God klasseledelse - faglig og sosial læringsstøtte i møte med elever og
elevgrupper
Inger Bergkastet 26/10 2016
MÅL:
• Få bekreftelser/bli bevisstgjort egen og skolenes gode praksis
• Påminnelse om kunnskapsgrunnlaget for arbeidet
• Konkrete tips; hvordan jobbe aktivt for å lede elevgruppen og læringen faglig og sosialt
Hver mann for seg versus kollektiv
profesjonsutvikling…..
Historikk
Undervisning Læringsmiljø
Læringsmiljø
Undervisning
Ekstremt langsiktig arbeid…………..
Hovedmål
Skape et læringsmiljø der både elever og lærere;
1. føler seg trygge
2. kan bruke tid på læring
Godt læringsmiljø
Struktur
Samarbeid mellom hjem
og skole
Vennskap og et trygt sosialt miljø Kommunikasjon
og relasjon Undervisning
Godt læringsmiljø NOVA 14/15
Struktur omsorgsfull
kontroll
Samarbeid mellom hjem og
skole skolen har relasjonsansvar
Vennskap og et trygt sosialt miljø
klassefellesskap/gyldig vi
Kommunik asjon og relasjon
vinne hjerter Undervisning
Fellesskap/fore byggende
Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
• Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner
• Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte
undervisningsfag.
• Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev
(Nordenbo mfl. 2008)
Rektorer fra hele landet har gitt ferske lærere karakterer
Hovedfunn:
• Best score i undervisningsfagene sine (4,45)
• Under middels når det
kommer til atferdshåndtering - sosial kompetanse (2,87)
112 rektorer har vurdert på en skala fra 1 til 6
• Undervisningsfag 4,45
• Læreplanforståelse 3,59
• Vurderingsarbeid 3.49
• Klasseledelse 3,36
• Klassemiljøarbeid 3,34
• Tilpasset opplæring 3,23
• Elevsamtaler 3,23
• Den generelle delen av læreplanen 3,21
• Lokalt læreplanarbeid 3,11
• Skole-hjemsamarbeid 2,98
• Utviklingssamtaler 2,98
• Atferdshåndtering-sosial kompetanse 2,87
• Analyse og oppfølging av resultater 2,85
• Spesialundervisning 2,79
• Juss 2,42
Skolelederforbundet 2016
SYSTEMATISK ARBEID GIR RESULTATER
• EN LÆRER arbeider systematisk = BRA
• LÆRERTEAMET arbeider systematisk= BEDRE
• SKOLEN arbeider systematisk= BEST
Et godt læringsmiljø
Struktur Rutiner
Regler
Samarbeid mellom hjem
og skole
Vennskap og et trygt sosialt miljø Kommunikasjon
og relasjon Undervisning
Forskning skal informere praksis
Full frihet for den enkelte lærer:
Hver enkelt lærer står fritt til å velge hvilken praksis han mener er til nytte
for elevene
Profesjonelt skjønn med metodeansvar:
Praksis velges basert på kunnskap som både er forskningsbasert og erfaringsbasert. Det reflekteres i kollegiet rundt hvordan bruk av ulike prinsipper bidrar til at elever når både faglige, sosiale og emosjonelle mål , slik
de er beskrevet i Kunnskapsløftet
Pålagt bruk av en type praksis:
Lærere beordres av arbeidsgiver til å bruke spesifikke metoder på en spesifikk måte, uten at lærerne inviteres til å reflektere rundt om
metoden er til nytte for elevene
Hvor autonome kan vi være?
Enkeltfaktorer med høy effekt på læring
(Synlig læring, Hattie 13)
• Egenvurdering
• Formativ vurdering
• Lærerens struktur og formidling av forventning
• Kognitive strategier, dialog, spørsmål, klargjøring, repetisjon, oppsummering
• Tilbakemeldinger
• Lærer-elev-relasjon
• Vise eksempler på gode prestasjoner
• En tenkemåte, ikke en oppskrift…..
• Hvilken effekt har jeg på elevenes faglige og sosiale læring?
Hjelpe eleven til å beskrive seg på en sunn måte
Elev:
”Jeg er dum… Jeg kommer aldri til å få det til…
Jeg gidder ikke…
Lærer:
-du mistet timen, du var syk -vi har ikke øvd nok
-jeg har ikke undervist på forskjellige måter…
-du/vi har ikke knekket koden ennå..
Vis at kunnskapsbroen ble for lang
Stjernedryss
Timing : Stjernedryss? Frampek?
”Billig inngangsbillett” v/STARTERE
• 2-5 minutter
• Alle skal mestre
• Sette elever i læringsmodus
• Innlede til aktivitet/mål
• Motivasjonsfremmende
• Samlende for gruppa
Gi hverandre ideer!
En «vanlig» klasse
1-5% av elevene
10-15% av elevene
80% av elevene
Lærer for alle
Alle elever må få støtte til å være den beste utgaven av seg selv
Faglige
forventninger og støtte
Sosiale
forventninger
og støtte
Læringsstøtte faglig sosialt
Ulike elever trenger ulik støtte
TID…
• 2/3 ytringer i et
klasserom kommer fra læreren
• 0,8-1,5 sek ventetid på spørsmål
• Lærer svarer ofte selv
Black og William
• Lærere stiller ofte faktaspørsmål og velger spørsmål elever kan svare riktig eller galt på innen akseptert tid
• 70% av svarene er kortere enn 5
sekunder og inneholder færre enn 3 ord
• Mange elever lar være å tenke fordi de vet svaret kommer fra andre elever
innen kort tid
Black og William
Hva kan vi gjøre?
• ”Ingen hender”, korsvar
• ”Jeg venter (tre) ti sek”
• White-board
• Totrinnsraketten
• ”Snakk med sidevennen i 30 sek”
• ”Skriv det du tenker på nå i boka di – to- tre ord”
• Alle svar inn og vi ser etter:
”Interessante feil”
• Øve på spørsmål som er åpne og krever refleksjon
Å fremme refleksjon
Liste opp svar: Hva trenger planten for å overleve? Hva trenger vi på en øde øy?
Påstand: Gullhår er en innbruddstyv! Enig eller uenig? Høna kom før egget?
Motsetninger: Hvordan kan Snehvit hjelpe stemor til å bli et bedre menneske? Hva kan vi lære av de fattigste i verden?
Gi eksempler: på et regnestykke der du må bruke minst to regningsarter, på hva et eventyr inneholder
Å fremme refleksjon
Humor: Hvorfor krymper gamle mennesker? Hvor mye matematikk kan vi finne i en dorull?
Svar til spørsmål: Svaret er kvadrat.
Hva er spørsmålet? Svaret er Ozonlalag. Svaret er 7?
Svaret er Oslo?
Reflektere/utforske: Hvorfor tror du Askeladden alltid er sist til å gå løs på oppdraget? Hva ville du gjort om du fant en mobiltelefon? Hva tror du forfatteren vil si oss?
Hvilke type spørsmål fremmer refleksjon?
Hva mener vi med…?
Kan du forklare det på en annen måte…?
Kan du komme på andre eksempler…?
Hva må vi ha med her?
Hvorfor er den god?
Hvorfor er det viktig?
Hva er forskjell på…?
Når får vi bruk for det?
Har du hørt om andre…?
Åpne oppgaver
LÆRER ELEV
” ... feedback is most powerful when it is from the
”
ELEV
”Jeg hater det...når vi f eks skal velge hvem skal arbeide sammen med i mattetimen - så vinker og roper alle på de andre for at de skal sette seg ved siden av dem. Ingen roper på meg...”
Jente 16
Den gode timen
30 sekunder SMÅPRAT/SMIL
4-7 minutter
”komme på plass”
startaktivitet Hente frem
kunnskap motivasjon
Introduksjon Hva skal vi lære
og gjøre
Læringsaktiviteter.
Lærer er tett på elevene
avklarer, oppklarer, oppsummerer,
presiserer, repeterer Teaching and learning
Oppsummering faglig/sosialt
/strukturelt avslutning
”Timer bør ligne på hverandre, forutsigbarhet øker læringsutbytte” T Nordal
VÅGE Å LYTTE TIL ELEVSTEMMEN
SØKE STRUKTURERT FEEDBACK
• Hva opplevde du var den mest nyttige delen av timen?
• Hva opplevde du var den minst nyttige delen av timen?
• Hva var det viktigste du ikke fikk svar på?
• Hva er det viktigste du tok med deg fra denne timen?
LOGG
nyttig feedback…
• Hva lærte du, fag/sosialt/struktur?
• Hva var vanskelig, fag/ sosialt/ struktur
• Hvordan lærer du best?
• Når lærer du best?
• Hva er du stolt over at du klarte?
• Hva trenger du hjelp til?
• Hva var høydepunktet?
• Et stikkord…
• Ditt nøkkelord
• Din favorittsetning i dag
• Overskrift til dagen
• Oppdrag til læreren, hva er det viktig at vi vet
Et godt læringsmiljø
Struktur Rutiner
regler
Samarbeid mellom hjem
og skole
Vennskap og et trygt sosialt miljø Kommunikasjon
og relasjon Undervisning
Foreldresamarbeid
• Viktig å huske på at ansvaret for samarbeidet ligger på skolen/læreren
• Informasjon til foreldre:
– 3-1 regelen: for hver utfordring/reglebrudd som informeres om til foreldrene må lærer presentere 2-3 tiltak skolen har valgt for å møte utfordringen – «Det er viktigere å ha relasjon enn å ha rett»
Til slutt….
– E-post: Bare til enkle beskjeder, ingen anklager eller personlige kommentarer.
– Telefon: For å sjekke ut om du har oppfattet en situasjon riktig og
eventuelt for å avtale
videre kommunikasjon.
– Personlig møte: For alvorlige saker.
Godt læringsmiljø
Struktur:
Rammer og rutiner Øvelse
Påminnelser Læringsstøttende
tilbakemeldinger
Samarbeid mellom hjem og skole:
Relasjonsansvar Tillitsbygging Empatisk inngang til
samarbeid om utfordringer
Vennskap og et trygt sosialt miljø:
Raushet for hverandre Samarbeid om læring Inkludering i og utenfor
klasserommet Kommunikasjon og relasjon:
Relasjonsansvar Empati
Varme Anerkjennelse Klok korrigering Undervisning:
Faglige mål
Sosiale og emosjonelle mål
Engasjerte elever Samarbeidslæring
Tilpasset Variert
Læringsstøttende tilbakemeldinger
Positiv og støttende kommunikasjon
• Læreren er et forbilde
• Ha bevissthet rundt kommunikasjon; verbal og nonverbal
• Læreren har muligheter til å modellere en inkluderende væremåte gjennom god
klasseledelse.
Mestring
• Hyppig ubehag ved ikke å lykkes, fører til motstand som lett kan ende i aversjon
• M.Raundalen
LÆRING
Panic Zone
Learning Zone
Comfort Zone
Source : Colvin 2009
Jeg håper dere har reflektert over egen praksis
Hva er bra i din praksis?
Hvorfor?
Hva kan bli bedre i din
praksis?
Hvordan?
……….og at dere har:
• Fått bekreftelser/blitt bevisstgjort egen og skolenes gode praksis
• Fått påminnelse om kunnskapsgrunnlaget for arbeidet
• Fått konkrete tips; hvordan jobbe aktivt for å lede elevgruppen og læringen
Kunnskapsløftet s. 12
• Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes interesse består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer.
• En autoritær, ironisk og negativ lærer kan slokke interessen for faget og skade elevens selvoppfatning.
• En god lærer kan inspirere ved oppmuntring, ved å gi opplevelser av egen mestring og ved å gi bekreftende tilbakemeldinger om vekst.
TAKK FOR MEG!
" Inkluderende læringsmiljø, faglig og sosialt ” (Bergkastet, Duesund, Westvig) Gyldendal 2015 Læreren –lagleder og veiviser”
(Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2006:
”Elevenes læringsmiljø- lærerens muligheter”
(Bergkastet, Dahl, Hansen) Universitetsforlaget 2009:
”Uro i skolen- hva gjør vi?”
(Amundsen, Bergkastet, Skjæret) Ped Lex 2010:
”Klasseledelse –varme og tydelighet”
(Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2013:
