• No results found

Slagbehandlingskjeden - Bergen

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Slagbehandlingskjeden - Bergen"

Copied!
24
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Slagbehandlingskjeden - Bergen

Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie

Jan Sture Skouen (prosjektleder og hovedveileder)

Professor, Forskningsgruppe i fysioterapi, Institutt for global helse og

samfunnsmedisin, UiB; seksjonsoverlege, Nakke- og ryggpoliklinikken, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, HUS

Håkon Hofstad (stipendiat NFR/UiB)

Seksjonsoverlege, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, HUS PhD-stipendiat, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB

Halvor Næss (medveileder)

Professor og overlege, Slagenheten, Nevrologisk avdeling, HUS

(2)

Både

• forskningsprosjekt (Haukeland

universitetssjukehus og Universitetet i Bergen)

• utviklingsprosjekt (Bergen kommune)

Omfattende:

• tid (2006-2014)

• antall pasienter (347 inkludert opprinnelig – 306 inngår i materialet)

• aktører (hele behandlingskjeden)

• undersøkelser foretatt (0-3-6-12-24 måneder)

(3)

Samarbeidspartnere

• Haukeland universitetssjukehus

– Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering – Nevrologisk avdeling

– Fysioterapiavdelingen – Ergoterapiavdelingen – Logopedtjenesten

• Bergen kommune

• Universitetet i Bergen

– Seksjon for fysioterapivitenskap, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB

– Astrid Grasdal, Institutt for økonomi, UiB – Simon Neby, Rokkansenteret, Unifob

(4)

I dag

(5)

Hjerneslag – nøkkeltall

Ca. 14.500 per år i Norge, hvorav 10.000 nye slag og 3.500 residivslag

Ellekjær og Selmer, Tidsskr Nor Lægeforen nr. 6, 2007; 127: 740–3

Kilde: Statistisk sentralbyrå

(6)

Fremtiden

Forventet faktum:

• Antall slagpasienter vil øke

Utfordring for både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten:

• Best mulig rehabilitering OG optimal ressursutnyttelse

En samhandlingsutfordring – lenge før

samhandlingsreformen

(7)

ESD – tidlig støttet utskrivning

Tidligere studier gir holdepunkter for at tidlig utskrivning til hjemmet etter akutt

behandling i slagenhet, kombinert med tett oppfølging i den første fasen etter

utskrivning, gir like godt eller bedre sluttresultat enn konvensjonell

rehabilitering i institusjon

(8)

Metode

Studiedesign

• Studien er utført som en randomisert, kontrollert studie (RCT) med tre ulike behandlingsforløp (A, B, C). A og B er

behandlingsforløp med to ulike tidlig utskrivningsmodeller, mens C er behandling etter dagens prinsipper

(kontrollgruppe).

Pasienter

• Alle slagpasienter som ble innlagt i Nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus i den aktuelle tidsperioden ble vurdert for inklusjon i studien. I alt 347 pasienter ble inkludert, hvorav 306 inngår i analysene.

Hovedeffektmål

• Hovedeffektmålet i studien er slagpasientenes funksjon etter 6 måneder innenfor de tre ulike behandlingsarmene, evaluert ved modifisert Rankin Scale (mRS).

(9)

Studiearm A og B

Felles for de to intervensjonsgruppene (A og B):

Disse ble behandlet etter ESD-konseptet (Early Supported Discharge). Dette innebar i denne studien følgende:

1. Tidligst mulig utskrivning til hjemmet, med dette som basis for den videre behandling.

2. Tett oppfølging av et ambulant koordinerende team

bestående av fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier under akuttoppholdet og den første tiden etter utskrivning fra

sykehuset. Representant fra teamet deltok i tillegg ved den tverrfaglige polikliniske oppfølgingen.

3. Tilbud om intensivert rehabilitering de første inntil 5 uker etter utskrivning ved kommunalt innsatsteam.

Studiearm A: Dagbehandling ved institusjon Studiearm B: Behandling i pasientens hjem

4. Tilbud om tverrfaglig poliklinisk oppfølging 3 og 6 måneder etter inklusjon.

(10)

Oversikt over slagstudien

SLAG- ENHETEN

EKSKL.

INKLUD.

ESD 1 ESD 2 VANLIG

BEHANDLING

HOVEDEVALUERING EVAL. 6 mnd.

EVAL. inkl.

EVAL. 12 mnd.

Poliklinisk oppfølging Poliklinisk oppfølging Poliklinisk oppfølging Poliklinisk oppfølging Dagbehandling Dagbehandling Dagbehandling Dagbehandling Hjemmeoppfølging Hjemmeoppfølging Hjemmeoppfølging Hjemmeoppfølging Sykehusopphold Sykehusopphold Sykehusopphold Sykehusopphold

EVAL. ut av Slagenheten EVAL. 3 mnd.

SLUTTEVALUERING EVAL. 24 mnd.

Testing av fysio/

Testing av fysio/

Testing av fysio/

Testing av fysio/

ergoterapeut ergoterapeut ergoterapeut ergoterapeut Undersøkelse av Undersøkelse av Undersøkelse av Undersøkelse av

Diverse unders. Diverse unders. Diverse unders.

(11)

Om ambulant teams funksjon

• Består av ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier

• Lege er tilknyttet

• Koordinerende ledd mellom første- og andrelinjetjenesten

• Bindeledd i behandlingskjeden

• Tilrettelegger utskrivning

• Sikrer informasjonsflyt

• Arbeider lite direkte profesjonsrettet

• Teamet drar veksler på hverandres kompetanse

(12)

Om innsatsteamets funksjon

• Består av ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier

• Er kommunens behandlerteam for pasientene i de to aktive behandlingsarmene

• Arenaer: både daginstitusjon og i pasientens hjem (i prosjektet bundet til det ene eller andre;

senere etter behov og gjerne en kombinasjon)

• Samarbeider med ambulant team og annenlinje-

tjenesten ellers

(13)

Aktører i tidlig rehabilitering

Pasient og Pårørende

Nevrologisk avdeling/

AFMR AmbulantAmbulantAmbulantAmbulant team teamteam

team InnsatsInnsats----InnsatsInnsats team teamteam team

Fastlege FastlegeFastlege Fastlege

Hjemme- sykepleie Forvaltningsenhet

Hjemme- hjelp

NAV NAV NAV NAV

Kommunal ergo/

fysioterapitjeneste Fysikalsk

institutt

? ?

?

Nevro- Psykolog

?

Stiplet linje: Etablerte kommunikasjonskanaler Stiplet linje: Etablerte kommunikasjonskanalerStiplet linje: Etablerte kommunikasjonskanaler Stiplet linje: Etablerte kommunikasjonskanaler

(14)

Slagbehandlingskjeden - Bergen

Helseøkonomiske beregninger

• Både behandlingskostnader og samlede

samfunnsøkonomiske kostnader vil bli beregnet for hvert av de ulike behandlingsforløpene.

Behandlingsalternativene vil deretter bli sammenlignet i en kostnads-effekt-analyse (cost-effectiveness) for å avdekke forskjeller i kostnadseffektivitet i de ulike behandlingene.

(15)

Slagbehandlingskjeden - Bergen

Samhandling mellom første- og annenlinjetjenesten

• Samfunnsforsker har evaluert prosessen med å etablere et innsatsteam og dagavdeling i kommunen samt ulike måter å organisere samhandlingen mellom

kommunehelsetjenesten og sykehus på

http://rokkan.uni.no/rPub/files/314_notat_9_2012_ludvigsen_og_neby.pdf

(16)

Slagbehandlingskjeden Bergen Erfaringer og utfordringer (1)

• Systemnivå

– Bedrer samhandling på tvers av nivåene – Kvalitetssikrer informasjonsoverføringen – IT og journalsystemer en utfordring

– Pasienttransport

• Behandlernivå

– Ambulant team – Innsatsteam

(17)

Slagbehandlingskjeden Bergen Erfaringer og utfordringer (2)

• Pasientnivå

– Personlig oppfølging verdifullt – ”Treningskapasitet” og tretthet – Innsikt og motivasjon

– Ofte godartet forløp

• Forskningsprosjektet

– Rekruttering av pasienter

– Gjennomføring av intensjonen i ESD

• Utskrives hjem eller til rehab. avd.?

• Slagpasientenes egen oppfølging

(18)

Slagbehandlingskjeden Bergen Resultater forskningsprosjektet

• Komplette data foreløpig fra 3, 6 og 12 måneders oppfølging

• Gjenstår 24 mnd. (og senoppfølging)

• Hovedoutcome: mRS ved 6 mnd.

• Gjennomgående noe forskjeller i favør av

intervensjonsgruppene, men i liten grad statistisk signifikant

• Ingen forskjeller mellom gruppene mht. liggetider – heller ikke akutt i slagenheten

(19)

mRS

(20)

Resultateksempel

INDREDAVIKS TABELL

ESUS OSUS

(n=121) (n=122)

Time No. % No. % p-value

6 weeks

BI >=95 56 46.3 42 34.4 0.060

RS <=2 52 43.0 38 31.2 0.056

26 weeks

BI >=95 63 52.1 47 38.5 0.034

RS <=2 70 57.9 49 40.2 0.006

VÅRT MATERIALE

ESD (A+B) Kontroll (C)

Time No. (%) No. (%) p-value

3 mnd.

BI >=95 113/164 (68.9 %) 42/67 (62.7 %) 0.362 mRS <=2 93/167 (55.7 %) 30/69 (43.5 %) 0.088

6 mnd.

BI >=95 111/153 (72.5 %) 40/60 (67.7 %) 0.395 mRS <=2 90/154 (58.4 %) 29/63 (46.0 %) 0.095

(21)

Oppsummering

• Det går svært godt med slagpasientene – uavhengig av studiegruppe

• Slagsykdommen er jevnt over mildere enn «i gamle dager»

• Den optimalisering av behandlingskjeden som studien innebærer har i liten grad gitt objektivt målbare forbedringer («harde endepunkter»)

• En del nesten signifikante resultater indikerer likevel en viss effekt for de aktive behandlingsarmene

• Obs. kvalitative forskjeller

(22)

Fortolkning

• Tidligere studier på ESD ble gjort for 10-15 år siden, i «en annen tid» mht. slagbehandling og

slagrehabilitering

• Forskjeller mellom vår og tidligere studier kan

skyldes at behandlingen nå allerede i stor grad er optimalisert

– Trombolyse

– Forbedret primær- og sekundærprofylakse

• Tidligst mulig utskrivning er fullt forsvarlig – og helt nødvendig i fremtiden

(23)

Status for utviklingsprosjektet

• Utvidet fra ett til fire innsatsteam

• Fire ulike lokalisasjoner, som hver betjener to av Bergens 8 bydeler

• Friere tidsramme: inntil 3 måneder innenfor første år etter hjerneslag

• Ofte kombinasjon av dagbehandling og hjemmebehandling

• Flere pasientgrupper:

– 2013 hodeskade

– 2014 multippel sklerose

(24)

…..

Takk for

oppmerksomheten!

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Insidensen av hjerneinfarkt i Bergensområdet er lav Mer enn 30 % av pasientene med akutt hjerneinfarkt har atrieflimmer 24-timers EKG avslører paroksysmal atrieflimmer hos 20 % av

Etter eks- klusjon av pasienter med transitorisk iske- misk anfall og pasienter som døde, var 61 % uavhengige, 29 % hadde behov for hjelp og 10 % var helt pleietrengende.. 56 hadde

Et godt utviklet tarefelt gir inntrykk av å være temmelig homogent (Fig. at plantene er jevnstore og vokser omtrent like tett overalt. Dette er typisk for

I en annen forskningsartikkel der de undersøkte hvordan pasienter med akutt KOLS forverring hadde det på sykehus avdekket de at pasientene som fikk god og tett oppfølging hadde

«Slagbehandlingskjeden – Bergen. En prospektiv randomisert kontrollert studie». Delprosjektet har hatt et omfang på to månedsverk. Prosjektet er i hovedsak et medisinsk

 Psykososiale tiltak kombinert med substitusjonsbehandling gir liten eller ingen forskjell i antall deltakere som fremdeles er i behandling ved studiens slutt.  Psykososiale

4 KUNNSKAP GIR BEDRE BEHANDLING 6 Kompetansesentrene for klinisk forskning 8 Klinisk forskning ved Ullevål sykehus 9 Klinisk forskning i Trondheim 10 Alternativ medisin

Det var ingen statistisk signifikant sammenheng mellom tid siden oppstart av hormonell behandling og sannsynlighet for å ha mo a helsehjelp i psykisk helsevern, men