Hovedlinjer i erstatningsutmålingen
Professor dr. juris Morten Kjelland
«JURIDISK WORKSHOP»
Hovedlinjer i erstatningsutmålingen
Professor dr. juris Morten Kjelland
Hovedlinjer i erstatningsutmålingen
Professor dr. juris Morten Kjelland
Innledning
Oversikt over
kompensasjonskildene
Kompensasjon
Velferdsytelser Erstatning Forsikring
- Følg er av loven - Årsakskrav - Supplement til
velferdsytelsene - Fal. del A
- Tolke fors.vilkår
- Frivillige - Supplerer andre
kompensasjonskilder - Fal. del B
- Følger av loven - Behovsorientert - Utgangspunkt for
erstatningsutmåling - Pengeytelser og
naturalytelser
Ansvarsgrunnlag
Årsakssammenheng
(Økonomisk) tap/
Utmåling
Grunnvilkårene for erstatning
Ansvarsgrunnlag
Årsakssammenheng
(Økonomisk) tap Utmåling
Grunnvilkårene for erstatning
- oversikt over forelesningen
Erstatnings- postene
(anvendelse)
Utmåling
Generelle prinsipper
(omtale)
Generelle utmålingsprinsipper
begrepet «full erstatning»
«[K]jernen i erstatningsretten [er] at skadelidte ikke skal komme økonomisk dårligere ut med skaden enn om denne ikke var inntruffet.»
Ølberg (Rt. 1993 s. 1524):
Differansebetraktning (årsaksbetraktning)
Økonomisk
«full erstatning»
Juridisk
«full erstatning»
Generelle utmålingsprinsipper
- begrepet «full erstatning» er juridisk
Generelle utmålingsprinsipper
supplementsprinsippet
(samspillet mellom trygd og erstatning)
Offentlige ytelser Erstatning
Full
erstatning
Inntekt
Inntekt Pensjon
Inntekt
Pensjon
Erstatning
Generelle utmålingsprinsipper
tapsbegrensningsplikten
Generelt
«Skadelidte har en generell plikt til å begrense sitt tap», jf. Psykolog (Rt. 2003 s. 1358)
Kasuistiske utslag/eksempler – plikt til å
uttømme offentlige ytelser
, jf. Psykolog (Rt. 2003 s. 1358)utnytte restarbeidsevnen
, jf. bl. a. skl § 3–1 (2), 1 pomfordele arbeidsoppgaver i hjemmet
, jf. Kåsa (Rt. 2000 s. 441)begrense merutgifter til det «nødvendige og rimelige»
, jf. Bråtane (Rt. 2002 s. 1436), Rott (Rt. 1999 s. 1967), Tysker (Rt. 1975 s. 670) mv.
disponere erstatningen, feks gjeldsnedbetaling
, jf. bl. a. Ølberg (Rt. 1993 s. 1524, s. 1535)
Erstatnings- postene
Utmåling
Generelle prinsipper
Arbeidshefte IV (lilla fane)
s. 464 f.
Erstatnings- postene
Utmåling
Generelle prinsipper
Endelig oppgjør Ulykke
Påført tap Fremtidig tap
A) Påført inntektstap C) Påførte merutgifter
B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter
E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning)
Økonomisk tap
Ikke-økonomisk tap
Erstatningspostene
- en oversikt
Påført tap Fremtidig tap
A) Påført inntektstap
C) Påførte merutgifter
B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter
E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning)
Økonomisk tap
Ikke-økonomisk tap
Erstatningspostene
- en oversikt
Endelig oppgjør Ulykke
Erstatningspostene
- påført inntektstap: hjemmel
Utmålings- hjemmel
Skadeserstatningsloven
Bilansvarsloven Pasientskadeloven
Yrkesskadeforsikr.loven
Jernbaneansvarsloven Luftfartsloven
Produktansvarsloven Ulovfestet ansvar
-
A
-!
--- SYKEPENGER1 år
Påført inntektstap
- anvendelse av supplementsprinsippet
Sykepenger Erstatning
Full erstatning
X
-
A
-!
--- SYKEPENGER1 år
Påført inntektstap
- anvendelse av supplementsprinsippet
Med rehab Erstatning
Full erstatning
1 år
X MED REHAB X
-
A
-!
--- SYKEPENGER1 år
Påført inntektstap
- anvendelse av supplementsprinsippet
Y- attføring Erstatning
Full erstatning
1 år
X MED REHAB Y-ATTFØRING
Annet arbeid X
-
A
-!
--- SYKEPENGER1 år
Påført inntektstap
- anvendelse av supplementsprinsippet
Uførpensjon Erstatning
Full erstatning
1 år
X MED REHAB Y-ATTFØRING
Annet arbeid
X X UFØR
-
A
-!
--- SYKEPENGER1 år
Påført inntektstap
- anvendelse av supplementsprinsippet
Uførpensjon Erstatning
Full erstatning
1 år
X MED REHAB X Y-ATTFØRING
UFØR
ARBEIDSAVKLARINGSPENGER
(erstatter rehab.penger, attf.penger og tidsbegrenset uførestønad)
X
Arbeidshefte IV (lilla fane) s. 467 f.
Påført inntektstap
- anvendelse av tapsbegrensningsplikten Generelt
Skadelidte plikter å utnytte inntektsevnen
Kasuistisk uttrykt i blant annet skl § 3-1 (2), 1p «Erstatning for tap i inntekt og framtidig erverv
fastsettes særskilt og under hensyn til skadelidtes
muligheter for å skaffe seg inntekt ved arbeid som
med rimelighet kan ventes av ham på bakgrunn av hans
evner, utdanning, praksis, alder og muligheter for
omskolering.»
Påført inntektstap
- sentrale bevismidler. Litt om saksbehandling Bevismidler:
Likningspapirer
Lønns- og trekkoppgaver
Selvangivelser
Arbeidsavtale(r)
Saksbehandling (sett fra skadelidtsiden):
Sette klienten i arbeid – innsending av dokumentasjon
Påført inntektstap
- skatteplikt
Hjemmel
Skatteloven 1999 §§ 5-1, jf. 5-10 (1) bokstav c): «ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt»
Surrogatsynspunkt Bruttofisering
Formål: skadelidte skal ha full erstatning
Skattepåslag (skattetillegg) - bruttofisering
Påført inntektstap
- foreldelse
Regelen
Fristens lengde
Kompliserte regler …
Starttidspunkt
Saksbehandling (sett fra skadelidtsiden):
Før foreldelsesbok (manuelt eller ved data)
Påført tap Fremtidig tap
A) Påført inntektstap Økonomisk tap
Erstatningspostene
- en oversikt
Endelig oppgjør Ulykke
Oppsummering &
sjekkliste:
Slå opp i Arbeidshefte IV (lilla fane) s. 467–468
Påført tap Fremtidig tap
A) Påført inntektstap C) Påførte merutgifter
B) Fremtidig inntektstap
D) Fremtidige merutgifter
E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning)
Økonomisk tap
Ikke-økonomisk tap
Erstatningspostene
- en oversikt
Endelig oppgjør Ulykke
Standardisert utmåling
Fremtidig inntektstap
Individuell utmåling
- skl § 3-1
- bal § 6, jf. skl kap. 3 - psl § 4 (1), jf. skl kap. 3 - mv.
Fremtidig inntektstap
Hovedregelen
Prinsippet om full erstatning, jf. bl. a. skl § 3-1 (1)
Differansebetraktning
Fremtidig økonomisk situasjon med skaden
konkret sannsynlighetsvurdering
Fremtidig økonomisk situasjon uten skaden
utgangspunkt: antatt inntekt i det året oppgjøret skjer (basisåret)
karriereutvikling (Horseng i Rt. 1993 s. 1538: «særlige holdepunkter»)
unge skadelidte; kobling mot skl § 3-2a (standarderstatning)
Tapsperioden
Det prinsipielle utgangspunktet vs «presumsjonen» (67 år)
tapte pensjonspoeng er erstatningsmessig, jf. Ølberg (på s. 1536)
Særlig om «svarte inntekter»
Materiell regel vs bevis + etterfølgende reaksjoner …
Supplementsprinsippet/offentlige ytelser
Gjelder tilsvarende; prognoser over fremtidens ytelser; skl § 3-1 (3), 1p
Tapsbegrensningsplikten
Gjelder tilsvarende: utnytte restarbeidsevne + uttømme offentlige ytelser
Bevis
Sannsynliggjøring vs dokumentasjon; kun krav om sannsynlighet(sovervekt)
Fremtidig inntektstap
Fremtidig inntektstap
– kapitalisering
Bakgrunnen
Skadelidte får utbetalt hele erstatningen på en gang, før reelle tapsår
Skadelidte får dermed en rentefordel
Skadelidte kan dermed klare seg med et lavere beløp på utbetalingstidspunktet (endelig oppgjør), fordi dette SAMMEN MED rentene gir full erstatning Gjelder samtlige fremtidige tap, men illustreres her i forhold til inntektstap
Fremtidig inntektstap
– kapitalisering
Illustrasjon
67 år
G G G
G
G
G
R
R
R
R R
Oppgjørstidspunkt
Fremtidig inntektstap
– kapitalisering
Illustrasjon
67 år
G G G
G
G
G
R
R
R
R R
Oppgjørstidspunkt
Fremtidig inntektstap
– kapitalisering
Illustrasjon
67 år
G G
G
G
G
R
R
R
R R
Oppgjørstidspunkt
Fremtidig inntektstap
Individuell utmåling
- skl § 3-1
- bal § 6, jf. skl kap. 3 - psl § 4 (1), jf. skl kap. 3 - voerstl. § 4
Slå opp i Arbeidshefte IV (lilla fane) s. 468 f.
Arbeids- hefte
Standardisert utmåling
Fremtidig inntektstap
Individuell utmåling
- skl § 3-2a - ysl § 13, jf.
standardforskriften kap. 3
Standarderstatning
for fremtidig inntektstap
- barneerstatningen
Hjemmel og dekningsformål
skl § 3-2a
skadelidte under 16 år på skadetiden (= skadehandlingstidspunktet)Utmålingssystemet
40 G (grunnbeløpet; kr 85 245) ved 100 % medisinsk invaliditet
Minstegrense på 15 % medisinsk invaliditet
Reduseres forholdsmessig ved lavere invaliditetsgrad
kompenserer for både (fremtidig) inntektstap og tapt livsutfoldelse
Bruke G på oppgjørstidspunktet, jf. bl. a. Jensen (Rt. 1997 s. 1044)Standarderstatning
for fremtidig inntektstap
- yrkesskadeforsikringsloven
Hjemmel og dekningsformål
Ysl § 13 (2), jf. Standardforskriften kapittel 3
Standardisert erstatning for fremtidig inntektstap
Utmålingssystemet
Utgangspunktet: skadelidtes pensjonsgivende inntekt året før skaden skjedde eller sykdommen ble konstatert, jf § 3–1.
Denne grunnerstatningen går til skadelidte som er 45 eller 46 år, og er 100 % ervervsmessig ufør. Alderskorreksjon etter forskriftens § 3–3.
Inntektsnivået er inndelt i fem grupper basert på folketrygdens grunnbeløp (G).
Den høyeste erstatningen er 30 G, den laveste er 22 G, jf forskriftens § 3–2.
Dersom skadelidte er mindre enn 100 % ervervsmessig ufør, reduseres erstatningen tilsvarende, jf. forskriftens § 3–4.
En særskilt form
for inntektstap
- hjemmearbeidserstatning
Hovedlinjer i erstatningsutmålingen
Pause
Ca. 10-12 minutter …
Professor dr. juris Morten Kjelland
«Aktiv» forelesningsdel
Oppgave 1 - hjemmearbeidstvisten Vi leser oppgaven om Lars, og
vurderer utmålingsspørsmålet …
Skadeserstatningsloven § 3-1 (2), 2p:
«Med inntekt likestilles verdien av arbeid i heimen.»
Oversikt over utmålingsprosessen – plan for fremstillingen
«Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2) Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3) Tapsperioden (Trinn 4)
Tolking av begrepet «arbeid i heimen» - eksempler
Vurdering Gjøremål
Ja Nei Rettskilde(r)
Tradisjonelt husarbeid (inne) X
Lovteksten – alminnelig språkforståelse av ordlyden (kjernen)
Omfattende og ensartet høyesterettspraksis:
Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Kåsa (Rt. 2000 s. 441)
Vedlikehold X
Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Kåsa (Rt. 2000 s. 441) mv.
Underrettspraksis
Innkjøp (og andre husholdsærend) X
Bredesen (Rt. 1948 s. 345) Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Kåsa (Rt. 2000 s. 441)
Hagearbeid X
Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Rott (Rt. 1999 s. 1967) Kåsa (Rt. 2000 s. 441)
Transport (X) Bredesen (Rt. 1948 s. 345)
Reelle hensyn, herunder formålsbetraktninger
Vedlikehold av feriebolig X (X) Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Juridisk teori
Vedlikehold av båt X Lovteksten – alminnelig språkforståelse av ordlyden (randsonen/utenfor)
Oversikt over utmålingsprosessen – plan for fremstillingen
Verdsettelsesprinsipper
(Trinn 3) Tapsperioden (Trinn 4)
«Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2)
Innretningsplikt
Fradrag for offentlige ytelser
Fradragspostene
Omfordelingsplikten
Lovteksten Rettspraksis
Formålsbetraktninger Likestillingshensyn
Det er nødvendig og tilstrekkelig for ivaretakelse av innretningsplikten at familien foretar et visst ombytte av arbeidsoppgavene i hjemmet.
Høyesterett:
Hogstaddommen Kåsadommen
Reelle hensyn Juridisk teori
Ordlyden i skl § 3-1 (2), 2p
Lødrup Kjønstad Bull Kjelland Underrettspraksis:
Eks Haugendommen
«viss omfordelingsplikt»
Omfordelingsplikten
- et (friskt) eksempel fra rettspraksis … Forsikringsselskapet anførte at
«saksøker er i den posisjon at han kan velge hva slags bolig han skal bo i, og derfor kan bo i en leilighet uten noen vedlikeholdsutgifter og saksøker trenger derfor ikke ha fremtidige utgifter til hjemmet…»
(Kristensen, 1998)
Hjemmehjelp Erstatning
Fradrag for hjemmehjelp
Oversikt over utmålingsprosessen – plan for fremstillingen
«Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2) Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3) Tapsperioden (Trinn 4)
Antall (netto) hjelpetimer X Timevederlag = Pengemessige verdien av netto hjemmearbeidstap
Hjelpens omfang Timelønn Hjelpens omfang
«Hushjelpprinsippet»
- hjelpens omfang
Konkret helhetsvurdering
Boligens størrelse
Omfanget av tekniske hjelpemidler
Omsorgsoppgaver for egne barn Mv
«Hushjelpprinsippet»
- hjelpens omfang
«Hushjelpprinsippet»
- timevederlaget…
Antall (netto) hjelpetimer X Timevederlag = Pengemessige verdien av netto hjemmearbeidstap
Hjelpens omfang Timelønn Timelønn
«Hushjelpprinsippet»
- timevederlag…
Kjelland, Pasientskaderett 2011 s. 466:
«Timevederlaget må fastsettes konkret, ut fra hva det faktisk koster å leie inn hjelp. Per i dag (2011) kan det lett bli tale om et timevederlag i intervallet 150–350 kroner, alt etter arbeidets art og tilbudet av arbeidskraft.»
Lødrup/Kjelland, Lærebok i erstatningsrett 2009 s. 543:
«Et timevederlag i intervallet 150–350 kroner kan det derfor lett bli tale om, alt etter arbeidets art og tilbudet av arbeidskraft.»
«Hushjelpprinsippet»
- regneeksempler…
Trine: * skadet i en trafikkulykke
* makter ikke lenger å utføre tyngre husarbeid og ha omsorg for de to mindreårige barna
* kombinert utearbeidende og husmor
Stein: * elektriker
* hjelper Trine etter han kommer hjem fra arbeidet
* jobber ofte sent
* begrenset hvor mye han klarer å avlaste Trine
* etter en omfordeling har hun fortsatt behov for hjelp
* spesialisterklæringen og ergoterapirapporten angir hjelpebehovet til to timer hver uke
Antall hjelpetimer
«Hushjelpprinsippet»
- regneeksempler…
Beregning:
X Timevederlag = Verdien av netto hjemmearbeidstap
Formel/subsumsjon : Formel/rettsregel :
[2 t x 52 u = 104 t] [kr 150*]
* Timevederlaget inkluderer feriepenger og arbeidsgiveravgift.
Kr 15 000 netto hjemmearbeidstap X
Oversikt over utmålingsprosessen – plan for fremstillingen
«Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2) Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3) Tapsperioden (Trinn 4)
Tapsperioden
- en retningslinje
«[D]t [er] grunn til å differensiere mellom ulike typer hjemmearbeid. De fleste skadelidte klarer lettere husarbeid (for eksempel støvtørking) lenger enn de makter tyngre arbeid (for eksempel tyngre snømåking). Skades for eksempel en normalt funksjonsdyktig 70-åring, som fra før ulykken har utført lettere hjemmearbeid, er det etter mitt syn liten grunn til å avskjære dette fra å bli erstattet for en begrenset tapsperiode.»
(Kjelland, i «Pasientskaderett» 2011 s. 468. Sml. Kjelland i Tidsskrift for Erstatningsrett, velferdsrett og forsikringsrett 2011/4 s. 23.
Oversikt over utmålingsprosessen – plan for fremstillingen
«Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2) Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3) Tapsperioden (Trinn 4)
Deloppsummering
- og en sluttbemerkning om
«det modifiserte hushjelpprinsippet»
Arbeids- hefte
Slå opp i Arbeidshefte IV (lilla fane)
s. 496 og 504–506
Påført tap Fremtidig tap
A) Påført inntektstap
C) Påførte merutgifter
B) Fremtidig inntektstap
D) Fremtidige merutgifter
E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning)
Økonomisk tap
Ikke-økonomisk tap
Erstatningspostene
- en oversikt
Endelig oppgjør Ulykke
«Full erstatning»
ved utmåling av merutgifter
«Full erstatning» «Nødvendig og rimelig»
Offentlige ytelser Erstatning
(supplement)
«Nødvendig og rimelig»
supplementserstatning
Arbeidshefte IV (lilla fane) s. 566 (Sml. NOU 2011: 16 s. 246)
«Nødvendig og rimelig»
supplementserstatning
- sondringen mellom ytelsenes art
«Nødvendig og rimelig»
supplementserstatning
- sondringen mellom ytelsenes art
«Nødvendig og rimelig»
supplementserstatning
- sondringen mellom ytelsenes art
«Nødvendig og rimelig»
supplementserstatning
- sondringen mellom ytelsenes art
Et blikk mot
rettspraksis
Et eksempel – Hagbergdommen
(Rt. 2010 s. 1153)
Høyesterett:
«[V]ed utmåling av erstatning for personskade må det skilles mellom
- medisinske behov,
- sosialmedisinske behov og - sosiale behov, …
Denne inndeling er grunnleggende riktig, men i praksis finnes det glidende overganger mellom disse grupper av behov.»
(Dommens avsn. 41)
«Nødvendig og rimelig»
supplementserstatning
- sondringen mellom ytelsenes art
Noen rettslige hovedprinsipper og begreper
- begrepet «nødvendig og rimelig» er relativt …
«Full erstatning»
Skl § 3-1 (1) «Nødvendig og rimelig»
Pleie- og omsorg
sutgifterMerutgifter transport
Merutgiftertilhjemmearbeid Merutgifter til bolig
Merutgifter til juridisk bistand (Med videre …)
Den konkrete utmålingen
Bistand fra familie/venner
Nyttiggjøringsevne
Årsaksbetraktninger Størrelsen på
menerstatningen «Nødvendig og rimelig» Rimelighet
Formålet med
«glideskala»-skjemaet
§
NYTTEBEGREPET ER SKALERT
Noen rettslige hovedprinsipper og begreper
- begrepet «nødvendig og rimelig» er relativt …
«Full erstatning»
Skl § 3-1 (1) «Nødvendig og rimelig»
Pleie- og omsorgsutgifter Merutgifter til transport
Merutgiftertil juridisk bistand Merutgifter til bolig
Merutgifter til behandling (Med videre …)
Noen rettslige hovedprinsipper og begreper
- begrepet «nødvendig og rimelig» er relativt …
«Full erstatning»
Skl § 3-1 (1) «Nødvendig og rimelig»
Pleie- og omsorgsutgifter Merutgifter til transport
Merutgiftertil juridisk bistand Merutgifter til bolig
Merutgifter til behandling (Med videre …)
Noen rettslige hovedprinsipper og begreper
- begrepet «nødvendig og rimelig» er relativt …
«Full erstatning»
Skl § 3-1 (1) «Nødvendig og rimelig»
Pleie- og omsorgsutgifter Merutgifter til transport
Merutgiftertil juridisk bistand Merutgifter til bolig
Merutgifter til
behandling
(Med videre …)
«Aktiv» forelesningsdel
- årsakssammenheng
Oppgave 2 – tvisten om behandlingsutgiftene Vi leser oppgaven om Belinda, og vurderer utmålingsspørsmålet …
Behandlingsutgifter
Psykolog (Rt. 2003 s. 1358)
«Når det … gjelder de mer alternative behandlingsformer, må det – slik jeg ser det – trekkes en grense mot det som ikke kan anses medisinsk relevant.» (dommens avsnitt 44)
Behandlingstiltaket må medisinsk effekt
Kjerneområde
effektiv/medisinsk anerkjent effekt
Yttergrense
ingen medisinsk anerkjent effekt
Behandlingsutgifter
–
begrepet «medisinsk relevant» trenger presiseringer
Randsone
viss effekt/medisinsk omdiskutert
X
X
X
Kjerneområde
(«skolemedisin»)
Randsone Yttergrense
Se A3-ark i Arbeidshefte IV s. 568 (lilla fane)
Behandlingsutgifter – begrepet «medisinsk relevant»
Tradisjonell lege/psykologi/psykiatri
Langvarig fysioterapi/kiropr.
Kortvarig fysioterapi/kiropr.
Aroma- terapi Gestaltterapi . Psykodrama
Akupunktur
Homeøpati Fotsoneterapi
Qi-Gong Spaniatur
EMG-biofeedback Keleringsbehandling Thalamusstimulering
Kjerneområde
(«skolemedisin»)
Randsone Yttergrense
Rott (Rt. 1999 s. 1967)
Behandlingsutgifter – begrepet «medisinsk relevant»
Tradisjonell lege/psykologi/psykiatri
Langvarig fysioterapi/kiropr.
Kortvarig fysioterapi/kiropr.
Aroma- terapi Gestaltterapi . Psykodrama
Akupunktur
Homeøpati Fotsoneterapi
Qi-Gong Spaniatur
EMG-biofeedback Keleringsbehandling Thalamusstimulering
«Når det gjelder virkningene av behandlingene for Kate Rott, har den sakkyndige ut fra det skriftlige materialet i saken og sine undersøkelser av henne, konkludert med at treningsoppholdene utenlands ikke har hatt effekt på hennes funksjoner utover det som kunne oppnås ved behandling i Norge.» (s. 1974)
Rott (Rt. 1999 s. 1967)
Kort om saksforholdet/behandlingsformene Høyesteretts effektvurdering:
Utfall av erstatningsvurderingen (kr/øre)
Kjerneområde
(«skolemedisin»)
Randsone Yttergrense
Behandlingsutgifter – begrepet «medisinsk relevant»
EMG-biofeedback Keleringsbehandling Thalamusstimulering
Tradisjonell lege/psykologi/psykiatri
Langvarig fysioterapi/kiropr.
Kortvarig fysioterapi/kiropr.
Aroma- terapi Gestaltterapi . Psykodrama
Akupunktur Spaniatur
Homeøpati Fotsoneterapi
Qi-Gong
«Retten vil uttrykke forståelse for at A søker lindring gjennom ulike former for alternativ terapi, som akupunktur, fotsoneterapi, Qi-Gong, massasje, homøopati og lignende. … [U]tgiftene til slik behandling blir … uansett ikke å anse som nødvendige og rimelige følger av yrkesskaden. Slike tiltak må eventuelt dekkes ved anvendelsen av ménerstatningen.» (s. 21)
Oslo tingrett 2. april 2004 – grensen mot ménerstatning
Kjerneområde
(«skolemedisin»)
Randsone Yttergrense
Behandlingsutgifter – begrepet «medisinsk relevant»
Tradisjonell lege/psykologi/psykiatri
Langvarig fysioterapi/kiropr.
Kortvarig fysioterapi/kiropr.
Aroma- terapi Gestaltterapi . Psykodrama
Akupunktur Spaniatur
Behandlingsutgifter – begrepet «medisinsk relevant»
Kjerneområde
(«skolemedisin»)
Randsone Yttergrense
Tradisjonell lege/psykologi/psykiatri
Langvarig fysioterapi/kiropr.
Kortvarig fysioterapi/kiropr.
Aroma- terapi Gestaltterapi . Psykodrama
Akupunktur
Homeøpati Fotsoneterapi
Qi-Gong
Spaniatur
Dom Behandling Erstattet? Begrunnelse
Danielsen
(Oslo tingrett 27.5.2003) Psykomotorisk behandling Nei Ingen (fortsatt) effekt
Hannestad
(Oslo tingrett 26.8.2003) Fysikalsk behandling Nei Effektvurdering
Karlsen
(Haugesund tingrett 3.9.2003) Radiografterapi Nei Ikke dok effekt/inadekvat tiltak
Karlsen
(Haugesund tingrett 3.9.2003) Fysioterapi Ja Effektvurdering
Saunes
(Oslo tingrett 25.11.2003) Fysioterapi Nei Effektvurdering
Sande
(Nordhordland tingrett 23.1.2004) Fysioterapi Ja Effektvurdering
Stigedal
(Gulating lagmannsrett 25.3.2004) Akupunktur Tidsbegrenset Begrenset effekt
Malmø Moen (Oslo tingrett 2.4.2004)
Akupunktur, fotsoneterapi, Qi-Gong,
massasje, homøopati og lignende Nei Menerstatningspost
Lundby
(Eidsvoll tingrett 19.3.2004) Fysikalsk behandling Nei Effektvurdering
Gashtil
(Oslo tingrett 29.3.2004) Fysikalsk behandling Nei Effektvurdering
Andersen
(Agder lagmannsrett 5.7.2004) Fysikalsk behandling Ja Effektvurdering
Eriksson
(Ringerike tingrett 2.8.2004) Radiostråling Ja Medisinsk relevant + SL tok sikte på
forbedring Andorsen
(Hålogaland lagmannsrett 16.5.2007) Fysioterapi Tidsbegrenset Effektvurdering
Ask
(Rt. 2010 s. 1547) Fysioterapi Tidsbegrense t
Effektvurdering (tidsbegrenset effekt)
Kjerneområde
(«skolemedisin»)
Randsone Yttergrense
Behandlingsutgifter – begrepet «medisinsk relevant»
Kjerneområde
(«skolemedisin»)
Randsone Yttergrense
Tradisjonell lege/psykologi/psykiatri
Aroma- terapi Gestaltterapi . Psykodrama
Akupunktur
Kortvarig vs. langvarig fysioterapi/kiropraktor
Homeøpati Fotsoneterapi
Qi-Gong Spaniatur
EMG-biofeedback Keleringsbehandling Thalamusstimulering
Behandlingsutgifter
- Et blikk mot behandlingen «Qi-gong»
Deloppsummering
- en oppdatert analyse av praksis for ulike typer behandlinger og deres erstatningsvern
Arbeids- hefte
Slå opp i Arbeidshefte IV (lilla fane)
- hjelpedokumenter (A3-ark) s. 568 + 569
- Bokutdrag (2011) s. 570 f.
Påført tap Fremtidig tap
A) Påført inntektstap C) Påførte merutgifter
B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter
E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning)
Økonomisk tap
Ikke-økonomisk tap
Erstatningspostene
- en oversikt
Endelig oppgjør Ulykke
En skisse av
forsørgertapsposten
- belyst ut fra skl § 3-4
Forsørgertap
- hovedkomponentene
Innsats av penger Hjemmearbeid og omsorg («Bastrup»-tillegget)
Arbeidshefte IV (trenger ikke slå opp) - de sentrale høyesterettsdommene s. 584 f.
- bokutdrag (Pasientskaderett 2011) s. 604 f.
Påført tap Fremtidig tap
C) Påførte merutgifter D) Fremtidige merutgifter
E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning)
Økonomisk tap
Ikke-økonomisk tap
Erstatningspostene
- en oversikt
Endelig oppgjør Ulykke
A) Påført inntektstap B) Fremtidig inntektstap
Påført tap Fremtidig tap
A) Påført inntektstap C) Påførte merutgifter
B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter
E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning)
F) Tort og svie (Oppreisning) Økonomisk tap
Ikke-økonomisk tap
Erstatningspostene
- en oversikt
Endelig oppgjør Ulykke
Oppreisning
Hjemmel og dekningsformål
skl § 3-5
tar sikte på å kompensere for tort og svieVilkår
forsett eller grov uaktsomhet
«kan»-bestemmelse
fremmes mot skadevolder personlig (unntak: bilansvar, bal. § 4, 2.p.)Utmåling og erstatningsnivå
skjønnsmessig erstatningsfastsettelse
relativt beskjedent erstatningsnivå
tas gjerne med som et borgerlig rettskrav (i straffesaken)Påført tap Fremtidig tap
A) Påført inntektstap C) Påførte merutgifter
B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter
E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning)
Økonomisk tap
Ikke-økonomisk tap
Erstatningspostene
- en oversikt
Endelig oppgjør Ulykke
Arbeidshefte IV
Slå opp i Arbeidshefte IV (lilla fane)
– selve innholdsfortegnelsen
Gjeldende rett-beskrivelser
– et «orienteringsverktøy»
(til bruk i pågående saker)
§§
Se egen disposisjon s. 4 f.
www.gyldendal.no/nfe
Lytt til lydbøker
til utvalgte sammendrag!
(lastes ned som mp3)
En gåte …
Hva er dette?
Chips-forlis …
Varig men …
Hovedlinjer i erstatningsutmålingen
Professor dr. juris Morten Kjelland