Nr. 2 – 2012 Side 89–169
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 2
Utgitt 11. juli 2012
Innhold
Side Forskrifter
2011
Des. 15. Forskrift for husholdningsavfall, Oppegård (Nr. 1544)... 95
2012 Mars 13. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kragerø (Nr. 313) ... 98
Mars 14. Forskrift om open brenning og brenning av avfall, Stranda (Nr. 314) ... 99
Mars 28. Forskrift om gebyr for behandling av saker etter forurensingsloven og forurensningsforskriften 2012, Ski (Nr. 315) ... 102
Mars 30. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Drangedal (Nr. 316)... 102
April 10. Forskrift om utvidet jakttid på bever for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017, Trysil (Nr. 317)... 102
April 13. Forskrift om høve til jakt etter elg, hjort og rådyr, Surnadal (Nr. 318) ... 102
April 13. Forskrift om minsteareal som grunnlag for tildeling av elg, Overhalla (Nr. 319) ... 103
April 17. Forskrift om utvidet jakttid på bever for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017, Engerdal (Nr. 320) ... 103
Mars 22. Forskrift om gebyrregulativ for teknikk, miljø og landbruk (tml), Rakkestad (Nr. 352) ... 105
April 12. Forskrift om opningstider for serveringsstader og sals- og skjenketider for alkoholhaldig drikk, Sandøy (Nr. 353)... 105
April 24. Forskrift om jakttid på bever, Sør-Odal (Nr. 354) ... 106
April 27. Forskrift om vern av Fulufjellet nasjonalpark, Trysil (Nr. 365)... 106
April 27. Forskrift om vern av Fregn naturreservat, Trysil (Nr. 366)... 108
Mars 29. Forskrift om betalingsregulativ for plan-, bygge-, fradeling-, oppmålings-, og eierseksjoneringssaker, Bodø (Nr. 379)... 110
April 18. Forskrift om utvidet jakttid på bever for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017, Rendalen (Nr. 380)... 110
April 23. Forskrift om jakttid på bever, Grue (Nr. 382) ... 111
April 25. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Balsfjord (Nr. 383) ... 111
Jan. 17. Forskrift om stenging av områder for fiske etter norsk vårgytende sild i 2012, Nordland og Troms (Nr. 402) ... 113
April 26. Forskrift om unntak fra forbudet mot bruk av vannscooter og lignende fartøyer, Snåsa (Nr. 403) ... 114
April 11. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Verran (Nr. 421)... 116
Mai 2. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Vinje (Nr. 422)... 117
Mai 2. Forskrift om utvidet jakttid på bever 2012–2017, Nord-Odal (Nr. 423)... 117
Mai 8. Forskrift om saksbehandlingsgebyr etter lov om havner og farvann, Bjugn (Nr. 424) ... 117
Mai 10. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Hvaler (Nr. 425)... 118
Mai 10. Forskrift om skjenke- og salgstider for alkoholholdige drikker, Hvaler (Nr. 426) ... 119
Mai 14. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog på fylkes- og kommunale veger, Østfold, Akershus og Oslo (Nr. 427) ... 119
April 23. Forskrift om tilrettelagt transportordning (TT) for forflytningshemmede, Hedmark (Nr. 434) ... 120
April 23. Forskrift om opnings- og skjenketider for serveringsstadar og salstid for alkohol med inntil 4,7 volumprosent i forretningar, Selje (Nr. 435)... 122
April 25. Forskrift om skjenketider for alkoholholdig drikk, åpningstider for serveringssteder og salgstider av alkoholholdig drikk som inneholder høyst 4,7 volumprosent alkohol, Orkdal (Nr. 436) ... 124
Mai 15. Forskrift om tillegg til tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog på fylkes- og kommunale veger–tilknytningsstrekninger, Nord-Trøndelag (Nr. 455) ... 125
Mai 23. Forskrift om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk mv., Tønsberg (Nr. 456)... 126
Mars 27. Forskrift om minsteareal for felling av elg, Saltdal (Nr. 476)... 127
Mai 2. Forskrift om anløpsavgiftsregulativ for Mosjøen havn KF, Vefsn (Nr. 478) ... 132
Mai 14. Forskrift for sals-, skjenke- og opningstider samt retningslinjer for sals- og skjenkeløyve, Eidfjord (Nr. 479)... 134
Juni 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog på del av fylkesveg 179, Akershus (Nr. 481) ... 136
typisk turiststed i sommerhalvåret, Ringsaker (Nr. 482) ... 137
Juni 5. Forskrift om vegliste fylkes- og kommunale veger for modulvogntog med lengde inntil 25,25 meter og totalvekt inntil 60 tonn, Nordland (Nr. 484) ... 137
Mai 29. Forskrift om åpningstider for serveringssteder og tidspunkt for salg og skjenking av alkoholholdig drikk, Kristiansund (Nr. 507)... 138
Mai 30. Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider, Tromsø (Nr. 508) ... 138
Juni 13. Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven § 7, Lillesand (Nr. 511)... 141
April 26. Forskrift for salgs- og skjenkebevillinger, Sandefjord (Nr. 548)... 141
Juni 11. Forskrift om vass- og kloakkavgifter, Bømlo (Nr. 551) ... 146
Juni 13. Forskrift om minstearealer for felling av hjortevilt, Bjugn og Ørland (Nr. 554) ... 151
Juni 13. Forskrift om tildeling av kommunalt frikort, Oslo (Nr. 557)... 152
Juni 17. Forskrift om jakttid og døgnregulering av jakt etter grågås, Haram, Vestnes, Rauma, Sandøy, Aukra og Halsa (Nr. 558) ... 154
Juni 19. Forskrift om jakttid på hjort, elg og kanadagås, Møre og Romsdal (Nr. 559)... 154
Juni 20. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr, Sunndal, Oppdal, Tingvoll, Gjemnes, Nesset, Molde, Fræna, Lesja og Dovre kommuner (Nr. 560) ... 155
Mai 3. Forskrift om anløpsavgift for Flekkefjord Havnevesen, Flekkefjord (Nr. 611) ... 158
Mai 23. Forskrift om tilskot frå regionalt miljøprogram, Hordaland (Nr. 612)... 159
Juni 19. Forskrift om slamtømming, Nord-Fron (Nr. 613) ... 161
Juni 19. Forskrift om beboerparkering, Drammen (Nr. 614) ... 163
Juni 19. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Vestvågøy (Nr. 615) ... 166
Juni 19. Forskrift om adgang til elgjakt, Vestvågøy (Nr. 616)... 166
Juni 20. Forskrift om bevaringssoner i Tvedestrand kommunes sjøområder, Aust-Agder (Nr. 617)... 167
Juni 20. Forskrift om adresser og skilting, Lund (Nr. 618) ... 168
Endringsforskrifter 2011 Sept. 7. Endr. i forskrift om fredningsbestemmelser for Sæveli naturreservat, Grimstad (Nr. 1541) . 89 Des. 13. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Farsund (Nr. 1543)... 90
2012 Feb. 16. Endr. i forskrift om tømming av slamavskillere, tette tanker mv. og bestemmelser om betaling av gebyr, Hemne, Agdenes, Snillfjord, Skaun, Rindal, Hitra og Rennebu (Nr. 349) ... 104
Mars 8. Endr. i forskrift om vern som landskapsvernområde og naturreservat, Gjellebekkmyrene naturreservat, Tranby landskapsvernområde, Lier (Nr. 350)... 104
Mars 21. Endr. i forskrift om verneplan for myr i Sogn og Fjordane, vedlegg 1, freding av Sætremyrane naturreservat, Hornindal (Nr. 351) ... 104
April 30. Endr. i forskrift om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg for bustader og fritidsbustader, Nord-Fron (Nr. 405) ... 115
Mai 9. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Langfjord i Alta kommune, Finnmark (Nr. 406)... 115
Mai 23. Endr. i forskrift om renovasjon av husholdningsavfall, Oslo (Nr. 480)... 136
Juni 5. Endr. i forskrift om serverings-, salgs- og skjenkebevillinger, Oslo (Nr. 483)... 137
Mars 19. Endr. i forskrift om verneplan for Junkerdal. Vern av Junkerdal nasjonalpark/Juŋŋkaravuome nasjonalpárkka, Fauske og Saltdal (Nr. 506) ... 138
Juni 7. Endr. i forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog på fylkes- og kommunale veger, Østfold, Akershus og Hedmark og Oppland og Oslo (Nr. 509) ... 139
Mai 7. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 50, Eggum naturreservat, Vestvågøy (Nr. 549) ... 142
Juni 11. Endr. i forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 18. Fredning av Gjuvet naturreservat, Tinn (Nr. 552) ... 150
Juni 11. Endr. i forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 11, Vamåsen naturreservat, Rendalen (Nr. 553) ... 150
Juni 13. Endr. i forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 14. Fredning av Øverland naturreservat, Tinn (Nr. 555) ... 151
Juni 13. Endr. i forskrift om vern av Raet landskapsvernområde med plante- og fuglelivsfredning, Arendal (Nr. 556)... 151
2011
Sept. 12. Forskrift om forlengelse av virkningene av kunngjort verneforslag for myrer og våtmarker
i Finnmark fylke etter naturmangfoldloven § 44, jf. § 42, Finnmark (Nr. 1542) ... 90 2012
April 19. Del. av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionskontoret i Rogaland og Agder
til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene i Rogaland og Agder (Nr. 381) ... 110 April 27. Del. av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret i Hordaland og Sogn
og Fjordane til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene i Hordaland og Sogn og
Fjordane (Nr. 384)... 111 April 27. Del. av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret for Hedmark og
Oppland til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene Hedmarken, Øst-Hedmark,
Nord-Østerdal, Gudbrandsdal, Valdres- og Gjøvikregionen (Nr. 385)... 113 April 27. Opph. av forskrift om midlertidig åpning av et område i Vestfjorden (Henningsvær-
området) for fiske med fartøy under 15 meter, Nordland (Nr. 386) ... 113 April 26. Opph. av forskrift om salgstid for alkoholholdig drikk etter alkohollovens § 3–7 og
skjenketid etter alkohollovens § 4–4, Hol (Nr. 404)... 114 Mai 15. Opph. av forskrift om stenging av områder for fiske etter norsk vårgytende sild i 2012,
Nordland og Troms (Nr. 437) ... 125 Mai 24. Del. av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved Regionkontoret for Buskerud,
Vestfold og Telemark til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene Hallingdal, Hadeland og Ringerike, Drammen, Kongsberg, Midt- og Vest-Telemark, Nedre Telemark
og Vestfold, Buskerud, Vestfold og Telemark (Nr. 457)... 126 Mai 2. Havneregulativ for Mosjøen havn KF, Vefsn (Nr. 477) ... 127 Juni 12. Del. av myndighet fra det regionale Mattilsynet ved regionkontoret i Oslo, Akershus og
Østfold til det lokale Mattilsynet ved distriktskontorene, Oslo, Akershus og Østfold
(Nr. 510) ... 139 Mai 31. Alkoholpolitiske retningslinjer perioden 1. juli 2012–30. juni 2016, Kongsvinger
(Nr. 550) ... 143
Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv. ... 4. omslagsside
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 11. juli 2012 Nr. 2
7. sept. Nr. 1541 2011
Forskrift om endring i forskrift om fredningsbestemmelser for Sæveli naturreservat, Grimstad kommune, Aust Agder
Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 7. september 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 26. april 2012 kl. 14.40.
I
Det er gjort endringer i forskrift 9. desember 1977 nr. 4195 om fredningsbestemmelser for Sæveli naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder. Forskriften gjengis i sin helhet som den lyder etter endringene:
§ 1. Formål
Formålet med fredningen er å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av en særlig variasjonsrik og egenartet forekomst av edelløvskog.
§ 2. Geografisk avgrensing
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 21/1 og 21/4 i Grimstad kommune.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 96 dekar.
Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:2500 datert Direktoratet for naturforvaltning september 2011. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Grimstad kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder fylke, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking.
§ 3. Vernebestemmelser
I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.
I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:
1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt.
2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse.
Utsetting av dyr er forbudt.
3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt.
Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.
4. Bruk av naturreservatet til militære øvelser, teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
§ 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:
1. Sanking av bær og matsopp.
2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.
§ 5. Regulering av ferdsel
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy.
§ 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for:
1. Tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring.
§ 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
1. Fjerning av vegetasjon langs Europavei 18 dersom det er nødvendig av hensyn til trafikksikkerheten.
§ 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.
§ 9. Skjøtsel
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet i henhold til naturmangfoldloven § 47.
§ 10. Forvaltningsplan
Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.
Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.
§ 11. Forvaltningsmyndighet
Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem1 som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.
1 Fylkesmannen i Aust-Agder.
§ 12. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks.
II Endringene trer i kraft straks.
12. sept. Nr. 1542 2011
Forskrift om forlengelse av virkningene av kunngjort verneforslag for myrer og våtmarker i Finnmark etter naturmangfoldloven § 44, jf. § 42, Finnmark.
Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 12. september 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 44 siste ledd, jf. delegeringsvedtak 23. oktober 2009. Kunngjort 26. april 2012 kl. 14.40.
§ 1. Forlengelse av virkningene av naturmangfoldloven § 44 første, tredje og fjerde ledd Oppstart av Verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark ble kunngjort den 7. mai 2007.
Virkningene av denne kunngjøringen etter naturmangfoldloven § 44 første, tredje og fjerde ledd forlenges med to år frem til og med 7. mai 2013.
§ 2. Iverksettelse
Forskriften trer i kraft straks.
13. des. Nr. 1543 2011
Forskrift om endring i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Farsund kommune, Vest-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Farsund kommunestyre 13. desember 2011 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter.
Kunngjort 26. april 2012 kl. 14.40.
I
I forskrift 25. juni 2002 nr. 4906 om vann- og avløpsgebyrer er det gjort endringer. Forskriften er ikke tidligere kunngjort og kunngjøres derfor som den lyder etter endringene.
I. Generelle bestemmelser
§ 1. Forskriftens formål
Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Denne forskrift gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnementene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer samt abonnentens plikt til å holde eiendommens vann- og avløpsledninger i orden. I tillegg til denne forskrift er forholdet mellom abonnenten og kommunen regulert av lover og sentrale forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og vedtak.
Sentrale bestemmelser når det gjelder vann- og avløpsgebyrer, er følgende:
– Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter
– Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, kapittel 16 om kommunale vann- og avløpsgebyrer
– Forskrift 13. desember 2011 nr. 1543 om vann- og avløpsgebyrer, Farsund kommune (dette skriv) – Gebyrregulativ for det enkelte år.
Øvrig dokument:
– Gjeldende abonnementsvilkår for vann og avløp i Farsund kommune (tekniske og administrative bestemmelser) med vedlegg vedtatt av kommunestyret 16. juni 2009
– Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningslov) – Norsk Standard 3940 (NS–3940:2007) om areal- og volumberegning av bygninger.
§ 2. Forskriftens virkeområde
Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3.
§ 3. Definisjoner Abonnent:
Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtaler ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utover festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtale at annen enn fester skal være abonnent. Eier/fester av eiendom, som kommunene i medhold av plan- og bygningslovens § 27–1 og § 27–2 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.
Abonnementsgebyr:
Årsgebyr fast del, jf. § 6.2.
Kommunen har utgifter ved å betjene en eiendom med vann og/eller avløp som ikke er påvirket av forbruket. For å oppnå mest mulig samsvar mellom utgiftene på den ene siden og gebyrer på den andre siden, må kommunen ha et minstegebyr fra alle tilknyttede eiendommer. Dette minstegebyret er årsgebyrets faste del og likt for alle abonnenter.
Boenhet
Bolig eller fritidsbolig med ett eller flere rom, separat inngang, kjøkken og/eller bad.
Bruksareal (BRA) etter NS 3940:
I den utstrekning avgiftsberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, skal arealberegninger følge de reglene for beregning av bruksareal som er beskrevet i Norsk Standard 3940, areal- og volumberegning av bygninger.
NS definerer bruksarealet slik: areal som omfatter nettoarealet og arealet av bruksenhetens innvendige vegger.
Ved beregning av bruksarealet vises også til reglene i veileder grad av utnyttelse (T–1459) avsnitt «Bruksareal for bygning».
Det gjøres unntak fra reglene slik at bygningene beregnes med sitt faktiske gulvareal. Følgende areal regnes ikke med i bruksarealet (BRA):
– Overbygd utvendig areal under tak utstikk eller tak overbygg – jf. veileder fig 2–18 – Åpent areal under overbygd terrasse og balkong – jf. veileder fig. 2–19
– Tenkte plan for hver 3,0 m i rom med høyde 4,9 m eller mer – jf. veileder fig. 2–20 Bruksendring:
Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet, jf. plan- og bygningslovens § 20–1.
Tilknytningsgebyr:
Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester eller for større utvidelser av bygningsmassen, jf. § 5.
Felles privat stikkledning:
Privat ledning eid i felleskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledningen.
Forbruksgebyr:
Årsgebyrets variable del, som betaler etter forbruk (målt eller stipulert), jf. § 6.3.
Gebyrregulativet:
Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret.
Stipulert forbruk:
Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal eller tidligere års målt forbruk.
Årsgebyr:
Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr, jf. § 6.
II. Vann- og avløpsgebyrer
§ 4. Gebyrtyper
Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester:
– Engangsgebyr for tilknytning
– Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) – Gebyr for leie av vannmåler
– Gebyr for midlertidig tilknytning.
§ 5. Tilknytningsgebyr (engangsgebyr for tilknytning)
Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales et engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester.
Tilknytningsavgift for vann og/eller avløp skal betales:
– ved nybygg eller ved utvidelse av eksisterende bygg dersom utvidelsen er større enn 75 m2 BRA – når bebygd eiendom blir tilknyttet vann- og/eller kloakkledning.
For nytilknytninger opp til 250 m2 BRA skal det være en minimumsavgift. Gebyret fastsettes deretter i trinn i forhold til bebyggelsens størrelse. For ny tilknytning beregnes antall trinn på følgende måte:
– for areal opp til 250 m2 BRA betales minstesats
– for arealer fra 250 m2 til 400 m2 BRA utgjør hvert trinn 50 m2 BRA – for arealer fra 400 m2 utgjør hvert trinn 100 m2 BRA.
For utvidelse av bruksareal på eiendommer som er tilknyttet, beregnes antall trinn på følgende måte:
– For areal opp til 75 m2 BRA betales intet.
– For areal fra 75 m2 til 100 m2 utgjør trinn 1
– For areal fra 100 m2 til 400 m2 utgjør hvert trinn 50 m2 BRA – For arealer over 400 m2 utgjør hvert trinn 100 m2 BRA
Det må betales tilknytningsavgift per boenhet. Boenhet med bruksareal mindre enn 60 m2 tilknyttet bolig/hytteenhet regnes som samme/en boenhet. For andre bygg (for eksempel næringsbygg) skal engangsgebyret utgjøre et beløp per bygg, men pr. eiendom dersom et bygg er oppdelt i flere eiendommer, for eksempel gjennom seksjonering. For bygg som består av både bolig og annen type lokale, betales gebyr for hver av delene etter forutgående regler.
Dersom bygget erstatter et bygg som tidligere har vært lovlig tilknyttet, trekkes disse enhetene fra ved beregning av tilknytningsgebyret. Vilkåret er at ny igangsettingstillatelse gis innen 5 år etter at bebyggelsen er fjernet eller frakoblet. Ved tilbygg eller påbygg betales gebyr for økt antall enheter. At antall enheter er lavere enn tidligere, gir ikke abonnenten grunnlag for krav om refusjon.
Høy sats:
All bebyggelse utenom regulert byggefelt/industriområde og/eller som ikke har betalt noe refusjon/interne opparbeidelseskostnader for offentlig vann- og avløpsanlegg. Disse bygg betaler høy tilknytningsgebyr sats.
Ved dokumenterte kostnader som er over 5 ganger høy sats, kan man etter skriftlig søknad få innvilget lav sats for tilknytningen.
Lav sats:
All bebyggelse i regulert byggefelt/industriområde som har betalt refusjon/interne opparbeidelseskostnader for vann og avløp i tomteprisen. Disse bygg betaler halvparten av høy sats for tilknytningen.
Størrelsen på gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet – se også § 7.
§ 6. Årsgebyr 6.1 Årsgebyr
Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av følgende to deler:
– abonnementsgebyr – forbruksgebyr
Årsgebyret skal beregnes fra og med tilknytningen.
Størrelsen på abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet – se også § 7.
6.2 Abonnementsgebyr
Abonnementsgebyret betales pr. enhet. Samlede abonnementsgebyrer for kommunale vann- og avløpstjenester skal maksimalt dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til infrastruktur og anlegg av vann- og avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret.
6.3 Forbruksgebyr
Alle abonnementer betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med installert vannmåler, se også § 8.
Hvis ikke vannmåler blir installert, vil forbruket automatisk bli beregnet etter registrert bruksareal.
Abonnenter som betaler etter areal må installere vannmåler innen 31. desember 2012.
For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se likevel § 8.
6.4 Avregning etter areal:
I helt spesielle tilfeller kan kommunen godta betaling av forbruksgebyr etter bruksareal i henhold til NS 3940, og pris pr. m3 . Etter søknad kan slik tillatelse bare gis for avgrenset tid. Omregningsfaktor for stipulert forbruk settes til 1,5 m3 /m2 bruksareal. For abonnenter med opp til to medlemmer i husstanden kan omregningsfaktoren settes til 1 m3 /m2 bruksareal.
§ 7. Fastsetting av gebyrenes størrelse
Gebyrsatsene fastsettes årlig av kommunestyret og trer i kraft fra det tidspunktet kommunestyret bestemmer.
Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over de nærmeste tre til fem årene, jf.
forurensningsforskriften § 16–1.
§ 8. Særlige beregningsregler og avtaler
8.1 For grupper av virksomheter der en vesentlig del av vannforbruket ikke føres til avløpet, kan kommunen fastsette særskilte regler for beregning av årsgebyret. Det forutsettes at slikt forbruk kan måles med adskilt måler.
8.2 Partene kan også kreve at årsgebyret for avløp blir basert på målt avløpsmengde så fremt dette er teknisk gjennomførbart. Utstyr for avløpsmåling samt installasjon av dette må betales av abonnenten.
8.3 For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan kommunen beregne et påslag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene.
8.4 Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene.
§ 9. Midlertidig tilknytning
Midlertidig tilknytning av vann kan søkes for anleggsbrakker og lignende. Det kreves godkjent avløpsanlegg for anlegget som skal tilknyttes. Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldene regler, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen på gebyrene fremkommer av gebyrregulativet.
Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen.
Det betales abonnementsgebyr for hver påbegynt termin og forbruksgebyr etter målt forbruk.
Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse.
Bygg brukt som fritidsbolig oppfattes ikke som midlertidig.
For øvrig gjelder kommunens tekniske bestemmelser, jf. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp – tekniske bestemmelser.
§ 10. Midlertidig fritak for årsgebyr
Ved midlertidig stenging av vanntilførsel gis fritak for årsgebyr for vann og/eller avløp etter følgende regler:
– Abonnenten må sende skriftlig begrunnet søknad om at vanntilførselen ønskes stengt – Hovedkranen må stenges og plomberes av kommunens rørlegger.
– Stengingen må vare i minst en termin
– Abonnenten må sende skriftlig melding om at vanntilførselen ønskes åpnet igjen.
– Blir vanntilførselen åpnet uten melding til kommunen, har kommunen rett til å kreve vann- og avløpsgebyr for hele den tiden stengingen har vart. Skyldes forholdet eierskifte, kan kommunen fastsette fritakets lengde etter skjønn ut fra de opplysninger abonnenten kan legge frem, men med den begrensning at abonnenten ikke skal tjene på å unnlate å sende melding.
Fritaket gis bare for hele terminer. Et kalenderår er delt i to terminer.
§ 11. Innbetaling av gebyrer
11.1 Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene.
11.2 Tilknytningsgebyret forfaller til betaling ved tilknytning. Rørleggeren/godkjent foretak sender melding om forestående tilkobling til kommunen som deretter sender ut faktura. Det skal brukes eget skjema som fås i kommunen. I tillegg skal det sendes inn en situasjonsplan som viser privat vann- og avløpsanlegg slik det er bygget før tilknytningen ansees som ferdigstilt, jf. 2.1 i standard abonnementsvilkår for vann og avløp – administrative bestemmelser.
11.3 Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles for tiden over 2 terminer pr. år.
For første termin betales avregning for forrige års forbruk pluss et stipulert forskudd basert på fjorårets forbruk. Forskuddet for andre termin blir lik forskuddet for første termin. Er målt forbruk ikke tilgjengelig, kan kommunen stipulere et forskudd inntil målt forbruk foreligger.
Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt.
11.4 Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måler avlesning, kan kommunen endre à konto beløpet.
11.5 Dersom årsgebyret ikke er betalt innen 1 måned etter at den gebyrpliktige har mottatt annen gangs varsel om innbetaling, kan kommunen, når kommunelegen ikke motsetter seg det, stenge den kommunale vannforsyningen til eiendommen. For oppmøte i forbindelse med avstenging og påsetting av vannforsyning, skal den gebyrpliktige betale kommunens utgifter forbundet med stengingen.
III. Bruk av vannmålere
§ 12. Anskaffelse, installasjon og gebyr for leie av vannmåler 12.1 Anskaffelse
Måleren er kommunens eiendom og selve måleren bekostes av kommunen. Kommunene bestemmer type, plassering og størrelse på måleren tilpasset forbruket.
12.2 Installasjon
Abonnenten må selv bekoste installasjon av vannmåler og evt. flytting av måleren. Installasjon av måler skal utføres av en godkjent rørlegger i samsvar med det til enhver tid gjeldende reglement. Vannmåler blir utlevert av kommunen ferdig plombert og mottagende rørlegger plikter å fylle ut skjema med vannmålernummer og hvor den ble installert og returnere dette til kommunen.
12.3 Gebyr for leie av vannmåler
Abonnenten betaler et årlig gebyr for leie av vannmåler, som inkluderer anskaffelse, kontroll, vedlikehold, utskifting og administrasjon. Gebyret fastsettes av kommunen og fremgår av gebyrregulativet. Dersom forholdene på stedet gjør det nødvendig å installere spesiell måler, må abonnenten betale merkostnaden.
12.4 Avlesning
Avlesning av målt vannforbruk foretas èn gang pr. år av abonnenten, som oppgir målerstand til kommunen.
Dersom abonnenten unnlater å oppgi målerstand, vil abonnenten først motta purring med tidsfrist. Dersom purringen ikke gir resultat, kan kommunen foreta avlesningen. For kommunens utgifter med avlesningen må abonnenten betale et gebyr. Gebyrets størrelse fremgår av gebyrregulativet.
Hvis avlesning ikke er mulig for kommunen å få gjennomført, vil et stipulert beløp beregnet ut fra areal bli benyttet inntil neste avregning.
Personer som på egen hånd ikke kan foreta avlesning kan be kommunen om hjelp med å lese av måleren uten å betale for kostnadene.
Kommunen kan også velge å foreta den årlige avlesningen av målere med egne eller innleide mannskaper, men da uten ekstra utgifter for abonnenten.
12.5 Kontroll
Kommunen skal ha adgang til vannmåleren for inspeksjon og kontrollavlesning til varslet dato og tid.
Vannmåleren må plasseres slik at den er lett tilgjengelig både for avlesning og revisjon/utskifting.
Kommunen kan til enhver tid, evt. etter skriftlig søknad fra leieren, foreta kontroll av vannmålere som er i bruk. Viser kontrollen en feilavlesning på mer enn 5 %, foretas justering av årsgebyret for foregående år.
Utskifting av måleren skjer uten kostnad for leieren.
Dersom det ikke lar seg gjøre å beregne feilmålte mengder nøyaktig, uten at dette medfører store kostnader, justeres gebyret for den perioden det er tvil om etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen ble påvist, og etter at den er utbedret.
12.6 Flere tilknytninger
Hver eiendom/boenhet skal normalt kun ha en måler. Kommunen kan tillate at det installeres mer enn en kommunal måler etter søknad. Det betales leie for alle kommunale målere. Eventuelle private målere er kommunen uvedkommende.
12.7 Annet
Når vannmåler er montert, kan denne ikke fjernes uten kommunens samtykke. Blir en måler som er i bruk skadet, skal abonnenten omgående melde dette til kommunen. Kommunen forbeholder seg rett til å kreve full erstatning for tap eller skade. Plomberte målere kan kun åpnes av kommunens personell eller under oppsyn av kommunens personell. Er en målerplombe brutt, kan kommunen fastsette vannforbruket for vedkommende termin til 2 ganger stipulert forbruk, jf. § 6.4.
IV. Utbedringer
§ 13. Pålegg om utbedring
Kommunen kan pålegge abonnenter å installere vannmåler, utbedre lekkasjer på eiendommens vannledninger, kortslutte privat septiktank eller slamavskiller samt utbedre mangler ved avløpsanlegg og sanitærutstyr som medfører økt belastning på ledninger eller renseanlegg, jf. standard abonnementsvilkår for vann- og avløp (tekniske og administrative bestemmelser).
Abonnenter som unnlater å etterkomme pålegg fra kommunen, skal betale et tillegg til vann- og/eller avløpsgebyr.
Tilleggsgebyret begynner å løpe 3 måned etter at pålegget er gitt. Tillegget utgjør 100 % av eiendommens ordinære vann- og/eller avløpsgebyr og gebyret beregnes for hvert påbegynt kvartal. Tilleggsgebyret løper inntil pålegget er etterkommet.
Jf. for øvrig forurensningslovens § 7, § 73 og § 74.
V. Avsluttende bestemmelser
§ 14. Innkreving av gebyrer
Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt.
§ 15. Klage
Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV-VI og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket.
§ 16. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft når den er lovlig kunngjort.
II Endringene trer i kraft 1. januar 2012.
15. des. Nr. 1544 2011
Forskrift for husholdningsavfall, Oppegård kommune, Akershus
Hjemmel: Fastsatt av Oppegård kommunestyre 15. desember 2011 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 33, § 34 § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 7. juni 2012 kl. 16.45.
§ 1. Mål for avfallssektoren
Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall i Oppegård kommune.
§ 2. Virkeområde
Forskriften omfatter alle registrerte bebygde grunneiendommer hvor det oppstår husholdningsavfall i kommunen.
her Forskriften gjelder også for hytter og fritidseiendommer. Denne forskriften gjelder kildesortering, innsamling, oppsamling og transport av husholdningsavfall. Kommunen kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser.
§ 3. Delegering av myndighet
Myndighet etter følgende paragrafer i denne forskriften er delegert til det interkommunale avfallsselskapet Follo Ren IKS: § 4, § 5, § 6, § 7, § 8, § 9A og 9B, § 10, § 11, § 15A og § 17. Den myndighet som i denne forskriften er lagt til Follo Ren IKS, er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 83.
§ 4. Definisjoner
Som avfall forstås (jf. forurensningslovens § 27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.m. Avløpsvann
og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og farlig avfall.
Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende.
Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner.
Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr.
Abonnent er eier eller fester av eiendommen som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen.
Abonnementsplikt påhviler eiendom, herunder også hver enkelt seksjonerte del av bygning og hver enkelt selvstendige bruksenhet i bygning.
Med selvstendig bruksenhet i bygning som ikke er seksjonert, regnes alltid hver enkelt bolig med eget kjøkken. Likt med selvstendig bruksenhet regnes inntil to hybler med felles kjøkken. Utover to hybler som deler felles kjøkken, regnes èn bruksenhet per to hybler. Kommunen avgjør i tvilstilfelle hva som skal regnes som selvstendig bruksenhet i bygning som ikke er seksjonert.
Med oppsamlingsenhet for avfall menes container eller beholder (også nedgravde løsninger), herunder også sekk og avfallssug anlegg. Kommunen bestemmer valg av type og utforming ut fra hva kommunen finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt.
Med returpunkt menes lokale, ubemannede mottak av ulike kildesorterte fraksjoner.
Med gjenvinningsstasjon menes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separert grovavfall.
Gjenvinningsstasjonen er bemannet i hele åpningstiden.
§ 5. Kommunal innsamling av avfall Lovpålagt innsamling av husholdningsavfall
I Oppegård kommune er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfall, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Alle eiendommer mv. som faller innenfor § 2 omfattes av denne avfallsordningen. Kommunen kan etter grunngitt skriftlig søknad, og etter at ev. kommunehelseansvarlig har uttalt seg, gi fritak i særlige tilfeller. Kommunen kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av avfallet, for å sikre en økonomisk, miljø- og ressursmessig best mulig håndtering og disponering av avfallet.
Valg av oppsamlingsenhet, plassering og sortering skal til enhver tid følge gjeldende veileder for renovasjon.
Uten skriftlig tillatelse fra kommunen kan ingen samle inn husholdningsavfall i Oppegård kommune. Det er ikke tillatt å henlegge eller brenne husholdningsavfall utenom godkjent avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall i naturen.
Kommunal renovasjon
Den kommunale renovasjonsordningen omfatter husholdningsavfall, herunder henting hjemme hos abonnent samt de til enhver tid eksisterende bringeordninger som returpunkt og gjenvinningsstasjoner.
Farlig avfall
Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mengder farlig avfall under grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall.
For farlig avfall fra husholdninger tilbyr kommunen egen innsamlingsordning eller mottak ved bemannede gjenvinningsstasjoner. For farlig avfall fra virksomheter tilbyr kommunen, mot betaling, mottak ved gjenvinningsstasjon. Ved levering av farlig avfall skal virksomheten levere/fylle ut deklarasjonsskjema.
§ 6. Krav til sortering av avfallet
Abonnenter som omfattes av lovpålagt kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet, etter nærmere anvisning, for de avfallsfraksjoner kommunen etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Avfall levert til kommunal avfallsordning, kan bli manuelt sortert/kontrollert av kommunen. Abonnenten er selv ansvarlig for at avfall man vil holde konfidensielt er makulert.
§ 7. Kompostering
Hageavfall skal så langt det er mulig komposteres i egen hage, alternativt leveres til gjenvinningsstasjonens mottaksplass for hageavfall. Det er også adgang for husholdningene til å kompostere matavfall i egnet kompostbinge.
§ 8. Plassering av oppsamlingsenheter og krav til veistandard
Beholderne må trilles frem til vegkant på tømmedag, og plasseres slik at gangavstand for renovatør fra veiskulder til beholder blir maksimalt 7 meter. Beholdere på faste etablerte plasser i en avstand av maksimum 7 meter fra veiskulder, blir hentet og satt på plass av renovatør. I de tilfeller der det er gang/sykkelvei mellom veiskulder og
eiendommen, regnes maksimumsavstand på 7 meter fra gang/sykkelveiens veiskulder. Plassering må skje på plant underlag, lett tilgjengelig for renovatør, og slik at den ikke hindrer alminnelig trafikksikkerhet. Oppsamlingsenheter for fellesløsninger i blokker, rekkehus mv. plasseres i samråd med kommunen.
Følgende betingelser må være oppfylt:
1. Vegen må være kjørbar hele året med de biltyper som benyttes til renovasjonen. Follo Ren IKS i samråd med kommunen avgjør dette. Sjåfør avgjør til enhver tid om en veg er sikkerhetsmessig forsvarlig å kjøre.
2. Det må være tilfredsstillende snuplass i nærheten av siste abonnent på vegen.
3. Veger skal være ryddet, vedlikeholdt, brøytet og strødd ved behov. Brøyting må skje så tidlig at vegen er klar til renovatøren kommer.
4. Plassering av oppsamlingsenheter skal ikke bidra til eventuell spredning av brann.
Kommunen kan samtykke i annen plassering på tømmedagen enn det som er beskrevet ovenfor, mot et servicegebyr som avregnes etter antall meter gangavstand for renovatør ved tømming av oppsamlingsenhet.
Abonnenter med dokumentert behov gis rett til å søke fritak fra gangtillegget etter gitte kriterier utarbeidet av Rådmannen etter samråd med Follo Ren IKS.
§ 9A. Bruk av oppsamlingsenheter
Oppsamlingsenheten må kun benyttes til avfall som omfattes av denne forskrift. Enheter beregnet for kildesortering skal kun inneholde den type avfall som kommunen bestemmer.
Alt avfall som settes fram for tømming skal ligge i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket lett kan lukkes slik at hygieniske ulemper ikke kan oppstå. På vinterstid er brukeren ansvarlig for at avfallet ikke er frosset fast og dermed ikke lar seg tømme.
Det er abonnentens ansvar å sørge for nødvendig renhold av oppsamlingsenhet og hentested. Beholdere som er bortkomne eller ødelagt utover normal slitasje, skal erstattes økonomisk av abonnent.
Abonnenten må sette rett beholder fram til hentested innen kl. 06.00 tømmedagen for å ha krav på innsamling.
Abonnenten er ansvarlig for at beholderen ikke volder skade ved at den kommer på avveier fra oppstillingsplass eller hentested.
Kommunen kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet på oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte.
Kommunen er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften.
§ 9B. Bruk av oppsamlingsenheter for hytter og fritidsboliger
Beholdere som er utplassert og merket for hytter og fritidsboliger, skal bare benyttes av brukere av hytter og fritidsboliger. Forøvrig gjelder bestemmelsene i denne forskriften.
§ 10. Kommunens plikter
Renovatøren er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket kan lukkes helt igjen, og hvor abonnenten for øvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften.
Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støv, støy, lukt o.l. Under transport skal avfallet være sikret slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Eventuelt etablert sikring av beholder skal benyttes av renovatør.
Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutine som fastsettes av kommunen og kunngjøres på egnet måte. Ved endring i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte.
§ 11. Abonnentens plikter
Abonnenten er ansvarlig for at plassering og bruk av oppsamlingsenheter skjer i samsvar med denne forskriften.
Eventuelle endringer i abonnementsforhold skal omgående meldes til kommunen.
§ 12. Gebyrplikt og gebyrdifferensiering
Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr.
Eier eller fester av eiendom der det oppstår husholdningsavfall plikter straks å melde fra til kommunen dersom man ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall.
Gebyr betales også for ulike tilleggstjenester som f.eks. ved levering av avfall på gjenvinningsstasjon, ekstra gangavstand for renovatør ved tømming av oppsamlingsutstyr, hjemmehenting av farlig avfall mv. For oversikt over tilleggstjenester se www.folloren.no.
Reduksjon i gebyret kan oppnås ved fellesløsninger.
Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av kommunen.
§ 13. Innkreving og renter
Avfallsgebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven § 6–1.
Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende. Abonnenten skal betale gebyr for hver abonnementsenhet, jf.
§ 2.
§ 14. Klageadgang og andre henvendelser
Vedtak i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2b og forurensningsloven § 85. Klagen blir behandlet etter regelverket i forvaltningsloven, jf. kap. VI i forvaltningsloven.
Renovasjonsordningen forvaltes av kommunen. Eventuell klage vedrørende forvaltningsforhold, som f.eks fritak osv., sendes til kommunen. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges frem for en særskilt klagenemnd.
Driften av renovasjonsordningen er tillagt Follo Ren IKS. Henvendelse vedrørende daglig drift skjer direkte til Follo Ren IKS.
§ 15A. Sanksjoner
Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt melding fra kommunen om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tømme oppsamlingsenhet før avfallet er korrekt sortert.
Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift.
§ 15B. Bøter
Overtredelse av denne forskriften kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensningsloven § 79 annet ledd.
For å unngå eventuelle helsemessige problemer kan kommunen også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning.
§ 16. Forholdet til helseforskrifter
De lokale helsemyndigheter har ansvar for å se til at håndtering av avfall skjer i samsvar med kommunehelsetjenesteloven, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet.
All håndtering av avfall etter denne forskriften skal skje i samsvar med sentrale og lokale helsemyndigheters retningslinjer og vilkår.
§ 17. Eiendomsrett beholdere ved overgang til nytt renovasjonssystem
Kommunen besørger og bekoster innkjøp og utlevering av den/de oppsamlingsenheter som baseres på ny renovasjonsløsning.
Oppsamlingsenhetene er av en slik type og tilstand at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr. Kommunen avgjør når en enhet må repareres eller fornyes, og foretar reparasjon og utskifting etter behov. Hver enkelt enhet er registrert på den enkelte eiendom og skal ikke flyttes ved endringer i eier- eller festeforhold.
Unntak er avfallssuganlegg og spesialbeholdere for større fellesløsninger, som må bekostes og eies av abonnenten. Avfallssuganlegg og spesialbeholdere må godkjennes av kommunen. Kommunen kan pålegge flere abonnenter å bruke fellesbeholder, avfallssug eller andre lignende renovasjonsordninger når dette er hensiktsmessig i forhold til mål for avfallssektoren slik dette fremgår av § 1.
§ 18. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. august 2012.
13. mars Nr. 313 2012
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kragerø kommune, Telemark
Hjemmel: Fastsatt av Viltnemnda i Kragerø kommune 13. mars 2012 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven)
§ 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 8. Kunngjort 19. april 2012 kl. 14.40.
§ 1. Adgang til jakt
Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Kragerø kommune.
§ 2. Minsteareal for godkjenning av vald
Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelser og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen:
Hele/deler av kommunen
Elg: Minsteareal i daa
Hjort: Minsteareal i daa
Rådyr: Minsteareal i daa
Bever:
Fordelingsgrunnlag
Kragerø, fastlandet 2 500 3 000 500 Minsteareal
– øyene i
Kragerøskjærgården 2 500 3 000 300 Minsteareal
§ 3. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 14. april 2009 nr. 435 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kragerø kommune, Telemark.
14. mars Nr. 314 2012
Forskrift om open brenning og brenning av avfall, Stranda kommune, Møre og Romsdal
Heimel: Fastsett av Stranda kommunestyre 14. mars 2012 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 19. april 2012 kl. 14.40.
§ 1. Formål
Formålet med denne forskrifta er å hindre ureining og helseproblem i kommunen som følgje av open brenning og brenning av avfall i småomnar.
§ 2. Verkeområde
Denne forskrifta gjeld open brenning (bålbrenning) og brenning av avfall i småomnar innanfor kommunen sine grenser.
§ 3. Definisjonar
I denne forskrifta meinast med:
a) Open brenning: all brenning som skjer utandørs
b) Småomnar: forbrenningsomnar som ikkje har løyve frå Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) eller fylkesmannen eller er tillate etter statlege forskrifter etter ureiningslova.
c) Sentrumsområde: Eksisterande sentrumsområde som oppgitt i den til einkvar tid gjeldande kommuneplan (arealdelen) for Stranda kommune og eventuelt nyare område regulerte til og tekne i bruk til slikt formål.
d) Bustadfelt: Eksisterande område for bustad- og hyttefelt som oppgitt i den til einkvar tid gjeldande kommuneplan (arealdelen) for Stranda kommune og eventuelt nyare område regulerte til og tekne i bruk til slikt formål. Spreidd bustad- og fritidsbusetnad i LNF-område er haldne utanfor.
§ 4. Forbod mot open brenning og brenning av avfall i småomnar
Open brenning og brenning av avfall i småomnar er forbode, med mindre anna følgjer av forskrifta § 5.
§ 5. Unntak frå forbodet
Følgjande brenning skal likevel vere tillate:
a) open brenning på grillinnretningar, utepeisar, badestampar og kaffebål, b) brenning av trevirke i vedomn, med unntak av impregnert og måla trevirke, c) opptenning med avispapir og liknande i vedomn heime eller på hytta, d) bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utanfor tettbygd strok,
e) jonsokbål, (avfall som bildekk, trykkimpregnert og måla trevirke, plast, isolasjonsmateriale osv. skal ikkje brennast på jonsokbål)
f) rydningsvirke- og flatebrenning i skogbruket,
g) brannvernet si kontrollerte nedbrenning av bygningar, køyrety, båtar, flatebrenning i øvingsformål.
Slik brenning som kan tillatast utan søknad kan likevel krevjast stansa, dersom det oppstår konflikt med omsyn til helseulemper og/eller tryggleik.
Brenning skal ikkje under nokon omstende vere i strid med lov 14. juni 2002 nr. 20 (brann- og eksplosjonsvernloven) under dette § 8–2 i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn.
I følgje brannlovgjevinga er det forbode å gjere opp eld i eller i nærleiken av skogsmark i tidsrommet 15. april til 15. september utan særskilt løyve.
Planlagt brenning skal meldast brannvernet på førehand.
§ 6. Dispensasjon
Kommunen kan i særlege tilfelle dispensere frå forbodet i § 4 etter søknad.
§ 7. Tilsyn
Stranda kommune fører tilsyn med at forskrifta vert etterlevd.
§ 8. Klage
Vedtak etter denne forskrifta kan påklagast til kommunestyret dersom vedtaket er eit einskildvedtak, jf.
forvaltningslova § 2b og ureiningslova § 85. Klagen blir handsama etter regelverket i forvaltningslova, jf. kap. VI i forvaltningslova. Klagen skal sendast til kommunen. Dersom klagen ikkje blir teken til følgje, skal den leggjast fram for kommunen si faste klagenemnd.
Dersom vedtak er fatta av kommunestyret kan vedtaket påklagast til fylkesmannen.
§ 9. Straff
Rettsbrot mot denne forskrifta kan medføre straffeansvar, jf. ureiningslova § 78.
§ 10. Iverksetjing
Denne forskrifta tek til å gjelde frå 14. mars 2012.
Kommentarar til forskrifta Lovheimel
Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forureiningslova) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706.
Tilgrensande lovverk
– Lov om helsetjenester i kommunen – § 4a – miljørettet helsevern.
– Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver § 5 – § 6.
– Forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 8–2.
Til § 1. Formål
Formålet med denne forskrifta er å forhindre ureining og helseproblem i kommunen som følgje av open brenning og brenning av avfall i småomnar. Kommunen ønskjer også at forskrifta skal bidra til betre avfallshandtering og auka utnytting av ressursar gjennom avfallsreduksjon, materialgjenvinning og energiutnytting.
Til § 2. Verkeområde
Forskrifta omfattar alle former for utandørs brenning innanfor kommunegrensene, inklusive brenning i tønner og småomnar som har til hensikt å destruere avfall, samt brenning av avfall i vedomnar. Forskrifta omfattar alt frå brenning av hageavfall, kvist, halm og bråte til brenning av forbruksavfall.
Kommunen har ikkje myndigheit etter forureiningslova § 32 første ledd, som regulerer disponering av produksjonsavfall. Brenning av produksjonsavfall fell difor utanfor forskrifta sitt verkeområde.
Det er leveringsplikt på alt produksjonsavfall, og brenning er forbode.
Til § 3. Definisjonar
Definisjonane er til dels henta frå Miljøverndepartementet sitt delegeringsbrev av 19. juli 2001 og skildrar kva kommunen har fått myndigheit til å regulere. Definisjon av sentrumsområde og bustadfelt er knytt til eksisterande bebyggelse i den til einkvar tid gjeldande kommuneplan, samt nyare regulerte område, for å sikre at forskrifta sine verkeområde er oppdatert til einkvar tid.
Til § 4. Forbod mot open brenning og brenning av avfall i småomnar
Forskrifta fastsett eit generelt forbod mot open brenning og brenning av avfall i småomnar.
Slik brenning er forbode med mindre det omfattast av unntaka i § 5.
I tillegg til denne forskrift, regulerast brenning av forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 26. juni 2002 nr. 847. Denne forskrifta fastset at det er forbode å gjere opp eld eller behandle ting utandørs på ein slik måte at det representerer ein brannfare, samt eit generelt forbod mot å gjere opp eld i eller i nærleiken av skogsmark i perioden 15. april til 15. september.
Til § 5. Unntak frå forbodet
Følgjande brenning skal likevel vere tillate så lenge dette ikkje er i strid med anna lovgiving:
a) Open brenning på grillinnretningar, badestampar, utepeisar og bål brukt i tradisjonelt friluftsliv. Dette omfattar bruk av open eld til matlaging og som varme. Det skal berre nyttast grillkol eller ved/kvist. Sjå elles paragrafen sitt siste ledd.
b) Brenning av trevirke i vedomn, med unntak av impregnert trevirke.
Brenning av trevirke som er impregnert er ikkje tillate sidan dette gir utslepp av helse- og miljøskadelege stoff og gir giftig oske.
c) Brenning av avispapir og liknande til opptenning i vedomn
d) Brenning av bråte og tørt hageavfall er avgrensa frå måndag til fredag.
Det skal ikkje brennast på offentlege fridagar.
Bråtebrenning i tettbygde strok er forbode.
Brenning av hageavfall bør så langt det er mulig unngåast.
Hageavfall bør primært komposterast på eigen eigedom eller leverast til gjenvinningsstasjon.
Av omsyn til bebuarar ved helseinstitusjonar, brukarar av idrettsanlegg, skular og barnehagar, kan kommunen forby brenning på nærliggande areal.
e) Jonsokbål. Under føresetnad av at det brukast reint trevirke.
Avfall som trykkimpregnert trevirke, bildekk, plast, gamle sofaer, vindaugskarmar, hagemøblar osv. skal ikkje brennast på jonsokbål, då slikt avfall kan gje utslepp av svært giftige stoff og gi giftig oske.
Det er berre lov med Jonsokbål på innmark, ettersom det ikkje er lov å brenne bål i skogsmark eller like ved skogsmark i perioden 15. april – 15.september, og at det er kvar einskild sitt ansvar på lik line med å tenne andre bål til andre tider på året.
Brannsjefen kan gå inn og forby bålbrenning som følgje av stor skogbrannfare.
f) Brenning av rydningsvirke frå skog og beitemark. Det skal ikkje brennast på offentlege fridagar.
Av omsyn til bebuarar ved helseinstitusjonar, brukarar av idrettsanlegg, skular og barnehagar kan kommunen forby brenning på nærliggande areal.
g) Nedbrenning av bygning i forbindelse med øvingar i regi av brannvernet.
Bygning skal vere miljøsanert.
Dersom det er behov for gjennomføring av øvingar som omfattar brenning av andre objekt, må det søkast om dispensasjon.
– Øvinga skal inngå i brannvernet sine øvingsplanar – Øvingsobjektet skal miljøsanerast før påtenning
– Øvingsobjektet skal miljøsanerast/deponerast etter nedbrenning.
Huseigar må sjølv leggje til rette for nedbrenninga (rivingsløyve frå kommunen, miljøsanering m.m.).
Uavhengig av denne forskrifta, gjeld m.a. brannvernlova § 5 om den einskilde si plikt til å førebygge og avgrense skadeverknadar ved brann, samt forskrift om brannforebygging § 8–2 om bruk av eld utandørs. I sistnemnde heiter det m.a. at «det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokt.»
Brenning som kan medføre brannfare vil vere i strid med brannvernlovgivinga.
I perioden 15. april – 15. september er det forbod mot open brenning i eller i nærleiken av skogsmark utan løyve frå brannvesenet, jf. forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 8–2.
Brenning som fører til alvorlige helseplager vil vere i strid med kommunehelsetenestelova.
Slik brenning vil ikkje vere tillate sjølv om det omfattast av forskrifta sine unntaksbestemmingar.
Til § 6. Dispensasjon
Kommunen vil i særskilte tilfelle kunne gje dispensasjon frå forskrifta.
Eksempelvis kan dette vere aktuelt i samband med søknad om brenning av eit kondemnabelt hus som ledd i brannvernet sitt øvingsopplegg. Då vil kommunen, etter ei miljøfagleg vurdering av søknaden, kunne gje dispensasjon frå forskrifta for dette, dersom det sjåast på som miljømessig forsvarleg. Ein eventuell dispensasjon vil berre kunne aksepterast dersom bygget er miljøsanert. At bygget skal vere miljøsanert inneber at alt inventar og bygningsdelar mv. som inneheld komponentar som kan vere til skade eller ulempe for miljøet skal vere fjerna.
Eksempel på dette er PCB-haldige isolerglasvindauge, elektriske installasjonar, lysstoffrør, golvbelegg i PVC mv.
Det er en føresetnad at det er gitt rivingsløyve etter plan- og bygningslova.
Kommunen har ikkje mynde til å gi dispensasjon for brenning av produksjonsavfall eller brenning av avfall i småomnar berekna for destruksjon av avfall (sjå kommentar til § 2 Virkeområde), i det dette krev utsleppsløyve etter forureiningslova § 11.
Til § 7. Tilsyn
Stranda kommune fører tilsyn med at bestemmingane i forskrifta vert overhelde.
Følgjande verkemiddel kan nyttast ved overtreding av forskrifta:
Til § 9. Straff/Sanksjon
Ved overtreding av bestemmingane i den kommunale forskrifta kan kommunen nytte følgjande tilgjengelege virkemiddel:
– Gje pålegg etter forureiningslova § 7 fjerde ledd.
– Ilegge tvangsmulkt etter forureiningslova § 73.
– Sette i verk tiltak dersom pålegget ikkje er etterfølgd (jf. forureiningslova § 74).
– Krevje refusjon av utgifter i samband med gjennomføring av tiltak etter forureiningslova § 74.
– Anmelde forholdet (jf. forureiningslova § 78 og § 79).
Ei eventuell tvangsmulkt fastsettast ut frå overtredinga sin alvorligheitsgrad i størrelsesorden frå kr 1000,– til kr 15 000,–. Elles gjeld følgjande:
– Ved første gongs overtredelse sendast skriftleg åtvaring, med varsel om tvangsmulkt dersom ny overtredelse avdekkast.
– Ved andre gongs overtredelse ileggast tvangsmulkt.
– Ved ytterlegare overtredelse vurderast saka anmeldt.
– Ved grove overtredelsar kan strengare sanksjonar vurderast frå første overtredelse.
– Dersom øvre grense på kr 15 000,– ikkje vert vurdert til å vere tilstrekkeleg i høve til overtredelsens alvorligheitsgrad, fremjast saka for politisk behandling.
Dersom person med forsett eller ved uaktsemd, utfører brenning i strid med forskrifta og dette fører til unødig utrykking frå brannvernet, vil ansvarleg for brenninga kunne bli pålagt å dekke brannvernet sine utrykkingskostnadar. Dersom ansvarleg for brenning ikkje rettar seg etter pålegg om slokking, kan kommunen anmelde forholdet.
28. mars Nr. 315 2012
Forskrift om gebyr for behandling av saker etter forurensingsloven og forurensningsforskriften 2012, Ski kommune, Akershus
Hjemmel: Fastsatt av Ski kommunestyre 28. mars 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a. Kunngjort 19. april 2012 kl. 14.40.
Ski kommune har fastsatt forskrift om gebyr for behandling av saker etter forurensningsloven og forurensningsforskriften. Forskriften kan leses i sin helhet på Ski kommune sin hjemmeside www.ski.kommune.no.
Forskriften gjelder fra den er kunngjort i Norsk Lovtidend.
30. mars Nr. 316 2012
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Drangedal kommune, Telemark
Hjemmel: Fastsatt av Viltnemnda i Drangedal kommune 30. mars 2012 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 8. Kunngjort 19. april 2012 kl. 14.40.
§ 1. Adgang til jakt
Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Drangedal kommune.
§ 2. Minsteareal for godkjenning av vald
Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelser og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen:
Hele/deler av
kommunen Elg: Minsteareal i
daa Hjort: Minsteareal i
daa Rådyr: Minsteareal i
daa
Bever:
Fordelingsgrunnlag
Hele kommunen 2 500 2 500 1 000 Minsteareal
§ 3. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 21. mai 2003 nr. 700 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Drangedal kommune, Telemark.
10. april Nr. 317 2012
Forskrift om utvidet jakttid på bever for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017, Trysil kommune, Hedmark
Hjemmel: Fastsatt av Trysil kommune 10. april 2012 med hjemmel i forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 § 3 pkt. 3, jf lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 19. april 2012 kl. 14.40.
§ 1. Utvidet jakttid på bever
Jakttiden for bever i Trysil kommune utvides med 15 dager fra og med 1. mai til og med 15. mai.
§ 2. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft straks.
13. april Nr. 318 2012
Forskrift om høve til jakt etter elg, hjort og rådyr, Surnadal kommune, Møre og Romsdal
Heimel: Fastsett av Surnadal kommune v/Viltnemnda 13. april 2012 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8. Kunngjort 19. april 2012 kl. 14.40.
I
Det er høve til jakt etter elg, hjort og rådyr i Surnadal kommune.
II
Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse er som gitt i tabellen:
Inndeling av Surnadal kommune: Elg: Minste- areal i daa
Hjort: Minste- areal i daa
Rådyr: Minste- areal i daa Område 1:
– Vindøladalen, sør for Kudalen og Harangdalsbekken.
– Folldalen, sør for Gråsjø demning. Området omfattar følgjande gnr.: 16, 17 og den delen av gnr. 5 som ligg sør
for Gråsjø demning. 5000 2000 1000
