NORCE Norwegian Research Centre AS, Postboks 22 Nygårdstangen, 5838 Bergen, Norway Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin
E-POST [email protected] WEB legevaktmedisin.no TEL. 56107288 ORG.NO. 919 408 049
Nasjonal kompetansesenter for legevaktmedisin
NORCE 29.06.2019
Kunnskapsdepartementet
Høringssvar – Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM), NORCE, viser til
Kunnskapsdepartementets høringsbrev 1.april 2019. NKLM takker for muligheten til å komme med innspill til Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie. NKLM er generelt positive til tiltak for å heve kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Vi har i det følgende gitt våre kommentarer direkte under høringsspørsmålene som ønskes besvart.
Formål, omfang og intensjon:
1. Formålet med forskriften er blant annet å sikre at kandidater med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie får samme sluttkompetanse uavhengig av hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Dette mener NKLM er et godt formål som kan ivaretas ved å legge til noen presiseringer i læringsutbyttebeskrivelsene. Her foreslår vi å legge til vekting av læringsutbyttene, innhold, læringsform og eksamensform knyttet til kompetansemål i de ulike kapitlene.
2. I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med intensjonen med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie, herunder behovet for breddekompetanse, kompetanse til å fylle nye roller, funksjoner og oppgaver som beskrevet i forskriften?
Det kongelige kunnskapsdepartement
Avdeling for høyere utdanning , forskning og internasjonalt arbeid Postboks 8119 Dep
0032 Oslo
Intensjonen med masterutdanningen er litt uklar og for generell. Utdanningen skal dekke et vidt spekter; både avansert klinisk breddekompetanse, tjenestekoordinering og faglig ledelse, samt kunnskapsbasert fagutvikling, tjenesteforbedring og helsetjenesteinnovasjon.
NKLM ser en utfordring i at det skal være en stor faglig bredde i utdanningen samtidig som kunnskapesnivået skal være avansert.
I tillegg mener NKLM det er behov for en presisering av målgruppen for utdanningen. Hvor i helsetjenesten kan denne kompetansen brukes og hvilken rolle kan kandidaten forvente seg etter endt utdannelse. En slik presisering vil kunne sikre at masterutdanningen tiltrekker seg riktige kandidater og at kandidatene får oppfylt sine forventinger.
3. I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med tjenestenes kompetansebehov?
Masterutdanningen skal fylle et bredt kompetansebehov i kommunens helse- og
omsorgstjenester. Etter vår oppfatning er fagområdet som skal dekkes innen utdanningen svært omfattende. Vi lurer på om det er lagt opp til at studiet det er mulig å velge en retning eller spesialisering. NKLM vil forslå en slik mulighet for fordypning gjennom tilbud av ulike valgemner på for eksempel 7,5 eller 15 studiepoeng som kan knyttes opp mot
masteroppgaven. Dette vil kunne bidra til mer dybdekunnskap innen dette spesifikke feltet, noe som kan gi kommunene ekstra kompetanse der det er størst behov (eldre, rus, psykisk helse- eller forebyggende helsearbeid/ ulike behandlingstyper/ lindrende behandling etc.).
Spm. 4- 6 er ikke besvart av NKLM.
Avgrensninger og mangler i høringsutkastet
7. Er det innhold som mangler i høringsutkastet? I så fall hvilke?
Ut fra erfaring med arbeid på legevakt og i den akuttmedisinske fase ser NKLM et behov for mer vekt på disse områdene:
- Det korte møte med pasienten/pårørende (Legevakt) - Kommunikasjon
- Samarbeidskompetanse
- Samhandlingstrening og kompetanse i ledelse av øvelser/simulering - Breddekompetanse i akutt og kliniske situasjoner
- Avansert kompetanse om overgangsfaser (sykehus/ hjem/avlastning etc).
- Brukermedvirkning
8. Er det innhold som bør tas ut eller nedtones? I så fall hva?
Masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie er avgrenset opp til Jordmor og Helsesykepleier. NKLM ønsker her å foreslå en avgrensning også til Psykisk helse- og
rusarbeider/ Psykiatrisk sykepleiere ettersom dette også er et stort og omfattende felt som allerede har et eget videre- og masterutdanningsforløp.
Masteren skal dekke et stort område både i dybde og bredde; klinisk, tjenestekoordinering og faglig ledelse samt kunnskapsbasert fagutvikling, tjenesteforbedring og
helsetjenesteinnovasjon. Det er beskrevet i innledningen at det er behov for klinisk breddekompetanse i kommunen og at utdanningen er rettet mot behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester. NKLM foreslår at utdanningen spisses enda mer mot dette.
Praksisstudier:
9. Praksisstudier skal beskrives, men på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av
praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Er forskriftens beskrivelse av praksisstudier hensiktsmessig?
Praksisstudier er i innledningen av kapitelet beskrevet godt med fokus på selvstendighet, kommunikasjon og analytisk evne. Det er likevel litt uklart hva praksisen skal inneholde og hva kandidaten skal oppnå i løpet av denne perioden. Ifølge oppbygging av studiet er det også uklart i hvilket semester praksis vil inngå i.
10. Masterutdanningen har et krav om 800 timers praksis. I hvilken grad er kravene i forskriften gjennomførbare innenfor rammene av en masterutdanning?
En praksisperiode på 800 timers (som tilsvarer ca. 5 måneder) virker mye på masternivå.
NKLM foreslår å erstatte noe av dette med simuleringspraksis, reflektert ferdighetstrening og kommunikasjonstrening. Prosessveiledning i form av refleksjon i gruppe over egne praksiserfaringer som knyttes opp mot forskning kan også inngå som praksis. I tillegg savnes det informasjon om dette kun er tenkt som klinisk praksis eller om dette skal kombineres med et prosjekt eller feltarbeid/undersøkelser knyttet opp mot en masteroppgave. Dette ville være å foretrekke fremfor en ren klinisk praksis.
11. En vesentlig del av praksisstudiene skal som hovedregel være organisert som veiledet praksis av sykepleiere med masterkompetanse innen allmennsykepleie eller andre med avansert klinisk og akademisk kompetanse på minimum masternivå og med inngående kunnskap om rollen og oppgavene til allmennsykepleiere. Anses dette som gjennomførbart?
Intensjonen med praksis veiledet av en sykepleier med masterkompetanse virker god, men det anses lite gjennomførbart ettersom det per i dag er få sykepleiere med masterutdanning
i klinisk arbeid. NKLM foreslår at det i en i en overgangsperiode (f.eks. 5 til 10 år) kan settes krav til at veilederne må ha lang erfaring (f.eks. 5 år) og videreutdanning utover
bachelornivå som tilsvarer minst 60 studiepoeng.
12. Er innholdet og omfanget av masterutdanningen gjennomførbart innenfor rammen av et 120 studiepoengs studium?
Innholdet og omfanget av masterutdanningen kan virke krevende innenfor rammen av 120 studiepoeng. Det er forventet at kandidaten skal tilegne seg både bredde og dybde på et avansert nivå. Et snevrere fokus er mer gjennomførbart. I tillegg er 800 timer praksis svært mye og vil være krevende å administrere samtidig som alle de andre læringsutbyttene skal oppnås. Det er ønskelig med en presisering av størrelse og krav til selve masteroppgaven.
NKLM foreslår å redusere praksisperioden og erstatte dette med egenarbeid og feltarbeidsoppgave knyttet til masteroppgaven.
13. Er tittelen masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie dekkende for innholdet?
Tittelen på masterutdanningen er tilfredsstillende og dekker innholdet.
14. Masterutdanningen skal kvalifisere til spesialistgodkjenning i avansert klinisk allmennsykepleie. I forarbeidene som omtales i Helsedirektoratets rapport, er nasjonal eksamen på slutten av utdanningen foreslått som grunnlag for å kunne søke om
spesialistgodkjenning. Nasjonal eksamen er eventuelt tenkt utformet og gjennomført i et samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene. Vurderes nasjonal eksamen som
hensiktsmessig for å sikre tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for å kunne gi spesialistgodkjenning?
NKLM er positive til nasjonal prøve knyttet opp til noe av studiepoengene, men foreslår at dette gjelder for spesifikke mindre emneeksamener. Innholdet i denne eksamen, samt øvrige prøver/eksamener kommer ikke tydelig frem i høringsutkastet. Det er ønskelig med mer informasjon om masteroppgaven som nevnt i svar på spørsmål 12. Herunder ønskes mer informasjon om hvordan trening i metodekunnskap og akademisk skriving er lagt inn og hvilke krav som er lagt til grunn for dette.
Oppsummering og generelle kommentarer:
Masterstudiet er ambisiøst og krevende ettersom det skal være omfattende med både dybde- og breddekunnskap i tillegg til å holde et avansert nivå. Det bør komme tydeligere frem i hvilken del av den kommunale helsetjenesten som skal få et kompetanseløft med denne utdannelsen. Det bør også være tydeligere hvilken type rolle og stilling en sykepleier med denne masteren skal h etter endt utdanning. I forskriften ville en tydeligere henvisning til bakgrunnsdokumentet rapport IS-2822 vært ønskelig ettersom dette dokumentet utdyper noen av problemstillingene vi har trukket frem.
Med vennlig hilsen
Jesper Blinkenberg Senterleder
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin
NORCE Astrid Onarheim Spjeldnæs (sign.)
Fagkonsulent/sykepleier
