OPPdragsgive“ Stjørdal kommune Oppdrag: Steinvik lager

mmmmuu MULTICONSULT

Rapport

OPPdragsgive“ Stjørdal kommune Oppdrag: Steinvik lager

Emner Grunnundersøkelser

Datarapport

Dato: 4. mars 2011

Rev. -Dato

Oppdrag—l 414505 - 1

Rapponnr.

Oppdragsleder: Roar Skulbørstad Sign-I

." gal 47 ,/

< mf ”' L ,,

Saksbehandler: Roar Skulbørstad Sign.: O Q] '] KC

Kontaktperson -

hos Oppdragsgiver: Lelf Roar Skogmo

Sammendrag:

Stjørdal kommune planlegger omregulering av det tidligere militære området Steinvik lager til friluftsområde.

Videre planlegges det å anlegge en parkeringsplass i tilknytning til eksisterende adkomstveg, Det aktuelle området ligger i Hammerbukta, Skatval.

Steinvik lager er et amnunisjonslager oppført av den tyske okkupasjonsmakten under den andre verdenskrig.

Selve ammunisjonslageret er bygd opp av 26 stk steller som er dekket over med løsmasser. Eiendommen ligger delvis innfor kvikkleiresone nr. 1136 Hammerbukta.

Foreliggende rapport presenterer resultater fra gnmnundersøkelser i forbindelse med omregulering av eiendommen.

Det er utføn 12 dreietrykksonden'nger og satt ned 2 poretrykksmålere samt tatt opp 3 prøveserier for å vurdere stabilitet av kvikkleiresona samt den planlagte parkeringsplassen.

Løsmassene beståri hovedsak av et topplag av matjord med mektighet mellom 0,1 og 0,5 m over grus ned til ca. 1 til 3 m under terreng. Derunder er det leire med enkelte sand— og gruslag og noe skj ellrester. Leira er stedvis kvikk/meget sensitiv.

MULTlCONSULT As, Trondhewm

7486 Trondheim Besøksadr Shlppenvegen ?3 TN 73 1O 62 00 Fax 73 10 6? 30 wwwmulhconsuuno

1M 1 amw dSDSVsleinvik Iager\067rappnrler\r41 4505-1 Ualarapporlnacx

Steinviklager MULTICONSULT

Grunnundersøkelser- Datarapport

lnnholdsfortegnelse

1. Innledning ... 3

2. Utførte undersøkelser ... 3

2.1 Feltarbeider ... 3

2.2 Laboratoriearbeider ... 3

2.3 Henvisninger ... 3

3. Grunnforhold ... 4

3.1 Generelt ... 4

3,2 Berg i dagen ... 5

3.3 Løsmasser ... 5

3.3.1 Generelt ... 3.3.2 Rutineanalyser ... ....5

3.4 Grunnvann ... ...6

Tegninger

4000 —1d Geoteknisk bilag, Bonnetoder og opptegning av resultater 4000 —2d Geoteknisk bilag, Geotekniske definisjoner, laboratoriedata

414505—0 Oversiktskart

—1 Borplan

-10 Geotekniske data, PR.2

~11 Geotekniske data, PR.6

—12 Geotekniske data, PR.8

-60 Komgradering, PR2

—6l Korngradering, PR.8

—100 Profil A-A

~10] Profil B-B -102 Profil C-C

—103 Profll D—D

Vedlegg

]. Tidligere grunnundersøkelser fra kvikkleirekartlegging i Stjørdal

H-1505ms 4 marsZUH SMFZgnf

234145xxX414505—slemvlk lager\06_rapponer\r414505-1 dalarappon‘docx

Steinvik

lager MULTICONSULT

Grunnundersøkelser— Datarapport

1.

2.

2.1

2.2

2.3

1mm

lnnledning

Stjørdal kommune planlegger omregulering av det tidligere militære området Steinvik lager til friluftsområde. Videre planlegges det å anlegge en parkeringsplass i tilknytning til eksisterende adkomstveg. Det aktuelle området liggeri Hammerbukta, Skatval. Steinvik lager ligger delvis innfor kvikkleiresone nr. 1136 Hammerbukm.

PLAN arkitekter AS er engasjen for å utarbeide reguleringsplan for området.

Multiconsult AS er engasjen for å utføre grunmmdersøkelser samt gi en orienterende

vurdering av oml'ådestabiliteten. Foreliggende rappen inneholder resultater fra undersøkelsen.

Geotekniske vurderinger vi] bli gitt i rapport nr. 414505—2.

NGI har i forbindelse med kvikkleirekartlegging 1' Stjørdal tidligere utført undersøkelser i dette området. Det vises til rapport nr. 890059—2 (1992). Resultater fra disse undersøkelsene er delvis innarbeidet i foreliggende rapport.

Utfø rte undersøkelser

Feltarbeider

Feltarbeidet ble utført i uke 4—5/201 1.

Boringene ble utfølt med borerigg av typen Geotech 605D.

Det er foretatt 12 dreietrykksonderinger og tatt opp 3 prøveserier med 54 mm prøvetakingsutstyr/skovelprøvetaker.

Dreietrykksondering gir informasjon om løsmassenes beskaffenhet og lagringsforhold samt dybde til fast grunn. Utstyret har begrenset nedtrengningsevne i steinholdig grunn og kan ikke benyttes til bergpåvisning.

Det er satt ned to hydrauliske piezometre for informasjon om grunnvannsforhold.

Alle høyder i rapportens tekst og tegninger refererer seg til NGOs høydesystem. Borpunktene er satt ut med sanntids Trimble GPS. Horisontal 0g vertikal nøyaktighet er oppgitt å være henholdsvis :kZOmm 0g i35mm.

Laboratoriearbeider

Prøvene er analysert etter standard analyseprogram i vårt geotekniske laboratorium. Ved denne undersøkelsen er prøvene geoteknisk klassifisert og beskrevet med måling av vanninnhold og tyngdeterthet. Der det lar seg gjøre er det også målt udl'enert og omrørt skjærfasthet i massene.

På 2 utvalgte prøver er det tatt korngradering.

Henvisninger

Plassering av borpunkt er Vist på borplanen, tegning nr. 414505—1. Borpunktene er opptegnet i profil på tegning nr. —100 t.o.m. -103.

Geotekniske data for prøveseriene er vist på tegning nr. —10 t.o.m. —12. Kornfordelingskurvene er vist på tegning nr. -60 0g —61.

4 mars 20W SW3 'rx h

z'\4145xx\414505_stem\/Ik lager\06_rapponer\r414505-1 datarappondocx

Steinviklager MULTICONSULT

Grunnundersøkelser- Datarapport

Det vises for øvrig til rapponens generelle vedlegg tegning nr. 4000—1d og —2d for beskrivelse av undersøkelsesmetoder 0g geotekniske begrep.

3. Grunnforhold

3.1 Generelt

Eiendommen Steinvik lager ligger i Hammerbukta på Skatval. Steinvik lager er et ammunisjonslager oppført av den tyske okkupasjonsmakten under den andre verdenskrig.

Selve ammunisjonslageret er bygd opp av 26 stk staller som er dekket over med løsmasser.

Overskuddsmasser fra utgraving for stollene ble deponert i en opparbeidet høyde i strandsonen.

Iht. NVEs kvikkleirekartlegging ligger Steinvik lager delvis innenfor kvikkleiresone nr. 1136 Hanmvcrbukm, se figur 3.1. Sona er klassifisert med middels faregrad, konsekvensklasse alvorlig og risikoklasse 2.

I forbindelse med kvikkleirekartlegginga ble det utført grunnundersøkelsel' ved gården Hammer, se vedle Vg 1.

Steinvik Steinvikholmen

Slottet ' lager

,V/x ( . — ,. Sveax... ' »

1136 f ’

, i Hå'nime ' ll a(uomtse: 219 '

Håmmå »' 1’ .

,' Kuasen /«

. ' , . , A.' ( Fjellsgt

?“e'ner‘ , , '' Solhaugen . ’\, x ‘

/ . ,

' '

.

/

r _ ,_,

x x m; '- Eorbordsmyra

Heggjas» - -’

^{. T'ldfa Bruk kinappen} fb! å éeksre

meflnm taynlbrklaringene

TEGNFORKLARING

Kvikklelre - laregrad

Imnwu mlgeling av mm: områder Huy [l mums D Lav

Les am npphavsmn under

! Dregsetrs‘

" knappun ‘Om damene"

' ". Skatval m” '—

flflii‘flnurrmamuldetvaflNEU-EHH *, rønnmxwrum '\' u . ""

Figur 3.1 KvikkleirekarT/egging — faregrad (kilde: www.skrednett.no)

414505405 4 mars 2011 Swde 4 av G

2 \4145xx\414505_slemv1klager\06_rapporter\r41450571 datarappon‘docx

Steinvik

lager MULTICONSULT

Grunnundersøkelser- Datarapport

3.2

3.3

3.3.1

3.3.2

.1 \XIEF‘E yo}:

Kvikkleiresona strekker seg opp ti] ca. kote + 50. Gjennomsnittlig skråningshelning fra bakkant av kvikkleiresona og ned mot strandsona er ca. 1:10.

Det går en bekk gjennom området øst for gården Hammer. Det er ikke registrert pågående erosjon langs bekken.

Berg i dagen

Det er registrert berg i dagen flere plasser innenfor kvikkleiresona samt like i nærheten.

Observasjoner av berg i dagen er skissert på borplanen, tegning nr. -1.

Løsmasser

Generelt

Alle sonderinger er avsluttet i meget faste masser mellom 2,5 og 12 m under teneng.

Sonderingsresultatene indikerer at grunnen er ujevnt lagdelt. Sonderingsmotstanden varierer mellom lav til stor.

Prøvetaking viser at løsmassene under et topplag av matjord med mektighet 01—05 m består av sand og grus ned til 1 til 3 m under terreng. Derunder er det leire. Leira er stedvis kvikk og meget sensitiv. Videre er det registrert sand og gruslag samt skjellrester )' leira/kvikkleira.

Under leira viser sonderingene et meget fast lag. Dette laget er basert på sonderingsmotstanden vurdert til å være morene eller fast lagret sand/grus.

Rutineanalyser

Prøveserie PR.2, tegning nr. 414505-10, er tatt opp ved borpunkt 2. Prmveserien viser et tynt topplag av matjord på 0,1 m over sandig grus med vanninnhold mellom 14 og 18 %. Fra 1,5 m under terreng er det leire ned til ca. 4 m under terreng hvor prøveserien er avsluttet. Det er registrert både skjellrester og gl'uslag i leira. Målt vanninnhold i leira varierer mellom 13 og 31

%. På de opptane prøvene er det målt en densitet mellom 1,89 og 2,08 g/cm'l. Udrenerl

skjærfasthet er målt til mellom 15 0g 40 kN/mz. Omrørt skjærfasthet er målt til mellom 4,5 og 9 kN/mz. Leira er bløt til middels fast og lite til middels sensitiv.

Typiske komgraderingskurver er vist på tegning nr. 414505—60.

Provesarie PR6, tegning nr. 414505—11, er tatt opp ved borpunkt 6. Prøveserien viser et topplag med matjord på 0,4 m over leirig grus ned til 1,3 m under terreng. Vanninnholdet i grusen er målt til 13 %. Derunder er det leire med enkelte skjellrester og enkelte gruslag. Målt vanninnhold i leira varierer mellom 20 og 39 %. På de opptatte prøvene er det målt en densitet mellom 1,82 og 2,08 g/61n3. Udrenert skjærfasthet er målt til mellom 17 og 38 kN/mz. Omrørt skjærfasthet er målt til mellom 4 og 13,5 kN/mz. Leira er bløt til middels fast og lite sensitiv.

Prøveserien er avsluttet ca. 7 m under terreng.

Proveserie PR.8, legning nr. 414505—12, er tatt opp ved borpunkt 8. Prøveserien viser et topplag på 0,3 111 med matjord. Videre ned til 1,0 111 under terreng er det påtruffet leirig grus med vanninnhold på 19 %. Fra 1,0 m under terreng er det påtruffet leire med enkelte tynne siltlag. Leira er delvis kvikk og meget sen sitiv. Målt vanninnhold i leira varierer mellom 29 og

4 mas 2011 5mg : a (,

z,\4145xx\414505_sleinwk lager\06_rapporler\r414505—1 datarappon‘docx

Steinvik lager

MULTICONSULT

Grunnundersøkelser— Datarapport

3.4

J 14505 mx,

44 %. På de opptatte prøvene er del målt en udrenert skjeerfasthet mellom 14 og 39 kN/m2 og densitet mellom 1,80 og 1,96 g/cm'l. Ommn skjærfasthet varierer mellom 0,5 og 3.0 kN/mz.

Leira er bløt til middels fast og middels til meget sensitiv. Prøveserien er avsluttet ca. 9 m under terreng.

Grunnvann

Det er san ned to hydrauliske poretrykksmålere. Disse er satt ned ved BP. 11 og BP. 12 i dybde 5,0111 under terreng. Tabell 3.1 viser målte poretlykk 0g tilsvarende grumwannsnivå.

Tabell 3.1 Pm'crzjrkksm'Iesm‘ng

Borpunkt Kotc Kule Lasmasser ved pz- Høyeste avlaste Grunnvannsnivå fra

terrcn iezometers iss s iss oretrvkk kPa] oretrvkk kote *

l 1 +393 +34.8 Kvikklcirc 36.4 +385

12 +199 +149 Lein: 32,0 +18.l

* HyIII'UNmIiN/i [10re/zjyk/(Xfa/‘dcling

Grunnvannstanden varierer normalt med årstider 0g nedbør. Erfaringsmessig kan grunnvannsnivået stå vesentlig høyere i perioder med nedbør og/eller snøsmelting.

Poretrykksmålingene bm videreføres for å dokumentere poretrykksvariasjoner over tid.

J maxs 20H Sm: (» », v

1'14145xx1414505—slemv4k lager\06_rapponer\r414505-1 dalarappofldocx

Steinvik lager

Grunnundersøkelser- Datarapport M U L T l C O N S U L T

Arkivreferanser:

Fagområde: gcotekm'kk

Stikkord". datamppon, kvikkleire, sensitiv 1eire

LanlyIke: Nord—Tmndelag Kartblad: 1622 II

Kommune: Stjørdal UTM koordinater, Sone: 32V

Sled: Hammerbukta Øst: 5911 Nord: 70470

Distribusjon:

IX Begrenset (Spesifisert av Oppdragsgiver) El Intern

D Fri

Dokumentkontroll:

Dokument Revisjon 1 Revisjon 2 Revisjon 3

4. mars 201 I

Dato Sign Dato Sign Dam Sign Dato Sign

' 04.03.11 .

Forutset- Utarbeldet O$

"inger Kontrollert 04.03.11 M

' 04.03.11

Grunnlags- Utarbeidet RO 5

data

Kontrollert

04-03-11

6mg

' 04.03.11 '

Teknisk Utarbeldel R0 5.

'""h°'d Kontrollert 040311 511115

Format

Utarbeidet

04-03-11

R65

Kontrollert 04-03“ ”/akg Anmerkninger

Godkjentfor utsendelse Dato: Sign :

(Oppdragsansvarlig)

414505/r05 4 mars 2011

(H0314 m OK

11 \4 14 5xxX414505—steinvik lagerXuG—rappcnerlrM 45054 datarappondocx

Forborel mc

Middels slør molsland sun

? Megel Illen

i3 molsland

Ma ‘33

3 Meget stor molsland Ina

un Avslunel uten a nå last grunn eller fjell

Avslunetmol

slein. blokk eller Avslullel mol

Tast grunn. anlan ljeII

Middels slur motstand Lilen motstand Do

Slor motsland

0 50 100 150 kNm/m

'— — — Sidefriksjua. MPa

0 ,1 o

Splssmolsland. qc. MPa Porelrykk. u, MPa

0 5 v u: N

n

E 5 å ’-

u]n

2 w

M ——._ *

1

J 's.—

l

Middels fast FDT

Løst

Fasl

L__1__1_

u 5 m kN

m

stein

” Borsynk i ljell

‘5 cm/min,

GEOTEKNISK BlLAG

6E

0

V

V

O

2:3

DREIESONDERING

Utføres med skjølbare borslenger (22mm) med 30 mm skruespiss. Boret dreies med hånd- eller motorkraft under lkN veru'kallasl. Nedsynkning registreres.

Bormotslanden illustreres med Nerrslrek i den dybde spissen nådde for hver 100 halve omdreining. skravur angir synknlng ulen dreining, päføn venikallast under synk angis pa venstre side av bnrhullel. Kryss angir at boret ble slat ned.

ENKEL SONDERING

Borstal slås med slegge eller bormaskin eller spyles til fast grunn (eller aman ljell).

RAMSONDERING

Utføres med skjølbare borstenger (32 mm) med 38 mm spiss (($—kamel), Boret rammes med en rammeenergi på opptil 0.5 kNm. Amall slag for hver 0.5 rn registreres.

Bormolslanden illustreres ved angivelse av rammearbeidel (00) pr. m neddriving.

00 = (Ladders lyngde x fallhøyde) / (Synk pr. slag) [kNm/m]

TRYKKSONDERlNG (CPT -CPTU)

Utføres ved at an sylindrisk sonde med kan spiss presses ned i grunnen med konstant hastighet 20 mm/s. Under ned—

pressingen måles kraften (qc) mot den koniske spissen og sideln'ksjonen (fs)mol ln'ksjonshylsen på den sylindriske delen (CPT). [tillegg kan porelrykket (u) males på en ellerllere steder langs sondens overflate (CPTU).

Målingene registreres kominuerlig vhja, en elektronisk dela»

logger og gir detaljen informasjon om grunnlorholdene.

Resultatene kan benynes til å bedømme lagdelinger, jordan.

lagringsbelingelser og jordanens mekaniske egenskaper (styrkeegenskaper og delormasjons- og konsoliderlngs- egenskaper).

DREIETRYKKSONDERING

Utføres med skjølbare borslenger (36 mm) med utvidet sonderspiss, Borstangen presses ned med konsiant hastighet 3 m/min. og konstant dreiehaslighet 25 omdr./min,

Nedpressingskraflen FDT registreres automatisk og angis i kN.

FJELLKONTROLLBORING

Utføres med skjøtbare slenger (45 mm) og med 57 mm bor—

krone. Del beny'l'les hydraulisk slagborhammer med vann- spyling. Bon'ng gjennom ulike lag (leire. grus) kan registreres, likeså gjennom større sleiner.

For registrering av fjell bores flere meieri ljell. Evi. med registrering av borsynk (cm/min).

MULTICONSULT

BORMETODER OG OPPTEGNING AV RESULTATER

MUI TICONSULT AS

Dal

w

u

\0 52‘00‘

— Fax:

73 m 52 30/70

Opudregsw

4000

0

15.12.1999

KonslrJTegnel Kontrollen Godkjenl

ABe ——.- Oj, lå!

l 'Teignmgsnr , & Rev

4 (

l l D

a

Fast

5 Last

m"E 1 Dm

>D I

Boring i ljell

2n

4 l ., D l l 40

Bamd s/m :. 4? 2 Fm 1‘”

> 0:

n.

U!

Kjerneboring

i fjell

Opplegning i proliler

Flesullaler av laboratorieunderv søkelser vises på egne ark

_=_=_=_=_=j -.. *kan*——

IO 20 30 kN/m2

6—— Ulorslyrrei

Omrørl +

+

Gv. (kote) (dato)

Pi P?

P3

l_LJ ,4_-_A

G

G)

©

©

+

%

TOTALSONDERING

Kombinerer dreietrykksondering og ljellkontrollboring Del benynes 45 mm skjmbare borslenger og 57 mm borkrone.

Under nedboring i bløte lag iungerer utstyret som sonderbor (dreietrykksondering) og borslangen trykkes ned i bakken med konslam hastighet 3 m/min. og konstant dreiehasiighel 25 omdrjmin.

Når det påtreffes laste lag, økes lørst rotasjonshaslighelen, GU ikke dene borsynk går en over lil fjellkomrollboring ved ai spyling og slag kobles inn. For registrering av ljell kan det bores flere meter i fjell.

Nedpressingskrahen registreres kontinuerlig og vises på diagrammeis høyre side, mens og bonid vises på venstre side.

KJERNEBORING

Utføres med borslenger med et ca. 3 m langt kjernerør med diamant- krone nederst. När kjernerørel er lulll heises borstrengen opp og kjemen tas ut for merking og senere klassifisering eller prøving, Det kan benynes bor av ulike typer og diamelre, og det er mulig a la kierner som er orientert i forhold til flelIstrukturen.

MASKINSKOVLING

Unøres med hul borslang påsveisel en spiral (auger). Med bomgg kan delskovles til 5 - 20 rn avhengig av massenes art og tasthel og av grunnvannsianden. Det kan las lcrstyrrede prøver fra forskjellige dyp.

Skovling kan også utføres med enklere utstyr (skovlbor).

PRØVEI'AKING

Den mest brukte prøvetaker er en tynnveggel släl- eller plast- sylinder (60 -90 cm lang. 54 mm diameter) med innvendig stempel lønsketdybde blir sylinderen presset ned uten a1 stemplet følger med. Jordprøven som dermed skjæres ul heises opp med bor—

slrengen lil overilalen hvor den (orsegles (or lorsendelse ”lil laboraloriel, Avhengig av grunnlorholdene benylles andre typer prøvetakere.

VINGEBORING

Utføres ved at el Vlngekors (normalt 65x130 mm) presses nedi jorden (leiren) og dreies rundt samtidig som dreiemomentet blir målt.

Udrenerel skjærslyrke [Suv kN/m2) beregnes ut Ira dreiemoment ved brudd.

Målingen gjøres 2gangeri hver dybde. annen gang etter omrøring.

MÅLING AV GRUNNVANNSTAND OG PORETRYKK

Utføres med et siandrør med linerspiss eller med hydraulisk eller eleklrisk piezometer. Hvilket utstyr som er egnet avhenger av både grunnforhold og formålet med målingene.

Fineret eller piezometerspissen trykkes ved hjelp av rer lil ønsket dybde. Porelrykket registreres som vanneis stigehøyde i røret. i en tynn plastslange eller ved elektriske signaler.

MINERALSKE JORDARTER

klasslllseres på grunnlag av korngraderlngen. Betegnelsen på de enkelte lraksjoner er:

Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk

Kornstørrelse mm < 0.002 0.002-0.06 0.06—2 2-60 60-600 >600

En jordart kan inneholde en eller flere kornfraksjoner og betegnes med substantiv for den fraksjon som har størst betydning for dens egenskaper og med adjektiv for medvirkende fraksjoner (eksempel: siltig og sandlg leire).

Morene er en usonerl istidsavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis lørst i beskrivelsen (eksempel: grusig morene, morenelelre).

ORGANISKE JORDARTER

klassifiseres på grunnlag av jordanens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er:

Torv Mylplanrer, mindre eller mere omdanner (fibertorv, mel/omtorv, svamorv).

Gy‘tie, dy Omdannede, vannavsarre plante— og dyreresler Mold Organisk materiale med løs struktur

Matiord Deløvre, moldholdige iordlag

SKJIERSTYRKE

Skjærstyrken på et plan gjennom jord avhenger av effektiv normalspennlng pä planet (totalspenning + poretrykk) og avjordens skjærstyrkeparametre (a, 4). D. eller Sufi. Sud. Sup)

Eflektivspenningsanalyse: Skjærstyrkeparametre (a, 4) og D)

Disse bestemmes ved lreaksiale trykklorsøk pä representative prøver. Forsøksresultatene fremstilles som "spen- ningstier“. dvs. diagrammer som viser utviklingen av hovedspenningene eller av spenningene på et bestemt plan (f.eks. bruddplanet) med prosentvis aksiell tøyning avmerket på spenningsstien. På dette og annet grunnlag fastsettes karakteristiske parametre for del aktuelle problem.

ENB

69,53!” (

l . , Spenningssl‘ BWG , WV me!

3 (0l T U3) ”(&e-,å”

%

2

%

1 ” s'm dk : tan B

0.5 %

—l .1

—2(tana 3)

l——a—l wimp

Totalspenningsanalyse: Udrenert skiærstyrke (Su [kN/m21)

gjelder ved raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk og bestemmes i laboratoriet ved enkle trykk—

forsøk (SU,), konuslorsøk (SUR), udrenerte lreakslallorsøk (Sus, Sup), direkte skjærtorsøk (SUd) eller ved in-silu målinger (vingeboringer. trykksonderinger (CPTU))

SENSITIVITET (3)

er forholdet mellom en leires udrenene skjærstyrke i uforstyrret og i omrørl tilstand, bestemt ved konus— eller vingeforsøk. Leire som blir llytende ved omrøring betegnes kvikkleire.

VANNINNHOLD (W %)

ang'Ir massen av vann l % av massen av last stofli prøven og bestemmes ved tørking ved 110°C.

GEOTEKNlSK BILAG

GEOTEKNISKE DEFINISJONER, LABORATORIEDATA

MULTICONSUL TAS ”1512-1999

ODodragsvr :Tegnmgsnr

filmlgä

Rev

0‘s:

mn n n v—«å

m,. lo 1052 00 » Fox. 73 m 52 30/70 ] 4UUU l Å U

FLYTEGRENSE (wL %)

PLASTISITETSGRENSE (wp %)

PLASTISITETSINDEKS (ip %) (ID = wL - wp)

(Atterbergs grenser) angir det vanninnhold hvor en omrøn leire går over fra plastisk tll flytende konsistens, henholdsvis fra plastisk til smuldrende konsistens.

PORØSITET (n %)

er volumet av porene i % av totalvolumet av prøven.

PORETALL (e)

er volum av porer delt på volum av fast stoff: e = V I ° um av porer , eller som e =

volum av fast stoff 100 — n hvor n (porøsitet) gis i %

KORNDENSITET (p5 g/cma)

er massen av fast stoff pr. volumenhet av fast stoff.

DENSITET (p t/ma)

er massen av prøven pr. volumenhet.

TØRR DENSITET (PD t/mB) er massen av tørrstoff pr. volumenhet.

SPESlFlKK TYNGDETETTHET (Vs kN/ma)

er tyngden av fast stoff pr. volumenhet av last stoff (Y5 = pS .g hvor 9 = 10 m/sz) TYNGDETETTHET (romvekt) (y kN/m3)

er tyngden av prøven pr. volumenhet (y = p -g = (1 +w/100)(1-n/100).ys)

TØRR TYNGDETETTHET (tørr romvekt) (Yo kN/ma)

er tyngden av tørrstoff pr. volumenhetwu = po-9 = (1 -n/100) .75 )

KOMPRIMERINGSEGENSKAPER

for en jordart undersøkes ved a1 prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Proctor—forsøk). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet som funksjon av vanninnhold. Den maksimale tørre densitet som oppnås benyttes ved spesilikasjon av krav lil utførelsen av komprimeringsarbeider.

HUMUSINNHOLD (ONa)

bestemmes ved en kolorimetrisk natronlutmetode og angir innholdet av humufisene organiske bestanddeler i en relativ skala. Glødnlng og andre metoder kan også brukes.

KOMPRESSIBILITET

Relasjonen spenning/deformasjon måles ved ødometerforsøk eller ødotreaksiallorsøk i laboratoriet. Motstanden mot sammenpressing defineres ved modulen M = spenningsendring/deformasjonsendring. Mäleresultatene uttrykkes ved en regnemodell med en parameter rn (modultallet). 3 regnemodeller er tilstrekkelig for å representere normalt forekom mende jordaner.

For overkonsoliden leire (00)kan setningsmodulen uttrykkes enten som konstant verdi (M), eller som spennings—

avhengig med modultall, moc (M=mos . a').

For normalkonsolidert [eire (NC) er modulen spenningsavhengig med modultall, mNc (M = mNc . 5').

For friksjonsmasser uttrykkes spenningsmodulen ved hjelp av modultall ms (Mr'pa'ms'x/UI/pa ). hvor pa er atmo—

sfærisk trykk (pa = 100 kN/mz)

KORNFORDELINGSANALYSE

utløres ved sikting av fraksjonene større enn 0.125 mm. For de mindre partikler bestemmes den ekvivalente korn- diameter ved hydrometeranalyse. Materialet slemmes opp i vann, densiteten av suspensjonen måles med bestemte tidsintervaller og kornfordelingen kan dernest beregnes ut fra Stokes lov om partiklenes sedimenlaslonshastighel.

TELEFARLIGHET

bestemmes ut fra kornfordelingen eller ved a male den kapillære stigehøyde, Telefarligheten graderes i gruppene T1 (ikke telefarlig). T2 (lite telefarlig), T3 (middels telelarlig) og T4 (megettelefarlig).

PERMEABILITETEN (k cm/s eller man

bestemmer den vannmengde q som vil strømme gjennom en jorden pr. tidsenhet under gitte betingelser (Betegnelsen

"hydraulisk konduktlvitc!” benylles ogsa) q = k . A . 1 hvor A = brulloareal normall s'romrelmnoen

l gsac m l". l SUDTHGU l

"" »mpraf/a aen - ”",";

_{' zu, ?”}

,. / ulgk'svee: *.

A - f; ,» .

, / f,,—

Vi'he'"! ' n,— [Sleme

dov‘r‘égp‘n _/

Ko nes .,:

Korsn dan '

ik:

(" ”j

"" g/ ,, grise,” ,,

," w. [anqlngeycTJH—mspgx 7// .

Nisbei t 0. EM“ '// '

a " "

//j , /,

(jf Småsk/æra , ,

fff" & mlne'sa'Sandvdén».,;. 3'9

» ! n , 1 _ ,. “ »

holmeP—x , Nessveel. ,A ,, v, um," x

a - = u , ,

J Dig“ ’95' 1 Gull

mya'"

N »

,

Aunubul'va ' Ska 5"" Salzbumn "V” er "': 3.} '

Km rberget 47° å.?” ,.

; sanåky Bler- V5 ' ' (v x 2h: H,... ._ .; ,qvholmen hnlman . "mafigfig V SkarvhoL &” '—»——r.v »» .—

"' Sal

u.519x

nix 'a

. ' n '

slemen w ,

, . ..

. Fjellsei ' . u Fn jdsmyla

. F

^{175 * .}

assen j Hagiäsbsryéfsn» \Tlldra

'H siaS- ' = ,.,a nEl

34c TV 9 l. ;Héusap

^\ , VT: ”Arnslariås'e' "'

. , ; Sostad . å

.” ' " 'Kv l "' "?

J Mugsaaä' 'N! F I " 3 x— j“: 1

— n / fl ø,, ,n

L K ( ' . —. a l ., , °

. ; N'nkæ” 000” .' 'Nn'u "'" ,; SkaNØ/x

ol—Z/

”' . ranfl

* xavY

000,0000

_',SQ ^” _{7— 3 /7 .x}

m OVERQRTSKART

STJØRDAL KOMMUNE STEINVIK LAGER

MULTICONSULT AS ”a'" 00032000 ”” RUS ”Wam ”bø

UDMFGDSW- TEgningsnr. REV.

79% Imnd’eim I] ” O

TU:73106200-Faks73106230/70

Målestokk

1:50 000 cm

E ' T

, WNIXJUXJF ICE

WT ,

w TFRDENGWL +00 ; 0 SWPFAS ” [<

ML ' ) E 33‘ KJNSWSTENSL‘RENSEQ % F Um å SJ (kN/{T‘Z7 ‘"

/

ä? 20 30 Lo 50 % % E 7 00 20 30 40 EU

o

. .

BRU” d * t H

;, san \g .ema ag Lew—Lag

go

29

O

J .7 ‘50? o

LURE SEHU‘Q mye skjsllresler g 1 .

« rusta 0 2,05 9

LURE, sung g 9 K (2,05) ' Å v 3

LE‘PE enk samlag

skjenresrer 0 1,59 S

,o , (7,97? V 3

5

10

! 15

:

VESER

,

v KDNUSFDRSEK

gå : EEäLEBOäNG o NATURUG VANNJNNHULD n ? PDRøsm ' gmpgm SKMRFASTHU

PG : PRØVEGROP —+ WL FWEERENSE DNB : HUMUS‘NNHDLD o TRYKKFDRSZK

VB = VINGEBDRJNG w, *”fKDNUSMEmDE Om

:

MBU” 1s % DEFDRMASJDN VED BRUDD

BDRBGK NR- 26073 1 '— W“ PLAST‘S'TETSGRENSE ° : DEW“ + WNGEBDR‘NG

LABBUK NR" 2199 31 SENsmvnET

ø

= ØDDMETERFDRSØK P = PERMEABIUTETSFDRSØK K : KORNERADERiNG T : TREAKSIALFURSDK

Bomng nr Teqnmgens Hmavn

CEOTEKN \ SKE DATA 2 HM! 2710d

* , Burman nr

Stjørdm kommune ,1

Steinvik loger mm

Grumnundersøkeiser 310190“

[] l egnel K vl H r DUKJEN

MULTICONSULT AS ” 0000-0000

‘ ‘ m 73 00 eééöf'rvöfäå 10 62 30/70

\ % w

%q L WU ‘ å *

TERRENE‘KUTE

+7434 ” ' 'vAlmvNHULD DE: ‘ 3mm Ag [Hg

m

åt; KDNSWSTENSbRENSER % fl 0; p Su (KN/mz) S‘

Fy %? 20 30 40 so % % [ 10 20 30 no 50

MAUDRD

GRUS, Lew, sandlg aa.3

gruskurn <3 v

LEIRE sandwg

O

gruslag

gmsxg 2'05 v % å

LE‘PE, m/ enk sKJeHresrer 5 ’

[0 0 1.82 V A

009) V 6

10

15

ä

f

EfigyEESBEE‘REtNE

o

NATURUG VANNiNNHDLD n = Pnnøsm ? Egggämäägmw

PG ; PRØVEGRDP 4' WL FMEGRENSE UNa = HUMUS‘NNHULD O WKKFDRW

VB = V‘NEEBDRING

_—

w; *“iKUNUSMEmDE W I GLBDEW’ sos °/ DEFGRMASJUN VED BRUDD

>— wP PLASUS‘TETSERENSE ;) = DENSLTET °

BDfäBDK NR;% 22%)? 5+ V‘NGEBDR‘NG

LA BUK N . , SENsmvm

m = ØDDMETERFDRSØK P = PERMEABWETSFDRSØK K = KGRNERADER‘NE 1 = TREAKS‘ALFDRSBK

Bumng Hr Tegnmgens tavn

GEOTEKN‘SKE DATA 6 00 6.1009

. Barman nr

Stjørdol kommune 4

Steinvwk loger Bure1dam

Grunnundersøkdser 330110”

MU LTICONSULT AS ‘Dam m m 7011 990901, Kummnerr ammen!

. ,, ”» 1 45 ,p ,

A:» mnhmum

m; 73 v0 62 00 = Fox: 73 fo 62 30/70 4'

‘

”&i L) I \ J

‘NJIW-OLD EG TEEJRENGKU'E +JL

20 30 110

MAUORE o

1GRUS, Lem sandwg g)

sanmg O

LURE

homogen

KVIKKLHRE enk Sand* gmsknm K

S O

18%, mega? sensmv

O O

LE‘RE m/enk Mme sMLag

10

15

PR : PRWESER‘E o NATURUG VANN‘NNHULD EE : %Eåöääw % wl FLYTEGRENSE VB : VJNEEBDRWE M fH—KDNUSMETODE

BURBUK NR 26073 1— wP PLAST‘S‘TETSGRENSE

LAB BUK NR 2199

Ø = ØDDMETERFORSØK

GEOTEKN‘SKE DATA

Stjørdo1 kommune Stemvik 10901

Grunrwndersøkdser

MULTICONSULT AS ”” 03.03.2011

”1 1 'W'QUJ1

,; .1 11 r LN

W' 71110 62 00 — Fax 7310 62 50/70

KGNSSTENSGRETXSH % 50

1'1 0N3 091

P

<

“I

SKJAHFASTHE]

n w P Su (Wm?)

% % [% 10 20 30 A0 50

V

187 V

(1,84) v15

v

1,80 0,5

(1,84) 0,50,6

1,91 016 V

(1,91) 0,6 V

1,95 V V

(196) V V

v

KUNUSFURS‘BK iPDRmSITET v GMRØRT SKMRFASTHET iääååNANpHM o TRYKKFORSØK

; DENSHET 1s % DEFDPMASJDN VED 500130

P = PERMEABMTETSFUPSØK K = KDRNERADERWG T = WEAKSIALFURSBK

egne‘

1411

+ WNGEBORING Sy SENSITMTET

Burmg nr Tegmngens hmavn

8 HUH 8—120wq

Barman nr

—1

Bom nam —nnl.'rlqsv-YLI

31 01 2011

,Kamrauem ukæm

mm m”

1 1;

14 15

29 38 32

15 44

"00 69 0192 -111 WEHGNOHL 98171

Sv nnsmømnw

01/0? Z9 01 EL “DJ

am; SO"

(, HOZZO10 .nnsnnou-mu

Q9? 30 C170 2

Q

‘6) å:”; 30 3m %? CDZ C)

0 ()

PASSER119G 50 A0 30 20 M 0 1

LHR HN 0 dr m Symb

A1L505 2 PR sene nr 2

6

SNT MLDDELSGROV ISO stand muskesmt Dybde ZAOm

20 Jordarfsbefegne1se

60

75

l 1 1 l 1 1

F 125 100

N LHRE‘St

1 1

SAND MDDE 250 ZOO

1 1 1 1 1

LS 50

1 1 1 1

⁰ GOOMm

GROV HN 10

1 1

10

GRUS MIDDELS 20 k0 80

1 1 1 1

20 00 Anmerkmng enk sund—gruskorn

1 l 1 1

100

160 130 315

1 1 1 11 11 11 11

200 Tørrsrkr X

GROV Mefode

95

X^{dr rop}

?! STBN 630

1 1 l 1

600mm var . Tørr S1kl

1 1

2.0 .,

C (f) U) X

, l— z—F H-

U :l 93- 0 LEIR SILT SAND GRUS STEIN E5 O 2 S, % F1N MIDDELS GROV F1N M1DDELS GROV FIN MIDDELS GROV 1 CC? " Q :3 CZD r * @100 0 dr m 150 Smnd muskesxk? 75 125 250 500 10 2,0 0,0 8,0 10,0 19,0 31,5 03,0 0 Lå U) 5 x JD 010505 :72 C «O 0 > o 1 1 1 1 1 1 1 1 1 =0 1— 9 3 U å 1 1 1 1 1 1 1 11 1 1 Q —l " 3 rn E ?” U) 3 _ g l 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 m —— 3 (D Z a 1 1 1 1 1 1 1 11 1 1 4> % G) T9 50 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 50 q 1 1 1 1 1 1 1 11 1 1 Q E 40

(J7 1/ ;o

30 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 g,; * 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 ; " 20 >3 10 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 (Z ' 1 1 1 1 1 l 1 1 1 1 1 ; O , 100 gå å å 1 2 6 10 20 60 100 200 soom 10 2,0 0,0 100 200 600mm

E 8 å L

%

mg Metode r5) Symb PR gene nr Dybde Jordurfsbe1egnelse Anmerknlng Wm“ 515551) ”6'51?“ A 8 1.50m LEIPE KWKKLE‘RE‘ enk sundrgmskorn >< ><

.n1nsNoal11nl—4

“—1

'? $ *?

» !

K

\ _w

? 'a ? w ?

W

veg

? ”UM J

\ : ‘\\¥ :

'L

á

á

MULTICONSULT

VEDLEGG 1

Tidligere grunnundersøkelser fra kvikkleirekartlegging i Stjørdal

(5 sider)

wwgua

Geotekniske

, Instnuu

Norwegcan Geoæchmcæ Inänme

RAPPORT

KARTLEGGING AV OMRÅDER MED

POTENSIELL FARE FOR KVIKKLEIRESKRED

RAPPORTEN OMFATTER KARTBLADET FROSTA, M =

1:50

000

BORERESULTATER

Oppdragsgiver: Statens naturskadefond

890059-2

MAI

1992

RAPPORTEN PRESENTERER RESULTATENE AV FELTARBEID SOM ER UTFØRT

I

FORBINDELSE MED FORELIGGENDE PROSJEKT. DREIE-TRYKKSONDERINGENE ER TOLKET MED HENSYN PÅ KVIKKLEIRE. TOLKNINGEN ER BEHEFTET MED NOE USIKKERHET, DA DEN BASERES PÅ EMPIRISK GRUNNLAG. UNDERSØKELSENE ER KUN ORIENTERENDE, OG VURDERING AV STABILITET FORUTSETTER DERFOR SUPPLERENDE UNDERSØKELSER.

for NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT

Mø?”—

Odd Gregersen

/JÅ ' %;:—

Astri Eggen

Arbeid også utført av: Frode Sandersen

n:

x ; ' ' . ' - v Y v » '

<. uh \4‘JUK" , xJElc? i).; 'r? x-u ,.:_. U: «a .. N Hy M. 1

Norway \nternanonal Inlamahonal 5096 050125!

.mvmmna ”lamming

8900594 2

1 FELTARBEID

Det er 1 alt utført 68 dreie-trykksonderinger og 4 vingeboringer.

FeItarbeidet ble gjennomført i perioden november

-

desember

1991.

Boringene er utført

av Bjørn Thune.

P1assering av borepunktene er

vist på de ved1agte kartb1adene, må1estokk

1:20

000, krf. Kartbi1ag

l

- 7.

I Ti11egg

I er gitt en kort beskrive1se av boremetodene som er benyttet.

2. RESULTATER

Registreringskurven

fra

sonderingene er vist

på Fig.

1

—

76.

I ti1legg til disse kurvene er det angitt en de] supplerende informasjon som er av betydning for boreresultatet. Resu1tatene fra vinge- boringene er presentert i Fig. 77 - 80.

Tolkningen av dreietrykksonderingene med hensyn ti1 forekomst av kvikkleire, slik det fremgår av registreringskurvene, er basert på erfaring og vi] sä1edes innebære en viss usikkerhet. Undersøke1sene

må derfor kun betraktes som orienterende og må ikke

alene legges ti]

grunn for prosjektering, som for eksempe1 beregninger av skrånings—

stabi1itet

e11er

vurdering av virkningen av terrenginngrep.

Kriteriene

for tolkning av sonderingene er omtalt i rapport

890059-1,

datert mai

1992.

Områdene med antatt eller påvist kvikk1eire er avmerket på

Kartbilag

1

—

7. For beskrive15e av faresonene, nærmere opplysninger om kart1eggingsarbeidene, forutsetningene for prosjektet og bruken av

kartene

henvises ti1

nevnte rapport.

. nano”; (At ,? ; , ..

890059-2

LISTE OVER VEDLEGG

OVE?

over over over over OVE?

kartbilag borepunkter borepunkter borepunkter borepunkter borepunkter Figurer

Figur 1

-

76 Dreietrykksonderinger

Figur 77

— 80

Vingeboringer

Ti11egg

Ti]1egg I MarkundersokeIser - Boremetoder

1. Kartblad Frosta Oversikt

2. Kartb1ad Skogn Oversikt

3. Kartb1ad Åsen Oversikt

4. Kartblad COP

129-130

Oversikt 5. Kartb1ad Ausetvatnet Oversikt 6 Kartb1ad Stjardalshalsen Oversikt

7. Kartblad Hegramo Oversikt

^over borepunkter

3

1:50 000

1:20 000 1:20 000 1:20

000

1:20

000

1:20

000

1:20

000

D

&—

lal-VAv-nl

l

A ».

— » ,HAMMERBUKT/Ai Å ". '

Dybde, m O

5

43

V

5 10 20

FDT kN

KARTLEGGING AV KVIKKLEIREOMRÅDER

Kartblad 1622-2, Frosta

Dreietrykksondering M = ‘1 : 200

Borhull nr.

:

AH

Uulu boret £132.03 ^{H i-rv g/}

Rnppurf nr, hgur nr.

890059—2 (n

Tegner Duim

TSa 0203.92

Kuntroflefl —J

% ";;-wir 1

Hal l