Overgangsstønad Rikstrygdeverket

(1)

02/2004

Overgangsstønad

Rikstrygdeverket - Hva skjedde med de som mistet retten

til overgangsstønad pga endringer i

Utredningsavdelingen vilkårene 1.januar 1998?

(2)

Forord

Dette er en oppfølgingsrapport til en rapport som så på hva som skjedde med de som mistet overgangsstønad pga. innføring av et nytt vilkår i 1999 (Rapport 04/2003). I denne rapporten ser vi på hva som skjedde med de som mistet retten til overgangsstønad pga. endringer i vilkårene i januar 1998. Endringene bestod i at overgangsstønaden ble forhøyet, mens stønadstiden ble forkortet. Hensikten med endringene var å bedre enslige forsørgeres økonomi, og få flere eneforsørgere til å bli selvforsørget.

I rapporten har vi undersøkt to grupper som mistet retten til overgangsstønaden pga. endringer i vilkårene i 1998. Først karakteriserte vi de to undersøkelsesgruppene etter følgende variable;

kjønn, alder, sivilstatus, yngste barns alder og antall barn. Deretter så vi på hvordan de forsørget seg etter at de mistet stønaden. Vi har måned for måned, både før og etter innføring av nye vilkår, sett på hvordan de som mistet stønaden befinner seg i ulike tilstander. De ulike tilstandene er: overgangsstønad, sysselsetting, arbeidssøking, utdanning,

attføring/rehabilitering, dagpenger, fødselspenger, stønad til barnetilsyn, sosialhjelp og uførepensjon. Hensikten var å se om det skjer noe spesielt med overnevnte tilstander etter at de mistet overgangsstønaden. Samtidig sammenlignet vi med forsørgingsmønsteret til to kontrollgrupper. Rapporten bygger på data fra Statistisk sentralbyrås database, FD-trygd.

Rapporten er utarbeidet av Pia Rendedal, seksjon for analyse og metode,

Utredningsavdelingen. Anne Sagsveen har bidratt med gode programmeringsråd.

Rapporten er utarbeidet etter forespørsel fra Sosialdepartementet.

Rikstrygdeverket Januar 2004

Arild Sundberg Hilde Olsen

(3)

Innholdsfortegnelse

1 Sammendrag... 4

2 Innledning... 8

2.1 Bakgrunn ... 8

2.3 Hva er overgangsstønad ? ... 8

2.4 Variable og utvalg ... 10

3 Kjennetegn ved gruppene... 12

3.1 Alder... 12

3.2 Sivilstatus ... 13

3.3 Yngste barns alder... 14

3.4 Antall barn... 15

4 Månedlige utviklingstrekk... 17

4.1 Overgangsstønad ... 17

4.2 Utdanning ... 19

4.3 Sysselsetting ... 21

4.4 Arbeidssøkere... 24

4.5 Dagpenger ... 25

4.6 Attføring/rehabilitering ... 27

4.7 Stønad til barnetilsyn... 28

4.8 Fødselspenger... 30

4.9 Uførepensjon ... 32

4.10 Sosialhjelp ... 33

4.12 Drøfting ... 35

5 Konklusjon ... 38

Vedlegg 1 ... 40

Vedlegg 2 ... 41

Vedlegg 3 ... 45

(4)

1 Sammendrag

1. januar 1998 ble vilkårene for rett til stønad som enslig mor/far endret, med en

overgangsperiode frem til 1. januar 2001. Hensikten var å bedre enslige forsørgeres økonomi, og få flere eneforsørgere til å bli selvforsørget¹. Regelendringene førte til en betydelig

reduksjon i antall mottakere av overgangsstønad i 2001. I denne analysen har vi kartlagt hvordan eneforsørgere forsørger seg etter at de mistet retten til overgangsstønad. Vi har sett på om de som mistet stønaden gikk over til; overgangsstønad, sysselsetting, arbeidssøking, utdanning, attføring/rehabilitering, dagpenger, fødselspenger, stønad til barnetilsyn,

sosialhjelp eller uførepensjon.

I analysen har vi undersøkt to grupper. Den første undersøkelsesgruppen er enslige kvinner som mistet retten til overgangsstønaden i januar 2001 (13 858 kvinner). Siden det er rimelig å anta at noen kan få større problemer med å bli selvforsørget i 2001, har vi også undersøkt en gruppe med enslige kvinner med marginal tilknytting til arbeidslivet (935 kvinner). Begge gruppene blir fulgt gjennom året før og etter at de mistet overgangsstønaden, dvs. 2000 og 2001.

Undersøkelsesgruppene er sammenlignet med to kontrollgrupper. Den ene kontrollgruppen består av enslige kvinner som mistet retten til overgangsstønad i januar 2000 (2 244 kvinner).

I analysen blir disse fulgt i perioden 1999 til 2000. Den andre kontrollgruppen består av alle kvinner mellom 20-39 år i desember 2000 (567 752 kvinner). Disse kvinnene hadde verken overgangsstønad eller stønad til barnetilsyn i perioden 2000 til 2001.

Kjennetegn ved undersøkelsesgruppene og kontrollgruppene

I begge undersøkelsesgruppene er de fleste i alderen 25-39 år. Gjennomsnittsalderen til de som mistet overgangsstønaden i 2001 er 33 år, mens gjennomsnittsalderen til gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet er 35 år. Begge kontrollgruppene er noe yngre enn

undersøkelsesgruppene. Det vises også på yngste barns alder. Gjennomsnittsalderen til yngste barnet er høyest for gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet ( 7 år).

I alle grupper, utenom gruppen med alle kvinner mellom 20-39 år, har de fleste ett barn.

Gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet har flest barn. I gruppen med alle kvinner mellom 20-39 år er det en stor prosentvis andel som ikke har barn.²

I samtlige grupper er de fleste ugifte. Den prosentvise andel ugifte er størst for de som mistet overgangsstønaden i 2001. Gruppen med flest skilte er gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet. I gruppen med alle kvinner mellom 20-39 år er den prosentvise andel som er gift stor.

Månedlige utviklingstrekk for de som mistet overgangsstønaden i 2001.

Denne undersøkelsesgruppen består altså av enslige kvinner som mistet overgangsstønaden i januar 2001. Vi finner imidlertid at noen får tilbake retten til overgangsstønad i mars. I desember 2001 er den prosentvise andelen med overgangsstønad på 5%.

1 Det vi mener med selvforsørget er å dekke utgiftene med jobb, utdanning eller privat finansiering. Dersom de mottar andre ytelser/stønader er de ikke selvforsørget, men har bare forflyttet seg videre i trygde- eller

(5)

For gruppen som mistet overgangsstønaden i 2001 finner vi at de fleste forsørger seg selv ved å jobbe etter at stønaden falt bort. Både før og etter at de mistet overgangsstønaden er over halvparten sysselsatt, og vi ser en økning i den prosentvise andelen sysselsatte fra 2000 til 2001 (8 prosentpoeng). Ut fra en betydelig økning i inntektsnivået i denne perioden, er det rimelig å anta at det enten blir flere fulltidsarbeidene eller så får de bedre lønn.

En god del av de som mistet overgangsstønaden i 2001 var arbeidssøkere før de mistet stønaden. Ved å stå tilmeldt som reell arbeidssøker oppfyller man kravet om aktivitet slik at man kan få overgangsstønad når yngste barnet har fylt tre år. Imidlertid skjer det en reduksjon i den prosentvise andel arbeidssøkere i løpet av perioden. Nedgangen kan skyldes at flere blir sysselsatt, eller at de ikke lenger trenger å stå tilmeldt som arbeidssøker når de likevel mister stønaden.

En av hensiktene med endringene er å stimulere til utdanning. I utgangspunktet er det mange som er under utdanning blant de som mistet overgangsstønad i 2001, men den prosentvise andelen synker kraftig i perioden 2000 til 2001. Dette kan ha sammenheng med at man kan ta utdanning ved siden av å motta overgangsstønad, og at man derfor prøver å holde på stønaden lengst mulig slik at man er ferdig med utdanningen før man mister overgangsstønaden.

Gjennomsnittsalderen i gruppen kan også indikere at mange er i slutten av et utdanningsløp.

For gruppen som mistet overgangsstønaden i 2001 finner vi økninger i de prosentvise andelene for både attføring/rehabilitering, fødselspenger, uførepensjonerte og sosialhjelp.

Fødselspenger og sosialhjelp er de ytelsene/stønadene med størst økning, henholdsvis 5 prosentpoeng økning for begge tilstandene. Antall mottakere av sosialhjelp har økt til 9% i desember 2001, og på samme tidspunkt er det 7% som mottar attføring/rehabilitering. I desember 2001 har den prosentvise andel med fødselspenger økt til 5%. Den prosentvise andel uførepensjonister øker minst. Utvalget består av relativt unge kvinner og det kan forklare at det er få med uførepensjon. Ved utgangen av året er det rundt 22% som mottar andre ytelser/stønader, dersom vi legger sammen de prosentvise andelene for fødselspenger, attføring/rehabilitering, sosialhjelp eller uførepensjonert³. Totalt har det vært en økning på 15 prosentpoeng for disse ytelsene/stønadene i perioden 2000 til 2001.

Månedlige utviklingstrekk for gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet.

I denne gruppen er det ytterst få som mottar overgangsstønad i 2001. I april og oktober 2001 er det ingen som mottar overgangsstønad.

Gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet er mer sårbar. Den prosentvise andel som er sysselsatt er lav ( 27% i desember 2001), sammenlignet med alle de som mistet

overgangsstønaden i 2001. Imidlertid har denne gruppen størst økning i den prosentvise andel sysselsatte (13 prosentpoeng). Det vil si at det er blitt dobbelt så mange sysselsatte i løpet av 2001.

Etter at denne gruppen mistet overgangsstønaden ser vi en kraftig reduksjon i den prosentvise andel arbeidssøkere, men likevel er det 28% arbeidssøkere i desember 2001. Det kan skyldes at mange av disse kvinnene har problemer med å få seg jobb siden de har vært lenge ute av arbeidsmarkedet. Den prosentvise andel som mottar dagpenger er lav, og det skyldes trolig at denne gruppen ikke har krav på dagpenger siden de ikke har jobbet på lenge.

3 Vi har ikke tatt hensyn til om kvinnene er registrert på flere av ytelsene/stønadene samtidig. Det betyr at en kvinne kan være talt opp flere ganger.

(6)

I januar 2000 er den prosentvise andel under utdanning lavere for gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet sammenlignet med de som mistet overgangsstønaden i 2001. Det kan skyldes at vi følger en gruppe med relativ høy gjennomsnittsalder, og at det derfor er få som starter med nye utdanningsløp. I tillegg har mange av disse kvinnene vært lenge på overgangsstønad, og er dermed kanskje ikke så spesielt motivert for verken å arbeide eller begynne på utdanning. De oppfyller sannsynligvis heller aktivitetskravet ved å stå tilmeldt Aetat. I løpet av perioden har den prosentvise andel under utdanning en nedgang, og i desember 2001 er det 9% som er under utdanning.

For gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet finner vi størst økning for

attføring/rehabilitering og sosialhjelp. Det er henholdsvis 9 prosentpoeng og 16 prosentpoeng økning i løpet av perioden på disse ytelsene. Vi ser også økning i den prosentvise andel uførepensjonister. Siden det er så få som er sysselsatt før de mistet stønaden har de ikke opparbeidet seg rettigheter til fødselspenger. At det ikke er så mange som har fått et nytt barn i denne gruppen kan skyldes kvinnenes alder, og at kvinnene i denne gruppen allerede har mange barn. I desember 2001 er det bortimot 59% som mottar andre ytelser/stønader i

desember 2001, dersom vi legger sammen de prosentvise andelene for attføring/rehabilitering, uførepensjonister og sosialhjelp. For gruppen med marginal tilknytting har det totalt vært en økning på 30 prosentpoeng for disse ytelsene/stønadene.

Sammenligning mellom undersøkelsesgruppene og kontrollgruppene

Kontrollgruppen som mistet overgangsstønad i 2000 er ikke så veldig forskjellig fra de som mistet overgangsstønaden i 2001, når vi ser på de ulike tilstandene. En av ulikhetene er at det er så mange flere blant de som mistet overgangsstønaden i 2000, som får tilbake retten til overgangsstønad etter at alle mistet den i januar. Det kan virke som om de som mistet overgangsstønaden i 2001 er mer forberedt på å miste overgangsstønaden enn

kontrollgruppen, da det er flere i undersøkelsesgruppen som prøver å bli selvforsørget før de mister stønaden ved arbeid eller arbeidssøking. I begge gruppene er over 50% sysselsatt før de mister overgangsstønaden, men kontrollgruppen har marginal økning i den prosentvise andel sysselsatte i perioden 1999 til 2000. Spesielt gruppen med marginal tilknytting har en mye større økning i den prosentvise andel sysselsatte, sammenlignet med denne

kontrollgruppen. De prosentvise andelene som mottar sosialhjelp eller attføring/rehabilitering er litt større blant de som mistet retten til overgangsstønad i 2001, mens den prosentvise andel som mottar fødselspenger er litt større i kontrollgruppen. Gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet har en mye større økning i de prosentvise andelene som mottar

attføring/rehabilitering og sosialhjelp, sammenlignet med de som mistet overgangsstønaden i 2000 og de som mistet overgangsstønaden i 2001.

For alle kvinner i alderen 20-39 år skjer det ikke store endringer i de prosentvise andelene sysselsatte eller arbeidssøkere. Det er derfor rimelig å anta at økningene vi finner for

undersøkelsesgruppene i de prosentvise andelene sysselsatte skyldes at de mister stønaden, og tilsvarende for nedgangen vi finner i de prosentvise andelene arbeidssøkere. For gruppen med alle kvinner mellom 20-39 år kan nedgangen i den prosentvise andel under utdanning komme av at kvinnene er blitt et år eldre i 2001, og at det derfor er naturlig at noen blir ferdig med utdanningen i løpet av 2000. Vi finner kun marginale økninger i de prosentvise andelene for attføring/rehabilitering og uføre. Økningene i de prosentvise andelene er imidlertid så mye større for undersøkelsesgruppene, at det etter all sannsynlighet har sammenheng med at de

(7)

kvinner som er i den rette alderen når det gjelder å få barn. I forskjell fra

undersøkelsesgruppen er den prosentvise andel som ikke har barn så mye større, at det er naturlig at vi ser en større økning for denne gruppen.

Hovedfunn

Hensikten med endringene var at flere skulle bli selvforsørget.⁴ Dette ser ut til å være oppfylt til en viss grad, da vi finner økninger i de prosentvise andelene sysselsatte for begge

undersøkelsesgruppene i løpet av perioden 2000 til 2001. Spesielt for gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet innebar det å miste overgangsstønaden at langt flere ble sysselsatt.

Det viser at disse også er i stand til å få seg arbeid. Blant de som mistet overgangsstønaden i 2001 er det mange som er sysselsatt før de mister overgangsstønaden, men økningen vi finner i inntekten indikerer at langt flere ble fulltidsarbeidende eller fikk bedre inntekt. Grunner til bedre inntekt kan være lønnsforhøyelse ved lønnsoppgjør, en bedre stilling eller at de har tatt høyere utdanning slik at de får en bedre jobb.

For undersøkelsesgruppene er det store økninger i de prosentvise andelene på

attføring/rehabilitering og sosialhjelp, og spesielt for gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet. Dette betyr at en del av de enslige kvinnene som mister overgangsstønaden, i analyseperioden kun forflytter seg videre i trygdesystemet eller over på sosialhjelp. For de som mistet overgangsstønaden i 2001 er det totalt 16% som mottar enten

attføring/rehabilitering eller sosialhjelp, dersom man legger sammen de to ytelsene/stønadene.

Tilsvarende er det totalt 51% i gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet som enten mottar attføring/rehabilitering eller sosialhjelp. I desember 2001 er nesten halvparten av de med attføring/rehabilitering eller sosialhjelp i undersøkelsesgruppene samtidig enten

sysselsatt, arbeidssøkere eller under utdanning. Disse funnene indikerer at veldig mange av de som enten mottar attføring/rehabilitering eller sosialhjelp, er ”aktive” samtidig som de mottar de to ytelsene/stønadene. Dette kan indikere at det etter en stund vil være en del færre som mottar attføring/rehabilitering eller sosialhjelp.

Etter at de mister stønaden vet vi hva 83% av de som mistet overgangsstønaden i januar 2001 holder på med i desember 2001, mens tilsvarende andel er 82% for gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet. Det betyr at vi ikke vet hva 17-18% i undersøkelsesgruppene gjør, etter at de mistet stønaden. Det er rimelig å anta at noen lever i et stabilt samboerforhold slik at de er forsørget av sin samboer. I tillegg kan noen av dem være utvandret til andre land. Det er også en mulighet for at AA-registeret⁵ ikke er helt oppdatert. Siden disse kvinnene ikke arbeider og antakeligvis er alene hjemme med barn, kan det være at noen arbeider som uregistrert dagmamma. For de som mistet overgangsstønaden i 2001 finner vi at 79% av de enslige kvinnene i desember 2001 har en inntekt enten ved å jobbe eller ved å motta

ytelser/stønader, mens tilsvarende andel er 75% i gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet.

For kontrollgruppen som mistet overgangsstønaden i 2000 vet vi hva 84% holder på med i desember 2000, og tilsvarende tall er 76% for alle kvinner mellom 20-39 år. Vi vet at den prosentvise andel gifte er ganske høy for alle kvinner mellom 20-39 år, så det er rimelig å tro at en god del er forsørget av sin ektemann. Blant de som mistet overgangstønaden i 2000 og alle kvinner mellom 20-39 år, er det henholdsvis 78% og 71% som har en inntekt enten ved å jobbe eller ved å motta ytelser/stønader.

4 Det vi mener med selvforsørget er å dekke utgiftene med jobb, utdanning eller privat finansiering.

5 AA-registeret er forkortelsen for arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret.

(8)

2 Innledning 2.1 Bakgrunn

Rikstrygdeverket har tidligere utarbeidet en rapport om hva som skjedde med de som mistet overgangsstønaden pga. innføring av et nytt vilkår i 1999 (Rapport 04/2003). 1. juli 1999 ble rett til stønad som enslig mor/far endret, slik at eneforsørgere som lever i et stabilt

samboerskap (samboer i 12 av de siste 18 månedene) med en annen enn barnets far, mister retten til overgangsstønad. Analysen viste at kun en liten prosentvis andel av de som mistet overgangsstønaden i 1999, gikk over på andre trygdeytelser eller sosialhjelp. De fleste som mistet overgangsstønaden jobbet både før og etter regelendringen, men økningen i inntekten kan indikere at flere blir fulltidsarbeidere. Konklusjonen i analysen er at 73% av de som mistet overgangsstønaden har en sikker inntekt ved å jobbe eller ved å motta ytelser/stønader i desember 1999, mens 27% har funnet andre ordninger. Det er ca. 7% som enten er

arbeidssøkere eller under utdanning. Vi vet dermed hva 80% av de som mistet

overgangsstønaden holder på med etter at de mistet stønaden. De resterende 20% lever antakeligvis i hovedsak i et stabilt forhold og er forsørget av sin samboer.

I vedlegg 2 følger sammendraget av rapporten ” Overgangsstønad - hva skjedde med de som mistet overgangsstønad pga. innføring av et nytt vilkår i 1999”.

I denne analysen vil vi se på hva som skjedde med de enslige foreldre som mistet retten til overgangsstønad pga. endringer i vilkårene 1. januar 1998. Hensikten med endringene var å bedre enslige forsørgeres økonomi, og få flere eneforsørgere til å bli selvforsørget.⁶

Endringene bestod i at overgangsstønaden ble forhøyet, mens stønadstiden ble forkortet. Dette førte til at det ble en betydelig reduksjon i antall mottakere av overgangsstønad.

I følge tidligere regler kunne man motta overgangsstønad i maks 10 år, og frem til barnet var 10 år. Etter endringene 1. januar 1998 kan man bare motta overgangsstønad i maks 3 år, og frem til barnet er 8 år. En kan fremdeles motta overgangsstønad lenger enn 3 år, dersom man er under utdanning eller dersom barnet er sykt. På grunn av en overgangsperiode var det slik at de som allerede mottok overgangsstønad per 1. januar 1998, fikk muligheten til å følge de gamle vilkårene for overgangsstønad frem til 1. januar 2001. Fra og med januar 1998 fikk nye enslige foreldre overgangsstønad etter de nye vilkårene. Dette betyr at noen enslige foreldre ble påvirket av endringene før overgangsperioden var slutt. Et eksempel er de som ble enslige i januar 1998 og hadde barn som var eldre enn fem år. Disse enslige foreldrene mistet

overgangsstønaden før januar 2001.

2.3 Hva er overgangsstønad ?

Formålet med overgangsstønad er å sikre inntekt for enslige foreldre som midlertidig er ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid pga. omsorg for barn eller fordi vedkommende først etter en utdanningsperiode eller omstillingstid kan få arbeid.

Overgangsstønaden gis etter bestemmelser i folketrygdloven kapittel 15, og er en av de stønadene man kan motta dersom man har rett til stønad som enslig foreldre. Hovedtrekkene i regelverket er:

6Det vi mener med selvforsørget er å dekke utgiftene med jobb, utdanning eller privat finansiering. Dersom de

(9)

· Vedkommende har vært medlem i trygden i de siste tre årene før hun eller han setter frem krav om stønad

· Forsørger og barnet oppholder seg i Norge.

· Forsørger er ugift, separert eller skilt

· Forsørgeren har varig klart mer av den daglige omsorgen for barnet enn den andre av barnets foreldre. Ingen av foreldrene anses å ha aleneomsorgen for barnet ved nære boforhold.

· Forsørgeren ikke lever sammen med den andre av barnets foreldre eller en vedkommende er skilt eller separert fra. Det gis heller ikke stønad til enslige forsørgere i samboerforhold uten felles barn, dersom forholdet har vart mer enn 12 av de siste 18 månedene.

Overgangsstønad kan gis til det yngste barnet fyller 8 år, men ikke i mer enn sammenlagt tre år etter at yngste barnet ble født. I tillegg kan det gis overgangsstønad i opptil to måneder før fødselen. Stønadstiden kan utvides med opptil to år frem til barnet fyller 8 år når den enslige moren eller faren er under nødvendig utdanning. Etter skilsmisse, separasjon, eller

samlivsbrudd mellom ugifte foreldre, gis det overgangsstønad også etter at yngste barnet har fylt åtte år, slik at forsørgeren kan få stønad i opptil ett år før barnet har fylt 10 år.

Overgangsstønad faller ikke bort før barnet fyller 10 år, dersom forsørgeren eller barnet har en forbigående sykdom som forhindrer forsørgeren å være i arbeid. Når den enslige forsørgeren har barn som er særlig tilsynkrevende pga. funksjonshemming, sykdom eller store sosiale problemer, kan overgangsstønad gis inntil barnet fyller 18 år.

Når yngste barnet er over tre år, stilles det krav om yrkesrettet aktivitet i følge paragraf 15-8, dvs. at forsørgeren enten er;

· i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid

· under utdanning som utgjør minst halvparten av utdanning på hel tid

· er tilmeldt Aetat som reell arbeidssøker

· etablerer egen virksomhet

· brukerkontakt.

Trygdekontoret kan sette som vilkår for rett til overgangsstønad at den enslige forsørgeren i tillegg til å være tilmeldt arbeidsformidlingen, deltar på motivasjonskurs,

arbeidsmarkedstiltak og/eller tar imot tilbudt arbeid.

Beregningen av overgangsstønaden skjer ved å ta utgangspunkt i folketrygdens grunnbeløp på kr. 56 861 per 1.mai 2003. Stønaden utgjør 1,85 ganger dette beløpet ( 105 190 kr. per 1. mai 2003). Dersom man har arbeidsinntekt blir stønaden redusert. Hvis inntekten overstiger ½ G (28 430 kr. per 1. mai 2003) blir stønaden redusert med 40 øre for hver krone man tjener utover det.

Stønadstiden kan i visse tilfeller forlenges/utvides, blant annet ved sykdom hos forsørgeren eller barna.

(10)

2.4 Variable og utvalg

Analysen er basert på data fra SSB's forløpdatabase; FD-trygd. I analysen undersøker vi to grupper som mistet retten til overgangsstønad i 2001. Først har vi karakterisert de to

undersøkelsesgruppene etter følgende variable; kjønn, alder, sivilstatus, yngste barnets alder og antall barn. Deretter har vi sett på hvordan de forsørger seg etter at de mistet stønaden. Vi har måned for måned, både før og etter innføring av de nye vilkårene, sett på hvordan de som mistet stønaden befinner seg i ulike tilstander. De ulike tilstandene er: overgangsstønad, sysselsetting, arbeidssøking, utdanning, attføring/rehabilitering, dagpenger, fødselspenger, stønad til barnetilsyn, sosialhjelp eller uførepensjon. I tillegg har vi sett på yrkesinntekt.

Videre har vi sammenlignet med forsørgingsmønsteret til to kontrollgrupper (defineres litt senere i teksten).

Fra januar 1998 til januar 2001 ser vi en gradvis nedgang i antall mottakere av

overgangsstønad, men det er først i januar 2001 at vi virkelig ser konsekvensen av endringene av vilkårene i 1998. I desember 2000 er det 40 382 enslige foreldre med overgangsstønad, mens det i januar 2001 bare er 25 040⁷ mottakere. Datautvalget er 16 337 enslige forsørgere som mistet retten til overgangsstønad i januar 2001. Registrene gjør det vanskelig å

identifisere de som mistet overgangsstønad etter de nye vilkårene, og de som mistet

overgangsstønad etter de gamle vilkårene pga. overgangsperioden. Videre klarer vi ikke å ta hensyn til de som var på vei ut av ordningen uansett. I denne analysen antar vi likevel at alle i datautvalget mistet overgangsstønaden pga. endringer i vilkårene 1. januar 1998. I januar kan det være noen enslige kvinner som mister retten til overgangsstønad fordi de ikke har svart på egenerklæringsskjemaet som sendes ut i november hvert år. Dette skjemaet skal besvares for å kunne motta overgangsstønaden. Vi har derfor fjernet 2 112 som fikk tilbake retten til

overgangsstønad i februar 2001 fra datautvalget. Undersøkelsesgruppen består dermed av 14 225 enslige forsørgere, og i rapporten blir de referert til som ”de som mistet overgangsstønad i 2001”.

Det er rimelig å anta at noen av de enslige foreldrene som mistet retten til overgangsstønad kunne få problemer med å være selvforsørget etterpå. I basisrapporten 2001 ble det sett på en gruppe med 971 enslige foreldre som hadde vært ute av arbeidsmarkedet over lengre tid, fordi man hadde grunnlag for å tro at disse personene ville ha problemer med å være selvforsørget fra 1. januar 2001. Dette er en sårbar gruppe som det er interessant å følge, og vi vil betrakte denne gruppen separat fra de som mistet overgangsstønaden i 2001. Undersøkelsesgruppen har full overgangsstønad uten stønad til barnetilsyn i oktober 2000, og ingen barn under fire år. I tillegg har disse vært lenge ute av arbeidsmarkedet, og mottok derfor overgangsstønad uten stønad til barnetilsyn både i oktober 1999 og april 2000. Videre er gruppen avgrenset ved at de verken har overgangstønad i april eller i oktober 2001. Grunnen til det er at man da fikk fjernet de som eventuelt fikk tilbake stønaden etter at de mistet den i januar 2001.

Undersøkelsesgruppen med de 971 enslige foreldre, er i rapporten referert til som ”gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet”. De fleste som befinner seg i gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet, er også i gruppen med de som mistet overgangsstønad i 2001.

Både de som mistet overgangsstønaden i 2001 og gruppen med marginal tilknytting til

arbeidslivet vil bli fulgt i perioden fra 2000 til 2001 for å se hva som skjer med dem, både før

(11)

og etter at endringene av vilkårene trådde i kraft i januar 2001. I tillegg vil vi sammenligne disse med to kontrollgrupper.

Som første kontrollgruppe har vi valgt de som mistet overgangsstønaden i januar 2000. Dette gir et utvalg på 4 363 enslige foreldre. Noen av disse enslige foreldrene kan ha mistet

overgangsstønaden som en konsekvens av endringene i vilkårene i januar 1998, men pga.

registreringen klarer vi ikke å ta hensyn til dette. Vi så imidlertid at 2 026 av de 4 363 enslige foreldrene fikk tilbake retten til overgangsstønaden i februar 2000. Vi valgte å fjerne disse fra utvalget, og fikk dermed en gruppe på 2 337 enslige foreldre. Vi betrakter disse som en

gruppe med tilnærmet ”normal avgang”, og at de fleste mister overgangsstønaden pga. årsaker som er oppgitt i vedlegg 1. Når vi sammenligner med denne kontrollgruppen er det for å se om undersøkelsesgruppene er særegne grupper med spesielle kjennetegn og om de har en annen adferd enn andre som mister overgangsstønad. Denne kontrollgruppen blir fulgt i perioden 1999 til 2000. I rapporten blir disse omtalt som ”de som mistet overgangsstønaden i 2000”.

Den andre kontrollgruppen består av alle kvinner i alderen 20-39 år i desember 2000. Dette gir en gruppe på 567 752 kvinner. Denne kontrollgruppen følges i perioden 2000 til 2001. Vi har fjernet de kvinnene som i løpet av de to årene mottok overgangsstønad, stønad til

barnetilsyn eller begge deler. Denne gruppen kan gi indikasjoner på om utviklingstrekkene vi finner for undersøkelsesgruppene skyldes at de mister overgangsstønaden eller om det er naturlig at kvinner i denne aldersgruppen har disse trendene. I rapporten blir disse kalt ”alle kvinner mellom 20-39 år”.

Tabell 2.4.1 Oppsummeringstabell over de fire gruppene i analysen.

Undersøkelsesgrupper Kontrollgrupper

De som mistet overgangsstønad i 2001

Gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet

De som mistet overgangsstønad

i 2000 Alle kvinner mellom 20-39 år.

Kvinner 13 858 935 2 244 567 752

Menn 367 36 93

Totalt 14 225 971 2 337 567 752

Tabell 2.4.1 viser undersøkelses- og kontrollgruppene fordelt på kjønn. Siden det er så få menn i gruppene velger vi å utelukke disse fra denne analysen.

(12)

3 Kjennetegn ved gruppene

I dette kapitelet ser vi på likheter og forskjeller i undersøkelses- og kontrollgruppene ut fra kjennetegn som alder, sivilstatus, yngste barns alder og antall barn.

3.1 Alder

Tabell 3.1.1 viser oss at hovedtyngden av de som mistet overgangsstønaden i 2001 er i aldersgruppen 25-39 år. Kvinnene i alderen 30-34 år utgjør den største gruppen.

Gjennomsnittsalderen er 33 år.

Også i gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet er de fleste kvinnene i alderen 25-39 år. Gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet er litt eldre enn de som mistet

overgangsstønaden i 2001. Gjennomsnittsalderen til denne gruppen er 35 år.

Tabell 3.1.1 Undersøkelsesgruppene, etter kjønn og alder. Kvinner.

De som mistet overgangsstønad i 2001 Gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet

Alder Antall Prosent Antall Prosent

16-19 24 0,2 % 0 0,0 %

20-24 967 7,0 % 29 3,1 %

25-29 3 748 27,0 % 179 19,1 %

30-34 4 443 32,1 % 284 30,4 %

35-39 2 860 20,6 % 229 24,5 %

40-44 1 380 10,0 % 142 15,2 %

45-60 436 3,1 % 72 7,7 %

Totalt 13 858 100,0 % 935 100,0 %

Gj.snitt 33 år 35 år

Kontrollgruppene er noe yngre enn undersøkelsesgruppene. Gjennomsnittsalderen for de som mistet overgangsstønaden i 2000 er 31 år. For kontrollgruppen med alle kvinner mellom 20- 39 år ser vi en ganske jevn fordeling over alle de fire aldersintervallene. Gjennomsnittsalderen er 30 år for alle kvinner mellom 20-39 år.

Tabell 3.1.2 Kontrollgruppene, etter kjønn og alder. Kvinner.

De som mistet overgangsstønad i 2000 Alle kvinner mellom 20-39 år

Alder Antall Prosent Antall Prosent

16-19 21 0,9 % 0 0,0 %

20-24 313 13,9 % 125 629 22,1 %

25-29 743 33,1 % 143 090 25,2 %

30-34 643 28,7 % 151 214 26,6 %

35-39 354 15,8 % 147 819 26,0 %

40-44 148 6,6 % 0 0,0 %

45-60 22 1,0 % 0 0,0 %

Totalt 2244 100,0 % 567 752 100,0 %

Gj.snitt 31 år 30 år

(13)

3.2 Sivilstatus

De som etter regelverket kan ha overgangsstønad må være skilt, separert eller ugift.

Stønadsmottakere som har vært samboer med en annen enn barnets far i 12 av de siste 18 månedene oppfyller ikke lengre kravene for å motta denne stønaden.

Hovedtyngden av de som mistet overgangsstønaden i 2001 er ugifte (65%). I tillegg ser vi at ca. ¼ i denne gruppen er skilte. De prosentvise andelene som er separerte og gifte er lave.

Fra figur 3.2.1 ser vi at de fleste i gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet er ugift.

Imidlertid er ikke den prosentvise andel ugift like stor som den vi finner for de som mistet overgangsstønad i 2001. Det er 53% som er ugift i gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet. Den prosentvise andel som er skilt er stor i denne gruppen (34%). Dette kan muligens forklares ut fra at disse er eldre. Siden mange av disse har levd i et ekteskap så har de hatt muligheten til å være hjemme, og dermed vært lenge ute av arbeidsmarkedet. Den prosentvise andel som er separert er større sammenlignet med de som mistet

overgangsstønaden i 2001.

I begge kontrollgruppene er også de fleste ugifte. Når det gjelder sivilstatus, er det ikke store forskjeller mellom de som mistet overgangsstønaden i januar 2000 og de som mistet

overgangsstønaden i januar 2001. Likevel ser vi at de prosentvise andelene som er separerte og gifte er litt større blant de som mistet overgangsstønaden i 2000, mens den prosentvise andel ugifte er litt større blant de som mistet overgangsstønaden i 2001. For alle de tre gruppene som mistet overgangsstønaden, er det økninger i de prosentvise andelene gifte etter at de mistet stønaden. Grunnen til at vi ser dette er nok at de har ventet med å gifte seg inntil de likevel mistet stønaden. Alle kvinner mellom 20-39 år er forskjellig fra de andre gruppene fordi den prosentvise andel som er gift er mye større.

Figur 3.2.1 Sivilstatus for undersøkelsesgruppene. ⁸

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %

Ugift Gift Separert Skilt

De som mistet overgangsstønad i 2001, sivilstatus 31.12.00 Gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet, sivilstatus 31.12.00

8 Det kan virke rart at det er en prosentvis andel av de med overgangsstønad som er gift, da man ikke kan motta denne stønaden hvis man er gift. Grunnen må være at disse har giftet seg i desember. Når retten til

overgangsstønad faller bort, stanses overgangsstønaden tidligst fra og med måneden etter ( 1/1-2001) at det inntraff et forhold som gjør at de ikke lenger oppfyller vilkårene for stønaden.

(14)

Figur 3.2.2 Sivilstatus for kontrollgruppen

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %

Ugift Gift Separert Skilt

De som mistet overgangsstønad i 2000, sivilstatus 31.12.99 Alle kvinner mellom 20-39 år, sivilstatus 31.12.00

3.3 Yngste barns alder

Fra figur 3.3.1 ser vi at den prosentvise andel som mistet overgangsstønaden i 2001 øker med alderen på yngste barnet frem til barnet er 5 år. For de som mistet overgangsstønad i 2001 er det vanligst at yngste barns alder er mellom 4-9 år. Vi finner svært få med yngste barns alder høyere enn 9 år. Gjennomsnittsalderen på yngste barnet er 6 år.

For gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet ser vi også en stor økning i andelen som mistet overgangsstønaden ettersom alderen på yngste barnet øker, og det skjer helt frem til barnet er ni år. Deretter er det en markant nedgang, og vi ser at det er ytterst få med barn over 9 år. Det er også ytterst få med yngste barns alder under 4 år. Det kommer av at vi definerte at ingen skulle ha barn som var yngre enn 4 år i oktober 2000. Imidlertid ser vi at det er noen som har fått barn etter oktober. Gjennomsnittsalderen på yngste barnet er 7 år for gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet.

Vi finner at begge kontrollgruppene har lavere alder på yngste barn sammenlignet med undersøkelsesgruppene. Antakeligvis kommer det av at kvinnene i kontrollgruppene i gjennomsnitt er et par år yngre enn undersøkelsesgruppene. Gjennomsnittsalderen på yngste barnet er 5 år for begge kontrollgruppene.

(15)

Figur 3.3.1 Undersøkelsesgruppene etter yngste barns alder. Kvinner.

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 %

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18

Figur 3.3.2 Kontrollgruppene etter yngste barns alder. Kvinner.

0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 %

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18

Alle kvinner mellom 20-39 år

3.4 Antall barn

Av de som mistet overgangsstønaden i 2001 hadde 58% et barn og 31% to barn. En liten gruppe har tre barn, og den prosentvise andelen med 4 barn eller flere er marginal.

I gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet er de prosentvise andelene med et og to barn omtrent like store. Vi ser fra figur 3.4.1 at det er en større prosentvis andel med mer enn et barn i denne gruppen, sammenlignet med de som mistet overgangsstønaden i 2001. Dette kan skyldes at gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet er litt eldre enn de som mistet overgangsstønaden i 2001.

Også i kontrollgruppen som mistet overgangsstønad i 2000 har de fleste et barn. Denne kontrollgruppen har en veldig lik fordeling av antall barn, som den vi så hos de som mistet retten til overgangsstønaden i januar 2001. Imidlertid er den prosentvise andelen med et barn litt mindre hos kontrollgruppen, og det skyldes at den prosentvise andelen som har to barn er litt større blant de som mistet overgangsstønaden i 2000. Alle kvinner mellom 20-39 år skiller seg fra de andre gruppene, fordi mange ikke har barn i det hele tatt. Av de som har barn er det vanligst å ha to barn.

(16)

Figur 3.4.1 Undersøkelsesgruppene, etter antall barn. Kvinner.

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

antall barn

Figur 3.4.2 Kontrollgruppene, etter antall barn. Kvinner.

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

antall barn

Alle kvinner mellom 20-39 år

(17)

4 Månedlige utviklingstrekk

I dette kapitelet vil vi kartlegge hva som skjedde med undersøkelsesgruppene etter at de mistet stønaden. Er det slik at de kommer i jobb eller går de over på andre trygdeytelser eller stønader? De tilstandene vi ser på er; overgangsstønad, sysselsetting, arbeidssøkere,

utdanning, dagpenger, attføring/rehabilitering, barnetilsyn, fødselspenger, uførepensjon og sosialhjelp. I tillegg har vi sett på yrkesinntekt både før og etter at de mistet

overgangsstønaden. Vi sammenligner overgangene til de ulike tilstandene for

undersøkelsesgruppene med kontrollgruppene. I tillegg ser vi på om undersøkelsesgruppene er registrert på flere tilstander samtidig. Vi lager også justert total⁹ av alle tilstandene som tar hensyn til om personen er registrert på flere tilstander samtidig.

4.1 Overgangsstønad

For de som mistet overgangsstønaden i 2001 ser vi en svak økning i den prosentvise andel som mottar overgangsstønad fram mot januar 2001. Økningen er på ca. 11 prosentpoeng gjennom 2000. I januar 2001 mister 13 858 enslige kvinner overgangsstønad. Gruppen er avgrenset til å ikke motta overgangsstønad i februar, og derfor ser vi at ingen mottar stønaden i denne måneden. Det er likevel noen få i denne gruppen som får innvilget rett til

overgangsstønad igjen i mars 2001, og i desember 2001 er den prosentvise andel som mottar overgangsstønad på ca. 5%.

I gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet er det ytterst få som mottar

overgangsstønad i 2001. I april og oktober 2001 er det ingen som mottar overgangsstønad. I løpet av 2000, før de mister stønaden i 2001, ser vi ingen trend i den prosentvise andelen som mottar overgangsstønad. Imidlertid mottar alle overgangsstønad i april og oktober 2000.

I kontrollgruppen som mistet overgangsstønad i 2000 øker den prosentvise andelen som mottar overgangsstønad i året før de mister stønaden. Vi så det samme for de som mistet overgangsstønaden i 2001, men økningen er større for denne kontrollgruppen. I januar 2000 mister alle overgangsstønad (2 244 kvinner). I februar er det heller ingen som mottar

overgangsstønad i denne gruppen, men vi ser at en del får overgangsstønad tilbake igjen. I desember 2000 er den prosentvise andel som mottar overgangsstønad på ca. 21%. Den

prosentvise andelen som får tilbake overgangsstønad etter at de mistet stønaden, er altså større for denne kontrollgruppen sammenlignet med de som mistet overgangsstønaden i 2001. En grunn til det er at for mange av de som mistet overgangsstønaden i 2001 er det et endelig opphør i 2001, og at det derfor ikke er naturlig at de mottar stønaden senere igjen . I gruppen med alle kvinner mellom 20-39 år er det ingen som mottar overgangsstønad i perioden 2000- 2001, fordi disse kvinnene er tatt bort fra kontrollgruppen.

9 Justert total viser hvor mange som enten er sysselsatt, under utdanning, arbeidssøkere eller på ytelser/stønader.

Dersom en kvinne er sysselsatt samtidig som hun er arbeidssøker, blir hun bare telt med en gang i justert total.

(18)

10 %0 % 20 % 30 %40 % 50 %60 % 70 % 80 %90 % 100 %

jan.00 apr.00 jul.00 okt.00 jan.01 apr.01 jul.01 okt.01

10 %0 % 20 % 30 %40 % 50 %60 % 70 % 80 %90 % 100 %

10 %0 % 20 %30 % 40 %50 % 60 % 70 %80 % 90 % 100 %

Figur 4.1.4 og 4.1.5 viser nivået på overgangsstønaden til de tre gruppene. Maksimal overgangsstønad per mnd i 2000 er 7 458 kroner. Vi har delt ytelsen inn i syv grupper.

Blant de som mistet overgangsstønaden i 2001 er det 32% som mottar et

overgangsstønadsbeløp på mellom 6 000-7 999 kroner. Mange mottar et redusert overgangsstønadsbeløp. Dette kan det tyde på at en god del har arbeidsinntekt som gir redusert overgangsstønad.

I gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet er det langt flere som mottar et overgangsstønadsbeløp mellom 6 000-7 999 kroner, sammenlignet med de som mistet overgangsstønad i 2001. Nærmere 74% har overgangsstønad i denne størrelsen. Dette har trolig sammenheng med at alle hadde full overgangsstønad i oktober 2000. Likevel ser vi at det er noen i denne gruppen som også mottar et mindre overgangsstønadsbeløp.

Figur 4.1.2 Prosentvis andel som mottok overgangsstønad måned for måned i 2000 og 2001, for gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet. Kvinner.

Figur 4.1.3 Prosentvis andel som mottok overgangsstønad måned for måned i 1999 og 2000, for de som mistet overgangsstønad i 2000. Kvinner.

Figur 4.1.1 Prosentvis andel som mottok overgangsstønad måned for måned i 2000 og 2001, for de som mistet overgangsstønad i 2001. Kvinner.

(19)

I kontrollgruppen som mistet overgangsstønaden i 2000, er det noen flere som mottar et overgangsstønadsbeløp mellom 6 000-7 999 kroner sammenlignet med de som mistet overgangsstønad i 2001. Det er derfor grunn til å tro at det er færre sysselsatte i denne kontrollgruppen. Det kan også tyde på at de som mistet overgangsstønaden i 2001 er mer forberedt på å miste stønaden pga. overgangsperioden, og at de derfor velger å jobbe litt ved siden av å motta stønaden.

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %

0-999 1000-1999 2000-2999 3000-3999 4000-4999 5000-5999 6000-7999

De som mistet overgangsstønad i 2001 Gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %

0-999 1000-1999 2000-2999 3000-3999 4000-4999 5000-5999 6000-7999

4.2 Utdanning

Stønadstiden kan utvides med opptil to år frem til barnet fyller åtte år, når den enslige moren er under nødvendig utdanning. Når yngste barnet er over tre år stilles det krav om yrkesrettet aktivitet, og det kan være i form av utdanning.

En av hensiktene ved endringene i vilkårene i 1998 var å stimulere til utdanning. Det kan forklare hvorfor så mange av de som mistet overgangsstønaden i 2001 er under utdanning før de mister stønaden. Gjennom perioden ser vi at det er en kraftig nedgang i den prosentvise andel under utdanning. Nedgangen skjer gradvis, dersom man ser bort i fra juli måned.

Årsaken til nedgangen i juli måned hvert år, er at det er ferie på denne tiden. Den prosentvise andel under utdanning er bare på 9% i desember 2001.

Gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet har også en gradvis nedgang i den

prosentvise andelen under utdanning gjennom 2000 og 2001. I desember 2001 er det 9% som er under utdanning. Nedgangen er ikke like stor som hos de som mistet overgangsstønaden i 2001. Før de mister stønaden er den prosentvise andel under utdanning lavere for gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet. Det kan skyldes at vi følger en gruppe med relativ høy gjennomsnittsalder, og at det derfor er få som starter med nye utdanningsløp. I tillegg har mange av disse kvinnene vært lenge på overgangsstønad, og er dermed kanskje ikke så spesielt motivert for verken å arbeide eller begynne på utdanning. De oppfyller sannsynligvis heller aktivitetskravet ved å stå tilmeldt Aetat.

Begge kontrollgruppene har også en gradvis nedgang i den prosentvise andel under utdanning gjennom perioden. Imidlertid er det ved utgangen av perioden litt flere under utdanning blant begge kontrollgruppene sammenlignet med undersøkelsesgruppene. Blant

undersøkelsesgruppene virker det som om litt flere blir ferdig med utdannelsen før de mister

Figur 4.1.4 Overgangsstønad i kr. utbetalt i

desember 2000. Kvinner. Figur 4.1.5 Overgangsstønad i kr. utbetalt i desember 1999. Kvinner.

(20)

stønaden. Det kan skyldes at de er mer forberedt på å miste stønaden i forhold til andre som mister den, og at de prøver å holde på stønaden lengst mulig slik at de får fullført

utdanningen. For gruppen med alle kvinner mellom 20-39 år kan nedgangen i den prosentvise andel under utdanning komme av at kvinnene er blitt et år eldre i 2001, og at det derfor er naturlig at noen blir ferdig med utdanningen i 2000. Det at vi ikke ser økning i den prosentvise andel under utdanning skyldes nok at det er få av kvinnene som er tidlig i 20 årene i denne kontrollgruppene, da det er vanlig å starte sin høyere utdanning før denne alderen.

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 %

Figur 4.2.1 Prosentvis andel under utdanning for hver måned i 2000 og 2001, for de som mistet overgangsstønad i 2001. Kvinner.

Figur 4.2.2 Prosentvis andel under utdanning for hver måned i 2000 og 2001, for gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet.

Figur 4.2.3 Prosentvis andel under utdanning for hver måned i 1999 og 2000, for de som mistet overgangsstønad i 2000. Kvinner.

Figur 4.2.4 Prosentvis andel under utdanning for hver måned i 2000 og 2001, for alle kvinner mellom 20-39 år.

(21)

4.3 Sysselsetting

Definisjonen på sysselsetting er her at man har et arbeidsforhold som er registrert i AA- registeret¹⁰.

Ut fra figur 4.3.1 ser vi at det er rundt 50% som er sysselsatt før de mister retten til overgangsstønaden i januar 2001. Det er altså en del som jobber samtidig som de mottar overgangsstønad, og det stemmer godt med nivået på stønaden til denne gruppen (jfr. 4.1.4).

Fra desember 2000 til januar 2001 ser vi at det er en kraftig økning i den prosentvise andelen som er sysselsatt. Det er også en gradvis økning før de mistet stønaden. Det kan forklare noe av hvorfor ytelsen er lavere for denne gruppen sammenlignet med de som mistet

overgangsstønaden i 2000. Etter januar 2001 er den prosentvise andelen sysselsatte ganske stabil. For de som mistet overgangsstønaden i 2001 har den prosentvise andelen sysselsatte økt med 7 prosentpoeng fra januar 2000 til desember 2001.

For gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet ser vi ingen stigende trend i den prosentvise andelen sysselsatte gjennom 2000, og det er en ganske få som er sysselsatt.

Imidlertid er det en kraftig stigning i den prosentvise andelen sysselsatte ved årsskiftet, og stigningen fortsetter ut året. For denne gruppen har den prosentvise andelen sysselsatte økt med 13 prosentpoeng. Det er altså blitt dobbelt så mange sysselsatte i løpet av 2001. Likevel er den prosentvise andelen sysselsatte bare på 27% i desember 2001, og det er langt lavere enn blant de som mistet overgangsstønaden i 2001.

Ut fra figurene ser vi at undersøkelsesgruppene har større økning i den prosentvise andelen sysselsatte sammenlignet med begge kontrollgruppene. At de som mistet retten til

overgangsstønad i januar 2000 ikke har like stor økning, kan komme av at den prosentvise andel som fikk tilbake overgangsstønaden er større. For alle kvinner mellom 20-39 år er den prosentvise andel sysselsatte ganske stabil i perioden 2000 til 2001. Det er derfor rimelig å tro at økningen i de prosentvise andelene sysselsatte vi ser for undersøkelsesgruppene, skyldes at de mistet stønaden. Det betyr at regelendringen av vilkårene i januar 1998 har fungert etter sin hensikt. Resultatene viser at mange av de enslige kvinnene i undersøkelsesgruppene er i stand til å få seg arbeid.

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %

jan.00 apr.00 jul.00 okt.00 jan.01 apr.01 jul.01 okt.01 0 %

5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 %

10 AA-registeret er forkortelsen for arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret.

Figur 4.3.1 Prosentvis andel sysselsatte måned for måned i 2000 og 2001, for de som mistet overgangsstønad i januar 2001. Kvinner.

Figur 4.3.2 Prosentvis andel sysselsatte måned for måned i 2000 og 2001, for gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet. Kvinner.

(22)

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %

Yrkesinntekt

Yrkesinntekt¹¹ er kategorisert i seks inntektsgrupper, og figurene 4.3.5-4.3.8 viser hvor mye undersøkelsesgruppene og kontrollgruppene har tjent over tre år. I tillegg har vi regnet ut gjennomsnittlig årsinntekt.

Blant de som mistet overgangsstønaden i 2001 er det 14% som ikke har inntekt i 2000, og den prosentvise andelen har en liten nedgang til 2001. I 2000 har de fleste en inntekt mellom 100 000 - 199 999 kroner, og det samme gjelder året etter. Den største endringen finner vi i inntektsgruppen 200 000 - 299 999. Andelen med inntekt i dette intervallet økte fra 16% i 2000 til 29% i 2001. Det kan indikere at det er flere som får seg fulltidsarbeid eller at de har fått bedre lønn. Barna har blitt eldre, så det kan være at de jobber mer. Det er rimelig å anta at en del er ferdig med høyere utdanning før de mister overgangsstønaden, og det kan ha

medført at inntekten stiger etter de har mistet stønaden.

Gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet har full overgangsstønad i oktober 2000, og derfor er den prosentvise andelen uten inntekt i 2000 høy. I 2000 er det en del som har en inntekt mellom 0 - 99 999 kroner, og det ser vi året etter også. Det er få som har en inntekt mellom 100 000 - 199 999 i 2000, men vi ser en ganske stor økning til året etter. Økningen i denne inntektsgruppen kommer antakeligvis som en følge av den kraftige stigningen i den prosentvise andelen sysselsatte (jfr. figur 4.3.2). Imidlertid er det i 2001 bare 15% som har inntekt mellom 100 000 - 199 999. I 2001 er det også 5% som har en inntekt mellom 200 000 – 299 999 kroner. Dette viser at det er langt færre som er sysselsatt sammenlignet med de som mistet overgangsstønad i januar 2001. De fleste har lav inntekt, og det indikerer at de kanskje mottar andre ytelser/stønader ved siden av. ¹²

Figur 4.3.3 Prosentvis andel sysselsatte måned for måned i 2000 og 2001, for de som mistet overgangsstønad i januar 2000. Kvinner.

Figur 4.3.4 Prosentvis andel sysselsatte måned for måned i 2000 og 2001, for alle kvinner mellom 20-39 år.

(23)

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %

-<=0 0-99999 100000- 19999 200000- 299999 300000- 399999 over 400000

2000 2001

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %

-<=0 0-99999 100000- 19999 200000- 299999 300000- 399999 over 400000

2000 2001

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %

-<=0 0-99999 100000- 19999 200000- 299999 300000- 399999 over 400000

1998 1999

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %

-<=0 0-99999 100000- 19999 200000- 299999 300000- 399999 over 400000

2000 2001

Gjennomsnittlig årsinntekt er markant større for de som mistet overgangsstønaden i 2001 sammenlignet med de som mistet overgangsstønaden i 2000, både før og etter at de mistet stønaden. Det kommer trolig av at de som mistet overgangsstønaden i 2001 var mer forberedt på å miste overgangsstønaden pga. det var en overgangsperiode på tre år. Det kan tenkes at flere blant de som mistet overgangsstønaden i 2001 benyttet overgangsperioden til å gjøre seg ferdig med utdanning, slik at de fikk høyere lønn etter at de mistet stønaden. Videre kan det også ha sammenheng med at den prosentvise andelen sysselsatte blant de som mistet overgangsstønaden i 2001 er større. Det er helt klart at alle kvinner mellom 20-39 år har høyere inntekt enn de andre gruppene. Vi ser at gjennomsnittlig inntekt er markant større for alle årene. Ut fra figur 4.3.8 og tabell 4.3.1 ser vi at inntekten øker for disse kvinnene. Det er rimelig å tro at størstedelen av denne økningen skyldes lønnsforhøyelse i forbindelse med et lønnsoppgjør.

Figur 4.3.5 De som mistet overgangsstønad i 2001, etter inntektsgrupper i 2000 og 2001, i løpende kroner. Prosentvis andel. Kvinner.

Figur 4.3.6 Gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet, etter inntektsgrupper i 1999, 2000, i løpende kroner. Prosentvis andel.

Kvinner.

Figur 4.3.7 De som mistet overgangsstønad i 2000, etter inntektsgrupper i 1998 og 1999, i løpende kroner. Prosentvis andel. Kvinner.

Figur 4.3.8 For alle kvinner mellom 20-39 år, etter inntektsgrupper i 1998, 1999 og 2000, i løpende kroner. Prosentvis andel.

Kvinner.

(24)

Da gjennomsnittlig årsinntekt øker betraktelig mer for undersøkelsesgruppene sammenlignet med kontrollgruppen med alle kvinner mellom 20-39 år, kan man anta at økningen ikke bare skyldes et lønnsoppgjør. Det er rimelig å anta at når de faktisk mister stønaden, er de nødt til å få seg fulltidsjobb. At flere blir fulltidsarbeidende fører til høyere gjennomsnittlig årsinntekt.

Tabell 4.3.1 Gjennomsnittlig årsinntekt. Løpende kroner. Kvinner.

År

De som mistet overgangs- stønad i 2001

Gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet

Alle kvinner mellom 20-39 år

2000 131 638 60 926 176 727

2001 162 279 98 340 192 084

Tabell 4.3.2 Gjennomsnittlig årsinntekt. Løpende kroner. Kvinner.

År

De som mistet overgangs- stønad i 2000

1998 106 033

1999 121 361

4.4 Arbeidssøkere

Kravet til aktivitet for å få overgangsstønad når det yngste barnet har fylt tre år kan blant annet oppfylles ved å stå tilmeldt Aetat som reell arbeidssøker. Derfor står mange tilmeldt selv om de ikke har rett til dagpenger.

For de som mistet overgangsstønaden i 2001 ser vi at det er en gradvis nedgang i den prosentvise andelen arbeidssøkere, etter at de mister stønaden. Nedgangen starter egentlig allerede i august 2000, men den er ikke like sterk som etter at de mistet stønaden. I desember 2001 er den prosentvise andel arbeidssøkere på 16%. Nedgangen kan komme som en

konsekvens av at den prosentvise andel sysselsatte øker, men den kommer mest sannsynlig av at de ikke har behov for å stå tilmeldt som arbeidssøker når de likevel mister stønaden.

Det er langt flere som er arbeidssøkere blant gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet.

I januar 2000 er det 40% som er arbeidssøkere i denne gruppen. Vi ser at den prosentvise andel arbeidssøkere synker kraftig etter at de mistet stønaden, og at nedgangen er mye større sammenlignet med den vi så hos de som mistet overgangsstønaden i 2001. Likevel er det i desember 2001 rundt 27% arbeidssøkere. Årsaken til en så høy prosentvis andel arbeidssøkere er trolig at disse kvinnene sliter med å få seg jobb, siden de har vært borte fra arbeidsmarkedet lenge. Fra tidligere i rapporten vet vi at det er få som er under utdanning, før de mister

overgangsstønaden. Deres eneste måte å oppfylle kravet om yrkesrettet aktivitet er dermed å stå som arbeidssøker.

Ved starten av perioden har undersøkelsesgruppene en større prosentvis andel arbeidssøkere sammenlignet med begge kontrollgruppene. Det kan derfor virke som om

undersøkelsesgruppene er bedre forberedt enn de som mistet overgangsstønaden i 2000, siden

(25)

stor som hos de som mistet overgangsstønaden i 2001. I gruppen med alle kvinner mellom 20- 39 år er den prosentvise andelen arbeidssøkere ganske stabil i perioden 2000 til 2001. Den prosentvise andel arbeidssøkere er lavere for denne kontrollgruppen sammenlignet med gruppene som mistet overgangsstønaden. Det er trolig fordi et av kravet for å motta overgangsstønad, når yngste barnet er fylt 3 år, er å være arbeidssøker.

0 %5 % 10 %15 % 20 %25 % 30 % 35 %40 % 45 %50 %

0 %5 % 10 %15 % 20 %25 % 30 % 35 %40 % 45 % 50 %

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 %

0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % 45,0 % 50,0 %

4.5 Dagpenger

For å kunne motta dagpenger må man melde seg som arbeidssøker.

For de som mistet retten til overgangsstønad i januar 2001 ser vi at det kun er en liten

nedgang i den prosentvise andel som mottar dagpenger gjennom 2000 og 2001. Nedgangen er ikke kontinuerlig. Ut fra figur 4.5.1 ser vi at nedgangen starter før de mister stønaden. I desember 2001 er den prosentvise andel som mottar dagpenger 8%. Det er altså ikke alle arbeidssøkere som mottar dagpenger.

Figur 4.4.3 Prosentvis andel arbeidssøkere måned for måned i 2000 og 2001, for de som mistet overgangsstønaden i 2000. Kvinner.

Figur 4.4.4 Prosentvis andel arbeidssøkere måned for måned i 2000 og 2001, for alle kvinner mellom 20-39 år. Kvinner.

Figur 4.4.1 Prosentvis andel arbeidssøkere måned for måned i 2000 og 2001, for de som mistet overgangsstønaden i 2001. Kvinner.

Figur 4.4.2 Prosentvis andel arbeidssøkere måned for måned i 2000 og 2001, for gruppen med marginal tilknytting til arbeidslivet.

Kvinner.