2
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 INNLEDNING ...3
2 MÅLSETNING ...3
3 REGLER OG FORSKRIFTER ...3
3.1 Behandlingav bygg-og anleggsavfall...4
4 HÅNDTERING AV RESTMATERIALER ...4
4.1 Ubenyttededelmaterialer...4
4.2 Betongslumper...5
4.3 Vaskevannfra biler og blandeanlegg...6
4.3.1 Direkteutslipp...6
4.3.2 Sedimenteringsanlegg...6
4.3.3 Kompletteresirkuleringsanlegg...8
5 REFERANSER ...9
Vedlegg
Vedlegg1 Tungmetalleri vaskevannog slam
Vedlegg2 Grenseverdierfor faststoffinnhold i resirkulertblandevann Vedlegg3 SFT-faktaarkBygg- og anleggsavfall
Vedlegg4 Norconsultrapport– sedimenteringsanlegg
1 INNLEDNING
Det foreliggermangekrav og forskrifter somdirekteog indirekteangårferdigbetongproduksjon somprodusentenemåforholdesegtil. Kravenekommerikke til å bli merlempeligei årasom kommer.
I dager detvanskeligfor denenkeltebetongprodusentå finne fram til deulike bestemmelseneog konsekvensenefor egenbedrift. Denneveiledningenskal gjøredetenklereå finne fram til
bestemmelsene,og gi føringerfor hvordankravenei dissekanoppfylles.
Veiledningener basertpåtolkning av dagensregelverk.Videreer dagenskunnskapomkring gjenbrukat restmaterialeri betongproduksjonenlagt til grunn.Det forvetesenutvikling innen beggedisseområdenei årasomkommer,slik at deter sannsynligat veiledningenmårevideres om noenår.
SFThar kommentertinnholdetunderveisvedutarbeidelseav denneveiledningen/1/. Det foreliggerimidlertid ingenformellegodkjenningskriterier i veiledningen,og detutstedesheller ikke noenformellegodkjenningerbasertpåføringenesomgis.
2 MÅLSETNING
Ferdigbetongbransjenarbeideraktivt for å bedre sin miljøprofil. Bransjensstørsteproblemer forurensningav visuell art, detvil si utslipptil vann,betongresterog støv.Denneveiledningen skalhjelpebetongprodusentenemedå definerehvasomer problemområder,og hvilke tiltak som kansettesinn for å avhjelpeproblemene.Gjennommålrettetarbeidmedreduksjonav
skjemmendeutslippog behandlingav restmaterialer, forventervi at bransjensomdømmebedres betraktelig.
Det er viktig at alle bidrarpåsitt nivå medå hevestandardenpåegenbedrift, settemiljø på dagsordenog sørgefor at alle bestemmelseri lover og forskrifter er oppfylt. Denneveiledningen skalhjelpebedriftenemeddette.
Visjonenfor ferdigbetongbransjenmåværenull skadeligeog skjemmendeutslippog andre forurensninger.
3 REGLER OG FORSKRIFTER
Det er flere dokumentersominneholderkrav og veiledninger somgjøresgjeldendeved betongproduksjon.Dettegjelderi førsterekke
- Forurensingslovens§ 32 vedr håndteringav næringsavfall/2/
- Forurensingslovensmedtilhørendekommunaleforskrifter § 28 vedrforsøpling - Avfallsforskriften§ 9 vedrleveringav restmaterialertil deponering/3/
- Industriforskriften(ikke ferdig - ventesferdig i løpetav 2007)
- SFTfakta-ark:Bygg- og anleggsavfall.Detteer enveiledningsomgjelderdisponering av restmaterialer(seVedlegg3)
4
3.1 Behandling av bygg- og anleggsavfall
SFThar lagetet faktaarksomheter”Bygg- og anleggsavfall:Disponeringav rene,naturlige masserog gjenvunnetmateriale”(Vedlegg3). Detteer enveiledningsomforenklerog tydeliggjør kravene.
Resteretterbetongproduksjonkommer ikke inn underbestemmelseneom renenaturligemasser.
Det er imidlertid egnebestemmelserfor gjenvunnetmateriale.Resteretterbetongproduksjonkan regnessomgjenvunnetmaterialenårvissekriterier er oppfylt. FABEKOstolkning av hvordan bestemmelsenekanoppfyllesgårframav nedenståendetabell.
Krav i SFTsfakta-ark Bygg og anleggsavfall Oppfylles ved Egenskapenei materialet
måhaenfunksjon
Materialetmåi sin nye bruksformhaenfunksjonut overvolumet,for eksempelved at ekspandertknustglasshar isolerendeegenskaper
Knustbetongkanbrukes somfyllmasse,bærelageller betongtilslag.
Ferskbetongkanstøpesut sombetongprodukter.
Materialetmåtilfredsstille forhåndsfastlagte
spesifikasjoner
Det måpåforhåndkunne spesifiseresegenskaperfor materialet,for eksempelen bestemtsorteringfor nedknust betong
Dokumentasjoni henholdtil Håndboknr 018(bærelag), NB 26 (resirkulerttilslag) eller spesifisertekrav til betongprodukter Materialetmåkunne
omsettesi et marked
Materialetmåhaenverdi for noen.Disponeringenmåskje fordi mottakerharbruk for det, og ikke barefordi leverandøren vil bli kvitt det
Knustbetongkanselges somfyllmasse,bærelageller betongtilslag.
Betongprodukterselges.
Materialetmåværerent Materialetmåikke være forurensetav annet
avfall/spesialavfalleller av komponentersomkanværetil skadeeller ulempefor miljøet
Knustbetongi segselver ikke til skadeeller ulempe for miljøet. Knustbetongmå ikke væreforurensetav andrematerialer.
Dettebetyrat betongresterundervisseforutsetningersomangitt til høyrei tabellenkankomme underbetegnelsen”gjenvunnetmateriale”.Ren,knustbetongkanbrukessomtilsvarende graderingpukk, betongprodukterkanselges.
4 HÅNDTERING AV RESTMATERIALER
4.1 Ubenyttededelmaterialer
Av forskjellige årsakerblir detfra tid til annendelmaterialertil overs.Dettekanskyldesforringet kvalitet eller overgangtil andreleverandører.
Ubenyttededelmaterialerkanvære
- Sement(resteranvendestil støpingav alternativeproduktereller sementstabilisering av grus)
- silikastøv(resteranvendestil støpingav alternativeprodukter) - tilsetningsstoffer(avhendingav resteravtalesmedleverandør)
4.2 Betongslumper
Bygg- og anleggsavfallskalleverestil et lovlig mottak(forurensningslovens§ 32). Unntattfra detteer rene,naturligemasserog gjenvunnetmateriale.
Da renenaturligemasserikke skal innholdebetong,måbetongbehandlessomgjenvunnet materiale.For at herdnetbetongskal kunnebehandlessomgjenvunnetmaterialemåalle kriterier i tabelleni pkt 3.1 væreoppfylt.
Det er flere muligheterfor håndteringav betongslumper,avhengigav lokaleforhold og lokal etterspørsel.Noeneksemplerer gitt i detetterfølgende.
Produksjonav knust betong
Betongenkanleggesut påbakken,og etterherdingknusesnedfor bruk i fyllinger, vegfyllinger eller somtilslag til betongproduksjon.Denenklestevariantener å leggeut tynne”kaker” som kjøresoverog knusesmedhjullaster.Denmestavansertemetodener knusingog sorteringfor bruk sombetongtilslag.Denneproduksjonener såpassomstendelig at dettesjeldengir god økonomi.Gradenav sorteringvedknusingfor bruk i fyllinger vil varieremedtiltenkt bruk.
Betongenkanleverestil et godkjent resirkuleringsanleggeller knusesog oppredespåegetanlegg.
Knustbetongkanbrukessomvassbyggingsstein(armourstone)til byggingav moloerog liknende.
Aktuelle fraksjonerer fra 45-125mm opptil 90-180mm. Krav til vassbyggingssteiner gitt i - NS-EN13383-1VassbyggingssteinDel 1: Spesifikasjoner/4/
Resirkulertbetongtil bærelagfor gang/sykkelvegerog parkeringsplassermedlett trafikk kanha ulike sorteringer(fra 0-22,4til 0-90mm) avhengigav blantannetmaterialtypei overliggendelag.
Krav til resirkulerttilslag til vegfyllingerer gitt i
- StatensVegvesensHåndboknr 018kapittel52 og vedlegg3 /5/
Resirkulertbetongtil bruk somtilslag i betongskal sorteresi fraksjonene0-4 mm og 4-32mm.
Øvrigekrav til resirkulerttilslag og anvendelseav detteer beskreveti - NorskBetongforeningsPublikasjonnr 26 (NB 26) /6/
- NS-EN12620Tilslagsmaterialertil betongformal/7/
Støpingav standardprodukter
Der produksjonav knustbetongikke er formålstjenlig kanbetongslumperstøpesut i formerfor produksjonav betongprodukterutenspesiellekrav til trykkfastheteller masseforhold.Eksempler påprodukterkanværestoreklossermedløfteankerfor byggingav moloerog bølgeskjermer, støttemurelementereller andrebetongprodukter. Hvilke formersomstøpesut og hvautstøpte produkterskalbrukestil måtilpassestil delokaleforholdene.
6
4.3 Vaskevannfra biler og blandeanlegg 4.3.1 Direkte utslipp
Det er foretattenvurdering/8/ av betongenskjemiskeinnvirkning påmiljøet vedavhendingog gjenbrukav betong,slamog vaskevann.Rapporten konkluderermedat innholdetav tungmetaller i betong,slamog vaskevannikke kanansessomnoeproblemdamestepartener bundeti
sementenselveller densreaksjonsprodukter.Betong,slamog vannfra vaskinger i varierende gradalkalisk.Sjøvanner ogsåsvakt alkalisk.Økt alkalinitetvedavhendingav betonganseesikke somnoeproblemettersomdetvil fortynnesraskt pgastrømningerog tidevann.Lite strømninger kanlokalt medføreuønsketsedimenteringpåbunnen.Det størsteproblemetmedutslippav vaskevanner sannsynligvisdetrentvisuelle, somkanværeproblematisknok for
ferdigbetongbransjen.
I Vedlegg1 er detgitt enoversiktovermålteinnholdav tungmetalleri filtrert vaskevann,ufiltrert vaskevannog slam.Mangeav resultateneer framkommetfra stikkprøver,og desprikerderforen del, mendevisernivå og variasjonsområder.Oversiktenviserat innholdetav tungmetalleri filtrert vaskevannstortsettikke er høyereennmaksimumsgrensenefor drikkevanni EU. Det er dogviktig å merkesegat kravenetil utslippkanværestrengereennkravenetil drikkevannfordi vannorganismertåler mindreforurensningennmennesker.
Innholdeti ufiltrert vaskevann(og slam)er myehøyere,mentungmetalleneer stortsettbundettil partikleneog kanderforikke anseså representerenoevesentligmiljøproblem/8/, mendetmå uansettinnhentestillatelsefor utslipp.
Utslippstillatelse, med krav til vann somslippesut og eventuellemålepunkter, gis av fylkesmannensmiljøvernavdeling i hvert enkelt fylke /10/.
Kravenekanvarierenoefra fylke til fylke og avhengigav resipient.Hver enkeltprodusentmå derforta kontaktmedfylkesmanneni sitt fylke.
4.3.2 Sedimenteringsanlegg
Vaskevannog småbetongslumperkanhåndteresi enklesedimenteringsanleggsombeskreveti Vedlegg4 /10/, dergrovpartikleneskillesut i et egetkar før slamvannetføresoveri eneller flere kummerfor sedimentering.Større betongslumperbør behandlessombeskreveti pkt 4.2.
4.3.2.1 Gjenvunnet tilslag Bruk sombetongtilslag
Grovpartiklene(tilslaget)kangåtilbaketil tilslagsprodusentenog inngåi produksjonenav nytt tilslag, eller oppredesog benyttessomresirkulerttilslag påstasjonen.
Bruk somfyllmasse
Gjenvunnettilslag kanbenyttestil utfyllingsformål, fordi gjenvunnettilslag kanbetraktessom renenaturligemasseri henholdtil forskriftene(seVedlegg3: SFTsfaktaarkBygg- og
anleggsavfall).
Grunneierfor utfyllingsområdetmåhanødvendig tillatelse.Følgendereglergjelder
- for utfylling høyereenn3 m i spredtbygdstrøkog utfylling høyereenn1,5 m i tettbygd strøkmågrunneierhatillatelsefra kommunen
- for anleggingav planeringsfeltoverett mål, mågrunneierhatil latelsefra kommunen - for dumpingtil sjøfra landmågrunneierhatillatelsefra kommunen.Ved farefor
forurensninger fylkesmannenforurensningsmyndighet
- for dumpingeller plasseringav materialei sjøfra lekter,fartøyog annet, krevestillatelse fra fylkesmanneneller SFT
- utfylling måikke skjei strid medverne-eller fredningsbestemmelseretternaturvern-eller kulturminnelovgivningen
Tiltakshaverfor anleggetder massenekommerfra sørgemåfor at restmaterialetdisponeres lovlig.
4.3.2.2 Slam
Slamfra sedimenteringsanleggetmåentenleverestil godkjentmottakeller benyttessom jordforbedringsmiddel(evt sammenmedkloakkslam).
For levering av betongslamtil mottak må det tas kontakt med kommunen.
Betongslambørværeegnetsomjordforbedringsmiddel/11/. Det finnesikke forskrifter for tungmetallinnholdi uorganiskejordforbedringsmidler.Anvendelseskalgodkjennesav Mattilsynet,og hvis detskalblandesmedorganiskslamgjelderklasseinndelingfor
jordforbedringsmidlerav organiskopphavsomer gitt i Forskrift om gjødselvarermv av organisk opphav/12/. Klasseinndelingener utført pågrunnlagav maksimuminnholdav tungmetallerog anvendelsesformål.De analysersom er utført for betongslamviser at innholdetav tungmetaller ligger pånivå medKlasseII i forskriftenefor organiskslam./17/.
I Vedlegg1 er målt innholdav tungmetalleri betongslamfra to undersøkelsergjengittsammen medkravenetil innhold av tungmetalleri gjødselvarerav organiskopphav(eksempelvis kloakkslam)og målingerpåjordbruksjordi Rogalandsamtkrav til innholdav tungmetalleri jordbruksjord.Somdetgårfram av oversikteni Vedlegg1, er målteverdierfor betongslamstort settlavereennkravenetil innholdav tungmetaller i jordbruksjord.
I følgeMattilsynet vil betongslamblandet med organisk slam sannsynligvis væreegnetsom jordforbedringsmiddel. Det bør utføres forsøk for å undersøkehvordan betongslamblandet med organisk slam påvirker plantevekstenfør det søkesom godkjennelse/17/. Slike forsøk er planlagt utført i FABEKO-regi.
4.3.2.3 Overskuddsvann
Overskuddsvannfra sedimenteringsanleggetkanenten brukesom igjen påbetongstasjoneneller slippesut. Krav til renhetfor overskuddsvannavhengerav resipienten.De målingersomer utført påfiltrert vaskevannviserat tungmetallerikke utgjørnoeproblemuansettresipient.Det må imidlertid innhentestillatelsetil utslipp.
Utslippstillatelse, det vil si krav til vann som slippesut og eventuellemålepunkter, gis av fylkesmannensmiljøvernavdeling i hvert enkelt fylke (sepkt 4.3.1).
8
4.3.3 Komplette resirkuleringsanlegg
Det finnespåmarkedetkompletteresirkuleringsanleggsomsørgerfor full gjenvinningav alt vaskevannog småbetongslumper.Ogsåveddisse anleggenebørdestorebetongslumpenestøpes ut i egnedeformertil betongvarer,mensdemindreslumpenekangåi gjenvinningsanlegget sammenmedvaskevannet.Grov sandog steinsepareresut og brukesom igjen sombetongtilslag, mensfinsand,sementog vannsamlesoppi kar medomrøringog brukesom igjen.
Det er flere somharerfaringmeddimensjonering og bruk av kompletteresirkuleringsanlegg, eksempelvisUnicon,ØlenBetong,SolaBetongog Jærbetong.
Tilslag
Dengrovesandenog steinensamlesoppog brukesom igjen somangitti pkt 4.3.2.1 Vaskevann/slamvann
Ved gjenbrukav vaskevann/slamvanntil betongproduksjonoppstårdetendel utfordringermed noenav betongensegenskaper.Dersomenharutstyr somgjør detmulig å holdejevn kvalitet på slamvannet(jevnt faststoffinnhold),vil slamvannet kunnebenyttesi standardreseptermedbare småendringerav reseptene.For å få jevn kvalitet påvaskevanneter detenstor fordel å haflere tankerfor oppbevaringav vaskevannmedvarierendefaststoffinnhold,og separattankfor oppbevaringav vaskevannderfaststoffinnholdet(densiteten)er justertmedrentvanntil en bestemtverdi. Vanneti tankenmedjustertdensitettilpassesproduksjonenog kravenei NS-EN 1008/9/.
Det er for såvidt mulig å benyttevaskevanneti produksjonenselv om enikke harflere separate tanker,mendetteer myemerutfordrendefordi detgjør kontrollenmedvaskevannetsdensitet (faststoffinnhold)nærmestumulig. Dersomenikke harkontroll medvaskevannetsdensitetvil det ikke væremulig å oppnåenstabilbetongproduksjon. I tillegg setterNS-EN1008/9/ krav om at maksimummengdefaststoffinnholdsomkommerfra vaskevannetikke skalutgjøremerenn1 % av dentotaletilslagsmengden.Detaljerrundtkravenetil maksimumfaststoffinnholdi vaskevann er vist i Vedlegg2.
Erfaringenemed bruk av vaskevanni produksjonener ikke udelt positive,idet mangehar erfart stor variasjoni konsistensog avbinding.Det er grunn til å antaat disseproblemenei stor grad skyldesat anleggeneikke harmulighettil å kontrollereog styrefaststoffmengdeni vaskevannet.
Betongstasjonersom har god kontroll med jevnhetenpå vaskevannetsdensitet, har erfart en økning av betongensfasthet og en reduksjonav betongssynkmål. Begge deler lar seg enkelt korrigerefor vedtilsetningav litt vanni standardresepter,slik somB30 og B35.
Med riktig utstyrog kompetanseer detsåledesfullt mulig å benyttevaskevanni betongproduksjon.Genereltvil enanbefaleat vaskevannetbenyttesi produksjonav
standardresepterog at spesialbetongmedmerkrevenderesepter produseresmedrent vann.
5 REFERANSER
1 SvenningJensen,L K, rådgiverSFT, e-posttil FABEKO av 2007-03-30 2 LOV 1981-03-13nr 6: Lov om vern mot forurensningerog om avfall
(Forurensningsloven),1983,Miljøverndepartementet
3 FOR2004-06-01nr 930:Forskrift om gjenvinningog behandlingav avfall (avfallsforskriften),2004,Miljøverndepartementet
4 NorskStandardNS-EN13383-1Vassbyggingsstein,2002,Pronorm 5 Håndboknr 018,2005,StatensVegvesenVegdirektoratet,Oslo
6 Publikasjonnr 26 Materialgjenvinningav betongog murverkfor betongproduksjon,1999, NorskBetongforening
7 NorskStandardNS-EN12620Tilslag til betong,2003,Pronorm
8 Justnes,H, SINTEF-rapportSTF50F05205Innvirkningav betong,vaskevannog –slampå miljøet veddeponiog muligheterfor gjenbruk,2005,SINTEF,Trondheim
9 NorskStandardNS-EN1008Blandevannfor betong,2002,Pronorm 10 Benestad,C, seniorrådgiverSFT, e-posttil SINTEFav 2006-12-07 11 Grønlund,A, seniorforskerBioforsk,e-posttil SINTEFav 2006-11-08
12 FOR2003-07-04nr 951: Forskrift om gjødselvarermv. av organiskopphav,2003, Departementene,avdfor matpolitikk
13 Bartnes,J, Serck-Hansse,C, Norconsult prosjektrapport3179500Retningslinjerfor sedimenteringsbassengvedferdigbetongfabrikker,1998,Norconsult,Oslo
14 Aasoldsen,E, Norcem-rapport9D4/R96051,Tungmetalleri vaskevannog slamfra betongstasjoner,1196,Norcem,Brevik
15 Vinje, JE,Betongbransjen– ”Milj øgriser”eller...?),Innleggved
Fabrikkbetongkonferanseni Tromsø,1996,Fylkesmanneni Vest-Agder, Miljøvernavdelingen
16 Friberg,L, Norcemanalyserapport,Analyseav utslippsvannfra betongstasjoneruttatt av Bjørn Vik, FABEKO, sommeren1998,1998,Norcem,Brevik
17 Værdal,J, e-posttil SINTEFav 2007-10-19,MattilsynetHK, Seksjonfor planterog vegetabilskmat,Ås
