This document is the property of Rystad Energy. The document must not be reproduced or distributed in any forms, in parts or full without permission from Rystad Energy. The information contained in this document is based on Rystad Energy’s global oil & gas database UCUBE, public information from company presentations, industry reports, and other, general research by Rystad Energy. The document is not intended to be used on a stand-alone basis but in combination with other material or in discussions. The document is subject to revisions. Rystad Energy is not responsible for actions taken based on information in this document.
This document is the property of Rystad Energy. The document must not be reproduced or distributed in any forms, in parts or full without permission from Rystad Energy. The information contained in this document is based on Rystad Energy’s global oil & gas database UCUBE, public information from company presentations, industry reports, and other, general research by Rystad Energy. The document is not intended to be used on a stand-alone basis but in combination with other material or in discussions. The document is subject to revisions. Rystad Energy is not responsible for actions taken based on information in this document.
This document is the property of Rystad Energy. The document must not be reproduced or distributed in any forms, in parts or full without permission from Rystad Energy. The information contained in this document is based on Rystad Energy’s global oil & gas database UCUBE, public information from company presentations, industry reports, and other, general research by Rystad Energy. The document is not intended to be used on a stand-alone basis but in combination with other material or in discussions. The document is subject to revisions. Rystad Energy is not responsible for actions taken based on information in this document.
Internasjonal omsetning fra norske oljeserviceselskaper
Rapport til Olje- og energidepartementet
31. Oktober 2017
Forord
Olje- og energidepartementet v/Avdeling for klima, industri og teknologi (KIT) har bedt Rystad Energy gjennomføre et studie knyttet til internasjonalisering av norsk petrorettet leverandørindustri. Hensikten er å få kartlagt størrelsen på den internasjonale omsetningen til leverandørene i 2016, samt analysere og bryte denne omsetningen ned på geografiske markeder og produkt- og tjenestesegmenter.
Tilsvarende studier har blitt gjennomført hvert annet år siden midten av 1990 tallet. Siden 2012 har Rystad Energy gjennomført denne studien årlig, og i år for sjette gang.
Et oljeserviceselskap er et selskap som leverer olje- og gassrelaterte produkter eller tjenester til oppstrøms olje- og gassindustri. Selskapet kan enten levere direkte til olje- og gasselskapene eller til andre oljeserviceselskap. Et norsk oljeserviceselskap kan enten være et norsk morselskap eller et norsk datterselskap. Med internasjonal omsetning fra norske oljeserviceselskaper regnes all internasjonal omsetning fra disse norske morselskapene og norske datterselskapene (se kap. 1.2 for detaljert definisjon av selskaper og omsetning).
Rystad Energy har i arbeidet med denne rapporten tatt utgangspunkt i vår database over norske oljeserviceselskaper. Databasen er bygd opp over flere år og inneholder over 1100 norske oljeserviceselskap som definert over. I forbindelse med dette studiet har Rystad Energy sendt ut et detaljert spørreskjema til selskapene der vi har bedt om nedbrytning av inntekter (både norske og internasjonale) per land og produkt/tjeneste. Denne undersøkelsen kombinert med analyser av årsrapporter og andre kilder har gitt oss direkte selskapsrapporterte tall som dekker 88% av den totale internasjonale omsetningen fra norske oljeserviceselskaper. 9% av den internasjonale omsetningen kommer fra selskaper som har rapportert totalomsetning til brønnøysundregisteret, men uten omsetning splittet på geografi. For disse har vi fordelt internasjonal omsetning i henhold til tidligere år. De siste 3% av den internasjonale omsetningen er estimert fra selskaper som av ulike grunner ikke har rapportert 2016 tall (enda). Her er både totalomsetning og omsetning splittet på geografi og estimert på bakgrunn av segment- og landvekst.
Forord 2
Innholdsfortegnelse 3
Figurliste 4
Sammendrag 5
1. Innledning 10
1.1 Definisjon av oljeserviceselskap 10 1.2 Definisjon av norsk oljeserviceselskap 11 1.3 Definisjon av segmenter og kategorier 13 1.4 Segmentenes plassering i verdikjeden 13
1.5 Datakilder og metodikk 14
1.6 Geografisk inndeling 15
2. Markedstrender 16
2.1 Globale innkjøp falt 20% i 2016 16
2.2 Midt-Østen eneste uberørte offshore-region 17 2.3 Varslede oppsigelser i Norge har nådd 39 600 18 2.4 100 nye rigger ligger klare på verft 19 2.5 Dollaren har styrket seg ytterligere 5% i 2016 20
3. Total omsetning 21
3.1 Internasjonal omsetning med kraftig nedgang 21 3.2 De 20 største selskapene har 74% 23 3.3 De 20 største selskapene har lavere eksportandel 24 4. Viktige geografiske markeder 25
4.1 Vest-Europa har passert Øst-Asia og er nå størst 25 4.2 Vest-Europa, Øst-Asia og Sør-Amerika drevet av få land 26 4.3 Storbritannia befestet sin posisjon 27
4.4 CASE Sør-Korea 28
5. Viktige segmenter 29
5.1 Subsea utstyr og -installasjon nå det største segmentet 29 5.2 De tre største undersgmentene står for 31% 30 5.3 Ulike markeder er viktige for de store segmentene 31
5.4 CASE Relativ segmentvekst 32
5.5 CASE Fornybar energi 33
6. De ledende aktørene 36
6.1 Borepakkeleverandørene med svekket posisjon 36
6.2 Sør-Korea faller betydelig 37
7. Framtidsutsikter 38
7.1 Lavere forventing til oljeprisen 38 7.2 35% av produksjonen i 2030 vil komme fra funn 39 7.3 Onshore har vokst mest de siste 10 år 40 7.4 Globale E&P-innkjøp er forventet å øke marginalt 41 7.5 Ordrebøkene kraftig svekket i 2016 42
Appendiks 43
Appendiks 1: Oljeservicesegmenter 44
Appendiks 2: Typisk omsetningsstruktur 49
Appendiks 3: Analysemetodikk 51
Appendiks 4: Spørreskjema 53
Appendiks 5: Forskjeller mellom datasett 55
Innholdsfortegnelse
Figur 0.1: Total omsetning fra norske leverandører 8 Figur 0.2: Total internasjonal omsetning 9 Figur 1.1: Illustrasjon selskap og marked 10 Figur 1.2: Internasjonal omsetning - definisjonstre 11 Figur 1.3: Oljeservicesegmentenes plassering i verdikjeden 13
Figur 1.4: Kontinent 15
Figur 1.5: Regioner 15
Figur 2.1: Globale innkjøp offshore av oljeselskaper per segm 16 Figur 2.2: Globale innkjøp offshore av oljeselskaper per kont 17 Figur 2.3: Varsler om oppsigelser per segment 18 Figur 2.4: Varsler om oppsigelser over tid 18 Figur 2.5: Nybygg og skraping av jackups og flytende bore 19 Figur 2.6: Tilbud og etterspørsel for flytende boreenheter 19
Figur 2.7: NOK per USD 20
Figur 2.8: NOV Norges totale omsetning 20 Figur 3.1: Total omsetning fra norske leverandører stolpe 21 Figur 3.2: Total omsetning fra norske leverandører linje 22 Figur 3.3: Internasjonal omsetning per selskapsstørrelse 23 Figur 3.4: Internasjonal omsetning per selskapskategori 23 Figur 3.5: Segmentfordeling for ulike selskapsgrupper 24 Figur 3.6: Leveransemodell for ulike selskapsgrupper 24
Figur 4.1: Internasjonal omsetning, rangert etter region 25 Figur 4.2: Internasjonal omsetning, rangert etter region 2 26 Figur 4.3: Internasjonal omsetning, 30 største land 27
Figur 4.4: Omsetning i Sør-Korea 28
Figur 4.5: Historiske/planlagte riggleveranser per år fra Sør- 28
Figur 5.1: Internasjonal omsetning per segment 29 Figur 5.2: Internasjonal omsetning per undersegment 30 Figur 5.3: Viktigste segmenter med viktigste land 31 Figur 5.4: Årlig endring i omsetning for norsk oljeservice 32 Figur 5.5: Internasjonal omsetning for norsk oljeservice 33 Figur 5.6: Internasjonal omsetning gruppert etter fornybar 34 Figur 5.7: Havyard Gruppens leveranser av skip, per industr 35 Figur 5.8: Vindmølle-SOV levert til ESVAGT 35
Figur 6.1: Internasjonal omsetning for topp 20 grupper 36 Figur 6.2: Internasjonal omsetning, topp 20, per land og s 37 Figur 7.1: Tilbud og etterspørsel av olje 38 Figur 7.2: Forventninger til oljeprisen 38 Figur 7.3: Global produksjon av olje og gass per kontinent 39 Figur 7.4: Global produksjon av olje og gass per type felt 39 Figur 7.5: Global produksjon av olje og gass per onshore/ 40 Figur 7.6: Global offshore produksjon per vanndybde 40 Figur 7.7: Globale E&P-innkjøp for onshore og offshore 41 Figur 7.8: Globale E&P-innkjøp per kontinent 41
Figur 7.9: Netto ordreinngang 42
Figur 7.10: Total ordrebok ved årsslutt, utvalgte selskap 42
Figur 7.11: Omsetning påfølgende år 42
Figur A.1: Leveransemodeller 49
Figur A.2: Flyt av varer og tjenester over verdikjeden 50 Figur A.3: Omsetning i 2016 per datakilde 51
Figurliste
Historisk fall i internasjonal omsetning i 2016
Den internasjonale omsetningen til norske oljeserviceselskaper i 2016 var 132 milliarder NOK. Totalomsetningen for norske oljeserviceselskaper endte på 378 milliarder NOK, som gir en internasjonal andel på 35 %.
2016 ble året der norske serviceselskaper med internasjonal omsetning for alvor måtte ta innover seg effektene av kostnadskutt og aktivitetsnedgang i olje- og gassbransjen. Den internasjonale omsetningen falt med 31 % fra 2015 til 2016, som er det største fallet noen sinne for internasjonal omsetning.
Omsetningen i det norske markedet falt med 15 %.
Statistikken for 2016 er basert på Rystad Energys database med over 1100 oljeserviceselskap. Av disse har 315 internasjonal omsetning som definert i denne rapporten.
Fallende ordrebøker og prisnedgang preget 2016
I 2016 ble internasjonal omsetning tydelig preget av kostnadskutt og aktivitetsnedgang. Mens omsetningen i 2015 i stor grad ble reddet av fulle ordrebøker, høye dagrater i gamle kontrakter og svekkelse av den norske kronen mot dollaren, fikk 2016- omsetningen ikke hjelp av disse effektene. Dette førte til 31 % fall i den internasjonale omsetningen fra 2015 til 2016. De to viktigste bidragene til den kraftige nedgangen var:
• Svært lav ordreinngang i 2015 - Mange utstyrsleverandører, spesielt i borepakkesegmentet, hadde svært lav ordreinngang i 2015, og både 2015 og 2016 var preget av kanselleringer og reforhandlinger
• Kraftig nedgang i realiserte rater for rigger og fartøy – I 2015 var ratene i mange kontrakter for leie av rigg og fartøy inngått før oljeprisfallet. I 2016 var denne effekten mindre, og de realiserte ratene mye lavere.
Vest-Europa og Storbritannia fortsatt på topp
I likhet med i fjor er Vest-Europa den største internasjonale regionen målt i omsetning. Storbritannia er største bidragsyteren i denne regionen, og omsetter for mer enn de øvrige regionene alene. Selv om Vest-Europa fortsatt er størst, faller regionen betydelig (-30%). En region som relativt sett har blitt mye viktigere det siste året er Vest-Afrika, som til tross for et fall (- 5%), faller mye mindre enn de andre store regionene, og klatrer opp på andre plass. I Vest-Afrika har norske oljeservicebedrifter klart seg godt som følge av leveranser til flere store subsea- prosjekter. Sør-Amerika, anført av Brasil, er den tredje største regionen og faller omtrent -32 %. Videre følger regionene Nord- Amerika (-24.5%) og Sørøst-Asia (-19 %). Øst-Asia, med Sør- Korea i spissen, faller dramatisk (-64%) og utgjør nå den sjette største regionen.
I 2016 var Storbritannia, Brasil og USA de tre viktigste landene for norske leverandører. Omsetningen fra disse tre landene endte på henholdsvis 25, 19 og 11 milliarder NOK.
Andre viktige land er Angola (9 mrd.), Sør-Korea (9), Singapore (7), Australia (5), Canada(4), Malaysia (4) og Nigeria (3).
Subsea nå det viktigste segmentet tross sterk nedgang Til tross for et fall på 24% ble subsea utstyr og –installasjoner det største produktsegmentet i 2016 med en markedsandel på 23%. Omsetningen, som endte på 30 milliarder NOK i 2016 (ned fra ca. 40 milliarder i 2015) ble drevet av viktige geografiske markeder som Angola, Brasil, USA, og Storbritannia, hvor Aker Solutions, FMC og DOF er viktige bidragsytere.
Segmentet topside og prosessutstyr, som de seneste årene har vært det klart største og viktigste produktsegmentet, opplevde i 2016 et fall i omsetning på 52 %, fra 59 milliarder NOK i 2015 til over 28 milliarder NOK i 2016. Markedandelen falt på samme tid fra 30 % i 2015, til 21 % i 2016.
Sammendrag (1/5)
132 mrd. i internasjonal omsetning – kraftig fall på 31 % fra 2015
Kilde: Rystad Energy
De 20 største aktørene er ulikt rammet av nedgangen
Blant de 20 største leverandørene har det tidligere vært to store selskaper som har vært spesielt sterkt eksponert mot de asiatiske verftene: NOV og MHWirth. Disse har blitt sterkt rammet av aktivitetsnedgangen på riggverftene i 2016, og er med på å trekke omsetningen fra de 20 største aktørene ned. NOV opplever det tyngste fallet blant de 20 største (-75 %). I tillegg var 2016 et hardt år for flere rigg- og shippingselskaper, med flere skip og rigger uten kontrakter. Flertallet av topp 20-selskapene opplevde en nedgang i 2016, men ikke alle faller like mye. Et selskap som Aker Solutions har for eksempel klart seg med en nedgang på 10
%. Noen få topp 20-selskaper har dessuten klart å oppnå en positiv utvikling, for eksempel økte ABB sin omsetning med 15 %.
Fortsatt krevende for norske leverandører i 2017 og 2018 Den krevende situasjonen for norsk leverandørindustri utenfor Norge forventes å fortsette i 2017 og 2018. Ordreinngangen i 2016 var svært lav, ned hele 75 % sammenliknet med 2015, og dette forventes å gi effekt på omsetningen i 2017 og 2018. I tillegg forventes de globale innkjøpene til offshore olje- og gassindustri å falle de neste to årene, og det vil fortsette å være en krevende markedssituasjon for selskaper i alle segmenter de neste to årene. Etter 2018 forventes det imidlertid at nedgangen i de globale innkjøpene vil snu, og markedet igjen vil vokse frem mot 2020. Dette vil skape nye muligheter for norsk leverandørindustri i utlandet.
Sammendrag (2/5)
132 mrd. i internasjonal omsetning – kraftig fall på 31 % fra 2015
Kilde: Rystad Energy
Sammendrag (3/5)
Norske serviceselskaper med leveranser innenfor mange segmenter på alle kontinenter
Kilde: Rystad Energy
147 160
183 169
196 192
132 210
245 283
320 316
289
246
282 351
388 357
405 467
520 512
481
378
0 100 200 300 400 500 600
1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016
Norge Internasjonalt
Sammendrag (4/5)
Kraftig nedgang i internasjonal omsetning (-31 %). Hjemmemarkedet med mindre fall (-15 %)
Figur 0.1: Total omsetning fra norske leverandører, Norge vs. internasjonalt*
NOK milliarder
* Internasjonal omsetning fra Seadrill og Archer er tatt ut av datasettet for 2014 (norsk omsetning fra datterselskap med forretningsadresse i Norge er inkludert i omsetningen for Norge). Vekst er beregnet for sammenlignbare datasett (samme base med selskaper). Inntekt for samtlige norske oljeserviceselskap, både med og uten internasjonal omsetning, er inkludert. Se Appendiks 5 for forklaring av forskjeller mellom årets og fjorårets rapport. Kilde: Rystad Energy
201
*
147 160
183
169 196
192
132
0 25 50 75 100 125 150 175 200 225
1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016
Internasjonalt
Sammendrag (5/5)
Kraftig nedgang i internasjonal omsetning (-31 %)
Figur 0.2: Total internasjonal* omsetning fra norske leverandører NOK milliarder
* Internasjonal omsetning fra Seadrill og Archer er tatt ut av datasettet for 2014 (norsk omsetning fra datterselskap med forretningsadresse i Norge er inkludert i omsetningen for Norge). Vekst er beregnet for sammenlignbare datasett (samme base med selskaper). Inntekt for samtlige norske oljeserviceselskap, både med og uten internasjonal omsetning, er inkludert. Se Appendiks 5 for forklaring av forskjeller mellom årets og fjorårets rapport. Kilde: Rystad Energy
201
*
*Dette gjelder bl.a. leverandører av hotell, kontortjenester, reiser (offshore helikopter-transport er inkludert), telekom, eiendom, events, veitransport, drivstoff, strøm og andre råvarer.
Kilde: Rystad Energy
I dette kapittelet defineres hvilke selskaper og markeder som dekkes. Figur 1.1 er en illustrasjon av dette. Det skilles mellom norsk og internasjonal olje- og gassvirksomhet, mellom oljeserviceselskaper og andre leverandører og mellom salg direkte til olje- og gasselskaper og salg som underleverandør.
Hva er et oljeserviceselskap?
Et oljeserviceselskap defineres som et selskap som leverer olje- og gassrelaterte produkter eller tjenester til oppstrøms olje- og gassindustri. Selskapet kan enten levere direkte til olje- og gass- selskapene eller til andre oljeserviceselskap. Andre leverandører som ikke leverer olje- og gassrelaterte produkter og tjenester, inngår ikke blant oljeserviceselskapene*.
Hvilke selskaper er med og hvorfor?
Selskapene tatt med i denne undersøkelsen er basert på Rystad Energy’s database over oljeserviceselskap aktive på norsk kontinentalsokkel (NCS), i figur 1.1 kalt «norske oljeserviceselskaper». Databasen er bygd opp over flere år, og inneholder over 1100 norske oljeserviceselskap (samlet i 840 grupper). Basert på funn i denne rapporten og tidligere analyser antas omtrent 315 (260 grupper) av disse å ha omsetning i utlandet.
Hva menes med norsk omsetning til norske oljeservice- selskap?
Med norsk omsetning til norske oljeserviceselskap menes det totale salget av olje- og gassrelaterte produkter og tjenester fra norske oljeserviceselskaper til oppstrøms olje- og gassindustri i Norge. Det vil si summen av det som leveres direkte til olje- og gasselskaper i Norge (A i figur 1.1) og det som leveres til andre oljeserviceselskaper i Norge (B i figur 1.1). Dette refereres til i figuren som «Norsk omsetning».
Hva menes med internasjonal omsetning til norske oljeserviceselskap?
Med internasjonal omsetning til norske oljeserviceselskap menes det totale salget av olje- og gassrelaterte produkter og tjenester fra norske oljeserviceselskaper mot oppstrøms olje- og gassindustri internasjonalt. Det vil si summen av det som leveres direkte til olje- og gasselskaper internasjonalt (C i figur 1.1) og det som leveres til andre oljeserviceselskaper internasjonalt (D i figur 1.1).
Dette refereres til i figuren som «Internasjonal omsetning». I denne omsetningen inkluderer vi også salg gjennom eventuelle datterselskaper i utlandet.
1.1 Innledning
Definisjon av oljeserviceselskap og norsk og internasjonal omsetning
Figur 1.1: Illustrasjon selskap og marked
Oppstrøm Olje- og gass- selskaper
Inter- nasjonalt
Oppstrøm Olje- og gass- selskaper
Norsk sokkel Norske
oljeservice- selskaper
Andre leverandører,
norske Andre
leverandører, internasjonale Internasjonale
oljeservice- selskaper
Norsk olje- og gassvirksomhet Internasjonal olje- og
gassvirksomhet
Norsk omsetning Internasjonal
omsetning
AB DC
1.2 Innledning
Definisjon av norsk oljeserviceselskap og ulike former for internasjonal omsetning
*Denne omsetningen utgjør en del av Offshore-markedet i Norge, men vil ikke bli inkludert eller behandlet i denne rapporten. Dette er omsetning som kommer fra direkte import, altså utenom norsketablerte (datter)selskaper. Tall for Norge reflekterer altså ikke det totale Offshore-markedet i Norge, men de norske oljeserviceselskapenes (som definert i 1.1) andel av dette. Kilde: Rystad Energy
Figur 1.2: Internasjonal omsetning - definisjonstre Norsk omsetning fra norske oljeserviceselskaper
Internasjonal omsetning fra norske oljeserviceselskaper
Omsetning på NCS fra internasjonalt selskap, virksomhet utenfor Norge*
Hva er et norsk oljeserviceselskap?
Et norsk oljeserviceselskap kan enten være et norsk morselskap eller et norsk datterselskap som figur 1.2 viser:
• Som norsk morselskap regnes et selskap som har hovedkontor i Norge og/eller mer enn 50% av eierne er norske
• Som norsk datterselskap regnes et selskap med norsk forretningsadresse og/eller at morselskapet er norsk Ulike former for internasjonal omsetning
Internasjonal omsetning kan komme fra flere kilder som figur 1.2 viser. Følgende typer omsetning er inkludert i «Internasjonal omsetning fra norske oljeserviceselskaper»:
Fra norsk morselskap:
• Direkte eller via datterselskap i Norge: Eksport (1)
• Datterselskap i utlandet (organisk): Salg fra datter i utlandet (2)
• Datterselskap i utlandet (uorganisk): Salg fra datter i utlandet (3)
Fra utenlandsk morselskap:
• Datterselskap i Norge: Eksport(4)
Merk at vi har valgt å inkludere (3) – salg fra uorganisk tilegnet datterselskap i utlandet, til tross for at disse ikke har en direkte norsk opprinnelse. Årsaken til dette er at de styres fra et morselskap i Norge og at denne omsetningen ofte vil inngå i det norske konsoliderte regnskapet. Utenlandske morselskapers virksomhet utenfor Norge blir ikke inkludert.
Omsetning internasjonalt fra internasjonalt selskap
Øglænd System har kontorer i over ti land, og åpnet Singapore- kontoret så tidlig som i 1999 Aker Solutions
har flere datterselskap i Norge, både fra organisk og uorganisk vekst
I 2007 kjøpte PGS opp skotske MTEM Limited for å ekspandere i segmentet for elektro- magnetisme
FMC (Houston) har datterselskap i Norge som igjen eksporterer globalt
Hyundai Heavy Industries leverer plattformdekk til Norge fra Sør- Korea
Norsk morselskap
Utenlandsk morselskap
Datterselskap i Norge
Datterselskap i utlandet (organisk)
Datterselskap i utlandet (uorganisk)
Datterselskap i Norge
NCS Int. NCS Int. NCS Int. NCS Int. NCS* Int.
Eksport (1)
Salg fra datter i utlandet
(2)
Salg fra datter i utlandet
(3) Eksport
(4) Norsk
datterselskap
* E: Engineering, PCI: Procurement, Construction & Installation, G&G: Geologi og Geofysikk. Kilde: Rystad Energy
Segmenter
Rystad Energy deler inn markedet for oljeservice i 11 segmenter på øverste nivå («hovedsegmenter»). Disse 11 segmentene deles videre inn i 52 segmenter på nivå 2, og 151 på nivå 3. I denne rapporten vises resultater hovedsakelig aggregert på nivå 1, og disse er:
• Vedlikeholdstjenester
• Operasjonelle og profesjonelle tjenester
• Ingeniørtjenester (E*)
• Innkjøp, konstruksjon og installasjon (PCI*)
• Topside- og prosessutstyr
• Brønntjenester
• Boreutstyr og boremateriell
• Rigg og boretjenester
• Subsea-utstyr og installasjon
• Transport og logistikk
• Seismikk og G&G*
Se Appendiks 1 for komplett oversikt over segmentene på nivå 2 og 3. Merk at flere av flere segmentene omfatter både varer/utstyr og tjenester, og det er som regel ikke et naturlig skille mellom rene utstyrs- eller tjenesteleveranser. I denne rapporten menes det både utstyr og tjenester når det refseres til «leveranser» e.l.
Kategorier
Rystad Energy har også fordelt den internasjonale omsetningen på ulike selskapskategorier:
• Rigg- og skipseiere: Borerigger, flytende produksjonsenheter (FPSO), boligrigger, offshore fartøy; forsyningsfartøy (PSV), ankerhåndteringsfartøy (AHTS), subsea installasjonsskip og andre skip benyttet mot oljeselskaper (ikke transport av råvarer)
• Verft: Leverer plattformdekk, moduler, stålunderstell og fartøy tiltenkt oppstrøms-aktivitet som over.
• Offshore og maritime utstyrs- og tjenesteleverandører: De største basert på internasjonal omsetning.
• Øvrige selskaper: Mindre oljeservice selskap ikke inkludert over
Segmentenes plassering i verdikjeden
Figur 1.3 på neste side viser hvordan oljeservicesegmentene er plassert i verdikjeden. Segmentenes plassering i verdikjeden er viktig for å forstå hva slags selskaper som opererer i ulike land og områder avhengig av blant annet hvor modne markedene er.
I en letefase vil man finne selskaper innenfor Seismikk og G&G, Rigg og boretjenester og Brønntjenester. I tillegg vil selskaper innenfor Transport og logistikk være tilstede for å støtte opp om disse aktivitetene. I leteområder med lite produksjon vil man hovedsakelig finne disse segmentene. Ved funn kommer de stor kapitalkrevende segmentene inn: Innkjøp, konstruksjon og installasjon av platformer, Topside- og prosessutstyr som for eksempel roterende utstyr og kompressorer og Subsea-utstyr og installasjon. I forkant av dette finner man mange selskaper som leverer Ingeniørtjenester til prosjektering og utvikling.
Når et felt er i drift er segmentene Boreutstyr og boremateriell som borestreng og borekaks, Vedlikeholdstjenester som vedlikehold av kontrollsystemer og Operasjonelle og profesjonelle tjenester som overflatebehandling meget sentrale.
Selskapene som tilbyr sine produkter og tjenester i en letefase blir som regel brukt videre gjennom hele verdikjeden: Boring av produksjons- eller injeksjonsbrønner, logging og seismiske tjenester for å kartlegge reservoaret er eksempler på aktiviteter som ofte foregår over hele feltets levetid.
Ved behov for modifikasjoner og eventuelle tie-ins (subsea-felt som ikke bygges ut med egen infrastruktur over havoverflaten) vil igjen selskaper i de kapitalkrevende segmentene brukes, men prosjektene er normalt av betraktelig mindre størrelse sammenlignet med den initielle utbyggningen.
1.3 Innledning
Definisjon av segmenter og kategorier
Figur 1.3: Oljeservicessegmentenes plassering i verdikjeden
*PUD: Plan for Utbygging og Drift; **Engineering, Procurement, Construction and Installation-kontraktør: Hovedkontrakt med oljeselskap med ansvar for innkjøp (P) av underleverandører Kilde: Rystad Energy
Funn PUD* Første
olje Mod. Subsea
mod.
Reservoar og leting Feltutvikling Drift
Direkte- og underleverandører i flere ledd Oljeselskap og oljeservice-selskap Vedlikeholdstjenester
Operasjonelle og profesjonelle tjenester Boreutstyr og boremateriell Subsea-utstyr
og installasjon Topside- og prosessutstyr Innkjøp, konstruksjon
og installasjon Brønn-
tjenester Rigg og bore-
tjenester Seismikk
og G&G
Ingeniør tjenester
Direkte-leverandører (skipseiere og software/kunnskapshus) til oljeselskap Direkte-leverandører (skipseiere og baser) til oljeselskap og riggeiere Transport og logistikk
Direkte-leverandører til oljeselskap
Direkte- og underleverandører til olje- og oljeservice-selskap
Direkte- og underleverandører til olje- og oljeservice-selskap
Leveransemodell og hovedkunder Eksempler
Hovedsakelig underleverandører (i flere ledd) til oljeservice-selskap (EPC[I]- kontraktør**)
Direkte-leverandører til oljeselskap
Direkte- og underleverandører til olje- og oljeservice-selskap
Direkte- og underleverandører til olje- og oljeservice-selskap
1.4 Innledning
Segmentenes plassering i verdikjeden
Direkte- og underleverandører i flere ledd Oljeselskap og oljeservice-selskap
I forbindelse med utarbeidelsen av denne rapporten er det blitt sendt ut et spørreskjema (se Appendiks 4) for å hjelpe til med kartleggingen av omsetningen til norske oljeserviceselskaper.
Selskapene er blitt bedt om å fylle ut en omsetningsmatrise, der de fordeler omsetningen for 2016 på segmenter og land. I tillegg er selskapene blitt bedt om å fylle ut selskapsinformasjon vedrørende datterselskaper, selskapskategori, kundetype og leveransekilde.
Bedrifter med i undersøkelsen
Undersøkelsen er sendt ut til over 1100 selskaper i Rystad Energys database over aktive oljeserviceselskap i Norge. Basert på tidligere analyser regner vi med at rundt 315 av disse har omsetning i utlandet. I arbeidet med datainnhenting er det fokusert på å få svar fra de største selskapene og de selskapene der det på forhånd var kjent og/eller antatt at deler av omsetningen kom fra utlandet.
Innhenting av data og metodikk for estimering
Den internasjonale omsetningen for selskapene er dekket ved hjelp av spørreskjemaer, årsrapporter, telefonintervjuer og andre kilder og analyseverktøy. 88% av den estimerte internasjonale omsetningen er rapportert direkte av selskapene, og 9% stammer fra selskap der individuelle analyser er gjort for å estimere andelen internasjonal omsetning. Rapporterte inntekter for 2016 mangler for ca. 3% av den internasjonale omsetningen for norske oljeserviceselskap (basert på de aktuelle selskapenes andel av 2015-omsetning), og denne estimeres basert på veksten i segmentene selskapene er aktive i. Se Appendiks 3 – Analysemetodikk for ytterligere detaljer. Alle selskapene i databasen har fått inntekten sin delt ned på land per segment:
68% av den internasjonale omsetningen er gitt direkte ned på land-nivå per selskap (rapportert av selskapene), mens de resterende 32% er fordelt på land av Rystad Energy (andelen utenfor Norge er gitt/estimert via andre kilder, men landsplitt gjort av Rystad Energy).
Årsrapporter
I de tilfellene selskapene ikke har svart på undersøkelsen, brukes selskapenes årsrapporter for å få et tilnærmet komplett bilde. Ulike selskaper opererer med ulik detaljnivå på både oljeservice- segmenter og land. Norske selskaper skiller som regel ut Norge, men grupperer gjerne andre land i større regioner. Segmenter gis som regel ikke sammen med geografisk fordeling, men hver for seg. Ved bruk av hjemmesider, presentasjoner og andre verktøy, for eksempel kontrakts-oversikt til verft er det mulig å gi et godt estimat på fordelingen av omsetning på både land og segmenter.
Andre kilder
Kvartalsrapporter, investorpresentasjoner og andre offentlig tilgjengelig dokumenter fra selskapene er også blitt tatt i bruk for å komplettere datasettet ytterligere. I tillegg er det blitt brukt sporingsverktøy for skip og rigger i kombinasjon med dagrater for å estimere omsetningen for enkelte rederier og riggselskap. Disse kildene brukes i kombinasjon med årsrapporter og/eller intervjuer av ansatte i selskapet.
Rystad Energy UCube
UCube er en komplett database over alle olje- og gassfelt i verden.
Databasen inkluderer reserver, produksjonsprofiler, økonomi, eierskap og andre viktige parametere for alle olje- og gassfelt.
Totalt har UCube 79.000 felt og lisenser, for 3.300 selskap og tidslinjen går fra 1900 til 2100. UCube brukes i hovedsak som kilde i kapittel 2 og 7, og ikke i beregningen av internasjonal omsetning.
Rystad Energy DCube
DCube er en komplett database med oljeselskapers forbruk per segment og baserer seg på UCube. Oljeselskapenes innkjøp utgjør en del av totalmarkedet for oljeserviceselskapene, men inneholder ikke kjøp mellom oljeserviceselskapene. DCube brukes i hovedsak som kilde i kapittel 2 og 7, og ikke i beregningen av internasjonal omsetning.
1.5 Innledning
Datakilder og metodikk
Kilde: Rystad Energy
Figur 1.4: Kontinent
1.6 Innledning Geografisk inndeling
Kilde: Rystad Energy
Figur 1.5: Regioner
Sørøst-Asia Vest-Afrika
Sør- og Øst- Afrika Nord-Afrika
Russland
Sør- Asia
Øst- Asia Midtøsten
Sør-Europa Vest- Europa
Sør-Amerika Nord-
Amerika
Sentral- Asia
Mellom- Amerika
Øst- Europa
Australia Australia Afrika
Russland
Asia
Sør-Amerika Nord-
Amerika
Europa
Midtøsten Selskapene som er inkludert i denne rapporten har fått sin inntekt
fordelt per land. I noen tilfeller gjør selskapene en gruppering av land i regioner, for eksempel «Sørøst-Asia» i sine egne rapporteringer. I disse tilfellene har Rystad Energy fordelt disse per land ved hjelp av ulike kilder og fordelingsnøkler (se Appendiks 3).
I denne rapporten vil resultatene bli presentert både per land, region og kontinent.
Kontinenter og regioner
Rystad Energy opererer med egne definisjoner på geografiske områder for å bedre kunne beskrive petroleumsnæringen, se figur 1.4 og figur 1.5 for oppdeling av de geografiske områdene.
Hvor tilegnes inntekten?
Inntekt fra produkter og tjenester tilegnes til landet der innkjøpet (produkter) eller aktiviteten (tjenester) foregår.
Ved salg av produkter tilegnes inntekten til det landet kunden befinner seg i, og hvor produktet leveres. For eksempel vil utstyr til en ny rigg som bygges som regel bli solgt til verftet den bygges på, og inntekten vil således bli tilegnet landet der verftet ligger (snarere enn riggeiers eller oljeselskapets lokasjon). Dette er årsaken til at land uten høy oppstrøms-aktivitet som Sør-Korea og Singapore kommer høyt opp på listen for internasjonal omsetning.
Et annet eksempel vil være en underleverandør som selger produkter til en annen leverandør i Norge. Dette vil regnes som norsk omsetning, uavhengig av om produktet senere inngår i et eksportprodukt. Slik unngås dobbelt-telling av internasjonal omsetning. Det er i slike tilfeller kun det direkte eksportleddet som regnes som internasjonal omsetning.
Ved salg av tjenester tilegnes inntekten til landet der aktiviteten gjennomføres. For eksempel vil inntekter fra riggutleie til et oljeselskap bli allokert til landet der riggen har operert snarere enn til oljeselskapets hovedkontor. Se Appendiks 2 for detaljer.
Figur 2.1: Globale innkjøp offshore av oljeselskaper per segment Milliarder USD (endring fra året før markert i antall milliarder USD) Nedgang i alle produktsegmenter fra 2015 til 2016
De totale globale innkjøpene foretatt av oljeselskapene av varer og tjenester til offshore utvinning av olje og gass er vist i figur 2.1*.
I 2001 var de globale innkjøpene på 82 milliarder USD. I 2014 hadde dette tallet steget til 366 milliarder USD, som tilsvarer en årlig vekst på 12 %. I 2015 falt de globale innkjøpene til offshore oljevirksomhet med over 16 % (60 milliarder USD), og markerte med det en dramatisk avslutning på en nesten 15 år lang vekstperiode. I 2016 fortsatte nedgangen ytterligere med et fall på 20 % (61 milliarder USD) sammelignet med 2015.
Alle produktsegmenter hadde i 2016 en nedgang på minst 10 %.
Seismikk, transport og logistikk, rigg og boretjenester, boreutstyr og boretjenester, brønntjenester, og ingeniørtjenester opplevede spesiell stor nedgang, alle med fall på over 20 % sammelignet med 2015. Rigg og boretjenester er fortsatt det største offshore- segmentet, til tross for det største fallet blant samtlige segmenter.
Dette segmentet falt med 28 %, fra 49 milliarder USD i 2015 til 35 milliarder USD i 2016, som et resultat av redusert boreaktivitet og stor nedgang i dagrater i 2015 og 2016. Redusert utbyggingsaktivitet gjorde også at operasjonelle og profesjonelle tjenester overtok for subsea- utstyr og installasjon som det nest største produktsegmentet offshore i 2016.
Den sterke nedgangen i oljeselskapenes innkjøp i 2015 og 2016 hadde hovedsakelig to årsaker:
1. Tidlig i 2014 varslet flere oljeselskap kostnadskutt og reduserte investeringsbudsjetter som følge av flere år med fallende marginer. Oljeprisen hadde vært relativt stabil, men industrien hadde opplevd kraftig kostnadsøkning.
2. På sensommeren 2014 startet oljeprisfallet som ytterligere dempet oljeselskapenes investeringsvilje. Denne effekten fortsatte gjennom 2015 og 2016, og vil gi utslag også på innkjøpene i 2017. (Se også kap. 7 for framtidsutsikter.)
2.1 Markedstrender
Globale innkjøp falt 20 % i 2016, ytterligere ned fra fallet på 16 % i 2015
Kilde: Rystad Energy Dcube
* Merk at tallene for globale innkjøp skiller seg fra omsetningstallene i denne rapporten, fordi de ikke inkluderer kjøp mellom leverandørselskapene. Tallene gir allikevel en god indikasjon på totalutviklingen i markedet.
16
+3 +1 -2 -4 -3 +3 +2 +1 -4 -6 +6 +2 +6 -6
-7 +3 +3 +5
-2 -5 +8 +3 +1
-9 -14 +3
+2 -1 -5
-4 +2
+3 +0 -4
-4 +8
+5 +6
-11
-6 +4
+1 -2
-6
-3 +4
+3 +2
-4
-5 +3
+2 +2
-5
-4
82 83 91 102 131
168 201
244 248 249 272
318 348
366
306
245
0 50 100 150 200 250 300 350 400
2001 2004 2007 2010 2013 2016
Vedlikeholdstjenester
Operasjonelle og profesjonelle tjenester Ingeniørtjenester
Innkjøp, konstruksjon og installasjon Brønntjenester
Boreutstyr og boremateriell Rigg og boretjenester Topside og prosessutstyr Subsea-utstyr og installasjon Transport og logistikk
Seismikk og G&G
-16%
-20%
Figur 2.2: Globale innkjøp offshore av oljeselskaper per kontinent Milliarder USD (endring fra året før markert i antall milliarder USD)
+2 +4 +4 -1 -7 +10 +5 -0 -10
-12 +2 +0 +1
-1 -0 +2 +5 +7
-9 -9 +6
+0 -4 -7
-4 +13
+5 +11
-12
-15 +9
+10 +1
-18
-15
82 83 91 102 131
168 201
244 248 249 272
318 348
366
306
245
0 50 100 150 200 250 300 350 400
2001 2004 2007 2010 2013 2016
Russland Europa Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Midt-Østen Asia Australia
2.2 Markedstrender
Midt-Østen eneste uberørte offshore-region av nedgangen i 2016
Kilde: Rystad Energy DCube
17
Asia nå den største offshore-regionen
Asia var i 2016 det største offshore-markedet, og tok dermed over plassen fra Europa, som har vært det største offshore-markedet de fem foregående årene. Asia (45 milliarder USD), Europa (43 milliarder USD), og Afrika (42 milliarder USD) var i 2016 de tre kontinentene der oljeselskapene gjorde de største innkjøpene til offshore olje- og gassvirksomhet.
Mens effektene av finanskrisen først og fremst ble synlige i Europa og Nord-Amerika i 2009 og 2010, har oljeprisfallet og oljeselskapenes investeringskutt denne gangen rammet alle regioner. Australia (-35%), Nord-Amerika (-29%), Europa (-25%), og Asia (-21%) var de hardest rammede, mens Afrika, og Sør- Amerika hadde en nedgang på henholdsvis 18% og 9%. Midt- Østen stabiliserte seg i 2016 med et fall på omtrent 0%. Tross et fall på 35% i Australia tilsvarer det i absolutte tall under halvparten av fallet i Nord-Amerika og Europa, da offshore-markedet i Australia er betydelig mindre.
Det totale offshore-markedet har fra 2014 til 2016 gjennomsnittlig falt 18% årlig, sterkt drevet av nedgang i Nord-Amerika og Europa.
Nord-Amerika, som i 2014 var det tredje største offshoremarkedet, har i 2015 og 2016 blitt sterkt rammet av oljeselskapenes kutt i offshore investeringer med med fall på henholdsvis 19% og 29%, fra 64 milliarder USD i 2014 til 37 milliarder USD i 2016. Europa var i 2014 det klart største offshore-markedet med omsetning på 76 milliarder USD, som etter fall på henholdsvis 24% og 25% i 2015 og 2016, omsatte for 43 milliarder USD i 2016. I Nord- Amerika har man også observert at operatører har fokusert på onshore-markeder hvor usikkerheten og tidshorisonten for breakeven i prosjekter er mindre sammelignet med offshore
-16%
-20%
Figur 2.3: Varsler om oppsigelser for norske selskaper 2014-2017 Antall ansatte
Antall oppsigelser har nådd 39 600, 32 700 i oljeservice Figur 2.3 viser antall ansatte i norske oljeservice- og oljeselskap (de norske avdelingene) som har fått varsel om oppsigelse* siden januar 2014. Ved inngangen til oktober 2017 var totalen oppe i 39 600, hvorav ca. 32 700 var innen oljeservice og de resterende i oljeselskap. Nesten 8 000 av de ansatte var innleid personell, og nesten samtlige av disse ble varslet sagt opp i løpet av 2014 og 2015 som vist i Figur 2.4. Fra starten av 2016 har 95% av personell som har blitt varslet sagt opp, vært faste ansatte.
Topside og prosessutstyr med flest oppsigelser
Topside og prosessutstyr er det segmentet som er rammet hardest av oppsigelser med i underkant av 6 000 oppsigelser, horav 5200 faste ansatte. NOV og MHWirth dominerer dette segmentet både i omsetning og antall oppsigelser, og begge er hardt rammet av ordretørke i riggsegmentet. Bedrifter tilknyttet nettverket GCE Node i Kristiansand har mer enn halvert antall ansatte, fra over 10 000 ved inngangen til 2015. De harde kuttene gjenspeiles både i den internasjonale omsetningen innen borepakke-segmentet for 2016, i tillegg til ordrebøkene og forventing om fremtidig aktivitet – se kapittel 7 for detaljer. Innenfor innleid personell dominerer segmenter knyttet til vedlikehold og isolasjon, stillas og overflate – segmenter med historisk sett stor andel innleie spesielt onshore (verft og landanlegg). Disse segmentene har historisk sett hatt lav omsetning internasjonalt.
Antall oppsigelser har flatet ut per Q3 2017
Som figur 2.4 viser, så har antall oppsigelser flatet noe ut fra Q3 2016 til Q3 2017, men man observerte en avtagende trend også andre halvår 2015 før man så en ny økning inn i 2016. Oversikten er en god temperaturmåler på hvordan leverandørene ser på markedet sitt fremover, og om deres bemanning er tilpasset aktivitetsnivået.
2.3 Markedstrender
Varslede oppsigelser i Norge har nådd 39 600 - selskapene har tilpasset seg lavere aktivitet
* Data registreres når varsel om oppsigelse er offentlig kjent. Effektiv dato for oppsigelsen reflekteres ikke i datasettet.
Kilde: Rystad Energy
18
5,962 4,985 4,904 4,618 3,434 2,667 2,507 2,237 703
644 21
6,941 Topside og prosessutstyr
Subsea utstyr og -installasjon Operasjonelle og profesjonelle
tjenester
Vedlikeholdstjenester Rigg og boretjenester Innkjøp, konstruksjon og installasjon Transport og logistikk Brønntjenester Seismikk og G&G Ingeniørtjenester Boreutstyr og boremateriell Oljeselskap
0 10,000 20,000 30,000 40,000
1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3
2014 2015 2016 2017
Figur 2.4: Varsler om oppsigelser for norske selskaper 2014-2017 Antall ansatte
Fast ansatte Innleide
Fast ansatte Innleide
Figur 2.5: Nybygg og skraping av jackups og flytende boreenheter*
Antall enheter Ti år med nybygg har oversvømt markedet
Figur 2.5 viser faktiske og fremtidig estimerte leveranser av jackups og flytende boreenheter i perioden 1970-2020 sammen med rigger som har blitt tatt ut av markedet frem til i dag (skrapet). Til tross for at markedet er overforsynt av enheter, er det fortsatt nye rigger som står klare til å komme inn i markedet.
For norsk leverandørindustri har denne boomen betydd kraftig vekst, spesielt for leverandørene av boreutstyr. Nå er imidlertid de gode tidene over av flere grunner:
• Utsettelser: Flere av enhetene med leveranse frem i tid er nær fullførte, dvs. at utstyrsleveranser har funnet sted, men endelig levering av enheten utsettes. Fremtidige enheter representer altså ikke ny inntekt for utstyrsleverandører, mens riggeiere kan unngå ytterligere forverring av markedet ved at tilbudet av rigger ikke økes.
• Kanselleringer: Enheter som ikke er tilstrekkelig påbegynt står i fare for å bli kansellert. Dette vil være negativt for utstyrsleverandører, men virke i positiv retning for riggeierne.
• Kina med økende leveranser: Kinesiske verft har økt antall leveranser i riggmarkedet kraftig, med spesielt fokus på jackups.
Disse enhetene bruker mer «low-end» utstyr og har mindre andel norske leveranser. Flere av de kinesiske riggene er bygget uten borekontrakt ved leveranse, og vil forverre jackup- markedet. Rekordmange 55 nye jackups er prosjektert levert i 2018, men det er knyttet stor usikkerhet til disse leveransene
• Riggmarkedet er allerede overforsynt med enheter: Nye enheter vil forverre det totale markedsbildet for riggeiere ytterligere. I figur 2.6 ser vi at det vil være et betydelig gap mellom tilbud og etterspørsel etter flytere (semi og boreskip) frem mot 2020.
Ytterligere skraping er nødvendig
2015 og 2016 var rekordår med hensyn på skraping. For at riggmarkedet skal bedres både for riggeiere og utstyrsleverandører til nybygg må det ytterligere skraping til i 2017, og påfølgende år.
2.4 Markedstrender
100 nye rigger ligger klare på verft og legger press på et allerede mettet marked i 2018
* Inkluderer Jack-up-er, halvt nedsenkbare rigger og Boreskip. ** Tall fra Rystad Energy RigCube kan avvike fra kommunikasjon fra riggeier og/eller verft – RigCube har antagelser om forsinkelser og kanselleringer.
*** Rystad Energy base case. Tilbud inkluderer rigger på kontrakt, og tilgjengelige rigger uten kontrakt – både eksisterende flåte og nybygg. Rigger «cold stacked» ikke inkludert. Kilde: Rystad Energy RigCube
19
Figur 2.6: Tilbud og etterspørsel for flytende boreenheter***
Rigg-år - 50
0 50 100
1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 Kinesiske verft Andre Skraping
Risket ordrebok**
Historie
+84
+86 +82
0 50 100 150 200 250 300
2005 2010 2015 2020
Etterspørsel Tilbud 2017
Overskudd av rigg-år per år Usikker riggleveranse
fra Kina
5.000 5.500 6.000 6.500 7.000 7.500 8.000 8.500 9.000 9.500
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
NOK/USD 2015
Figur 2.8: NOV Norges totale omsetning
Milliarder NOK Milliarder USD
0 1 2 3 4 5 6 7
0 5 10 15 20 25 30 35 40
2011 2012 2013 2014 2015 2016
NOK USD
Figur 2.7: NOK per USD Svak styrking av den norske kronen
Den norske kronen har svekket seg kraftig mot den amerikanske dollaren siden sommeren 2014, som vist i figur 2.7. Etter å ha vært stabil på rett under 6 kroner per dollar siden 2010, brøt dollarkursen 8.0 kroner i mars 2015. Kronen svekket seg ytterligere i løpet av 2016 til et årsgjennomsnitt på 8.4 kroner per dollar. Trenden har imidlertidig snudd iløpet av andre halvdel av 2017: I oktober 2017 var kursen i snitt ca. 8.3 kroner, etter at kronen styrket seg kraftig fra juli 2017.
Negativt for norsk leverandørindustri
Svak krone er isolert sett positivt for norske selskaper som har mesteparten av sine kostnader i kroner og inntektene i dollar.
Dette gjelder både oljeselskapene, som selger olje i dollar, og oljeserviceselskaper som verft og utstyrsleverandører. Norske verft vil typisk konkurrere på det internasjonale markedet, også for prosjekter som skal leveres til norsk sokkel, og kontraktene vil ofte være i dollar. Disse verftene vil gjerne kunne prise seg lavere enn for 1-2 år siden relativt til konkurrentene, da de har mesteparten av kostnadsbasen i norske kroner. Hvis den norske kronen nå styrker seg vil underleverandørene se seg nødt til å prise seg høyere i USD for å opprettholde marginen
Samtidig er det ikke uvanlig å beskytte seg mot valutarisiko med kontrakter med varighet opp til 24 måneder. De fleste norske oljeserviceselskaper med signifikant valutaeksponering beskytter seg, hvilket reduserer den umiddelbare effekten av den svake kronen. Samtidig kan effekten slå fullt ut ved inngåelse av nye kontrakter. Figur 2.8 viser effekten valutakurs vil ha på NOVs omsetning omregnet til kroner, og hvordan veksten i omsetning fra 2013 til 2014, målt i dollar, er nesten halvparten (prosentpoeng) av det den er i kroner. Tilsvarende er fallet i omsetning på 38% i USD i 2015 kun på 22% i NOK. I 2016 var denne effekten neglisjerbar da et fall på 68% målt i dollar tilsvarte et fall på 66% i NOK.
2.5 Markedstrender
Dollaren har styrket seg ytterligere 5 % i 2016
Kilde: Rystad Energy; Norges Bank
20
6.0
5.6
5.8 5.9 6.3
8.0
2010 2011 2012 2013 2014 2015
-7% 7%
27%
Gjennomsnitt
per år 8.4
2016 5%
2017 8.3 -1%
+13%
+21% -20%
-37%
-68%
-66%
3.1 Total omsetning
Internasjonal omsetning med kraftig nedgang i 2017
* Internasjonal omsetning fra Seadrill og Archer er tatt ut av datasettet fra og med 2014 (norsk omsetning fra datterselskap med forretningsadresse i Norge er inkludert i omsetningen for Norge).
** Vekst er beregnet for sammenlignbare datasett (samme base med selskaper). Se ellers Appendiks 5 for forklaring av forskjeller mellom årets og fjorårets rapport. Kilde: Rystad Energy
Figur 3.1: Total omsetning fra norske leverandører NOK milliarder
I dette kapittelet presenteres den totale olje- og gassrelaterte omsetningen for norske oljeserviceselskaper i 2015.
Det totale bildet deles først i norsk og internasjonal omsetning, deretter ses det videre på sammensetningen av den internasjonale omsetningen. Først per selskapsstørrelse og deretter per selskapskategori.
31 % nedgang i internasjonal omsetning i 2016
I 2016 ble effektene av oljeselskapenes kostnadskutt og nedgangen i oljeprisen for alvor synlige i den internasjonale omsetningen til norske oljeserviceselskaper. Den internasjonale omsetningen falt fra 192 mrd. NOK i 2015 til 132 mrd. NOK i 2016, som er en nedgang på over 31 %. Dette er den største nedgangen i internasjonal omsetning noen sinne, og vi må tilbake til før 2008 for å finne lavere total internasjonal omsetning. Det norske markedet falt med 15 % fra 2015 til 2016. Dette er i seg selv en stor nedgang, men likevel mindre dramatisk enn fallet i den internasjonale omsetningen. To av de viktigste grunnene til det betydelige fallet i internasjonal omsetning var:
• Svært lav ordreinngang i 2015 - Mange utstyrsleverandører, spesielt i borepakkesegmentet, hadde svært lav ordreinngang i 2015, og både 2015 og 2016 var preget av kanselleringer og reforhandlinger. Dette ga for alvor utslag i 2016-omsetningen.
• Kraftig nedgang i realiserte rater for rigger og fartøy – I 2015 var ratene i mange kontrakter for leie av rigg og fartøy inngått før oljeprisfallet, og rigg- og skipseiere nøt godt av disse ratene også i 2015, til tross for at ratene i nye kontrakter var lave. I 2016 var denne effekten mindre, og de realiserte ratene mye lavere.
På toppen av dette fikk norske leverandører heller ikke hjelp av dollarkursen i 2016, i motsetning til i 2015 da svekkelse av kronen mot dollar gav norske leverandører et løft på topplinjen.
80 88 98
142 160
147 160
183 166
196 192
132 148
160 184
208 227
210 245
283
320 316 289
228 246
248 282
351 388
357 405
467
520 512 481
378
0.0 100.0 200.0 300.0 400.0 500.0 600.0
2005 2008 2011 2014
Norge Internasjonalt
201
*
-8%
17% 16%
13%
-1%
-9%
-15%
-9%
9%
14%
9%
16%
-2%
-31%
0 50 100 150 200 250 300 350
2002 2005 2008 2011 2014
Vekst i norsk omsetning (Høyre akse) Vekst i internasjonal omsetning (Høyre akse) Norsk omsetning
Internasjonal omsetning
3.1 Total omsetning
Internasjonal omsetning opplever en dobbelt så stor nedgang som den norske
Kilde: Rystad Energy
Med unntak av en nedgang i 2010 som følge av finanskrisen, har den totale omsetning for norske oljeserviceselskap opplevd kraftig vekst gjennom hele 2000-tallet. I perioden 2002 til 2009 var det en årlig omsetningsvekst på over 16%. Etter toppåret 2009, da den totale omsetningen var på nærmere 388 milliarder, gikk omsetningen i 2010 ned til rundt 357 mrd. Etter finanskrisen vokste omsetningen til de norske oljeserviceselskapene svært sterkt frem mot 2014, da man så en oppbremsing i det norske markedet, men fortsatt sterk vekst internasjonalt.
Norsk leverandørindustri har gradvis blitt mer internasjonal På starten av 2000-tallet var omsetningsveksten i norsk oljeserviceindustri svært sterk, spesielt i den internasjonale andelen. Fra 2002 til 2009 var den gjennomsnittlige årlige veksten internasjonalt på 21 %. Til tross for sterk vekst også i det norske markedet (14 % gjennomsnittlig årlig vekst i samme periode), økte den internasjonale andelen jevnt fra rundt 30 % ved årtusenskiftet, til over 41 % i 2009.
I årene etter finanskrisen snudde imidlertid denne trenden. Mens omsetningsveksten i det norske markedet var hele 15%, var veksten i den internasjonale omsetningen i overkant av 11 %. Den svært sterke veksten i Norge var drevet av høy utbyggingsaktivitet og kraftig voksende modifikasjons- og vedlikeholdsmarked. Den internasjonale andelen av total omsetning var derfor redusert til like over 38 % i 2013. Etter to år der internasjonal omsetning har klart seg bedre enn den norske, var det i 2016 igjen den norske omsetningen som var mest robust. Den norske omsetningen falt med 15 % fra 2015 til 2016, mens den internasjonale omsetningen falt med hele 31 %. Utviklingen fra 2014 til 2015 var henholdsvis
‐9 % og -2 %. Den internasjonale andelen av totalomsetningen sank dermed i 2016 til 35 %, fra 40 % i 2015.
Figur 3.2: Total omsetning fra norske leverandører NOK milliarder
-15 %
-31 %
Figur 3.3: Internasjonal omsetning per selskapsstørrelse*
NOK milliarder
28
6
64
35
132
Rigg- og skipseiere Verft Offshore og maritime utstyrsleverandører
Øvrige selskaper Total internasjonal omsetning Figur 3.4: Internasjonal omsetning per selskapskategori
NOK milliarder
98
35
132
Topp 20 Øvrige selskaper Total internasjonal omsetning
3.2 Total omsetning
De 20 største selskapene har 74 % av den internasjonale omsetningen
* Selskapsstørrelse er klassifisert etter selskapenes internasjonale omsetning. ** Topp 20 2015 sammenlignet med topp 20 2016.
Kilde: Rystad Energy
Topp 20 selskaper
6 2 12
Offshore og maritime utstyrs- og tjeneste-
leverandører De største selskapene driver fortsatt den int. omsetningen
I figur 3.3 ser man at de 20 selskapene med størst omsetning internasjonalt omsatte for totalt 98 milliarder NOK i 2016. Dette er et fall på litt i underkant av 34 milliarder NOK fra 2015**. Topp 20- selskapene utgjorde likevel en andel på omtrent 74 % av den totale internasjonale omsetningen i 2016. De 20 største aktørene var marginalt viktigere i 2015, da de utgjorde 75 % av den totale internasjonale omsetningen. De øvrige selskapene omsatte i 2016 for 35 milliarder NOK, som er en nedgang på omtrent 13 milliarder NOK fra 2015.
Topp 20 reduserte sin grad av internasjonalisering
Som registrert tidligere år, hadde de 20 største selskapene høy grad av internasjonalisering. Mens den internasjonale omsetningen fra disse selskapene var på 98 milliarder NOK, var den norske omsetningen fra de samme selskapene i overkant av 45 milliarder NOK. Andelen internasjonal omsetning var altså 68 %, som er en nedgang fra 2015, da andelen var 72 %.
For de øvrige selskapene var den norske omsetningen 164 milliarder NOK i 2015, mens den internasjonale omsetningen var 35 milliarder NOK. Internasjonal omsetning hos de øvrige selskapene utgjør altså i overkant av 18% av total omsetning, mye lavere enn for topp 20. Denne andelen har variert mellom 15 % og 20 % de siste fem årene.
To verft blant topp 20
Topp 20-selskapene deles inn i tre kategorier; Rigg- og skipseiere, Verft, samt Offshore og Maritime utstyrs- og tjenesteleverandører.
I 2016 var det seks rigg- og skipseier (sju i 2015), to verft (to i 2015) og tolv selskap som leverer annet utstyr og tjenester (11 i 2015), primært store utstyrsleveranser som borepakker, elektro- og automasjons-utstyr og subsea-utstyr. Sistnevnte kategori er klart størst med et bredt spekter utstyr, men også tjenester.
Figur 3.5: Segmentfordeling for ulike selskapsgrupper
% av total
Figur 3.6: Leveransemodell for ulike selskapsgrupper
% av total 0%
20%
40%
60%
80%
100%
Topp 20 Andre selskaper Forskjellige segmenter er viktige for store og små lev.
Figur 3.5 viser hvordan omsetningen til de 20 største selskapene fordeler seg på de 11 segmentene sammenlignet med de øvrige, mindre selskapene. Mens de store leverandørene var klart mest vektet mot topside- og prosessutstyr i 2015 og tidligere, har dette snudd i 2016, og det er nå faktisk selskaper utenfor topp 20 som er overrepresentert innen dette segmentet. Dette viser at de dominerende selskapene som NOV har falt mer enn de mindre selskapene i dette segmentet. Subsea utstyr og –installasjon viser seg å fortsatt være et svært viktig segment for de 20 største selskapene i 2016. Andre viktige segmenter er operasjonelle og profesjonelle tjenester (primært FPSO utleie), samt rigg og boretjenester (utleie av borerigger). Disse segmentene er svært kapitalintensive, og mange av selskapene sliter med høy gjeld.
Blant selskapene utenfor topp 20 er transport og logistikk et av de største segmentene, ved siden av topside og prosessutstyr. Dette segmentet inkluderer et stort antall rederier med ankerhåndtering og plattformforsyningsfartøyer som de største undersegmentene, som er markeder hvor mange mindre norske leverandører som Solstad- og Siem Offshore og Havila Shipping er verdensledende.
Store aktører benytter seg av datterselskaper i utlandet I figur 3.6 ser man at de mindre selskapene primært (ca. 65%) leverer direkte fra Norge (eksport), mens de 20 største selskapene i større grad benytter seg av datterselskaper i utlandet (under 50%
eksport). Som regel benyttes datterselskaper i utlandet i kombinasjon med leveranser direkte fra Norge – dette gjelder også for flere selskaper utenfor topp 20. Et godt eksempel på denne leveransemodellen er Aker Solutions, som har mange datterselskaper i utlandet samt mye internsalg (også inn til Norge), og derfor i mange tilfeller leverer varer fra en kombinasjon av datterselskaper i Norge og internasjonalt.
3.3 Total omsetning
De 20 største selskapene har lavere eksportandel enn selskaper utenfor topp 20
Kilde: Rystad Energy
0%
20%
40%
60%
80%
100%
Topp 20 Andre selskaper
Alle selskaper
Vedlikeholdstjenester
Operasjonelle og profesjonelle tjenester Ingeniørtjenester
Innkjøp, konstruksjon og installasjon Topside og prosessutstyr
Brønntjenester
Boreutstyr og boremateriell Rigg og boretjenester Subsea utstyr og -installasjon Transport og logistikk Seismikk og G&G
Alle selskaper
Levert fra datterselskap i utlandet Kombinasjon
Levert fra Norge, eksport
Figur 4.1: Internasjonal omsetning, rangert etter region*
NOK milliarder I dette kapittelet brytes den internasjonale omsetningen ned på
geografiske regioner*. Alle viktige regioner opplever et omsetningsfall sammenlignet med nivået fra 2015.
Vest-Europa fortsatt størst mens Øst-Asia faller dramatisk Vest-Europa faller tilnærmet like mye som det totale markedet, og opprettholder dermed samme markedsandel på 23 % av den totale omsetningen. Den totale markedsstørrelsen i 2016 var på 30 milliarder NOK, ned fra 43 milliarder i 2015.
I løpet av to år har Øst-Asia gått fra å være den viktigste geografiske regionen til å bli region nummer seks. Omsetningen i denne regionen har falt fra 33 milliarder NOK i 2015, til i underkant av 13 milliarder i 2016, som tilsvarer et fall på 64 %. Målt i andel av total internasjonal omsetning har Øst-Asia falt fra 17 % til 9 % det siste året. Denne nedgangen fortsetter som følge av stadig lav nybyggsaktivitet på asiatiske verft.
Vest-Afrika, Nord-Amerika og Sørøst-Asia blir viktigere
Vest-Afrika har kun mistet én milliard sammenlignet med 2015 og hadde i 2016 en omsetning på 22 milliarder NOK. Dette utgjør 17
% av den totale omsetningen, opp fire prosentpoeng fra 2015. At Vest-Afrika ikke rammes hardere skyldes at norske aktører er mer eksponert mot FPSO-utleie i denne regionen, samt store leveranser til flere subsea-prosjekter. Omsetning fra Nord-Amerika og Sørøst- Asia utgjorde i 2016 hhv 23 og 18 milliarder NOK, opp to og ett prosentpoeng i andel av total omsetning fra 2015-nivå.
Med unntak av Sør- og Øst-Afrika klarer de mindre regionene bedre å opprettholde sitt marked enn de store. To eksempler på dette er Øst-Europa, som øker sin omsetning med over 300 millioner, og Sør-Asia, som har et omsetningsfall 200 millioner (-5%). I Sør- Asia er det operasjonelle tjenester som demper fallet, mens i Øst- Europa har innkjøps-segmentet økt.
4.1 Viktige geografiske markeder
Vest-Europa har passert Øst-Asia og er nå største region
* Rapportert omsetning med uspesifisert geografi er i denne oversikten fordelt på land basert på analysemetodikk beskrevet i Appendiks 3.
** Se Appendiks 5 for forklaring av forskjeller mellom årets og fjorårets rapport.
Kilde: Rystad Energy
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50
Vest-Europa Vest-Afrika Sør-Amerika Nord-Amerika Sørøst-Asia Øst-Asia Australia Sør-Asia Midtøsten Russland Nord-Afrika Sør-Europa Øst-Europa Sør- og Øst-Afrika Sentral-Asia Karibien
23%
17%
15%
13%
11%
9%
Inntekt 2015**
Andel av internasjonal omsetning
Vest-Europa
Vest-Afrika
Sør- Amerika Nord-
Amerika Øst- Asia Sørøst-Asia
