• No results found

i erstatningsutmålingen Hovedlinjer i erstatningsutmålingen Hovedlinjer

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "i erstatningsutmålingen Hovedlinjer i erstatningsutmålingen Hovedlinjer"

Copied!
56
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Hovedlinjer i erstatningsutmålingen

Professor dr. juris Morten Kjelland

«JURIDISK WORKSHOP»

Hovedlinjer i erstatningsutmålingen

Professor dr. juris Morten Kjelland

(2)

Hovedlinjer i erstatningsutmålingen

Professor dr. juris Morten Kjelland

Innledning

(3)

Oversikt over

kompensasjonskildene

Kompensasjon

Velferdsytelser Erstatning Forsikring

- Følg er av loven - Årsakskrav - Supplement til

velferdsytelsene - Fal. del A

- Tolke fors.vilkår

- Frivillige - Supplerer andre

kompensasjonskilder - Fal. del B

- Følger av loven - Behovsorientert - Utgangspunkt for

erstatningsutmåling - Pengeytelser og

naturalytelser

Ansvarsgrunnlag

Årsakssammenheng

(Økonomisk) tap/

Utmåling

Grunnvilkårene for erstatning

(4)

Ansvarsgrunnlag

Årsakssammenheng

(Økonomisk) tap Utmåling

Grunnvilkårene for erstatning

- oversikt over forelesningen

(5)

Erstatnings- postene

(anvendelse)

Utmåling

Generelle prinsipper

(omtale)

(6)

Generelle utmålingsprinsipper

 begrepet «full erstatning»

«[K]jernen i erstatningsretten [er] at skadelidte ikke skal komme økonomisk dårligere ut med skaden enn om denne ikke var inntruffet.»

Ølberg (Rt. 1993 s. 1524):

Differansebetraktning (årsaksbetraktning)

Økonomisk

«full erstatning»

Juridisk

«full erstatning»

Generelle utmålingsprinsipper

- begrepet «full erstatning» er juridisk

(7)

Generelle utmålingsprinsipper

supplementsprinsippet

(samspillet mellom trygd og erstatning)

Offentlige ytelser Erstatning

Full

erstatning

Inntekt

(8)

Inntekt Pensjon

Inntekt

Pensjon

Erstatning

(9)

Generelle utmålingsprinsipper

 tapsbegrensningsplikten

Generelt

«Skadelidte har en generell plikt til å begrense sitt tap», jf. Psykolog (Rt. 2003 s. 1358)

Kasuistiske utslag/eksempler – plikt til å

uttømme offentlige ytelser

, jf. Psykolog (Rt. 2003 s. 1358)

utnytte restarbeidsevnen

, jf. bl. a. skl § 3–1 (2), 1 p

omfordele arbeidsoppgaver i hjemmet

, jf. Kåsa (Rt. 2000 s. 441)

begrense merutgifter til det «nødvendige og rimelige»

, jf. Bråtane (Rt. 2002 s. 1436), Rott (Rt. 1999 s. 1967), Tysker (Rt. 1975 s. 670) mv.

disponere erstatningen, feks gjeldsnedbetaling

, jf. bl. a. Ølberg (Rt. 1993 s. 1524, s. 1535)

Erstatnings- postene

Utmåling

Generelle prinsipper

Arbeidshefte IV (lilla fane)

s. 464 f.

(10)

Erstatnings- postene

Utmåling

Generelle prinsipper

Endelig oppgjør Ulykke

Påført tap Fremtidig tap

A) Påført inntektstap C) Påførte merutgifter

B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter

E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning)

Økonomisk tap

Ikke-økonomisk tap

Erstatningspostene

- en oversikt

(11)

Påført tap Fremtidig tap

A) Påført inntektstap

C) Påførte merutgifter

B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter

E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning)

Økonomisk tap

Ikke-økonomisk tap

Erstatningspostene

- en oversikt

Endelig oppgjør Ulykke

Erstatningspostene

- påført inntektstap: hjemmel

Utmålings- hjemmel

Skadeserstatningsloven

Bilansvarsloven Pasientskadeloven

Yrkesskadeforsikr.loven

Jernbaneansvarsloven Luftfartsloven

Produktansvarsloven Ulovfestet ansvar

(12)

-

A

-

!

--- SYKEPENGER

1 år

Påført inntektstap

- anvendelse av supplementsprinsippet

Sykepenger Erstatning

Full erstatning

X

-

A

-

!

--- SYKEPENGER

1 år

Påført inntektstap

- anvendelse av supplementsprinsippet

Med rehab Erstatning

Full erstatning

1 år

X MED REHAB X

(13)

-

A

-

!

--- SYKEPENGER

1 år

Påført inntektstap

- anvendelse av supplementsprinsippet

Y- attføring Erstatning

Full erstatning

1 år

X MED REHAB Y-ATTFØRING

Annet arbeid X

-

A

-

!

--- SYKEPENGER

1 år

Påført inntektstap

- anvendelse av supplementsprinsippet

Uførpensjon Erstatning

Full erstatning

1 år

X MED REHAB Y-ATTFØRING

Annet arbeid

X X UFØR

(14)

-

A

-

!

--- SYKEPENGER

1 år

Påført inntektstap

- anvendelse av supplementsprinsippet

Uførpensjon Erstatning

Full erstatning

1 år

X MED REHAB X Y-ATTFØRING

UFØR

ARBEIDSAVKLARINGSPENGER

(erstatter rehab.penger, attf.penger og tidsbegrenset uførestønad)

X

Arbeidshefte IV (lilla fane) s. 467 f.

Påført inntektstap

- anvendelse av tapsbegrensningsplikten Generelt

 Skadelidte plikter å utnytte inntektsevnen

Kasuistisk uttrykt i blant annet skl § 3-1 (2), 1p «Erstatning for tap i inntekt og framtidig erverv

fastsettes særskilt og under hensyn til skadelidtes

muligheter for å skaffe seg inntekt ved arbeid som

med rimelighet kan ventes av ham på bakgrunn av hans

evner, utdanning, praksis, alder og muligheter for

omskolering.»

(15)

Påført inntektstap

- sentrale bevismidler. Litt om saksbehandling Bevismidler:

Likningspapirer

Lønns- og trekkoppgaver

Selvangivelser

Arbeidsavtale(r)

Saksbehandling (sett fra skadelidtsiden):

Sette klienten i arbeid – innsending av dokumentasjon

Påført inntektstap

- skatteplikt

Hjemmel

 Skatteloven 1999 §§ 5-1, jf. 5-10 (1) bokstav c): «ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt»

 Surrogatsynspunkt Bruttofisering

 Formål: skadelidte skal ha full erstatning

 Skattepåslag (skattetillegg) - bruttofisering

(16)

Påført inntektstap

- foreldelse

Regelen

Fristens lengde

Kompliserte regler …

Starttidspunkt

Saksbehandling (sett fra skadelidtsiden):

Før foreldelsesbok (manuelt eller ved data)

Påført tap Fremtidig tap

A) Påført inntektstap Økonomisk tap

Erstatningspostene

- en oversikt

Endelig oppgjør Ulykke

Oppsummering &

sjekkliste:

Slå opp i Arbeidshefte IV (lilla fane) s. 467–468

(17)

Påført tap Fremtidig tap

A) Påført inntektstap C) Påførte merutgifter

B) Fremtidig inntektstap

D) Fremtidige merutgifter

E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning)

Økonomisk tap

Ikke-økonomisk tap

Erstatningspostene

- en oversikt

Endelig oppgjør Ulykke

Standardisert utmåling

Fremtidig inntektstap

Individuell utmåling

- skl § 3-1

- bal § 6, jf. skl kap. 3 - psl § 4 (1), jf. skl kap. 3 - mv.

(18)

Fremtidig inntektstap

Hovedregelen

Prinsippet om full erstatning, jf. bl. a. skl § 3-1 (1)

Differansebetraktning

Fremtidig økonomisk situasjon med skaden

konkret sannsynlighetsvurdering

Fremtidig økonomisk situasjon uten skaden

utgangspunkt: antatt inntekt i det året oppgjøret skjer (basisåret)

karriereutvikling (Horseng i Rt. 1993 s. 1538: «særlige holdepunkter»)

unge skadelidte; kobling mot skl § 3-2a (standarderstatning)

Tapsperioden

Det prinsipielle utgangspunktet vs «presumsjonen» (67 år)

tapte pensjonspoeng er erstatningsmessig, jf. Ølberg (på s. 1536)

Særlig om «svarte inntekter»

Materiell regel vs bevis + etterfølgende reaksjoner …

Supplementsprinsippet/offentlige ytelser

Gjelder tilsvarende; prognoser over fremtidens ytelser; skl § 3-1 (3), 1p

Tapsbegrensningsplikten

Gjelder tilsvarende: utnytte restarbeidsevne + uttømme offentlige ytelser

Bevis

Sannsynliggjøring vs dokumentasjon; kun krav om sannsynlighet(sovervekt)

Fremtidig inntektstap

(19)

Fremtidig inntektstap

– kapitalisering

Bakgrunnen

Skadelidte får utbetalt hele erstatningen på en gang, før reelle tapsår

Skadelidte får dermed en rentefordel

Skadelidte kan dermed klare seg med et lavere beløp på utbetalingstidspunktet (endelig oppgjør), fordi dette SAMMEN MED rentene gir full erstatning Gjelder samtlige fremtidige tap, men illustreres her i forhold til inntektstap

Fremtidig inntektstap

– kapitalisering

Illustrasjon

67 år

G G G

G

G

G

R

R

R

R R

Oppgjørstidspunkt

(20)

Fremtidig inntektstap

– kapitalisering

Illustrasjon

67 år

G G G

G

G

G

R

R

R

R R

Oppgjørstidspunkt

Fremtidig inntektstap

– kapitalisering

Illustrasjon

67 år

G G

G

G

G

R

R

R

R R

Oppgjørstidspunkt

(21)

Fremtidig inntektstap

Individuell utmåling

- skl § 3-1

- bal § 6, jf. skl kap. 3 - psl § 4 (1), jf. skl kap. 3 - voerstl. § 4

Slå opp i Arbeidshefte IV (lilla fane) s. 468 f.

Arbeids- hefte

Standardisert utmåling

Fremtidig inntektstap

Individuell utmåling

- skl § 3-2a - ysl § 13, jf.

standardforskriften kap. 3

(22)

Standarderstatning

for fremtidig inntektstap

- barneerstatningen

Hjemmel og dekningsformål

skl § 3-2a

skadelidte under 16 år på skadetiden (= skadehandlingstidspunktet)

Utmålingssystemet

40 G (grunnbeløpet; kr 85 245) ved 100 % medisinsk invaliditet

Minstegrense på 15 % medisinsk invaliditet

Reduseres forholdsmessig ved lavere invaliditetsgrad

kompenserer for både (fremtidig) inntektstap og tapt livsutfoldelse

Bruke G på oppgjørstidspunktet, jf. bl. a. Jensen (Rt. 1997 s. 1044)

Standarderstatning

for fremtidig inntektstap

- yrkesskadeforsikringsloven

Hjemmel og dekningsformål

Ysl § 13 (2), jf. Standardforskriften kapittel 3

Standardisert erstatning for fremtidig inntektstap

Utmålingssystemet

Utgangspunktet: skadelidtes pensjonsgivende inntekt året før skaden skjedde eller sykdommen ble konstatert, jf § 3–1.

Denne grunnerstatningen går til skadelidte som er 45 eller 46 år, og er 100 % ervervsmessig ufør. Alderskorreksjon etter forskriftens § 3–3.

Inntektsnivået er inndelt i fem grupper basert på folketrygdens grunnbeløp (G).

Den høyeste erstatningen er 30 G, den laveste er 22 G, jf forskriftens § 3–2.

Dersom skadelidte er mindre enn 100 % ervervsmessig ufør, reduseres erstatningen tilsvarende, jf. forskriftens § 3–4.

(23)

En særskilt form

for inntektstap

- hjemmearbeidserstatning

Hovedlinjer i erstatningsutmålingen

Pause

Ca. 10-12 minutter …

Professor dr. juris Morten Kjelland

(24)

«Aktiv» forelesningsdel

Oppgave 1 - hjemmearbeidstvisten Vi leser oppgaven om Lars, og

vurderer utmålingsspørsmålet …

Skadeserstatningsloven § 3-1 (2), 2p:

«Med inntekt likestilles verdien av arbeid i heimen.»

(25)

Oversikt over utmålingsprosessen – plan for fremstillingen

«Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2) Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3) Tapsperioden (Trinn 4)

Tolking av begrepet «arbeid i heimen» - eksempler

Vurdering Gjøremål

Ja Nei Rettskilde(r)

Tradisjonelt husarbeid (inne) X

Lovteksten – alminnelig språkforståelse av ordlyden (kjernen)

Omfattende og ensartet høyesterettspraksis:

Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Kåsa (Rt. 2000 s. 441)

Vedlikehold X

Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Kåsa (Rt. 2000 s. 441) mv.

Underrettspraksis

Innkjøp (og andre husholdsærend) X

Bredesen (Rt. 1948 s. 345) Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Kåsa (Rt. 2000 s. 441)

Hagearbeid X

Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Rott (Rt. 1999 s. 1967) Kåsa (Rt. 2000 s. 441)

Transport (X) Bredesen (Rt. 1948 s. 345)

Reelle hensyn, herunder formålsbetraktninger

Vedlikehold av feriebolig X (X) Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Juridisk teori

Vedlikehold av båt X Lovteksten – alminnelig språkforståelse av ordlyden (randsonen/utenfor)

(26)

Oversikt over utmålingsprosessen – plan for fremstillingen

Verdsettelsesprinsipper

(Trinn 3) Tapsperioden (Trinn 4)

 «Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2)

Innretningsplikt

Fradrag for offentlige ytelser

Fradragspostene

(27)

Omfordelingsplikten

Lovteksten Rettspraksis

Formålsbetraktninger Likestillingshensyn

Det er nødvendig og tilstrekkelig for ivaretakelse av innretningsplikten at familien foretar et visst ombytte av arbeidsoppgavene i hjemmet.

Høyesterett:

Hogstaddommen Kåsadommen

Reelle hensyn Juridisk teori

Ordlyden i skl § 3-1 (2), 2p

Lødrup Kjønstad Bull Kjelland Underrettspraksis:

Eks Haugendommen

«viss omfordelingsplikt»

Omfordelingsplikten

- et (friskt) eksempel fra rettspraksis … Forsikringsselskapet anførte at

«saksøker er i den posisjon at han kan velge hva slags bolig han skal bo i, og derfor kan bo i en leilighet uten noen vedlikeholdsutgifter og saksøker trenger derfor ikke ha fremtidige utgifter til hjemmet…»

(Kristensen, 1998)

(28)

Hjemmehjelp Erstatning

Fradrag for hjemmehjelp

Oversikt over utmålingsprosessen – plan for fremstillingen

«Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2) Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3) Tapsperioden (Trinn 4)

(29)

Antall (netto) hjelpetimer X Timevederlag = Pengemessige verdien av netto hjemmearbeidstap

Hjelpens omfang Timelønn Hjelpens omfang

«Hushjelpprinsippet»

- hjelpens omfang

Konkret helhetsvurdering

Boligens størrelse

Omfanget av tekniske hjelpemidler

Omsorgsoppgaver for egne barn Mv

«Hushjelpprinsippet»

- hjelpens omfang

(30)

«Hushjelpprinsippet»

- timevederlaget…

Antall (netto) hjelpetimer X Timevederlag = Pengemessige verdien av netto hjemmearbeidstap

Hjelpens omfang Timelønn Timelønn

«Hushjelpprinsippet»

- timevederlag…

Kjelland, Pasientskaderett 2011 s. 466:

«Timevederlaget må fastsettes konkret, ut fra hva det faktisk koster å leie inn hjelp. Per i dag (2011) kan det lett bli tale om et timevederlag i intervallet 150–350 kroner, alt etter arbeidets art og tilbudet av arbeidskraft.»

Lødrup/Kjelland, Lærebok i erstatningsrett 2009 s. 543:

«Et timevederlag i intervallet 150–350 kroner kan det derfor lett bli tale om, alt etter arbeidets art og tilbudet av arbeidskraft.»

(31)

«Hushjelpprinsippet»

- regneeksempler…

Trine: * skadet i en trafikkulykke

* makter ikke lenger å utføre tyngre husarbeid og ha omsorg for de to mindreårige barna

* kombinert utearbeidende og husmor

Stein: * elektriker

* hjelper Trine etter han kommer hjem fra arbeidet

* jobber ofte sent

* begrenset hvor mye han klarer å avlaste Trine

* etter en omfordeling har hun fortsatt behov for hjelp

* spesialisterklæringen og ergoterapirapporten angir hjelpebehovet til to timer hver uke

Antall hjelpetimer

«Hushjelpprinsippet»

- regneeksempler…

Beregning:

X Timevederlag = Verdien av netto hjemmearbeidstap

Formel/subsumsjon : Formel/rettsregel :

[2 t x 52 u = 104 t] [kr 150*]

* Timevederlaget inkluderer feriepenger og arbeidsgiveravgift.

Kr 15 000 netto hjemmearbeidstap X

(32)

Oversikt over utmålingsprosessen – plan for fremstillingen

«Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2) Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3) Tapsperioden (Trinn 4)

Tapsperioden

- en retningslinje

«[D]t [er] grunn til å differensiere mellom ulike typer hjemmearbeid. De fleste skadelidte klarer lettere husarbeid (for eksempel støvtørking) lenger enn de makter tyngre arbeid (for eksempel tyngre snømåking). Skades for eksempel en normalt funksjonsdyktig 70-åring, som fra før ulykken har utført lettere hjemmearbeid, er det etter mitt syn liten grunn til å avskjære dette fra å bli erstattet for en begrenset tapsperiode.»

(Kjelland, i «Pasientskaderett» 2011 s. 468. Sml. Kjelland i Tidsskrift for Erstatningsrett, velferdsrett og forsikringsrett 2011/4 s. 23.

(33)

Oversikt over utmålingsprosessen – plan for fremstillingen

«Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2) Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3) Tapsperioden (Trinn 4)

Deloppsummering

- og en sluttbemerkning om

«det modifiserte hushjelpprinsippet»

Arbeids- hefte

Slå opp i Arbeidshefte IV (lilla fane)

s. 496 og 504–506

(34)

Påført tap Fremtidig tap

A) Påført inntektstap

C) Påførte merutgifter

B) Fremtidig inntektstap

D) Fremtidige merutgifter

E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning)

Økonomisk tap

Ikke-økonomisk tap

Erstatningspostene

- en oversikt

Endelig oppgjør Ulykke

 

«Full erstatning»

ved utmåling av merutgifter

«Full erstatning» «Nødvendig og rimelig»

Offentlige ytelser Erstatning

(supplement)

(35)

«Nødvendig og rimelig»

supplementserstatning

Arbeidshefte IV (lilla fane) s. 566 (Sml. NOU 2011: 16 s. 246)

«Nødvendig og rimelig»

supplementserstatning

- sondringen mellom ytelsenes art

(36)

«Nødvendig og rimelig»

supplementserstatning

- sondringen mellom ytelsenes art

«Nødvendig og rimelig»

supplementserstatning

- sondringen mellom ytelsenes art

(37)

«Nødvendig og rimelig»

supplementserstatning

- sondringen mellom ytelsenes art

Et blikk mot

rettspraksis

(38)

Et eksempel – Hagbergdommen

(Rt. 2010 s. 1153)

Høyesterett:

«[V]ed utmåling av erstatning for personskade må det skilles mellom

- medisinske behov,

- sosialmedisinske behov og - sosiale behov, …

Denne inndeling er grunnleggende riktig, men i praksis finnes det glidende overganger mellom disse grupper av behov.»

(Dommens avsn. 41)

«Nødvendig og rimelig»

supplementserstatning

- sondringen mellom ytelsenes art

(39)

Noen rettslige hovedprinsipper og begreper

- begrepet «nødvendig og rimelig» er relativt …

«Full erstatning»

Skl § 3-1 (1) «Nødvendig og rimelig»

Pleie- og omsorg

sutgifter

Merutgifter transport

Merutgiftertilhjemmearbeid Merutgifter til bolig

Merutgifter til juridisk bistand (Med videre …)

Den konkrete utmålingen

Bistand fra familie/venner

Nyttiggjøringsevne

Årsaksbetraktninger Størrelsen på

menerstatningen «Nødvendig og rimelig» Rimelighet

(40)

Formålet med

«glideskala»-skjemaet

§

NYTTEBEGREPET ER SKALERT

Noen rettslige hovedprinsipper og begreper

- begrepet «nødvendig og rimelig» er relativt …

«Full erstatning»

Skl § 3-1 (1) «Nødvendig og rimelig»

Pleie- og omsorgsutgifter Merutgifter til transport

Merutgiftertil juridisk bistand Merutgifter til bolig

Merutgifter til behandling (Med videre …)

(41)

Noen rettslige hovedprinsipper og begreper

- begrepet «nødvendig og rimelig» er relativt …

«Full erstatning»

Skl § 3-1 (1) «Nødvendig og rimelig»

Pleie- og omsorgsutgifter Merutgifter til transport

Merutgiftertil juridisk bistand Merutgifter til bolig

Merutgifter til behandling (Med videre …)

Noen rettslige hovedprinsipper og begreper

- begrepet «nødvendig og rimelig» er relativt …

«Full erstatning»

Skl § 3-1 (1) «Nødvendig og rimelig»

Pleie- og omsorgsutgifter Merutgifter til transport

Merutgiftertil juridisk bistand Merutgifter til bolig

Merutgifter til

behandling

(Med videre …)

(42)

«Aktiv» forelesningsdel

- årsakssammenheng

Oppgave 2 – tvisten om behandlingsutgiftene Vi leser oppgaven om Belinda, og vurderer utmålingsspørsmålet …

Behandlingsutgifter

Psykolog (Rt. 2003 s. 1358)

«Når det … gjelder de mer alternative behandlingsformer, må det – slik jeg ser det – trekkes en grense mot det som ikke kan anses medisinsk relevant.» (dommens avsnitt 44)

Behandlingstiltaket må medisinsk effekt

(43)

Kjerneområde

effektiv/medisinsk anerkjent effekt

Yttergrense

ingen medisinsk anerkjent effekt

Behandlingsutgifter

begrepet «medisinsk relevant» trenger presiseringer

Randsone

viss effekt/medisinsk omdiskutert

X

X

X

Kjerneområde

(«skolemedisin»)

Randsone Yttergrense

Se A3-ark i Arbeidshefte IV s. 568 (lilla fane)

Behandlingsutgifter – begrepet «medisinsk relevant»

Tradisjonell lege/psykologi/psykiatri

Langvarig fysioterapi/kiropr.

Kortvarig fysioterapi/kiropr.

Aroma- terapi Gestaltterapi . Psykodrama

Akupunktur

Homeøpati Fotsoneterapi

Qi-Gong Spaniatur

EMG-biofeedback Keleringsbehandling Thalamusstimulering

(44)

Kjerneområde

(«skolemedisin»)

Randsone Yttergrense

Rott (Rt. 1999 s. 1967)

Behandlingsutgifter – begrepet «medisinsk relevant»

Tradisjonell lege/psykologi/psykiatri

Langvarig fysioterapi/kiropr.

Kortvarig fysioterapi/kiropr.

Aroma- terapi Gestaltterapi . Psykodrama

Akupunktur

Homeøpati Fotsoneterapi

Qi-Gong Spaniatur

EMG-biofeedback Keleringsbehandling Thalamusstimulering

«Når det gjelder virkningene av behandlingene for Kate Rott, har den sakkyndige ut fra det skriftlige materialet i saken og sine undersøkelser av henne, konkludert med at treningsoppholdene utenlands ikke har hatt effekt på hennes funksjoner utover det som kunne oppnås ved behandling i Norge.» (s. 1974)

Rott (Rt. 1999 s. 1967)

Kort om saksforholdet/behandlingsformene Høyesteretts effektvurdering:

Utfall av erstatningsvurderingen (kr/øre)

Kjerneområde

(«skolemedisin»)

Randsone Yttergrense

Behandlingsutgifter – begrepet «medisinsk relevant»

EMG-biofeedback Keleringsbehandling Thalamusstimulering

Tradisjonell lege/psykologi/psykiatri

Langvarig fysioterapi/kiropr.

Kortvarig fysioterapi/kiropr.

Aroma- terapi Gestaltterapi . Psykodrama

Akupunktur Spaniatur

(45)

Homeøpati Fotsoneterapi

Qi-Gong

«Retten vil uttrykke forståelse for at A søker lindring gjennom ulike former for alternativ terapi, som akupunktur, fotsoneterapi, Qi-Gong, massasje, homøopati og lignende. … [U]tgiftene til slik behandling blir … uansett ikke å anse som nødvendige og rimelige følger av yrkesskaden. Slike tiltak må eventuelt dekkes ved anvendelsen av ménerstatningen.» (s. 21)

Oslo tingrett 2. april 2004 – grensen mot ménerstatning

Kjerneområde

(«skolemedisin»)

Randsone Yttergrense

Behandlingsutgifter – begrepet «medisinsk relevant»

Tradisjonell lege/psykologi/psykiatri

Langvarig fysioterapi/kiropr.

Kortvarig fysioterapi/kiropr.

Aroma- terapi Gestaltterapi . Psykodrama

Akupunktur Spaniatur

Behandlingsutgifter – begrepet «medisinsk relevant»

Kjerneområde

(«skolemedisin»)

Randsone Yttergrense

Tradisjonell lege/psykologi/psykiatri

Langvarig fysioterapi/kiropr.

Kortvarig fysioterapi/kiropr.

Aroma- terapi Gestaltterapi . Psykodrama

Akupunktur

Homeøpati Fotsoneterapi

Qi-Gong

Spaniatur

(46)

Dom Behandling Erstattet? Begrunnelse

Danielsen

(Oslo tingrett 27.5.2003) Psykomotorisk behandling Nei Ingen (fortsatt) effekt

Hannestad

(Oslo tingrett 26.8.2003) Fysikalsk behandling Nei Effektvurdering

Karlsen

(Haugesund tingrett 3.9.2003) Radiografterapi Nei Ikke dok effekt/inadekvat tiltak

Karlsen

(Haugesund tingrett 3.9.2003) Fysioterapi Ja Effektvurdering

Saunes

(Oslo tingrett 25.11.2003) Fysioterapi Nei Effektvurdering

Sande

(Nordhordland tingrett 23.1.2004) Fysioterapi Ja Effektvurdering

Stigedal

(Gulating lagmannsrett 25.3.2004) Akupunktur Tidsbegrenset Begrenset effekt

Malmø Moen (Oslo tingrett 2.4.2004)

Akupunktur, fotsoneterapi, Qi-Gong,

massasje, homøopati og lignende Nei Menerstatningspost

Lundby

(Eidsvoll tingrett 19.3.2004) Fysikalsk behandling Nei Effektvurdering

Gashtil

(Oslo tingrett 29.3.2004) Fysikalsk behandling Nei Effektvurdering

Andersen

(Agder lagmannsrett 5.7.2004) Fysikalsk behandling Ja Effektvurdering

Eriksson

(Ringerike tingrett 2.8.2004) Radiostråling Ja Medisinsk relevant + SL tok sikte på

forbedring Andorsen

(Hålogaland lagmannsrett 16.5.2007) Fysioterapi Tidsbegrenset Effektvurdering

Ask

(Rt. 2010 s. 1547) Fysioterapi Tidsbegrense t

Effektvurdering (tidsbegrenset effekt)

Kjerneområde

(«skolemedisin»)

Randsone Yttergrense

Behandlingsutgifter – begrepet «medisinsk relevant»

Kjerneområde

(«skolemedisin»)

Randsone Yttergrense

Tradisjonell lege/psykologi/psykiatri

Aroma- terapi Gestaltterapi . Psykodrama

Akupunktur

Kortvarig vs. langvarig fysioterapi/kiropraktor

Homeøpati Fotsoneterapi

Qi-Gong Spaniatur

EMG-biofeedback Keleringsbehandling Thalamusstimulering

(47)

Behandlingsutgifter

- Et blikk mot behandlingen «Qi-gong»

Deloppsummering

- en oppdatert analyse av praksis for ulike typer behandlinger og deres erstatningsvern

Arbeids- hefte

Slå opp i Arbeidshefte IV (lilla fane)

- hjelpedokumenter (A3-ark) s. 568 + 569

- Bokutdrag (2011) s. 570 f.

(48)

Påført tap Fremtidig tap

A) Påført inntektstap C) Påførte merutgifter

B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter

E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning)

Økonomisk tap

Ikke-økonomisk tap

Erstatningspostene

- en oversikt

Endelig oppgjør Ulykke

En skisse av

forsørgertapsposten

- belyst ut fra skl § 3-4

(49)

Forsørgertap

- hovedkomponentene

Innsats av penger Hjemmearbeid og omsorg («Bastrup»-tillegget)

Arbeidshefte IV (trenger ikke slå opp) - de sentrale høyesterettsdommene s. 584 f.

- bokutdrag (Pasientskaderett 2011) s. 604 f.

Påført tap Fremtidig tap

C) Påførte merutgifter D) Fremtidige merutgifter

E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning)

Økonomisk tap

Ikke-økonomisk tap

Erstatningspostene

- en oversikt

Endelig oppgjør Ulykke

A) Påført inntektstap B) Fremtidig inntektstap

 

 

(50)

Påført tap Fremtidig tap

A) Påført inntektstap C) Påførte merutgifter

B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter

E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning)

F) Tort og svie (Oppreisning) Økonomisk tap

Ikke-økonomisk tap

Erstatningspostene

- en oversikt

Endelig oppgjør Ulykke

Oppreisning

Hjemmel og dekningsformål

skl § 3-5

tar sikte på å kompensere for tort og svie

Vilkår

forsett eller grov uaktsomhet

«kan»-bestemmelse

fremmes mot skadevolder personlig (unntak: bilansvar, bal. § 4, 2.p.)

Utmåling og erstatningsnivå

skjønnsmessig erstatningsfastsettelse

relativt beskjedent erstatningsnivå

tas gjerne med som et borgerlig rettskrav (i straffesaken)

(51)

Påført tap Fremtidig tap

A) Påført inntektstap C) Påførte merutgifter

B) Fremtidig inntektstap D) Fremtidige merutgifter

E) Tapt livsutfoldelse (Menerstatning) F) Tort og svie (Oppreisning)

Økonomisk tap

Ikke-økonomisk tap

Erstatningspostene

- en oversikt

Endelig oppgjør Ulykke

Arbeidshefte IV

Slå opp i Arbeidshefte IV (lilla fane)

– selve innholdsfortegnelsen

(52)

Gjeldende rett-beskrivelser

– et «orienteringsverktøy»

(til bruk i pågående saker)

§§

Se egen disposisjon s. 4 f.

(53)

www.gyldendal.no/nfe

Lytt til lydbøker

til utvalgte sammendrag!

(lastes ned som mp3)

(54)

En gåte …

Hva er dette?

(55)

Chips-forlis …

Varig men …

(56)

Hovedlinjer i erstatningsutmålingen

Professor dr. juris Morten Kjelland

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

a) Skade eller tap som oppstår utenfor skipet og skyldes forurensning voldt av olje som unnslipper eler tømmes fra skipet. Skade ved forringelse av miljøet omfatter i tillegg

Antall rein tapt til bjørn ligger betydelig under jerv og gaupe, men både i Nordland, Vest- og Øst-Finnmark er det størst tap utenfor områder med sammenfall, mens det

Andelen av det korrigerte reintallet som ble rapportert tapt for driftsåret 2015/2016 var 5,5 % høyere enn gjennomsnittet i perioden, med et samla tap til rovvilt på 6809

Begynner den alminnelige foreldelsesfristen å løpe ved misligholdstidspunktet, vil dette kunne medføre at et krav blir foreldet før et økonomisk tap oppstår som

vertsinstitusjon økonomisk ansvar eller noen annen form for ansvar, herunder ansvar i forbindelse med sykdom, ulykke, skader, forsvinning eller ansvar for tap/skade

gjennomført av nasjonale myndigheter, kan medføre krenkelse av artikkel 3. Andreklageren led et betydelig ikke-økonomisk tap som resultat av forsvinningen, særlig

Leger som blir stilt til ansvar for medi- sinsk feilbehandling for ikke-økonomisk skade og må betale oppreisningserstatning, såkalt tort og svie, vil ikke få dekket slike

Legeforeningen kan heller ikke stille økonomisk sikkerhet, eller på annen måte dekke tap som følge av avlysninger. Hver enkelt arrangør må selv