• No results found

Videreutvikling av brukerpass og kontaktperson for barn og unge

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Videreutvikling av brukerpass og kontaktperson for barn og unge"

Copied!
5
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

291118 Eva S. Kjølstad

Avd.dir. NAV Hjelpemiddelsentral Østfold

Videreutvikling av brukerpass og kontaktperson for barn og unge

Klikk på ikonet for å legge til et bilde

NAV Hjelpemiddelsentral Østfold

(2)

Dette var ordninger som ble innført for å øke brukertilfredsheten på hjelpemiddelområdet

I enkelte tilfeller har brukere kontaktperson ved Hjelpemiddelsentralen. En slik avtale gjøres individuelt

Når det gjelder brukerpass var hensikten å styrke brukers rolle og forenkle hjelpemiddelformidlingen

Ved vår sentral har vi ikke mange brukerpass, og det er ikke noe vi aktivt markedsfører

Vi har kontaktperson for 2-3 brukere (barn, unge og voksne)

Bakgrunnen for at vi bruker brukerpass lite er at vi har en kultur hvor mange brukere ringer direkte til oss, og vi forsøker å finne en løsning sammen med bruker. Det er ikke nødvendig å ha et brukerpass for å få det til

Stortingsvedtak 151217:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ordningen med brukerpass videreutvikles og styrkes for å korte ned saksbehandlingstiden og bedre brukermedvirkningen i hjelpemiddelformidlingen. Brukerpassordningen skal være en del av tilbudet ved alle hjelpemiddelsentralene.»

Historikk

(3)

 Det sentrale Brukerutvalget i resultatområdet Hjelpemidler og tilrettelegging besluttet at omfanget av ordningene skulle kartlegges blant alle

hjelpemiddelsentralene

 Det er nå gjort, og oppsummeringen viser at alle landets sentraler har brukerpass, men ordningen praktiseres ulikt

 Det er en nedgang i antall brukere som benytter sitt brukerpass og etterspørselen etter nye

 Hjelpemiddelsentralene selv mener det kan henge sammen med at

«fordelene» ved brukerpassene er begrenset, på grunn av

anskaffelsesregelverk, prisforhandlinger og økonomiregelverk. Det er også synspunkter på at brukernes behov blir godt ivaretatt i det ordinære systemet, at ordningen ikke markedsføres like aktivt og at brukere ikke ønsker å påta seg ansvaret som ligger i det å ha brukepass

 Flere hjelpemiddelsentraler opplever at brukerpassordningen utfordrer rollen de skal ha ovenfor kommunene: brukere ønsker å «hoppe over» kommunen og sentralene forventes å løse oppgaver som er kommunenes ansvar

Det videre arbeidet med brukerpass og

kontaktperson for barn og unge

(4)

 Når det gjelder kontaktpersonordningen er det ikke alle sentraler som har det

 Østfold har praktisert det før det kom som en «ordning», både for barn, unge og voksne

 Flere sentraler svarer i kartleggingen at ordningen er vanskelig å få til å fungere godt i praksis

 Brukerne har sine nærmeste fagpersoner i kommunen, og har behov for at kommunale tjenester koordineres i kommunen

 Det pekes også på sårbarheten ved å knytte det til enkeltpersoner på sentralen

 Det kan også være vanskelig å være så tilgjengelig som bruker ønsker

Det videre arbeidet med brukerpass og

kontaktperson for barn og unge

(5)

 Det er nedsatt en gruppe sentralt som har i oppgave å planlegge, fasilitere og lede workshops

 Gruppen består av en fra FFO, en fra SAFO, samt fire fra resultatområdets styringsenhet og fagsenter

 Det skal gjennomføres workshops i Bergen, Trondheim og Oslo

 Vi er blant de fylkene som skal delta på samlingen i Oslo, 20. mars 2019

 Vi kan stille med to representanter fra vårt eget Brukerutvalg, samt en fagperson og avdelingsdirektør fra Hjelpemiddelsentralen

 Hensikten med workshops er å bidra til at Stortingets anmodningsvedtak av 151217 og nasjonale retningslinjer for brukerpass følges opp

 Hensikten er også at vi på lang sikt bidrar til at ordningene tilpasses fremtidige behov og muligheter

 Vi tar sikte på å oppnå riktig og omforent forståelse for ordningene, vilje og

motivasjon til å sette dette ut i praksis, enighet om hvordan ordningene kan føre til at brukerne får en enklere hverdag i kontakt med hjelpemiddelsentralene og innspill til hvordan ordningene bør presenteres og markedsføres

Hva skjer videre?

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER