Vassforskrifta skal sikra betre vassmiljø

Sveinung Klyve, prosjektleiar

Sveinung Klyve, spesialrådgjevar vassforvalting

Vassforskrifta skal sikra betre vassmiljø

Vann-nett.no Vannportalen.no

Vann-nett.no

Vannportalen.no

vannregionmynde

Formålet med EU-vassdirektiv

Krav at alle naturlege vassførekomstar skal minst oppretthalde eller oppnå

Miljømålet: god økologisk og

god kjemisk tilstand

Klasseinndeling

God

Moderat

Dårlig

Svært dårlig

Grensen for bærekraftig bruk

Miljøtilstand

Unntak dersom:

-Vassforekomsten er sterkt påvirka av fysiske endringar; vasskraft m.m. SMVF

Kva tiltak som er realistisk utan å endra samfunnsnytten av inngrepet

Miljømålet: godt økologisk potensial (GØP)

Mindre strenge miljømål

(MSM)

Vannforskrifta krev at miljømåla skal oppfyllast

 Gjennom bruk av gjeldande lover og forskrifter:

-Plan- og bygningslova

 Vannressurslova

 Forurensingslova

 Gjødselvareforskrifta m.fl

Sektormynda har ansvaret

 Gjennom bruk sine gjeldande lover og forskrifter:

-NVE

-Fylkesmannen -Mattilsynet

-Fiskeridirketoratet -Statens vegvesen -kommunen

-fylkeskommunen

Kartlegging av vasskvalitet

Redusert kvalitet av drikkevatn ?

Brukskvalitet- kan ein bada i vatnet ?

Oppblomstring av algar

•Eutrofiering – aukt oppblomstring av blågrønalgar i Nordhordland

•Problemkartleggjing av 20 innsjøar i 2013

Algeoppblomstring i Solevatnet, Austrheim. Foto: Kjersti Isdal.

opprydding i gamal kloakk

Driftsformer i landbruket og klima – nye faktorar

For avløp og industri er saka enklare

 Gode verkemiddel i lovverket

 Forureiningslova

 Forureinar betalar

Plan for vatn avløp og vassmiljø

Rolleavklaring landbruk

Fylkesmannen mot kommunen;

vere pådrivar, støttespelar fordeling av statlege midlar Kontrollør

Kommunen er sektormynde, fylgjer opp lover og reglar mot bonden

Konsulent ?

Fylkeskommunen pådrivar som vannregionmynde

0 8 . 0 2 . 2 0 1 8 1 7

Avløp

 Kommunen er sektormynde for:

 Inntil 2000 pe i ferskvatn

 Inntil 10 000 pe i sjø

Landbruket har lov å forureina, men skal likevel nå miljømåla – går det ann ?

 Verkemiddel for å redusera utslepp

 Frivillige ordningar

 Økonomiske tilskot til bonden

 Behov for endra nasjonale regelverk og tilskotsordningar

 Fylkesmannen kan gjennom eiga forskrift fastsetje strengare regionale miljøkrav

-

Punktutslepp er ulovleg

Ope eller lukka gjødsellager, 5 m regn i året kapasitet og plassering

Endring av vassføring gir nye utfordringar

Gjødselspreiing

Elvemuslingen i fare ved pløying og errosjon

Felles prosjekt på landbruk og avløp i Hordaland

 Kommune.fylkesmann,fylkeskommune

 Fått 1.9 mill kr frå miljødir.

 Avløp 1,2 mill

 Landbruk 0,7 mill

 Skjønsmidlar hjå fylkesmannen

 Bruk av rådgiving

 Bruk av DIHVA

 Synfaring og prøvetaking

 Oppstart i 5 NHL-kommunar

 Utviding til heile Hordaland

 Prøving av metode med konsulent

 Besøk hjå bonden

 Bekkelag

 Framlegg til tiltak

 Etter modell på Jæren

Framdrift landbruksprosjektet

Bekkevandring i Eikangervassdraget

Eksempel frå Radøy, oversikt over korleis ein ynskjer å presenter mindre avløpsanlegg, med tilstand.

0 7 . 0 2 . 2 0 1 8 2 9

AUKA MATPRODUKSJON OG REINT VATN – ER DETTE FORENLEG?».

0 8 . 0 2 . 2 0 1 8 3 0

 Meir info finn du på:

 www.vannportalen.no

 www.vann-net.no

Takk for meg..