Cecilie H. von Quillfeldt
Seminar om særlig verdifulle og sårbare områder 26. september 2018
Tilnærming til oppdraget
Noen resultater
Dagens situasjon
Mulig fremtidig situasjon
Kunnskapsstatus
Foto: C.H. von Quillfeldt, NP
Bakgrunn for og tilnærming til oppdraget
Foto: B. Gulliksen
Gammarus wilkitzkii
Behov for utredning i forb. med oppdatering av det faglige grunnlaget for særlig verdifulle og sårbare områder.
Felles oppdrag på iskantsone (30.06.17) og polarfront (14.09.18) til NP og HI fra Faglig forum.
Prosjekt ledet av NP med delt ansvar for hhv iskantsonen (NP) og polarfronten (HI).
Det var ikke en del av oppdraget å definere hvor grensen for disse verdifulle og sårbare områdene skal gå i en revidert forvaltningsplan.
Den delen av Norskehavet og Barentshavet hvor det, uansett tid på året og isfrekvens, kan tenkes at iskantsonen (MIZ) kan befinne seg.
Noen fjorder på Svalbard kan ha sjøis i deler av året, men er ikke omtalt i rapporten.
Isfrekvens (1986-2015) for april og september når isutbredelsen normalt er på eller nære hhv. sitt årlige maksimum og minimum. Stiplet hvit linje er linjen for 30 % isfrekvens som benyttes som avgrensning av «iskanten» som verdifullt og sårbart område i dagens forvaltningsplaner for hhv. Norskehavet og Barentshavet (Kilde: Norsk Polarinstitutt).
Beskrive verdi, sårbarhet, fysiske/biologiske prosesser m.m. både i nåtid og fremtid basert på eksisterende kunnskap.
Gjennomføre nye analyser av eksisterende data, men det er ikke rom for innsamling av nye data innenfor prosjektets tidsramme.
Synliggjøre hvordan kunnskapshull og usikkerhet spiller inn på verdi- og sårbarhetsvurderingene og komme med anbefalinger om fremtidig
kunnskapsinnhenting.
Verdisettingen er basert på en subjektiv vurdering basert på tilgjengelig kunnskap per i dag.
Kriterium 1. Livshistorisk viktig perioder/områder
Kriterium 2. Rødlistestatus
Art Verdi Begrunnelse Rødlistestatus/verdi
Ismåke Høy (vår) Furasjering VU/Middels
Høy (sommer) Hekking
Høy (høst) Myting og oppvekst
Høy (vinter) Overvintring
Polarlomvi Middels (vår) Furasjering NT/Lav
Middels (høst) Furasjering og myting
Lav (sommer) Furasjering
Lav (vinter) Furasjering
Alkekonge Middels (vår) Furasjering
Middels (sommer) Furasjering
Middels (høst) Furasjering og myting
Lav (vinter) Furasjering
Krykkje Middels (høst) Furasjering og oppvekstområde NT/Lav
Lav (vår) Furasjering
Lav (sommer) Furasjering
Lav (vinter) Furasjering
Havhest Lav (vår) Furasjering NT/Lav
Lav (sommer) Furasjering
Lav (høst) Furasjering
Lav (vinter) Furasjering
Polarmåke Lav (vår) Furasjering NT/Lav
Lav (sommer) Furasjering
Lav (høst) Furasjering
Lav (vinter) Furasjering
Stort sett ikke faglig grunnlag for å tallfeste sårbarhet i iskantsonen.
Foto: K. Kovacs & C. Lydersen (venstre), NP og NP (høyre)
Resultater og refleksjoner
Nitzschia frigida
Foto: E.N. Hegseth
Iskantsonen (MIZ:
Marginal Ice Zone) er en overgangssone mellom isfritt og isdekket hav hvor iskonsentrasjonen er mellom 15 og 80 % (http://seaiceatlas.snap.u af.edu/glossary).
Vanligvis begrenset til noen titalls kilometer, men lite data som sier noe definitivt om hvor langt inn i drivisen den strekker seg.
Ytterste del av iskantsonen. Foto: A. Derocher, NP
Isfrekvens angir hvor ofte iskonsentrasjonen er >15 % i en gitt periode innenfor et gitt område.
Maksimum og minimum isutbredelse er aggregert maksimum eller minimum utbredelse av is (15 % eller mer) innenfor en gitt måned.
Isfrekvens i europeisk Arktis, månedsvis for perioden 1986–2015. Kilde: Norsk Polarinstitutt
Lys
Havis
Temperatur og saltholdighet
Næringssalter
Biologisk mangfold
Produksjon
+++
Spredt (over) og kompakt (under) drivis i iskantsonen nord for Svalbard. Foto: C.H. von Quillfeldt, NP.
Avstand til land, dyp, sirkulasjon horisontalt og vertikalt (is og
vannmasser), m.m. avgjørende for
fysiske, kjemiske og biologiske prosesser.
Stabilt næringsrikt overflatelag og tilstrekkelig lys fremmer en planteplanktonoppblomstring i iskantsonen.
Omfang og tidspunkt for oppblomstring endrer seg gjennom året og med breddegrad.
Modifisert fra Leu et al. (2011) (Basert på Zenkevitch (1963) og Falk-Petersen et al. (2007).
I og under isen er det ulike mikrohabitater med arter fra en rekke forskjellige artsgrupper.
Modifisert fra Bluhm m. fl.. (2017)
Noen lever hele livet i eller på isen.
Noen er avvhengig av is i deler av
livssyklus.
Noen kan forekomme i
tilknytning til is, men ikke avhengig av
den.
Eksempler på amfipoder som er knyttet til isen i hele livssyklusen: Gammarus wilkitzkii (venstre, øverst), Onisimus glacialis (venstre, nederst), Onisimus nanseni (høyre, øverst) og Apherusa glacialis (høyre, nederst). Foto: H. Hop, NP
Kobling på tvers av ulike trofiske nivåer i et økosystem og mellom økosystemer.
Ribbemaneten Mertensia ovum på undersiden av isen. Den ernærer seg på hoppekreps og små krepsdyr som den fanger med de to lange tentaklene. Foto: P. Leopold, UiT
Kilde: von Quillfeldt m.fl. (2018)
Tydelig biogeografisk mønster pga. bunndyrs preferanser:
dybde
temperatur
salinitet
sedimentets beskaffenhet
strømforhold
graden av isdekke (det vil si antall dager per år som et gitt område er dekket av havis)
Iskantsonen og de nordlige delene av Barentshavet: høyt antall arter.
Molpadia borealis (sjøpølsen) og Saduria sabini (isopoden) fra Hopendypet (høyre, øverst). Andre arter som kan forekomme i isfylte farvann er Gorgonocephalus sp. (venstre, øverst), Heliometra glacialis (venstre, nederst) og ulike arter av sjøanemoner (høyre, nederst) Foto: Lis L. Jørgensen, HI (høyre, øverst) og B. Gulliksen, UiT (resten) Kilde: von Quillfeldt m.fl. (2018)
Ikke godt estimat for hvor mange fiskearter som lever i iskantsonen.
varierer igjennom året og mellom år.
store klimastyrte endringer i fiskeartenes romlige utbredelse finner sted i disse dager.
Kommersielt viktige fiskearter
Beiteområde(først og fremst)
Oppvekstområde (i noen grad)
Polartorsk i drivisen nord for Svalbard. Foto: P. Leopold, NP
Kilde: von Quillfeldt m.fl. (2018)
Store konsentrasjoner om våren (særlig polarlomvi og alkekonge).
Vanlig forekommende (f.eks. teist og ismåke).
Forekommer gjennom hele året (f.eks. havhest, polarmåke og krykkje)
relative betydningen av iskantsonen er dårlig kjent.
Direkte avhengig av iskantsonen gjennom hele sitt livsløp (ismåke).
Foto: G.W. Gabrielsen (venstre, over), B. Frantzen (venstre, under) og A.K. Balto (høyre), NP Kilde: von Quillfeldt m.fl. (2018)
Kaste-, hårfellings- og hvileområde for sel.
betydningen av iskantsonen varier mellom arter og gjennom året.
Noen arter er avhengig av at havisen ligger over grunne havområder (hvalross og storkobbe).
Tilpasset til å være isfylte områder hele året (grønlandshval, hvithval og narhval).
Beiteområde om sommeren (blåhval, finnhval, knølhval og vågehval og spekkhogger).
Foto: P. Leopold (venstre), N.
Cobbing (høyre, øverst) og J.
Aars (høyre, nederst), NP
Kilde: von Quillfeldt m.fl. (2018)
Overraskende mengde med grønlandshval og narhval.
Grønlandshvalene ble overveiende observert i iskantsonen med 50-80 % isdekke.
Narhvalene ble observert lenger nord i isen hvor isdekket var mer
sammenhengende (80-100 %).
Fra: Vacquié-Garcia m. fl. (2018).
Totalt 903 (95 % CI=334 - 1026) isbjørner i Svalbardområdet (i 2015).
709 (95 % CI=334-1026) i iskantsonen nord for Svalbard.
Foretrekker områder med 40-80 % isdekke.
Mulig sammenheng mellom isdekket og ungeproduksjon hos isbjørn - isens utbredelse har betydning for hvorvidt isbjørnen når sine hiområder om høsten.
Isbjørnen utnytter isen når den forflytter seg over større områder.
Foto: A.K. Balto (venstre) og J. Aars, NP
Endringer i lokalisering av iskantsonen og
primærproduksjonen knyttet til havis vil kunne få følger for øvrige ledd i næringskjeden.
Bestemmer forekomsten av bunndyr, fisk, sjøfugl, isbjørn, samt flere sel- og hvalarter.
Antall
Utbredelse
Ulike prosesser og mekanismer i grunne og dype havområder.
Kilde: von Quillfeldt m.fl. (2018)
Mange arktiske sekundær-
produsenter har tilpasset sin livssyklus til den korte, men intense algeoppblomstring- en om våren.
Avhengig en god kobling ("match") i tid og rom med algeoppblomstring- en.
Modifisert fra Søreide et al. (2010).
Kilde: von Quillfeldt m.fl. (2018)
De viktigste endringene i de marine økosystemene, og som har betydning for næringssituasjonen for mange arter som opptrer i iskantsonen
klimaendringer
endringer i fiskeriene
fluktuasjoner i de pelagiske fiskebestandene
Miljøgifter og plast kan inkorporeres i isen og frigis når isen smelter slik at organismer med tilknytning til isen blir eksponert for disse
forbindelsene når isen smelter.
Flere isavhengige arter er toppredatorer.
Påvirkning fra skipstrafikk og petroleumsvirksomhet er foreløpig antatt å være små, men gitt at et akutt oljeutslipp når iskantsonen så kan det få store lokale konsekvenser, avhenge av omfang, type utslipp og årstid.
Endringer i når havisen legger seg og smelter, iskantsonens
avstand til land, samt mengde og egenskaper til isen påvirker
produksjonsforhold
artssammensetning
Samtidig med endrete isforhold vil også temperaturendringer i vannmassene føre til
forflytting av arter
endrete konkurranseforhold
økt sannsynlighet for
introduksjon av sykdommer, sykdomsbærere og parasitter
Foto: J. Aars, NP
Foto: E.N. Hegseth, E. Leu, B. Gulliksen, C.H. von Quillfeldt
Infiltrasjonssamfunn
+
Underissamfunn
_
Nitzschia frigida Melosira arctica
Årsis
Eldre is
Bilder: G. Johnsen, E.N. Hegseth, B. Gulliksen
Amfipoder – endringer over tid nord for Svalbard
Reduksjon av flerårsis.
Nedgang i antall og biomasse etter midten av 90-tallet, særlig dramatisk etter 2010.
Årsis må koloniseres hvert år.
Noen arter kan overleve på bunn/vannsøyle.
Gradvis endring i isøkosystemene i Polhavet forventes.
Det er sannsynlig at planteplanktonoppblomstringer (høyre) under is vil bli vanligere og mer utbredt med tynnere, mer dynamisk is (venstre).
Iskantsonen vil strekke seg lenger nord, og planteplankton vil øke
primærproduksjonen nord for iskantsonen så lenge det er tilstrekkelig med lys og næringssalter.
Videre forventes det at en oppvarming av vannmassene vil favorisere planteplankton av mindre størrelse.
Foto: P. Assmy (høyre) og J. Aars (venstre), NP
Utvikling av våroppblomstringen i iskantsonen i dag (A) og mulig fremtidig utvikling med tynnere havis (B).
Modifisert fra Barber m.fl. (2015).
Ved mye is over sokkelområder øker sannsynligheten for at mer av isalgeproduksjonen vil nå bunnsamfunnene enn når det er lite is.
Modifisert fra Carroll & Carroll (2003).
Kunnskapsstatus før og nå
Kalkflagellaten Emiliania huxleyi, en av flere arter som kan bli mer vanlig i Arktis. Foto: E. Paasche, UiO
Bedre kunnskap om
økologi, inkl. interaksjoner og forekomst.
Oppdaterte bestandstall.
Økt kjennskap til forekomst vinterstid.
Bedre modeller med flere komponenter, både
fysiske og biologiske.
Iskonsentrasjon og habitatbruk for isbjørn, ringsel og ismåke. Fra: Hamilton m. fl. (2017).
Det er generelt behov for økt kunnskap om
økosysteminteraksjoner og
prosesser i iskantsonen. Forutsetter:
økt fokus på artssammensetning, inkl.
på lavere trofisk nivå i overvåkingen
flere tidsserier på bestandsstørrelse og habitatbruk
økosystemkomponenter og prosesser i iskantsonen må følges gjennom året
videreutvikle modeller
Nødvendig for mer nyansert verdivurdering og/eller
sårbarhetsvurderinger i tid og rom.
Bilder: C.H. von Quillfeldt
Den første
snøkrabben som ble funnet i 2011 i Svalbardområdet.
Foto: C.H. von Quillfeldt