

Dårleg kartgrunnlag og lite nøyaktige høgdekoter for området gjer det vanskeleg å avgjera kor vidt kulturminnet vil verte påverka av oppdemminga. Kulturminnet let seg ikkje datera, og er tolka som etterreformatorisk.

Det vart ikkje gjort funn som kjem inn under Kulturminnelova § 4.

(29)

Litteratur

Den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden www.askeladden.ra.no

Teknisk/ økonomisk forprosjekt for kraftverk på Osafjellet. Vassdragsnr. 051. Ulvik kommune. 2010. Multiconsult

Vedlegg

Utskrift frå Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden Fotoliste

22

(30)

j\---" 132979

x

, r

133111

132971 133107

! '---

I

I

(

149399

(31)

Lokalitet - 132981 - Arkeologisk lokalitet - Fangstlokalitet - Lok 11 Austdalsvatn

Klassifisering

Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Fangstlokalitet

Stedfesting

Fylke: Hordaland

Kommune: Ulvik

Museumsdistrikt: Bergen Museum

Geometri

Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)

Nord: 6742308.7 Øst:

Metadata på digital stedfesting:

68204.2

Geometri datert: 01.01.1969

Oppretting og ansvar

Registrert

Dato: 01.01.1969 Ansvarlig

etat:

Bergen Museum

Utført av: Åsmund Eknæs og Bjørn Instans:

Bjørlykke Kontrollert

Dato: 16.09.2011 Ansvarlig

etat:

Hordaland fylkeskommune Utført av: Heidi Joki og Solveig Roti Instans:

Dahl

Utfyllende opplysninger

Kilder (litteratur m.m.):

Hordaland fylkeskommune, rapport 43-2011. NOU 1974: 30 a & b, Kart 16b HISTORISK MUSEUM, UNIVERSITETET I BERGEN, KULTURHISTORISKE UNDERSØKELSER 1969 I OSA, ULVIK KOMMUNE, HORDALAND

Beskrivelse:

I helleren er det lagt opp ca. 1 m lange og 25 - 30 cm brede steinblokker i en firkant med utvendige mål ca. 1,5 x 1,5 m. Høgda på oppbygningen er ca. 40 cm. Vegetasjonen innover i dalføret er flere steder ganske frodig, særlig i området rundt helleren. Her vokser det gras, lyng og høge bregner. I det vanskelig framkommelige terrenget på vest-sida av Austdalsvatn 2 må det være naturlig for reinen å følge dette dalføret, særlig da det er så rikt på vegetasjon i et ellers goldt område. Dette gjør det rimelig å tolke lokalitet 11 som et bogastille. Dyregrava, lokalitet 17 (id nr132971) ligger i dalforet på den motsatte siden av Austdalsvatn 1 og det ser ut til at den enkleste måten å komme inn i dette dalføret på fra sør er fram gjennom dalen der

(32)

bogastillet ligger og over vannet.

Orientering:

På sørsida av Austdalsvatn I (dvs det vestlegaste) går det ca. 50 m nedafor øvre os et ganske trangt og ca. 500 m langt dalføre mot sør-øst. Ca. 130 m inne i dalføret fra Austdalsvatn I er det en ca. 2,5 m dyp heller oppunder berget mot øst. I bunnen av dalføret like sør-vest for helleren er det et lite vann.

Historikk/tradisjon:

Det er ingen tradisjon knytta til bogastillet.

Prosjekt:

Hardangerviddaprosjektet for Tverrvitenskapelig Kulturforskning (HTK)

Merknad:

---08.01.2010: Geometri frå NOU-kart og opplysningar i rapport. Bør målast inn på nytt.

07.11.2011: Geometrien vart korrigert etter registrering ved Hordaland fylkeskommune i september 2011.

Tilhørende enkeltminner k l BogasteIIeUAV

Tilstand registrert den

Tilstand: Registrert dato:

Årsak: Registrert av:

Arealbruk: Utførende instans:

Oppdragsgiver:

Vernestatus for lokalitet

Vernetype: Uavklart Vernedato: 01.01.1969

Lovgrunnlag: Tinglystdato:

Paragraf:

Enkeltminne - 132981-1 - Arkeologisk enkeltminne - Bogastelle - Klassifisering

Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Bogastelle

Opprinnelig funksjon: Jakt, fangst Hovedgruppe: Primærnæringer Status:

Stedfesting

Fylke: Hordaland

Kommune: Ulvik

(33)

Geometri

Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)

Nord: 6742308.7 Øst: 68204.2

Metadata på digital stedfesting:

Geometri datert: 08.01.2010

Datering

Datering: Etterreformatorisk tid Metode:

Eksakt datering: Kvalitet:

Utfyllende opplysninger

Tilstand registrert den

Tilstand: Registrert dato:

Årsak: Registrert av:

Arealbruk: Utførende instans:

Oppdragsgiver:

Vernestatus for enkeltminne

Vernetype: Uavklart Vernedato:

Lovgrunnlag: Tinglystdato:

Paragraf:

//}

(34)

2011-072-001.jpg Austdelvaln sett mot NA.

Kulturtestorisk ultdersdking

Vetntyt- og Austdele krativerk i Uttie kommtne Repport-43-2011

20114:172-002.jpg Kraltstasjon ved Austdela.

Kulturtestorisk undereateng

Merrnyr- og Austdels lueRverk i UMIc kornmune Rapport-43-2011

2011 -072-003.jpg Tuft av tagmbygning på Viermyr. Sett mot A.

Kultudestotisk undersegång

Vietmyr- og Austdele kraftverk I UMIc kommune Repport-43-2011

2011-072-004.1pg TuR av IagerbygnIng på Vlermyr. Satt mot SV.

Kulturtestorisk underseking

VierMyr- eg Austdege kreftvetk i UMIc kornmune Reppott-43-2011

2011-072-005.jpg Tut av lagerbygr*tg på Vlermyr. Sett mot 3.

Kulturhistorisk undersdking

tgernbe- og Aueldsle beftverk i Uttitc kommune Repport-43-2011

2011-072-006.jpg TuR av lagerbygning på Viermyr. Sett mot N.

Klatinestorisk underesking

Viernbr- og Austdele kreftvere i UMIc kommune Reppon-43-2011

2911-072-007.jpg Vegfer sett mot NA.

Kulturtestoti* underesking

Vtermyt- og Austdele kreftvenc i Ukik kommune Rappext-43-2011

2011-072-008.»g Vegtar sett mot NA.

IbAutistorlsk underesking

Nfiembr- og Austarle kreftvere i Uttik kommune Rappon-43-2011

2011-072-009.»g Vegtar sett mot SV.

Kultudestorl* undersoleng

Mermyr- og Austdøle kreftverk i UMk kommune Rappon-43-2011

2011-072-010.jpg Vegfar sett mot NA.

Kulturtistotisk underestång

Mermyr- og Austdige kraftverk i UMIc kornmune Rappor1-43-2011

(35)

di:. .

2011-072-011.jpg Bogasteateiheller sett mot S.

KulturNstodsk undersøking

Nhermyr- cv Austdela krattverk i Ulvik konvrine Rappor1-43-2011

2011-072-012.jpg Bogastelleiheller sett mot S.

KulturNstodsk undersøking

Nherrnyr- og Austdøle lcndtvedc i Ulvik komme Rapport-43-2011

2011-072-013.jpg Bogastellefieller 0 høgre I biletet Sett mot 0.

KulturtSstatisk underselcing

Viermyr- og Austdela kraftverk i lavik kommune Rapport-43-2011

2011-072-014.»g Bogastelle til venste I b taletet. Sett mot NA.

Kulturhistodsk undersøking

Vienøyr- og Austdøle treftverk i UMk korrrnune Rapport-43-2011

dE

2011-072-015.jpg Bogasteile sett mot N.

Ktatr0stodsk undersøking

Viermyr- og Austdela kraftverld Ulvik konrnune Rappart-43-2011

2011 -072-016.jpg Bogastelle sett mot N.

KtaurNstorisk undersøking

Nhermyr- og Austdøla kreaverk i UNik kortinsme Repport-43-2011

2011-072-017.ffig Bogastelie sett mot A.

Kulturhistodsk tødersøking

Nhembr- og Austdøle kreftverk i UNik komrnune Rapport-43-2011

2011-072-018.jpg Bogastelle sett mot A.

Kutturhistorisk undersøking

Viermyr- ag Auødstla krettverk i UMk kornrrane RappoR-43-2011

2011-072-019.1pg Bogasteite sett mot V.

Kulturtistodsk undersøking

Nhermyr- og Austdele kraaverk i UMk konvnune Rapport-43-2011

2011-072-020.jpg Bogastelle sett mot V.

KullurNstodsk undersøking

Nhemy- ag Austdele kraltverk i UMk komnsine Rapport-43-2011

(36)

2011-072-021.jpg Bogastelte sett mot V.

Kulturhstonsk undersøkng

Nfiemlyr- og Austarta kratIverk i UMk kommune Rapport-43-2011

ida

2011-072-022.jpg Bogastelle sett mot S.

Kulturfistonsk underseking

Viermyr- og Austdole kraftverk i Ulvdc kommune Rappat-43-2011

"1 "•1111111111111

=011/1"

2011-072-023.Jpg Vegfar med oppbygd mur. Sett mot NA.

Kulturtistonsk undersøking

Viennyr- og Austdele Icrattverk i UMIc kannyme Rappod-43-2011

2011-072-024.jpg Vlermyr sett mot SV.

Kultudistonsk undemaking

Nhemlyr- og Aundele kraftverk i Ulnk kanntune Rappat-43-2011

2011-072-025.jpg Austdelvatnet, nedre, sett mot N.

Kultrtistonsk undersaking

Viermyr- og Aystdela le.ftveilii Uhnk kommune Rapport-43-2011

2011-072-026.jpg Austdelyalnet, nedre, sett mot NV.

Kulturtistonsk unierstpking

Mermyr- og Austdela kraftyerk i Ulvik kornrnune Rappor1-43-2011

2011,b72-027.jpg Austdelvatnet, nedre, sett mot

Kullurtistori* undersoking

Aemmr- og Austdele kraltverk i Ulvik konymne Rappat-43-2011

2011-072-029.jpg Austdølvatnel, nedre, sett mot N.

Kulturhistorisk undersg14ng

Viermyr- og Austdele kreftverk i Ulvik kommune Rapport-43-2011

2011-072-029.Jpg Austdelvatnet, wyre, sett mot N.

Kultudistonsk undersrking

1fiermyr- og Austdela kraftverk i Ulvik kommune Rapport-43-2011

Tri

2011-072-0301pg Dal med bogastelle yed Austdelyatnet, evre, sett mot tt.

Kulturtiston* underssking

fierrnyr- og Austdela kraftyerk i Ulvik komrmne Rapport-43-2011

(37)

iii

2011-072-031.jpg 11 eller med bogastelle sett mot SA.

Iffl

2011-072-032.jpg Daten ved Austdela. Sott mot V.

2011-072-033.jpg Helledbogastelle sett mot A.

Ktaurhistorisk telderseking

Viermyr- og Austdele kreftveric i Ulvik kommune Repport-43-2011

2011-072-034.jpg Helleribogastelle sett mot SA.

Aurtistorisk undersøkng

Viermyr- og Austdele kreftverIc i Ulver kommune Repport-43-2011

M

2011-072-035.jpg Dal med heltenbogastele lengst frå kamera, sett mot SA.

KullurNstonsk underseking

Mermyr- og Austdola kraftverk i Ulvik kommune Repport-43-2011

KtierNstorisk underseking

Vermyr- og Austdele kreftverkilemk konvnune Rapport-43-2011

kLeturlestodsk undersoking

Viermyr- og Austelete kreftverk i Utvik kommune Rapport-43-2011

2011-072-036.jpg Austdelvatnot, avre, sett mot V.

ulturtistonsk underseking

‘ftermyr- og Austdele laaftverk i Ulvik kornmune Rappor1-43-2011

2011-072-037.jpg Omrade ved Rundavatn kraftverk. Sett mot N.

Kulturtestonsk underseking

Vermyr- og Austdele kreftverk i Urvik komune Rapport-43-2011

2011-072-038.jpg Ornråde ved Rundavaln kraftverk Sett mot N.

Kulturtiestorisk undersoking

Neermyr- og Austdele Ineftverk i UNik korrrnune Rapport-43-2011

2011-072-039.jpg Område ved Rundavain kraftverk Sett mot

Kulturtestorlsk underseking

Viemlyr- og Austdena kraftverk i UNikkommune R apport-43-2011

(38)

HORDALAND

FYLKESKOMMUNE

Kultur- og idrettsavdelinga Agnes Mowinckels gt 5 Postboks 7900

N-5020 BERGEN Telefon: 55 23 90 00 www.hordaland.no

(39)
(40)

x

\

x ,

r‘ v ,

x . '. r

' w - , 'I L15 ”.:-1 4

: æ ". . , “VJ." - ) ' -.

,,w il. W

""h”/f,”; v' .' TM

mm»

“i"

’fi-‘i

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Kartlegging av naturverdiar Bioreg AS 21 mykorrhizasopp, så kan vi heller ikkje sjå at potensialet er særleg stort for førekomst av slike i dette området. Til det er

Tiltaket består av oppdemming og regulering av Austdølvatnet mellom kote 912 og 904, bygging av Viermyr kraftverk (2,0 MW) og bygging av Austdøla kraftverk (5 eller 11

Stårheim kraftverk ligg i Midtre Nordfjord Turlag sitt arbeidsområde, sjå: http://www.turistforeningen.no/midtrenordfjord/ området vert også brukt av andre Turlag.. Om friluftsliv

Ved Søre Vindin er det ikke registrert viktige naturtyper eller truede plantearter, og naturtyper og vegetasjon i dette området blir i konsekvensutredningen vurdert til å ha

Det Sweco har funne fram til er det stort sett andre som har registrert, og der Sweco er i nærleiken av å finne eit område med potensial for funn, så har dei gått utanom

Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes

Det er ikkje vurdert om det finst andre typar kulturminne frå nyare tid i området enn SEFRAK- registrerte bygningar. Nyare tids kulturminner er ofte ikkje registrert i nokon

Det er vanskeleg å forstå kvifor området er sett ned til middels til stor verdi i fagrapporten, som heller ikkje vurderer terskelen i Storevatnet til å verte eit inngrep som