Realfagenes didaktikk 2MRREDID
Pensum for studieåret
Obligatorisk litteratur
Pensumlitteratur matematikk
Alseth, B., Breiteig, T. & Brekke, G. (2003). Endringer og utvikling ved R97 som bakgrunn (Telemarksforsking for videre planlegging og justering - matematikkfaget som kasus
Notodden Rapport 2, 2003). Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2439972 (Kapittel 2, s. 11-43)
*Bartolini Bussi, M. G. & Mariotti, M. A. (2008). Semiotic mediation in the mathematics classroom: Artifacts and signs after a Vygotskian perspective. I L. English (Red.),
(2nd ed., s. 746–783). New Handbook of International Research in Mathematics Education
York: Routledge.
*Boaler, J. (1998a). Open and closed mathematics: Student experiences and understandings. Journal for Research in Mathematics Education, 29(1), 41-62.
*Boaler, J. (1998b). Mathematical equity—underachieving boys or sacrificial girls?
(2), 119-134.
International Journal of Inclusive Education, 2
*Brekke, G & Gjone, G. (2001). Matematikk. I S. Sjøberg (Red.), Fagdebatikk: Fagdidaktisk (s. 220-236 og 242-249). Oslo: Gyldendal akademisk.
innføring i sentrale skolefag
*Clement, L. L. (2004). A model for understanding, using, and connecting representations. Teaching Children Mathematics, (11), 97-102.
*Flottorp, V. (2013). Deltagelse og uttrykksmåter i flerspråklige klasserom. I A. B. Fyhn (Red.), Kultur og matematikk / Kultuvra ja matematihkka (s. 89-97). Bergen: Caspar forlag.
Gjone, G. (2006). Den matematikkdidaktiske forskningen i Norge: nordisk utvikling og internasjonal påvirkning. I Stifinneren (s. 17-31). Bergen: Caspar forlag. Hentet fra http://www.caspar.no/tangenten/stifinneren
Hedrén, R., Taflin, E. & Hagland, K. (2005). Vad menar vi med rika problem och vad är de bra till? Nämnaren, 32(1), 36-41. Hentet fra
http://ncm.gu.se/pdf/namnaren/3641_05_1.pdf
van den Heuvel-Panhuizen, M. (2001). Realistic Mathematics Education as work in
progress. I F. L. Lin (Red.), Common Sense in Mathematics Education: Proceedings of 2001 (s. 1-43).
The Netherlands and Taiwan Conference on Mathematics Education, Taipei, Taiwan Hentet fra
http://www.fisme.science.uu.nl/staff/marjah/documents/Marja_Work-in-progress.pdf
*Hinna, K. R. C., Rinvold, R. A. & Gustavsen, T. S. (2011). QED 5-10: Matematikk for Kristiansand: Høyskoleforlaget. (Del 2 - kap. 4.6, s.
grunnskolelærerutdanningen. Bind 1.
1088-1101).
Kingore, B. (2004). High achiever, gifted learner, creative learner. Hentet fra http://www.bertiekingore.com/high-gt-create.htm
Lesh, R., Post, T. & Behr, M. (1987). Representations and translations among
representations in mathematics learning and problem solving. I C. Janvier (Red.), (s. 33-40).
Problems of representation in the teaching and learning of mathematics Hillsdale, New Jersey: Lawrence Erlbaum. Hentet fra
http://www.cehd.umn.edu/ci/rationalnumberproject/87_5.html
Long, C. (2005). Maths concepts in teaching: Procedural and conceptual knowledge.
(62), 59-65.
Pythagoras,
http://www.pythagoras.org.za/index.php/pythagoras/article/viewFile/115/118
Niss, M. (s.a.). Mathematical competencies and the learning of mathematics: The Danish Hentet fra
KOM Project.
http://www.math.chalmers.se/Math/Grundutb/CTH/mve375/1112/docs/KOMkompetenser.pdf (Kun side 5-12)
Nosrati, M. & Wæge, K. (2015) Sentrale kjennetegn på god læring og undervisning i . Hentet fra
matematikk
https://www.matematikksenteret.no/kompetanseutvikling-i-skolen/litteratur
*Pehkonen, E. (2003). Lærere og elevers oppfatninger som en skjult faktor i
matematikkundervisningen. I B. Grevholm (Red.), Matematikk for skolen (s. 154-181).
Bergen: Fagbokforlaget.
*Randall E. G. (2017). Classroom Data Analysis with the Five Strands of Mathematical Proficiency. The Clearing House: A Journal of Educational Strategies, Issues and Ideas, 90 (3), 103-109.
*Sarama, J. & Clements, D. H. (2016). Physical and Virtual Manipulatives: What Is
“Concrete”? I P. S. Moyer-Packenham (Red.), International Perspectives on Teaching and (s. 71-93). Sveits: Springer.
Learning Mathematics with Virtual Manipulatives
Skemp, R. R. (1976). Relational understanding and instrumental understanding.
, 20-26. Hentet fra
Mathematics teaching, 77 https://alearningplace.com.au/wp-content/
/2016/01/Skemp-paper1.pdf uploads
*Skott, J., Jess, K. & Hansen, H. C. (2008). Matematik for lærerstuderende: Delta.
Frederiksberg: Forlaget Samfundslitteratur. (s. 63-92) Fagdidaktik.
Svorkmo, A. G. (2007). Rike matematiske problemer og spørsmålsformuleringer i matematikkundervisningen: Hvordan kan samspillet mellom disse fremme 11-åringers
(Masteroppgave, Høgskolen i Sør-Trøndelag). Hentet fra matematiske resonnementer?
(s. 16-19) http://hdl.handle.net/11250/148783
Svorkmo, A. G. (2011). Gode oppgaver – mange muligheter. Tangenten, 22(4), 2-7, 11.
Hentet fra http://www.caspar.no/tangenten/2011/t-2011-4.pdf
Szabo, A. (2017). Matematikundervisning för begåvade elever – en forskningsöversikt.
(1), 21–44. Hentet fra Nordic Studies in Mathematics Education, 22
http://ncm.gu.se/pdf/nomad/22_1_021044_szabo.pdf
Sørmeland, H. (2014). «Det e dumt når folk e negativ så da må vi prøv å få dem positiv»: En Hentet fra casestudie om elevers arbeid med tekstoppgaver om negative tall på 7. trinn.
(s. 11-18) http://hdl.handle.net/11250/196461
Tryggestad, H. & Eldevik, S. (2015). Opplæring for elever med matematikkvansker.
(1), 45-56. Hentet fra Spesialpedagogikk,
https://utdanningsforskning.no/artikler/opplaring-for-elever-med-matematikkvansker/
*Watson, A. (1998). Why situated cognition is an issue for mathematics education. I A.
Watson, Situated cognition and the learning of mathematics (s. 161-177). Oxford: University of Oxford.
Wistedt, I. (2005). En förändrad syn på matematikbegåvningar. Nämnaren, (3), 53-55.
Hentet fra http://ncm.gu.se/pdf/namnaren/5355_05_3.pdf
Pensumlitteratur naturfag
Bergem, O. K., Kaarstein, H. & Nielsen, T. (Red.). (2016). Vi kan lykkes i realfag: Resultater Oslo: Universitetsforlaget. (Finnes elektronisk:
og analyser fra TIMSS 2015.
) https://www.idunn.no/vi-kan-lykkes-i-realfag
Bishop, J. L. & Verleger, M. A. (2013). The Flipped Classroom: A Survey of the Research.
Hentet fra https://www.asee.org/public/conferences/20/papers/6219/view
Black, P. & Harrison, C. (2004). Science inside the black box: Assessment for learning in the science classroom. London: GL Assessment.
Elstad, E. & Turmo, A. (2009). Når naturfagoppgaver blir vanskelige for minoritetselever.
(3), 28-31. Hentet fra Bedre skole,
https://www.utdanningsnytt.no/globalassets/filer/pdf-av-bedre-skole/2009/bedreskole-3-2009.pdf
Gotaas, A. C. (2015). Omvendt undervisning. Oslo: Pedlex.
Hannisdal, M. & Ringnes, V. (2003). Modeller og modellbruk i naturfagene. I D. Jorde & B.
Bungum (Red.), Naturfagdidaktikk: Perspektiver, forskning, utvikling (s. 199-212). Oslo:
Gyldendal akademisk.
Husby, J. A. & Fiskum, T. A. (2014). Undervisningsmetoder ute og inne – den gode sammenhengen. I T. A. Fiskum & J. A. Husby (Red.), Uteskoledidaktikk: Ta fagene med ut (s. 30-43). Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Kjærnsli, M. & Jensen, F. (Red.). (2016). Stø kurs. Norske elevers kompetanse i naturfag, Oslo: Universitetsforlaget. (Finnes elektronisk:
matematikk og lesing i PISA 2015.
) https://www.idunn.no/sto-kurs-pisa-2015
*Langholm, G. (Red.). (2017). Forskerfrøboka: Barn og natur (2. utg.). Bergen:
Fagbokforlaget. (s. 62-66)
van Marion, P. (2015). Etikk, verdier og holdninger. I P. van Marion & A. Strømme (Red.), (2. utg., s. 146-168). Oslo: Cappelen Damm.
Biologididaktikk
Mathiassen, K. (2015). Bruk av modeller i biologiundervisningen. I P. van Marion & A.
Strømme (Red.), Biologididaktikk (2. utg., s. 209-235). Oslo: Cappelen Damm.
Mork, S. M. & Erlien, W. (2017). Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag (2. utg.). Oslo:
Universitetsforlaget.
Rydland, V. (2009). Betydningen av demografiske faktorer, lesing på fritiden og
temakunnskaper for 5. klassingers forståelse av fagtekster i naturfag: En sammenligning av minoritets- og majoritetsspråklige elever. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 93(4), 280 - 293.
(Søk opp artikkeltittelen i Idunn for å få fulltekst:
) http://ezproxy.hihm.no/login?url=http://www.idunn.no/tools/advanced_search Sinnes, A. T. (2015). Utdanning for bærekraftig utvikling. Hva, hvorfor og hvordan? Oslo:
Universitetsforlaget.
Sjøberg, S. (2009). Naturfag som allmenndannelse: En kritisk fagdidaktikk (3. utg.). Oslo:
Gyldendal akademisk.
Sjøberg, S. & Schreiner, C. (2015). Ungdomskultur og jenter og gutters interesse for biologi. I P. van Marion & A. Strømme (Red.), Biologididaktikk (2. utg., s. 40-64). Oslo:
Cappelen Damm.
Thorsheim, F., Kolstø, S. D. & Andresen, M. U. (2016). Erfaringsbasert læring:
Bergen: Fagbokforlaget.
Naturfagdidaktikk.
Turmo, A. & Elstad, E. (2009). What factors make science test items especially difficult for students from minority groups? NorDiNa, 5(2), 158-170. Hentet fra
https://www.journals.uio.no/index.php/nordina/article/view/348 Listen kan bli supplert underveis i kurset.
* Legges i Canvas.
