UMB nytt

UMBn ytt Nr . 1 2007 Uni ver si tet et f or m iljø- o g bio vit en skap (UMB)

Satser på etikk

Forskningsfusk og etikk var i fokus i 2006. Også ved Universitetet for miljø- og biovitenskap er det mistanke om en alvorlig fuskesak. Nå vil institusjo- nen satse bredt for å heve den etiske bevisstheten.

Forskning på tuberkulose Afrika er den eneste regionen i verden hvor tilfellene av tuberkulose fortsatt øker. Vegard Eldholm, student ved UMB, har forsket på tuberkulosestam- mer i et av verdens hardest rammede land, Tanzania.

Bidrar til brystkreftforskning Laxmi Silwal studerer bioteknologi.

I masteroppgaven sin skal hun bidra til brystkreftforskning. Et forskningspro- sjekt ved Radiumhospitalet som Silwal skal delta i skal finne en metode for tidlig diagnostisering av brystkreft.

UMB ^nytt

Leder s. 3 Et frø i dag, tiger på tanken i morgen s. 4

Klimagassutslipp s. 8

Satser på etikk s. 10

Alger ikke bare grønn guffe s. 12

Vil leve av mikroalger s. 15

Best å være stor sammen s. 16

Klimaendringer og kultur i arktis s. 18

Forskning på tuberkulose s. 20

Bidrar til brystkreftforskning s. 22 Tarmer og bakterier- våre gode hjelpere s. 24 Vil utvikle fremtidens mat s. 26 Finner medisinrester i naturen s. 28 Undersøker veisalt og miljø s. 30 Eiendomsutvikling og verdiskaping s. 33 Umb med i europeisk prestisjeprogram s. 34 Studere ved Universitetet

for miljø- og biovitenskap s. 35

Innhold

3

Redaktør for UMBnytt Elin Judit Straumsvåg

[email protected]

design: Knut Werner Alsén Framsideillustrasjon: Åslaug Borgan Korrektur: Toril Søberg

Grafisk produksjon og trykk:

Askim grafiske senter www.grafix.no

Magasinet du holder i hendene er gratis.

Du får UMBnytt tilsendt gratis i posten hvis du er medlem i Alumni-

foreningen og har lagt inn postadresse i databasen:

www.alumni.umb.no Andre som vil ha UMBnytt tilsendt i posten, kan sende e–post til: elin.judit.

[email protected]

ISSN: 1504–4319

Last ned Magasinet som PDF:

www.umb.no/alumni

All forespørsler om Alumni–

foreningen ved UMB og databasen rettes til:

Jan Reiling, [email protected]

Dette nummeret inneholder fagstoff fra mange områder av UMBs virksomhet: Etikk, human helse, bioteknologi, mat, utdanning, algedyrking og mye annet. Spennende påske- lesing for alle som er interessert i aktuelt fagstoff. Likevel ønsker jeg å trekke frem særskilt det vi får mest henvendelser om ak- kurat nå:

Fornybar energi: UMB er med!

Vi har i vinter fått sterkere signaler om klimaendringer enn noen gang tidligere, - og meninger om global oppvarming, nedsmel- ting av isbreer, og stigninger i havnivå er blitt allemannseie. Skogen er samtidig utpekt som hovedleverandør av bioenergi i Norge.

På UMB opplever vi at interessen for våre fagfolk med kunnskaper om fornybar energi eksploderer. Politikerne vil handle raskt og kraftig - næringslivet ser forretningsmu- ligheter. Vi blir etterspurt til foredrag, som konsulenter, og som samfunnssynsere.

Hvem skal planlegge arealene som skal brukes til utvinning av fornybar energi?

Hvilke treslag og høstingsmetoder kan nyt- tes? Kan biomassen gjøres til flytende?

Hvordan kan vi minimalisere de konfliktene som ligger foran oss når vi skal bygge vind- møller eller lage mikrokraftverk?

Hvordan kan vi samtidig øke utnyttingen av ressursene og ta vare på biomangfold og rekreasjonsverdi?

Hvordan blir lønnsomheten på ulike måter å løse problemene på?

Hva er alternativverdien av de ressursene vi bruker?

Hvordan skal vi oppfylle CO2 kvotene?

Og sist, men ikke minst: Hvem utdanner de fagfolkene og lederne som skal stå for de nye

bærekraftige og CO2-nøytrale energileveran- sene?

Vi har ikke alle svarene på UMB - men jeg vet at fagmiljøene våre til sammen gir UMB det aller beste utgangspunktet for å tilby utdanning som energi- og klimainteres- sert ungdom ønsker. Jobben er nå å få systematisert fagkunnskapen, og sammen med utvalgte samarbeidspartnere gi et bredt utdanningstilbud både til studenter og til folk i yrkeslivet som ønsker oppdatering gjennom etter- og videreutdanning.

Vi er klar i 2008! Inntil da vil jeg be UMB- nytts lesere hjelpe oss med å gjøre tilbudet kjent!

Energi fra malm

Grunnstoffet thorium, en nær slektning av uran, har fått mye oppmerksomhet det siste året, blant annet på grunn av store forekomster i Norge. Mindre kjent er det at vi på UMB har forskere som har arbeidet med forurensing fra uranutvinning, og som står klar til å bidra til å utvikle gode miljøløs- ninger når thoriumutvinningen skal starte!

Dette skal vi presentere i et seinere nummer av UMB-nytt.

God lesing!

Vennlig hilsen Knut Hove Rektor

Fornybar energi:

UMB er med!

Illustrasjonsfoto

5

Et frø i dag,

tiger på tanken i morgen

Bioteknologer ved Universitetet for miljø- og biovitenskap er godt i gang med å dra kraftig nytte av biomasse. Størst forventning har forskermiljøet til omdan- ning av biomasse til drivstoff.

Elin Judit Straumsvåg

USA satser på biodrivstoff. Her besøker Bush enzymprodu- senten Novozymes.

I

tusener av år har mennes- ket brygget øl. Veien fra øl til biodrivstoff er ikke all verden.

Og er det noe bioteknologene ved Universitetet for miljø- og bioviten- skap (UMB) har god oversikt over så er det prosessering av råstoffer, om det nå er til øl, til mat, til fôr eller til drivstoff. – Artig at studentene våre kan kombinere avansert moleky- lærkunnskap med praktisk rettede forsøk, sier professor og leder av en forskingsgruppe ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) Vincent Eijsink.

Biomasse dannes av planter og trær med hjelp av solenergi.

Biomassen inneholder et utall med kjemiske forbindelser, blant annet mange typer sukker. Vi finner sukkeret som stivelse i korn eller poteter. I trær finner vi sukkeret blant annet som cel- lulose, sukkerpolymeren som gir trestammen stivhet og styrke.

hav og innland

Kornåkrene har til alle tider representert matfatet, mens sko- gen ble sett på som en kilde til trevirke. I dag ser vi tendenser til at petroleumsvirksomheten off-

shore eller utaskjærs i Norge trekkes inn på flat innlandsmark. Åkrer og skog betraktes og vurderes nærmest som et råoljefelt, en allsidig ressurs som kan raffineres til mye forskjellig.

Øl ble nevnt innledningsvis.

Hundre tusenvis av tonn med mask, et fiber– og proteinrikt biprodukt ved ølproduksjon, tenkes nå utnyt- tet i helsefremmende mat. Et annet eksempel på nye bruksområder for avfall er salatavskjær som er fullt med helsefremmende stoffer. Størst forventning har man til omdanning av biomasse til drivstoff. Oljerike vekster kan brukes til å lage biodie-

sel, mens sukkerrike vekster kan brukes til å produsere bioetanol.

Forskningsleder Eijsink forteller at nedbryting av cellulose i trevirke og andre plantematerialer til sukker, som så omdannes (fermenteres) til etanol, er en av de viktigste prosesse- ne det forskes på i dag. Ikke bare kan dette gi verdens store bilpark mer drivstoff og føre til bedre utnyttelse av det landbruket produserer i dag, det kan også føre til bedre utnyttelse av skogsområder i en global måle- stokk. Ifølge eksperter tillater en år- lig stor tilvekst kraftig høsting, med stor etanolproduksjon som resultat.

Og en økologi i balanse.

Cellevegger, tøffere enn toget Da er det bare å stenge oljekra- nene og sette seg og se på gras og skog som vokser. Det skulle da ikke være en grunn til å pumpe opp fossil energi mer. I all fall ikke en ’god’ grunn. Eller?

Vitenskapsmannen og profes- soren viser seg, til tross for stor optimisme, å være en skikkelig festbrems… Biologien er ikke så forutsigbar og ukompleks som man noen ganger kunne ønske seg. – Plantematerialets

store kompleksitet og robusthet mot prosessering gir oss en del utfor- dringer, sier han. Det skal ikke all verdens fantasi til å skjønne at det er vanskelig å bryte ned tre til suk- ker. Prøv selv; ta et grepa tak rundt trestammen og smak på det. Var sukker det første som rann deg i hu?

Skal nedbrytningsprosessen være så lite energikrevende og ren som mulig legger også det føringer. Og, som ikke dette var nok, bioenergi vil uansett kun kunne dekke en liten del av verdens energibehov, selv om det etter hvert blir lettere å ta knekken på trestammen.

Enzymer

Hvilke hjelpemidler har vi? Enzymer trenger ikke mye oppvarming før de virker. Heller ikke all verdens kjemi- kaliestimulering er nødvendig. – For at det skal lønne seg både miljømes- sig, energimessig og økonomisk å omdanne trevirke til bioetanol, er det avgjørende å finne enzymbasert teknologi for å bryte ned cellulose og andre sukkerkjeder til fermenterbart sukker, sier Vincent Eijsink. Han og forsker Svein Horn har kommet godt i gang med å bruke enzymer for å omdanne treflis til sukker.

Forskere trigges av motbør og skal man få volum på etanolproduksjon

her til lands må de lykkes på flere hold. Spørsmål som trenger svar:

Hvordan er plantematerialet bygget opp? Hvilken kjemisk sammenset- ning har det? Hvilke type trær eller planter egner seg best som ”produk- sjonsorganisme”? Hvilke komponen- ter hemmer prosessering? Skal disse utfordringene håndteres godt kreves det stor innsats fra mange ulike fagmiljø poengterer Eijsink, før han skynder seg å tilføye at alt vi trenger finnes på Ås campus.

Bioteknologi og bioinformatikk Bioteknologisk verktøykasse og bio- informatoriske metoder. Hva skjuler seg bak disse to begrepene? Det første begrepet omfatter og er selv- este nøkkelen til nesten alle utviklede enzymer som i dag brukes i indus- trielle prosesser. Enzymene finner man igjen i vaskemidler, ølbrygging, bakverk, papirproduksjon, og slik kunne vi fortsatt.

Å bake brød eller vaske klær er det en del av oss som kan slå til med på en god dag. Litt mer fremmedgjort blir mange av oss når vi sammen med bioteknologien går over til å få bakterien til å produsere enzymer på en mer effektiv måte. Den fra før spesialtilpassede bakterien brukes nå som en ”enzymfabrikk”. Men det stopper ikke her, det gjør det sjelden har vi erfart: Ved ”enzym enginee- ring” endres det naturlige enzymets egenskaper ved å omkalfatrere enzy- mets naturlige byggesteiner.

Nå kommer bioinformatikken inn. I fullt firsprang mellom da- taskjerm og lab, bruker forskerne bioinformatikken til å designe enzymer. Laboratoriet fungerer som mekkeplass hvor man lager og tester de endringene i enzymet man hadde tenkt seg. Der ender de opp med en bakterie som produserer store meng- der enzym som er spesialtilpasset til formålet, for eksempel nedbryting av trevirke.

Foto: Elin Judit Straumsvåg

Vincent Eijsink og Svein Horn i Forskningsgruppen for protein engineering og proteomikk”.

Målet er produksjon av bioetanol fra trevirke.

7

Professor og forskningsleder Vincent Eijsink anvender biotekno- logi for å omdanne biomasse til driv- stoff.

Bioteknologene glemmer ikke at naturen viser vei og det er ingen grunn til å gå over bekken etter vann. En tur i skogen avslører at det finnes mange sopparter som bryter ned trevirke.

Proteomikk

Komiker Trond Kirkvåg parodierer de fleste og journalisten kan se for seg humoristen med tykke og store brilleglass, hvit frakk, og forstørrelsesglass og insektshov gestalte den ultimate ”natur”-forsker. Professor Eijsink kan fortelle at det er ikke helt ulikt det som faktisk foregår. Bioteknologene glemmer ikke at naturen viser vei og det er ingen grunn til å gå over bekken etter vann. En tur i skogen avslører at det finnes mange sopparter som bryter ned trevirke. Dette scenarioet kan vi også se for oss. Bioteknologene prøver, i samarbeid med soppeksperter ved Norsk institutt for skog og landskap, å utnytte enzy- mer som disse soppene produserer. Målet er å finne enzymer som kan gjøre produksjon av ren bioenergi mer effektivt. – I denne letingen bruker vi blant annet metoder som kalles proteomikk. Målet i dette tilfellet er å få oversikt over alle enzymene soppen skil- ler ut. Proteomikken gjør det mulig å søke direkte etter de mest interessante enzymene.

Proteomikken går rett på sakens kjerne og vil uten tvil gi oss nye verktøy for å få til mer effektiv nedbryting av plantematerialer, sier forskningsleder Vincent Eijsink.

Råtesopper gir store tap for norsk skogbruk. Nå ønsker bioteknologer å anvende enzymer fra slike sopper for pro- duksjon av bioetanol.

Foto: F. Roll-Hansen , Norsk institutt for skog og landskap Foto: Elin Judit Straumsvåg

Sopper som rotkjuke bryter ned tre ved å produsere mange ulike enzymer.

Foto: H. Solheim, Norsk institutt for skog og landskap

Lystgass (N

₂

O) utgjør 4-5 prosent av det menneskeskapte utslippet av klima- gasser i Norge. Landbruket er den største bidragsyteren til miljøproblemet.

En ny doktorgrad har undersøkt prosessene bak N

₂

O- utslippene og mulige måter å redusere dem på.

Gro Elden

klimagassutslipp

Sparre

L

andbruket bidrar gjennom utslipp av lystgass både til global oppvarming og nedbryting av ozon i stratosfæren. Hel- digvis er det økende vilje til å gjøre noe med drivhusgassproblematikken blant politikere og produsenter.

Doktorgradsarbeidet til Pål Tore Mørkved handler om hvilke faktorer som regulerer produksjonen av lystgass i jord og våtmarker.

Han forsvarte nylig avhandlingen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Økt bruk av nitrogen

Den økte bruken av nitrogengjødsel i landbruket, kloakkutslipp og NOx–utslipp fra forbrenning har økt den menneskeskapte nitrogentilførselen til miljøet dramatisk. Høy tilførsel av tilgjengelig nitrogen fører til økt omsetning av næringsstoffet i økosystemene.

Dette fører til økte utslipp av lystgass.

Nitrogenet i jorda går gjennom

mikrobiologiske prosesser kalt nitrifikasjon og denitrifikasjon. Disse er avgjørende for hva som slippes tilbake i atmosfæren.

– Hvorfor slippes lystgass ut?

– Nitrifikasjon og denitrifikasjon er nøkkelprosesser i nitrogensyklusen. Dette er mikrobiell omdannelse av nitrogen som ender med at jorda slipper nitrogenet tilbake til atmosfæren som N2, forteller forskeren.

lystgass med på lasset

Lystgassen følger med på lasset når N2 slippes ut, men det er forskjellige miljøfaktorer som avgjør hvor mye av det omsatte nitrogenet som slipper ut som lystgass. Karbontilgjengeligheten til mikrobene i jorda er en slik faktor.

– Jordas mikroorganismer omdanner organisk karbon til CO2 på samme måte som vi gjør når vi puster ut. Jorda bruker oksygen til denne prosessen. Når oksygenet er brukt opp brukes det isteden nitrat. Da får du produsert både CO2 og lystgass som et biprodukt, forteller Mørkved.

– Min forskning viser at det slippes ut mye lystgass i perioder der jorden tiner på grunn av høy karbontilgjenelighet og høyt vanninnhold. Dette gjør våren til høysesong for lystgassutslipp. Jordens surhetsgrad har

også mye å si. Lav pH øker generelt andelen N2O, kommenterer Mørkved.

– Hva gjør lystgass i atmosfæren?

– Lystgass fungerer på samme måten som andre drivhusgasser. Den slipper igjennom høyfrekvent lys fra sola, jorda blir varmet opp, og jorda stråler varme ut igjen, men da med mye lavere frekvens. Strålingen fra jorda absorberes av CO2, metan og lystgass, forteller forskeren.

Dermed slipper ikke varmen ut.

Oppvarmingen av jorda påvirker alle økologiske systemer.

hva kan landbruket gjøre?

Det er for tidlig å trekke noen bastante konklusjoner fra arbeidet til Mørkved.

Funnene hans må også prøves ut i felt.

Til nå har mye av forskningen foregått i kontrollerte former på et laboratorium.

Men hvis feltforsøk bekrefter resultatene kan enkle tiltak som målrettet gjødsling, kalking av jorda og utforming av våtmarker og fangdammer føre til store forbedringer i utslipp fra landbruket.

– Vi vet at kalking påvirker de aller fleste kjemiske og biologiske prosesser i jorda. Veldig sure jordsmonn vil slippe ut mindre lystgass hvis du øker pH-verdien til over 6. Dette er laboratorieforsøk, og det er nødvendig å prøve ut dette også i felt, sier forskeren.

– Gjødsling kan tilpasses plantenes næringsbehov i vekstsesongen. Overskudd av nitrat fra gjødsel kan i tillegg til å bidra til klimagassutslipp sive over i elver og sjøer og føre til algevekst og gjengroing.

– Summen av all den forskningen som føres på nitorgenomsetning kan gi oss et mer miljøvennlig landbruk. Det er vanskelig å gå inn og lage spesifikke tiltak siden kildene er diffuse, men vi håper å få til en generell prak- sis som kan gi minst mulig klimagassutslipp i sum. Hvis en kan finne en praksis som virker kan politikere og andre påvirke til end- ring gjennom landbrukspolitikken, avslutter Pål Tore Mørkved.

Doktorgradsarbeidet til Pål Tore Mørkved handler om

hvilke faktorer som regulerer produksjonen av lystgass i jord og våtmarker. Han forsvarte nylig avhandlingen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

– Min forskning viser at det slippes ut mye lystgass i perioder der jorden tiner på grunn av høy karbontilgjenelighet og høyt

vanninnhold.

Dette gjør våren til høysesong for lystgassutslipp.

Jordens surhetsgrad har også mye å si.

Lav pH øker generelt andelen N₂O.

E

tisk handel er blitt mer populært, folk er opptatt av ”rettferdige” klær og etiske sko og blomster. Det betyr at for- brukerne vil at de som produserer varene får en anstendig lønn, at de har organisasjonsfri- het og et sikkert arbeidsmiljø.

Spørsmålet er om vi er i ferd med å bli mer etisk bevisste, og hvis det er slik, omfat- ter dette også forskningsetikk?

– Vanskelig å si, men det siste årets hen- delser når det gjelder fusk og mistanke om fusk i forskningen, har i alle fall satt fokus på temaet, sier Deborah Ougthon, professor i miljøkjemi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

– Det at vi nå har et forslag om forsk- ningsetiske retningslinjer, utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité, til høring og at vi til sommeren får granskningsutvalget Nasjonalt utvalg for etikk og redelighet i fors- kning, er håndfaste bevis på at samfunnet ønsker at forskningsetikk blir tatt på alvor.

Penger og suksess gjelder fortsatt Deborah Oughton er forsker, men jobber også halvtid som koordinator for etikksat- singen ved UMB. Det er første gang UMB har ansatt noen i en administrativ stilling der hovedoppgaven er å styrke etikk på alle virksomhetsområder i organisasjonen.

Prosessen med å styrke og synliggjøre etikk ved UMB ble påbegynt før mistanke om forskningsfusk ved UMB kom opp, men sa- ken har ikke gjort satsingen mindre aktuell.

– Selv om etikk har fått mer oppmerksom- het er det viktig å være klar over at forskere i dag arbeider under litt andre forhold enn tidligere.

– Tidligere tiders forskere hadde i større grad universalisme og skepsis som normer, det innebærer et ideal om at kunnskapen er fri, et felles gode der alle resultater publise- res og at man leser og kritiserer hverandres datagrunnlag, metoder og funn.

I vår tid preges forskningen i sterkere grad av konkurranse, jakten på penger som kan finansiere nye prosjekter eller det å sikre seg patenter for oppfinnelser. Dette kan medføre mindre åpenhet, en redsel for at andre skal stjele ideen eller ta æren for egen forskning.

Ingram Image library

Satser på etikk

Forskningsfusk og etikk var i fokus i 2006.

Også ved Universitetet for miljø- og bioviten- skap er det mistanke om en alvorlig fuskesak.

Nå vil institusjonen satse bredt for å heve den etiske bevisstheten.

Aase Vallevik hjukse

Er folk blitt mer opptatt av etikk i forskningen?

11

Foto: Håkon Sparre

Retningslinjer og kvalitetssikring – Etikk i forskningen er selvsagt en viktig oppgave, og her er det flere ting å ta tak i.

Det å drøfte utkast til forskningsetiske ret- ningslinjer som nå er ute til høring er en av de sakene jeg vil prioritere, sier Oughton.

– Disse retningslinjene er anbefalinger, men institusjonene er ikke pålagt å følge dem. Forslaget fortjener virkelig en disku- sjon, fordi det omfatter langt mer enn fusk i forskningen.

– Her er det snakk om å sette opp mål om at forskning skal fremme både frihet, fred og en bærekraftig utvikling. Dette er store ord, men her er de altså tatt i bruk i en anbefaling om hva forskerne skal strekke seg etter. Når det gjelder UMB, har vi allerede fokus på bærekraftig utvikling i vår strategiske plan, så i og for seg burde det være vel kjent.

Et annet aspekt ved etikk i forskning er kvalitetssikring. UMB er i gang med å utarbeide et kvalitetssikringssystem i sam- arbeid med andre universiteter. Noe av det første man vil arbeide med er et system for å sikre rådata, slik at det er mulig å spore tilbake til datagrunnlaget.

I Norge har vi ikke hatt en systematisk sikring av rådata, men ved en del utenland- ske universiteter, spesielt i USA, er dette vanlig. Dette blir et slags katalogsystem der hvert prosjekt har en egen fil.

Hensikten er å kunne etterprøve forskningen helt fra datainnsamlingen og til resultatene foreligger. Utfordringen ligger i å unngå og lage en ”byråkratisk tvangstrøye” som hindrer fleksibilitet eller akademisk frihet.

Studentene er interessert

– Utdanning er et annet prioritert område.

Studentene viser stor interesse for etikk, og det er selvsagt motiverende og morsomt for oss som driver med dette, sier Oughton.

– Det at doktorgradsstudentene får etikk- opplæring er helt nødvendig, i tillegg vil vi jobbe for å øke etisk refleksjon i undervis- ning på lavere nivå og gi egne kurs i etikk.

– Ved å styrke etikkinnslaget i under- visningen blir både studenter og doktor- gradsstudenter bevisstgjort på at etikk er

en naturlig del av forskningen, og ikke noe som er irrelevant eller unødvendig. Men man kan jo spørre seg hvem som har mest behov for opplæring i etikk, studentene eller professorene?

Mistanke om fusk ved UMB

– Mistanke om forskningsfusk ved UMB har ført til diskusjoner og selvransakelse, og komiteen som skal granske saken er i gang med arbeidet. Hvordan synes du UMB har håndtert denne saken?

– Jeg var ikke involvert i saken før den ble offentliggjort, men jeg synes det brevet som ble sendt fra UMB til Kunnskapsde- partementet, som også ble lagt ut på UMB sin hjemmeside, var bra, sier Oughton.

– Det gir et bilde av hva som har skjedd og hvor vanskelig det har vært å veie de to hensynene: personvern mot viktigheten av åpenhet i forbindelse med en mulig fuskesak. Dessuten er det fint at varsleren er blitt ivaretatt og anonymisert. Det er helt avgjørende for at noen skal ta belastingen med å si fra.

– Samtidig er det klart at vi har behov for tydeligere retningslinjer for hvordan vi skal håndtere slike situasjoner. Derfor er det veldig bra at det nå etableres et nasjo- nalt granskningsutvalg, avslutter Deborah Oughton.

Professor Deborah Oughton.

I vår tid preges forskningen i sterkere grad av konkurranse, jakten på penger som kan finansiere nye prosjekter eller det å sikre seg patenter for oppfinnelser. Dette kan medføre mindre åpenhet, en redsel for at andre skal stje- le ideen eller ta æren for egen forskning.

Foto: Håkon Sparre

– Utdanning er et annet prioritert område. Studentene viser stor interesse for etikk, og det er selvsagt motiverende og morsomt for oss som driver med dette, sier Deborah Oughton.

Alger ikke bare grønn guffe

Foto: Russel Orr og Marianne A. Minge

13

A

lgene har en lengre historie enn alt annet vi tenker på av dyr på jorda, og ettersom vi har fått mer kunnskap om algene har vi måttet endre klassifiseringen av artene på kloden.

– Algene utgjør en mye større an- del av artsmangfoldet enn vi trodde før, og diversiteten i prosessene som foregår inne i algene er helt utrolig.

Du må ganske enkelt klype deg selv i armen for å fatte det, sier Kjetill S.

Jakobsen, professor ved Universitetet i Oslo.

En må være spesielt interessert for å bli så begeistret for disse fargerike små skapningene, som finnes i både røde, grønne, brune, grønnbrune, gule og oransje varianter.

Men begeistring smitter og det er vanskelig å forbli uberørt etter å ha sittet en time og hørt på historien om algene.

Hvis du fremdeles tror vi mennes- kene er jordas overlegne art, så er det bare å ta en titt på illustrasjonen til venstre. Algene er mye mer diverse enn oss virveldyr.

Vertebratene- virveldyrslekten - som vi mennesker er en del av, er bare en liten kvist i forhold til den enorme grenen algene utgjør, sier Kjetill S. Jakobsen, som sammen

med Vish Patil, Universitetet for miljø- og biovitenskap, forsker på alger.

Algeprosjektet som støttes av Fors- kningsrådets Havbruksprogram er en følge av trippelalliansen- avtalen mellom Universitetet i Oslo, Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap- der målet er å samarbeide på de fagfeltene hvor alle tre institusjonene har nytte av det.

– Samarbeidsprosjektet dreier seg både om grunnleggende og anvendt forskning. Et av målene har vært å få mer kunnskap om hvordan vi kan dyrke alger som kan brukes i opp- drettsnæringen. Men ettersom det er så mye vi ikke vet om algene, trenger vi å gå grunnleggende til verks, sier Vish Patil, forsker ved UMB.

Mange ”sorte hull”

– Siden mangfoldet innen algever- denen er så stort, sier det seg selv at her er det mange ”sorte hull”, altså mye som ikke er undersøkt eller kart- lagt, fortsetter Kjetill S. Jakobsen.

– Det betyr også at de potensielle anvendelsesmulighetene for algene er uutforsket. For å kunne vite hva al- gene kan brukes til, trenger vi grunn- leggende kunnskap om dem. Derfor

er det nødvendig å gå forholdsvis grundig til verks i dette prosjektet.

– Noe av det vi må vite mer om er for eksempel når algene blir giftige.

For de samme stoffene algene har, som kan virke positivt på oss men- nesker, kan nemlig også utvikle seg til å bli toksiske.

– Algen Pfiesteria kan fungere som nervegift på oss mennesker, og på midten av 1990 tallet var den årsaken til omfattende fiskedød langs kysten i USA. Den samme algen fin- ner vi imidlertid i Sandvika utenfor Oslo hvor den lever uten å skade verken fisk eller mennesker.

Under visse forhold utvikler algen seg til å bli giftig, tidspunktet for når dette skjer avhenger sannsynligvis av økologien, altså temperatur og lysforhold samt hvor mye avrenning av nitrat og fosfat som kommer ut i vannet, sier Jakobsen.

Vi vet heller ikke hvorfor sørlands- kysten i Norge i 1988 ble rammet av en algeoppblomstring som førte til omfattende fiskedød. Hvorfor har vi ikke hatt lignende utbrudd siden?

For å skjønne mer av dette må vi forske i de evolusjonære forholdene mellom algene.

Vi må forstå hvordan alger innen- for samme gruppe henger sammen.

For oss vanlige uvitende, er alger i beste fall mat for fisk og skalldyr, i verste fall er de årsak til forurensning og fiskedød.

For entusiaster som Kjetill S. Jakobsen og Vish Patil er alger noe av det mest fascinerende som finnes. Dessuten har algene et hittil uutnyttet potensial.

Aase Vallevik hjukse

Foto: Håkon Sparre

Vish Patil forsker på hvordan planter kan omdannes til fiskefôr.

Vi bruker genetiske metoder for blant annet å finne disse sammen- hengene. Noe av det vi ønsker å finne ut mer om, er hva som påvir- ker dannelsen av fettsyrene i algene.

Ettertraktet fettsyreprofil

– Algene har et voldsomt arsenal av biologisk aktive komponenter, dvs.

stoffer som virker positivt både på mennesker og andre levende skap- ninger. Naturen har laget en verktøy- kasse i organismer og planter, som vi mennesker kan dra nytte av, sier Kjetill S. Jakobsen.

Noe av det som gjør algene så po- pulære, ikke bare i forskernes øyne, er fettsyreprofilen. Algene har det riktige innholdet av omega–3 fettsy- re, som er nyttig for fisken, men som også er viktig for oss mennesker.

I enkelte algearter utgjør de nyttige fettsyrene så mye som 50 prosent av vekten.

Noe av problemet med å anvende algene, er som nevnt at de nyttige stoffene kan utvikle seg å bli tok- siske. Vi mangler ennå kunnskap om hva som gjør at disse nyttige stoffene kan utvikle seg i giftig retning.

Det finnes likevel uante anvendel- sesmuligheter for alger, og potensia- let er ennå uutforsket. Fôrnæringen er et felt hvor algene kan bli nyttige, men også innen humanhelse og kosmetika er det mange muligheter og mange penger inne i bildet.

Allerede i dag er dinoflagellaten, Crypthecodinium cohnii, blitt big business i USA, hvor den blant annet brukes til barnemat. Her hjemme har vi nå gått over fra syntetisk rød- farging av laksen, til å bruke biolo- gisk produsert astaxanthin.

Alger som fiskefôr

Algenes marine fettsyreprofil gjør dem attraktive som fiskemat, og akvakulturnæringen er svært interes- sert i alger som fôr.

– Ved UMB har man i noen år for- sket på muligheten for å produsere

alger i veksthus. Bakgrunnen for prosjektet er at tilgangen på marint fôr til akvakulturnæringen etter hvert er blitt mindre, sier Vish Patil.

– Det kreves flere kilo fisk for å få fram en kilo laks, men det er ikke uutømmelige mengder fisk i havet som kan brukes til fôr. Når tilgangen på marint fôr reduseres leter man etter alternativer. Man forsker blant annet på hvordan planter, spesielt soya, kan omdannes til fiskefôr.

– Fisken har imidlertid hittil hatt problemer med å fordøye stivelsen i plantene og trives foreløpig best med marint fôr.

– Dersom vi klarer å ”dyrke”

tilstrekkelige mengder alger på en kostnadseffektiv måte, kan det vise seg å bli en gullgruve for oppdretts- næringen. Det gir marint fôr som er fritt for forurensning.

– Algene vil kanskje særlig brukes

til fiskelarver og smolt, som krever kvalitetsfôr for å utvikle seg riktig, men dersom man får til en rimelig pris vil dette også være aktuelt for større fisk. Man kan evt. tenke seg en kombinasjon av alger og planter som fôr til oppdrettsfisk i framtida, avslutter Vish Patil.

Vi vertebrater, virveldyrfamilien, er ikke så mange eller så diverse når vi sammenligner oss med de andre artene på kloden.

illustrasjon ved Marianne A. Minge og Russel Orr

15

Vil leve av mikroalger

^{Foto: Even} Bratberg

Anstein Freberg (25) studerer plantevitenskap ved Univer- sitetet for milljø- og biovi- tenskap (UMB). Han synes forskning på mikroalger er så morsomt at han vil drive med det nesten på heltid.

Bjørn Mikkelsen

Artikkelen har tidligere stått i Ås Avis.

F

or å se en mikroalge må du bruke mikroskop. Mikroalge er en celle, som fungerer som en plante, og innehol- der fettsyrer. Det synes Anstein Freberg er fascinerende.

Det begynte med broren min Bernt, som gikk fem år her. Han skrev en hovedoppgave om fettsyrer i alger, og kom i kontakt med professor Hans Ragnar Gislerød. Jeg synes dette var så interessant at jeg ville fortsette med det. Jeg begynte først på matvitenskap, men gikk over til plantevitenskap, forteller Anstein.

Nå jobber 25- åringen fulltid med mikroal- ger, som en del av et større prosjekt der han og kollegene ser på hvordan de kan bruke mikroalger som en bestanddel i fiskefôr.

Han viser oss de små flaskene med usynlige mikroalger i brunt vann.

– Det jeg høster her sendes til Aquaforsk, som bruker det i fórforsøk til fisk. Aquaforsk er ikke alene om å jobbe med dette. UMB og NTNU driver på med det samme. Fett er noe alle må ha, og fisk klarer ikke å lage alt fettet den er avhengig av selv. Det vi gjør er å prøve å imøtekomme noe som kommer til å bli et problem, forklarer Anstein Freberg.

Ernæringsriktige fiskeprodukter

I dag brukes fiskeavfall til fiskefôr. Om lag fire kilo fisk går med for å produsere en kilo oppdrettsfisk. Oppdrettsnæringen er allerede

på leting etter næringskilder lenger ned i næ- ringskjeden. Landbruket og vekstnæringen må tenke nytt, noe Ansteins mikroalgefors- kning er et eksempel på.

– Vi er interessert i de flermettede fett- syrene, og vil finne en algetype som er rik på disse. Det er et sunt fett, som er lett for fisken å ta opp og som fisken er avhengig av.

Vi ønsker å opprettholde fisken som et ernæ- ringsriktig produkt, forklarer han.

Forsøkene med å se på effekten av mi- kroalger som bestanddel i fiskefór varer ut 2008. Studiet er ikke et eget fag, så Anstein tar såkalte frie fagvekter. 25- åringen har fått mye fri fra andre fag for å drive med dette.

Gjennom diskusjon med veileder har de laget oppgaven de har kalt «Optimalisering av produksjonssystemet», og jobber mot et mål: Det handler om å få ut mest mulig algebiomasse med en ernæringsriktig sam- mensetning.

Produsere i stor skala

Anstein og familien har i fellesskap kjøpt en gård på Østre Toten. Det er en tidligere forskningsgård, med tilhørende laboratorium knyttet til et veksthus.

– Jeg vil bruke det jeg har lært på Ås, og planlegger å begynne produksjon for salg.

Målet er å jobbe med og kommersialisere produksjonen, få den opp i stor skala. Tan- ken er å få til et miljø med planteproduksjon og alger der oppe, røper Anstein og legger til at gode resultater dette halvåret viser at det allerede nå har et stort potensial.

Til Israel

– Nå jobber vi videre med dette, og planlegger et halvt års opphold i Israel, hvor de driver med det samme. Der håper jeg å komme i kontakt med det internasjonale forskningsmiljøet, forteller han.

– Jeg synes dette er spennende ut fra en faglig interesse, og jeg får god oppbakking fra familien og fra fagmiljøet på UMB. At det er moro er jo en pådriver, og vi holder på med dette hele uka, smiler den blide og entusiastiske studenten på UMB.

Anstein Freberg jobber fulltid med mikroalger, som en del av et større prosjekt der han og kollegene ser på hvordan de kan bruke mikroalger som en bestanddel i fiskefôr.

Foto: Bjørn Mikkelsen

Best å være stor

-sammen med andre

Å øke egne sjanser for befruktning er helt sentralt i livet, også i

planteverdenen. Planter med store blomster i tiltalende omgivelser har de beste mulighetene.

Gørill Kristiansen , Seniorrådgiver Forskningsrådet. Artikkelen har tidligere stått på forskning.no

Foto: Håkon Sparre

17

M

ange av blomsterplantene er av- hengige av insekter for å overføre pollen mellom seg. Blomstene kon- kurrerer om å gjøre seg mest mulig attraktive for insektene, for å sikre seg et ”fruktbart”

besøk. Men hva skal til for å friste et insekt?

– Dette er som i reklamen. De med de største budsjettene når frem, mens lavbuds- jettkampanjer har liten effekt, sier professor Ørjan Totland ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Han leder en gruppe som har forsket på nettopp dette, og stipendiat Stein Joar Hegland skal levere sin doktoravhandling på emnet i løpet av våren. De nye funnene gjør det lettere å forstå hvilke ringvirkninger vi kan få hvis en art dør ut.

det er størrelsen det kommer an på

– Vårt prosjekt tyder på at blomsterstørrelsen

er en avgjørende faktor for insektenes valg av plantearter, sier Totland.

Forskningsprosjektet ved UMB tyder på at størrelsen faktisk er viktigere enn blomstens farge og symmetri. I de fleste tilfellene kom- mer faktisk størrelsen ut som viktigste faktor.

–Dette prinsippet er tidligere dokumentert innen arter. Det nye er at prinsippet også ser ut til å gjelde mellom arter, forklarer Totland.

omgivelsene er avgjørende

Forskningsprosjektet har også vist at det lønner seg for planter å vokse sammen med andre arter som frister insektene.

– Når et insekt oppsøker de mest bloms- terrike områdene innenfor et samfunn, kan det gjøre at konkurransen mellom plantene blir hardere.

Men det kan også bety at hvert plante- individ får mer besøk og dermed bedre bestøvning og økt frøsetting, forklarer Totland. Våre analyser tyder på at plantene har mer fordel enn ulempe av at det er andre arter til stede.

Konsekvenser for mangfoldet

Denne nye kunnskapen er viktig å ha med seg for de som forvalter naturen. Dersom en planteart forsvinner vil det gi ringvirkninger for andre arter.

– Den direkte konsekvensen kan være at andre plantearter får redusert sin mulighet til bestøvning, og i verste fall dø ut. Det vil i så fall slå tilbake på insektene, sier Totland.

I tillegg til å miste en fødeplante kan insektene oppleve en endring i retning av plantearter som har mindre næringsverdi.

Og hvis konsekvensen er at en av insektsar- tene forsvinner, så er dominoeffekten i gang, avslutter Totland.

Totlands prosjekt inngår i “Forskningspro- gram for biologisk mangfold” i Forskning- srådet. En del av temaene og prosjektene fra biologisk mangfold programmet blir videre- ført i et nystartet forskningsprogram med kortnavnet ”Miljø 2015”.

lenker:

Forskningsprogram for biologisk mangfold Miljø 2015

Professor Ørjan Totland

Foto: Håkon Sparre

– Dette er som i reklamen. De med de største budsjet- tene når frem, mens lavbudsjettkampan- jer har liten effekt, sier professor Ørjan Totland ved Univer- sitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Forskningsprosjektet ved UMB tyder på at størrelsen faktisk er viktigere enn blomstens farge og symmetri. I de fleste tilfellene kommer faktisk størrelsen ut som viktigste faktor.

Klimaendringer og kultur i Arktis

Hvordan har de naturlige klimaendringene i Arktis utviklet seg de siste 130 000 år, og hvordan har menneskene tilpasset seg disse endringene?

Det er noen av spørsmålene en tverrfaglig forskergruppe ønsker svar på.

Arkeologer, biologer og geologer jobber sammen for å forstå mer av hvordan naturvitenskapelige og kulturelle endringer virker sammen.

Aase Vallevik hjukse

Prosjektet SciencePub skal se nærmere på sammenhengen mellom naturlige klimaendringer i havet og på landjorda de siste 130 000 år. Prosjektet skal også undersøke hvordan mennesker har tilpasset seg disse endringene.

Foto: International Polar Year 2007-2008

1

V

i vet at endringene i tempera- tur og nedbør i havet påvirket klimaet på land, men hvor- dan dette samspiller og hva disse klimaendringene har hatt å bety for folk som levde i arktiske strøk er noe vi vil vite mer om, sier Jon Landvik leder av et av de fem delprosjektene i

”SciencePub”, som er et forsknings- samarbeid mellom Universitetene i Bergen og Tromsø, Norsk Polarinsti- tutt, Norges geologiske undersøkel- ser, vitensentre i Bergen, Trondheim og Tromsø, Universitetet for miljø- og biovitenskap samt avdeling for journalistikk ved Høgskolen i Oslo.

Det er ett av 30 norske forsknings- prosjekter finansiert av The Interna- tional Polar Year (IPY) som begynner 1. mars, UMB deltar i tre av disse.

– Mange av oss som er med i prosjektet har samarbeidet gjen- nom en årrekke og gleder oss til å ta fatt på dette sammen. Det som gjør prosjektet ekstra spennende er også at vi kombinerer naturvitenskap med humanistiske fag, slik at vi får et mer helhetlig bilde av sammenhenger mellom endringer i natur og kul- tur. Prosjektet vektlegger dessuten forskningsformidling gjennom at vi har et eget delprosjekt for det, vi skal blant annet ha med oss journaliststu- denter på tokt ved Svalbard i som- mer, sier Landvik.

130 000 år – en kort periode – Vi skal konsentrere oss om den yn- gre geologien, dvs. tiden fra den siste istiden og fram til i dag. Det er et

tidsspenn på 130 000 år, og utgjør i grunnen bare en kort periode i geolo- gisk sammenheng. Når vi tenker på at Antarktis har vært isbelagt de siste 40 millioner år, er ikke 130 000 år særlig lenge. Det som er interessant ved denne epoken er at vi studerer det fysiske naturmiljøet slik det stort sett ser ut i dag. Vi studerer sedimen- ter, lag på lag av løsmasser slik som jord, leire og stein, som har blitt til over denne perioden.

– Vi skal ta for oss på hav- og land- områdene helt fra Russland og Kola i øst og til Svalbard og havområdene mot Grønland i vest. Jeg er geolog og skal i hovedsak gjøre feltunder- søkelser på Svalbard. Vi undersøker spesielt bratte kystskjæringer hvor vi kan se lag på lag med løsmasser hvor hvert lag reflekterer miljø og klima slik det var i den epoken de ble avsatt. Vi kan hente ut mye infor- masjon på denne måten, men det er et nitid nøyaktighetsarbeid hvor detaljene er viktige.

Forskerne som skal studere klima- endringene i havet, gjør tilsvarende

undersøkelser på havbunnen. Helt konkret samler de inn lange bore- kjerner hvor de finner lag av samme alder som vi finner på land. Arkeo- logene skal se hvordan folks levesett har endret seg ettersom klimaet varierte, og tar for seg kulturlevnin- ger helt fra Kola og Russland i øst og vestover til Finnmark. Folk har vært oppfinnsomme og tilpasset seg for- andringer, de fulgte iskanten og fant nye måter og overleve på ettersom klimaet ble varmere eller kaldere.

Ekstrem variasjon i naturmiljøet – Opp gjennom jordas historie vet vi at det har vært ekstreme naturlige variasjoner i natur og miljø på jorda.

Det har vært lange perioder med is- tid som er blitt avløst med kortere pe- rioder med høyere temperaturer, de såkalte mellomistider. For 100 000 år siden hadde vi omtrent de samme temperaturer som i dag, faktisk var det enda noen grader varmere og havnivået var 6 meter høyere enn i dag. Den store forskjellen fra da til nå er antallet mennesker som lever på jorda, samt vårt avanserte levesett som gjør oss sårbare for klimaend- ringer. En liten stigning i havnivået vil for eksempel føre til at kloakksys- temet i New York bryter sammen. De hadde ikke den slags installasjoner å ta hensyn til for 100 000 år siden.

– Vi kan kanskje bruke noe av den kunnskapen vi får om historiske og naturlige klimaendringer til å forstå hvilke miljøendringer vi kan vente oss i framtida, sier Jon Landvik.

lenke til SciencePub hjemme siden: http://www.ngu.no/sciencepub/norsk/

Foto: International Polar Year 2007-2008

Prosjektet SciencePub skal finne ut mer om samspillet naturlige klimaendringer i hav og på land i Arktis.

Foto: Elin Judit Straumsvåg

Forsker Jon Landvik

Forskning på tuberkulose

Tuberkulose rammer hardt i Afrika. Særlig er barn utsatt.

Afrika er den eneste regionen i verden hvor tilfellene av tuberkulose fortsatt øker. Vegard Eldholm, student ved UMB, har forsket på tuberkulosestammer i et av verdens hardest rammede land, Tanzania.

Ellen Soldal

Foto: Sture Bjørvig

21

M

ens man i resten av verden har klart å stabilisere eller minke antal- let smittede, drives tuberkuloseepi- demier i Afrika frem av HIV–spredningen.

Bare i Tanzania har tilfellene av tuberkulose doblet seg de siste 15 årene, og WHO har ut- talt at Tanzania er blant de hardest rammede landene i verden.

En masterstudent fra Universitetet for miljø- og biovitenskap har engasjert seg i arbeidet mot tuberkulose. For å få bedre inn- sikt i epidemien har Vegard Eldholm kartlagt de ulike familiene av tuberkulosebakterier i Tanzanias hovedstad, Dar es Salaam.

Til tross for at vi fant at tre familier var do- minerende, var det stor variasjon blant tuber- kulosebakteriene, forteller Vegard Eldholm.

Stor interesse i forskningsmiljøet

I september fikk han publisert resultatene sine i en medisinsk journal. Artikkelen til Vegard har blitt populær, og bare i løpet av de første 6 ukene var den blitt lest hele 850 ganger.

– Det er fint at noen faktisk leser det man har skrevet, sier Vegard Eldholm.

Vegard ville skrive masteroppgave om infeksjonssykdommer i økonomisk fattige land eller områder. Han tok kontakt med forskere som jobbet med dette og fikk napp hos Folkehelseinstituttet.

– Jeg fikk positivt svar fra Ulf Dahle (Fol- kehelseinstituttet). Han tilbød meg å forske på tuberkulosestammer fra Tanzania, og da

var jeg aldri i tvil! Jeg var i Tanzania for noen år siden, og synes det er et veldig interessant land. Det var naturlig for meg å spørre Man- fred Heun om han ville være intern veileder for meg. Han hadde hjulpet meg mye før og han fikk meg interessert i genetikk for alvor, og brukte mye tid og krefter på meg, sier Vegard Eldholm.

Kartla bakterier

Metoden som ble brukt for å kartlegge bakteriene kalles spoligotyping. Fordelen med denne metoden er at den er rask, billig og lett å bruke. Den gir forskerne verdifull epidemisk informasjon om bakteriefamilier.

Det er også utviklet en database og et data- program som kan hjelpe forskerne med å dele inn tuberkulosebakteriene i familier og underfamilier.

Ved hjelp av disse verktøyene kan man be- dre sammenligne resultater fra ulike steder rundt omkring i verden. Dette kan gjøre det lettere for oss å forstå spredningen av tuber- kulose bedre.

Framtidsutsikter

Vegard Eldholm har søkt på en stipendiatstil- ling her på Ås, og tror og håper det blir mer forskning.

– Infeksjonssykdommer er noe av det som fascinerer meg mest, men det finnes utro- lig mye spennende innen andre områder av biologi og evolusjonsbiologi, avslutter Vegard Eldholm.

Foto: Arnstein Staverløkk

Vegard Eldholm

Metoden som ble brukt for å kartlegge bakteriene kalles spoligotyping. For- delen med denne metoden er at den er rask, billig og lett å bruke. Den gir forskerne verdifull epidemisk informa- sjon om bakteriefa- milier. Det er også utviklet en database og et dataprogram som kan hjelpe for- skerne med å dele inn tuberkulosebak- teriene i familier og underfamilier.

Foto: Sture Bjørvig Ingram Image library

Metoden som ble brukt for å kartlegge bakteriene kalles spoligotyping. Fordelen med denne metoden er at den er rask, billig og lett å bruke. Den gir forskerne verdifull epidemisk informasjon om bakteriefamilier. Det er også utviklet en database og et dataprogram som kan hjelpe forskerne med å dele inn tuberkulosebakteriene i familier og underfamilier.

Foto: Gro Elden

B

ioteknologi er et fag i utrolig utvikling. For litt over 50 år siden visste man ikke hvordan bestanddelene i DNA lå i forhold til hverandre, forteller Laxmi Silwal.

Bioteknologi er enkelt sagt bio- logisk forskning som gjør bruk av teknologi for å lage nye produkter eller modifisere nåværende produkt, organisme eller planter. De nye metodene gjør at man går raskere framover nå enn man hadde mulig- het til tidligere.

– Gener og genetikk er det som gjør at vi er forskjellige, men samti- dig det som binder alle levende orga- nismer sammen. Det er ikke forskjell på bestanddelene i et menneske og i en plante. Ulikheten består i hvordan disse delene er satt sammen, fortel- ler Laxmi Silwal som tydelig brenner for faget sitt.

– Det er vanskelig å gjøre den biologiske forskningen manuelt sær- lig genforskning. Teknologien i dag gjør det blant annet mulig å bevare prøver fra levende organismer. Uten mulighet for oppbevaring var vi ikke kommet så langt i forskningen, sier Laxmi Silwal.

Skal forske på brystkreft

Laxmi Silwal skal skrive masteropp- gaven sin i genetikk ved Radiumhos- pitalet. Hennes masteroppgave er en del av et større forskningsprosjekt der som skal utforske potensielle prognostiske markører av brystkreft på protein versus RNA nivå.

– Jeg skal forske på markører til brystkreft. En markør et ikke nød- vendigvis et gen. Det er vanskelig å finne selve genet, men markører er lettere å oppdage, forteller hun.

– I dag er det bare mulig å diag- nostisere brystkreft etter at sykdom- men har rammet pasienten over lang tid- altså etter tumørutvikling. Hvis vi kan identifisere markørene for brystkreft kan vi kanskje se sykdom- men på et meget tidlig stadium, forteller Laxmi Silwal.

Dagens metode for brystkreft- diagnostisering tar lang tid, og er relativt komplisert. Den nye metoden vil være rask og enkel. Gentesten via markører vil kunne fortelle om pasienten har det aktuelle muterte genet, og at hun dermed er utsatt for å utvikle brystkreft.

– Drømmen min er å forsette vi- dere på genetikk innenfor et prosjekt som utforsker arvelig sykdom, sier Laxmi Silwal.

Hun er opptatt av å fortelle at læren om genetikk er den samme

Laxmi Silwal utfører forsøk for å få fram genmarkører på laben.

Bidrar til

brystkreftforskning

Laxmi Silwal studerer bioteknologi. I master- oppgaven sin skal hun bidra til brystkreftfors- kning. Et forskningspro- sjekt ved Radiumhospi- talet, som Laxmi Silwal skal delta i, skal finne en metode for tidlig diagnostisering av bryst- kreft.

Gro Elden

23

Foto: Elin Judit Straumsvåg

Stinn brakke for Enoksen

Gro Elden

Olj- og energiminister Odd-Roger Enoksen besøkte UMB i vinter.

Ministeren var veldig interessert i UMBs bidrag til utvikling av bioenergi.

Førsteamanuensis Petter Heyerdahl skisserte ambisiøse, men fullt mulige planer for utnyttelse av bioenergi i Norge. Vi kan tredoble bruk av bioenergi i Norge uten å komme i konflikt med andre interesser, viser hans beregninger.

I dag er Norge en sinke i utvikling av bioenergi. Satsing på bioenergi kan føre til 7 millioner tonn mindre utslipp av CO₂ i Norge årlig. Det betyr 1/3 av Norges forpliktelser i Kyoto-avta- len. Bioenergi kan også bety økt omsetning i primærnæringene, og flere lønnsomme arbeidsplasser i distrikts-Norge.

Han roste regjeringens satsing på pelletsovner. Å bytte ut 10 000 kWh strøm med bioenergi sparer utslipp tilsvarende 4 års bilkjøring. Dette er forutsatt at strømmen kommer fra kullkraft importert fra Danmark.

Populær statsråd

Veldig mange, både studenter og ansatte, var interessert i Odd- Roger Enoksens foredrag om energipolitikk. Den ærverdige fest- salen var fylt opp av et engasjert og kunnskapsrikt publikum.

Regjeringen satser på en helhetlig og verdiskapende energipo- litikk. Ministeren ønsket å bruke tilskudd til energiproduksjon der de fikk mest miljøeffekt for pengene. Et energisparingssam- arbeid med noen av de største kraftkrevende industribedrift- ene i Norge var et godt eksempel han trakk fram. Regjeringen var også opptatt av CO₂-rensing av gasskraftverk og forsvarlig oppbevaring av CO₂ i geologiske formasjoner. Hva regjeringen kunne vise til av resultater på bioenergi var ikke særlig impone- rende, men Enoksen hilste søknader om forskningsprosjekter på området velkommen. Ministeren pekte også på at investe- ringer i infrastruktur er nødvendig for å kunne utnytte bioenergi i Norge.

Rektor Knut Hove og olje– og energiminister Odd-Roger Enoksen. Statsrå- den ønsker seg forskningssøknader fra UMB.

Foto: Gro Elden

uansett hvilken levende organisme du bruker som modell. Å studere plantegenetikk lukker ikke døren for senere studier av det humane genom. Noe hun selv er et eksempel på.

Fra nepal

Laxmi Silwal er fra Nepal, og kom til Norge i 2002 for å gå på folkehøgskole. Hun likte seg godt i Norge, og bestemte seg for å ta utdannelsen her. Hun hørte om universitetet på Ås via noen nepalske venner.

– Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap er det mange fra Nepal, både på master– og PhD-nivå, fortel- ler hun.

– Ås er et lite sted, men trivelig. Det er få studenter, du blir godt kjent med de andre studentene og læ- rerne. Det er gjerne få elever i klassen og du får direkte kontakt med læreren. Du får også bra oppfølging fra studieveilederen og studieadministrasjonen, sier Laxmi Silwal.

Laxmi Silwal er aktiv i Nepali Society In Ås (NE- PSA)– en sosial organisasjon for nepalske studenter som går på UMB og som bor på Ås. De hjelper nye studenter i gang. Svarer på spørsmål, og hjelper til med praktiske ting.

– Vi pleier å hjelpe de nye med blant annet møbler.

Når du kommer til Norge har du jo som oftest ingen- ting sånt, sier Laxmi Silwal som trives veldig godt i Norge.

– Jeg skal forske på markører til brystkreft. En markør er ikke nødvendigvis et gen. Det er vanskelig å finne selve genet, markører er lettere å oppdage, forteller Laxmi Silwal.

TINEs mediebank

D

et kan høres prosaisk ut, men tarmen er et av kroppens viktigste organer. Tarmen har også en sentral plass når det gjelder å opprettholde immun- forsvaret vårt, fordi tarmen er kroppens største immunorgan, sier Judith Narvhus professor i næringsmiddelfag ved Universite- tet for miljø- og biovitenskap.

Men tarmen klarer ikke å utføre jobben uten «samboerne» sine – de symbiotiske mikroorganismene som oppholder seg i tarmen. Mat tilsatt slike gode bakterier, de såkalte probiotiske bakteriene, kan bidra til å bedre både helse og immunforsvaret, sier Ju- dith Narvhus. Narvhus har i mange år forsket på probiotiske bakterier, de ”gode” bakterier

Tarmer og bakterier

-våre gode hjelpere

Tarmer, bakterier og fordøy- else, høres ikke akkurat for- lokkende ut, men er viktig nok. Hvis ikke tarmene gjør jobben sin, får vi ikke i oss de nødvendige næringsstoffene.

Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap forsker man på hvordan mat tilsatt pro- biotiske bakterier kan styrke tarmens funksjon, og gi oss bedre helse.

Aase Vallevik hjukse

25

Foto: Håkon Sparre

Ved UMB har vi i alle år forsket på mat: matkvalitet og råstoffer til mat samt industriell framstilling av næ- ringsmidler, mens andre forsknings- miljøer har forsket på humanernæring og medisin. I dag ser vi at disse ulike fagområdene i større grad ses i sammen- heng. Vi ser behovet for samarbeid for å finne ut mer om hvordan den maten vi spiser påvirker oss, og om sammen- hengen mellom mat, ernæring og helse.

Samtidig ser vi at folk er forskjellige, i framtida vil kanskje både medisiner og det daglige kosthol- det blir mer tilpasset hvert enkelt individ, tror Judith Narvhus.

som kan bidra til bedre helse hos mange. De aller fleste probiotiske bakterier som har vært undersøkt er melkesyrebakterier og bifido- bakterier.

Helt siden jeg tok doktorgraden på melke- syrebakterier i kvinnens vagina har kroppens naturlige mikroflora interessert meg, fort- setter Narvhus. Da jeg flyttet fra England til Norge ble det aktuelt å fokusere på melke- syrebakterier i forbindelse med tarmhelse.

Man så at det kunne være en sammenheng mellom bakteriekulturen i tarmene og for- døyelsen, og at probiotiske bakterier kunne ha flere positive effekter på helse og velvære.

Tarmen fungerer som en aktiv barriere – Tarmen har den utrolig viktige funksjo- nen at den skal fordøye maten, og deretter ta opp og forsyne resten av kroppen med næring som vi trenger. Dersom tarmen ikke er i stand til å utføre denne oppgaven på en riktig måte, kan det føre til at vi ikke nyttig- gjør oss næringen i maten. Det kan også bety at tarmveggen slipper gjennom stoffer som helst ikke bør få tilgang til kroppen, slik som allergifremkallende stoffer.

– Mellom oss og tarmens innhold finnes det bare ett lag med celler. På dette cellela- get, som altså befinner seg på innsiden av tarmen, finnes det et meget komplisert bakteriesamfunn med mange hundre forskjellige arter. Dersom vi tar en kraftig antibiotikakur kan de nyttige bakteriene bli borte sammen med bakteriene som har forårsaket infek- sjonen. Resultatet blir at balansen i det opprinnelige bakteriesamfunnet er forstyrret. Etter en tid vil det som regel rettes opp av seg selv, men for noen tar det lenger tid og kroniske forstyrrelser kan forekomme. En måte å rette opp balansen på er å tilføre ”gode” bakterier, og det er tankegangen bak matvarer som er fremstilt ved bruk av probiotiske bakterier, for eksempel Biola og Cultura.

Probiotisk, prebiotisk og symbiotisk Inntak av probiotiske bakterier kan ha en rekke positive helseeffekter.

Det er dokumentert at de kan mot-

virke ulike typer diaré eller lette forstoppelser.

De kan også stimulere immunsystemet. I til- legg har man prøvd å finne ut om probiotiske bakterier kan hindre utvikling av kreft, eller redusere kolesterolnivået i blodet.

De probiotiske bakterier kan tilsettes ulike matvarer og ved UMB har vi utviklet produk- ter som syrnede melkeprodukter, desserter, fersk ost, iskrem samt ulike typer cerealie- produkter som barnegrøt og drikker basert på havre og bygg.

De senere årene har vi også eksperimen- tert med tilsetning av prebiotika i matvarer.

Prebiotika er ufordøyelige karbohydratmole- kyler som stimulerer veksten til de ønskede bakteriene som finnes i tarmen. Så hvis du spiser mat med probiotiske bakterier og samtidig spiser ”prebiotisk mat”, betyr det at du både tilfører tarmen nyttige bakterier og understøtter din egen bakterieflora.

Ved å forene disse to funksjonene i et og samme produkt får vi såkalte symbiotiske produkter, og her begynner det virkelig å bli spennende. Merete Helland ved UMB har nettopp tatt doktorgraden på symbiotiske pro- dukter basert på melk og cerealier. I tillegg fikk en byggdrikk med probiotiske bakterier nylig andreplassen i en forretningsplankon- kurranse for studenter, Venture Cup. Det

var en av studentene til Judith Narvhus som hadde utviklet

byggdrikken.

Mat som medisin På engelsk kalles denne

typen matvarer for func- tional food, ”mat med tilleggsegenskaper” er kanskje det nærmeste vi kommer på norsk, fortset- ter Narvhus.

– Vi er vant til å få medi- sin utviklet av legemiddel- industrien når vi er syke.

Men det ville jo være bedre dersom man gjennom et tilpasset kosthold både kan forebygge en del sykdom, samt retter opp ubalanse i kroppen. Mat er jo langt å foretrekke framfor piller og kirurgiske inngrep.

Foto: Gro Elden

Vil utvikle fremtidens mat

Drømmen er å utvikle mat som er god for kroppen i egen bedrift.

Derfor studerer Hanne-Guro matvitenskap ved Universitetet for miljø- og biovi- tenskap. – Tverrfagligheten i studiet gir meg mange muligheter på jobbmarke- det, slår hun fast.

Gro Elden

Hanne-Guro Lund anbefaler matvitenskap. Det gir henne mange muligheter på jobbmarkedet.

27

Foto: Herman Qvam

J

eg bestemte meg bare noen uker før fristen, og da gjor- de jeg det på 2 minutter!, sier Hanne-Guro som har full forståelse for at det er vanskelig å velge studium. Men hun har ikke angret på at hun begynte på matvitenskap på Ås.

Ville bli produktutvikler – Produktutvikling hørtes spen- nende ut. Det var fint å kunne kombinere studiet av mat med produktutvikling. Mitt i blinken for meg. Matvitenskap er et variert studie som gir deg bred kompetanse. Så du har mange muligheter når du skal velge jobb. Vi lærer blant annet om kjemi, bioteknologi, mikrobiolo- gi, ernæring og prosessteknikk, forteller Hanne-Guro.

– Matvitenskap er et veldig spennende studium med mye lab’ og praktiske oppgaver. Vi får prøvd ut mye av det vi skal gjøre i arbeidslivet senere.

Blant annet har vi jobbet med e–coli–bakterien som har vært mye framme i nyhetene. Vi har også laget ost og iskrem, fortel- ler hun.

Viktig med jobb etter studiene Før Hanne-Guro bestemte seg rådførte hun seg med en av lærerne sine på videregående.

– Det var viktig for meg å få jobb etter studiene. Læreren min mente det ville være lett med det studiet jeg valgte. Og han hadde rett, sier hun.

Studentene i matvitenskap er ofte på bedriftsbesøk.

– Vi opplever at bedriftene er veldig interessert i oss studen- ter, og at vi utdanner oss til noe som bedriftene trenger.

– Jeg håper å kunne få en traineestilling når jeg er ferdig.

Det er flere spennende be-

drifter i Norge, og ikke minst hadde det vært gøy å jobbe litt i utlandet.

Hanne-Guro synes det hadde vært veldig spennende å utvikle produkter basert på positive forskningsresultater– altså mat som er dokumentert bra for kroppen. Og helst i egen bedrift. Det forskes mye på mat ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

hva blir du?

– Du får generell kompetanse i mat. Det er fire ulike retninger du kan ta, og selvfølgelig kan du også kombinere med andre fag på universitetet. Jeg tar en retning som heter markedsori- entert produktutvikling, men du kan også velge matvaretrygghet, mat og helse eller matproduk- sjon, forteller Hanne-Guro.

– Du trenger ikke nødven- digvis jobbe med mat når du er ferdig. Den generelle kompe- tansen du får på for eksempel mikrobiologi gjør at du kan jobbe med mange ulike ting innen det feltet.

hvorfor anbefaler du matviten- skap?

– Vi har veldig god kontakt med forelesere og lærere. De er de beste foreleserne innen sine fag i Norge og har mye å komme med.

– Det er lett å dra inn fag fra andre institutter. Jeg har for eksempel tatt kurs i økonomi og markdsføring fordi jeg synes det hører sammen med pro- duktutvikling.

– Det er lett å ta et semester i utlandet. Selv studerte jeg ledelse og økonomi i Boston i sommer, avslutter hun.

Petter Heyerdahl (t.v.) og Niels Ansø skåler gjerne i raps- olje– før de heller den på tanken.

Å kjøre på planteolje

Trond Solem

Nylig snakket ingeniør Niels Ansø for studenter og ansatte på IMT om drift av kjøretøyer med planteolje. Ansø har arbeidet med biogass og planteoljeteknologi, og på IMT møtte han blant annet bioenergi-talsmann Petter Heyerdahl og oppfinnerne av den prisvinnende ”GreenTrac”.

Ingeniør Niels Ansø har tidligere arbeidet med biogass og planteoljeteknologi ved Nordjysk Folkecenter for Vedvarende Energi. Sjette og syvende desember 2006 var han invitert til IMT for å orientere om planteoljedrift av kjøretøyer.

Han viste hvordan dieselmotorer blir bygget om til å gå på ren planteolje, noe som er aktuelt for 5 GT-kjøretøyer som GreenTrac Holding nå monterer på IMT.

Kjøretøyene skal sendes til Senegal som en del av et Verdensbanken-prosjekt. Oppfinnelsen til Svein Lie og Herman Qvam ved IMT gikk nemlig til topps i Verdensbankens konkurranse tidligere i år.

I forelesningen i Petter Heyerdahls kurs ”Ener- giteknologi ” ga Ansø en grundig innføring i de miljømessige fordelene ved å bruke ren plant- olje som drivstoff i kjøretøyer, og om den store forskningsinnsatsen det blir gjort i andre land på dette område.

les mer på www.dajolka.dk

Finner medisinrester i naturen

Einar Jensen er ny professor II ved den nye mat- og helsesatsingen ved IKBM.

Han er til daglig ansatt ved Avdeling for legemiddelkjemi, Institutt for farmasi, Universitetet i Tromsø.

Gro Elden

Foto: Åsmund Lindal