Områdereguleringer, krav til

(1)

06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 1

Områdereguleringer, krav til

overvannshåndtering og utfordringer

Odd Ivar Opheimsbakken

(2)

Forslag kommuneplan for Skedsmo kommune 2015 - 2026

(3)

Utsnitt av kommuneplanforslaget Lillestrøm og Kjeller

(4)

Sentrumsutvikling i Lillestrøm – utfordring med økt overvann

• Dagens fellessystem Gjennom Lillestrøm tilføres store mengder fremmedvann som forårsaker store overløpsutslipp. Allerede overbelastet før ny utbygging

• 200-års regn i 2014, når kommer neste?

• Fremtidig sentrumsutvikling i Lillestrøm Nord / Storgata Nord ca 14,5 ha.

• Tradisjonell separering av nettet i Skedsmogt. og Romeriksgt. m/ moderat fordrøyning– kostnad fra 40 til 70 mill kr avhengig av løsning Svært kostbart

• Andre og bedre løsninger?

• Mulighetsstudie for overvannskanal på Kjeller flyplass utarbeidet av Cowi i 2012,

• Lengde ca 1,4 km, anslått kostnad ca 20 mill kr

(5)

Overvannskanal Kjeller

(6)

Prinsippskisse av overvannskanal Storgata – Sogna

Løsningen med kanal – et trivselselement

(7)

Kjeller nord - forslag til områderegulering

(8)

Kjeller nord – formålet med reguleringen

• Områdereguleringsplanen for Kjeller nord har vært under utarbeidelse siden 2011, og skal opp til endelig behandling i løpet av inneværende år.

• Hovedformålet - å skape en god felles infrastruktur i området, slik at det kunnskapsbaserte næringslivet på Kjeller kan fortsette å vokse.

• Viktig å finne løsninger på trafikale forhold, så vel som bærekraftig

klimatilpasning og gode uteoppholdsrom som hever områdets attraktivitet som

arbeidsmiljø.

(9)

Områdeavgrensning for områdereguleringsplan for Kjeller nord.

(10)

Kjeller nord - bekkeåpning

Fordi utvikling på Kjeller nord ville åpne for utbygging på landbruksjord og fortetting i det eksisterende bebygde området, ble det utarbeidet en utredning om overvannshåndteringen i området. Utredningen ble utarbeidet av COWI i 2012, og kalt «Kjeller nord – overvann og bekkeåpning».

• Flere tiltak med åpne

løsninger for overvann og flomveier.

• Åpning av et bekkedrag

regulert inn fra vestsiden av FFI, gjennom Gunnar

Randers vei, Instituttveien og Gåsevikveien.

• En annen kanal er lagt fra planens nordøstlige hjørne, langs IFEs bebyggelse til Nordsnoveien.

• Det er blant annet disse tiltakene det er referert til i rekkefølgebestemmelsene.

(11)

Kjeller nord – kanalutforming

(12)

Kjeller nord – kanalutforming

(13)

Kjeller nord – kanalutforming

(14)

FRA REGULERINGSBESTEMMELSER § 2

• Overvann

• For alle utbyggingstiltak skal det være lokal overvannsdisponering (LOD).

Innenfor planområdet kan det kreves egne anlegg for hensiktsmessig

oppsamling, rensing og bortledning av overflatevann fra bebyggelse, veier og andre arealer.

• Overvann tillates ikke ført til felles ledning for overvann og spillvann.

• I henhold til løsninger vist i mulighetsstudium utført av COWI, datert 30.03.12, skal det søkes ført en overvannstrase gjennom felt for Forsvaret 1 og 2, videre gjennom felt KF5, KF6, KF7 og KF8.

• I tillegg skal vist overvannsrenne gjennom felt KF9, KF10, KF12 knyttes opp mot

overvannstrase i felt KF8. I felt KF6 må eksisterende hovedledning omlegges, slik

at den ikke blir liggende under framtidig bygning.

(15)

Forslag til åpne føringsveier for takvann fra bygg med utvendige taknedløp frem til planlagt åpen bekk.

(16)

§ 5 REKKEFØLGEBESTEMMELSER

• Overordnet VA-plan som viser prinsippløsning for vann, spillvann og overvann, skal være godkjent før det gis rammetillatelse for tiltak innenfor

planområdet. Planen skal legges til grunn for detaljplaner VA for hvert enkelt felt. For hvert felt skal detaljplan VA være godkjent før første

igangsettingstillatelse gis.

• Anlegg for VA, grøntdrag, med flomveier og fysisk sikring mot avrenning av

overvann/ drensvann til eksisterende bebyggelse i og rundt planområdet skal

være anlagt og godkjent for hvert felt før første brukstillatelse gis.

(17)

Utfordringer med gjennomføring av nødvendige planer og tiltak

• Tiltakene som det er satt krav til med åpent overvannsystem på Kjeller nord er svært store og svært kostbare.

• Lite sannsynlig at en tiltakshaver i planområdet vil ha mulighet til å finansiere hele anlegget, særlig siden det ikke er anledning til å kreve full refusjon for tiltakene med hjemmel i plan og bygningsloven.

• Siden det er så mange grunneiere med forskjellige behov som er berørt vil det dessuten vise seg i praksis å være ugjennomførbart som et sammenhengende prosjekt.

• Dersom det settes i gang med opparbeidelse av åpen overvannshåndering til

enkeltutbygginger på Kjeller uten at det er sett på helhetlige løsninger vil det nesten helt sikkert oppstå flaskehalser og over-/ underdimensjonering i systemet.

• Vanskelig å få til gode fellesløsninger for blå og grønne anlegg med hensyn på estetikk, fordrøyning, gang- og sykkelferdsel og biodiversitet.

(18)

Kommunen må ha full styring fra første stund

• Erfaringer fra tidligere områdeplaner viser at der det ikke finnes relativt konkrete planer for overvannstiltak, vil det være vanskelig å argumentere for å avvise forslagsstillers forslag til løsning. Kommunen bør ta styringen, ikke vente på forslag fra utbyggere.

• Dersom kommunen allerede har tatt stilling til hva slags løsning man ønsker vil det være enklere for forslagstiller å innrette seg etter dette.

• Det bør derfor gjøres et forprosjekt hvor man ser på helhetlige kvaliteter, og hvor det deles inn i parsellvise løsninger som kan gjennomføres i riktig rekkefølge og kostnadsbæres av utbyggingsprosjektene som kommer.

• Fordi dette er en stor kommunal plan, og fordi det dreier seg om tiltak det er liten erfaring med å gjennomføre i Skedsmo, bør kommunen stå ansvarlig for gjennomføring og finansiering av dette planarbeidet.

• Når områdereguleringen vedtas, må det foreligge en konkret plan, fulgt av rekkefølgebestemmelser som vil sikre en korrekt gjennomføring.

• I utbyggingsfasen bør utbyggingskostnadene deles på flere ved bruk av utbyggingsavtaler.

(19)

Kommunale midler til planer for overvann

Planer og tiltak for avløp finansieres av selvkostområdet for avløp, som oftest også overvann.

• Bør abonnentene belastes for bærekraftige overvannsløsninger i kommunen? Slike løsninger kan omfatte vesentlig mer enn avløpsnettet.

• Veiholderne betaler ikke årsgebyr for avløp men er brukere av avløpsledninger

• Avløpsabonnentene betaler årsgebyr, men kommunen setter begrensninger til påslipp av overvann

Men

• Kommunen har et avløpsnett som er saneringsmodent og ikke tilpasset de forventede klimaendringer. Oppgraderinger er nødvendige uavhengig av utbygging

• Å bruke midler fra selvkost kan være den mest effektive måten å oppnå relativt raske resultater slik det er organisert i dag.

• Eget selvkostområde for overvann? Årsgebyr fra andre enn dagens abonnenter?

Områdereguleringer, krav til